Ui B o g o m v e r d e n H A N D L I N G S P L A N
Innhold Omverden og Universitetet i Bergen 4 Universitetet, Bergen og Vestlandet 5 Virkemidler for samhandling 5 Universitetets omverden 6 Kriterier for samarbeid 7 Hovedmål for handlingsplanen 8 Samfunnskontakt 8 Christiekonferansen 9 Strategigruppe for universitetet, Bergen og Vestlandet 10 Universitetsmuseet 10 Tematiske klynger mellom forskningsmiljø og omverden...................... 10 Universitetet som kultur-, kunnskaps- og identitetsskaper for Bergen og Vestlandet 11 Fremme samfunns- og næringsutvikling gjennom utvikling av et regionalt forskningsprogram 12 Grunnforskning som motor for innovasjon og entreprenørskap 12 Instituttsektoren i Bergen 13 Praksis under utdanning 13 Teknologiutdanningen i Bergen 14 Byuniversitetet 14 Universitetet og EUs utdannings- og forskningspolitikk 14 UH-nett Vest som et regionalt virkemiddel for forskning og utdanning på Vestlandet 15 Etter- og videreutdanningstilbud 15 Alumnus ved universitetet 15 Utgiver: Foto: Grafisk design: Opplag: Papir: Trykk: Universitetet i Bergen Paul-Erik Rosenbaum (forside) s. 9 Magnus Vabø (maleri av Wilhelm Frimann Koren Christie), s. 11 Paul Sigve Amundsen, Paul-Erik Rosenbaum, Magnus Vabø, istockphoto s.11 Paul-Erik Rosenbaum, Paul Sigve Amundsen, istockphoto, Jan Kåre Wilhelmsen s.13 Paul-Erik Rosenbaum, Magnus Vabø, Ingerid Jordal, Jan Kåre Wilhelmsen bakside Thor Brødreskift Formidlingsavdelingen, UiB 1 000 G-print 130 g (innmat) 200 g (omslag) Bodoni
Omverden og Universitetet i Bergen Universitetet i Bergen er et synlig internasjonalt forskningsuniversitet som vektlegger forskningen som det bærende prinsipp i utdanningen på alle nivå fra bachelor til doktorgrad og i etterutdanningen. Som en av Norges fremste kunnskapsinstitusjoner har Universitetet en sentral rolle lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt i å utvikle, forvalte og å formidle forskningsbasert kunnskap. Forskningen ved universitetet representerer en bred arena for samfunnskontakt og fremmer innovasjon og nyskaping. Tilsvarende bidrar nesten 3 000 årlige, nyutdannede kandidater, fra bachelor til doktorgrad, med spisskompetent arbeidskraft. Den grunnleggende forskningen og forskningsbaserte utdanningen er universitetets særtrekk og viktigste bidrag til samfunnet, men universitetet eier og samhandler tett med forskningsinstitutter og selskaper der forskningen har en mer direkte samfunnsrelevans. Samtidig er universitet en kulturinstitusjon og kunnskapsressurs i og for samfunnet, for institusjoner, organisasjoner og enkeltpersoner regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Mye av kunnskapen som utvikles ved universitetet formidles gjennom et bredt nettverk av enkeltpersoner og forskergrupper. Ved å utvikle samhandling og relasjoner med andre organisasjoner, institusjoner, bedrifter og øvrige grupper i samfunnet, skapes dialog og utvikles ny kunnskap til beste for både universitetet og omverden. Universitetet har en omfattende samhandling med nærings, kultur- og samfunnsliv, men ønsker å bidra ytterligere til å utvikle Bergen og Vestlandet til Norges fremste kunnskapsregion. Denne handlingsplanen søker å synlig gjøre universitetets virksomhet og å utvikle en mer systematisk og målrettet prioritering av de viktigste relasjonene til så vel offentlig forvaltning, som kultur-, samfunns- og næringsliv. Sigmund Grønmo, Rektor Kari Tove Elvbakken, Universitetsdirektør
