Nordområdesatsing, forskningsmelding og helseforskning Mari K Nes, Norges forskningsråd Dekanmøtet Medisin, Svalbard 26. mai 2009
Litt om Forskningsrådets nordområdesatsing Nasjonal FoU-statistikk medisin og helsefag Rekruttering til medisinsk forskning Helseforskning i Forskningsrådet Litt forskningsmelding
Hva er nordområdesatsingen? Regjeringens nordområdesatsing desatsing omfatter 1. all innsats for ivaretakelse av Norges interesser og ansvar, og en bærekraftig b utvikling av Norges muligheter knyttet til havene i nord Svalbard samarbeidet med Nordvest-Russland og det regionale arktiske samarbeidet 2. samt utvikling av de store mulighetene i den nordlige landsdelen
Forskningsrådets nordområdesatsing Brede samfunnsutfordringer: 1. Petroleumsvirksomhet i nord 2. Miljø og marine ressurser 3. Innovasjon og næringsutvikling 4. Livsvilkår i nord 5. Utenrikspolitikk og den arktiske dimensjon samt 6. Nordområdenes unike forskningsmuligheter Tverrgående perspektiver: Næringsutvikling, klima, urfolk og internasjonalt samarbeid
Forskningsrådets porteføljeanalyse: Innsatsen fordelt på satsingsområdene 350 300 250 200 150 100 50 0 Petroleum Miljø og marin Innovasjon og næring Livsvilkår Utenrikspolitikk Tall i mill. kroner 2006 2007 2008 Forskningsmuligheter Mill. kroner
Hvor skjer forskningen? 300 250 200 150 100 50 0 Sør-Norge Nord-Norge m. Svalbard Universitetene: UiB 68 mill UiT 44 mill UiO 43 mill NTNU 24 mill UiS 2 mill Petroleum Miljø og marin Innovasjon og næring Livsvilkår Utenrikspolitikk Forskningsmuligheter Tall i mill. kroner
Budsjettforslag 2010 Totalt 270 mill kroner Petroleumsvirksomhet i nord 53 mill kroner Miljø og marine ressurser 88 mill kroner Innovasjon og næringsutvikling 47 mill kroner Livsvilkår i nord 4 mill kroner Utenrikspolitikk og den arktiske dimensjon 7 mill kroner Nordområdenes unike forskningsmuligheter 71 mill kroner
Driftsutgifter til FoU etter fagområde 1985-2007 UoH- og instituttsektoren, faste 2005-priser i mill kroner mill. kr 4 500 4 000 3 500 3 000 Teknologi Medisin og helsefag 2 500 2 000 1 500 1 000 500 Matematikk/naturvitenskap Samfunnsvitenskap Landbruk/fisk/vet.med vet.med. Humaniora Kilde: NIFU STEP 0 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007
Medisin og helsefag: FoU-utgifter i UoH-sektoren etter utgiftsart (faste 2005-priser, mill kr) 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 2001 2003 2005 2007 Kilde: NIFU STEP Lønn Annen drift Vitenskapelig utstyr Nybygg
Totale FoU-midler i medisin og helse 2007: 4,85 mrd kr Forskningsrådet har en liten andel Hvor pengene kommer fra - Kunnskapsdepartementet 1427 mill kroner Hvor pengene går Universiteter og høyskoler 2158 mill. kroner Helse og omsorgsdepartementet 2436 mill kroner Helseforetak med universitetsklinikkfunksjon 1926 mill. kroner NFR 460 mill kroner Foreninger/gaver 281 Andre (bedrifter/utland) 217 Kilde: NIFU STEP Institutter (FHI m. fl.) 770 mill. kroner
Medisin og helsefag: FoU-årsverk i vitenskapelige/ faglige stillinger fordelt på personalgrupper (UoH) FoU-årsverk 2500 2000 Eksternt finansierte 1500 UoH- finansierte RHF- finansierte 1000 500 0 2001 2003 2005 2007 Fast ansatt personale UoH Sykehusansatte leger Eksternte finansierte UoH stip/postdok/forsker RHF stip/postdok/forsker Kilde: NIFU STEP
Arvid Hallen i Morgenbladet 17. april: Vi har fått en kombinasjon av betydelig realvekst og opplevelse av ressurskrise. Forskningsmeldingen 2009:..det oppstår tidvis et sprik mellom bildet på aggregert nivå og opplevelsen hos den enkelte forsker. Det er en ledelsesutfordring på alle institusjonsnivåer å prioritere mellom innstasfaktorene i forskningen. Gode forskere må sikres gode arbeidsvilkår..
