BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR VERDAL KOMMUNE 2004-2009

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR VERDAL KOMMUNE 2004-2009

FORORD Hva er en boligsosial handlingsplan? Det er en plan som omhandler boliger og botiltak for de grupper av befolkningen som har vansker med å skaffe seg eller beholde en tilfredsstillende bolig på egen hånd Fellesnevneren for disse gruppene er lav eller ingen inntekt og mangel på egenkapital Hvorfor lage en boligsosial handlingsplan? Fordi en del grupper i befolkningen ikke klarer å skaffe seg tilfredsstillende bolig i det åpne markedet Fordi boligprisene har steget mye og gjort etablering vanskeligere for mange grupper Fordi mangel på tilfredsstillende bolig rammer hardt de det gjelder, blant annet barn Fordi mangel på tilfredsstillende bolig slår bena under mange menneskers forsøk på rehabilitering Fordi mangel på bolig medfører dyre og dårlige innlosjeringløsninger Fordi staten satser tungt på å bedre boligsituasjon for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet og har tilrettelagt gode finansieringsordninger gjennom Husbanken Kan det lønne seg å lage en boligsosial handlingsplan? Ja - : De kommuner som har laget gode boligsosiale handlingsplaner tilgodeses i særlig grad med tilskuddsmidler fra Husbanken De fleste av botiltakene som foreslås i planen fører ikke til økte boutgifter for den enkelte og fører ikke til økte driftsutgifter for kommunen Flere av boligtiltakene reduserer den enkeltes og kommunens utgifter til bolig gjennom kombinasjonen rimelig lånefinansiering, boligtilskudd og statlig bostøtte Hjelp til boligetablering fører til bedre resultater i annet rehabiliteringsarbeid Rimelige ungdomsboliger bidrar til at man beholder ungdommen i kommunen En boligsosial handlingsplan er derfor spennende lesning!

INNHOLDSFORTEGNELSE KAPITTEL 1 1.0 INNLEDNING SIDE 3 1.1 PROSJEKTBESKRIVELSE SIDE 4 1.2 TYPE PLAN SIDE 5 1.3 SAMMENDRAG SIDE 5 KAPITTEL 2 2.0 SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON SIDE 8 2.1 GENERELL BESKRIVELSE AV BEFOLKNINGSUTVIKLING OG BOLIGMASSE SIDE 8 2.2 KARTLEGGING AV BOLIGMARKEDET ETTER HUSBANKENS METODE SIDE 9 2.3 KRITERIER OG MÅLGRUPPER SIDE 9 2.4 RESULTATER ETTER KARTLEGGINGEN SIDE 12 2.5 SAMMENDRAG AV SELVE KARTLEGGINGEN SIDE 14 KAPITTEL 3 3.0 DAGENS UTNYTTELSE AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER SIDE 15 3.1 ETABLERINGSLÅN SIDE 15 3.2 UTBEDRINGSLÅN SIDE 16 3.3 STARTLÅN SIDE 16 3.4 GRUNNLÅN SIDE 18 3.5 BOLIGTILSKUDD SIDE 18 3.6 HUSBANKENS BOSTØTTEORDNING SIDE 19 3.7 ENDRINGER I BOLIGPOLITIKKEN/STATSBUDSJETTET 2005 SIDE 20 KAPITTEL 4 4.0 PRISNIVÅ PÅ BOLIGER I OG UTENFOR SENTRUM SIDE 20 4.1 SENTRUM SIDE 20 4.2 VINNE SIDE 21 4.3 TRONES SIDE 21 4.4 FORBREGD/LEIN SIDE 21 4.5 NESS/LYSTHAUGEN SIDE 21 4.6 GARNES SIDE 21 4.7 VUKU SIDE 21 4.8 STATISTIKK BRUKTE/NYE ENEBOLIGER PRIS PR. M2 SIDE 22 KAPITTEL 5 5.0 DISPONIBLE BOLIGER SAMT BEHOV FOR BOLIGER FREMOVER SIDE 22 5.1 DISPONIBLE KOMMUNALE BOLIGER SIDE 22 5.2 BOLIGBEHOV FUNNET VED KARTLEGGING SIDE 23 KAPITTEL 6 6.0 TILTAK/HANDLINGSPLAN SIDE 24 6.1 BOLIGBEHOV TENKES LØST SLIK SIDE 24 6.2 TVERRFAGLIG SAMARBEID OG BRUKEMEDVIRKNING SIDE 25 6.3 GOD PUBLIKUMSRETTET INFORMASJON SIDE 26 6.4 STARTLÅN SIDE 26 6.5 INTERKOMMUNALT SAMARBEID SIDE 27 6.6 MILJØVAKTMESTER SIDE 27 6.7 MILJØARBEIDERBASE SIDE 27 6.8 REFINANSIERING SIDE 28 6.9 PRIVAT UTBYGGING SIDE 28 KAPITTEL 7 7.0 ØKONOMI SIDE 29 7.1 GENERELT SIDE 29 7.2 STARTLÅN SIDE 29 7.3 INVESTERINGSBUDSJETT SIDE 29 7.4 KOMMUNENS DRIFTSBUDSJETT SIDE 30 Vedlegg: 1. OVERSIKT OVER DISPONIBLE BOLIGER 2. OVERSIKT OVER KOMMUNALE DISPONIBLE TOMTER 3. ANALYSE AV BOLIGBEHOV 4. VERKTØYKASSE FOR LØSING AV BOLIGBEHOV

