Hattfjelldal kommune Side 1 av 18 Møtebok for Utvalg: Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtested: Røsvatn Dato: 17.02.2015 Tidspunkt: 19:00 Medlemmer AP- Finn Ove Hofstad (leder) AP- Sølvi Andersen SP- Terje Daleng SP- Tone Waaler SV- Morten Bolstad Fra administrasjonen møtte: Rådmannens stedfortreder Bjarne Haugen Sekretær Jan Inge Helmersen Av 0 medlemmer møtte 0 Totalt frammøtte: 0 Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 001/15 Referatsaker 002/15 Forenkling av utmarksforvaltningen- mer ansvar og myndighet til kommunene-høringsuttale 003/15 Søknad om tilskudd 004/15 Søknad om økonomisk støtte - Gryteselv Fjellgård. 005/15 Konsesjon på erverv av fast eiendom Underskrifter:
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 2 av 18 DATO- 15/203 15/1238 Jan Inge Helmersen 11.02.2015 Referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 17.02.2015 001/15 Vedtak Referater/meldinger tas til orientering. 17.02.2015 Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: I tillegg til de på møteplanen oppsatte referatsaker ble det vist til brev fra Nordland fylkeskommune vedrørende retningslinjer ved søknad om utvidet jakttid. Likeså ble det delt ut oversikt over fondene, henholdsvis næringsfond og Vefsnafondet. Saldo pr. 31.12.2014. NNM-001/15 Vedtak: Tatt til orientering. Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, 18.02.2015 Jan Inge Helmersen sekretær Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 14/7842 I 20.11.2014 Nordland fylkeskommune 2 15/395 U 16.01.2015 Fagforbundet v/bente Sørmo; Delta v/marit Sirijord; Nito v/børge Odden; Naturviterne v/jan Inge Helmersen; Utdanningsforbundet v/kjell Vidar Norheim; Norsk sykepleierforbund v/helene Slettbakk; Avdelinger og Delegering av myndighet til kommunene til å fastsette skuddpremier Etiske retningslinjer for Hattfjelldal kommune - Melding om vedtak
enheter i Hattfjelldal kommune; Råd og utvalg i Hattfjelldal kommune; Arbeiderpartiet v/asgeir Almås; Senterpartiet v/harald Lie; Sosialistisk Venstreparti v/morten Bolstad 3 15/278 S 13.01.2015 Tilskudd til kjøp av melkekvote i 2014 4 15/383 S 15.01.2015 Tilskudd til kjøp av melkekvote i 2014 Side 3 av 18
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 4 av 18 FA-K00, TI-&13 14/1202 15/1062 Jan Inge Helmersen 04.02.2015 Forenkling av utmarksforvaltningen- mer ansvar og myndighet til kommunene-høringsuttale Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 17.02.2015 002/15 Kommunestyret 18.02.2015 010/15 Rådmannens innstilling Det vises til kommunal- og moderniseringsdepartementets(kmd) høring av rapporten Forenkling av utmarksforvaltningen. Hattfjelldal kommune slutter seg til USS sin høringsuttale. 17.02.2015 Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. NNM-002/15 Innstilling: HNNM gir følgende innstilling til kommunestyret: Det vises til kommunal- og moderniseringsdepartementets(kmd) høring av rapporten Forenkling av utmarksforvaltningen. Hattfjelldal kommune slutter seg til USS sin høringsuttale. 18.02.2015 Kommunestyret Møtebehandling: Forslag lagt frem i møte: Hattfjelldal kommunes uttale er følgende: NNM`s innstilling med forslag lagt frem i møte, enstemmig vedtatt. KS-010/15 Vedtak: Det vises til kommunal- og moderniseringsdepartementets(kmd) høring av rapporten Forenkling av utmarksforvaltningen. Hattfjelldal kommune slutter seg til USS sin høringsuttale. Hattfjelldal kommunes uttale er følgende: se vedlagt høringsuttale. Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, 19.02.2015 Marit Hatten formannskapssekretær
Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Side 5 av 18 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 10.02.2015 87163 Endelig Rapport_faggruppe_Utmarksforvaltning.pdf 10.02.2015 89564 150206_høringsuttalelse_kmd_forenkling_utmarksforvaltning_uss.pdf Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I 15.12.2014 Det kongelige kommunal- og moderniseringsdeparte ment Forenkling av utmarksforvaltningen - Høringsbrev Saksopplysninger: En faggruppe nedsatt av Kommunal- og moderninseringsdepartementet, (KMD) i samarbeid med Klima- og miljødepartementet (KLD) og Landbruks- og matdepartementet (LMD), har avgitt sin rapport med forslag til tiltak for å forenkle utmarksforvaltningen. Gruppens mandat ble utarbeidet i samarbeid mellom de tre departementene. Mandatet framgår av kap 1 i rapporten Forenkling av utmarksforvaltningen Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender nå denne rapporten på høring. I høringsperioden kan uttalelser leveres elektronisk på departementets hjemmesider: https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/horing--faggrupperapport-forenkling-avutmarksforvaltningen/id2353189/. Rapporten ligger vedlagt, og kan også lastes ned hentes på KMDs nettsider: http://www.regjeringen.no/upload/kmd/rega/rapporter_2014/rapport_faggruppe_utmark sforvaltning_2korr.pdf. Ny løsning for høringsuttalelser For å