Rauma kommune Audun Thorstensen, Tor Erik Baksås, Ernst & Young 1
Innhold Om prosjektet Sammendrag/funn Kort om KOSTRA Økonomiske rammebetingelser/behovsprofil Utgiftsutjevningskomponenten i inntektssystemet Prioritering/ressursbruk på sentrale tjenesteområder Ressursbruk sett i sammenheng med beregnet utgiftsbehov Ressursbruk «normert nivå» på sentrale KOSTRA-funksjoner Demografikostnader 2013-2030 Befolkningsframskrivninger 2012-2029 Mer-/mindreutgifter som følge av befolkningsutviklingen 2013-2030 Oppsummering Vedlegg 2
Om prosjektet Bakgrunnen for kommunens forespørsel om en ekstern gjennomgang, analyse og evaluering synes å være ønske om å vurdere ulike sider av kostnadseffektiviteten ved driften innenfor sentrale tjenesteområder i kommunen. Kommunestyrets vedtak (18.12.12): Rådmannen bes om å forberede et omstillingsprogram av kommunens organisasjon og tjenesteproduksjon for å øke kommunens handlingsrom tilsvarende om lag 25 mill. kroner i løpet av neste økonomiplanperiode. 3
Sammendrag/funn Rauma kommune har tilsynelatende et utgiftsnivå som ligger noe høyere enn landsgjennomsnittet (=8,7 mill kr i 2011), men da er det ikke korrigert for at kommunen tross alt har et høyere beregnet utgiftsbehov enn «gjennomsnittskommunen» (ca. 8 prosent). Våre beregninger viser at Rauma kommune har mindreutgifter på om lag 18,0 mill kr i forhold til kommunens normerte utgiftsnivå i 2011(basert på kommunens verdi på aktuell delkostnadsnøkkel innenfor inntektssystemet). Mindreforbruket på 18,0 mill. kr fordeler seg slik på de aktuelle tjenesteområdene: Tjenesteområde Mer-/mindreutgift 2011 (mill kr) Barnehage 0,9 Administrasjon -5,2 Grunnskole 6,5 Pleie- og omsorg -17,2 Kommunehelse -2,2 Barnevern 0,2 Sosialhjelp -1,1 Sum -18,0 4
Økonomiske rammebetingelser Rauma er en middelinntektskommune Utgiftskorrigerte frie inntekter på 100 % av landsgjennomsnittet (2011). KOSTRA-gruppe 11, dvs. mellomstore kommuner med middels bundne kostnader pr innbygger og middels frie disponible inntekter. Et beregnet utgiftsbehov i inntektssystemet på i overkant av 8 % over landsgjennomsnittet (2012). Utgiftsbehov 2011 (=1,0853) Utgiftsbehov 2012 (=1,0812) Utgiftsbehov 2013 (=1,0849) 5
KOSTRA 2011 Reviderte/endelige tall for 2011 ble publisert 15. juni 2012 I KOSTRA er kommunene delt inn i 16 kommunegrupper etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser (bundne kostnader og frie inntekter). Hensikten med en inndeling i kommunegrupper, er å gjøre det mulig å foreta en sammenligning av like kommuner. Rauma kommune er plassert i Kommunegruppe 11: (=Mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter) Kostragruppe 11 123 Spydeberg 1439 Vågsøy 417 Stange 1443 Eid 418 Nord-Odal 1516 Ulstein 423 Grue 1534 Haram 425 Åsnes 1539 Rauma 437 Tynset 1548 Fræna 516 Nord-Fron 1566 Surnadal 517 Sel 1634 Oppdal 522 Gausdal 1640 Røros 542 Nord-Aurdal 1703 Namsos 612 Hole 1751 Nærøy 807 Notodden 1805 Narvik 819 Nome 1813 Brønnøy 901 Risør 1820 Alstahaug 1160 Vindafjord 1860 Vestvågøy 1219 Bømlo 1865 Vågan 1224 Kvinnherad 1866 Hadsel 1235 Voss 1870 Sortland 1238 Kvam 1871 Andøy 1245 Sund 1924 Målselv 1253 Osterøy 1933 Balsfjord 1401 Flora 6
KOSTRA-analyse - Metode Til bruk i KOSTRA-analyser har vi utviklet en metode som gjør sammenligninger mer reelle, ved at det for gitte tjenesteområder tas høyde for forskjeller i utgiftsbehov både for kommuner i mellom og den enkelte kommune fra år til år. Vi baserer oss på til enhver tid oppdaterte delkostnadsnøkler i inntektssystemet - for de syv tjenesteområdene barnehage, administrasjon, grunnskole, pleie- og omsorg, kommunehelse, barnevern samt sosialtjenester. Vi har i analysene basert oss på endelige/reviderte KOSTRA-data for 2011 og tall for tidligere årganger. 7
Finansielle nøkkeltall 2009-11 5,0 4,1 4,0 3,0 Rauma Kommunegruppe 11 2,0 Landsgjennomsnittet 1,2 1,0 0,5 0,0 2009 2010 2011 Netto driftsresultat i prosent av sum driftsinntekter 2009-11. Kilde: KOSTRA (konsern). Netto driftsresultat brukes som en hovedindikator for økonomisk balanse i kommunesektoren. Rauma har bare i ett av de siste tre årene hatt et resultat over normen på 3 %. For å få et mest mulig fullstendig bilde av kommunens økonomiske nøkkeltall er det tatt utgangspunkt i Kostra-tall for kommunen som konsern. Kommunekonsern består av kommunen og særbedrifter som utfører kommunale oppgaver for kommunen som kommunen ellers ville ha utført selv. Sentrale finansielle nøkkeltall. I prosent av sum driftsinntekter. Kilde: KOSTRA (konsern). Rauma K-gr. 11 Landsgjennomsnittet 2009 2010 2011 2011 2011 Brutto driftsresultat -2,4 2,2 0,0 2,5 1,9 Netto driftsresultat 0,5 4,1 1,2 1,8 2,5 Finansutgifter 0,2 1,1 1,9 4,5 3,8 Netto lånegjeld 42,2 51,3 56,5 74,4 69,9 Disposisjonsfond 0,5 1,0 1,5 3,4 5,5 8