INNLEDNING Stortingsmeldingen om boligetablering for unge og vanskeligstilte (St.meld. nr. 49, 1998 1999) oppfordrer alle kommuner til å utarbeide en tverrsektoriell handlingsplan. Ved å kartlegge de samlede boligbehovene og vurdere virkemidlene, vil kommunen få grunnlag for mål, strategier og tiltak for boligpolitikken. I norsk boligpolitikk er det et overordnet mål at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. I henhold til lov om sosiale tjenester 3-4 har sosialtjenesten, sammen med kommunens øvrige relevante tjenester ansvar for å tilby hensiktsmessige boliger til personer som ikke selv kan skaffe seg dette av økonomiske eller andre grunner. En rasjonell kommunal eiendomsforvaltning med vedlikehold og gode rutiner for å styre leieforholdet mv. er viktig å utvikle og bruke. I denne sammenheng kan innføring av riktige kostnadsdekkende husleier være et element for å sikre god økonomistyring og økonomisk grunnlag for gode vedlikeholdsrutiner mv. Slike tiltak bør ses i sammenheng med effektiv styring av subsidier til dem som trenger dette for eksempel kommunale/statlige støtteordninger. Kommunen oppfordres til å søke samarbeid med boligbyggelagene. Boligbyggelagene kan ut fra sin egen målsetting legge til rette for et botilbud til alle grupper. Kommunale reguleringsbestemmelser bør stille krav om fordeling av boligtyper, størrelse og egenhet for ulike brukergrupper. Kommunen bør bruke avtaler med utbygger for å påvirke boligsammensetningen og disposisjonsformer i attraktive strøk. Ved tildeling av lån og tilskudd vil kommuner som har utarbeidet boligsosial handlingsplan, bli prioritert av Husbanken. Under utarbeidelsen av denne planen har vi hatt god veiledning av Husbanken.

1.1 Prosjektbeskrivelse Hovedprosjekt Handlingsplan for boliger Beskrivelse: Prosjektets hovedmål er å lage en samlet plan for kommunens arbeid for at unge og vanskeligstilte skal kunne etablere seg og bli boende i en tilfredsstillende bolig og legge til rette for gjennomgangsboliger for rekruttering til stillinger i det offentlige og næringslivet. Et av kommunens overordnede mål er å prioritere et godt oppvekstmiljø og styrket omsorg for svake grupper. Innhold: Økonomisk ramme: - Gi en beskrivelse og vurdering av generelle befolknings- og boforhold i kommunen. - Utarbeide en oversikt over behovet for ulike typer boliger og andre boligtiltak til vanskeligstilte grupper på boligmarkedet og vurdere tiltak. - Utarbeide en oversikt over behovet for gjennomgangsboliger ved rekruttering til stillinger i det offentlige og private næringsliv og vurdere tiltak. - Kartlegge den kommunale boligmassen, og vurdere utnyttelsen av denne. - Gjennomgå og vurdere kommunens bruk av låne- og tilskuddsordninger. - Gjennomgå og vurdere kommunens organisering av det boligsosiale arbeidet. - Lage samlet plan for framskaffelse av boliger, og behov for booppfølging til vanskeligstilte på boligmarkedet. Det søkes støtte fra husbanken på kr 150.000,- til gjennomføring av prosjektet. Kommunen bidrar videre med arbeidskraft samt at Verdal Boligselskap bidrar med midler Prosjektansvarlig Prosjektgruppe Inger Marie Bakken Lasse Johnson(VBBL) Terje Haanes(VBBL) Inger Bjøru(Verdal kommune) Svein Arne Flyum(Verdal Kommune) Harald Myrvang(Verdal kommune) Liv Tronstad(Verdal kommune) Framdrift: Planen skal legges fram for kommunestyret innen 07.02.05 Vedtatt av:

1.2 Type plan Boligsosial handlingsplan bør være som et vedlegg i økonomiplanen. Planen bør rulleres minimum en gang hver valgperiode det vil si minst en gang hvert fjerde år. 1.3 Sammendrag Med bakgrunn i den generelle befolkningsutvikingen, kartleggingen og hvordan tjenestene og prosjektgruppa kjenner Verdal kommune, har prosjektgruppa kommet fram til mål, strategier og tiltak for boligarbeidet i kommunen. Verdal kommune har hatt en liten økning av folketallet fra 1996(13747) til 2003(13827). En forventer en middels vekst i folketallet frem til 2010(13913) Verdal kommune har ikke tidligere vært aktiv i bruk av Husbankens virkemidler. Dette har sammenheng med politiske vedtak om å holde tilbake på etableringslån nå kalt startlån. Prosjektgruppen tror det kunne vært en del å hente boligsosialt og økt potten til startlån. Informasjon om startlånet kan også gjøres mer tilgjengelig gjennom samarbeid mellom kommunes virksomhetsområder og Verdal Boligbyggelag. Potten for startlån er økt noe de to siste årene. Potten er økt til 10 millioner i 2003 samt 5 millioner i 2004. Utlånt i 2003 var på 7,1 mill. Innvilgede saker 44, utlån i 2004 er på 8 mill. Innvilgede saker 43. Ubenyttede midler 2003 ble overført 2004. Verdal kommune og Verdal Boligselskap as(vbs) dekker ikke selv alene behovet for boliger. Verdal Kommune har en del bruk av framleieboliger. Det er delt erfaring med hvordan dette fungerer. Framleieboligene er av varierende forfatning og gir lite stabile leieforhold. En del av de kommunale boligene og boligene i Verdal Boligselskap er nedslitte og de mangler vedlikehold. Erfaringsmessig slites boligene mer av visse grupper. Dette kan forbedres ved bedre oppfølging og botrening. Totalt ble det kartlagt 128 husstander med boligbehov. Dette utgjør 0,93 % av Verdal sin totale befolkning gjeldene fra folketallet fra januar 2004. Kartleggingen gir et situasjonsbilde over vanskeligstilte på boligmarkedet fra mai til november 2004. Selve kartleggingen er utført etter metode som opprinnelig var utarbeidet av Oslo Kommune og som er anbefalt av Husbanken. De største gruppene med boligbehov etter alder befinner seg fra 20-34 år(29,7 %) og i alderen 80 år(37 %) og oppover. Den største gruppen består av enslige menn(41 %) etterfulgt av enslige damer(26 %). Av hustander med boligbehov ser man at mye av problemet er knyttet til dårlig økonomi. Man har videre kartlagt at 46 % av de kartlagte har egen bolig som ikke er tilpasset boligbehovet. En stor del av denne gruppen består av eldre som har en bolig som ikke er tilpasset grunnet bevegelseshemming. Etter våre definisjoner fordeler gruppene med boligbehov seg slik: Økonomisk vanskeligstilte 17 stk(13,3 %), flyktninger 14 stk.(10,9 %), fysisk funksjonshemmede 43 stk(43,6 %), Psykiatrisk langtidspasient 16 stk(12,5 %), rusmiddelmisbruker 16 stk(12,5 %), sosialt vanskeligstilte 4 stk(3,1 %), annen funksjonshemming 18 stk(14,0 %)

