5 Forvaltning av verneområder

5 Forvaltning av verneområder God informasjon om verneområdet kan bidra til en større opplevelse, og gjør det samtidig lettere for folk å ta hensyn til verneverdiene. Foto: Marie Lier

5 Forvaltning av verneområder Med forvaltning av verneområder menes det totale arbeidet med å forvalte et verneområde. Dette omfatter: utøving av forvaltningsmyndighet i form av saksbehandling etter verneforskrifter, forvaltnings-/ skjøtselsplanlegging og rapportering praktisk forvaltning som informasjon, over våking, registreringer og gjennomføring av fysiske tiltak som er nødvendig for å ivareta eller fremme verneformålet eller opplevelsesverdien tilsyn med verneområder De sentrale forvaltningsorganer er Miljøverndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning (DN). Fylkesmannen er tillagt forvaltningsmyndighet for de fleste verneområdene, men i en del tilfeller har DN delegert myndigheten til kommunene eller andre organer som tilsynsutvalg og Dovrefjellrådet, jf. kap. 4.4. I løpet av 2010 og 2011 skal det etableres en ny ordning med lokal forvaltning av nasjonalparker og andre store verneområder. Forvaltningsmyndigheten skal legges til et interkommunalt nasjonalpark-/verneområdestyre. Sekretariatet for styret skal legges til en nasjonalparkforvalter/ verneområdeforvalter. Han skal sikre god kontakt med og kunnskap om lokalmiljøet. Vernekartet og den tilhørende forskriften gir rammene for forvaltningsmyndighetens handlingsrom i det enkelte verneområde. I tillegg kommer eventuelle føringer gitt i foredraget til kongelig resolusjon, forvaltningsplan og aktuelle rundskriv. Dette knytter seg både til dispensasjonsmyndighet og myndighet til å gi utfyllende bestemmelser om forvaltning og skjøtsel. Mål for forvaltning av verneområder Det overordnede målet for forvaltning av verneområder er å ivareta verneverdiene i verneområdene, både ved å beskytte dem mot uønskete inngrep og å fremme ønsket aktivitet. Samtidig er det særlig viktig å øke forståelsen for formålet med vernet blant berørte grunneiere, brukere, lokalbefolkningen og besøkende. Best mulig forvaltning kan en oppnå ved å definere og bruke bevaringsmål som er mer konkrete enn det overordnede verneformålet. Bruk av bevaringsmål som verktøy i naturforvaltningen er under utvikling. DN gjennomfører flere pilotprosjekt for å utvikle dette. Samtidig har forvaltningsmyndig heten en svært viktig rolle i å bidra til slik utvikling, og å teste ut nye metoder i sitt løpende arbeid med forvaltnings- (kap. 5.3) og skjøtselsplaner (kap. 5.4) Over tid skal det lages mer konkret veiledning og standarder for dette. Nytt veiledningsmateriale vil bli formidlet på DNs internettsider. Det vil også kobles til Forvaltningshåndboka. Forvaltningsmyndigheten skal likevel, så langt det lar seg gjøre, foreslå konkrete bevaringsmål i de forvaltningsplanene som er under utarbeidelse. Definisjoner Forvaltningsmål Forvaltningsmål er et samlebegrep for alle målsettinger knyttet til et verneområde. Dette kan for eksempel være verdier/kvaliteter knyttet til areal, biologisk mangfold og naturtyper eller interesser knyttet til friluftsliv, brukerinteresser og næringsinteresser. Bevaringsmål er en presisering av forvaltningsmål knyttet til naturkvaliteter. Naturkvalitet Naturkvalitet er naturtyper, arter, geologi og landskap som skal bevares i et verneområde. Ett verneområde kan ha en eller flere naturkvaliteter som det er viktig å ta vare på. Naturkvalitetene framgår gjerne direkte av det overordnede verneformålet. I tillegg kan det være nødvendig å definere naturkvaliteter ut over verneformålet. Dette vil være aktuelt i verneområder der verneformålene er for generelle og for vage med tanke på naturkvalitetene. Ny kunnskap om f.eks. biologisk mangfold kan også ha kommet til etter at vernet ble etablert og verneformålet formulert. Bevaringsmål Bevaringsmål definerer den tilstanden en ønsker en naturkvalitet i verneområdet skal ha. Bevaringsmål skal være målbare. Det vil si at de skal presiseres gjennom mål for areal, nødvendige strukturer/prosesser og/eller forekomst av bestemte arter osv, jf. kap. 5.7.4. Gjennom forvaltning av verneområder skal bruk av bevaringsmål bidra til: Økt fokus på naturkvalitetene. Systematisk oppfølging, dokumentasjon og rappor tering av tilstanden til naturkvalitetene. Bedre kunnskap om forvalting av verneområder Mer presis forvaltning av verneområder. Bedre grunnlag for å vurdere behovet for skjøtsel eller andre nødvendige tiltak for å opprettholde naturkvalitetene. 2