avgi høringsuttalelser, gå til høringen på https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/horing--faggrupperapport-forenkling-avutmarksforvaltningen/id2353189/ og bruk den digitale løsningen for å levere høringsuttalelse. Her kan høringsintanser registrere seg, lagre og mellomlagre en uttalelse og laste opp vedlegg. Hvis høringsuttalelsene er lengre enn det som er mulig å legge inn i tekstfeltet, bør høringinstansen legge inn et sammendrag. Den lengre versjonen av høringsuttalelsen kan lastes opp som vedlegg. Høringsfrist 27.02.2015 Vurdering: En faggruppe nedsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), Klima- og miljødepartementet (KLD) og Landbruks- og matdepartementet (LMD) har utarbeidet en rapport om mulig forenkling av utmarksforvaltningen. Faggruppa mener at forvaltningen av området i dag fremstår som sektorstyrt, ressurskrevende og lite helhetlig. Faggruppas mandat har vært å foreslå tiltak slik at brukerne skal oppleve en vesentlig forenkling, og at kommunene får større ansvar og myndighet i utmarksforvaltningen. Omtale av mer langsiktige tiltak som først kan gjennomføres etter lovendringer, inngår i mandatet. Faggruppas arbeid tar utgangspunkt i regjeringserklæringen fra Sundvolden punkt 8
Side 6 av 18 «Levende lokaldemokrati». Gjennom høringen ønsker departementene spesielt å få synspunkter på om de foreslåtte tiltakene faktisk vil føre til en forenkling i utmarksforvaltningen, og om det er andre tiltak som er viktige å få belyst. Vedlagt følger USS sin uttale. Denne uttalen synes for saksbehandler å ivareta de hensyn som har vært viktig for vår kommune i tidligere runder når det gjelder utmarksforvaltningen. Det tenkes her spesielt på kommunens standpunkt i forhold til SRU II. Denne utredningen har ikke blitt vektlagt av faggruppen, noe USS har påpekt i sin uttale. Saksbehandler vil nå gjennomgå noen av de mest sentrale punkter i USS sin uttale: 2.1.2 Samerettsutvalgets utredning, NOU 2007: 13 USS har spilt inn både muntlig og skriftlig et ønske om at faggruppen vurderte forslagene i Samerettsutvalg II (SRU II) i NOU 2007: 13 om lokal forvaltning av utmarka i Nordland og Troms, etter en lignende modell som for statsallmenningene i Sør-Norge (lov om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenninger av 6. juni 1975 nr. 31 (fjellova)). Faggruppens rapport kommenterer ikke forslagene i SRU II, til tross for at rapporten i stor utstrekning berører både temaer og områder som også er utredet av Samerettsutvalg II i NOU 2007: 13. I rapporten ser faggruppen bort fra det utredningsarbeidet som er gjort i Samerettsutvalget og foreslår tiltak uavhengig av Samerettsutvalgets utredning. Etter USS syn gjelder fjellova allerede i dag for opprinnelig statsgrunn i Nordland og Toms. Opprettelse av fjellstyrer er stilt i bero i påvente av SRU IIs innstilling. Departementet kan også vedta at fjellova skal gjelde for innkjøpt statsgrunn i de to fylkene. Det følger av lovens ordlyd i 1 annet ledd og forarbeidene til fjellova2 at fjellovas anvendelsesområde ikke er begrenset til opprinnelig statsgrunn. Det bør gjøres enkelte tilpasninger ved innføring av lokal forvaltning av statsgrunn i Nordland og Troms, noe som er nærmere beskrevet i NOU 2007: 13, bind A kapittel 14.5. Hattfjelldal kommunestyre har i mange sammenhenger vært opptatt av forvaltning av utmarksarealene. Det har hele tiden vært et ønske om at denne må skje lokalt. Sist spørsmålet var oppe var da kommunestyret ga sin uttale til Samerettutvalget II sin innstilling, NOU 2007:13. Den gjengis nedefor: Forslag fra kommunestyret: Samerettsutvalgets innstilling, NOU 2007:13 Høringsuttalelse fra Hattfjelldal kommunestyre. Kommunestyrets forslag på uttale er innstilling enstemmig vedtatt. KS-006/09 Vedtak: Samerettsutvalgets innstilling, NOU 2007:13 Høringsuttalelse fra Hattfjelldal kommunestyre. Befolkninga i Hattfjelldal har alltid vert opptatt av at Statens arealer i regionen skal være til nytte for regionens I ST. prp. Nr. 34, 1899 1900 som var grunnlaget for at Staten kjøpte arealene på Helgeland er det spesielt fremhevet at dette er viktige arealer for samfunnet og spesielt regionen, her er det spesielt fremhevet skogressursene, vi siterer fra overnevnte prp : Dette bør erhverves, dels for at udfri befolkningen i Hattfjelldalen fra de uheldige forhold, hvorunder den nu befinder sig, dels for at sikre det offentlige disse store, verdifulde fremtidsskoge, der vil være af den største betydning ikke blot for herredets, men for hele Nordlands forsyning med trævirke. Allerede her fremgår det at befolkningen var opptatt av at arealene som da var private ble forvaltet til gagn for lokalsamfunnet. Hattfjelldal kommunestyre har også enstemmig i K-sak 84/92 enstemmig prinsippielt gått inn for at fjelloven ble innført i Nordland, Troms og Finnmark, vedtaket slår fast at en prisippielt vil i størst mulig grad ha lokalt selvstyre og forvaltningsrett på Statens grunn.