Universitetet, Bergen og Vestlandet Universitetet har røtter tilbake til etableringen av Bergen Museum i 1825, og utviklingen av museet og senere universitetet har vært en sentral politisk og økonomisk prioritering i Bergen og på Vestlandet i over 180 år. Universitetet, byen og regionen har felles ambisjoner om å utvikle Bergen og Vestlandet til en attraktiv kunnskaps region med et internasjonalt, levedyktig kultur-, nærings- og samfunnsliv. På Vestlandet er det rike forskningstradisjoner å føre videre. Her er universitet, høgskoler, universitets sykehus, forskningsinstitutter og et forskningsintensivt næringsliv som nyter høy anseelse. Samtidig har universitetet fått en viktig rolle med å drive kunstnerisk utviklingsarbeid og universitetet er en nøkkel institusjon lokalt, regionalt og nasjonalt innen kunstfaglig utdanning, forskning og ulike kunstneriske aktiviteter. Forskning, utdanning og kunnskapsutvikling skjer i økende grad på internasjonale arenaer, og mellom internasjonale aktører. Studenter og ansatte ved universitetet rekrutteres stadig oftere internasjonalt, og de tversgående tematiske forskningsutfordringene løses i stor grad i globale nettverk av forskere. Byen og byuniversitetet er viktige samarbeidspartnere i å utvikle byrom med levende og funksjonelle tilbud for studenter, ansatte og byens øvrige befolkning. Vår evne til å lykkes i å etablere oss som synlig, internasjonalt forskningsuniversitet er nøye sammenvevd med hvor godt det er å leve og arbeide i vårt nærområde. Om universitetet skal trekke til seg studenter og godt kvalifiserte ansatte fra hele verden, må regionen ha velfungerende barnehager, skoler, forskningsinstitusjoner, boliger, transportsystemer, effektive offentlige tjenester, et variert jobbtilbud, et rikt kultur- og samfunnsliv, et kunnskapsintensivt næringsliv og solid økonomi. Virkemidler for samhandling Universitet i Bergen har en rekke virkemidler for utstrakt kulturell og samfunnsmessig samhandling med omverden. Særlig viktig for samhandlingen med omverden er forskningsinstituttene og selskapene som universitetet, gjennom eierskap, faglig samarbeid og utdanningsvirksomhet, har et sentralt partnerskap med. Disse forskningsmiljøene beveger seg langs hele forskningsaksen, fra grunnforskning til anvendt forskning, og representerer, gjennom sine samfunnsspesifikke eller kommersielle målsettinger, forskning med direkte samfunnsrelevans. Andre viktige eksempler på samhandling med omverden er de mange konferansene og seminarene, gjerne med fokus på tematiske problemstillinger, som universitetet arrangerer sammen med andre institusjoner og organisasjoner i omverden. Universitetet har dessuten en viktig rolle som samhandlende institusjon og faglig kunnskapsbase for offentlige institusjoner og det rike kultur- og organisasjonslivet i Bergen og på Vestlandet. Det finnes flere slike eksempler i alle de tematiske konferansene innen klima, helse, natur, energi, kultur, næringsliv og samfunn som arrangeres i Bergen. Mange av dem er nært knyttet til etableringen av nye klyngestrukturer som er i ferd med å utvikle seg i møte mellom akademia, nærings- og samfunnsliv og myndigheter. Den viktigste eksterne økonomiske enkeltfaktoren for universitetets evne til å være et synlig, internasjonalt forskningsuniversitet er de politiske myndighetene, med forslagene fra Kunnskapsdepartementet og regjeringen og vedtakene i Stortinget. Det er det offentlige som sikrer universitetet stabile økonomiske rammer, gode og langsiktige politiske prioriteringer og et robust lov- og regelverk. I tillegg er Norges forskningsråd, med sine grunnforskningsmidler, regionale forskningsfond, store tematiske programmer og Handlingsplan for Universitetet i Bergens forhold til omverden 5
sentrale virkemidler som Skattefunn og FORNY, en viktig premissleverandør for forskning og samhandling mellom forskningsinstitusjoner og samfunnet. Universitetet og universitetets forskningsselskaper, Uni Researh AS og Christian Michelsen Research (CMR) hadde i 2008 en eksternt finansiert forskningsvirksomhet på om lag 1 milliard NOK. Universitetets andel var om lag 500 millioner kroner. Omfanget og Universitetets andel bør økes i årene som kommer. En særlig viktig internasjonal premissleverandør for norsk forsknings- og utdanningspolitikk er EU og EUs rammeprogrammer for forskning og utvikling. Med opprettelsen av det Europeiske forskningsrådet (ERC) signaliseres en større internasjonal oppmerksomhet om viktigheten av å prioritere grunnforsking. Høy vitenskaplig kvalitet blir sett på som viktig i forhold til EU-landenes økonomiske utvikling og teknologiske nyvinninger som igjen gir