Fastsetting av bevaringsmål er en løpende oppgave i forvaltningen av verneområder. Definerte bevaringsmål er et nødvendig grunnlag for nye forvaltnings- og skjøtselsplaner, og ved revisjoner av slike planer. Arbeidet med bevaringsmål kan likevel foregå uavhengig av at det pågår et planarbeid for verneområdet. Du finner foreløpige eksempler på naturkvaliteter med bevaringsmål her. Utfordringer Det er mange og komplekse utfordringer for verneom rådeforvaltningen. Dette gjelder særlig i forhold til be hovet for tiltak, på grunn av: Generelle endringer i bruken av naturen, og økt brukspress i bl.a. enkelte nasjonalparker og i tettstedsnære verneområder. Mange nye verneområder med behov for informasjonstiltak. Det er en stor andel nye verneområder med kulturbetinget vegetasjon hvor det vil være behov for eksisterende jordbruksdrift og/eller skjøtselstiltak. Økt gjengroing, introduserte arter, og verneverdier som står i fare for å forsvinne vil bli en større utfordring fremover. Mange nasjonalparker og andre større verneområder er viktige områder for friluftsliv. I de senere årene er store verneområder i større grad også framhevet som viktige ressurser for reiseliv, turisme og verdiskaping. Samtidig kan økt ferdsel være en trussel mot verneformålet. Det er dessuten forventninger om tilrettelegging og informasjon i eller ved verneområdene. Økt fokus på bruk av verneområder vil således øke behovet for tiltak. 5.1 Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter Rundskrivet skal være et hjelpemiddel for fylkesmenn, kommuner og andre som får forvaltningsmyndighet for verneområder opprettet i medhold av naturvern- og naturmangfoldloven. Rundskrivet gjelder i første rekke krav til saksbehandling ved utøvelse av myndighet i medhold av verneforskrifter, men har også en generell veiledning om alminnelige krav til saksbehandling etter forvaltningsloven. Veilederen om Forvaltning av verneforskrifter, Rundskriv november 2010, revidert februar 2010, finner du her. 5.2 Differensiert forvaltning I mange verneområder finner vi verneverdier som er sårbare for menneskelig aktivitet. Sårbarheten varierer både geografisk og tidsmessig med års tidene. I noen områder/delområder er verneverdiene skapt av menneskelig aktivitet. Fortsatt bruk vil da fremme ivaretakelse av verdiene. Også bruker interessene og behovet for forvaltningstiltak vil være forskjellig i de ulike områdene. Det kan derfor være behov for differensiert forvaltning i verneområdene. Det vil si at forvaltningspraksisen bør være forskjellig og tilpasses verneverdiene og brukerinteressene i ulike deler av et verneområde og eventuelt til ulike tider av året. Utgangspunktet for all differensiert forvaltning må være å definere forvaltningsmål med til hørende bevaringsmål og retningslinjer, f.eks. knyttet til verneformålet i verneforskriften eller nærmere definerte mål i en forvaltningsplan, jf. kap. 5.3. Differensiert forvaltning er mest aktuelt i store verneområder og andre verneområder med spesielle/ sterke brukerinteresser. Det vil være et viktig element ved utarbeiding av forvaltningsplaner (se kap. 5.3), og dermed være til god hjelp ved behandling av søknader om dispensasjon fra verneforskriften. Gjennom differensiert forvaltning kan det være nødvendig eller aktuelt å veie ulike interesser i forhold til hverandre. Det understrekes at differensiert forvaltning skal bidra til å ta vare på eller fremme verneverdiene. Ved differensiert forvaltning i en nasjonalpark er det derfor viktig å ha som utgangspunkt at området er vernet mot inngrep av enhver art (se standard forskriftsmal for nasjonalparker 2 kap. 1.1 i håndbokas kap. 3-6). Tilsvarende er det i landskapsvernområder forbud mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter. I naturreservater er plante og dyrelivet fredet, og det skal ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet. Samtidig er det viktig at mulighetene for bruk av områdene vurderes og avklares gjennom konkrete forvaltningsmål og retningslinjer i forvaltingsplanarbeidet. Klare forvaltningsmål og gode retningslinjer for en differensiert forvaltning vil være viktige virkemidler for å ivareta verneverdiene og bruken på en konsekvent og forutsigbar måte. Direktoratet for naturforvaltning anbefaler at konkrete forvaltningsmål og retningslinjer knyttes til temakart som 3

illustrerer hvor og eventuelt når det skal åpnes eller stenges for bestemte aktiviteter, evt. hvor og når det bør gjennomføres nødvendige skjøtselstiltak. Retningslinjene kan da knyttes til: - enkeltobjekter som bygninger og traseer og/eller - avgrensede arealer som kalles delområder I noen områder er differensiert forvaltning nedfelt i verneforskriften ved at ett eller flere bestemte delområder har egne bestemmelser, f.eks. ferdselsforbud i hekketiden. Videre kan forvaltningsmyndigheten drive differensiert forvaltning ved å legge til rette for at grunneiere viderefører eksisterende drift, skjøtsel eller vedlikehold eller selv gjennomfører skjøtsels- og forvaltningstiltak for å ivareta eller fremme verneformålet. Det bør utarbeides egne planer for slike tiltak der en presiserer formålet med tiltaket, begrunner tiltaket og gir en prioritering om hvor, hvordan og når tiltaket skal skje. På denne måten legges det til grunn en differensiert forvaltning for forvaltningstiltaket/ene. Du kan lese mer om skjøtsel av verneområder og skjøtselsplaner i kap. 5.4. 5.2.1 Temakart Temakart er et godt hjelpemiddel i f.eks. en forvaltningsplan for å illustrere verneområdets verneverdier og brukerinteresser. Dette gjelder særlig i: - store verneområder - verneområder med intensiv bruk - verneområder som krever skjøtsel Slike kart skal for eksempel illustrere hvor relevante objekter eller delområder finnes innenfor verneområdet og hvilket bruksmønster (type bruk, hyppighet, antall personer osv.) en aktivitet medfører, jf. eksempel i kap. 5.3. En tekst med presise forvaltningsmål og tilhørende retningslinjer for forvaltningen bør knyttes til temakart for tema der det er behov for differensiert forvaltning. Differensiert forvaltning av verneområder bør nedfelles i temakart som viser: - områder med verneverdier som har behov for forvaltningstiltak - brukerinteresser med tilhørende aktivitet(er) Temakartet skal ha en tilhørende tekst som presiserer: - forvaltningsmål - retningslinjer for forvaltningspraksis - eventuelle planlagte tiltak Objekter, aktiviteter og avgrensede delområder må være tydelige på kartet. Differensiert forvaltning ved hjelp av temakart kan: - Knytte forvaltningsmål og retningslinjer direkte til kartfesta objekter og aktiviteter, f.eks. hekkelokaliteter (smålom) eller bygninger, anlegg og sykkelstier. - Trekke grenser rundt kartfesta objekter/områder, dvs. skille ut delområder og knytte forvaltningsmål og retningslinjer til dem. Forvaltningsmål og retningslinjer sier hvordan forvaltningspraksisen skal være i det konkrete delområdet. Delområder innenfor et verneområde skal avgrenses på grunnlag av kartfesta informasjon. Det kan f.eks. være informasjon om: - areal med sårbare naturelementer, kulturmiljø eller kulturminner - areal med brukerinteresser som reindrift, jord- og skogbruk, friluftsliv, reiseliv osv. - areal med kraftanlegg ol. - areal der det er behov for forvaltningstiltak i form av tilrettelegging, informasjon og/eller skjøtsel Årstidsvariasjoner kan dessuten gjøre det nødvendig å definere et delområde, f.eks. av hensyn til dyrelivet eller sårbar vegetasjon i en begrensa tidsperiode. Et delområde skal ikke være større enn nødvendig. 4

