Strukturfondenes miljø- og kultursatsninger

Like dokumenter
Fremtidig INTERREG Odd Godal Tanumstrand

EUs reviderte tjenestedirektiv -hva nå?

Ressurseffektivitet i Europa

EØS-midlene: Solidaritet og samarbeid Vibeke Rysst-Jensen Fafo Østforum seminar, 28. januar 2010

Internasjonalt forskningssamarbeid hvordan vil Forskningsrådet legge til rette for økt innsats?

Økt samspill mellom programmer og ordninger

EØS-midlene erfaringer og muligheter. Knut Hjorth-Johansen Praha

EUROPEAN REGIONAL DEVELOPMENT FUND INTERREG Europe Presentasjon på Østlandssamarbeidets høringsseminar, Oslo, 30.januar 2014

Grenseoverskridende samarbeidsprogram for : Danmark, Sverige og Norge - Interreg IVA Øresund-Kattegatt-Skagerrak

Fra: Statssekretær Inge Bartnes Dato: Til: Møtet i europapolitisk forum den Saksnr.: Saksbehandler:

EØS-midlene og NGO programmene: Muligheter for norske aktører. Lillian Solheim Den norske Helsingforskomite Oktober 2014

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Nasjonale myndigheters forventninger til neste programperiode for Interreg

NORGES FORNYBARMÅL FOR 2030

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot Europapolitisk forum 3. november 2014

SIU EØS-stipendfond for høyere utdanning: muligheter og praktisk bruk. Rådgiver Ieva Serapinaite Bergen,

EØS-midlene: Sammen om et grønt, konkurransedyktig og inkluderende Europa

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

Regionalavdelingen. Foto: Bragdøya kystlag

Fornybardirektivet et viktig redskap

EUs regionalpolitikk og innovasjon: Nye samarbeids- og prosjektmuligheter for Agderbedrifter

Den 5. samhørighetsrapporten. Statssekretær Hege Solbakken, KRD Europapolitisk forum 2. desember 2010

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

EUs regional- og nærings politikk

INTERREG C Presentasjon på Østlandssamarbeidets miniseminar om Interreg

Europeisk samarbeid innen kunst- og kulturfeltet: EØS-midlene - muligheter i Østersjøregionen!

SAMMEN OM ET GRØNT, KONKURRANSEDYKTIG OG INKLUDERENDE EUROPA. Bli kjent med EØS-midlene

Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Hvor går EU og hva betyr det for norske kommuner? Høstkonferanse KS Møre og Romsdal, Åse Erdal, leder KS Brusselkontor

Osloregionens Europakontor. Greta Juul, Europarådgiver

EUs energipolitikk. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen. 19. november 2008

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Arbeidstilsynets internasjonale samarbeid mot a-krim FAFO Østforum-seminar om ELA

Kreativt Europa. Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt prosjekt?

EFTA og EØS. Brussel, September Marius Vahl Head of EEA Policy Coordination EFTA-sekretariatet, Brussel

FoU, innovasjon, og konkurranseevne i næringslivet. Status, ambisjoner og rammebetingelser

Mulighetsbank for Østfold og Østlandsregionen:

EU og utdanning. utdanningsråd Harald E. Nybølet

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner

EØS-midlene muligheter i utdanningssamarbeid. Frank Moe, Seniorrådgiver, SIU Stavanger

Prioriteringer for godt partssamarbeid i Øst- og Sentral-Europa

EUROPAPOLITISK FORUM FOR SENTRALE, REGIONALE OG LOKALE MYNDIGHETER SAMT SAMETINGET 8 FEBRUAR LANDVIS STATUS EØS-finansieringsordningene

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI Cecilie Aagestad

Internasjonale perspektiver på offshore vind. 3. november, 2009 Berit Tennbakk, Econ Pöyry

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Nytt fra EU og Vest-Norges Brusselkontor. Merete Mikkelsen Direktør, Vest-Norges Brusselkontor

Det flerkulturelle Norge

KS arbeid med europapolitikk. Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015

Olje- og energidepartementet. EU og gass. Morten Anker. Norsk olje og gass skatteseminar 2017

Vestfold og Østfold regioner i Europa utfordringer og muligheter. Kommunal og regionalråd Jan Edøy

EØS-avtalen og EØS-organene

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.

