Prosjektplan for forvaltningsplan for Svellingsflaket landskapsvernområde med dyrelivsfredning Frå søppelryddingsleiren på Store Svællingen i september 2015. Foto: Brit E Grønmyr
1 Bakgrunn for forvaltningsplanen Svellingsflaket landskapsvernområde med dyrelivsfredning ble etablert 6. desember 2002 som en del av kystverneplanen for Nordland. Totalarealet på verneområdet er ca 128 km 2, der ca 117 km 2 er sjøareal. Verneområdet ligger i Lødingen og Vågan kommuner er et stort øyområde bestående av ca. 600 øyer og holmer, og store gruntvannsområder. Formålet med vernet av Svellingsflaket landskapsvernområde er «å bevare et egenartet naturog kulturlandskapsområde, og sikre de zoologiske, botaniske, geologiske og kulturhistoriske element som er med på å gi områdets dets særpreg». Svellingsflaket er det eneste større øyområdet i området. Kyststrøkene her består vanligvis av en mer rein kystlinje, med enkeltøyer beliggende utenfor. De nærmest beliggende områdene av tilnærmet tilsvarende utforming er Røstøyene i Røst og Engelværet i Steigen. Forvaltningsmyndigheten for Svellingsflaket landskapsvernområde ble delegert til et lokalt verneområdestyre, Møysalen nasjonalparkstyre, den 20. september 2013. Siden styret også har forvaltningsmyndighet over Møysalen nasjonalpark og Møysalen landskapsvernområde, representerer medlemmene i styret Lødingen, Vågan, Sortland og Hadsel kommuner, Nordland Fylkeskommune og Sametinget. Verneforskriften for Svellingsflaket sier at det kan utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak. Dette ble ikke igangsett ved opprettelsen av vernet, men økning i aktivitet i området de siste årene gjør at nasjonalparkstyret har gjort vedtak om å starte arbeidet med utarbeidelse av forvaltningsplan for området. 2 Mål med forvaltningsplanen En forvaltningsplan skal være et redskap, en praktisk «håndbok» for hvordan verneformålet og verneverdier skal bli opprettholdt, og for bruk av områdene. Planen gir retningslinjer for praktisering av verneforskriftene, den er en konkret veileder for myndigheter, grunneiere, rettighetshavere og brukere, og skal sikre aktiv forvaltning på et faglig fundament. Forvaltningsplanen skal beskrive naturtyper og naturverdier, den skal ha klare forvaltningsmål for forvaltningen og bruken, bevaringsmål for ønsket naturtilstand, gi en samlet oversikt over aktuelle tiltak innenfor verneområdet som er nødvendige for å følge opp intensjonene med vernet og for å oppnå en god, evt. bedre, naturtilstand, og den skal angi hvordan tilstanden kan overvåkes. Gjennom en forvaltningsplan får en en samlet avveining av verneinteresser og brukerinteresser. Med en plan kan en dessuten unngå tilfeldige enkeltavgjørelser og en bitfor-bit forvaltning som reduserer eller ødelegger verneverdiene over tid. Det bidrar også til en enhetlig og forutsigbar forvaltning for brukere og berørte. Arbeidet med forvaltningsplan åpner ikke for ny vurdering av verneforskrift eller grensedragning. Tidsperspektivet for planen er på minimum 10 år. Men perspektivet for forvaltningen skal være adskillig lengre, minimum 200 år, og forvaltningsplanen må selvsagt ta hensyn til dette. Planen skal være et redskap for å ivareta verdiene i verneområdene i det nevnte 200-års tidsperspektiv og sikre likebehandling av brukerne av området. En forvaltningsplan bygger på verneforskriftene for de verneområdene den omfatter.