Forslag til inndeling av temakart A. Områder med spesielt sårbare verneverdier * - Viktige funksjonsområder for sårbare arter - Viktige områder for arter som Norge har et internasjonalt ansvar for, f.eks. villreinens leveområde - Trua og sårbare vegetasjonstyper og naturtyper - Automatisk freda kulturminner og kulturmiljøer B. Brukerinteresser - Reindrift (årstidsbeiter, kalvingsområder og flyttleier, gjeterhytter, gjerder og andre anlegg, kjøretraseer osv.) - Jord- og skogbruk (landbruksbygninger, dyrket areal, skogsdrift, gjerder, kjøretraseer osv.) - Private fritidshytter og bygninger med eventuelle kjøretraseer - Friluftsliv (turisthytter, åpne hytter, merka stier og løyper, tilrettelagte rasteplasser, mye brukte områder osv.) - Organisert virksomhet - Kraftanlegg og kraftlinjer C. Forvaltningstiltak - Skjøtsel (videreføring av eksisterende drift, rydding, beiting, slått, vedlikehold av gamle bygninger steingjerder osv.) - Tilrettelegging og informasjon (infotavler, stier, rasteplasser, klopper, bruer osv.) * Det bør ikke legges ut nøyaktig stedfesta informasjon i forvaltningsplanen hvis dette kan medføre uheldig ferdsel i de sårbare områdene. For å få oversikt over totalsituasjonen kan det være nyttig å lage temakart som f.eks. viser ulike aktiviteter og inngrep knyttet til motorferdsel, uavhengig av brukere (alle kjøretraseer, løyper, veier osv.). Videre kan det lages temakart med kombinasjoner av ulike elementer. All stedfestet informasjon bør lagres digitalt, i et GIS (f.eks. Arc View eller Arc Gis) og i henhold til gjeldende standarder der dette eksisterer. Det er etablert standarder både gjennom Norge Digitalt, SOSI og Naturbase. DN skal varsles ved behov for å utvikle nye tema. Eventuell nyutvikling av tema vil skje i samråd med SOSI-sekretariatet eller arbeidsgruppene for temadata i Norge Digitalt. For å få oversikt over totalsituasjonen i et område/ delområde kan det være nyttig å legge ulike tema oppå hverandre i et GIS. Tema for sårbare områder sammen med tema for ulike brukerinteresser kan synliggjøre viktig informasjon om konfliktområder. Slik kan en gjennom differensiert forvaltning avklare hvordan eventuelle interessekonflikter skal håndteres gjennom ulike tiltak. Temakart er et hjelpemiddel/verktøy for forvaltningen, brukere og andre interesserte. Det er i utgangspunktet ikke juridisk bindende, slik verneforskriften, vernekartet og evt. forvaltningsplanen er, jf. kap. 5.3. Du finner eksempler på temakart i kap. 5.3. Det kan være nyttig å utarbeide temakart som viser viktige funksjonsområder for sårbare arter, f.eks. villrein. Her fra Breheimen. Foto: Esben Bø 5

5.3 Forvaltningsplan En forvaltningsplan skal være et praktisk hjelpemiddel til å opprettholde og fremme verneformålet. Den skal samtidig sikre en enhetlig forvaltning av verneområdet ved å gi konkrete retningslinjer om bruk, informasjon, skjøtsel, eventuell tilrettelegging osv. Ved hjelp av en forvaltningsplan skal vi unngå tilfeldige enkeltavgjør elser som kan være uheldige for verneverdiene. Gjennom prosessen med utarbeiding av forvaltningsplan skal det avklares og tas stilling til hvordan ulike verne- og bruker interesser skal behandles. Slik vil forvaltnings planer også bidra både til en mer forutsigbar forvaltning av verneområdene og til at konflikter dempes. Forvaltningsplanen for et verneområde gir retningslinjer for forvaltningen av området i henhold til verneforskriften. Forvaltningsplanen er i utgangspunktet ikke et juridisk bindende dokument, men kan være juridisk bindende der bestemmelser i verneforskriften viser direkte til forvaltningsplanen. Dette betyr at det i en og samme forvaltningsplan kan være både bestemmelser og retningslinjer. Det er svært viktig å skille mellom dem i planen. Slik blir det også tydelig hva i planen det er klagerett på. 5.3.1 Rammer, mål og ansvar for utarbeiding av en forvaltningsplan Rammer En forvaltningsplan skal utarbeides innenfor rammen av de restriksjoner som er satt i verneforskriften. Det kan ikke utformes retningslinjer i en forvaltningsplan som er i strid med vernebestemmelsene. Mål Forvaltningsplanen skal: - presisere og utdype verneforskriften, både verneformålet og enkeltbestemmelser - dokumentere tilstand for natur, kulturmiljøer, kulturminner og brukerinteresser - definere forvaltningsmål, herunder bevaringsmål, ut fra punktene over - definere nødvendige og/eller ønskede tiltak - gi en oversikt over oppgaver med ansvarsfordeling og myndighet - gi retningslinjer for dispensasjonspraksis og bruk av området - gi en oversikt over oppgaver med ansvarsfordeling og myndighet - gi rutiner for behandling av saker etter verneforskriften En forvaltningsplan kan videre inneholde en eller flere tiltaksplaner: - Bruks- og driftsplan, dvs. en plan over rettshavernes bruk og/eller ulike tilretteleggings- og informasjonstiltak. - Skjøtselsplan (se kap. 5.4). - Plan for overvåking og/eller forskning. Det må være samsvar mellom forvaltningsmål og bevaringsmål i en forvaltningsplan. Det kan derfor ikke fastsettes forvaltningsmål som direkte eller indirekte hindrer at bevaringsmålene oppnås. Ansvar For store vernområder, nasjonalparker og landskapsvernområder, som er vedtatt etter naturmangfoldloven, skal utkast til forvaltningsplaner foreligge senest samtidig med vernevedtaket, jf. mnl 35 og 36. Det kan også være fastsatt i verneforskriften at det skal utarbeides en forvaltningsplan. Etter verneforskriftene er det forvaltningsmyndigheten som er ansvarlig for utarbeiding av forvaltningsplan. 5.3.2 Struktur og innhold Stemorsblom, Viola tricolor. Foto: Nils Valland En forvaltningsplan skal være konsis og kortfattet. Den skal ha fokus på konkrete mål, retningslinjer og tiltak som bidrar til å ivareta verneverdiene. Samtidig skal det tas hensyn til brukerinteresser. Forvaltningsplanen bør inneholde temakart som viser eksisterende bruk, og inngrep, eksisterende og planlagt tilrettelegging osv. (jamfør kap. 5.2 om temakart). 6