Prosjektgruppen ser for seg å løse boligbehovet på følgende måte : Målgruppe År 2005 Foreslått År 2006 Foreslått År 2007 Foreslått Flyktninger 10 boliger i VBS 10 Boliger VBS 6 Boliger VBS Økonomisk 4 boliger vanskeligstilte VBS/kontraktf. Fysisk funksjonshem. Psykiatrisk landtidspasient Rusmisbrukere Sosialt vanskeligstilte Annen funksjonsh. Foreslått Behov År 2008 Foreslått År 2009 Foreslått 3 Boliger startlån 3 boliger startlån 3 boliger startlån 3 boliger startlån 1boliger startlån 10 Oms.Boliger Stekket 9 Oms. Boliger Ørmelen 5 Boliger 5 Boliger 5boliger 5 boliger 4 boliger utbedring/startlån utbedring/startlån utbedring/startlån utbedring/startlån utbedring/startlån 5 Oms.boliger Verdal bo og helsetun 5 Oms. Boliger Reinsholm 4 boliger VBS/kontraktf. 4 boliger kjøp /omdisponering 9 Oms. Boliger Ørmelen 68 boliger 134 boliger Kommentarer til tabellen 2 Oms. Boliger 7 Oms.boliger Vuku 27 boliger 72 boliger 7 Oms. Boliger 21 Boliger 45 Boliger 9 Oms. Boliger 1 boliger utbedring/startlån 18 boliger 24 boliger 1 boliger utbedring/startlån 6 Boliger 6 Boliger Flyktninger: Prosjektgruppen foreslår at flyktninger som ikke har tilfredsstillende bolig får tilbud om bolig gjennom Verdal Boligselskap as(vbs). Prosjektgruppen har kalkulert med at VBS skal kunne ha disponible boliger med 10 boliger i 2005, 10 boliger i 2006 samt 6 boliger i 2007. Økonomisk Vanskeligstilte Prosjektgruppen foreslår at 4 boliger blir gjort disponible for denne gruppen gjennom å fornye leiekontraktene. Disse personene har kommet med som vanskeligstilte da de har et leieforhold som snarlig kan opphøre. Den største delen av denne gruppen mener imidlertid prosjektgruppen kan hjelpes ved at man tilbyr gunstig finansiering(startlån). Dette fordrer imidlertid at det er nok disponible midler til startlån, samt boliger tilpasset den enkelte. En må jobbe målrettet for å finne riktige boliger for denne gruppen. Prosjektgruppen foreslår at man starter med kommunens egne boliger samt boliger i VBS for å se om en kan få til en omdisponering av boligmassen. Fysisk funksjonshemmede Denne gruppen består i hovedsak av personer over 67 år. Prosjektgruppen foreslår at 10 omsorgsboliger på Stekket samt 9 omsorgsboliger på Ørmelen øremerkes denne gruppen. Dette er boliger som vil bli ferdigstilt i 2005. De resterende med boligbehov foreslår prosjektgruppen hjelpes ved at egen bolig tilpasses/utbedres slik at det er mulig for den enkelte å bo der. Alternativt må en del personer hjelpes over i annen egnet bolig ved kjøp av bolig.