Forvaltningsplanen gir ikke juridisk bindende regler for forvaltningen av verneområdene. Det er det forskriftene for verneområdene som gjør, med noen unntak der forskriftene viser til avklaringer i forvaltningsplanen. Arbeidet med forvaltningsplanen kan altså ikke endre bestemmelsene. I tillegg setter naturmangfoldloven rammer for forvaltningsplanen, slik at planen ikke kan ha retningslinjer som går ut over naturmangfoldloven. Dette er viktige forhold en forvaltningsplan skal avklare: Beskrive tilstanden og status for naturmiljø og landskap, samt kulturlandskap og kulturminner der dette inngår i verneformålet, inkludert en gjennomgang av trusler mot verneverdiene. Definere overordnede mål for forvaltningen av områdene og for bevaringen av verneverdiene, og ut fra dette definere konkrete bevaringsmål for viktige verneverdier. Beskrive status, aktivitet, ønsker og behov fra brukerinteresser som landbruk, friluftsliv, reiseliv, motorisert ferdsel og andre. Presisere og utdype verneforskriftene ved å gi forutsigbare utfall av de vanligste sakstypene, og retningslinjer for virksomhet som er tillatt. Konkretisere forvaltningstiltak som er nødvendige eller ønskelige i verneområdene, deriblant utarbeide en besøksstrategi for verneområdet som legger til rette for og styre bruken slik at opplevelsen for de besøkende og den lokale verdiskapingen blir størst mulig, forståelsen for vernet økes og verneverdiene ivaretas.. Legge til rette gode rutiner for behandling av saker i verneområdet, inkludert samarbeid med andre myndigheter og med rettighetshaverne. 3 Kunnskap og aktuelle tema i forvaltningsplanen Det er viktig å kjenne verneområdet godt ved utarbeidelse av en forvaltningsplan. I planen vil derfor naturtilstand og bruk bli beskrevet. For Svellingsflaket landskapsvernområde vurderer vi disse temaene som viktige å ta med i forvaltningsplanen: Verneverdier: Dyreliv med vekt på sjøfugl Naturlandskap Kulturlandskap Naturtyper Brukerinteresser og andre forvaltningsmessige problemstillinger: Grunneiere og rettighetshavere Friluftsliv Jakt- og fiske, inkludert seljakt Annen høsting, inkludert eggplukking, bærplukking og dunvær Landbruk med beite
Reiseliv Bygninger, anlegg og andre tekniske innretninger Avfall og forurensning Besøksstrategi Planen skal prøve å gi svar på disse spørsmålene knytt til bruken av området i dag og i framtida for på mest mulig måte kombinere bruk og vern: Hvem kommer hit (og hvem vil vi ha hit! dvs. hvilken type turister er målgruppa)? Hvor mange kommer hit, hvor mange vil vi ha hit? Hvordan får vi dem (og ikke andre / flere) til å komme hit? Hvor vil vi ha de besøkende? Hvordan styrer vi dem dit vi vil ha dem? Hvordan gir vi dem gode opplevelser? Hvordan får vi dem til å legge igjen penger i lokalsamfunnet? For alle temaene vil: Status bli beskrevet Tilstanden bli vurdert Forvaltningsmål og bevaringsmål bli definert Tiltak som vurderes som nødvendige eller ønskede for å oppnå mål bli foreslått. Tiltak kan inkludere skjøtsel, fjerning av fremmede arter, tilrettelegging og informasjon I tillegg vil noe om hvilke andre planer i kommunene med areal i verneområdet som kommer i berøring med forvaltningsplanens tema tas med. Planarbeidet legger opp til at både både eksisterende kunnskap skal brukes og ny kunnskap skal innhentes. 4 Organisering og medvirkning Møysalen nasjonalparkstyre er forvaltningsmyndighet for Svellingsflaket landskapsvernområde og har ansvar for å utarbeide forvaltningsplan for verneområdet. Før planarbeidet settes i gang skal kommunen, grunneierne, rettighetshavere og aktuelle brukergrupper gis melding om at planarbeidet starter opp. Ved varsel om oppstart av planarbeidet settes en frist for å gi innspill til organisering av planarbeidet og innhold i planen. Etter at nasjonalparkstyret har mottatt innspill vil vi fastsette endelig sammensetning av ei referansegruppe, og invitere til et åpent møte med orientering om planarbeidet. Møysalen nasjonalparkstyre har ansvar for å utarbeide forvaltningsplanen for Svellingsflaket landskapsvernområde, og vil fungere som prosjekteier og styringsgruppe for planarbeidet og ha det overordnede ansvaret for prosjektet og prosjektresultatet. Nasjonalparkforvalter vil fungere som prosjektleder og er ansvarlig for bl a gjennomføring, skrive planen, planlegge, kjøre prosessen og fungere som sekretær for prosjektet. For å sikre lokal medvirkning vil det bli opprettet en referansegruppe for planarbeidet. Referansegruppa vil være rådgivende. Referansegruppa vil bli innkalt til møter i løpet av arbeidet, se milepælsplan under.
