Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Sted: Fylkeshuset, Hamar

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 01.09.2015 Sted: Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 183/15 FT 184/15 FT 15/2943 "Samspill for innovasjon og omstilling" Regional strategi for innovasjonsstrukturen i Hedmark (2016-2020) 15/6432 Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020. Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter foreløpig prioritering.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 01.09.2015 Saknr. 15/2943-2 Saksbehandler: Espen Køhn Ingrid Lundvall SAK 183/15 "Samspill for innovasjon og omstilling" Regional strategi for innovasjonsstrukturen i Hedmark (2016-2020) Saksnr.: Utvalg Møtedato 183/15 Fylkesrådet 01.09.2015 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med følgende forslag til vedtak: Fylkestinget vedtar «Samspill for innovasjon og omstilling i Hedmark» Regional strategi for innovasjonsstrukturen i Hedmark (2016-2020). Vedlegg: - «Samspill for innovasjon og omstilling i Hedmark» Regional strategi for innovasjonsstrukturen i Hedmark (2016-2020) - Oversikt tildelte midler innovasjonsstruktur 2015 Hamar, 16.08.2015 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Sak 183/15 Saksutredning Strategi for innovasjonsstruktur- samspill for innovasjon og omstilling Innledning og bakgrunn Våren 2009 vedtok fylkestinget i Hedmark «Plan for innovasjonsstrukturen» Den foreliggende saken dreier seg om rullering/revisjon av ovennevnte plan. Hedmark fylkeskommune har ansvar for den regionale innovasjonspolitikken og skal bidra til en positiv utvikling i Hedmark til det beste for fylkets innbyggere og næringsliv. Det er behov for å legge til rette for økt verdiskaping i fylket, gjennom innovasjoner og omstilling i næringslivet og offentlig sektor. Regional strategi for innovasjonsstruktur viser hvordan fylkeskommunen skal bidra til dette gjennom strukturell tilpasning og utvikling. Innretning og satsningsområder for FoUi (Forskning for innovasjon og utvikling?) ligger nedfelt i FoU-strategien for Hedmark og Oppland. Utviklingen av innovasjonsstrukturen har vært høyt prioritert av fylkesrådet. Totalt sett har det de siste årene vært bevilget årlig rundt 10 millioner kr, inklusiv etablereropplæring og VRI Innlandet (Virkemiddel for regional FoU og innovasjon) til dette. Saksopplysninger fakta Formålet med den regionale strategien er å sikre en mest mulig samordnet innsats i det offentlig finansierte støtteapparatet for innovasjon i Hedmark. Dette er aktører som har som målsetting å bistå næringslivet og offentlige virksomheter i Hedmark med å utvikle seg. Det er en målsetting for Hedmark fylkeskommune at både næringslivet og offentlig sektor i større grad benytter seg av mulighetene innovasjonssystemet gir. Om prosessen Strategien er utformet gjennom en prosess hvor aktører i innovasjonsstrukturen (næringshager, inkubatorer og Hedmark kunnskapspark) har medvirket gjennom samtaler og høringsrunder knyttet til strategidokumentet. I tillegg har IN Hedmark, SIVA, Forskningsrådets regionale representant, daglig leder Regionale forskningsfond og Fylkesmannen i Hedmark bidratt i dialog og høringsrunde. Forslag til strategi har også vært sendt til alle kommuner i Hedmark. Internt i Hedmark fylkeskommune har strategien vært drøftet og forankret hos Enhet for internasjonalt samarbeid (EIS) for å sikre nødvendig felles grensesnitt mot satsninger i den internasjonale satsinga. Strategien er også avpasset/tilpasset andre satsninger i Hedmark. Dette gjelder Regional planstrategi, skog- og trestrategien, arbeidet med regional plan for kompetanse og næringsutvikling, og felles FOU strategi for Hedmark og Oppland. Innovasjonsstrukturen i Hedmark Infrastrukturen for innovasjon består av følgende aktører: Næringshager, inkubatorer og Hedmark kunnskapspark (aktører i Sivas nettverk) Kommunene med deres veiledningsapparat på næringsutvikling (førstelinja) Regionale virkemiddelaktører og utviklingsaktører: Innovasjon Norge Hedmark Siva Forskningsrådet Regionale forskningsfond Innlandet Hedmark fylkeskommune

Sak 183/15 Fylkesmannen i Hedmark Alle aktørene (og virkemidlene) har som formål å fremme vekst og nyskaping i nyetablerende og eksisterende næringsliv i sin region. Siva sine nasjonale innovasjonsprogram bidrar til utvikling av oppstartsmiljøer og bedriftsfellesskap over hele landet. Opptak i programmene skjer på bakgrunn av nasjonal konkurranse. Alle Sivas næringshager og inkubatorer har en viktig rolle som kobler mellom næringsliv og akademia, i tillegg til å arbeide med kompetanseutvikling i næringslivet. Dersom Hedmark skal ha suksess gjennom økt innovasjon og omstilling må det være et optimalt samspill mellom aktørene i innovasjonsstrukturen som preges av tillit og samhandling. Det betyr også en mest mulig sømløs samhandling mellom virkemidler, programmer og ordninger for innovasjon og utvikling i Innlandet. Målgruppen for virkemidlene, bedrifter, etablerere og andre virksomheter, skal finne det interessant, enkelt og formålstjenlig å benytte seg av det offentlige støtteapparatet. Hensiktsmessig organisering, oppgavefordeling og rolleavklaring mellom aktører og nivåer er en forutsetning for å