Korrigerte frie inntekter (=kommunens reelle inntektsnivå) Korrigerte frie inntekter er en indikator som viser kommunens reelle inntektsnivå. Indikatoren viser nivået på de frie inntektene (rammetilskudd og skatt) korrigert for variasjon i utgiftsbehov (ifølge kriteriene i inntektssystemet). Indikatoren viser dermed inntekts- og utgiftssiden samlet. Kommuner med et lavt beregnet utgiftsbehov (= billig i drift) får justert opp sine inntekter, mens kommuner med et høyt beregnet utgiftsbehov (= dyre i drift) får justert ned sine inntekter. Tabellen viser frie inntekter i 2011 korrigert for forskjeller i utgiftsbehov. Rauma hadde i 2011 utgiftskorrigerte frie inntekter på 100 prosent av landsgjennomsnittet. Kommunens inntektsnivå er i sin tur styrende for det tjenestenivået kommunen kan levere til innbyggerne. Rauma hadde i 2011 utgiftskorrigerte frie inntekter (inkl E-skatt og konsesjonskraftinnt.) på 100 % landsgjennomsnittet. Korrigertefrie inntekter i prosent av landsgjennomsnittet (ekskl. E- skatt og konsesjonskraftinnt.) Korrigerte frie inntekter i prosent av landsgjennomsnittet (inkl E- skatt og konsesjonskraftinnt.) 1539 Rauma 98 100 1516 Ulstein 102 99 1534 Haram 98 95 1548 Fræna 96 99 1566 Surnadal 98 106 Møre og Romsdal 99 100 Landet 100 100 9
Korrigerte frie inntekter (forts.) Korrigerte frie inntekter 2011. Gruppert etter innbyggertall. Korrigerte frie inntekter ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter Korrigerte frie inntekter inkl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter Kommunegruppe < 2071 innb. 113 116 2071 3980 innb. 104 106 3980 7267 innb. 99 102 7267 20000 innb. 98 97 > 20000 innb. 99 98 Bergen, Stavanger, Trondheim 102 101 Kraftkommuner (=22 kommuner) 107 160 Oslo 106 103 Hele landet 100 100 Sammen med kraftkommunene har de minste kommunene det høyeste nivået på korrigerte frie inntekter. 10
Utgiftsutjevningen 2012 Rauma kommune Tillegg/fradrag i Vekt Antall Antall Utgiftsbehovs -indeks utgiftsutjevning (1000 kr) 0-2 år 0,0081 186 568 249 0,8882-289 3-5 år 0,0924 183 498 237 0,8596-4146 6-15 år 0,2864 616 025 906 0,9788-1940 16-22 år 0,0205 457 603 722 1,0501 328 23-66 år 0,0922 2862 348 4034 0,9379-1828 0-17 år 70 % 0,0022 1115 009 1604 0,9574-30 18-49 år 0,0056 2168 542 2853 0,8756-223 50-66 år 0,0069 1022 491 1691 1,1006 222 67-79 år 0,0502 424 650 769 1,2052 3292 80-89 år 0,0715 183 123 407 1,4792 10948 over 90 år 0,0459 39008 118 2,0132 14861 Basistillegg 0,0226 429 1 1,5513 3982 Sone 0,0129 19696 570 72959 2,4652 6040 Nabo 0,0129 8879 642 20965 1,5713 2355 Landbrukskriterium 0,0030 1,0000 0,0038 2,5245 1461 Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0,0083 33446 53 1,0546 145 Norskfødte med innv. foreld 6-15 år ekskl Skand. 0,0009 34656 1 0,0192-282 Flytninger uten integreringstilskudd 0,0039 117 462 18 0,1020-1119 Dødelighet 0,0444 31906 42 0,8761-1758 Barn 0-15 med enslige forsørgere 0,0112 156 758 190 0,8067-692 Fattige 0,0060 190 395 171 0,5977-771 Uføre 18-49 år 0,0038 67396 82 0,8097-231 Opphopningsindeks 0,0115 185,18 0,12 0,4400-2058 Urbanitetskriterium 0,0148 41821 020 43962 0,6996-1421 PU over 16 år 0,0445 17047 26 1,0151 214 Ikke-gifte 67 år og over 0,0422 304 268 611 1,3364 4537 Barn 1-2 år uten kontantstøtte 0,0570 90919 109 0,8009-3626 Innbyggere med høyere utdanning 0,0182 1029 898 1008 0,6514-2028 Kostnadsindeks 1,0000 1,0812 25941 Forskjellene mellom landets kommuner er til dels store når det gjelder kostnadsstruktur, demografisk sammensetning mv. Både etterspørselen etter kommunale tjenester og kostnadene ved å tjenesteytingen vil derfor variere mellom kommunene. Målet med utgiftsutjevningen er å fange opp slike variasjoner. En tar fra de relativt sett lettdrevne kommunene og gir til de relativt sett tungdrevne. Gjennom kostnadsnøkler bestående av objektive kriterier og vekter fanges variasjoner i kommunenes utgiftsbehov opp. Rauma kommune får beregnet en samleindeks på 1,0812 i 2012. En indeks over 1 blank betyr at kommunen får et tillegg i innbyggertilskuddet over inntektssystemet/ rammeoverføringene i 2012 i form av et utgiftsutjevnende tilskudd. 11
Alderssammensetning - Rauma kommune 95 år 90 år 85 år 80 år 75 år 70 år 65 år 60 år 55 år 50 år 45 år 40 år 35 år 30 år 25 år 20 år 15 år 10 år 5 år 0 år 2012 2000-60 -40-20 0 20 40 60 Alderssammensetning Rauma 2000 og 2012 (=%-vis avvik fra landsgjennomsnittet). Kilde: SSB Aldersfordelingen i et område reflekterer for en stor del den historiske demografiske utviklingen. Det er spesielt flyttestrømmene som over tid avspeiles i aldersstrukturen. I figuren ved siden av har vi sett på andelen av befolkningen i hvert alderstrinn fra 0-90 år, og sammenlignet denne andelen med tilsvarende andel for landet i 2000 og 2013. Landsgjennomsnittet avspeiles i tallet null på den horisontale aksen. Rauma har generelt en eldre befolkning enn landsgjennomsnittet. Andelen eldre over 67 år utgjorde 17,6 prosent av befolkningen pr 1.1.2012. Tilsvarende andel for fylket og landet var hhv. 14,6 prosent og 13,1 prosent. Prosentandel av befolkningen i ulike aldersgrupper pr 1.1.2012. Kilde: SSB. Rauma Møre og Romsdal Hele landet 0-5 år 6,7 7,1 7,5 6-15 år 12,1 12,9 12,4 16-66 år 63,6 65,5 67,0 67-79 år 10,4 9,3 8,7 80-89 år 5,5 4,3 3,6 90 år og eldre 1,7 1,0 0,8 12