Side 7 av 18 I Samerettsutvalgets innstilling er det flere modeller som ulike grupperinger står bak, slik Hattfjelldal kommunestyre ser det er der bare ett forslag som legger opp til lokal forvaltning slik kommunestyret tidligere har krevd, det er flertallsforslaget med betegnelsen Hålogalandsalmenningen. Hattfjelldal kommunestyre er opptatt av at arealene skal være offentlig eid og ha lokal forvaltning. Som eksempel er Statskog grunneier av Statsalmenningene i Sør-Norge men de forvaltes lokalt av fjellstyrer og det har fungert godt i svært lang tid. Med bakgrunn i ovennevnte støtter Hattfjelldal kommunestyret Samerettsutvalgets flertallsforslag om lokal forvaltning gjennom interkommunale utmarksstyrer i Nordland og Troms. Hattfjelldal kommunestyre slutter seg til Utmarkskommunenes sammenslutning, USS sin høringsutale men har følgende endringer / tillegg: 1. Utmarksstyrene skal ha en sammensetning med flertall av folkevalgte, fordelinga av de folkevalgte representantene i utmarksstyrene skal gjenspeile størrelsen på arealene i den enkelte region for å sikre at kommuner med store arealer eid av Hålogalandsalmenningen er representert i utmarksstyret. Det skal opprettes minst 8 regioner med egne utmarksstyrer i Nordland og Troms. Forslaget på nye i pbl, (17-3 og 25) tas ut. Forslaget på at rettigheter til å ta ut skog vederlagsfritt for bruksberettige til eget bruk tas ut. Det skal lovfestes rett til kjøp av tilleggsjord til landbruket. Skogressursene i Hålogalandsalmenningen skal lovfestes å prioriteres lokal industri i regionene, slik prioritering må skje innenfor en hver tid gjeldende lovverk. I forkant av overføring av statens grunn til Hålogalandsalmenningen bør det skje en arealarrondering, hvor arealer som ikke er å anse som utmarksarealer overføres kommunene. Slik overføring må skje vederlagsfritt. Med ovennevnte endring støtter Hattfjelldal kommunestyre flertallsinnstillinga til Samerettsutvalgets innstilling. Som en ser er USS og Hattfjelldal kommunestyre samstemte i dette spørsmålet. Pkt. 3.1 Arealplanlegging i USS sin uttale Denne uttale passer også med det bærende prinsipp om at kommunen er den primære areal- og planmyndighet. 5.1 Saksbehandlings- og beslutningssystemet i utmark skal være oversiktlig, demokratisk og effektivt for brukerne Faggruppen legger til grunn et prinsipp om at «saksbehandlings- og beslutningssystemet i utmark skal være oversiktlig, demokratisk og effektivt for brukerne». Faggruppens forslag om sammensetningen av og representasjonen i utmarksstyrer, som går ut på å ta inn grunneierinteresser og andre interesser (punkt 6.4 i rapporten), reiser etter USS syn et prinsipielt spørsmål om styrenes demokratiske forankring. Videre reiser forslaget spørsmål om hvorvidt styret i det hele tatt vil være vedtaksført med en så bred sammensetning som det er foreslått. Dette vil bli beskrevet nærmere i punkt 6.4 nedenfor. 5.2 Kommunene må ha tilstrekkelig politisk og økonomisk handlingsrom Faggruppen legger også til grunn et prinsipp om at «kommunene må ha tilstrekkelig politisk og økonomisk handlingsrom ( ) *og+ *s+entrale statlige myndigheter må redusere sin detaljstyring av kommunene og samordne sektorpolitikken». USS mener at faggruppens forslag til tiltak ikke er tydelige nok om hvilke tiltak som innebærer økte kostnader for kommunene og hvordan dette i tilfelle skal finansieres. USS forutsetter i sin vurdering av de foreslåtte tiltakene, punkt 6 nedenfor, at tilstrekkelige økonomiske ressurser til kommunen vil medfølge. 6.2 Større ansvar og myndighet til kommunene USS er enig i faggruppens prinsipielle tilnærming om at flere oppgaver bør overføres til kommunene, men som faggruppen også skriver i sin rapport, side 27,
Side 8 av 18 begrenses kommunenes handlingsrom blant annet av økonomi. Det er derfor viktig at det følger med bevilgninger når flere oppgaver legges til kommunene. Mange oppgaver kan trolig gjøres mer kostnadseffektivt lokalt, slik at overføring av ansvar ikke nødvendigvis vil innebære mer penger totalt sett, men at det må gjøres omprioriteringer. Forslagene til tiltak er generelt ikke tydelige nok på hvordan oppgavene planlegges finansiert. USS er positiv til at kommunene skal ha førstelinjeansvaret i utmarksforvaltningen under forutsetning av at det følger med midler til å administrere dette ansvaret. USS støtter derfor også at det bør organiseres et systematisk opplæringstilbud for kommunene. USS støtter også et felles datasystem med et standardisert elektronisk søknadssystem, som det blant annet kan lenkes opp til fra kommunenes hjemmesider. 