ny industri, markeder og sosiale innovasjoner. Universitetene har ulike redskaper for å styrke kommersialiseringen av forskningsresultater. Bergen Teknologioverføring (BTO) og Sarsia-selskapene er noen av universitetets viktigste virkemiddel. Det er viktig å spre informasjon, fremme holdninger i fagmiljøene om betydningen av å klargjøre mulighetene for at forskningsideer kan kommersialiseres, klargjøre hvordan patentering og vitenskapelig publisering kan kombineres, og bistå forskerne med å presentere kommersielle ideer for markedet. Universitetets omverden I denne handlingsplanen brukes begrepet omverden når våre ulike samarbeidspartnere og eksterne relasjoner omtales. Universitetenes forhold til omverden reguleres av Universitets- og høyskoleloven 1 3, som pålegger universiteter og høyskoler å «fremme lovens formål ved å... a) tilby høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. b) utføre forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. c) forvalte tilførte ressurser effektivt og aktivt søke tilføring av eksterne ressurser. d) bidra til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. e) bidra til innovasjon og verdiskapning basert på resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. f) legge til rette for at institusjonens ansatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten. 6 Handlingsplan for Universitetet i Bergens forhold til omverden
g) bidra til at norsk høyere utdanning og forskning følger den internasjonale forskningsfronten og utviklingen av høyere utdanningstilbud. h) samarbeide med andre universiteter og høyskoler og tilsvarende institusjoner i andre land, lokalt og regionalt samfunns- og arbeidsliv, offentlig forvaltning og internasjonale organisasjoner. i) tilby etter- og videreutdanning innenfor institusjonens virkeområde.» I denne handlingsplanen betyr kontakt med omverden samfunnskontakt slik det er definert i Universitets- og høyskoleloven, med en særlig oppmerksomhet om universitetets relasjoner i Bergen og på Vestlandet. Kriterier for samarbeid Et viktig utgangspunkt for forholdet mellom universitetet og det øvrige samfunnet er følgende tre hovedprinsipper: Utvikle gjensidig forståelse for samarbeidspartnernes forskjellige roller, funksjoner og målsetninger Det er viktig å videreutvikle en kultur der ansatte ved Universitetet har klar forståelse for samarbeidspartneres roller, funksjoner og målsetninger. Det er tilsvarende viktig at eksternt samarbeid bygger på en forståelse av universitets nasjonale og internasjonale rolle som grunnforskningsinstitusjon, med ansvar for forskningsbasert utdanning. Samtidig ønsker universitetet å utvikle samarbeid med institusjoner eller organisasjoner som trenger grunnforskningskompetanse og har felles målsetninger med eller utfyller universitetets rolle. Skape forståelse for at den faglige uavhengigheten og autonomien er avgjørende for et forskningsuniversitetet Den faglige virksomheten ved universitetet skal være offentlig tilgjengelig, fri fra særinteresser og økonomiske bindinger. Universitetet ønsker økonomisk bistand fra ulike eksterne kilder og at kunnskapen blir brukt i det offentlige ordskiftet, men samarbeid må baseres på forståelsen av at forskningen skal være fri og uavhengig. Satse på langsiktige samarbeidsrelasjoner Universitetets forskning og utdanning er langsiktig, og institusjonen må ha et langsiktig og forutsigbart rammeverk. Det tar mange år å bygge opp grunnforskningsmiljøer og forskningsbaserte undervisningstilbud. Bruk av kortere engasjement og samarbeid med andre institusjoner og organisasjoner er positive, i den grad det bygger opp om langsiktige samarbeidsrelasjoner. I handlingsplanen brukes disse hovedprinsippene som utgangspunkt for vurderingene av hvilke samarbeidsrelasjoner universitetet vil satse på. Handlingsplan for Universitetet i Bergens forhold til omverden 7
