Mai 2015 Skatteinngangen pr. april 2016 Iht. vedtatt for 2016 er det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 144,800 mrd. kr. Skatteveksten er anslått til 8,202 mrd. kr. som utgjør 6,0 pst. I revidert nasjonalbudsjett for 2016 er skatteanslaget for hele kommunesektoren oppjustert med 0,7 mrd. kr. Isolert for kommunene utgjør dette 0,575 mrd. kr sammenlignet med anslag i nasjonalbudsjettet 2016. Skatt på inntekt og formue er anslått til 145 375 mrd. kr. Veksten i forhold til 2015 utgjør 6,4 pst., 0,4 pst. mer enn i nasjonalbudsjettet. Samlet skatteinngang pr. april 2016 for landets kommuner er på 43, 319 mrd. kr. Dette er en økning på 5,35 pst. i forhold til april 2015. Skatteinngangen for kommunene i Troms pr. april er 1,242 mrd. kr. Dette er en økning på 7,90 pst. i forhold til april 2015. Veksten for kommunene i Troms er høyere enn veksten på landsbasis. Likevel er kommunene i Troms skattesvake kommuner. Bardu og Storfjord har skatteinntekter over landsgjennomsnittet, mens Tromsø, Målselv og Kvænangen ligger rett under landsgjennomsnittet. Om inntektssystemet De frie inntektene til kommunene består av rammetilskudd og skatteinntekter. I revidert nasjonalbudsjett for 2016 er de frie inntektene til kommunesektoren i alt er anslått til 344,358 mrd., hvorav 281 mrd. kr. er kommunenes andel. Skatteinntektene utgjør omlag 54 pst. og rammetilskudd utgjør 46 pst av frie inntekter, og sammen med momskompensasjon utgjør dette nær 80 pst. av kommunens samlede inntekter. 1
Kommunene har ulike forutsetninger for å tilby tjenester, og skatteinntektene er ujevnt fordelt mellom kommunene. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Ved fordelingen av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle ulikheter i kommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og ulikheter i skatteinntektene (inntektsutjevning). Skatteutjevning Skatteutjevning jevner delvis ut forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Skatteutjevning for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak. Utjevningen er et nullsumspill som fungerer på følgende vis: Kommuner som har skatteinntekter under landsgjennomsnittet (målt i kr. pr innbygger) får kompensert 60 pst. av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. På samme måte vil kommuner som har skatteinntekter over landsgjennomsnittet trekkes 60 pst. av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter på under 90 pst. av landsgjennomsnittet blir i tillegg kompensert for 35 pst. av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 pst. av landsgjennomsnittet. Finansieringen av denne tilleggskompensasjonen skjer ved at hver kommune trekkes med et likt beløp per innbygger. Skatteutjevningen for hver kommune blir beregnet fortløpende ti ganger i året, etter hvert som skatteinngangen foreligger. Trekk eller tillegg i skatteutjevningen blir avregnet mot utbetaling av rammetilskudd til kommunen. I skatteutjevningen benyttes det innbyggertall pr. 1. januar i budsjettåret. Når årsbudsjettene utarbeides i kommunene, er ikke disse tallene kjent. Derfor benyttes det, både fra statlig hold og i KS sine prognosemodeller, innbyggertall pr. 1. juli eller 1. januar året før budsjettåret, ved beregning av skatteutjevningen