Da en del av denne gruppen har noe økonomiske midler kan tilpassning/utbedring/kjøp finansieres gjennom egne låneopptak eller bruk av oppsparte midler. Også her vil startlån kunne være en godt hjelpemiddel. Psykiatrisk langtidspasienter Gruppen kan hjelpes ved at de øremerke 5 omsorgsboliger ved Verdal Bo og Helsetun benyttes. Disse boligene vil stå ferdigstilt i 2005. Videre foreligger det behov for ytterligere 11 omsorgsboliger for denne gruppen. Ved revidering av handlingsplan for psykisk helse må dette behovet tas med slik at statens tilskuddsmidler kan utnyttes fullt ut. Rusmisbrukere Det vil være 5 omsorgsboliger på Reinsholm ferdigstilt for denne gruppen i 2005. Videre er det behov for bygging av 7 omsorgsboliger som bør være ferdigstilt i 2007. Videre foreslår prosjektgruppen at 4 boliger blir gjort disponible for denne gruppen gjennom å fornye leiekontraktene. Disse personene har kommet med som vanskeligstilte da de har et leieforhold som snarlig kan opphøre. Sosialt vanskeligstilte Det var fire personer som ble kartlagt i denne gruppen. Man foreslår at det kjøpes eller omdisponeres boliger for disse. Annen funsjonshemming Gruppen består hovedsakelig av aldersdemente. Prosjektgruppen foreslår at 9 omsorgsboliger på Ørmelen Bo og Helsetun øremerkes denne gruppen, i tillegg til boligene i Vuku. Dette er boliger som vil bli ferdigstilt i 2005/2006. De resterende to hustander med boligbehov foreslår prosjektgruppen hjelpes ved at egen bolig tilpasses/utbedres slik at det er mulig for den enkelte å bo der. Alternativt må en del personer hjelpes over i annen egnet bolig ved kjøp av bolig. Prosjektgruppen foreslår at dette gjøres med egne låneopptak eller bruk av oppsparte midler. Andre foreslåtte tiltak: Startlån Ut fra dagens behov for startlån vurdert opp mot kommunens målsetninger mener prosjektgruppen at potten for startlån må økes til 11 millioner årlig. Tverrfaglig samarbeid og brukermedvirkning For å gjennomføre de tiltak som er foreslått i denne planen foreslår prosjektgruppen at det etablereres et fora for samarbeid og medvirkning. God publikumsrettet informasjon En del grupper har liten eller ingen informasjon om boligfinansiering herunder refinansiering. Ved å gi informasjon om boligfinansiering vil mange kunne vært hjulpet. Prosjektgruppen foreslår tverrfaglig skolering av serviceverter/ generalister, hjemmehjelper som et tiltak for å bedre informasjonen ut til brukerne. Interkommunalt samarbeid Gjennom det allerede etablerte samarbeidet med Levanger kommune som også har en boligsosial handlingsplan foreslår man en samordning av planene ved rullering. Man har også i planen foreslått opprettelse av Miljøvaktmestere og en Miljøarbeiderbase som virkemiddel for å løse utfordringene på det boligsosiale feltet. Privat utbygging Det tas initiativ for at privat utbygging skal samvare best mulig med de reelle boligbehov i kommunen, og slik at vesentlige økte boutgifter på lengre sikt hindres.

2 SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON 2.1 Generell beskrivelse av befolkningsutvikling og boligmasse Befolkningsutvikling 1990-2001 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 Fødselsoverskudd 83 70 69 63 92 90 72 109 45 62 56 30 Nettoflytting inkl. inn- og utvandring 47 85-39 1-140 -59-99 -109-104 -81-62 -2 Folketilvekst 130 155 30 64-48 31-27 0-59 -19-6 28 Kilde: SSB Konsekvenser av at det er flyktninger som står for netto tilflytting til Verdal er at vi får en økning i antall innflyttere som trenger hjelp til integrering/ skaffe boliger. På kort sikt betyr dette at man må ha nok egnede boliger for å ivareta denne gruppen. Befolkningsprognosen viser en middels økning i befolkningstallet (forventet 14271 innb. i år 2020). Prosjektgruppa antar at dette tallet er representativt for befolkningsfordelingen ÅR I ALT 0 ÅR 1-5 6-12 13-16-19 20-44 45-66 67-79 80+ 15 2004 13 726 166 895 1 424 584 700 4 417 3 809 1 100 631 2005 13 749 165 883 1 414 597 714 4 377 3 878 1 080 641 2006 13 776 165 865 1 406 600 745 4 369 3 912 1 064 650 2010 13 869 158 829 1 320 610 787 4 314 4 098 1 125 628 2015 14 008 157 805 1 201 565 818 4 207 4 075 1 605 575 2020 14 170 162 814 1 171 524 724 4 180 3 989 2 023 583 Kilde: SSB I denne tabellen er det interessant å merke seg at man har en økning av personer over 80 år fra 2004 frem til 2006-2007. Deretter vil man få en nedgang av denne gruppen fra estimert 650 personer i 2006 til 575 personer i 2015 og 583 personer i 2020. Etter 2020 vil man imidlertid få en stor økning av personer over 80 år. Man antar at økningen skyldes industrietablering på Verdal på 70 tallet. Økningen av personer over 80 år etter 2020 er særegent for Verdal sammenlignet med våre nabokommuner.