Anbefalt oppbygging og innhold i en forvaltningsplan* 1. Innledning Kort oppsummering av overordna mål og utfordringer med fokus på verneverdier, verneformålet og brukerinteresser fra kap. 2 og 3. 2. Verneverdier Området beskrives først med fokus på verneverdier, sårbarhet og utfordringer knyttet til verneformålet. Det kan også være naturlig å ta med noe om beliggenhet, naturgeografiske forhold, biologiske verdier, kulturarv/ kulturminneverdier, inngrep osv. Beskrivelsen skal være kort og konsis. Deretter skal det følge egne underkapitler med konkrete bevaringsmål for aktuelle delområder. 3. Brukerinteresser Tidligere og nåværende bruk av området bør beskrives. Aktuelle underkapitler kan være reindrift, jordbruk og skogbruk, private hytter og bygninger, friluftsliv, reiseliv osv. Underkapitlene bør inneholde følgende: Status. Kort beskrivelse av brukerinteressen. Mål. Overordna mål for forvaltningen i forhold til brukerinteressen. Temakart med stedfesta informasjon om brukerinteressen (jf. kap. 5.2 og 5.3.3) Bestemmelser. Beskriv utfordringer knyttet brukerinteressen i forhold til den enkelte bestemmelsen og verneformålet. Begreper skal presiseres og utdypes, for eksempel organisert ferdsel. 5. Saksbehandling Beskriv saksbehandlingsrutiner for forvaltning av verneområdet, inkludert rollene til involverte aktører (forvaltningsmyndighet, DN, kommuner, kulturminnemyndigheter, reindriftsforvaltningen osv.) Det anbefales et eget delkapittel som sier noe generelt om behandlingen av søknader og tillatelser: Varighet av fler årige tillatelser, hvilke opplysninger søknaden skal inneholde, er det aktuelt å gi tillatelse til flere turer med snøskuter?, opplysning om bruk av vilkår, bruk av kjørebok osv. Du kan lese mer om flerårige tillatelser her. 6. Referanser Vedlegg Verneforskrift Oversikt over planlagte tiltak med tidsplan, aktører og kostnader. Det anbefales at forvaltningsplanen inne holder en tabell som oppsummerer de planlagte tiltakene i prioritert rekkefølge. Tabellen skal ha kolonner som viser hvor det prioriterte tiltaket skal skje, når tiltakene skal skje, hvem som er ansvarlig og evt. andre aktører, samt nødvendig finansiering (hvem og anslått kostnadsramme). Eksempel på en slik tabell finner du her. *Ikke alle tema er relevante for mindre verneområder. Retningslinjer for dispensasjonspraksis basert på en vurdering av brukerinteressen i forhold til verneformålet. Tiltak for å oppnå forvaltningsmålet for brukerinteressen. Evt. stimulere til fortsatt drift som ivaretar verneverdier. Det skal ikke angis mål eller retningslinjer for brukerinteresser som vil gi negative virkninger/effekter på verneverdiene i området. 4. Forvaltningsoppgaver og tiltak Underkapitler kan være om skjøtsel, bruk, drift, overvåking osv. Underkapitlene bør inneholde følgende: Status. Kort beskrivelse av tilstanden. Mål. Overordna mål for forvaltningen. Temakart med stedfesta informasjon (jf. kap. 5.2). Retningslinjer basert på en konkret vurdering av verneformålet. Tiltak for å oppnå forvaltningsmålet. Eksempel på innhold, oppbygging og presisjonsnivået i en forvaltningsplan finner du i: Forvaltningsplan for Hallingskarvet nasjonalpark og Finse biotopvernområde Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell 5.3.3 Eksempel. Temakart med forvaltningsmål, bevaringsmål, retningslinjer og planlagte tiltak Nedenfor følger to eksempler på bruk av differensiert forvaltning i en forvaltningsplan. Forskriftsmalene for henholdsvis nasjonalpark og landskapsvernområde er lagt til grunn. I det første eksemplet er forvaltningsmål, bevaringsmål, retningslinjer og tiltak knyttet til et temakart om friluftsliv og naturbasert reiseliv. I det andre eksempelet er temaet landbruk. 7

Eksempel 1 TEMA: FRILUFTSLIV OG NATURBASERT REISELIV Forvaltningsmål utformes med utgangspunkt i verneformålet for nasjonalparken, jf verneforskriftens 2: Formålet med nasjonalparken er å bevare et stort og tilnærmet urørt og vakkert/egenartet naturområde som sikrer biologisk mangfold med økosystemer, arter og bestander. Allmennheten skal gis anledning til naturopplevelse gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. For definisjon og presisering av bevaringsmål, jf. kap. 5 og 5.7. FORVALTNINGSMÅL Forvaltningen av nasjonalparken skal bidra til å fremme naturopplevelse gjennom tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av tilrettelegging. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. Ferdselen gjennom sårbart yngleområde skal reduseres med minst 80 % ved omlegging av sti. BEVARINGSMÅL Opprettholde årlig yngling av fjellrev. Rammer og retningslinjer utarbeides med utgangspunkt i, og i tråd med bestemmelsene i verneforskriften for nasjonalparken. Eksempelet under viser først hva som er utgangpunktet, dvs. aktiviteter som ikke kan tillates. Deretter utdypes hva som er tillatt og hva det kan gis tillatelse til. Mellom Storerikvollen og Ramsjøhytta. Sylmassivet bak. Foto: Erik Stabell 8

RAMMER OG RETNINGSLINJER FOR FORVALTNINGEN Verneforskriftens 3 pkt 1.1 og 7.1 Tekniske inngrep og motorferdsel i forbindelse med friluftsliv eller naturbasert reiseliv er i utgangspunktet forbudt. Det legges likevel til grunn at dagens bruksform skal videreføres. Det kan ikke gis tillatelse til nybygg, herunder hyttebygging, bygging av naust eller andre faste installasjoner i for bindelse med friluftsliv eller naturbasert reiseliv. Forskriften regulerer likevel ikke bruken av den aktuelle bygningen, og slik kan for eksempel ei stølsbu tas i bruk til utleie. Verneforskriftens 3 pkt. 1.2 b Vedlikehold av merking, bruer, klopper og lignende er tillatt, bortsett fra strekningen Vollen-Langtjønna. Verneforskriftens 3 pkt. 6 Ferdsel til fots er tillatt i hele nasjonalparken. Verneforskriftens 3 pkt. 6.2 Aktiviteter som guiding, fjellføring og annen organisert virksomhet er tillatt, forutsatt at det ikke skader verne verdiene.* Verneforskriftens 3 pkt. 6.3 Bruk av sykkel og organisert bruk av hest kan skje etter traseer inntegnet på temakartet. Verneforskriftens 3 pkt. 6.2 *Etter søknad kan det gis tillatelse til: - Organisert bruk av hest utenfor trase angitt på temakartet. - Bruk av sykkel utenfor trase angitt på temakartet. - Hundeprøver - Idrettsarrangement og annen organisert virksomhet som ikke er nevnt over - Organiserte teltleire I slike tilfeller må en si noe om hvordan de ulike aktivitetene vil bli vurdert etter en søknad, vurdert i forhold til det aktuelle området. I tillegg gjelder friluftslovens bestemmelser om bl.a. telting, jf. lovens 9: Lov om friluftslivet av 28.06.1957 9. Plass til rasting, solbad, overnatting eller liknende må ikke tas i innmark uten eierens eller brukerens samtykke. I utmark må plass som nevnt i foregående ledd ikke tas til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre. Rasting eller telting må ikke skje når det kan medføre nevneverdig skade på ungskog, eller skogforyngelsesfelt. Telt må ikke settes opp så nær bebodd hus (hytte) at det forstyrrer beboernes fred og i hvert fall ikke nærmere enn 150 meter. Reglene om avstand fra bebyggelse gjelder likevel ikke på område som særskilt er innredet for telting. Telting eller annet opphold er ikke tillatt i mer enn 2 døgn om gangen uten eierens eller brukerens samtykke. Samtykke til lengre opphold trengs likevel ikke på høgfjellet eller på område fjernt fra bebyggelse, medmindre det må regnes med at oppholdet kan medføre nevne verdig skade eller ulempe. For tidsrommet umiddelbart før og under villreinjakten kan departementet på nærmere avgrenset høgfjellsområde forby eller regulere teltslåing som kan være til ulempe for villreinjakten. Telting og ferdsel må skje på eget ansvar for skade som dyr kan påføre personer, telt og andre eiendeler. Søknadspliktige aktiviteter kan ikke tillates i sårbart yngle om råde for fjellrev i perioden 15. april til 1. juli. Se temakartet. All ferdsel like før og i villreinens kalvingstid, fra påske til 01.06, skal skje særlig varsomt. Verneforskriftens 3 pkt. 7.3 d Etter søknad kan det gis tillatelse til nødvendig transport av varer og utstyr med snøskuter til turisthytta i nasjonalparken. Eventuell kjøring skal skje etter trasé inntegnet på temakartet. Det vil kunne gis flerårig tillatelse. Verneforskriftens 3 pkt. 7.3 e Etter søknad kan det gis tillatelse til nødvendig transport av utstyr med snøskuter for vedlikehold av broer, klopper og lignende. Søknader om bruk av snøskuter må gjøre rede for formålet med transporten, hva som skal transporteres, omfanget av transporten (hvor mange turer), når transporten skal skje, hvem som er ansvarlig for gjennomføringen av tiltaket, registreringsnummer på snøskuteren. Aktuell kjøretrase skal avmerkes på kart og legges ved søknaden. Nødvendig kartgrunnlag kan fås ved henvendelse til forvaltningsmyndigheten. Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag eller bestemmelser om motorferdsel i annet regelverk gjelder i tillegg til verneforskriftens bestemmelser om motorferdsel. Det vil si at det må søkes om egen tillatelse fra motorferdselloven. Grunneiers tillatelse skal også innhentes. Verneforskriftens 3 pkt. 8.1 Søppel skal tas med ut av området og ikke graves ned eller deponeres på annet vis. Verneforskriftens 3 pkt. 6.4 Innenfor nærmere avgrensa områder kan Direktoratet for naturforvaltning ved forskrift regulere eller forby ferdsel som kan true verneverdiene. PLANLAGTE TILTAK Etablere rasteplass (gapahuk, bålplass) ved stien sør for turisthytta. Se temakartet. Ansvarlig: Forvaltningsmyndigheten i samarbeid med Friluftsrådet. Legge om, og merke stien fra turisthytta til den åpne hytta slik at den ikke berører sårbart yngleområde. Se temakartet. Ansvarlig: Forvaltningsmyndigheten i samarbeid med den lokale turistforeningen. Lage et helhetlig og nytt turkart for området. Ansvarlig: Forvaltningsmyndigheten Temakartet om friluftsliv og naturbasert reiseliv som forvaltningsmålene, rammene, retningslinjene og planlagte tiltak er knyttet til, finner du her. 9