Hovedmål for handlingsplanen Universitetet i Bergen skal videreutvikles som internasjonalt synlig forskningsuniversitet i kultur- og kunnskapsbyen Bergen. Universitetet ønsker å bli vurdert som en viktig partner i utviklingen av et internasjonalt attraktivt, kunnskapsintensivt kultur-, samfunns- og næringsliv i Bergen og på Vestlandet. Tilsvarende vurderes sentrale aktører innenfor kultur-, nærings- og samfunnslivet som viktige partnere i utviklingen av universitetets forhold til omverdenen. Samfunnskontakt Universitetet har allerede i dag et omfattende nettverk av eksterne relasjoner og deltar på en rekke arenaer med representasjon fra ulike nivå i organisasjonen. Det er viktig å synliggjøre hvilke relasjoner som er etablert, hvem som ivaretar disse relasjonene og hvordan de bør prioriteres. Hvis Universitetet skal lykkes med å videreutvikle sin strategiske tenkning og handling i forhold til eksterne aktører og allmenn samfunnskontakt, er det viktig å finne fram til mekanismer og typer av samhandling som synliggjør universitetets kunnskap og sikrer at universitetet fremstår som åpent og tilgjengelig for omverden. Tiltak: Universitetet skal etablere et kontor for samfunnskontakt. Kontoret skal holde ved like universitets oversikt over eksterne relasjoner, planlegge, profilere og gjennomføre tiltak i tråd med universitetets handlingsplan for omverden, følge opp eksterne henvendelser og utvikle et opplegg for informasjon og kontakt mellom universitetets fagmiljøer og eksterne aktører. Det ansettes en prosjektleder for å følge opp dette arbeidet. Prosjektleder får et ansvar for å synliggjøre universitetets virksomhet og viktige relasjoner, og skape dialog og samhandling med kultur-, samfunns- og næringsliv. 8 Handlingsplan for Universitetet i Bergens forhold til omverden
Christiekonferansen For å styrke regionens posisjon nasjonalt og internasjonalt, er det viktig at Universitetet deltar aktivt i å forløse det potensialet som finnes i de særlige fortrinnene regionen har innenfor forskning, næring, kultur- og samfunnsliv. Områder der universitetet i samspill med ulike aktører kan konkurrere internasjonalt må synliggjøres og videreutvikles. Christiekonferansen henter sitt navn fra Wilhelm Frimann Koren Christie (1778 1849). Christie var ikke bare grunnleggeren av Bergen Museum, men også en ledende politisk skikkelse og sentral i den nasjonale identitetsbyggingen etter 1814. Christie var en unik brobygger mellom museets fagmiljøer og ulike aktører innenfor politikk og samfunnsliv, regionalt og nasjonalt. Christiekonferansen skal fremstå som den viktigste regionale arena for samhandling mellom akademia og nærings, kulturog samfunnsliv. Konferansen skal være forankret i Bergen og Vestlandet, men ha en internasjonal orientering. Et svært viktig formål er å synliggjøre verdien av grunnforskning i et langsiktig perspektiv, og konferansen skal også legge til rette for å fremme beste praksis gjennom gode eksempler på innovasjon og entreprenør skap på basis av universitetsforskningen. I forlengelsen av disse temaene søkes det dialog om å utvikle større flernasjonale samarbeidsregioner som har sterkere akademisk, økonomisk og sosiokulturell gjennomslagskraft. Konferansen avsluttes med en årsmiddag. Tiltak: Universitetet inviterer til en årlig internasjonal Christiekonferanse for å drøfte problemstillinger om universitet, forskning, utdanning og relasjonene til omverden. Særlige viktige tema bør være innovasjon, entreprenørskap, grunnforskning, globalisering og utvikling av et kunnskapsintensivt samfunn. I forlengelsen av disse temaene søkes det dialog om å utvikle større flernasjonale samarbeidsregioner som har sterkere akademisk, økonomisk og sosiokulturell gjennomslagskraft. Tiltak: Universitetet vil under Christekonferansen dele ut en egen Christiepris. Prisen vil få egne statutter og det oppnevnes en jury for å kåre vinneren. Christiekonferansen henter sitt navn fra Wilhelm Frimann Koren Christie (1778 1849). Han var grunnleggeren av Bergen Museum, og en ledende politisk skikkelse som var sentral i den nasjonale identitetsbyggingen etter 1814. Christie var en unik brobygger mellom museet og ulike aktører innenfor politikk og samfunnsliv, regionalt og nasjonalt. Handlingsplan for Universitetet i Bergens forhold til omverden 9