høsten før budsjettåret. Det er derfor viktig å være oppmerksom på at eventuelle endringer i folketallet i egen kommune og på landsbasis påvirker størrelsen på skatteinntektene. Systemet med skatteutjevning innebærer at utviklingen i egne skatteinntekter vil ha liten betydning i skattesvake kommuner, dvs. kommuner med skatteinngang på under 90 pst. av landsgjennomsnittet. For disse kommunene er det utviklingen i samlet skatteinngang for kommunene som har mest betydning. De fleste kommunene i Troms har vanligvis en skatteinngang pr. innbygger på under 90 pst. av landsgjennomsnittet. På grunn av den store omfordelingsmekanismen vil en kommune med skatteinngang på under 90 pst. av landsgjennomsnittet kun få beholde ca. 5 pst. av en økning i egne skatteinntekter, alt annet likt. Tilsvarende gjelder ved en reduksjon i egne skatteinntekter. 2
Kommuner med skatteinntekter på mellom 90 pst. og 100 pst. av landsgjennomsnittet, eller over landsgjennomsnittet, vil beholde 40 pst. av en økning i egne skatteinntekter. Tilsvarende gjelder ved en reduksjon i skatteinntektene. Skatteinngangen pr. april 2016 Tabellen under viser akkumulert skatteinngang pr. april 2016 for kommunene i Troms og for landet som helhet. Skatt på inntekt og formue og naturressursskatt pr. april 2016 - kommunene i Troms og landet endring Skatteinngang pr. Skatteinngang Skatteinngang skatteinngang Skatteinngang innbygger pr. april Innbyggertall pr.april 2016 pr. april 2015 2015-2016 pr. pr april 2016 2016 i % av Kommune 1.1.2016 (1000 kr.) (1000 kr.) april pr. innbygger landsgj.snittet Tromsø 73 480 607 510 556 778 9,1 % 8 268 98,6 % Harstad 24 695 180 190 170 524 5,7 % 7 297 87,0 % Kvæfjord 3 029 18 189 16 829 8,1 % 6 005 71,6 % Skånland 3 041 19 507 18 425 5,9 % 6 415 76,5 % Ibestad 1 403 8 835 8 132 8,6 % 6 297 75,1 % Gratangen 1 137 6 298 6 019 4,6 % 5 539 66,1 % Lavangen 1 051 5 380 4 788 12,4 % 5 119 61,0 % Bardu 4 019 40 238 37 259 8,0 % 10 012 119,4 % Salangen 2 230 13 642 12 327 10,7 % 6 117 73,0 % Målselv 6 741 53 624 50 059 7,1 % 7 955 94,9 % Sørreisa 3 452 23 326 21 620 7,9 % 6 757 80,6 % Dyrøy 1 158 6 677 6 378 4,7 % 5 766 68,8 % Tranøy 1 543 9 232 8 510 8,5 % 5 983 71,3 % Torsken 913 5 968 5 115 16,7 % 6 537 77,9 % Berg 915 6 871 6 196 10,9 % 7 509 89,5 % Lenvik 11 618 81 741 76 769 6,5 % 7 036 83,9 % Balsfjord 5 701 33 618 31 578 6,5 % 5 897 70,3 % Karlsøy 2 282 14 759 13 037 13,2 % 6 468 77,1 % Lyngen 2 861 17 451 16 902 3,2 % 6 100 72,7 % Storfjord 1 865 15 852 15 355 3,2 % 8 500 101,4 % Kåfjord 2 150 15 407 14 828 3,9 % 7 166 85,5 % Skjervøy 2 920 17 102 15 786 8,3 % 5 857 69,8 % Nordreisa 4 895 30 382 27 902 8,9 % 6 207 74,0 % Kvænangen 1 231 10 077 9 909 1,7 % 8 186 97,6 % Troms 164 330 1 241 876 1 151 025 7,9 % 7 557 90,1 % Troms u/ Tromsø 90 850 634 366 594 247 6,8 % 6 983 83,3 % Landet 5 165 802 43 319 270 41 119 883 5,3 % 8 386 100,0 % Skatteinngangen pr. april 2016 for landets kommuner sett under ett er på 43, 319mrd. kr. Dette er 5,3 pst. mer enn i mars 2015. Storfjord og Bardu har skatteinntekter på over 100 pst. i forhold til landsgjennomsnittet. 3