Utgiftsutjevningen - sektornøkler Kriterium Utgiftsutjevningen i IS Adm inkl miljø og landbruk Helse Sektornøkkelene Pleie- og omsorg Grunnskole Barnevern Sosialhjelp Barnehage Ny kostnadsnøkkel Innbyggere 0-2 år 0,0317 0,0437 0,0568 0,0049 0,0084 Innbyggere 3-5 år 0,0314 0,0432 0,0562 0,0049 0,5286 0,0934 Innbyggere 6-15 år 0,1114 0,8987 0,1532 0,1992 0,0173 0,2944 Innbyggere 16-22 år 0,0762 0,1048 0,1363 0,0237 0,0118 0,0212 Innbyggere 23-66 år 0,4907 0,3659 0,1523 0,0761 0,0952 Innbyggere 67-79 år 0,0710 0,0530 0,1102 0,0455 Innbyggere 80-89 år 0,0333 0,0248 0,1971 0,0692 Innbyggere 90 år og over 0,0060 0,0045 0,1383 0,0463 Basiskriteriet 0,1172 0,0184 0,0568 0,0120 0,0233 Sone 0,0254 0,0478 0,0116 0,0133 Nabo 0,0254 0,0478 0,0116 0,0133 Landbrukskriteriet 0,0310 0,0031 Innvandr 6-15 år, ekskl Skandinavia 0,0288 0,0085 Norskfødte med innvandrerforeldre 6-15 år, ekskl Skandinavia 0,0032 0,0009 Flyktninger uten integreringstilskudd 0,0948 0,0040 Dødlighetskriteriet 0,0546 0,1323 0,0458 Barn 0-15 år med enslig forsørger 0,3590 0,0115 Fattige 0,1926 0,0062 Uføre 18-49 år 0,0924 0,0039 Opphopningsindeks 0,2793 0,0119 Urbanitetskriteriet 0,3575 0,0153 Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 0,1397 0,0460 Ikke-gifte over 67 år 0,1323 0,0435 Barn 1-2 år uten kontantstøtte 0,3572 0,0575 Innbyggere med høyere utdanning 0,1142 0,0184 SUM 1,0000 1,0000 1,0000 1,0000 1,0000 1,0000 1,0000 1,0000 Sektorvekter: 9,85 % 29,47 % 4,17 % 3,21 % 4,27 % 32,91 % 16,11 % 100,00 % 2011 13
Beregnet utgiftsbehov Rauma kommune Sektornøkler 2011-2013 Sektornøkler 2012 2011 2012 2013 Barnehage 0,8023 0,8148 0,8458 Administrasjon 1,1090 1,1119 1,1163 Grunnskole 1,0471 1,0413 1,0393 Pleie- og omsorg 1,3370 1,3118 1,3230 Helse 1,1139 1,1178 1,1188 Barnevern 0,7959 0,8417 0,8444 Sosialhjelp 0,6077 0,6253 0,6130 Samhandling 1,1695 1,1773 Kostnadsindeks 1,0853 1,0812 1,0849 Sektor Vekt Behovs-indeks Bidrag indeks Barnehage 0,1596 0,8148-3,0% Administrasjon 0,0955 1,1119 1,1 % Skole 0,2869 1,0413 1,2 % Pleie- og omsorg 0,3187 1,3118 9,9 % Helse 0,0404 1,1178 0,5 % Barnevern 0,0311 0,8417-0,5% Sosialhjelp 0,0413 0,6253-1,5% Samhandling 0,0265 1,1695 0,4 % Kostnadsindeks 1,0000 1,0812 8,1 % Indeks for beregnet utgiftsbehov viser hvor tung eller lett en kommune er å drive, sammenlignet mot det som er gjennomsnittet for alle landets kommuner. Rauma får beregnet en «samleindeks» på 1,0812 i inntektssystemet for 2012 (der indeks lik 1 betyr at kommunen har et utgiftsbehov lik landsgjennomsnittet). Det vil si at kommunen blir beregnet å være 8,1 prosent mer kostnadskrevende å drive enn gjennomsnittskommunen. Sektornøkkelene for administrasjon, grunnskole, PLO, kommunehelse og samhandling trekker opp utgiftsbehovet med 13,1 %, mens sektornøkkelene for barnehage, barnevern og sosialhjelp trekker ned utgiftsbehovet med 5,0 %. 14
Utgiftsutjevning 2011 2012, fordelt på sektornøkler Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i Utslag fra delkostnadsnøklene 1000 kr 2011 2012 Endr 2011-12 2011 2012 Endr 2011-12 Barnehage 0,8023 0,8148 0,0126-9537 -9443 94 Administrasjon 1,1090 1,1119 0,0029 3217 3415 198 Grunnskole 1,0471 1,0413-0,0058 4159 3788-372 Pleie- og omsorg 1,3370 1,3118-0,0251 33209 31758-1450 Helse 1,1139 1,1178 0,0038 1424 1520 97 Barnevern 0,7959 0,8417 0,0458-1964 -1573 391 Sosialhjelp 0,6077 0,6253 0,0175-5011 -4946 65 Samhandling 1,1695 1435 1435 Kostnadsindeks 1,0853 1,0812-0,0041 25548 25941 393 Nto.virkn. statl/priv. skoler 1 656 1 961 305 Sum utgiftsutjevn m.m. 27 205 27 902 698 Rauma framstår relativt sett noe billigere å drive i 2012 enn i 2011 (=0,4 prosentpoeng). Det har likevel utløst et høyere utgiftsutjevnende tilskudd over inntektssystemet i 2012 enn året før, siden det ligger mer midler i inntektssystemet til fordeling i 2012 enn året før. Samtidig har kommunen fått et noe høyere tillegg for elever i ikke-kommunale skoler. Nettoeffekten er et økt utgiftsutjevnende tilskudd på ca. 0,7 mill. kr. Nettoeffekten fra 2012-13 (etter korreksjonsordningen) er et økt utgiftsutjevnende tilskudd på om lag 2,6 mill.. 15
Prioritering (=alle tjenesteområder) - Andel av totale netto driftsutgifter på ulike tjenesteområder Rauma K-gr. 11 Hele landet 2009 2010 2011 2011 2011 Administrasjon og styring 9,2 8,5 7,4 8,5 8,5 Herav styring og kontroll virksomhet 1,1 1,0 1,0 1,1 1,0 Herav administrasjon 8,1 7,5 6,4 7,3 7,5 Barnehage 2,7 2,1 11,2 12,1 14,6 Grunnskoleopplæring 28,2 29,1 26,4 26,4 25,1 Kommunehelse 3,6 4,3 3,8 4,2 4,2 Pleie og omsorg 37,8 37,7 33,1 34,0 30,1 Sosialtjenesten 2,0 2,6 2,5 4,4 5,4 Barnevern 2,4 2,4 2,3 2,8 3,0 VAR 0,6 0,3 0,4-0,4-0,7 Fys. Planl./kult.minne/.. 1,2 1,1 1,3 1,0 1,1 Kultur 4,5 4,9 4,3 3,4 3,9 Kirke 1,4 1,4 1,3 1,2 1,2 Samferdsel 2,8 3,2 2,8 2,3 1,6 Bolig 0,1 0,1 0,1-0,2 0,0 Næring 0,3-0,1 0,1-0,1-0,4 Brann og ulykkesvern 1,9 1,9 1,7 1,5 1,3 Interkom. samarbeid ( 27-samarbeid) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvar 0,7 0,0 0,0 0,0 0,3
Prioritering Netto driftsutgifter på ulike tjenesteområder Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. Netto driftsutgifter viser dermed hvordan kommunen prioriterer de frie midlene. Prioriteringsindikatorene skal si noe om hvor mye av egne penger kommunen velger å bruke til de enkelte tjenesteområdene. Prioriteringsindikatorene som brukes i KOSTRA er netto driftsutgifter pr innbygger, pr innbygger i målgruppen eller tjenesteområdets andel av totale netto driftsutgifter. Andel av totale netto driftsutgifter på utvalgte tjenesteområder 2009-11. Rauma kommune Barnevern Sosialtj PLO Kommunehelse Grunnskole Barnehage 2011 2010 2009 En tjeneste kan sies å være høyt prioritert når en kommune bruker en relativt stor andel av sine ressurser på en bestemt tjeneste. Adm og styring 0 10 20 30 40 Den kraftige økningen i kommunens andel av netto driftsutgifter til barnehager fra 2010 til 2011 må ses i sammenheng med at øremerkede tilskudd ble innlemmet i rammeoverføringene f.o.m. 11. Denne store finansieringsomleggingen vil isolert sett medføre lavere andel netto driftsutgifter på de andre tjenesteområdene. Det er derfor mest naturlig her å sammenligne 2010 med 2009. 17