Strategigruppe for universitetet, Bergen og Vestlandet Universitetet ønsker en tydeligere regional forankring. Det store mangfoldet av nærings- og samfunnsaktører i Bergen og på Vestlandet er en stor og på mange måter fortsatt ubrukt ressurs for universitetet. Et synlig, internasjonalt forskningsuniversitet er en viktig ressurs for nærings- og samfunnsliv i vår region, og det er derfor av stor betydning å etablere en arena hvor ledelsen ved universitetet kommer i enda tettere dialog med sentrale representanter fra omverden for å drøfte langsiktige og strategiske fellesinteresser. Tiltak: Universitetet vil samle viktige aktører fra forskning, forvaltning, kultur-, nærings- og samfunnsliv i en egen strategigruppe som skal drøfte utviklingen av forskningsuniversitetets rolle i regionen. Forumet skal også levere bidrag til det arbeid som foregår gjennom Bergenscenarier 2020, Business Region Bergen og lignende nettverk. Universitetsmuseet Universitetet vil styrke universitetsmuseet, Bergen museum. Et viktig mål er å modernisere museumsutstillingene, skape bedre rom for samlinger og tilrettelegge for økt forskningsaktivitet. Museet, som en av de mest monumentale bygningene i Bergen, skal restaureres til et viktig formidlings- og representasjonsbygg for så vel universitetet som byen og regionen. Tiltak: Universitetet legger stor vekt på å realisere planene for universitetsmuseet og vil etablere en støttegruppe med medlemmer fra universitetet, kultur-, nærings- og samfunnsliv i Bergen og på Vestlandet for å styrke gjennomføringen av rehabiliteringen av museet. Tiltak: Universitetet vil få til et bedre samspill mellom Bergen vitensenter og Bergen Museum med sikte på felles tematiske utstillinger, og ulike former for organisatorisk samhandling. Tematiske klynger mellom forskningsmiljø og omverden Det er god kontakt mellom mange enkeltforskere, forskningsgrupper og fagmiljøer, og aktører i nærings- og samfunnslivet på Vestlandet. I de siste årene har det utviklet seg kultur-, nærings- og kunnskapsklynger innenfor viktige områder som energi og marin virksomhet. Det er likevel et stort potensial for å videreutvikle dette samarbeidet ved å systematisere og utvide kontakten mellom næring, samfunn, kultur og akademia innenfor spesifikke forskningsfelt. I forhold til innovasjon og næringsutvikling har for eksempel fag som humaniora et ubrukt potensial som i sterkere grad bør settes i spill og synlig gjøres. Humanistiske fagmiljø representerer en kompetanse som er nødvendig for Tiltak: Universitetets fakulteter tar initiativ til å kartlegge relevante problemstillinger som egner seg for tematiske klynger mellom universitetets fagmiljøer og omverden. Her skal universitetets fagmiljøer og aktører innenfor nærings-, samfunns- og kulturliv få anledning til å presentere og drøfte konkrete problemstillinger i forhold til kommersialisering, entreprenørskap og behov for å samle kompetanse innenfor ulike tematiske forskningsfelt. 10 Handlingsplan for Universitetet i Bergens forhold til omverden
å styrke og videreutvikle den regionale turistnæringen. Det bør derfor utvikles arenaer der det er enkelt å drøfte konkrete problemstillinger knyttet til forskning, innovasjon og nyskaping. For at denne typen opplegg skal bli vellykket, er det viktig at tematiske problemstillinger spisses og avgrenses slik at de fremstår som operasjonelle både for fagmiljøene og aktører innenfor næringsliv, samfunns- og kulturliv. Universitetet som kultur-, kunnskaps- og identitetsskaper for Bergen og Vestlandet Universitetet har en uvurderlig rolle som kulturinstitusjon, kunnskapsressurs og identitetsskapende kraft på internasjonalt, nasjonalt og regionalt nivå. Kunnskapen ved universitetet blir spredd gjennom et omfattende nettverk av fagmiljø og enkeltpersoner. Griegakademiet er et eksempel på et fagmiljø som også er en sentral kulturaktør i Bergen, ikke minst gjennom sitt samarbeid med Bergen Filharmoniske Orkester og Festspillene. Det