Tabellen under viser nasjonal utvikling i akkumulert skatteinngang pr. måned sammenlignet med tilsvarende måned tidligere år. Akkumulert skatteinngang pr. måned - prosentvis endring fra tilsvarende periode året før 2013 2014 2015 2016 Januar 6,82 % 3,50 % 1,72 % 3,41 % Februar 3,08 % 2,81 % 1,48 % 3,21 % Mars 6,92 % 2,91 % 3,26 % 5,41 % April -1,30 % 2,37 % 3,38 % 5,35 % Mai 3,52 % 1,54 % 3,44 % Juni 3,58 % 2,27 % 4,10 % Juli 3,88 % 2,07 % 4,23 % August 3,71 % 2,00 % 4,76 % September 4,05 % 1,99 % 5,22 % Oktober 4,77 % 1,77 % 5,29 % November 6,94 % 1,87 % 5,57 % Desember 6,66 % 1,95 % 5,99 % Årsanslag iht. et 5,13 % 3,73 % 5,64 % 6,00 % Årsanslag iht. RNB 4,96 % 2,96 % 4,61 % 6,40 % Årsanslag iht. for påfølgende år 6,18 % 2,4 % 4,61 % Tabellen under viser nasjonal utvikling av skatteinngangen i den enkelte måned. Tall i 1000 kr. Tall i % Utvikling den enkelte måned 2013 2014 2015 2016 2013-2014 2014-2015 2015-2016 Januar 15 431 166 15 970 498 16 245 300 16 799 193 3,50 % 1,72 % 3,41 % Februar 1 041 195 965 074 940 385 938 946-7,31 % -2,56 % -0,15 % Mars 20 979 566 21 606 501 22 613 221 24 214 372 2,99 % 4,66 % 7,08 % April 1 403 703 1 233 449 1 320 977 1 366 759-12,13 % 7,10 % 3,47 % Mai 24 620 796 24 680 883 25 555 363 0,24 % 3,54 % Juni 684 196 1 161 936 1 632 796 69,83 % 40,52 % Juli 14 750 333 14 926 899 15 642 047 1,20 % 4,79 % August 1 423 679 1 394 575 1 886 818-2,04 % 35,30 % September 21 860 479 22 287 456 23 835 347 1,95 % 6,95 % Oktober 947 895 744 289 847 855-21,48 % 13,91 % November 22 446 541 22 968 749 24 547 750 2,33 % 6,87 % Desember 831 232 942 757 1 529 816 13,42 % 62,27 % Hele året 126 420 781 128 883 066 136 597 674 1,95 % 5,99 % Skatteinngangen i mars 2016 isolert sett, viser en økning på 3,47pst. målt mot samme periode året før. På grunn av inntektsutjevning er det generelt viktig at kommunene gjør regelmessige vurderinger av egen skatteinngang og ikke minst følger med på skatteinngangen nasjonalt. 4
Det nasjonale skatteanslaget Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i revidert nasjonalbudsjett for 2016 anslås til 8,3 mrd. kr. tilsvarende 1,9 pst. Realveksten i frie inntekter i 2016 anslås til 3,4 mrd. kr. tilsvarende 1 pst. Inntekstveksten anslås noe lavere enn i saldert budsjett for 2016 (8,7 mrd. kr.). Dette skyldes i hovedsak at økningen i skatteinntektene andre halvår i 2015 bare delvis videreføres i 2016. Tabellen under viser kommunesektorens frie inntekter i 2015 og anslag i 2016 i nominelle priser. Anslag på inntektene for 2015 er korrigert for oppgave endringer, innlemming av øremerkede tilskudd mv. slik at inntektsnivået i 2015 og 2016 er sammenlignbart. Tabellen under viser ulike anslag på og regnskapsførte skatteinntekter for kommunene samlet for årene 2011-2015. Anledning Forslag til Vedtatt Revidert Ulike anslag på og regnskapsførte skatteinntekter for kommunene samlet (tall i mrd. kr.) 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Tidspunkt Oktober året før budsjettåret 108,470 115,180 125,700 131,134 135,530 144,800 Desember året før budsjettåret 108,470 115,180 125,700 131,134 136,152 144,800 Mai i budsjettåret 109,430 117,050 125,500 130,160 134,830 145,375 Statsbudsjettet for året etter Oktober i budsjettåret 110,230 119,220 126,950 129,410 134,830 Faktiske, Februar året regnskapsførte etter skatteinntekter budsjettåret 111,957 119,565 126,421 128,883 136,598 5