Eksempel 2 TEMA: LANDBRUK Forvaltningsmål utformes med utgangspunkt i verne formålet for landskapsvernområdet, jf. verneforskriftens 2. Formålet med landskapsvernområdet er å ta vare på et egenartet og vakkert natur- og kulturlandskap med det biologiske mangfold som preger landskapet. Allmennheten skal gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Rammer og retningslinjer utarbeides med utgangspunkt i, og i tråd med bestemmelsene i verneforskriften for landskapsvernområdet. Eksempelet under presiserer og utdyper begreper. Det slås fast og presiseres hva som er forbudt. Videre utdypes hvilke tiltak og aktiviteter som er tillatt uten videre, samt tiltak og aktiviteter og som det kan gis tillatelse til etter søknad. FORVALTNINGSMÅL - Fortsatt seterdrift i området er ønskelig, og eksisterende seterdrift skal kunne holde fram på en regningssvarende måte i sone B. - Seter- og landbruksdrift skal kunne utvikle seg i tråd med endrete produksjonskrav innenfor næringa så lenge dette ikke er i strid med verneverdiene. - Vernet skal ikke være til hinder for rydding av beite i delområde B. - Skjøtsel av kulturlandskapet gjennom rydding, slått og beite er ønskelig. - Landskapsvernområdet skal forvaltes slik at kulturlandskapet opprettholdes og ivaretas. - Skogbruk skal ikke forringe natur- og kulturminneverdiene i landskapsvernområdet. BEVARINGSMÅL - Bestanden av beitemarkssopp på gammel innmark skal opprettholdes i alle de tre eksisterende naturtype lokalitetene. Mot Reitåssetra og Myrensetra i Trollheimen landskapsvernområde. Foto: Marie Lier 10

RAMMER OG RETNINGSLINJER FOR FORVALTNINGEN - Definisjonen av landbruk skal forstås som i Plan- og bygningsloven ved vernetidspunktet, dvs. at landbruk omfatter jord- og skogbruk. Andre utmarksnæringer omfattes ikke. - Oppføring av hytter for utleie er ikke definert under begrep et landbruk. - Søknader om landbrukstiltak som fremmer vernefor målet, bl.a. ivaretaking av kulturlandskapet, vil bli positivt behandlet. Verneforskriftens 3 pkt..5.1 - Motorferdsel til lands, til vanns og i lufta under 300 meter fra bakken er forbudt. Verneforskriftens 3 pkt..5.2 g) - Vernet er ikke til hinder for motorferdsel langs vegen i delområde B i forbindelse med landbruksdrift. JORDBRUK Verneforskriftens 3 pkt. 1.3 c) - Oppføring av nye bygninger og anlegg (gjerder, bruer og klopper) som er nødvendige til jordbruksformål vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. Det gis ikke tillatelse til nye byggverk der det ikke er slike fra før. Verneforskriftens 3 pkt. 1.2 e) - Vernet er ikke til hinder for anlegg av sanketrøer og nødvendig gjerding for husdyr/beitedyr i delområde B. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med slike tiltak krever tillatelse, se retningslinje for verneforskriftens 3 pkt. 5.3 b). Verneforskriftens 3. pkt. 1.3 - Ved behandling av søknader om ombygging, utvidelse og nybygg vektlegges at tiltaket skal skje i samsvar med lokal byggeskikk og tilpasses landskapet. Med ombygging menes bygningsmessige endringer innenfor eksisterende grunnflate. Innvendig ombygging som ikke endrer bruken av bygningen er tillatt. Men når bærende konstruksjoner skiftes ut og når bygningene fremstår som i det vesentlige fornyet, jf. plan- og bygningslovens 87, er det ikke lenger snakk om vedlikehold, men en ombygging. Det avgjørende i vurderingen ved spørsmål om det gjelder vedlikehold eller ombygging er altså hvorvidt bærende konstruksjoner skiftes ut og om bygningen fremstår som vesenlig fornyet. Arbeider som gjøres med sikte på bruksendring krever tillatelse etter verneforskriften. Bruksendring krever også ofte tillatelse etter plan- og bygningsloven - Ved restaurering av byggverk skal tidligere standard og utforming være retningsgivende. Verneforskriftens 3 pkt. 5.2 b) - Vernet er ikke til hinder for nødvendig motorferdsel på gammel innmark angitt på kartet under ved slått. Dette kan omfatte slåmaskin og lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. Verneforskriftens 3 pkt. 5.3 b) - Det kan gis tillatelse til bruk av snøskuter for transport av saltslikkestein og gjerdemateriell langs traseen angitt på kartet under. SKOGBRUK Verneforskriftens 3 pkt. 2 - Landskapsvernet er ikke til hinder for uttak av plantet gran. Verneforskriftens 3 pkt. 2.3 - Hogst av ved til eget bruk er tillatt i hele landskapsvernområdet. Med eget bruk menes vanlig privat forbruk til vedfyring. - Ved hogst av ved skal uttaket skje som plukkhogst. Særmerkte, dekorative og døde trær som preger landskapet skal ikke hogges. Verneforskriftens 3 pkt. 1.3 d) - Det kan gis tillatelse til tilrettelegging av vinterveg i del område B. Verneforskriftens 3 pkt. 1.2 c) - Vedlikehold av den eksisterende vegen skal skje på en slik måte at den har samme standard som på vernetidspunktet. Vegen kan gruses eksisterende grøfter kan vedlikeholdes som før. Anlegg av nye grøfter er ikke tillatt. Når det gjelder grusing tenker man i denne sammenheng kun på vedlikehold av bærelag/slitelag der dette finnes fra før. Det skal ikke tas masse i verneområdet. Verneforskriftens 3 pkt. 2.4 - Skogsdrift kan skje i delområde B i tråd med følgende: Uttaket skal være i form av lukkede hogstformer. Flatehogst er ikke tillatt. Bekkedaler, urskogslommer og koller skal bevares. Etablering av ny skog skal skje ved naturlig f oryngelse. Gamle, døde trær og stammer skal stå urørt, så langt det er mulig. Hogstavfall skal ikke blokkere stier, bekker og elver. Hogsten skal skje i perioden 1. september til 15. mars. Verneforskriftens 3 pkt. 5.3 c) - Motorferdsel i forbindelse med skogsdrift etter retningslinjene over er tillatt på frossen, snødekt mark. - Landskapsvernet er ikke til hinder for motorferdsel på innmark ved drift av jordbruksarealer. 11