er viktig at universitetet også som institusjon bidrar i fellesprosjekt med det øvrige kultur- og samfunnsliv for å synliggjøre og utvikle kulturlivet i Bergen og på Vestlandet. Tiltak: Universitetets kjøp av Nygård skole åpner for at Griegakademiet kan samle sine miljøer og styrke fasilitetene for den utøvende delen av virksomheten. Samtidig vil bygget gi rom for flere aktører. I arbeidet med rehabilitering av bygget bør det derfor være dialog med kommunale myndigheter og sentrale miljøer innenfor musikklivet i Bergen om hvordan Nygård skole kan omdannes til et musikkhus der forskere, studenter og utøvende musikere kan samles. Tiltak: Universitetet bør i samarbeid med kulturlivet og det offentlige aktivt arbeide for å følge opp planene om å etablere et litteraturhus i Bergen som kobler sammen faglitteratur og skjønnlitteratur med mer allmenne tema innenfor kultur, medier og politikk. Arbeidet må skje i nær dialog med styringsgruppen for Litteraturhuset. Et litteraturhus vil gjennom seminarer, debatter og utstillinger kunne styrke forholdet mellom forfattere, forskere, media og det allmenne publikum. Handlingsplan for Universitetet i Bergens forhold til omverden 11
Fremme samfunns- og næringsutvikling gjennom utvikling av et regionalt forskningsprogram Samfunns- og næringsutvikling i regionen er avhengig av at det skapes brede og bæredyktige allianser mellom ulike politiske, sosiale og økonomiske aktører. Forskere ved universitetet, i næringslivet og i instituttsektoren belyser, innenfor en rekke ulike fagfelt og i ulike enkeltprosjekter, konkrete problemstillinger geografisk avgrenset til vårt nærområde. Samtidig er region og regionalisering et viktig satsingsområde for universitetet. Det er et potensial for å systematisere og styrke denne innsatsen gjennom å utvikle et regionalt forskningsprogram som spisser satsingen inn mot prioriterte områder med formål om å stimulere til innovasjon i vestlandsregionen. Et slikt program kan igjen gi grunnlag for nye prosjektsøknader og ytterligere finansiering fra Forskingsrådet, EU og andre kilder. Tiltak: Universitetet tar initiativ til å utvikle et 5-årig regionalt forsknings program. Forsknings miljøer i instituttsektoren, det regionale forskningsfondet og sentrale aktører i nærings- og samfunnsliv inviteres til drøftinger om utforming av et program og finansiering. Grunnforskning som motor for innovasjon og entreprenørskap Universitetene har ulike redskaper for å styrke kommersialiseringen av resultater fra forskningen. Bergen Teknologioverføring (BTO) og Sarsia-selskapene er noen av universitetets fremste virkemiddel. De har en viktig rolle i å bistå universitetet med å få oversikt over innovasjonspotensialet og å utvikle gode metoder for å realisere dette. Arbeidet med å kommersialisere forskning strekker seg ut over det som kan patenteres. Det også viktig å utvikle effektive virkemiddel for å følge opp kommersialiseringer som er gjennomført og problemstillinger knyttet til immaterielle rettigheter (IPR). Tiltak: Universitetet skal i samarbeid med BTO lage en oversikt over innovasjon og entreprenørskap som har kommet som et resultat av forskning og utdanning ved universitetet og andre utdanningsinstitusjoner, og vurdere nye virkemidler for å følge opp kommersialiseringer som er gjennomført og problemstillinger knyttet til IPR. 12 Handlingsplan for Universitetet i Bergens forhold til omverden
Instituttsektoren i Bergen I Bergen finnes 4 av landets 62 institutter i instituttsektoren. Sammenlignet med Oslo og Trondheim har Bergen en svært liten instituttsektor. Til sammen mottar instituttene i Bergen langt mindre basismidler enn det forskningsinstituttene i de andre universitetsbyene mottar. Å skaffe mer basisbevilgning til instituttsektoren i Bergen er viktig. Universitetet og instituttsektoren i Bergen har sterke fagmiljøer med solid internasjonal forankring. I denne sammenhengen vil det å få en samlokalisering av CMR og ulike miljøer ved Universitetet og Uni Research i et nytt bygg på Nygårdshøyden være svært