Fra de øvrige interessentene som ikke blir representert i referansegruppa vil nasjonalparkstyret innhente kunnskap og informasjon gjennom møter, direkte kommunikasjon, via e-post og telefon og annen kontakt ved behov og i tråd med milepælsplan. Underveis i arbeidet er det viktig med god kommunikasjon, både internt i organisasjonen og med referansegruppa, og med andre interessenter og publikum. Så langt som fornuftig legger man derfor opp til å bruke de samme prosessreglene som for Plan- og Bygningslovens arealdel. 5 Tidsplan og milepælsplan Aktivitet/milepæler Tidsplan Ansvarlig Medvirkende Oppstart: 2016 Vedtak om oppstart i Mai 2016 Nasjonalparkstyret Nasjonalparkstyret, nasjonalparkstyret andre møtedeltakere Forberedende aktivitet: Opprettelse av referansegruppe, skaffe oversikt over aktører Juni november 2016, nasjonalparkstyre, Rådgivende utvalg. Oppstartsmøte: Åpent møte for å få innspill til tema for forvaltningsplanen Oktober 2016 Nasjonalparkstyre og forvalter Nasjonalparkstyret, forvalter, alle andre interesserte Utarbeidelse av utkast til forvaltningsplan: Møter med referansegruppa med jevne mellomrom i perioden, evt forelagt nasjonalparkstyret i perioden. 2017 Oktober 2016 mai 2017, referansegruppe, nasjonalparkstyret? Kunnskapsinnhenting: Sårbarhetskartlegginger, brukerundersøkelse, kartlegge reiselivet, kartlegge stedegen naturbasert næring. Lang tidsperiode da sommerhalvåret må brukes. Februar august 2017 Nasjonalparkstyret, forvalter Gjennomgang av utkast med referansegruppe: Et førsteutkast av forvaltningsplan blir forelagt og gått igjennom med referansegruppa, Oktober 2017, referansegruppe,
Sak i Nasjonalparkstyret: Møysalen nasjonalparkstyre får forslaget til forvaltningsplan til gjennomgang før den sendes på høring Faglig gjennomgang hos Miljødirektoratet: Forvaltningsplan sendes til Miljødirektoratet for faglig gjennomgang før den sendes på høring. Høring: Planen på offentlig høring. Ved mange innspill og store endringer i plana må en ekstra høringsrunde vurderes. Oppsummering: Framlegging av sak med høringsinnspill for nasjonalparkstyret. 2018 Januar 2018 Nasjonalparkstyret Februar 2018 Miljødirektoratet Mars mai 2018 Kommuner, fylkesmann, andre lovbestemte høringsparter, annonse aviser Juni 2018 Nasjonalparkstyret Endelig godkjenning hos Miljødirektoratet: Forvaltningsplan vedtatt av styret oversendes til Miljødirektoratet for endelig godkjenning. Juli - september 2018 Miljødirektoratet Utsending: Den ferdige forvaltningsplanen offentliggjøres, evt trykkes, og sendes ut til partene. Oktober 2018