sikre dette. Det er også viktig at aktørene kan tilby relevant og komplementær kompetanse. Det innebærer kompetanse for å kunne veilede innovative etablerere og eksisterende næringsliv. Rammebetingelser og forutsetninger Hedmark fylkeskommune har følgende overordnede målsettinger: Høyere utdanningsnivå og flere attraktive arbeidsplasser Attraktive byer og steder som stimulerer til befolkningsvekst og bolyst i hele fylket Sikker og fremtidsrettet infrastruktur Bærekraftig regional utvikling tilpasset fremtidige klimautfordringer Innen næringsutvikling og innovasjon er hovedmålene: Tilrettelegging for arbeidsplassutvikling og innovasjon. Et mer internasjonalt nærings- og samfunnsliv I økonomiplanperioden for fylkeskommunen i perioden 2015-2018 er satsingsområdene særlig rettet mot: Økt innovasjon i næringslivet Utvikling av formaliserte nettverk og klynger Økt kompetanse i næringslivet og virkemiddelapparatet. Flere levedyktige nyetableringer Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor Strategien gjelder for infrastrukturen og aktørbildet som ligger til grunn for tematiske satsinger innen næringsutvikling og innovasjon, gitt regionale, nasjonale og internasjonale rammebetingelser og føringer. Hovedtyngden av Hedmark fylkeskommunes internasjonale engasjement har som formål å understøtte regional utvikling og fylkeskommunens øvrige virksomhet. Dette innebærer at fylkeskommunen benytter internasjonalt samarbeid som verktøy for å forsterke satsninger i eget fylke ved å samarbeide med naboregionene Värmland og Dalarna og andre regioner i Europa for å nå målsettinger på ulike politikkområder. Nasjonale krav og føringer Regjeringen har som ambisjon om at Norge skal bli et av de mest innovative landene i Europa, for ikke å sakke akterut i forhold til Europa forøvrig. Det skal jobbes med næringsrettet forskning og innovasjon gjennom: mobilisering for mer forskning og utvikling og høy kompetanse i bredden av norsk næringsliv

Sak 183/15 mer nyskaping, nyetablering og kommersialisering basert på forskning næringsutvikling basert på samfunnsutfordringene I tillegg er regjeringens regional- og distriktspolitikk sterkt fokusert på å skape nye relevante kompetansearbeidsplasser. Europeiske føringer og rammebetingelser Målet med europeisk regionalpolitikk er å øke regional innovasjon for å oppnå økonomisk vekst og velstand, ved at regionene tar bevisste strategiske valg og fokuserer på sine sterke sider, fremfor å spre investeringene for tynt over mange felt. Norge deltar i flere av EUs samarbeidsprogrammer med EUs regioner. Utviklingstrekk i Hedmark Næringsutviklingen i Hedmark har vært svakere enn på nasjonalt nivå de siste årene. Unntaket i denne sammenheng er Hamarregionen. På landsbasis har det fra utgangen av 2008 til 2014 vært en vekst i arbeidsplasser på nesten 5 prosent. Dette er omtrent samme vekst som i Hamarregionen. For fylket som helhet og Sør-Østerdalsregionen har det vært stabilitet, mens det i Fjell- og Glåmdalsregionen har vært en nedgang på 3-4 prosent. Næringslivet i Hedmark kjennetegnes ved: En næringsstruktur med en relativt stor andel næringer med nasjonal og internasjonal tilbakegang og relativt få næringer med nasjonal og internasjonal vekst. Hedmark er kjennetegnet av store avstander, spredt bosetting og spredte næringsmiljøer. Dette er en ulempe i utviklingssammenheng Et lite FoU intensivt næringsliv Stor andel bedrifter med mindre enn 10 ansatte. Norske bedrifter kan sjelden konkurrere kun på pris og må vanligvis hente sin konkurransestyrke gjennom å være innovative, dvs. gjennom å ha bedre produkter og «smartere» produksjon enn sine konkurrenter. Næringslivets evne til å omstille seg for å møte endringer i markedet eller samfunnsutviklingen er også avgjørende for opprettholdelse av et bærekraftig Hedmarkssamfunn. Kompetansearbeidsplasser er viktig for å styrke konkurransekraften i Hedmarks næringsliv. Regjeringens regional- og distriktspolitikk er også sterkt fokusert på å skape nye arbeidsplasser med relevant kompetanse. En viktig utfordring i nærings- utviklingsarbeidet er å tilrettelegge for systematisk satsing på kompetansespredning og -utvikling. Forskning viser at bedriftene i områder med lavt utdanningsnivå investerer mindre på områder hvor de har felles behov. Det må tilrettelegges for systematisk satsing på kompetansespredning og utvikling i fylket. I Hedmark er det en forutsetning for å lykkes med omstillings- og innovasjonsarbeid at det jobbes bredt med mobilisering og utvikling av arenaer og nettverk hvor omstilling og innovasjon kan adresseres. Små- og mellomstore bedrifter i Hedmark bruker FoU og innovasjonsarbeid i altfor liten grad. Det er derfor viktig å mobilisere særlig denne målgruppen til økt b r u k av forskning og utvikling. Dette kan blant annet skje gjennom forsterket samhandling og arenabygging mellom virkemiddelaktører, FoU-miljøene og næringslivet. Deltakelse i internasjonale programmer gir gode muligheter for innovasjon, læring og nettverksbygging. Hedmark fylkeskommune ønsker at aktørene i innovasjonssystemet bidrar til økt deltagelse i internasjonale programmer som Interreg. Norge- Sverige, i Horisont 2020 og i Innovasjon Norges støtteordninger for bedrifter som satser internasjonalt.