viktig. CMR utfører en lang rekke prosjekter for industrien og andre deler av næringslivet, mens Uni Research har en lavere andel prosjekter for disse oppdragsgiverne, men desto større innen offentlig virksomhet. Tiltak: Universitetet tar initiativ til å etablere en systematisk kontakt mellom ledere av enhetene i instituttsektoren i Bergen, for å styrke samarbeidet mellom universitetet og instituttene og utvikle forskningsbyen Bergen. Tiltak: Universitetet tar initiativ til å etablere en arena for forskning, utvikling og nyskapning, som både har en sterk akse inn mot universitetets grunnforskningsmiljøer og tilsvarende en sterk akse mot det regionale kultur-, nærings- og samfunnsliv. Universitetet har tatt initiativ til klargjøring av ulike samarbeidsmodeller mellom CMR og Uni Research, basert på muligheter for faglig styrke og synergi. Dette har som siktemål å konsolidere og styrke Bergen som kompetanseby. Praksis under utdanning Etablering av praksisplasser i samfunns- og næringsliv har blitt en viktigere del av universitetets utdanningssatsing og er et godt tiltak for å bedre samhandlingen mellom universitetet og omverden. Real- og samfunnsfagene har allerede kommet godt i gang med å utvikle systemer for praksis i utdanning, men en bør lage slike utdanningstilbud ved alle universitetets fakulteter. Humaniora er for eksempel en betydelig bidragsyter til tverrfaglig forskning på nye felt. Humanistisk forskning om identitet, språk, historisk sammenheng og etikk spiller en nøkkelrolle for vekst, kunnskapsdannelse og verdiskapning i dagens samfunn. Universitetet har bl.a. et stort og bredt fremmedspråkmiljø som representerer kunnskap om språk, kultur og historie. Dette er grunnleggende kunnskap for videreutvikling av et komplekst og internasjonalt nærings- og samfunnsliv. Tiltak: Universitetet skal gå gjennom utdanningstilbudet med sikte på å utvikle tilbud om praksisplasser som en del av det ordinære utdanningsløpet. Handlingsplan for Universitetet i Bergens forhold til omverden 13
Teknologiutdanningen i Bergen Ved utdanningsinstitusjonene på Vestlandet finnes det et bredt tilbud innenfor de teknologiske fagene, og det er omfattende samarbeid mellom Universitetet og Høgskolen i Bergen (HiB), gjennom TeknoVest, og nå også UH-nett Vest. Teknologiutdanningen i Bergen må styrkes for å møte de utfordringene det internasjonale samfunnet stiller til høy kompetanse i teknologiske fag. Energi og miljø er et sentralt satsingsområde. Tiltak: Universitetet skal bidra til utviklingen av TeknoVest og i samarbeid med HiB utarbeide et samlet informasjonsopplegg som presenterer kunnskap og kompetanse i mastergradstilbud og forskerutdanning innenfor teknologifagene i regionen. Slik søkes å etablere spesielle tematiske mastergrader som kan rekruttere studenter på tvers av institusjonene. Byuniversitetet Den internasjonale konkurransen om de beste studentene og de beste lærekreftene blir stadig mer intens. Kulturtilbud og geografisk lokalisering er blant de forholdene som avgjør hvor studenter og akademikere søker seg. Derfor er det viktig å satse på tiltak som kan heve de bymessige kvalitetene i Bergen og gjøre utdannings- og forskningsbyens beste sider bedre kjent. En stadig større del av studentene og de ansatte ved universitetet vil være utenlandske, det krever bedre tilrettelegging for dagliglivet. Universitetet er særlig opptatt av byrommet og rollen institusjonen har for å utvikle Bergen bysentrum. Universitetet er med sine om lag 100 bygninger, hvor de fleste er på Nygårdshøyden og i sentrum, en viktig aktør og samarbeidspartner med private entreprenører og for kommunale myndigheter i utviklingen av bymiljøet og byrommene. Tiltak: Universitetet vil inngå i en task force-gruppe for flere studentboliger med representanter fra NSU, Studentsamskipnaden og Bergen kommune. Tiltak: Universitetet vil vise et sterkere engasjement i utviklingen av byrommet i Bergen gjennom å delta i etablerte møteplasser som Forum for byutvikling. Universitetet vil bidra der tiltak for å utvikle byuniversitet