Hovedoppgjøret 2012 Spekter Helse Notat til A2-delen i overenskomstområde 10 og 4

Hovedoppgjøret 2012 Spekter Helse Notat til A2-delen i overenskomstområde 10 og 4 14.05.2012 kl 10.00

Om situasjonen i sykehus I helseforetakene er det en rekke utfordringer knyttet til store omstillinger og stadig høyere aktivitet. Noen felles trekk som påvirker arbeidssituasjonen til leger er: for lav legebemanning og økende misforhold mellom legenes oppgaver og tilgjengelige ressurser med resulterende økt arbeidsbelastning på den enkelte lege, for lite tid til den enkelte pasient, mangel på tilstrekkelige investeringer i utstyr og bygninger og krysspress mellom forventingene fra befolkningen og ressursene til rådighet i helseforetakene. Risikoen er særlig stor når det treffes beslutninger om omstillinger uten at konsekvenser for behandlingstilbudet er tilstrekkelig utredet Ensidig økonomisk fokus, manglende omstillingsmidler, svikt i kommunikasjonen om situasjonen fra fagmiljøene og til beslutningstakere i HF og i RHF, er forhold som bidrar til en negativ utvikling. Ulik virkelighetsforståelse av situasjonen mellom de ansatte og styret i det enkelte foretak, ev i det regionale helseforetak, er en viktig konsekvens av disse forhold. Legeforeningen mener det er nødvendig at sentrale parter bidrar til å demme opp for de konsekvenser som oppstår i sykehuset. Det er nødvendig å se på bemanningssituasjonen og bruk av vikarer og å ha målrettet satsing på kompetanseutvikling, forskning. I tillegg er det viktig med tiltak som kan reduserer risikoen for uforsvarlig arbeidsmiljø og redusert pasientsikkerhet i sykehus. Bemanning og vaktbelastning Bemanningssituasjonen er krevende ved mange helseforetak noe som blant annet medfører at leger må arbeide inn egen ferie med ekstravakter. Det satses i forliten grad på kompetanseutvikling, IA og god livsfasepolitikk. Det er ikke sørget for tilstrekkelig bemanning for å håndtere økt aktivitet på dag og natt. Belastningen på vakt øker. Forskyvning av arbeidsoppgaver til kveld og natt reduserer kvaliteten og påvirker pasientsikkerheten negativt. Legeforeningen vil bidra til å redusere vaktbelastningen og at det i større grad enn i dag tilrettelegges individuelt for leger i ulike livsfaser og med tilretteleggingsbehov av andre grunner. Livsfasepolitikk Det må være en tydelig forpliktelse for arbeidsgiver å utvikle/videreutvikle en livsfasepolitikk for virksomheten. Det bør i den forbindelse drøftes konkrete livsfasepolitiske tiltak tilpasset lokale behov og forutsetninger. Legeforeningen ser at dagens hjemmelssystem for legefordeling er en hemsko for en hensiktsmessig livsfasepolitikk, og arbeider for opphevelse av dette systemet.

Kompetanseutvikling Kompetanseutvikling er en sentral forpliktelse for helseforetakene med mål om å tilby befolkningen høy kvalitet i behandling. Legeforeningen er i år spesielt opptatt av å bidra til planmessig kompetanseutvikling i norske sykehus. Legemiddelindustrien (LMI) vedtok i mars 2011 at legemiddelfirmaer ikke lenger skal støtte kongressreiser og deltakelse for helsepersonell - det såkalte "kongressvedtaket". LMI viser til at kongressreiser og deltakelse er etterutdanning for helsepersonell, og følgelig en oppgave for arbeidsgiver - ikke for legemiddelindustrien. Helseforetakene har uttrykt at de som arbeidsgivere vil ta ansvar for å sikre god kompetansebygging for sine ansatte. Det er imidlertid ikke avsatt nok ressurser til å gjøre denne oppgaven. Det forutsettes at dette skal gjøres innenfor helseforetakenes alminnelige budsjetter. Da Legeforeningen allerede har sett flere eksempler på viktige internasjonale kongresser der deltakerantallet fra Norge har sunket drastisk i forhold til tidligere år, ser vi det som nødvendig at de sentrale parter tar ansvar for å beskrive helseforetakenes ansvar for kompetanseutviklingen. Det bør lages kompetanseplaner innenfor hvert fagområde i samråd mellom ledelsen og fagmiljøene. Legeforeningen ser en utvikling i retning av å velte flere og flere kostnader for kompetanseutviklingstiltak over på den enkelte lege. Det gjelder både kostnader forbundet med å dra på kurs og kongresser, men også nye kostnader knyttet til å få sin spesialitet. Legeforeningen ser ingen grunn til at dette skal belastes den enkelte lege. Vi viser i den forbindelse til oppdragsdokument fra Helse Sør-Øst RHF, der det i pkt 5.5.7 fremgår at alle utgifter til reise og opphold i forbindelse med etter- og videreutdanning dekkes av arbeidsgiver eller de nasjonale utdanningsfond. Legeforeningen mener spørsmålene knyttet til finansiering av kompetanseutvikling påvirker arbeidsmiljø og kvaliteten i helsetjenesten i negativ retning, og ønsker klare rammer for arbeidsgivers kostnadsdekning av slike tiltak i tariffavtalen. Det er behov for presisering av viktigheten av en kontinuerlig og målrettet kompetanseutvikling. Legeforeningen ser behov for en presisering i A2 av arbeidsgivers forpliktelse til å sørge for at legene får tilstrekkelig tid til faglig utvikling og fordypning. Utarbeidelse av årlige kompetanseplaner nødvendig. I den forbindelse må det finnes ordninger for jevnlig utveksling av vurderinger om behov, tiltak og ønsker knyttet til dette mellom den enkelte lege og dennes nærmeste leder. Forskning Legeforeningen ser behov for bedring og konkretisering av arbeidsvilkår for leger som forsker. Det vises i den forbindelse til rapporten om kombinerte stillinger av 30. august 2011 fra den partssammensatte arbeidsgruppen som ble nedsatt i forbindelse med hovedoppgjøret 2010. Blant elementer Legeforeningen ser behov for, er et mer nyansert system for belønning av forskningskompetanse. Stipendiaters arbeidsforhold i kombinerte stillinger i helseforetak må sees som ett arbeidsforhold. Det er behov for bedre tilrettelegging for kombinasjon klinikk og forskning som doktorgradsstipendiat også etter avlagt doktorgrad. I tillegg må arbeidsvilkårene for stipendiater ansatt i helseforetakene styrkes.