Arbeid/inntekt Kommunen Fylket Landet Sysselsatte 16-74 år (med bosted i kommunen). 4. kvartal 2002. Prosent av befolkningen 66 69 70 Menn 70 72 74 Kvinner 62 65 67 Registrerte arbeidsledige 16-74 år som andel av arbeidsstyrken. 2002. Prosent 4,9 3,8 3,2 Menn 4,8 4,0 3,4 Kvinner 5,1 3,5 3,0 Netto innpendling til Verdal. 2001-685 -- -- Andel uførepensjonister 16-66 år. 2002. Prosent 10,0 10,6 9,5 Bruttoinntekt per innb. 17 år og over. 2001 197 400 206 800 243 900 Menn 245 600 251 700 304 400 Kvinner 148 700 162 700 185 600 Sysselsatte fordelt på næring 2002. Prosent Primær 8,7 14,8 9,0 Sekundær 29,8 21,9 24,1 Tertiær 61,5 63,3 66,3 Sysselsatte fordelt på sektor. 2002. Prosent Offentlig forvaltning 28,2 34,2 32,0 Privat sektor og offentlige foretak 71,8 65,8 67,3 Kilde: SSB 2.2 Kartlegging av boligmarkedet etter metode fra Husbanken 2.3 Kriterier og målgrupper Kriterier for å være med i kartleggingen For at kartleggingen skal være mulig å gjennomføre i kommunen begrenses kartleggingen til å omfatte personer som har vært i kontakt med/mottatt tjeneste de siste seks måneder. Kun husstander med utilfredsstillende boforhold skal kartlegges. Med utilfredsstillende boforhold menes boforhold som passer inn i kategoriene under. Har husstanden fått et tilfredsstillende boforhold på karleggingstidspunktet tar man ikke husstanden med i kartleggingen. 1. Uten egen eid/leid bolig : Bor ute, i campinghytter, pensjonat, hospits eller hybelhus enten kommunalt eller privat Bor midlertidig hos familie/bekjente

Som ikke har bosted to måneder før eller ved utskrivelse fra midlertidig (utilfredsstillende) institusjonslignende botilbud (tilsynshjem, institusjon for rusmiddelmisbrukere, sykehus, skjermede plasser, eller fengsel). 2. Leieforhold som kan opphøre Husstander med leiekontrakt med varighet 0-12 mnd. hvor det er usikkert om kontrakten kan fornyes. 3. Uegnet bolig har ett eller flere av følgende kjennetegn: Boligen mangler bad/wc Boligens standard er så dårlig at det kan være forbundet med helsefare å bo der (for eksempel råte, mugg og manglende isolasjon) Boligen er ekstremt miljøbelastet (støy, barnefarlig etc.) manglende tilgjengelighet til bolig medfører isolasjon (for eksempel manglende heis, rekkverk etc.) Selve boligen er ikke tilpasset for funksjonshemmet i husstanden Boutgiftene er urimelig høye i forhold til behov og marked. 4. Store bistands- og oppfølgingsbehov Et av husstandsmedlemmene har særskilte behov utenfor boligen (Medlemmet bør få eget husvære) Husstanden står i fare for å miste boligen dersom det ikke gis oppfølging (betaling av husleie, annen manglende boevne, også aldersdemente som bør ha annet tilbud fordi de kan er i fare for sine omgivelser).

Presisering av målgruppene: Mange av boligvirkemidlene er rettet mot ulike målgrupper. Kommunen bør derfor registrere målgruppe til hovedforsørger i husstanden, eventuelt den som har behov for eget husvære utenfor husstanden. Målgruppe Økonomisk vanskeligstilt Bevegelseshemmet / fysisk funksjonshemmet Definisjon/presisering/eksempler Økonomi er hovedårsaken til boligproblemet. Personer som på grunn av bevegelseshemning/ fysisk funksjonshemning må ha fysiske tilrettelegginger for å fungere i bosituasjonen. 1. gangs etablert flyktning Personer som har fått opphold på humanitært eller politisk grunnlag som kommunen har tatt i mot 2. gangs etablert flyktning Personer som har fått opphold på humanitært eller politisk grunnlag som har flyttet til kommunen på eget initiativ. Psykisk utviklingshemmet Person med psykisk lidelse Rusmiddelmisbruker Sosialt vanskeligstilt Andre funksjonshemninger Person med langvarig psykisk lidelse (har diagnose fra lege eller har vært i kontakt med behandlingsapparatet i to år eller mer). Har vært i kontakt med behandlingsapparatet for sitt rusproblem eller har et erkjent rusproblem, som gjør det vanskelig å etablere/opprettholde et stabilt forhold på det ordinære boligmarkedet. Personer som ikke naturlig hører inn under kategoriene over, men som har boligproblemer. Kan være for eksempel personer som diskrimineres på boligmarkedet på boligmarkedet på grunn av adferd eller utseende. Andre funksjonshemmede som ikke naturlig hører inn under kategoriene bevegelseshemmet/fysisk funksjonshemmet, psykisk utviklingshemmet eller psykiatrisk langtidspasient (for eksempel aldersdemente, autister etc.). Kilde: Metode utarbeidet av Oslo Kommune, anbefalt av Husbanken