og rollen universitetet har i å utvikle bybildet, drøftes og planlegges. I dette bør også de langsiktige arealbehovene og utbygningsmulighetene for universitetet inngå. Universitetet og EUs utdannings- og forskningspolitikk Universitetet deltar på en rekke arenaer for å utvikle det synlige, internasjonale forskingsuniversitetet. Mye er omtalt i handlingsplanen for internasjonalisering, der det overordnede målet er å gjøre Universitetet til et velrenommert universitet og en attraktiv samarbeidspartner i internasjonal sammenheng. En særlig viktig internasjonal premissleverandør for norsk forsknings- og utdannings politikk er EU og ramme programmene for forskning og utvikling. Universitetet deltar både i utforming av programmer og satsinger og i konkurransen om programmer og prosjekter. En viktig forutsetning for å lykkes er at kultur-, nærings- og samfunnsliv involveres i arbeidet med å utvikle ideer og søknader. Tiltak: Universitetet skal sette søkelys på EUs rammeprogrammer for forskning for å vurdere potensial for internasjonalisering og samhandling mellom kultur-, næringsog samfunnsliv i regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. 14 Handlingsplan for Universitetet i Bergens forhold til omverden
Nettverk som et regionalt virkemiddel for forskning og utdanning på Vestlandet Universitetet skal gjennom nettverksallianser være en viktig aktør i forhold til det regionale nærings- og arbeidslivet og gå inn i samarbeidsprosjekter med andre offentlige institusjoner og organisasjoner. I den første fasen av nettverkssamarbeidet blir tiltak rettet mot lærerutdanningen særlig prioritert. Tiltak: Universitetet skal initiere et UH-nett Vest-samarbeid som sikrer lærerutdanning ved alle medlemsinstitusjonene som tar høyde for deres egenart, fagprofil og samfunnsfunksjon. Det tas også sikte på å styrke forskningssamarbeidet innenfor lærerutdanningen på Vestlandet. Etter- og videreutdanningstilbud Dagens kunnskapssamfunn stiller store krav til livslang læring og god dialog mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv. Det er viktig at universitetet stimulerer til utvikling av fleksibel og livslang læring i høyere utdanning og styrker kontakten mellom arbeidslivet og universitetet. Formålet er å gjøre universitetets brede kompetanse synlig for bedrifter, etater, institusjoner og enkeltpersoner og å vurdere målrettede kompetanseutviklingstiltak. Tiltak: Universitetet skal nedsette en arbeidsgruppe som skal vurdere situasjonen for virksomhetens etter- og videreutdanningstilbud. Det er viktig at relevante samarbeidspartnere og potensielle brukergrupper involveres i en slik prosess. Alumnus ved universitetet Universitetet utdanner hvert år studenter som går ut i arbeidslivet og fyller sentrale posisjoner på ulike nivå og innenfor ulike sektorer. Disse kandidatene representerer en svært viktig ressurs for samfunnet og universitetet. De formidler universitetets kompetanse og bidrar til innovasjon og nyskaping. Samtidig kan kandidatene også i fremtiden være en viktig ressurs for universitetet dersom kontakten vedlikeholdes gjennom alumni virksomhet. Alumnus vil kunne identifisere nye kompetansebehov innenfor forskning og utdanning og bidra til å profilere både ordinære fagtilbud og etter- og videreutdanning i relevante fagmiljøer. Tiltak: Universitetet må, for å styrke kontaktflaten mot nærings-, kultur- og samfunnsliv, utvikle en gjennomgående struktur for alumnivirksomheten som sikrer at det er et system for å følge opp uteksaminerte kandidater innenfor alle fagmiljø gjennom målrettede tiltak som styrker nettverkene og stimulerer til utveksling av kompetanse mellom universitet og arbeidsliv. Tiltak: Universitetets fakulteter oppretter i samarbeid med fagmiljøene en årlig «Gjenforeningsdag» der tidligere studenter får mulighet til å komme tilbake til universitetet for å vedlikeholde sosiale nettverk, bli faglig oppdatert av de fremste forskerne på sitt felt og få anledning til å dele kunnskap. Handlingsplan for Universitetet i Bergens forhold til omverden 15