PLANLAGTE TILTAK - Sørge for at eksisterende bygningsanlegg ikke virker skjemmende. Ansvarlig: Forvaltningsmyndigheten i samarbeid med grunneier - Rydde anlegg og andre konstruksjoner som ikke lenger er i bruk, forutsatt at de ikke har en kulturhistorisk verdi. Ansvarlig: SNO evt. i samarbeid med grunneier og kulturminnemyndigheten dersom det er aktuelt. - Utarbeide plan for skjøtsel av Engvollen og Gammelsetra. Ansvarlig: Forvaltningsmyndigheten i samarbeid med grunneier og evt. kulturminnemyndigheten. - Stimulere grunneierne til å ta vare på og utvikle verdifulle kulturlandskapsinnslag i området ved å oppfordre dem til å søke om midler for å sikre fortsatt skjøtsel av disse områdene. Forvaltningsmyndigheten skal bistå grunneierne i prosessen dersom det er ønskelig. Aktuelle tilskuddsordninger er: SMIL-midler og Regionalt miljøprogram. Eksisterende kompetansemiljø bør involveres i arbeidet. Eksempler er: Grunneier, Høg skolen og Fylkesmannens Landbruksavdeling og regional kulturminneforvaltning. Ansvarlig: Forvaltningsmyndigheten og SNO i nært samarbeid med grunneier. Temakartet om landbruk som forvaltningsmålene, rammene, retningslinjene og planlagte tiltak er knyttet til, finner du her. Eksempel på samarbeid om skjøtsel av kulturlandskap i landskapsvernområde finner du i forvaltningsplan for Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde. Du kan lese mer om økonomisk støtte til skjøtsel av verne områder i kap. 5.4.5. 5.3.4 Saksgang Vernevedtaket med vernekart og restriksjoner i verneforskriften gir de ytre rammene for forvaltningsplanen. Det er derfor vanlig at arbeidet med en forvaltningsplan starter etter at vernet er vedtatt. Direktoratet anbefaler likevel at det utarbeides et utkast til forvaltningsplan i forbindelse med forslag til verneplan, og at planene sendes på høring samtidig. Dette gjelder særlig nasjonalparker og andre større verneområder. I områder med samiske interesser skal arbeidet med forvaltningsplan også skje innenfor rammen av konsultasjonsavtalen. Du kan lese mer om konsultasjonsplikten i kap. 3.1.2 Du kan lese mer om godkjenning av forvaltningsplan i samiske områder i boksen i neste spalte. Skjøtsel av kulturlandskapet, som slått av gamle enger, er ønskelig. Foto: Eldrid Nedrelo 12