EU s regionalpolitikk etter Jan Edøy Regional- og kommunalråd EU-delegasjonen

Arbeidsplasser som gir helse

Erasmus+ Kapasitetsbygging og andre støttemuligheter for internasjonalt samarbeid. Frank Moe Seniorrådgiver SIU IK 15 Tromsø

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

Politikk for vekst og sysselsetting

SIU Internasjonale muligheter for samarbeid. Oslo,

EØS-stipendfondene. Margrete Søvik. 30 november 2009

Folkehelse i EU og muligheter for kommunal sektor. Solfrid Johansen Seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt 14. oktober 2014

EU og UTDANNING Strategier og tiltak 2020

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Erfaringer fra EØS-midlene og muligheter i fremtiden. Aleksandra W. Haugstad, Forskningsrådet

Interreg et viktig verktøy for regional utvikling Drammen, 14. mai 2014

Norsk regionalpolitikk i utakt med Europa

Mot oppstart av Horizon Forskningsråd Erik Yssen

Vil dere være med og skape et bærekraftig Skandinavia?

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020

Eus by- og regionpolitikk gir redskaper og retning til våre kommuner og regioner

Power Point Mal. Warrant Polen. The difference

Innvandring og integrering: Hvordan går det nå, egentlig?

Erasmus+ Kapasitetsbygging - høyere utdanning. Sidsel Holmberg, SIU

Energiproduksjon - Status og utfordringer

Hva er de viktigste nye elementene i EUs smart spesialiseringsstrategi? Hva nytt tilfører smart spesialisering? Hva er Smart Spesialisering?

Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek

Norge tiltrer den Europeiske Patentkonvensjonen (EPC) Hva betyr det for norske bedrifter?

Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt. Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen

Erfaringer fra EØS-midlene og muligheter i fremtiden. Aleksandra W. Haugstad og Birgit Jacobsen Tromsø, 1. og 2. juni 2017

Auka finansiering av Interreg-programma i Norge

EØS finansieringsordningene : Hvilke muligheter finnes for norsk kommunesektor? Gunnbjørg Nåvik, KS

Fremtidens klimakrav - konsekvenser for Norge

FORANDRE KJØPESENTER TIL FYRTÅRN INNEN ENERGIEFFEKTIVISERING!

GAMBIT H+K ANNE THERESE GULLBERG. EUs ENERGI- OG KLIMAPOLITIKK HVA BETYR DEN FOR NORGE?

Hvor viktig er EUs energi- og klimapolitikk for norske energiselskaper? NHO, 27.november Administrerende direktør Oluf Ulseth

Arena-programmets hovedmål

EU Innstillingsnotat. Energy Performance Contracting (EPC) EPC markedet i Europa.

Verdien av gode veier

EU/EØS-saker om landtransport

EØS-midlene Kulturprogrammet i Portugal. Oslo, 30. august 2019 Rannveig Solumsmoen Gimse

mellomstore bedrifter? Jobb og vekst! Dag Holler, Næringsråd 9 september 2008

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden,

Ny internasjonal strategi Akershus fylkeskommune. Inge Solli Fylkesvaraordfører

Byr EUs nye klima- og energipolitikk på problemer eller muligheter for Norge?

Energieffektivisering i Europa

Transkript:

Strukturfondenes miljø- og kultursatsninger Line Jackson Ræstad og Magnus Karlsrud Dahlen 28.08 2008

Disposisjon» Formålet med rapporten» Hva er Strukturfondene?» En oversikt over Fond, Formål og Retningslinjer» Case study: Romania» Allokering av Strukturfondene

Formålet med rapporten» Gi norske myndigheter en styrket forståelse av hva Strukturfondene er» Vise hvor mye av Strukturfondene som blir brukt på:» Miljø» Kulturarv

Hva er strukturfondene?» Opprettet for å redusere de regionale forskjellene i EU» 3 ulike formål og 3 fond» For perioden 2007-2013 er strukturfondene et viktig instrument for å lykkes med Lisboa-strategien» Top-downapproach: Retningslinjer, nasjonale rammeverk og» Top-downapproach: Retningslinjer, nasjonale rammeverk og operasjonelle programmer

3 formål» Convergence» Formål: legge til rette for vekst og sysselsetting» Hvem: Støtte til regioner med en BNP på under 75 % av gjennomsnittet» I tillegg; Phasing In, Phasing Out-regioner» Regional competitiveness and employment» Formål: Forsterke regionenes konkurransedyktighet, tiltrekningskraft og sysselsetting» Hvem: alle regioner som ikke faller inn under Convergence-formålet» European territorial cooperation» Formål: Styrke grenseoverskridende, transnasjonale og interregionale samarbeidsprosjekter i Europa gjennom INTERREG (IV)» Ikke omfattet i rapporten