Totale FoU-utgifter i medisin og helsefag etter faggrupper 2001-2007 (mill kr) 2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 Også endret rapportering! 0 2001 2003 2005 2007 Basal medisin/odontologi Klinisk medisin Samfunnsmedisin
Medisin og helsefag: Antall doktorgradstipendiater i UoH-sektoren etter finansieringskilde 1400 1200 Totalt 1000 800 600 400 200 0 Andre (hvorav RHF) 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 UoH Forskningsrådet Kilde: NIFU STEP
Medisin og helsefag: Grunnutdanning blant doktorgradsstipendiater ved universitetene (%) 70 60 50 Lege Tannlege Realist/siv.ing. Annen 40 30 20 10 0 1983 1995 1999 2003 2007 Kilde: NIFU STEP
Antall stipendiater med medisinsk grunnutdanning ved universitetene 1983-2007 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 417 1983 1989 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 Kilde: NIFU STEP
Medisin og helsefag: Grunnutdanning blant professorene ved universitetene 80 70 60 50 40 30 20 10 0 255 1983 1995 1999 2003 2007 86 55 55 Lege Tannlege Realist/siv.ing. Annen Kilde: NIFU STEP
Forskningsrådets finansiering av forskning innenfor temaet Helse mill. kr 1000 800 600 400 683 820 885 Prosjektene er både i målrettede satsinger (programmer) og i prosjektporteføljen for øvrig (fri prosjektstøtte, SFF, SFI, utstyr) 200 0 2006 2007 2008
885 mill kr fra Forskningsrådet til helseforskning i 2008 De viktigste virkemidlene: 237 mill kr Handlingsrettede helseprogrammer (i alt 9) 217mill kr Fri prosjektstøtte (FRIBIO og FRIMED) og SFF, YFF, SFI FUGE (funksjonell genomforskning) BIA (brukerstyrt innovasjonsarena) 143 mill kr 76 mill kr Forskningsrådet vil styrke flere av disse virkemidlene Fri prosjektstøtte (FRIPRO) har særlig fokus i budsjettforslag 2010
Forskningsrådets helseforskningsmidler 2008 fordelt på universitetene 300 250 200 I alt ble 555 mill kroner bevilget til prosjekter ved universitetene i 2008 150 100 50 0 UiB UiO NTNU UiT UMB
Samarbeidsorganene RHF-UoH støtter klinisk relevant forskning i egen region med øremerkete midler fra HOD supplert med egne midler fra RHF mill kr 800 700 600 500 400 300 200 * * * * Helse Vest Helse Midt Helse Nord Helse Sør-Øst Til sammen Styret i RHF Sør-Øst fordeler selv de egne midlene til strategiske formål, ca 1/3 av vist beløp 100 0 2006 2007 2008 2009 Kilde: Samarbeidsorganenes sekretariater
Både åpne konkurransearenaer og strategiske satsinger Balanse mellom åpne konkurransearenaer som kvalitetsmekanisme og forskning for samfunnsutfordringer i tematisk definerte programmer For begge kategorier: Forskningsrådet ivaretar nasjonale konkurransearenaer og prioriterer de beste uavhengig av institusjon
Fri prosjektstøtte Lav innvilgelsesprosent, stor frustrasjon 2008: 12% av søknadene til FRIPRO fikk støtte
1 000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Fri forskerinitiert grunnleggende forskning og Forskningsrådets totale budsjett Fri forskerinitiert forskning mill kr 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Fri prosjektstøtte Storforsk YFF SFF Totalt i NFR Forskningsrådets totale budsjett mill kr 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0
Fri forskerinitiert forskning utgjør 12 % av Forskningsrådets budsjett i 2009 Infrastruktur og basisbevilgninger Nettverkstiltak SFI/FME Diverse SFF YFF Programmer Fri prosjektstøtte 7,5 %