Sak 183/15 Det regionale støtteapparatet for innovasjon, innovasjonsstrukturen i Hedmark, kan spille en særlig viktig rolle i å støtte opp under utviklingen av nettverk og klynger der regionen har spesielle fortrinn og e t s æ r l i g potensiale. Gjennom samarbeid mellom bedrifter innenfor en næring vil en bidra til kompetanseheving, spesialisering og innovasjon. Dette er viktig mht. internasjonal konkurranse i en globalisert økonomi. Skal en lykkes med dette må næringen(e) selv ta initiativ og ansvar, mens offentlige aktører kan tilrettelegge gjennom støtte både finansielt og med kompetanse. Viktige virkemiddel i denne sammenheng er at nettverk og klynger utvikler seg til å komme med i Arena program (nasjonalt klyngeprogram i regi av Forskningsrådet og Innovasjon Norge). Hedmark har et Arena prosjekt pågående: bioteknologi/ bioøkonomi-klyngen Arena Heidner. Det arbeides med andre Arena-, NCE (National Centre of Expertice) -og SFI (Senter for forskningsdrevet innovasjon)-initiativ i Hedmark blant annet innen bioøkonomi. Det er også viktig at offentlig sektor stimuleres til å ta i bruk forskning i løsning av sine oppgaver og utfordringer. Strategier for aktørene i innovasjonsstrukturen: På bakgrunn av hva som er redegjort for i saken legges det opp til en strategi for innovasjonstrukturen basert på følgende: Sikre at næringsaktører og andre virksomheter kobles mot relevante kunnskaps- og utviklingsmiljøer og programmer, og/eller settes i stand til å utvikle seg på egen hånd Sikre at næringsaktører og andre virksomheter gjøres kjent med aktuelle virkemidler og andre virkemiddelaktører i regionen, så vel som nasjonale og internasjonale virkemidler for forskning og utvikling Legge til rette for at næringsaktører og andre virksomheter kan samarbeid med relevante miljøer både i og utenfor fylket om kommersialisering, kompetanse og finansiering for å sikre realisering av prosjekter med stort vekstpotensial Samarbeide seg i mellom om synliggjøring og koordinering av felles innsats, slik at målgruppen finner virkemiddelapparatet attraktivt Etablering av formelle samarbeidsavtaler mellom kunnskapsparken og næringshagene i fylket Delta på fellesarenaer for deling av informasjon og erfaringer, kompetanseoverføring og prosjektvurderinger mellom aktørene, som nettverkssamlingen for næringslivsapparatet i Hedmark og mobiliseringsgruppa for FoU-virkemidler i Innlandet o.l. Vurderinger Fylkeskommunen har en sentral rolle som regional utviklingsaktør. Et vesentlig virkemiddel i denne sammenheng er å bidra til en positiv arbeidsplassutvikling i hele fylket. For å lykkes i en globalisert kunnskapsøkonomi må en i stor grad satse på utvikling av og videreutvikling av kompetansearbeidsplasser. Kommersialisering av FoU-aktiviteter og høy innovasjonsevne innenfor områder hvor en region har komparative fortrinn er viktige i denne sammenheng. Pr. i dag er det en rekke virkemidler, både internasjonalt, nasjonalt og regionalt, som skal bidra til økt verdiskaping basert på innovasjon og omstilling. Totalt sett bruker Hedmark fylkeskommune i underkant av 10 mill.kr. årlig til dette. I tillegg kommer Hedmark fylkeskommunes støtte til konkrete prosjekter og bruk av ressurser rettet mot internasjonale programmer som Interreg. Gjennom en strategi for innovasjonsstruktur vil en ha mulighet for å sikre: Samordning av offentlig finansierte innovasjonsaktører og programmer Sikre en hensiktsmessig rolleavklaring og kompetansefordeling mellom aktørene/virkemidlene Sikre at innovasjonsstrukturen bidrar til måloppnåelse av strategiske satsninger i fylket

Sak 183/15 Bidra til langsiktighet og forutsigbarhet for aktører i innovasjonsstrukturen Strategien vil også være et viktig virkemiddel for å sikre arbeidet som pågår i Glåmdalsregionen mht. til endring og organisering av næringsutviklingsarbeidet. Dette arbeidet er en av satsningene i By og regionprogrammet i regionen. Konkret ønsker man at næringshager, inkubator i regi av Hedmark kunnskapspark og andre utviklingsselskap skal samordne sine aktiviteter og kompetanse for økt verdiskaping og flere arbeidsplasser i regionen. Næringshagene er organisert som et aksjeselskap med krav om minst 50 prosent private eiere (kravet ligger i det nasjonale næringshageprogrammet). En evt. sammenslåing av regionens tre næringshager, som har vært og er til diskusjon, forutsetter dermed at eierne selv ser dette som hensiktsmessig. Gjennom strategien vil en bidra til et formalisert samarbeid mellom de tre næringshagene og øvrige utviklingsselskap i regionen. Arbeidet med en ny organisering av næringsutviklingsarbeidet er godt forankret i regionråd og alle kommuner. By og regionprosjektet er også i gang med å se på om kommunene kan samhandle bedre som tilretteleggere for næringsutvikling for eksempel innenfor plan og arealarbeid, kartlegging av lokaler og næringsbygg og markedsføring av regionen som lokasjon for etablering. Den foreliggende strategien for innovasjonsstrukturen i Hedmark støtter opp under slikt samarbeid. Strategien er utviklet i dialog med aktørene i innovasjonsstrukturen, andre offentlige medfinansiører og programeiere, kommuner og relevante fylkessjefsområder i Hedmark fylkeskommune. Strategien er ikke en regional plan. På den bakgrunn er ikke strategien utarbeidet i samsvar med nasjonale plankrav nedfelt i Plan- og bygningsloven. Konklusjon Fylkesrådet ønsker å bidra til en bærekraftig utnyttelse av ressursene i hele Hedmark. En positiv arbeidsplassutvikling i hele fylket er et viktig virkemiddel i denne sammenheng. For å lykkes med dette må