Faste stillinger 1 ½ år etter at helseministeren lovet innføring av så mange faste stillinger som mulig for leger i spesialisering er dette ikke gjennomført i norske helseforetak. Legeforeningen legger til grunn at dagens A2 ikke er til hinder for innføring av faste stillinger, og forutsetter at faste stillinger innføres umiddelbart. Legeforeningen vil bidra til å endre avtalemessige forhold for å tilrettelegge for god og effektiv spesialistutdanning i et nytt system med faste ansettelser av leger i spesialisering. Vi forutsetter at Spekter gjør det samme. Det er som nevnt over nødvendig å fjerne hjemmelsordningen for legestillinger. Legeforeningen forutsetter at fast ansettelse av leger i spesialisering iverksettes umiddelbart. Dersom Spekter ser behov for endringer i A2 som følge av dette, anser Legeforeningen det nødvendig å arbeide videre i en partssammensatt arbeidsgruppe i kommende overenskomstperiode. Dette arbeidet kan påbegynnes når implementering av faste stillinger er igangsatt. Arbeidstid De avtalte ordninger for legers arbeidstid i A2 innebærer stor fleksibilitet for arbeidsgiversiden. Legeforeningen ser likevel at den pressede økonomiske situasjonen i mange helseforetak medfører ytterligere press på arbeidstid og belastning på vakt. Legeforeningen viser til Arbeidstilsynets fokus overfor utvalgte helseforetak på legers arbeidstid, som har avdekket omfattende brudd på de svært vide vernebestemmelsene som eksisterer for denne gruppen. Det fremstår som nødvendig at de sentrale parter er tydelige overfor helseforetakene om at arbeidstidsbestemmelsene i A2 skal respekteres. Legeforeningen ser behovet for enkelte presiseringer og ev også reguleringer, for å unngå at den økonomiske situasjonen i helseforetak fører til at behandlingstilbudet svekkes og belastningen for den enkelte blir utilbørlig høy. Legeforeningen mener det er svært uheldig at den fleksibilitet som er avtalt utnyttes på utilsiktet måte ved planlegging av ferie, blant annet grunnet manglende bruk av vikarer. Helseforetakene kan ikke forvente at legene skal arbeide inn sine ferier, i motsetning til alle andre arbeidstakere, og må derfor benytte vikarer i langt større utstrekning enn i dag. I motsatt tilfelle må det være et tilbud til ansatte leger om å bidra for å avvikle ferier uten vikar og ikke et pålegg. Legeforeningen ser behov for å klargjøre forutsigbarheten i forhold til dette i den sentrale avtaledelen, eventuelt som et partssammensatt arbeid i kommende tariffperiode. Arbeidsmiljø og pasientsikkerhet Legeforeningen ønsker fokus på arbeidsgivers forpliktelse til at legene ved helseforetakene skal gis nødvendig opplæring i pasientrettigheter og øvrig lovgivning av relevans for utøvelsen av yrket som lege i helseforetak. Når det oppstår avvik som meldes i helseforetakenes avvikssystemer, mener Legeforeningen det bør presiseres at det skal innledes dialog med berørte arbeidstakere på en måte som sikrer

nødvendig involvering og mulighet for kontradiksjon. Partene bør i fellesskap reflektere over om det er noe i tariffavtalen som kan bidra til økt åpenhet om avvik i sykehusene. Et viktig arbeidsmiljøtiltak vil være innføring av plikt til årlige medarbeidersamtaler. Det bør også presiseres i A2 at konsekvenser for arbeidsmiljøet av planlagte endringer skal kartlegges før beslutning om slike endringer foretas. Lønnselementer Legeforeningen forventer et lønnsoppgjør i samsvar med utviklingen generelt i samfunnet, hensyntatt legenes spesielle rolle og ansvar i helseforetakene. Legeforeningen ser videre behov for å sikre/heve satsene på enkelte lønnselementer i den sentrale avtalen, også for overlegegruppen. Legeforeningen er positiv til bruk av totallønnsmodeller/andre lønnsmodeller for overlegegruppen, under forutsetning av at dersom det ikke oppnås enighet lokalt om slike lønnsmodeller, legges overenskomstens bestemmelser til grunn.