Prioritering - Andel av totale netto driftsutgifter på utvalgte tjenesteområder Rauma K-gr. 11 Hele landet 2009 2010 2011 2011 2011 Administrasjon og styring 9,2 8,5 7,4 8,5 8,5 Barnehage 2,7 2,1 11,2 12,1 14,6 Grunnskoleopplæring 28,2 29,1 26,4 26,4 25,1 Kommunehelse 3,6 4,3 3,8 4,2 4,2 Pleie- og omsorg 37,8 37,7 33,1 34,0 30,1 Sosialtjenesten 2,0 2,6 2,5 4,4 5,4 Barnevern 2,4 2,4 2,3 2,8 3,0 Sum 85,9 86,7 86,7 92,4 90,9 Tabellen viser andel av totale netto driftsutgifter på tjenesteområdene som inngår i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Siden tabellen bare omfatter tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, er ikke summen lik 100. Blant annet omfattes ikke tekniske tjenester og kultur. I disse tallene er det ikke korrigert for forskjeller i utgiftsbehov mellom kommunene, men det vil vi gjøre under for på den måten å sammenligne mer reelt. 18
Ressursbruk 2011- sett i sammenheng med beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov 2011 Netto driftsutgifter 2011 Rauma Rauma "normert nivå" Mer-/mindreutgift ift. Landsgjennomsnitt Landsgjennomsnittet "Normert utgiftsnivå" kr pr innb kr pr innb kr pr innb 1000 kr 1000 kr Barnehage 0,8023 6792 5571 5449-9070 907 Administrasjon 1,1090 3943 3670 4373-2028 -5221 Grunnskole 1,0471 11537 12959 12081 10563 6524 PLO 1,3370 14030 16447 18758 17953-17163 Kommunehelse 1,1139 1939 1865 2160-550 -2190 Barnevern 0,7959 1418 1162 1129-1902 248 Sosialhjelp 0,6077 1797 947 1092-6314 -1078 Sum 1,0853 8654-17973 I tabellen over blir ressursbruken på ulike tjenesteområder sett i sammenheng med et nivå som vi kaller normert utgiftsbehov (basert på kommunens verdi på aktuell delkostandsnøkkel innenfor inntektssystemet). Vi beregner da et mer-/mindreforbruk målt mot dette normerte utgiftsnivået. 19
Ressursbruk 2011- sett i sammenheng med beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov 2011 Mer-/mindreutgift ift Landsgjennomsnittet "Normert nivå" Indeks 1000 kr 1000 kr Barnehage 0,8023-9070 907 Administrasjon 1,1090-2028 -5221 Grunnskole 1,0471 10563 6524 Pleie- og omsorg 1,3370 17953-17163 Kommunehelse 1,1139-550 -2190 Barnevern 0,7959-1902 248 Sosialhjelp 0,6077-6314 -1078 Sum 1,0853 8654-17973 Rauma har merutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på ca. 8,7 mill kr. i 2011. I forhold til kommunens normerte nivå, er det beregnet mindreutgifter på om lag 18,0 mill kr dvs. hensyntatt kriteriene og nøklene i inntektssystemet. På barnehage har kommunen mindreutgifter på om lag 9,1 mill kr, men merutgifter på om lag 0,9 mill. ift. hva et normert beregnet utgiftsbehov skulle tilsi. På grunnskole har kommunen merutgifter på om lag 10,6 mill kr, og merutgifter på om lag 6,5 mill kr ift. kommunens normerte utgiftsbehov. På pleie- og omsorg har kommunen merutgifter på 17,9 mill kr, men mindreutgifter på om lag 17,2 mill kr ift kommunens normerte utgiftsbehov. 20
Ressursbruk ift. kommunegruppe 11 Mer-/mindreutgift ift K-gr. 11 Barnehage -2080 Administrasjon -3187 Grunnskole 2659 Pleie- og omsorg -178 Kommunehelse -1330 Barnevern -1426 Sosialhjelp -4182 Sum -9723 Rauma får beregnet et mindreforbruk på om lag 9,7 mill kr ift. gjennomsnittet for K-gr. 11 i 2011. På barnehage har vi beregnet mindreutgifter på om lag 2,1 mill kr, mens på grunnskole er det beregnet merutgifter på om lag 2,7 mill kr. På pleie og omsorg er det beregnet mindreutgifter på om lag 0,2 mill kr. Rauma Gj.snitt gr. 11 Barnehage 0,8023 0,8581 Administrasjon 1,1090 1,1044 Grunnskole 1,0471 1,0705 Pleie- og omsorg 1,3370 1,1972 Helse 1,1139 1,0984 Barnevern 0,7959 0,9286 Sosialhjelp 0,6077 0,6974 Sum 1,0853 1,0622 Korrigerte frie innt 100 101 Samtidig får Rauma beregnet et noe høyere utgiftsbehov enn sammenlignbare kommuner. Kommunen får beregnet et høyere utgiftsbehov på pleie og omsorg enn sammenlignbare kommuner, mens utgiftsbehovet på barnehage og grunnskole blir beregnet å være noe lavere enn sammenlignbare kommuner. 21
Barnehage Sektornøkkel og beregnet mer-/mindreforbruk fordelt på funksjoner Kriterier Vekt Utgiftsbehovsindeks Bidrag til kostnads-indeks Barn 3-5 år 0,5286 0,8596-7,4 % Barn 1-2 år uten kontantstøtte 0,3572 0,8009-7,1 % Utdanning 0,1142 0,6514-4,0 % Kostnadsindeks 1,0000 0,8148-18,5 % KOSTRA-funksjoner Landsgjennomsnittet (1000 kr) "Normert utgiftsnivå" i inntektssystemet (1000 kr) Barnehage (F201, 211, 221) -9070 907 201 Førskole -7106 1471 211 Styrket tilbud til førskolebarn -837-134 221 Førskolelokaler og skyss -1121-425 I tabellen ved siden av har vi beregnet mer-/mindreutgifter i forhold til landsgjennomsnittet og normert nivå på den enkelte KOSTRA-funksjon på barnehage. Vi ser her at kommunen har merutgifter på om lag 1,5 mill kr på funksjon 201 førskole, og mindreutgifter på om lag 0,6 mill kr på øvrige «barnehage funksjoner» i forhold til kommunens «normerte nivå». 22