det utvikles kompetansearbeidsplasser innenfor områder hvor en har fortrinn, eller i hvert fall ikke konkurranseulemper. FoU og innovasjonsprosesser er viktige i dette utviklings- eller omstillingsarbeidet, og innovasjonsstrukturen i fylket vil bidra til dette. I tillegg vil den også kunne bidra til nødvendig deling og overføring av kompetanse mellom aktører og bedrifter samt å skape gode utviklingsmiljøer i hele fylket. Strategien vil også sikre samordning og komplementaritet mellom strategiske satsninger og planverk for Hedmark fylke. Strategien vil også sikre mulighet for å bidra til endringer i innovasjonsstrukturen for å øke effektiviteten og sikre større grad av måloppnåelse. På bakgrunn av ovennevnte legger fylkesrådet saken fram for fylkestinget med forslag om å vedta «Samspill for innovasjon og omstilling i Hedmark» Regional strategi for innovasjonsstrukturen i Hedmark (2016-2020).

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 01.09.2015 Saknr. 15/6432-1 Saksbehandler: Tove Krattebøl Lisa Moan SAK 184/15 Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020. Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter foreløpig prioritering. Saksnr.: Utvalg Møtedato 184/15 Fylkesrådet 01.09.2015 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar at det bygges videre på hovedelementene i gjeldende regional planstrategi 2012-2015. Disse er; Kompetanse og næringsutvikling, infrastruktur, attraktivitet og klima, energi og naturressurser. I tillegg vil Fylkestinget ha fokus på utviklingsområdene bioøkonomi, mangfold og byregioner. 2. Grønn vekst skal være bærende i Regional planstrategi. 3. Utvikling skal skje gjennom bygging av samarbeids-, vekst - og endringskultur. 4. Forslag til høringsutkast for regional planstrategi 2016 2020 legges fram for fylkestinget i desember 2015. Forslag til Regional planstrategi 2016 2020 legges fram for fylkestinget senest september 2016. Vedlegg: - Notat av 14.08.15 - «Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter foreløpig prioritering». - «Innspill til den nasjonale bioøkonomistrategien» fra Hedmark og Oppland fylkeskommuner og Fylkesmennene i Hedmark og Oppland (ESA 15/1331).

Sak 184/15 Hamar, 31.08.2015 Per-Gunnar Sveen Fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Sak 184/15 Saksutredning Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020. Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter foreløpig prioritering. Sammendrag I henhold plan- og bygningsloven 7-1, skal fylkeskommunene utarbeide ny regional planstrategi innen ett år etter at nytt fylkesting har tiltrådt. Det skal tas stilling til de viktigste utviklingstrekk, og utfordringer som basis for valg av satsningsområder for Hedmark. Arbeidet skal ha et langsiktig perspektiv. Planstrategien skal ta stilling til langsiktige utviklingsmål og hvilke spørsmål som det skal jobbes videre med gjennom utredninger, prosjekt og regionale planer. Videre skal den inneholde en oversikt over oppfølging av de prioriterte planoppgavene, og opplegg for medvirkning i planarbeidet. Planstrategien skal vedtas av fylkestinget, og arbeidet er delt inn i tre hovedfaser: Fase 1: Foreløpig prioritering av sentrale utviklingstemaer. Dette behandles av sittende fylkesting. Fase 2: Prosess med utvikling av høringsforslag som vedtas av nytt fylkesting i desember 2015. Fase 3: Aktiv høringsfase og endelig vedtak av ny regional planstrategi senest september 2016. Arbeidets første fase har primært som formål og skaffe til veie et oppdatert kunnskapsgrunnlag (utviklingstrekk) som grunnlag for drøfting av utfordringer og utviklingsmuligheter. De viktigste utviklingsområdene skal så danne basis for en prosess med utvikling av den nye regionale planstrategien med tanke på vedtak av nytt fylkesting i 2016. I dette er det nødvendig å ta hensyn til statens tilbakemeldinger på gjeldende planstrategi. Det gjaldt særlig manglende helhetlig prioritering av aktuelle planoppgaver og organisering av medvirkning, inkludert fylkesmannens deltakelse. I nye nasjonale forventninger av juni 2015 er det særlig viktig å merke seg statens økte fokus på klimahensyn og samordnet areal- og transportplanlegging. Fylkets utfordringer er ikke mye endret siden faktagrunnlaget for gjeldende planstrategi (2012-2015) ble utviklet. Det er derfor naturlig å bygges videre på hovedelementene i denne. Den overordnede tilnærmingen med verdiskaping gjennom bærekraftig utvikling og samarbeid, trenger imidlertid en ytterligere utdyping og konkretisering. I tillegg er områder som verdiskaping, sysselsetting og arbeidsplassutvikling fortsatt fylkets viktigste utfordringer. Det samme gjelder målet om økt befolkning i fylket. Dessuten er det nå nødvendig å konkretisere innholdet i «det grønne skiftet» og Innlandets muligheter innenfor bioøkonomi i den nye planstrategien. Det er også avgjørende at det nå gjennomføres en god planprosess som sikrer et bredt samarbeid om virksomme tiltak i regional plan for kompetanse og næringsutvikling. Økende ulikheter mellom regionene gjør at bør nå vurderes ulike utviklingsstrategier for de ulike bo- og arbeidsmarkedsregionene i fylket, gjennom å skille mellom vekst i sentrale byregioner og områder som primært må utvikles med basis i egne ressurser. Den foreløpige analysen tilsier at det bygges videre på hovedelementene i gjeldende regional planstrategi 2012-2015. Disse er; Kompetanse og næringsutvikling, infrastruktur, attraktivitet og klima, energi og naturressurser. I tillegg bør fokus rettes mot utviklingsområdene bioøkonomi, mangfold og byregioner.