PROSESS Miljøverndepartementet (MD) har gjennom rundskriv T 3/99 gitt utfyllende bestemmelser til saksbehandlingsreglene i naturvernloven. Rundskrivet gjelder i utgangspunktet ved opprettelse av nye verneområder, og ikke ved endring eller revisjon av gjeldende bestemmelser. Rundskrivet bør likevel anvendes så langt det er hensiktsmessig også i endringssaker og i arbeidet med forvaltningsplaner for store verneområder. Rundskrivet er for tiden under revidering, men gjelder fortsatt inntil nytt rundskriv er utarbeidet. Viktige endringer i saksbehandlingsreglene som følge av naturmangfoldloven, og som ikke gjenspeiles i veileder/rundskriv T 3/99 er listet opp i kap. 3.1. Det må presiseres at arbeidet med forvaltningsplanen ikke åpner for en ny vurdering av verneforskrift og vernegrense. Arbeidet med en forvaltningsplan kan deles i fire faser: Oppstart, prosessfase, planfase og vedtaksfase. Oppstart Det er viktig å være godt forberedt når en starter opp arbeidet med forvaltningsplan. Det anbefales at det lages en prosjektplan. Av prosjektplanen bør følgende framgå: - bakgrunnen for arbeidet - hva en forvaltningsplan er - skisse for hvordan arbeidet er tenkt organisert - målet med planen - framdriftsplan - hvordan folk flest vil bli informert om arbeidet - når publikum kan komme med innspill - hvordan forholdet til media skal være - finansiering av arbeidet Fasen før en starter arbeidet med innholdet i forvaltningsplan en er spesielt viktig for å få et godt og vellykket resultat. Melding Før oppstart skal det derfor gis melding til: - kommuner - grunneiere/rettighetshavere - brukergrupper. Oppstartsmeldingen skal: - formidle hva en forvaltningsplan er - foreslå organisering av arbeidet - beskrive planlagt framdrift for planarbeidet - si noe om nødvendig bistand fra andre osv. Det bør presiseres at arbeidet med forvaltningsplanen ikke åpner for en ny vurdering av verneforskrift og grensedragning. Retningslinjene i Rundskriv T-3/99 Saksbehandlingsregler etter naturvernloven ( 18) kan være veiledende også i arbeidet med forvaltningsplan, jf. kap. 5.1. Organisering av arbeidet DN anbefaler at arbeidet organiseres som et prosjekt med ei referansegruppe eller et rådgivende utvalg. Det er viktig å få fram både brukerinteressene og verneverdiene i arbeidet. Særlig fokus bør derfor rettes mot deltakelse fra grunneiere, brukere og evt. andre berørte eller interesserte, f.eks. kulturminnemyndigheten. For verneområder i tradisjonelle samiske bosetningsområder må samiske interesser involveres i planarbeidet. Egne informasjonsmøter med kommuner, grunneiere/rettighetshavere og andre brukere av området kan være nyttig. Nasjonalparksentrene er viktige aktører, både med hensyn på informasjon og reiseliv. Minst like viktig er det å etablere arenaer for innspill og tilbakemelding på arbeidet med forvaltningsplanen. I kapittel 3.2 finner du eksempel på hvordan dette kan gjøres. Forslag til plan Forvaltningsmyndigheten har ansvar for at det blir utarbeidet en forvaltningsplan. Det kan være hensiktsmessig at berørte kommuner utarbeider et utkast til forvaltningsplan eller at Fylkesmannen lager et utkast i samarbeid med berørte kommuner. God kunnskap om verneområdet er en forutsetningfor arbeidet. Dette gjelder i forhold til både naturtyper, økologi, planteliv, dyreliv, geologi, kulturminner og kulturmiljøer, brukerinteresser, ved utforming av forvaltningstiltak, praktisk gjennomføring osv. Tidligere, pågående og planlagt bruk av området kan være viktige opplysninger, særlig der kulturlandskap er en del av verneformålet. Fagfolk-/institusjoner kan bidra med nyttig informasjon. Supplerende kartlegginger i felt kan være nødvendig i eldre verneområder. I prosessen med utarbeiding av en forvaltningsplan er det viktig å ha god dialog med grunneiere/rettighetshav ere og andre brukergrupper. Sørg for god informasjonsflyt! Muligheter for medvirkning, informasjon og for å komme med innspill bør fremgå både av prosjektplanen og oppstartsmeldingen. Rundskriv T3/99 (se kap. 3.1) beskriver en prosess for medvirkning i verneplanarbeid. Denne malen bør følges også ved utarbeidelse av forvaltningsplaner for større verneområder, særlig i områder med interessemotsetninger. Faglig gjennomgang DN skal ha følgende planer til faglig gjennomgang før de sendes på høring: - forvaltningsplan for nasjonalparker med tilhørende verneområder - forvaltningsplan for store landskapsvernområder - forvaltningsplan for verneområder med Ramsar-status Fylkesmannen skal ha forvaltningsplaner for øvrige verneområder til faglig gjennomgang. Høringsutkastet sendes da DN til orientering. Høring Forvaltningsmyndigheten har ansvar for høring av planen, og skal sende utkast til forvaltningsplan til: - grunneiere - andre rettighetshavere - brukergrupper - lokale lag og foreninger - kommuner - fylkeskommuner - aktuelle statsetater osv. (liste kan fås ved henvendelse til DN) Forvaltningsmyndigheten skal kunngjøre i avis(er) som er alminnelig lest på stedet og på Internett, at et forslag til forvaltningsplan er lagt ut til offentlig ettersyn. Kunngjøringen skal opplyse om hvor interesserte kan få tilgang til dokumentet. For store vernområder, nasjonalparker og landskapsvernområder, skal høringsforslaget ha en høringsfrist på minst to måneder for uttalelse. Også for mindre verneområder anbefaler en at det gis en høringsfrist på minst to måneder, minimum 6 uker. Fristen skal framgå både ved kunngjøring og underretning per brev. 13

Høring forts. Med bakgrunn i høringsutkastet, innkomne merknader og opplysninger, skal forvaltningsmyndigheten vurdere behovet for å revidere/justere forslaget til forvaltningsplan. Godkjenning Forvaltningsmyndigheten skal gjennomgå og sammenfatte høringsuttalelsene og vurdere om det er grunnlag for å gjøre justeringer i planen. DN skal godkjenne forvaltningsplaner for: - alle nasjonalparker med tilhørende verneområder - store landskapsvernområder - Ramsarområder Høringsuttalelsene og oppsummeringen av dem skal ligge ved forslaget til plan som oversendes DN. Fylkesmannen skal godkjenne forvaltningsplaner for: - øvrige verneområder I områder med samiske interesser skal det gjennomføres konsultasjoner med Sametinget med målsetting om å oppnå enighet. Før godkjenning av planen konsulterer FM/DN med Sametinget. FM/DN fastsetter planen etter konsultasjonen. Utsending av godkjent plan Forvaltningsmyndigheten skal sende ett eksemplar av godkjent plan til alle høringspartene. Det skal samtidig opplyses om klageadgang og muligheten til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, jf. forvaltningslovens kap. VI. DN betaler trykking og utsendelse av forvaltningsplanen. DN skal ha fem eksemplar av den endelig godkjente planen. Klagebehandling Tiltak i en forvaltningsplan kan være enkeltvedtak i henhold til forvaltningsloven. Grunneiere eller andre med rettslig klageinteresse kan påklage godkjenningsvedtaket / planen. Det kan imidlertid være vanskelig å fastslå om det er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven eller om det er vurderinger en har med å gjøre. Vanligvis vil det være avgjørende om innholdet i planen kan få direkte betydning for en grunneier eller rettighetshavers stilling. Det bør komme tydelig fram enten i planen eller i vedtaksbrevet hva som er enkeltvedtak og kan påklages. Hvis Fylkesmannen ikke gjør om eller endrer eget vedtak, skal klagen forberedes (jf. forvaltningslovens 33-36) og Fylkesmannen skal gi tilråding til DN. Miljøverndepartementet er klageinstans for planer som er godkjent av DN. 5.3.5 Rapportering Se kapitlene 5.8 og 6. 5.3.6 Revisjon av forvaltningsplaner Planperioden skal fastsettes i forvaltningsplanen. Den bør ikke være på mer enn 10 år. Ved behov kan planen revideres før planperioden utløper. 5.3.7 Publisering av forvaltningsplaner Alle forvaltningsplaner skal legges ut på internett. Forvaltningsplaner for nasjonalparker og andre større verneområder kan trykkes når dette er hensiktsmessig. Forvaltnings- og skjøtselsplaner for naturreservater og andre mindre verneom råder berører ofte få grunneiere, andre personer og forvaltningsorganer. Når det gjelder forvaltningsplaner og skjøtselsplaner for slike områder, vurderes publisering på internett å være tilstrekkelig. I det foreslåtte Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde. Foto: Mari-Lise Sjong 14