Administrasjon Sektornøkkel og beregnet mer-/mindreforbruk fordelt på funksjoner Kriterier Vekt Utgiftsbehovsindeks kostnadsindeks Bidrag til Innbyggere i alt 0,8518 1,0000 0,0 % Landbrukskriteriet 0,0310 2,5245 4,7 % Basistillegg 0,1172 1,5513 6,5 % Kostnadsindeks 1,0000 1,1119 11,2 % KOSTRA-funksjoner Landsgjennomsnittet (1000 kr) "Normert utgiftsnivå" i inntektssystemet (1000 kr) Administrasjon og styring (F100, 110, 120, 121, 130) -2028-5221 100 Politisk styring 468 165 110 Kontroll og revisjon -40-109 120 Administrasjon -1940-4411 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 830 721 130 Administrasjonslokaler -1343-1585 23
Grunnskole Sektornøkkel og beregnet mer-/mindreforbruk fordelt på funksjoner Kriterier Vekt Utgiftsbehovs indeks Bidrag til kostnadsindeks Innb. 6-15 år 0,8987 0,9788-1,9% Innvand 6-15 år, ekskl Skandinavia 0,0288 1,0546 0,2 % Norskfødte med innvandrerforeld 6-15 år, eks. Skandinavia 0,0032 0,0192-0,3% Sone 0,0254 2,4652 3,7 % Nabo 0,0254 1,5713 1,5 % Basistillegg 0,0184 1,5513 1,0 % Kostnadsindeks 1,0000 1,0413 4,1 % KOSTRA-funksjoner Landsgjennomsnittet (1000 kr) "Normert utgiftsnivå" i inntektssystemet (1000 kr) Grunnskole (F202, 214, 215, 222, 223) 10563 6524 202 Grunnskole 7638 4528 214 Spesialskoler 402 358 215 Skolefritidstilbud 420 349 222 Skolelokaler 146-593 223 Skoleskyss 1955 1880 24
Pleie- og omsorg Sektornøkkel og beregnet mer-/mindreforbruk fordelt på funksjoner KOSTRA-funksjoner Kriterier Vekt Utgiftsbehovsindeks kostnadsindeks Bidrag til Innb 0-66 år 0,1150 0,9502-0,57% Innb. 67-79 år 0,1102 1,2052 2,26 % Innb. 80-89 år 0,1971 1,4792 9,44 % Innb. o/90 år 0,1383 2,0132 14,01 % Ikke-gifte over 67 år 0,1323 1,3364 4,45 % Dødelighet 0,1323 0,8761-1,64% Sone 0,0116 2,4652 1,70 % Nabo 0,0116 1,5713 0,66 % PU over 16 år 0,1397 1,0151 0,21 % Basistillegg 0,0120 1,5513 0,66 % Kostnadsindeks 1,0000 1,3118 31,18 % Landsgjennomsnittet (1000 kr) "Normert utgiftsnivå" i inntektssystemet (1000 kr) Pleie- og omsorg (F234, 253, 254, 261) 17953-17163 234 Aktivisering eldre og funksjonshemmede 4-1872 253 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon 13732-505 254 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet 3219-13864 261 Botilbud i institusjon 997-923 25
Kommunehelse Sektornøkkel og beregnet mer-/mindreforbruk fordelt på funksjoner Kriterier Vekt Utgiftsbehovsindeks Bidrag til kostnadsindeks Innb 0-22 år 0,3449 0,9745-0,9 % Innb over 22 år 0,4482 1,0105 0,5 % Dødelighetskriteriet 0,0546 0,8761-0,7 % Sone 0,0478 2,4652 7,0 % Nabo 0,0478 1,5713 2,7 % Basistillegg 0,0568 1,5513 3,1 % Kostnadsindeks 1,0000 1,1178 11,8 % KOSTRA-funksjoner Landsgjennomsnittet (1000 kr) "Normert utgiftsnivå" i inntektssystemet (1000 kr) Kommunehelse (F232, 233, 241) -550-2190 232 Forebygging - skole- og helsestasjonstjeneste -640-1018 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial -1005-1117 241 Diagnose, behandling, rehabilitering 1090-61 26
Barnevern Sektornøkkel og beregnet mer-/mindreforbruk fordelt på funksjoner Kriterier Vekter Utgiftsbehovsindeks Bidrag kostnadsindeks Innb. 0-22 år 0,4485 0,9745-1,1% Barn 0-15 år med enslig forsørger 0,3590 0,8067-6,9% Fattige 0,1926 0,5977-7,7% Kostnadsindeks 1,0000 0,8417-15,8% KOSTRA-funksjoner Landsgjennomsnittet (1000 kr) "Normert utgiftsnivå" i inntektssystemet (1000 kr) Barnevern (F244, 251, 252) -1902 248 244 Barneverntjeneste -69 654 251 Barneverntiltak i familien 30 351 252 Barneverntiltak utenfor familien -1867-761 27
Sosialhjelp Sektornøkkel og beregnet mer-/mindreforbruk fordelt på funksjoner Kriterier Vekter Utgiftsbehovsindeks Bidrag kostnadsindeks Innb. 16-66 år 0,1759 0,9534-0,8 % Flyktninger uten integreringstilskudd 0,0948 0,1020-8,5 % Urbanitetskriteriet 0,3575 0,6996-10,7% Uføre 0,0924 0,8097-1,8% Opphopning 0,2793 0,4400-15,6% Kostnadsindeks 1,0000 0,6253-37,5% KOSTRA-funksjoner Landsgjennomsnittet (1000 kr) "Normert utgiftsnivå" i inntektssystemet (1000 kr) Sosialhjelp (F242, 243, 281) -6314-1078 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid -1672 301 243 Tilbud til personer med rusproblemer -1463-643 281 Økonomisk sosialhjelp -3172-731 28
Ressursbruk 2011 fordelt på funksjoner Mer-/mindreutgifter ift Landsgjennomsnittet "Normert nivå" Barnehage (F201, 211, 221) -9070 907 201 Førskole -7106 1471 211 Styrket tilbud til førskolebarn -837-134 221 Førskolelokaler og skyss -1121-425 Administrasjon og styring (F100, 110, 120, 121, 130) -2028-5221 100 Politisk styring 468 165 110 Kontroll og revisjon -40-109 120 Administrasjon -1940-4411 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 830 721 130 Administrasjonslokaler -1343-1585 Grunnskole (F202, 214, 215, 222, 223) 10563 6524 202 Grunnskole 7638 4528 214 Spesialskoler 402 358 215 Skolefritidstilbud 420 349 222 Skolelokaler 146-593 223 Skoleskyss 1955 1880 Pleie- og omsorg (F234, 253, 254, 261) 17953-17163 234 Aktivisering eldre og funksjonshemmede 4-1872 253 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon 13732-505 254 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet 3219-13864 261 Botilbud i institusjon 997-923 Kommunehelse (F232, 233, 241) -550-2190 232 Forebygging - skole- og helsestasjonstjeneste -640-1018 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial -1005-1117 241 Diagnose, behandling, rehabilitering 1090-61 Barnevern (F244, 251, 252) -1902 248 244 Barneverntjeneste -69 654 251 Barneverntiltak i familien 30 351 252 Barneverntiltak utenfor familien -1867-761 Sosialhjelp (F242, 243, 281) -6314-1078 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid -1672 301 243 Tilbud til personer med rusproblemer -1463-643 281 Økonomisk sosialhjelp -3172-731 29