Sak 184/15 Innledning og bakgrunn I henhold plan- og bygningsloven 7-1, skal fylkeskommunene utarbeide ny regional planstrategi innen ett år etter at nytt fylkesting har tiltrådt. Dette planleggingsverktøyet erstatter tidligere krav om å utarbeide fylkesplan. Regional planstrategi skal sendes staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å bli godkjent av Kongen i statsråd. Hedmark fylkeskommune skal med dette ta stilling til de viktigste utviklingstrekk og satsingsområder for Hedmark i neste planperiode. Arbeidet skal ha et langsiktig perspektiv. Planstrategien skal med utgangspunkt i et kunnskapsgrunnlag som synliggjør utfordringene, ta stilling til hvilke spørsmål som skal ha prioritet i videre plan- og utviklingsarbeid. I en endring av plan- og bygningsloven 1.1.2015 er det stilt krav om at det skal fastsettes langsiktige utviklingsmål for fylket. Planstrategien skal også inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp, og fastlegge et opplegg for medvirkning i planarbeidet. For å sikre et godt fundament for utarbeiding av regional planstrategi 2016-2020, er det i denne omgang utviklet et dokument til drøfting og vedtak av sittende fylkesting. Dokumentet omhandler utviklingstrekk, utfordringer og muligheter, og har en foreløpig prioritering av sentrale utviklingstema for Hedmark. Dette vil danne basis for videre drøftinger både internt og eksternt fram mot et forslag til planstrategi som nytt fylkesting legger ut til høring på nyåret med tanke på vedtak i løpet av 2016. En slik framdrift vil sikre en god basis og dialog om sammenhenger med kommunenes planstrategier. Saksopplysninger fakta Framdrift og status for første fase av prosessen Arbeidet med å utarbeide et beslutningsunderlag følger to prosessløp. Det har vært en intern prosess i fylkeskommunen med en egen arbeidsgruppe med representanter fra alle enheter og drøftinger i strategisk ledergruppe og fylkesrådet. I perioden har det også vært orienteringsmøter med arbeidsgruppa for Ungdommens fylkesting og de fylkeskommunale rådene. Det er også etterstrebet en ekstern prosess med regionvis informasjons- og dialogmøter med kommunene, ettersom svært mye utviklingsarbeid i fylket er kommunenes ansvar. Hensikten har vært å sjekke ut statusgrunnlaget. Videre dialog med andre sentrale samarbeidsparter, søkes gjennomført i utvikling og høring av endelig forslag til planstrategi i neste fase av arbeidet. Nasjonale forventninger og prosessen med regional og kommunal planstrategi I juni 2015 ble de nye nasjonale forventningene vedtatt. Disse oppsummerer de viktigste poengene fra Stortingsmeldinger, lover, forskrifter og andre forventningsbrev fra staten. Dokumentet er Regjeringens dokument, og blir ikke behandlet i Stortinget eller sendt på høring. En stor del av de nasjonale forventningene fra 2011 videreføres, men med en litt annen vinkling. Denne gangen legges det vekt på: Gode og effektive planprosesser: o Enklere regelverk og bedre samarbeid o Målrettet planlegging o Økt bruk av IKT i planlegging.