6.3 Forvaltning av verneområder bør overføres til kommunene Faggruppen foreslår konkret å gi kommunene ansvar for forvaltning av verneområder som i sin helhet ligger innenfor kommunens grenser. USS mener dette er positivt så fremt de nødvendige midler følger med forvaltningsansvaret. Det foreslåtte tiltaket er allerede gjennomført ved tilbudsbrev fra Miljødirektoratet av 4. desember 2014 til alle landets kommuner med verneområder. Tilbudet må besvares innen 1. april 2015. Av brevet fremgår det at blant annet følgende er en forutsetning for delegering av forvaltningsansvaret: «Ansvaret som forvaltningsmyndighet innebærer at kommunen må avsette nødvendige ressurser til administrasjon og saksbehandling. Kommunen kan søke om økonomiske midler til gjennomføring av skjøtsel og tiltak i verneområder innenfor de rammer som hvert år blir fastsatt av Stortinget. Søknad om midler skal sendes til Fylkesmannen innen nærmere fastsatt frist.» Dette var et utdrag av USS sin uttale. Når det gjelder punkt 6.3 har Hattfjelldal kommune allerede hatt forvaltningsansvaret for noen av de verneområder som ligger innefor kommunen. Kommunen har også, som det henvises til fått tilbud om å overta forvaltningsansvaret for de øvrige. Dette må vi lage sak på før svarfristen den 1. april går ut. Det en allerede nå bør se på er den økonomiske siden av et slikt tilbud. Det er viktig at kommunene får tilført økonomiske ressurser når de tilføres nye arbeids- og myndighetsområder. Det vises for øvrig til hele USS sin uttale. Den er vedlagt. Konklusjon/anbefaling: USS sin uttale er gjennomarbeidet og god. Det forslås at kommunen slutter seg til den. Jan Inge Helmersen skogbrukssjef
Hattfjelldal kommune Søknad om tilskudd Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 9 av 18 FE- 13/1060 14/7932 Sigridur Sigursveinsdottir 26.11.2014 Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 17.02.2015 003/15 Fondstyret 11.03.2015 Rådmannens innstilling Laila Hoff innvilges tilskudd til investeringer på inntil kr 280.000,-, eller 17,5 % av godkjente kostnader. Det gis frist til 30.03.2015 på å godta tilbudet skriftlig. Inntil 75 % av tilskuddet kan utbetales under veis i prosjektet, i henhold til fremlagt investeringsregnskap. Maksimum to utbetalinger i året. 25 % av støttebeløpet holdes tilbake inntil ferdigattest, sluttrapport og revidert regnskap er levert. Frist for gjennomføring av prosjektet; 30.06.2016. Tilskuddet gis følgende kontering med bevilget beløp: 14700.602.325 19504.602.325 17.02.2015 Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Etter debatt rundt retningslinjer eller mangel på sådanne for å fastsette samlet offentlig støtte ble det enighet om at saken utsettes. Administrasjonen utformer forslag til regelverk. NNM-003/15 Vedtak: Saken utsettes.
Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent inhabilitet i forvaltningen. Side 10 av 18 Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 4 I 13.11.2014 Laila Hoff Søknad om tilskudd til næringsutvikling 5 I 17.11.2014 Innovasjon Norge Mottatt søknad: Fjellkvinnas Hus 6 I 24.11.2014 Innovasjon Norge Kommunens uttalelse : Fjellkvinnas hus Oppsummering av saken: Søknad om tilskudd til investeringer. Laila Hoff (org nr 982 059 313) har flyttet, og skal utvide gammel tømmerhytte til å huse Fjellkvinnas hus på Krutådal gård. Huset skal brukes til overnattinger, matservering, gårdsbutikk, kurslokale med mer. Det er satt opp budsjett for ett års drift, som viser muligheter for positive driftsresultater. Det søkes parallelt om tilskudd til bygdeutvikling (BU-midler) hos Innovasjon Norge. Saken skal behandles etter reglene for Vefsnafondet, på grunn av investeringens størrelse. Saksopplysninger: Kommunen mottok den 14.11.2014 søknad om tilskudd til investering ved Krutådal gård, ved Laila Hoff. Det har vært gårdsbruk i Krutådal siden 1948, og det bor nå tre generasjoner på gården. De driver i hovedsak med sau, men har også høner, gjess, gris, hest hunder og katter. Søker har vært i dialog med kommunen om flytting av gammelt tømmerhus fra Svenningdal til Toreskogen i Krutådal. Huset skal brukes til utvidelse av diverse sidegeskjefter som Laila har holdt på med de siste årene, i tillegg til å ha fokus på å ta vare på, og formidle fjellfolkets kulturarv, og til overnatting. Laila planlegger å utvide driften på gården, slik at aktivitetene i Fjellkvinnas hus kan utgjøre helt årsverk på kort sikt, og to årsverk innen tre år. Budsjettene som er satt opp er uavhengige av gårdsdriften. Fremlagte regnskapstall for gården viser at inntekten av gårdsdriften i dag er uvesentlig, men stabil. I følge fremlagt driftsplan for tilleggsnæring, vil dette endre inntektsgrunnlaget på gården vesentlig og muliggjøre flere stillinger på sikt. Vurdering: På grunn av søknadens størrelse skal søknaden behandles etter reglene for Vefsnafondet. Det søkes om 280.000,- kroner i tilskudd som utgjør 17,5 % av investeringskostnadene. Budsjett for prosjektet: Tømmerkasse, tomt og fundament 400.000 Konstruksjon og utvendig arbeid 375.000 VVS, strøm, kloakk og pipe 187.000 Vinduer, beslag, inventar og el 202.000 Bakerovn, inventar, verktøy 320.000 Rydding og uforutsett 116.000 Totalt 1.600.000 Finansieringsplan: Egeninnsats timer (1000 timer à 200,-) 200.000 Egeninnsats utstyr 140.000 Egeninnsats penger 200.000 Egeninnsats tomt og kasse (egen tomt) 260.000 Sum egeninnsats 800.000 Tilskudd IN 32,5% 520.000 Tilskudd Hattfjelldal kommune 17,5% 280.000 Sum tilskudd 50% 800.000 Finansiering totalt 1.600.000