Sektornøkkel for barnehage, grunnskole og PLO På barnehage får kommunen beregnet et lavere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet dvs. minus 18,5 prosent i 2012. En lavere andel barn i aldersgruppen 1-5 år bidrar spesielt til å forklare at Rauma blir beregnet å være mindre kostnadskrevende å drive på barnehage enn landsgjennomsnittet. På grunnskole får kommunen beregnet et høyere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet dvs. 4,1 prosent i 2012. Alderssammensetningen (=andel barn i grunnskolealder 6-15 år) trekker ned utgiftsbehovet med 1,9 prosent, mens øvrige kriterier trekker opp utgiftsbehovet med 6,0 prosent. Rauma får beregnet et høyere utgiftsbehov på grunnskole enn gjennomsnittskommunen på bakgrunn av bosettingsmønster og kommunestørrelse. På pleie- og omsorg får kommunen beregnet et høyere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet dvs. 31,2 prosent i 2012. Alderssammensetningen (=andel eldre over 67 år) trekker samlet sett opp utgiftsbehovet med 25,1 prosent, mens øvrige kriterier trekker opp utgiftsbehovet med 6,0 prosent. Rauma får beregnet et høyere utgiftsbehov enn gjennomsnittskommunen på bakgrunn av befolkningssammensetning og bosettingsmønster. 30
Beregnet mer-/mindreforbruk fordelt på funksjoner (barnehage, grunnskole og PLO) På barnehage har vi beregnet at kommunen har merutgifter på om lag 0,9 mill kr ift. normert utgiftsbehov i 2011. Vi finner at kommunen har merutgifter på om lag 1,5 mill kr på funksjon 201 førskole, og mindreutgifter på om lag 0,6 mill kr på øvrige «barnehage funksjoner» i forhold til kommunens «normerte nivå». På grunnskole har vi beregnet at kommunen har merutgifter på om lag 6,5 mill kr ift. normert utgiftsbehov i 2011. Vi finner at kommunen har merutgifter på om lag 4,5 mill kr på funksjon 202 grunnskole, og merutgifter på om lag 2,0 mill kr på øvrige «grunnskole-funksjoner» i forhold til kommunens «normerte nivå». På pleie- og omsorg har vi beregnet at kommunen har mindreutgifter på om lag 17,2 mill kr ift. normert utgiftsbehov i 2011. Vi finner at kommunen har mindreutgifter på om lag 13,9 mill på funksjon 254 hjemmetjeneste, og mindreutgifter på om lag 3,3 mill kr på øvrige «PLOfunksjoner» i forhold til kommunens «normerte nivå». 31
Samhandling (2012) Kriterier Vekter Utgiftsbehovsindeks Bidrag kostnadsindeks Innb 0-17 år 0,0819 0,9574-0,3% Innb. 18-49 år 0,2095 0,8756-2,6% Innb. 50-66 år 0,2615 1,1006 2,6 % Innb. 67-79 år 0,2341 1,2052 4,8 % 70 % Innb. 80-89 år 0,1707 1,4792 8,2 % Innb. 90 år og over 0,0423 2,0132 4,3 % Kostnadsindeks 1,0000 1,1695 16,9 % Kostnadsnøkkelen består av alderskriterier som er vektet sammen med bakgrunn i hvordan de faktiske utgiftene (sykehusforbruk) fordeler seg mellom ulike aldersgrupper. Vi ser for eksempel at utgiftene er høyere for den eldre delen av befolkningen, og eldre aldersgrupper er derfor vektet relativt høyere enn yngre aldersgrupper. 32
Anslag på utgifter vs. inntekter (KMF) - 2012 Anslag på utgifter vs. inntekter (KMF). Kilde: Helsedirektoratet/KRD Anslag utg. Midler over inntektssystemet Sum inntekter Anslag for til KMF 2012 til kommunal medfinansiering til KMF 2012 5,007 mrd. komp. 0,305 mrd. gevinst (+)/tap(-) Rauma 9213 8798 1516 10314 1101 Hele landet 5 007 000 305 000 5 312 000 Tabellen sammenholder anslaget for Rauma kommunes utgifter til KMF i 2012 (ifølge de siste beregningene til Helsedir.) med inntektene i rammetilskuddet. Ifølge disse beregningene har Rauma noe høyere inntekter enn beregnede utgifter til reformen. Utgiftsanslaget er beregnet på bakgrunn av endelige «låste» tall for første og andre tertial 2012 og foreløpige data for september-desember. Utgifter og inntekter knyttet til utskrivningsklare pasienter er holdt utenom i denne oppstillingen. Her har mange kommuner en gevinst ifølge de beregningene som er blitt gjort. 33
Anslag på utgifter vs. inntekter (KMF) 2012 Rauma kommune 1000 kr Sum inntekter KMF 2012 10314 Beregnet kostnad* 9213 Kostnadsestimat** 9 405 * Endelige tall etter 2. tertial, foreløpige data sept-des. ** Basert på tilgjengelig info pr 15.01.13 Helsedirektoratet har utarbeidet et kostnadsestimat knyttet til kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten i 2012, som legges til grunn for utgiftsføringen av medfinansiering for 2012. Estimatene er beregnet slik at de tar høyde for usikkerhet. Helsedirektoratet skriver følgende: «Vi har tilstrebet å unngå undervurdering av utgiftene ( ). Det er særlig usikkerhet knyttet til datagrunnlaget for tredje tertial 2012, som kun er foreløpig fra sykehusenes side.» 34
Demografikostnader 2013-2020 Hvor store mer-/mindreutgifter kan Rauma kommune få som følge av befolkningsutviklingen? Kommunale tjenester er rettet mot bestemte aldersgrupper av befolkningen, og utgiftene påvirkes bl.a. av den demografiske utviklingen. Beregningene er basert på beregningsopplegget fra det tekniske beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) og tar utgangspunkt i de siste oppdaterte befolkningsframskrivingene fra SSB (juni 2012). Teknisk beregningsutvalg har beregnet at kommunesektoren i 2013 kan få merutgifter på om lag 3,5 mrd. kr bare for å opprettholde standard og dekningsgrad i det kommunale tjenestetilbudet. Hvorav vel 0,6 mrd kr kan knyttes til fylkeskommunene Kommunal- og regionaldepartementet har anslått at 3,1 mrd. kr av disse merutgiftene må dekkes av veksten i frie inntekter. 35