3 fond» The CohesionFund (CF)» Formål: Redusere økonomiske og samfunnsmessige ulikheter» Hvem: Medlemsland med Brutto Nasjonalinntekt (BNI) pr innbygger under 90 % av gjennomsnittet for EU-27» European Regional Development Fund (ERDF)» Formål:Forsterke den økonomiske og samfunnsmessige utviklingen i EU ved å utjevne forskjellene mellom regionene» Hvem: Alle EU-land» European Social Fund (ESF)» Formål: Styrke sysselsettingen og jobbmulighetene i EU» Hvem: Alle EU-land» Ikke omfattet av rapporten

Formål Strukturfondene Formål: Hvem: Convergence ERDF ESF Cohesion Fund Legge til rette for vekst og sysselsetting Regional BNP < 75% av EU27 gjennomsnitt Regional Competitiveness and Employment ERDF ESF Styrke regioners konkurransedyktighet, attraktivitet og sysselsettingsevne Alle som ikke faller inn under Convergence European territorial Cooperation ERDF Styrke grenseoverskridende, transnasjonaleog interregionale samarbeidsprosjekter i Europa Alle EU-land, inkludert utvalgte tilgrensende naboer Formål: Infrastruktur, Innovasjon, investeringer etc. Kompetanse bygging, skolering, assistanse, Miljø og transportmessig infrastruktur, fornybare energikilder Hvem: Alle medlemsland og regioner Land med BNI lavere enn 90% av gjennomsnittet for EU27

Strukturfondene 2007-2013: Konvergens-og regional konkurranseevne

Lisboa-strategien» Underliggende strategi: Å gjøre EU til verdens mest konkurransedyktige, kunnskapsbaserte økonomi innen 2010» Flere og bedre jobber» Med prioritet på miljø og sosial utjevning» Bærekraftighet gjennom Gøteborg-prosessen o Ny dimensjon til Lisboa-strategien bærekraftig utvikling» 3 hovedsatsningsområder:» Gjøre det attraktivt å investere og arbeide i Europa» Kunnskap og innovasjon» Flere og bedre jobber» For perioden 2007-2013 er Strukturfondendeet instrument for gjennomføringen av Lisboa strategien» Convergence: 65 % av midlene er beregnet på Lisboa-relaterte prioriteringer» Regional Competitiveness and Employment: 82 % beregnet på Lisboa-relaterte prioriteringer

Top-down approach Europakommisjonen Nasjonale myndigheter Community Strategic Guidelines (CSG) EU-nivå National Strategic Reference Framework (NSRF) - Nasjonalt nivå Regionale og lokale myndigheter OperationalProgramme (OP) -Regionalt og lokalt nivå

Community Strategic Guidelines EU-nivå» Hva: Generelle retningslinjer for programperioden» NSRF og OP må bygge på/være innenfor disse retningslinjene» Hvem: Fastsettes av Kommisjonen» For programperioden 2007-2013 har Kommisjonen lagt ned følgende retningslinjer:» Gjøre det attraktivt å investere og arbeide i Europa» Kunnskap og innovasjon» Flere og bedre jobber» Det vil si å gjennomføre Lisboa-strategien

Sammenheng mellom Lisboastrategien og CSG Community Strategic Guidelines 1. Gjøre det attraktivt å investere og arbeide i Europa Lisboa-strategien 1. Gjøre det attraktivt å investere og arbeide i Europa 2. Kunnskap og innovasjon som bærebjelke 2. Kunnskap og innovasjon som bærebjelke 3. Flere og bedre jobber 3. Flere og bedre jobber

National Strategic Reference Framework Nasjonale myndigheter» Hva: Nasjonalt rammeverk» Bestemmer satsningsområdene for det enkelte landet» OP ene må være i henhold til det nasjonale rammeverket» Hvem: Beslutning fattes av nasjonale myndigheter» Godkjenning: Europakommisjonen

Operational Programme I Regionalt og lokalt» Hva:Regionale og lokale programmer for gjennomføring av de nasjonale målene og rammeverkene nedfelt i NSRF» Hvem: Beslutning fattes av nasjonale, regionale og lokale myndigheter» Godkjenning: Europakommisjonen» Mål for 2007-2013 perioden: økt fokus på lokalt selvstyre» Skape styrket lokalt eierskap til Lisboa-målene» Styrke økonomisk og administrativ effektivitet» Globale endringer bør starte regionalt og lokalt