Sak 184/15 Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling: o Et klimavennlig og sikkert samfunn o Aktiv forvaltning av natur- og kulturverdiene o Framtidsrettet næringsutvikling, innovasjon og kompetanse. Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder: o Samordnet bolig, areal- og transportplanleggingen o Et fremtidsrettet og miljøvennlig transportsystem o Levende by- og tettstedssentre o Helse og trivsel. En del av de nasjonale forventningene gjelder primært det kommunene har ansvar for, f.eks «gode og effektive planprosesser». Men fylkeskommunens rolle som veileder og samordner er her særlig vektlagt. Det synes ikke å være noen motsetninger mellom forventningene og de temaene som behandles i planstrategiarbeidet så langt. Det er imidlertid verd å merke seg økt vektlegging av klimahensyn, attraktive byer og tettsteder og samordnet areal- og transportplanlegging. Våren 2015 er det foretatt en oppdatering av hva som har skjedd siden forrige planstrategi. Det er utviklet et nytt faktagrunnlag som synliggjør regionale utviklingstrekk og utfordringer. Med denne bakgrunn er det definert noen langsiktige utviklingsmuligheter og foreslått noen sentrale utviklingsområder som fylkestinget utfordres til å drøfte i et helhetsperspektiv. Dette grunnlaget vil danne utgangspunktet for prosessen høsten 2015, med fastsetting av langsiktige utviklingsmål og konkretisering gjennom vedtak av satsinger og samarbeid med andre aktører. Disse satsingsområdene skal gjenspeiles i ulike regionale planer, og følges opp gjennom tilhørende handlingsprogram. Ambisjonene i planstrategien må derfor ses i sammenheng med disponibel økonomisk ramme for tilsvarende periode. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har påpekt at prosessene med kommunal- og regional planstrategi må sees i sammenheng, og at dette må sikres både gjennom fylkeskommunens veiledningsrolle, «og ved at kommunene deltar i arbeidet med utarbeidelse av de regionale planstrategiene». Det blir viktig også å involvere sentrale regionale aktører, inkludert kommunene, i prosessen fram mot vedtak av langsiktige mål og prioriterte planer og satsinger. Grunnlaget for regional planstrategi 2016-2020 Det er naturlig å ta utgangspunkt i gjeldende regionale planstrategi for Hedmark 2012-2015 og synliggjøre hva som er skjedd av utvikling innenfor de ulike satsingsområdene. En slik status, sammen med et tydeliggjort utfordringsbilde, danner grunnlag for diskusjonen og forslag til noen sentrale utviklingsområder som bør prioriteres for 4-årsperioden 2016-2020. Første generasjons planstrategi har verdiskaping gjennom bærekraftig utvikling som hovedoverskrift, men innholdet begrepet er i liten grad konkretisert. Bærekraftig utvikling handler om rettferdighet i og å opprettholde livskvalitet både for dagens samfunn og for framtidige generasjoner. Utviklingen kan først sies å være bærekraftig, når den bidrar til å fremme både de miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle behov. Samtidig ble det tydelig fokusert på

Sak 184/15 behovet for bedre samarbeid. Begge disse temaene er fortsatt like sentrale for å sikre en ønsket utvikling av fylket. Øvrige hovedtema er: Befolkningsmålet 220.000 i 2020 er brukt som en visjon i gjeldende planstrategi. SSBs normalscenario indikerer nå at det trolig vil gå noe tid før denne ambisjonen nås. Å sikre en fortsatt positiv befolkningsutvikling er imidlertid fortsatt sentralt for Hedmark. Utfordringen er imidlertid å finne gode langsiktige strategier og virkemidler for å oppnå dette. Attraktivitet er ett av hovedtemaene i gjeldende planstrategi. Her er det ikke igangsatt et eget regionalt planarbeid, men begrepet er brukt som en paraply for en rekke ulike tiltak. Telemarksforskning har senere utviklet en programteori for attraktivitet på oppdrag for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. De påpeker at attraktivitetsbegrepet må knyttes eksplisitt til hva som er objekt for attraktiviteten, og snakker derfor om attraktivitet langs tre dimensjoner; attraktivitet for bosetting, attraktivitet for næringsliv og attraktivitet for besøkende. Det er naturlig å benytte denne nye modellen som et grunnlag og verktøy for videre utvikling i arbeidet med attraktivitet. Kompetanse og næringsutvikling er sentrale temaer i gjeldende planstrategi, og arbeid med en regional plan for kompetanse- og næringsutvikling er i gang. Det er viktig å lykkes med å skape et bredt samarbeid om virksomme tiltak gjennom dette planarbeidet. Kompetanse og næringsutvikling er fortsatt sentrale satsingsområder i kommende planstrategi og helt avgjørende for å skape vekst og god utvikling i Hedmark. Infrastruktur er fortsatt utfordrende i et stort og spredtbygd fylke, særlig knyttet til kollektivtransport. Det er også sentralt å utvikle en robust digital infrastruktur med bredbånd og anvendelse av ny teknologi. På samferdselsområdet er det etablert et godt samarbeid og faste rutiner knyttet til handlingsprogram for fylkesveger, planprosesser og framdriften for arbeidet med nasjonal transportplan. Også fylkets kulturelle infrastruktur kan trenge en gjennomgang, både med hensyn til fysiske bygg og anlegg og organisatorisk med de ulike kulturinstitusjonene. Klima, energi og naturressurser er også ett hovedtema med økt nasjonalt og internasjonalt fokus. Energi og klimaplanen for Hedmark ble vedtatt før gjeldende regional planstrategi, og grunnlaget for planen er delvis utdatert og mangelfullt. Bruk og vern av naturressurser og næringsutviklingsperspektivet er lite belyst, og det brede miljø- og bærekraftperspektivet er lite synlig. Klimatilpasning var ikke et aktuelt tema da planen ble utarbeidet. Et annet sentralt tema bør være redusert bilbruk og økt gang-/ sykkeltrafikk i tråd med nasjonale målsetninger. Hovedutviklingsområdene i gjeldende planstrategi bygger bl.a på resultatene fra «regionalt framsyn». Det ble påvist ulikheter mellom regionene, med det ble likevel valgt å fokusere på fylkets felles utfordringer og utviklingsmuligheter. Fylkets utfordringer har ikke endret seg mye på 5-6 år, men forskjellene mellom byregionene og distriktene er økende. De kvalitative data fra framsynsprosessen har fortsatt gyldighet, men det har vært nødvendig med en oppdatering knyttet til ny forskning, tall og statistikk. Likeledes er det nødvendig å se på ulike føringer og vedtak regionalt, nasjonalt og internasjonalt, som har betydning for Hedmarks videre utvikling. Det har også vært viktig å tydeliggjøre folkehelsedimensjonen i arbeidet med dokumentet.