Side 11 av 18 Søker har ikke mottatt tilskudd til driften fra kommunens næringsfond tidligere, og søknaden omfatter utvikling av eksisterende gårdsdrift, med mulig knoppskyting på sikt. Laila anses å være godt kjent i kommunen, for sitt arbeid og engasjement for landbruk og utvikling i Hattfjelldal. Hun driver omfattende kursvirksomhet med base på gården, i tillegg til å ha full jobb hos Nordland fylkeskommune. Den jobben innebærer at hun leder den lokale landbruksskoleutdanningen for Vefsn Videregående skole. Hun har i den sammenheng også hatt ansvar for elever som bor på hybel i Hattfjelldal. Etter over tretti år i denne jobben, ønsker Laila nå å sett større fokus på andre hjertesaker, og gjøre dem om til full jobb på sikt. Laila er også medeier i Villmarksprodukter DA, og styreleder for Hoff Verksted AS og Fjellfolket Helgeland SA. Hun mottok Hattfjelldalsprisen 2013 for sitt arbeid og engasjement. Av fremlagte driftsbudsjett fremkommer det at prosjektet vil kunne være lønnsomt innen kort tid, selv med nøkterne tall innen aktiviteter og prising. Et av målene med prosjektet er å samle mange aktiviteter under ett tak og dermed effektivisere og øke lønnsomheten i det arbeidet som søker nå driver som sidegeskjeft, samt legge inn nye aktiviteter som har som mål å ivareta fjellfolkets kultur innen mat, kultur og håndverk. Forholdet til fondsreglene og EØS: Søknaden fyller kriteriene som er satt i fondsreglene. Det er søkt tilskudd fra Innovasjon Norge, prosjektet anses å være fullfinansiert, det vil generere nye arbeidsplasser, kan bli lønnsomt og egenandelen er langt større enn det som kreves av fondsreglene. Det eneste kriteriet som kan være tvil om, er hvor vidt tilskuddet er nødvendig, siden det ikke er søkt om lån andre steder til gjennomføringen. Det er dog ikke stilt krav til dette hos noen andre søkere tidligere, og det vil være urimelig å kreve det for dette prosjektet. Siden søker ikke har fått tilskudd til investeringer eller utbedringer på gården, etter EØS reglene tidligere, anses søknaden å kunne innvilges som bagatellmessig støtte. Dersom IN innvilger den omsøkte støtten som bagatellmessig støtte, vil søker likevel komme godt under den tillate støttegrensen på 200.000 Euro (1.680.000 NOK). Dersom tilskudd fra IN innvilges som støtte til videreforedling på gården, er den unntatt forbudet mot støtte etter EØS reglene, og fondsstyret trenger ikke å ta hensyn til den. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ved tilskudd fra Vefsnafondet reduseres fondet tilsvarende. Ingen andre økonomiske eller administrative konsekvenser. Kontering: 14700.602.325 19504.602.325 Konklusjon/anbefaling: Søker har lagt frem gjennomførte planer og nøkternt, men lønnsomt driftsbudsjett. Med Lailas bakgrunn og drivkraft har hun alle forutsetninger til å lykkes med denne satsingen, forutsatt at hun får kjøpt seg fri fra andre oppgaver og verv. Hennes plan er å fratre sin stilling som leder for landbruksskolen for å bruke sin tid til å bygge opp og drive Fjellkvinnas hus. Saksbehandler anbefaler at det innvilges bagatellmessig støtte fra Vefsnafondet på 17,5 % av godkjente kostnader, eller maksimalt 280.000,- kroner. Støtten kan delutbetales som følger: 75 % kan utbetales under veis i prosjektet, i henhold til fremlagt investeringsregnskap, dog ikke oftere enn 2 ganger i året. De siste 25 % kan utbetales når prosjektet er ferdigstilt, og huset har fått brukstillatelse hos kommunen, og sluttrapport er levert. Frist for å godta tilbudet er innen tre uker fra vedtaksdato, og frist for levering av sluttrapport med regnskap er 30.6.2016. Sigridur Sigursveinsdottir Næringsrådgiver
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 12 av 18 FA-V12 14/584 14/7781 Sigridur Sigursveinsdottir 10.02.2015 Søknad om økonomisk støtte - Gryteselv Fjellgård. Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 17.02.2015 004/15 Fondstyret 11.03.2015 Rådmannens innstilling Alternativ 1: 1. Fondstyret innvilger et bagatellmessig tilskudd på inntil kr 572.000,- til gjennomføring av investerings-/utviklingsprosjekt ved Gryteselv Fjellgård ved Rina Van Nuland og Jan Van Opzeeland, eller tilsvarende inntil 35% av investeringskostnad. 2. Frist for aksept av tilbud om tilskudd settes til tre uker etter vedtaksdato. Tilskuddet gis på ordinære vilkår for Vefsnafondet. 3. Utbetaling på inntil 75% av tilskuddet kan skje under veis. 25% ved oppstart, og så etter fremdrift, maksimalt 3 ganger i året inntil 75%. 25% av tilskuddet holdes tilbake til sluttregnskap og rapport er levert. 4. Frist for levering av sluttrapport settes til 31.12.2017. Ferdigattest fra kommunen må foreligge før sluttbetaling. 5. Tilskuddet gis med slik kontering: 14700.602.325. Alternativ 2: Søknaden fra Gryteselv Fjellgård avslås med bakgrunn i at samlet sysselsettingseffekt er for lav til at kommunalt tilskudd kan gis. 17.02.2015 Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Etter debatt rundt retningslinjer eller mangel på sådanne for å fastsette samlet offentlig støtte ble det enighet om at saken utsettes. Administrasjonen utformer forslag til regelverk. NNM-004/15 Vedtak: Saken utsettes.
Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent inhabilitet i forvaltningen. Side 13 av 18 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 03.06.2014 80156 Mottatt søknad Dalbu prosjekt 25.11.2014 81050 Masterplan.PDF 11.11.2014 85723 Søknad om næringsstøtte til restaurering av tømmerhus til næringsformål 25.11.2014 85725 Beskrivelse av aktivitet 25.11.2014 85726 Masterplan 25.11.2014 85727 Dalbu, bilder og tegninger 24.11.2014 86238 Tilbud om investeringstilskudd 24.11.2014 86253 Tilbud om rentestøtte Oppsummering av saken: Søknad om tilskudd til investering og bedriftsutvikling ved Gryteselv Fjellgård. Det søkes om kr 574.000,- til flytting av gammel tømmerbygning, utbygging og restaurering av denne, samt noe innredning og utstyr. Gryteselv fjellgård har tidligere fått tre små tilskudd til kurs, på til sammen kr 4.500,- de siste tre år, og til sammen kr 15.100,- siden oppstarten i 2007. Saksopplysninger: Rina van Nuland og Jan van Opzeeland flyttet til Hattfjelldal fra Nederland i mai 2007. På Gryteselv Fjellgård driver de økologisk melkeproduksjon med vestlandsfe, islandshest og noen høner. De er likevel best kjent for å drive gårdskafé, overnatting, matservering og liten gårdsbutikk. Jan driver også med design og produksjon av møbler i liten skala. Siden de flyttet til Gryteselv har de leid bolighus av naboen, hvor de både har bodd selv, og drevet med overnatting, gårdsbutikk og matservering. For et par år siden ble de ferdig med å utarbeide en helhetlig Materplan for utvikling av gården i årene som kommer. Det første, og viktigste skrittet er det de nå søker om midler til. For å øke kapasiteten og forbedre arbeidsmiljøet, flytter de gammelt tømmerhus (Dalbu) til gården. Tømmerhuset skal huse gjesteleiligheter, større og mer praktisk kjøkken og større og bedre egnet serveringslokale. Gårdsbutikken får også plass i det nye huset. Dette bygget og den omsetning som kan genereres her, blir så grunnlaget for videre utvikling av gården. Seinere planlegges hyttefelt med egen designede hytter, stor rabarbrahage, drivhus, utvidelse av verksted, birøkt og eget kraftverk. Med utvidelse av driften i tømmerbygningen vil de kunne øke inntekten av både overnatting og matservering vesentlig. Det nye bygget åpner også for mye bedre muligheter for å være vertskap for større møter og sammenkomster, samt at kjøkkenet vil kunne brukes til opplæring (kurs med mer) og til større produksjon av varer til gårdsbutikken. Rina og Jan har allerede bygget seg et godt rykte for fantastisk god mat og for sin gjestefrihet. De har fått veldig god omtale i både norsk og utenlandsk media, og er god reklame for Hattfjelldal. Utvikling av gården vil bety sterkere inntektsgrunnlag og bedre muligheter for neste generasjon drivere på Gryteselv. Ekteparet har veldig solid bakgrunn, med utdanning innen både kokkefag og design, de har begge vært lærere på høyskolenivå, og drevet egne bedrifter i Nederland før de flyttet til Hattfjelldal. De er særlig opptatte av å utnytte resursene i nærmiljøet, og har fått flere rundt seg mer oppmerksomme på de resurser som ligger i skog og mark, som mange har glemt hvordan man bruker. Hvert år kommer det folk fra hele Europa til Gryteselv for å hjelpe til med driften, og for å lære av Jan og Rina. De ønsker også i fremtiden å kunne lære opp enda flere, særlig innen kjøkken og servering.
Side 14 av 18 Med bedre arbeidsmiljø på kjøkken og større kapasitet innen servering og kursing, vil denne utvidelsen føre til bedre omsetting. Dette betyr at man på sikt kan øke sysselsettingen på gården. Vurdering: På grunn av beløpets størrelse skal søknaden behandles etter Vefsnafondets regelverk. Det søkes kommunen om kr 574.000,- Investeringskostnadene er fordelt slik: Planleggingsfase/forarbeid 46 500 Riving og flytting tømmerkasse 45 500 Ringmur 42 800 Istandsetting hus 631 150 Innredning restaurant 241 900 Innredning kjøkken 287 850 Gjesteleiligheter 207 350 Trappeoppgang 75 000 Gårdsbutikk 22 800 Terrasse 39 000 Totalt 1 639 950 Finansiering Egen innsats arbeidstimer 429 850 Egen innsats materialer 102 100 Egne midler penger 42 050 Totalt egne midler 35% 574 000 Innovasjon Norge 30% 492 000 Hattfjelldal Kommune 35% 574 000 Tilskudd totalt 1 066 000 Finansiering totalt 1 640 000 Innovasjon Norge har allerede fattet vedtak om tilskudd på kr 500.000,- hvilket gjør at med omsøkt tilskudd fra kommunen er prosjektet fullfinansiert. Søker har ikke tidligere fått tilskudd til overnattings- og serveringsdelen av gårdsdriften, annet enn mindre tilskudd til kursing. Til sammen kr 4.500,- de siste tre år. Forholdet til fondsreglene og EØS: Søknaden fyller de kriterier som er satt for tilskudd fra Vefsnafondet. Deres budsjett tar høyde for 35% egeninnsats, som er innenfor kravet i fondsreglene (krav om 30% egenandel). De har som nevnt søkt og fått tilskudd fra Innovasjon Norge, og fyller dermed kriteriet om å ha søkt støtte hos andre innstanser først. Tilskudd skal, etter fondsreglene, være utløsende for gjennomføring av investeringen. Søker legger allerede inn veldig mye eget arbeid. Dersom man gir lån og ikke tilskudd, vil det minske mulighetene for søker til å kunne få lån i banken for å betale for håndverkere som kan få fortgang i arbeidet. Dersom man ønsker å gi lån, bør det også gis rente og avdragsfrihet til 2018, på grunn av at inntjeningen hos søker ikke er stor nok til å betjene lån, før denne bygningen står ferdig. Saksbehandler ser ikke grunnlag for at søker vil kunne fullføre prosjektet uten støtte fra kommunen. Det vil i så fall ta uhensiktsmessig lang tid, og kan sette tilskuddet fra Innovasjon Norge i fare. Med utvidelsen vil de kunne tredoble inntjeningen innen kort tid, som igjen vil øke den reelle sysselsettingen. Det vil også øke muligheten for å kunne ta inn betalt sesonghjelp for eksempel om sommeren. Fortgang i gjennomføringen er derfor av vesentlig verdi. Det anbefales at man benytter bagatellmessig støtte som tilskuddsramme, om man ønsker å yte tilskudd. Søker har tidligere benyttet 4.500,- kroner av rammen på knappe 1,5 millioner. Som det fremkommer av den fremlagte masterplanen, er denne investeringen starten på en utvidelse som vil ta mange år.