Demografiske forhold/utvikling 140 "Barne- og ungdomsgruppene" 130 120 110 120 110 100 Rauma 90 Møre og Romsdal Hele landet 80 100 90 Befolkningsutvikling 2000-30, indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB Prosentandel av befolkningen i ulike aldersgrupper pr 1.1.2012. Kilde: SSB. Rauma Møre og Romsdal Hele landet 0-5 år 6,7 7,1 7,5 6-15 år 12,1 12,9 12,4 16-66 år 63,6 65,5 67,0 67-79 år 10,4 9,3 8,7 80-89 år 5,5 4,3 3,6 90 år og eldre 1,7 1,0 0,8 220 200 180 160 140 120 100 80 0-5 år 6-15 år "Eldregruppene" 67-79 år 80-89 år 90 år og eldre 36
Demografikostnader Rauma kommune 2013-2030 %-vis endring i ulike aldersgrupper fra 2012-29. Rauma kommune. Kilde: SSB (alt: M fra juni 2012). 2012 2013 2014 2015 2012-15 2012-19 2012-29 0-5 år -0,4% 2,2 % -0,8% 2,0 % 1,0 % -0,6% 0,2 % 6-15 år -0,7% -1,6% 1,6 % 0,1 % -0,7% 3,0 % 1,1 % 16-18 år 5,3 % -0,3% -6,3% -11,4% -1,6% -9,2% -1,0% 19-66 år 0,1 % 0,3 % 0,3 % 0,2 % 0,7 % -0,3% -2,4% 67-79 år 4,5 % 2,2 % 4,7 % 4,6 % 11,9 % 36,0 % 50,0 % 80-89 år -2,9% -0,7% -2,5% -0,8% -6,1% -17,7% 25,5 % 90 år og eldre -4,9% -4,3% 4,5 % -4,3% -4,9% -9,8% -23,6% Sum 0,4 % 0,3 % 0,5 % 0,3 % 1,2 % 2,4 % 4,9 % Demografikostnader fra 2013-30 som følge av endringer i befolkningen. Rauma kommune. Faste 1.000 2012-kr. Kilde: TBU. 2013 2014 2015 2016 2013-16 2013-20 2013-30 0-5 år -1068 2510 158 1772 3372 129 459 6-15 år -960-2239 2239 160-800 2719 1759 16-18 år 3399-212 -4248-7222 -8284-2974 -2761 19-66 år -28 152 285 261 669-723 -1521 67-79 år 1571 809 1745 1790 5915 14225 16392 80-89 år -1788-447 -1490-447 -4172-10280 19666 90 år og eldre -2614-2179 2179-2179 -4793-6536 -9150 sum -1488-1605 867-5865 -8091-3439 24843 Sum ekskl 16-18 år -4887-1393 5115 1357 193-466 27605 Vekst aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år vil isolert sett gi økte kostnader til barnehage og grunnskole. Flere eldre i aldersgruppene over 67 år bidrar isolert sett i retning av økte utgifter til pleie- og omsorg. Basert på beregningsopplegget fra TBU er det anslått at kommunen kan få merutgifter på om lag 27,6 mill kr i perioden 2013 til 2030, som følge av endringer i demografien. I aldersgruppene over 67 år er det isolert sett anslått merutgifter på 26,9 mill kr i samme periode. 37
Oppsummering Rauma er en middelinntektskommune. Kommunen hadde utgiftskorrigerte frie inntekter på 100 prosent av landsgjennomsnittet i 2011. Kommunen får beregnet et utgiftsbehov i inntektssystemet på i overkant av 8 % over landsgjennomsnittet (2012). Våre beregninger viser at kommunen hadde merutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på ca. 8,7 mill kr. i 2011. I forhold til kommunens normerte nivå, er det beregnet mindreutgifter på om lag 18,0 mill kr dvs. hensyntatt kriteriene og nøklene i inntektssystemet. På barnehage har kommunen mindreutgifter på om lag 9,1 mill kr, men merutgifter på om lag 0,9 mill. ift. hva et normert beregnet utgiftsbehov skulle tilsi. På grunnskole har kommunen merutgifter på om lag 10,6 mill kr, og merutgifter på om lag 6,5 mill kr ift. kommunens normerte utgiftsbehov. På pleie- og omsorg har kommunen merutgifter på 17,9 mill kr, men mindreutgifter på om lag 17,2 mill kr ift kommunens normerte utgiftsbehov. 38
Vedlegg 1. Faktisk befolkningsutvikling 2000-2012 2. Framskrivninger 1. alt. M 2. alt. L 3. alt. H 3. Befolkningsutvikling 2000-2030 (alt M) 4. Om delkostnadsnøklene 1. Barnehage 2. Grunnskole 3. Pleie- og omsorg 39
1. Faktisk befolkningsutvikling 2000-2012 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 0-5 år 535 522 488 467 474 477 493 488 490 482 473 464 495 6-15 år 1001 1030 1051 1051 1043 1011 986 963 935 920 927 929 902 16-66 år 4535 4526 4522 4506 4543 4596 4640 4643 4703 4718 4744 4725 4722 67-79 år 873 854 827 803 784 753 734 724 724 734 749 758 774 80-89 år 414 425 431 428 425 418 411 413 427 409 400 408 412 90 år og eldre 57 65 62 57 65 81 83 94 100 113 120 116 123 Sum 7415 7422 7381 7312 7334 7336 7347 7325 7379 7376 7413 7400 7428 40
2. Framskrivninger Siste befolkningsframskriving fra SSB ble publisert i juni 2012 og er basert på registrert folketall per 1. januar 2012. Kommunevise tall er tilgjengelige frem til 2040. SSB opererer med tre hovedalternativer for befolkningsprognoser; mellomalternativet, lavalternativet og høyalternativet. SSBs mellomalternativ(mmmm) - som står for mellomnivået for fruktbarhet, levealder, innenlands mobilitet og netto innvandring, blir sett på som det mest realistiske alternativet. 41
2. Framskrivninger (forts.) 8 600 8 400 Figuren ved siden av viser utviklingsforløp for Rauma ved bruk av de tre prognosealternativene fra SSB. 8200 8000 7800 7600 7400 7200 M L H Fra 2012 til 2030 anslår mellomalternativet en vekst på 380 personer eller 5,1 prosent, mens lavalternativet anslår en nedgang på 163 personer (-2,2 prosent) og høyalternativet anslår en vekst på 1 011 personer (13,6 prosent). Fra 2000 til 2012 har kommunen hatt en befolkningsvekst på 117 personer (0,2 prosent). Befolkningsutvikling 2000-2012, videreført med SSBs tre prognosealternativer 2012-2030. Rauma kommune. Kilde: SSB. 42