Sak 184/15 Tilbakemelding på regional planstrategi for Hedmark (2012-2015) Hedmark fylkeskommune mottok tilbakemelding fra Kommunal og regionaldepartementet departementet i forbindelse med godkjenningen av gjeldende planstrategi. I tilbakemeldingen ble det bl a pekt på at innbyggerambisjonen virket høy samt at medvirkning i planarbeidet måtte ivaretas og at helhetlig prioritering av hvordan aktuelle planoppgaver skal følges opp måtte tydeliggjøres. Fylkesrådet vil i arbeidet med kommende regionale planstrategi sikre god medvirkning og involvering av sentrale samarbeidspartnere og aktører og sørge for at det går fram hvordan aktuelle planoppgaver skal følges opp. Vurderinger Utfordringer og muligheter Hedmark er et fylke med store naturressurser og et stort uutnyttet potensiale, samtidig gir nærhet til vekstregionen Oslo/Akershus mange muligheter som er viktig å utnytte. Utfordringene er i stor grad knyttet til demografi (befolkningsvekst og -sammensetning) og arbeidsplassutvikling. Samtidig har fylket en geografi, struktur og næringsgrunnlag som betyr store og økende regionale forskjeller mellom områder med vekst og de som har nedgang. Det er store ulikheter mellom regionene, men også til dels innad i regionene, med hensyn på befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, kompetanse og for flere av levekårsvariablene. Dette innebærer at det må vurderes ulike utviklingsstrategier for de ulike bo- og arbeidsmarkedsregionene i fylket. Overgripende perspektiver og helhetlige utviklingsområder Med grunnlag i gjeldende regional planstrategi og regionalt framsyn, og et oppdatert faktagrunnlag har det vært mulig å skissere noen sentrale utviklingsområder og -retninger. Intensjonen har vært å klarlegge de mest sentrale spørsmålene som skal følges opp i det videre planarbeidet. Basis har vært gjeldende planstrategi og det har vært viktig å fokusere på sentrale oppgaver og initiativ som bør følges opp videre. Det foreslås derfor følgende: De overordnede perspektivene i gjeldende planstrategi knyttet til bærekraftig utvikling og samarbeid er naturlig å videreføre. Innholdet i nasjonale forventninger og prosessen så langt har underbygget dette. Men det vil kreves en utdyping og konkretisering av begrepene inn i utviklingen av langsiktige utviklingsmål for fylket i ny planstrategi slik loven nå krever. Samtidig bør hovedsatsingene i gjeldende planstrategi videreføres på ulike måter. Kompetanse og næringsutvikling er fortsatt en av fylkets viktigste utfordringer, og da særlig knyttet til områdene verdiskaping, sysselsetting og arbeidsplassutvikling. I denne sammenhengen understrekes betydningen av en bred satsing på entreprenørskap og bedriftsutvikling. Fylkesrådet vil derfor arbeide aktivt for å følge opp arbeidet med den regionale planen for kompetanse og næringsutvikling. I tråd med vedtatt planprogram må det sikres en god prosess med solid faktagrunnlag og medvirkning fra sentrale aktører. Dette danner grunnlaget for samarbeid, handlekraft og økonomi i gjennomføring av nødvendige tiltak som kan virke over tid. Et samarbeid for å lykkes på bred basis her er avgjørende for fylkets framtid. Det bør også innebære vurdering av framtidens videregående skole i et bredt samfunnsperspektiv, bioøkonomistrategien som utvikles for Innlandet og behovet for økt FOU og innovasjon. Spillmiljøene i Hedmark hatt en positiv utvikling de siste årene, og det er viktig å sikre en fortsatt positiv utvikling for dette fagmiljøet. Reiseliv er et annet viktig område for Hedmark, og fylkesrådet vil arbeide aktivt for å følge opp handlingsprogrammene og de overordnede

Sak 184/15 ambisjonene i den regionale planen for opplevelsesnæringene i Hedmark. Statlige arbeidsplasser har vært, og vil fortsatt være viktig for Hedmark i årene som kommer. Fylkesrådet vil derfor arbeide aktivt for å beholde og tiltrekke oss statlige arbeidsplasser. Temaet infrastruktur trenger en oppdatering og fornying knyttet til økte klima- og miljøkrav. Det gjelder særlig behovet for samordnet areal- og transportplanlegging, og utvikling av en robust digital infrastruktur (bredbånd) som muliggjør økt innovativ bruk av IKT. Likeledes er det i vårt spredtbygde fylke behov for å se på den kulturelle infrastrukturen, som både omfatter fysiske arenaer og institusjoner/samarbeidsorgan, som viktig basis for lokal velferd og utvikling. Attraktivitet, både som bosted og for næringsliv vil være avgjørende for å opprettholde positiv befolkningsutvikling i Hedmark. Det innebærer å bli vesentlig mer attraktiv, og vil kreve en klar, målrettet og samordnet satsing over mange år. Og særlig innsats vil kreves for å få ungdom til å velge Hedmark som bo- og arbeidssted. Det er i kommunene folk bor og virker, og fylkeskommunen må derfor være en aktiv samarbeidspart, samordner og støttespiller til kommunenes arbeid for å styrke fylkets samlede attraktivitet. Klima, energi og naturressurser Nasjonalt og internasjonalt fokus sammen med økt kunnskap, gjør at klima- og energitemaet trenger en videreutvikling