Operational Programme II Major projects» Hva:Et prosjekt med et klart definert mål og hvor budsjetterte kostnader er høyere enn: o 25 millioner euro på miljøprosjekter o 50 millioner euro på andre prosjekter» General Regulation 1083/2006 o Det er 4 regelverk i tilknytning til Strukturfondene, disse finnes i dokumentet CohesionPolicy 2007-13 Commentariesand officialtexts.» Hvem: Beslutning fattes av nasjonale, regionale og lokale myndigheter» Godkjenning: Europakommisjonen

Case study: Romania» NSRF:» Hovedmål:bli et mer konkurransedyktig, dynamisk og sosialt velstående land» Strategiske mål: 1. Utvikle infrastruktur på høyde med europeisk standard 2. Øke den langsiktige konkurransedyktigheten av Romanias økonomi 3. Utvikle og ta i bruk Romanias menneskelige kapital mer effektivt 4. Forbedret administrasjon 5. Fremme en tilpasset territoriell utvikling» De strategiske målene har blitt omformet til 7 OP er

Operational Programmes - Romania» 4 sektorielle-op er» Transport» Miljø» Styrking av konkurransedyktighet» Styrking av administrasjon og kompetanse» 1 OP med hovedfokus på regionene» 2 støtte OP er» Teknisk støtte/assistanse» Administrasjon» Sektor-OPfor Miljø:» 5 mål som er omformet til 6 prioriteringsakser» Ca 60 Major Projects

Sammenheng mellom SOP Environment for Romania, CSG 2 NSRF Romania og CSG CSG 1: Gjøre land, regioner og byer i EU mer attraktive for investeringer og nye arbeidsplasser CSG 3: Skape flere og bedre jobber NSRF : Utvikling av grunnleggende infrastruktur tilpasset europeiske standarder SOP ENV Forbedre levevilkår og miljø, med fokus på å etterleve kravene i miljøkapittelet Pri. Axis1: Utvidelse og modernisering av systemer for transport av vann og avløpsvann Pri. Axis2: Utvikling av integrerte avfallssystemer Pri. Axis3: Reduksjon av forurensning og senke utslipp av klimagasser ved restrukturering og fornying av urbane varmesystemer Pri. Axis4: Implementering av tilpassede styringssystemer for vern av naturområder Pri. Axis5: Implementering av tilpasset infrastruktur for håndtering av naturkatastrofer Priority Axis 6: Technical assistance

PRIORITERING 1 Utbygging og modernisering av systemer for vann og avløpsvann Prosentandel av totalt OPbudsjett Fra ERDF/CF fond 58.2% CF 2776532160 Type-aktivitet innen aktuell akse Mottakere Konstruksjon/modernisering av vannkilder tiltenkt drikkevann» Lokale myndigheter Konstruksjon/rehabilitering av renseannlegg for vann Utbygging/rehabilitering av vann og kloakknettverk/rør Konstruksjon/oppgradering av anlegg for rensing av avløpsvann Konstruksjon/rehabilitering av anlegg for behandling av slam Måleutstyr, utsyr til laboratorium, utstyr til identifisering av lekkasjer etc. Tekniskassistansefor prosjektfremleggelse(inkludertanbudsdokument), ledelseog publisitet, styrking av offentlig virksomhetsstyring (Kommuneadministrasjonerog kommunestyrer) gjennom regionale operatører

Strukturelle tendenser i den nasjonale allokeringspolitikken» Strukturelle tendenser innen miljøsektoren» Sterkt fokus på infrastruktur o Bygge ut og modernisere vannettverket/vanndistribusjon o Bygge ut og modernisere kloakkrør/kloakkanlegget o Bygge og modernisere Kloakkrenseanlegg o Bygge søppelhåndteringsanlegg som tilfredsstiller EUs krav o Legge ned søppelhåndteringsanlegg som ikke tilfredsstiller EUs krav» Strukturelle tendenser innen kulturarv» Flere land (eks.) har lite eller ingen prioritering på kulturarv» Følgende land har prioritert kulturarv høyt: o Polen o Slovakia o Tsjekkia

Sammenlikning av rapportlandene i allokeringer til miljø og kultur

Andel total allokering mellom landene i rapporten Poland (40%) Czech Republic (16%) Hungary (14%) Romania (11%) Slovakia (7%) Bulgaria (4%) Latvia (3%) Estonia (2%) Slovenia (2%) Lithuania (1%)

Tendenser innen EUs allokeringspolitikk II» Forklaringer på allokering» Følger folketall, eks. Polen mottar mest» Unntak» Romania» Bulgaria» Grunnet kapasitetsmessige hensyn knyttet til nasjonal absorpsjonsevne for økonomiske tilskudd fra EU

Takk for oppmerksomheten