2.1 Framskrivning (alt M) 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 0-5 år 493 504 500 510 503 485 492 494 495 499 503 504 503 502 498 496 496 495 6-15 år 896 882 896 897 913 934 929 919 913 917 913 923 917 929 923 911 912 913 16-66 år 4742 4754 4749 4725 4705 4691 4679 4670 4661 4649 4635 4628 4641 4622 4608 4619 4613 4613 67-79 år 809 827 866 906 946 1004 1053 1092 1122 1145 1168 1163 1156 1161 1184 1178 1161 1141 80-89 år 400 397 387 384 369 346 339 343 342 350 369 386 407 434 449 483 517 544 90 år og eldre 117 112 117 112 116 113 111 108 109 112 108 107 104 105 102 95 94 102 Sum 7457 7476 7515 7534 7552 7573 7603 7626 7642 7672 7696 7711 7728 7753 7764 7782 7793 7808 43
2.2 Framskrivning (alt L) 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 0-5 år 491 501 487 495 479 453 448 444 437 435 432 425 425 417 415 413 411 406 6-15 år 895 879 888 891 900 922 913 899 887 885 872 872 858 854 838 812 800 792 16-66 år 4728 4729 4704 4672 4629 4596 4574 4540 4521 4494 4465 4445 4442 4412 4387 4385 4367 4351 67-79 år 808 827 863 901 941 998 1048 1084 1111 1132 1158 1148 1143 1137 1164 1151 1134 1120 80-89 år 399 397 383 381 365 340 333 334 336 342 355 375 390 415 430 456 488 506 90 år og eldre 117 113 115 113 111 113 108 106 106 108 102 101 97 94 92 84 83 90 Sum 7438 7446 7440 7453 7425 7422 7424 7407 7398 7396 7384 7366 7355 7329 7326 7301 7283 7265 44
2.3 Framskrivning alt H 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 0-5 år 497 511 508 528 526 518 527 538 549 562 570 578 584 588 594 596 598 599 6-15 år 897 884 900 905 918 943 940 934 937 946 951 973 978 1001 1010 1012 1030 1045 16-66 år 4753 4776 4788 4774 4767 4764 4758 4757 4758 4771 4773 4789 4823 4828 4837 4878 4907 4939 67-79 år 809 828 865 908 948 1007 1059 1105 1131 1154 1185 1177 1175 1173 1204 1197 1183 1171 80-89 år 400 397 388 387 370 350 343 350 352 360 381 402 422 452 470 508 545 572 90 år og eldre 117 113 118 113 117 116 116 112 116 117 113 116 112 117 113 107 105 113 Sum 7473 7509 7567 7615 7646 7698 7743 7796 7843 7910 7973 8035 8094 8159 8228 8298 8368 8439 45
3. Befolkningsutvikling 2000-2030 (alt M) 140 130 120 110 100 90 0-5 år 6-15 år 16-66 år 67-79 år 80 år og eldre sum Faktisk utvikling 2000-2012, videreført med SSBs framskrivninger 2013-2030 (alt M). 0-5 år, 6-15 år,16-66 år, 67-79 år, 80 år og eldre og totalt. Rauma kommune. Indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB 80 46
4.1 Delkostnadsnøkkel barnehage (2012) Kriterium Vekt Barn 3 5 år 0,5286 Barn 1 2 år uten kontantstøtte 0,3572 Utdanningsnivå 0,1142 Sum 1,0000 Barn 1 5 år er målgruppen for barnehagene, og det som betyr mest for kommunenes utgifter. Utdanningsnivå og kontantstøtte fanger opp at etterspørselen etter barnehageplass varierer mellom kommunene.
4.2 Delkostnadsnøkkel grunnskole (2012) Kriterium Vekt Innbyggere 6 15 år 0,8987 Sone 0,0288 Nabo 0,0032 Basis 0,0254 Innvandrere 6 15 år, ekskl. Skandinavia 0,0254 Norskfødte med innvandrerforeldre 6 15 år, ekskl. Skandinavia 0,0184 Sum 1,0000 Variasjon i kommunenes utgifter til grunnskole kan hovedsakelig forklares ut fra antall barn i grunnskolealder (6-15 år). Sone- og nabokriteriet fanger opp ulike elementer ved bosettingsmønsteret i en kommune. Sonekriteriet er innbyggernes summerte avstander fra senter i egen grunnkrets til senteret i sonen. Hver sone er om lag 2 000 innbyggere, for å fange opp en gjennomsnittlig skolekrets. Hver sone er igjen delt opp i grunnkretser. Kriteriet nabo er innbyggernes reiseavstand fra senter i egen grunnkrets til senter i nærmeste nabokrets summert for alle innbyggerne. Smådriftsulemper knyttet til kommunestørrelse fanges opp av basiskriteriet. Høy andel innvandrere bidrar til høy ressursbruk per elev i grunnskolen.
4.3 Delkostnadsnøkkel pleie- og omsorg (2012) Kriterium Kriterievekt Innbyggere 0 66 år 0,1150 Innbyggere 67 79 år 0,1102 Innbyggere 80 89 år 0,1971 Innbyggere 90 år og over 0,1383 Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 0,1323 Ikke-gifte 67 år og over 0,1323 Dødelighetskriteriet 0,0116 Sone 0,0116 Nabo 0,1397 Basiskriteriet 0,0120 Pleie- og omsorgstjenester etterspørres i stor grad av den eldste delen av befolkningen, men i de senere år har det også vært en utvikling i retning av flere yngre mottakere. Mye av variasjonen i kostnadene til pleie- og omsorg kan forklares med forskjeller i alderssammensetning i befolkningen mellom kommuner. Den private omsorgskapasiteten påvirker også behovet for kommunal hjelp, ved at eldre som bor alene har et større forbruk av pleie- og omsorgstjenester enn andre eldre. Dette ivaretas av kriteriet ikke-gifte over 67 år. Kriteriet antall psykisk utviklingshemmede over 16 år inngår også i delkostnadsnøkkelen, men er vektet ned i de senere år. Antall psykisk utviklingshemmede under 16 år ble tatt ut av kostnadsnøkkelen f.o.m. 2011. Kommunestørrelse og bosettingsmønster har også effekt på kommunens ressursbruk innen pleie- og omsorg. Små kommuner har høyere kostnader i institusjonsomsorgen fordi de ikke greier å utnytte stordriftsfordeler, og kommuner med spredt bosetting har kostnadsulemper innen hjemmetjenesten knyttet til lange reiseavstander. Små kommuner har også en høyere andel beboere i institusjon enn andre kommuner. Analyser viser også en sammenheng mellom svak helsetilstand og behovet for omsorgstjenester, og dette ivaretas av kriteriet dødelighet. Sum 1,0000
Rauma kommune Audun Thorstensen, Tor Erik Baksås, Ernst & Young 50