i planstrategien. Dagens krav til et bredt miljø- og bærekraftperspektiv, statuskartlegging og klimatilpasning må stå sentralt. Samtidig påpekes behovet for å redusere bilbruk og øke gang-/ sykkeltrafikk i tråd med nasjonale målsetninger. I lys av dette forslås det at følgende sentrale utviklingsområder prioriteres i tillegg i arbeidet fram mot et endelig forslag til ny regional planstrategi: Samarbeids-, vekst- og endringskultur Telemarksforsknings forskningsbaserte videreutvikling av attraktivitetsmodellen antyder at hoveddriveren i utviklingsarbeid for økt attraktivitet handler om stedets «samarbeids-, vekst- og endringskultur». Her ligger stolthet og tro på egne evner og muligheter, evnen til nyskaping og å integrere annerledeshet, og å kunne bidra til og støtte andres framgang. Det kan dreie seg om virkemidler innenfor kunst og kultur, kulturminnevern, «kultur for læring», folkehelse, innovasjon/entreprenørskap og integrering av tilflyttere. Fylket har behov for en mer helhetlig og systematisk tilnærming til temaet, kanskje særlig i områder der utvikling primært må skapes med basis i egne lokale natur- og kulturressurser. Bioøkonomi Innlandet har store deler av Norges landbaserte bioressursgrunnlag, sterke yrkes- og kompetansemiljøer og komplette verdikjeder for forvaltning og utvikling av en rekke biobaserte produkter. Innlandet skal derfor utvikle en strategi om å utvikle en kretsløpsbasert bioøkonomi med null utslipp i tråd med sentrale prinsipper i EU s bioøkonomistrategi. Arbeidet med denne strategien må prege utviklingen av ny Regional planstrategi. Bærekraftig bruk av Hedmarks naturressurser krever også en mer inngående drøfting av forhold knyttet til klima- og miljøutfordringer, folkehelseutfordringer, reiselivsutvikling og energiforsyning. Mangfold Fjellregionen og Sør-Østerdal har store skog- og fjellområder med spredt bosetting og lange avstander. Det er til dels store utfordringer knyttet til demografi og arbeidsplassutvikling, og

Sak 184/15 primærnæringer og stedegne natur- og kulturressurser danner basis for verdiskaping. Identitet og stedlig kultur; - eller det som Telemarksforskning benevner som driveren i lokal utvikling, er avgjørende element for framtidig utvikling. Samtidig blir det viktig å videreutvikle bygdebyer og grendesentre med særegen identitet og gode handels-, service- og tjenestetilbud, både for lokalbefolkning og gjester. Det blir viktig å finne gode innfallsvinkler til det lokale attraktivitetsarbeidet, og å fremme områdenes særegne utfordringer overfor nasjonale myndigheter. Byregioner Oslo/Akershus vil vokse sterkt fram mot 2040, og nødvendiggjør samordnet areal- og transportplanlegging for å kunne håndtere dette. Tilsvarende arbeid for Hedmark kan bidra til at de sørlige delene av Hedmark også kan ta del i denne veksten. En samordnet areal- og transportstrategi for Mjøsbyregionen inkludert Elverum og for Kongsvingerregionen, vil i sterkere grad kunne bidra til å integrere disse regionene med bo- og arbeidsmarkedet i Oslo. Samtidig gir oppgradert infrastruktur nye muligheter for et nettverk av byer og tettsteder, som samlet gjør området attraktivt for både innbyggere, næringsliv og gjester. I tillegg gir økt fokus på klima og miljøhensyn i samfunnsutviklingen behov for å redusere transportbehov og bilavhengigheten i fylket. I Kommunal- og regionaldepartementets godkjenningsbrev av 12.06.13, og i de nye nasjonale forventningene, er det derfor understreket behovet for en samordnet regional areal- og transportplanlegging. Konklusjon Fylkesrådet har i denne første fasen av arbeidet med utvikling av ny regional planstrategi foretatt en statusoppdatering med gjennomgang av statistikk og annet kunnskapsgrunnlag samt sentrale planer og prosjekt som fylkeskommunen har. Det blir viktig å åpne for en drøfting, med basis i dette, med øvrige utviklingsaktører i fylket fram mot endelig vedtak av ny planstrategi. Gjennomgangen viser at hovedinnretningen i gjeldende planstrategi bør videreføres og konkretiseres ytterligere. Gjeldende planstrategi la til grunn utvikling av en regional plan for kompetanse og næringsutvikling. Her ligger fortsatt fylkets store utfordringer, og det er derfor særlig viktig at denne planprosessen lykkes med å skape samarbeid om klare målsetninger og virksomme tiltak. Fylkets naturressurser og grønn vekst skal være bærende i en ny Regional planstrategi. Utvikling av et attraktivt Hedmark, både for befolkning og næringsliv, er avhengig av at det bygges en samarbeids, vekst og endringskultur. I lys av dette foreslås det å bygge videre på hovedelementene i gjeldende regional planstrategi 2012-2015. Disse er; Kompetanse og næringsutvikling, infrastruktur, attraktivitet og klima, energi og naturressurser. I tillegg bør fokus rettes mot utviklingsområdene bioøkonomi, mangfold og byregioner. Forslag til høringsutkast for ny regional planstrategi legges fram for fylkestinget i desember 2015, med tanke på vedtak av Regional planstrategi 2016 2020 i fylkestinget senest september 2016.