Side 15 av 18 Tilskuddet fra IN er ikke gitt som bagatellmessig støtte, men som støtte til videreforedling av landbruksprodukter. Denne støtten faller utenfor forbudet mot støtte etter EØS regelverket. (All videreforedling, salg og markedsføring av primærprodukter fra produsenten selv er unntatt forbudet mot støtte). Det vil derfor ikke være nødvendig å ta hensyn til denne støtten ved beregning av støtte fra kommunen. IN har informert om at eventuell støtte fra kommunen, innen utvikling av reiseliv vil ikke akkumuleres med støtten de har innvilget. Dersom man legger sammen tilskuddet fra IN og det omsøkte beløpet til kommunen, vil det også være innen for det tillatte beløpet på 200.000 Euro (1.680.500,- NOK) i bagatellmessig støtte. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ved tilskudd fra Vefsnafondet reduseres fondet tilsvarende. Ingen andre økonomiske eller administrative konsekvenser. Kontering: 14700.602.325. Konklusjon/anbefaling: Søker har lagt frem nøkterne og realistiske planer. De har igjennom de siste årene vist at de har det som trenges for å lykkes med utvikling av gården, og de er i ferd med å skape seg et navn på linje med Sæterstad gård. Det er ingen tvil om at det finnes marked for Gryteselv Fjellgård, og at det er stort behov for denne investeringen. Eneste bekymring fra saksbehandler er at egeninnsatsen er nesten bare eget arbeid. Dette fører med seg stor risiko for at prosjektet ikke blir gjennomført dersom noe skulle skje med Jan. Det kan derfor være grunn til å oppmuntre dem til å skaffe seg mer hjelp til gjennomføringen av byggeprosjektet. Det vil også kunne føre til at de blir tidligere ferdig. Næringsrådgiveren anbefaler at man gir bagatellmessig tilskudd på kr 572.000,-. Frist for levering av sluttrapport settes til 31.12.2017. Frist for aksept på tilbud om tilskudd settes til tre uker etter vedtaksdato. Utbetaling på inntil 75% av tilskuddet kan skje under veis. 25% ved oppstart, og så etter fremdrift, maksimalt 3 ganger i året. 25% av tilskuddet holdes tilbake til sluttregnskap og rapport er levert. Ferdigattest fra kommunen må foreligge før sluttbetaling. Rådmannens kommentar: Det er rådmannens vurdering at prosjektets effekter rent sysselsettingsmessig kan virke å være minimale sett i forhold til størrelsen på den offentlige støtten. Det derfor kunne stilles spørsmål om det er riktig at et slikt prosjekt gis en samlet støtte på opp mot 70%. Rådmannen velger derfor å legge frem en alternativ innstilling, med avslag på tilskudd. Beregninghsgrunnlaget må justeres i fht hva som allerede er utført av arbeid, jfr. vurdering gjort av Innovasjon Norge. Sigridur Sigursveinsdottir Næringsrådgiver
Hattfjelldal kommune Konsesjon på erverv av fast eiendom Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 16 av 18 FA-V60, TI-&18 15/10 15/1120 Ragnhild Haugen 11.02.2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 17.02.2015 005/15 Kommunestyret 18.02.2015 011/15 Rådmannens innstilling Knut Kastnes innvilges konsesjon for erverv av gnr 52 bnr 4, i Hattfjelldal. Jf. konsesjonsloven av 23. november 2003. Avtalt pris er 100 000,-. Det settes som vilkår at: 1. Jordbruksarealet skal drives, jf. jordloven 8. 2. Skogen skal drives i h.h.t. plan og i samråd med skogbruksmyndighetene i kommunen. 17.02.2015 Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt som innstilling til kommunestyret.. NNM-005/15 Innstilling: HNNM gir følgende innstilling til kommunestyret: Knut Kastnes innvilges konsesjon for erverv av gnr 52 bnr 4, i Hattfjelldal. Jf. konsesjonsloven av 23. november 2003. Avtalt pris er 100 000,-. Det settes som vilkår at: 1. Jordbruksarealet skal drives, jf. jordloven 8. 2. Skogen skal drives i h.h.t. plan og i samråd med skogbruksmyndighetene i kommunen. 18.02.2015 Kommunestyret Møtebehandling: Ann-Elen S. Olsen ber om å få vurdert sin habilitet. Hun ble vurdert innhabil og forlot møte. Forslag om endring: Siste linje Avtalt pris tas bort fra innstillingen. NNM`s innstilling med endring, enstemmig vedtatt. KS-011/15 Vedtak: Knut Kastnes innvilges konsesjon for erverv av gnr 52 bnr 4, i Hattfjelldal. Jf. konsesjonsloven av 23. november 2003. Det settes som vilkår at: 1. Jordbruksarealet skal drives, jf. jordloven 8. 2. Skogen skal drives i h.h.t. plan og i samråd med skogbruksmyndighetene i kommunen. Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, 19.02.2015 Marit Hatten formannskapssekretær
Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet Side 17 av 18 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 06.02.2015 89436 Skjøte og skylddelingsforretning Sæterstad.pdf 06.02.2015 89439 Skjermbilde.JPG Hjemmelsgrunnlag: Konsesjonsloven LOV-2003-11-28-98 Jordloven LOV-1995-05-12-23 Med hjemmel i konsesjonsloven 14 er kommunen gitt myndighet til å avgjøre saker etter konsesjonsloven, jf. FOR-2003-12-08-1479. Oppsummering av saken: Knut Kastnes søker om konsesjon på erverv av gnr 52 bnr 4 fra grunneiers arvinger Ann-Elen Sæterstad Olsen, Toril Sæterstad og Siri Sæterstad. Ervervet må behandles etter konsesjonslovens bestemmelser om erverv av fast eiendom. Saksopplysninger: Hattfjelldal kommune mottok 4.1.2015 søknad om konsesjon på erverv av eiendom gnr 52 bnr 4, som tilleggsareal til gnr 52 bnr 3 i Hattfjelldal. Kastnes kjøpte i 1980 gnr 52 bnr 3. Det finnes en skylddelingsforretning fra 1939 som viser at gnr 52 bnr 3 består av to eiendommer, men grensene mellom denne og gnr 52 bnr 4 ikke er inntegnet i matrikkelen. Vidar Sæterstad s etterkommere er i følge grunnboken eiere av gnr 52 bnr 4. For beskrivelse av grenser jf. vedlegg skjøte og skylddelingsforretning. Knut Kastnes eier og driver i dag Sæterstad gård, gnr 52 bnr 3, og driver med produksjon av meieriprodukter og fisk. Eiendommen har i følge karttjenesten Skog og landskap (med uklare eierforhold, jf. vedlegg skjermbilde) et totalareal på 1 284 dekar fordelt slik: Fulldyrka jord: 26,1 dekar Overflatedyrka: 39,3 dekar Innmarksbeite: 3,1 dekar Skog: 1 128,8 dekar Annet areal: 86,5 dekar I søknad er det oppgitt et areal på gnr 52 bnr 4 til anslagsvis 800 dekar totalareal hvorav 10 dekar er oppgitt som dyrka mark. Ifølge matrikkelen er begge eiendommenes areal registrert under en, med sammenlagt areal på 1 284 dekar. Det er ikke registrert noen bygg på gnr 52 bnr 4. Dyrket mark på gnr 52 bnr 3 og 4 drives av Kastnes. Lovgrunnlag: Saken skal behandles etter konsesjonsloven, som har til formål ( 1) å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå effektivt vern av landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. Etter konsesjonslovens 9 skal det ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning,
Side 18 av 18 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Sakes skal også behandles etter jordloven. 1 formålsbestemmelser sier: "Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket." Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Dette innebærer også at det legges vekt på å skape ressurssterke bruk. Videre "Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter." Vurdering: Avtalt pris er 100 000,- NOK. Jf. Landbruks- og matdepartementets rundskriv M-2/2012; Priser ved konsesjon, er det bestemt at for bebygde, konsesjonspliktige landbrukseiendommer hvor kjøpesummen er under kr 2 500 000,- skal prisvurdering utelates. Ved konsesjonspliktige erverv av landbrukseiendommer bør det som hovedregel være konkrete planer fra erverver om selv å bebo eiendommen og drive den. Konsesjonssøkeren bor på gnr 52 bnr 3 og søker om erverv av gnr 52 bnr 4 som tilleggsareal til gnr 52 bnr 3. Dersom Kastnes erverver gnr 52 bnr 4 vil dette bety mer tilgjengelig land for gnr 52 bnr 3. Eierog bruksforholdet vil ved overdragelse tilgodese fremtidige generasjoners behov, landbruksnæringen, behovet for utbyggingsgrunn og hensynet til bosettingen. Søkeren vurderes som tilstrekkelig kvalifisert/skikket til å drive eiendommen. Det er ingen kjente forhold som tilsier at søknaden bør avslås. Ervervet er i samsvar med konsesjonslovens formål, jf. 1, konsesjonslovens 9 og jordlovens formålsbestemmelse. Administrative og økonomiske konsekvenser: Saksbehandlingstid og behandlingsgebyr. Konklusjon/anbefaling: Saksbehandler anbefaler følgende innstilling: Knut Kastnes innvilges konsesjon for erverv av gnr 52 bnr 4, i Hattfjelldal. Jf. konsesjonsloven av 23. november 2003. Avtalt pris er 100 000,-. Det settes som vilkår at: 1. Jordbruksarealet skal drives, jf. jordloven 8. 2. Skogen skal drives i h.h.t. plan og i samråd med skogbruksmyndighetene i kommunen. Ragnhild Haugen jord- og arealbrukssjef