Virkemidlene har flere funksjoner. Programmer rettet mot bestemte innsatsområder dagens kjente utfordringer Fri prosjektstøtte rettet mot å utvikle bred og langsiktig kunnskapsberedskap fremtidens utfordringer
Helse Bare 10 % av midlene til fagområdet Medisin og helsefag går via Forskningsrådet (2007) Forskningsrådets Policy for medisinsk og helsefaglig forskning anbefaler at andelen øker, og at særlig den frie arenaen styrkes FRIBIO og FRIMED støtter både grunnleggende og anvendt forskning av stor betydning for morgendagens forebygging og behandling av stor betydning for innovasjon i helsesektoren
Det brede sektoransvaret omfatter også grunnleggende og langsiktig forskning Fri prosjektstøtte - egnet til å ivareta dette på nasjonalt prioriterte tema- og teknologiområder
Fri prosjektstøtte - en av hovedprioriteringene i Forskningsrådets budsjettforslag for 2010 2009: 460 mill kroner Forslag 2010: samlet vekst på 163 mill fordelt på KD og flere sektordepartementer Forskningsmeldingen 2009 For å utnytte kvalitetspotensialet i norsk forskning best mulig vil regjeringen: - prioritere den frie prosjektstøtten gjennom Forskningsrådet
St.meld. nr. 30 (2008-2009) Klima for forskning Strategiske mål Globale utfordringer Velferd og forskningsbasert profesjonsutøvelse Næringsrelevant forskning på strategiske områder Bedre helse og helsetjenester Kunnskapsbasert næringsliv i hele landet
St.meld. nr. 30 (2008-2009) Klima for forskning Bedre helse og helsetjenester Mål: Norsk forskningspolitikk skal bidra til god helse, utjevne sosiale helseforskjeller og utvikle helsetjenester av god kvalitet Tiltak Videreføre satsingen på helse og medisinsk forskning Utvikle samspillet mellom helseforskning i vid forstand og den bredere velferdsforskningen Legge til rette for mer innovasjon i helse- og omsorgsektoren Videreføre opptrapping av omsorgs- og aldersforskning
Utfordringer for norsk medisinsk og helsefaglig forskning Bedre koordinering og samarbeid nasjonalt Høyere ambisjoner om internasjonalt samarbeid og deltakelse i EU-forskningen For mange forskere får avslag på gode søknader, manglende forutsigbar og langsiktig finansiering Liten tilgang på avansert utstyr og infrastruktur Rekrutteringsmangel på noen områder
Muligheter for norsk medisinsk og helsefaglig forskning God vekst i ressurser og rekrutter de siste årene Samle kreftene, bygge landslag innenfor de nasjonale satsingsområdene Stimulere spissmiljøer (eks nevrovitenskap, immunologi, epidemiologi, kreftforskning, imaging ) Komparative fortrinn Befolkningsundersøkelser, biobanker, helseregistre Gode vilkår for translasjonsforskning; tverrfaglig samarbeid og adgang til utprøving av ny teknologi i sykehusene God muligheter for (store) kliniske studier
Forskningsrådets særlige bidrag i helseforskningen Åpne konkurransearenaer som gir høy kvalitet, grunnleggende ny kunnskap og nødvendig fundament for god handlingsrettet forskning Iverksette nasjonale strategier og strukturtiltak som fremmer samordning og arbeidsdeling Stimulere internasjonalt forskningssamarbeid Vi kan ta en større rolle!
Fagområdenes nasjonale størrelse (2007) sammenholdt med Forskningsrådets midler til fri prosjektstøtte og totalt for fagområdene (2008). Prosent. Hum Sam Matnat Tekn Med Land, fisk, vet SUM Totale FoUutgifter 10 20 21 10 35 3 100 UoH-sektorens grunnbudsj. (drift) 12 23 18 9 35 3 100 FRIPRO 15 15 39 7 24 0 100 Midler (totalt) fra Forskningsrådet 3 14 21 40 10 10 98