5.4 Skjøtsel Med skjøtsel menes her aktive tiltak på økologisk grunnlag, som forvaltningsmyndigheten setter i gang for å ta vare på områdets naturkvaliteter i samsvar med verneformålet. Nært samarbeid med grunneiere og rettighetshavere vil ofte være viktig for å oppnå et godt resultat. Ulike typer verneområder har behov for ulike typer skjøtselstiltak. Det er bl.a. viktig å ta utgangspunkt i den tidligere bruken av området. Skjøtselstiltak kan for eksempel være: - restaurering - rydding - tynning - styving - hogst - beiting - slått - brenning - enkel tilrettelegging for å kanalisere ferdsel av hensyn verneverdiene. Ikke alle skjøtselstiltak vil være omfattet av skjøtselshjemmelen i naturmangfoldloven, og krever derfor avtale med grunneier før et tiltak iverksettes. Dette gjelder for eksempel beiting. Mange rapporter og utredninger i regi av DN har pekt på behovet for skjøtsel av verneområder. Forfallet i skjøtselsbetingete verneområder og behovet for tiltak ble beskrevet allerede 1995 (DN-rapport 1996-1). Da var verneverdiene trua i 18 % av verneområdene. I 2006 viser Riksrevisjonen sin rapport om forvaltning av verneområder (Riksrevisjonen 2006) at verneverdiene er trua i 30 % av verneområdene. Dette viser at det har vært en kraftig økning i antall verneområder der verneverdiene er trua på få år, og det er en stor utfordring å snu denne trenden. I 2008 utførte Direktoratet for naturforvaltning en kartlegging av tiltaks- og planbehovet i verneområdene. Den viste at verneverdiene etter Fylkesmannen sitt syn er trua i 36 % av verneom rådene. Verneverdiene er trua i første rekke på grunn av økende gjengroing, introduserte arter og at det er verna mange kulturrelaterte og skjøtselskrevende områder. Naturtyper som er trua er først og fremst kulturlandskapstyper, ferskvann, våtmark, barskog, edelløvskog og andre skogtyper. Det er ei overordna målsetting å stanse og reversere denne utviklingen. De økte bevilgningene til tiltak i verne områder i forbindelse med Regjeringas tiltakspakke for 2009 har allerede ført til vesentlig høyere skjøtsels aktivitet i verneområdene i 2009. Videre er det i 2008 og 2009 satset sterkt på å settet i gang arbeid med utarbeiding av forvaltnings-/skjøtselsplaner for i overkant av 200 mindre verneområder. Lyngsviing i Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde. Lyngsviing må skje skånsomt og ikke når det er for tørt. Sviingen må være avsluttet i god tid før hekkesesongen starter. Foto: Bjørn Vikøyr 15

5.4.1 Hjemmel for skjøtsel i verneområder Skjøtselstiltak med hjemmel i naturmangfoldloven 47 vil kunne utføres uten tillatelse fra grunneier. Skjøtselstiltak som ikke faller inn under denne skjøtsels hjemmelen vil kreve: 1) tillatelse fra grunneier (eventuelt ekspropriasjon av rett til skjøtselstiltak (se nedenfor) og 2) dispensasjon fra verneforskriften. Naturmangfoldloven 47 er også gjort gjeldende for verneforskrifter vedtatt etter naturvernloven av 1970 eller tidligere naturvernlover. Hvorvidt et skjøtselstiltak kan foretas uten tillatelse fra grunneier (eventuelt ekspropriasjon) skal derfor vurderes etter naturmangfoldlloven 47 uavhengig av når verneområdet er opprettet. Naturmangfoldloven 47 (skjøtsel av verneområder) I et verneområde etter dette kapitlet kan forvaltningsmyndigheten foreta skjøtsel og grensemerking av verneområdet. Forvaltningsmyndigheten skal, hvis mulig, inngå avtale med grunneierne om at denne utfører nærmere bestemte skjøtselstiltak. Forvaltningsmyndigheten kan også inngå avtale med andre interesserte organisasjoner eller andre om at disse utfører skjøtselstiltak. Som skjøtsel kan foretas tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet, herunder tiltak for å kanalisere ferdsel, fjerning av vegetasjon eller fremmede treslag og restaurering etter naturinngrep. Skjøtselstiltak som innebærer høsting av naturlige ressurser eller en vesentlig endring i naturtilstanden slik den var da vernearbeidet tok til, jf. 42 eller 45 første ledd, kan ikke skje etter denne paragraf. Berører skjøtselstiltak privat eiendom eller rettigheter i verneområdet, skal eieren eller rettighetshaveren så vidt mulig varsles på forhånd. Økonomiske fordeler ved gjennomføringen av skjøtselstiltak tilfaller grunneieren eller rettighetshaveren. Utkast til plan for skjøtsel av verneområdet skal om mulig legges frem samtidig med at verneforskriften blir fastsatt. Naturmangfoldloven 47 gir forvaltningsmyndigheten adgang til å foreta skjøtsel, herunder restaurerings- og istandsettingstiltak, samt grensemerking i alle kategorier verneområder etter loven. Bestemmelsen gir imidlertid ikke forvaltningsmyndigheten hjemmel til å pålegge grunneieren, rettighetshaveren eller andre å gjennomføre en bestemt skjøtsel eller bruk av området. Hjemmelen i naturmangfoldloven 47 har først og fremst betydning for privat grunn som inngår i verneområdet, men miljøvernmyndigheten kan også iverksette skjøtselstiltak på offentlig grunn. Gjelder det statsgrunn kan skjøtselstiltak iverksettes uavhengig av instruks eller samtykke fra det statsorgan som forvalter statens eierrådighet. Naturmangfoldloven 47 andre ledd første punktum angir rammen for hva slags skjøtselstiltak forvaltningsmyndigheten kan foreta. Det er viktig å være oppmerksom på at andre ledd andre punktum angir begrensninger i denne hjemmelen. Som skjøtseltiltak regnes alle tiltak som anses nødvendig for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet. Det kan f.eks være opprensking for å hindre gjengroing, hogst og utrydding av fremmed vegetasjon. Det kan også være opprydding etter tidligere naturinngrep med fjerning av forfalte anlegg. Konstruksjon av nye bio toper eller bygging av anlegg i verneområder forutsetter derimot et særskilt rettsgrunnlag i form av avtale eller ekspropriasjon. I medhold av naturmangfoldloven 47 vil det kunne gjøres mindre tiltak av estetiske/landskapsmessige hensyn i en nasjonalpark eller i et landskapsvernområde. Ifylling av masse for å få tilbake vegetasjonen der det er skjemmende sår i terrenget etter tidligere inngrep er et eksempel på slike tiltak. Dersom verneforskriften for et område inne holder bestemmelser om vern av kulturminner (jf. for eksempel naturmangfoldloven 37 tredje ledd), vil 47 annet ledd gi adgang til skjøtsel som er nødvendig for å ta vare på kulturminnet. Bestemmelsen gir også adgang til en enkel merking og anlegg av stier eller klopper osv. i verneområdet der det er nødvendig for å kanalisere ferdselen for å beskytte verneverdiene. Anlegg av parkeringsplasser i verneområder forutsetter dispensasjon fra verneforskriftene/evt. annet lovverk. Etter naturvernloven var det lagt til grunn at skjøtselshjemmelen omfattet enkel tilrettelegging for friluftsliv i nasjonalparker og større landskapsvernområder hvor friluftsliv var en del av verneformålet. Det samme gjaldt enkel tilrettelegging for å øke tilgjengeligheten dersom et naturreservat var opprettet med et pedagogisk formål. Slik tilrettelegging av hensyn til friluftsliv/ tilgjengelighet vil ikke kunne gjøres med hjemmel i naturmangfoldloven 47. Dette innbærer at slike tiltak vil kreve dispensasjon fra verneforskriften og tillatelse fra grunneier/ rettighetshaver. 16