En gjør oppmerksom på at kartleggingen kan være preget av det veldig lave rentenivået i 2004. Det lave rentenivået vil påvirke boligmarkedet slik at en del grupper som tidligere var vanskeligstilte på boligmarkedet nå har råd til å skaffe seg egen bolig. På bakgrunn av slike trender anbefaler prosjektgruppen at det foretas løpende kartlegginger for å søke å ha et riktig bilde av vanskeligstilte på boligmarkedet til enhver tid. Det lave rentenivået påvirket boligbyggingen i 2003-2004 ved at en del aktører har solgt/ selger billige borettslagsleiligheter med lave borettsinnskudd og høy fellesgjeld. Utbyggere opererer videre med netto husleie(husleie etter skatt), avdragsfrie periode samt minimale avsetninger til drift og vedlikehold. En del kjøperne av denne type leiligheter har ikke høy nok løpende inntekt til å kunne bli boende i sine leiligheter når kostnadene begynner å stige. 2.4 Resultater etter kartleggingen. Det ble totalt sett kartlagt 128 husstander i undersøkelsen. Dette utgjør 0.93 % av den totale befolkning i Verdal. Erfaringer fra andre kommuner som har gjennomgått samme kartleggingen viser at ca. 1,0 % av befolkningen blir kartlagt med et boligbehov. En vil bruke en del tabeller for å vise hva man har kommet frem til. Tabell 1 Antall husstander etter alder og type husstand Antall husstander Alder Husstandstype < 16 16-19 20-34 35-49 50-66 67-79 80 + Totalt Enslig mann 1 4 14 5 4 6 18 52 Ikke spesifisert 2 1 3 Par med barn 3 4 7 Enslig med barn 6 4 10 Annet 7 1 2 1 11 Par uten barn 2 1 2 6 11 Enslig kvinne 1 3 1 1 5 22 33 Enslig 1 1 Totalt 1 5 38 17 5 15 47 128 Tabellen viser hustander med boligbehov. Man ser at man har høyest boligbehov for personer i alderen 20-34 år og i grupper fra 80 +.

Tabell 2 Antall husstander etter målgruppe og nåværende bosituasjon Antall husstander Boligsituasjon Har bolig: Leier privat kortsiktig Har bolig: Leier privat langsiktig Har bolig: Leier kommunalt Har bolig: Eier egen bolig Har bolig: Bor hos foresatte Uten bolig: Innkvartert privat Uten bolig: Midlertidig institusjon Målgruppe 1. kjennetegn Totalt Økonomisk vanskeligstilt 10 2 3 2 17 Flyktning 1. gangsetablert 1 2 11 14 Fysisk funksjonshemmet 3 4 35 1 43 Psykiatrisk langtidspasient 2 1 4 5 2 1 1 16 Rusmiddelmisbruker 4 1 5 4 2 16 Sosialt vanskeligstilt 1 1 1 1 4 Annen funksjonshemming 1 16 1 18 Totalt 18 6 14 59 8 17 6 128 Tabell 3 Antall husstander etter målgruppe og inntekt Antall husstander Inntekt Kun sosialhjelp Inntekt under grense for bostøtte Inntekt under grense for boligtilskudd Inntekt over grensen for boligtilskudd Målgruppe 1. kjennetegn Totalt Økonomisk vanskeligstilt 3 12 2 17 Flyktning 1. gangsetablert 14 14 Fysisk funksjonshemmet 19 23 1 43 Psykiatrisk langtidspasient 4 6 6 16 Rusmiddelmisbruker 11 2 2 1 16 Sosialt vanskeligstilt 3 1 4 Annen funksjonshemming 13 3 2 18 Totalt 35 52 36 5 128

Tabell 4 Antall husstander etter boligsituasjon og inntekt Antall husstander Inntekt Kun sosialhjelp Inntekt under grense for bostøtte Inntekt under grense for boligtilskudd Inntekt over grensen for boligtilskudd Boligsituasjon Totalt Har bolig: Leier privat kortsiktig 8 9 1 18 Har bolig: Leier privat langsiktig 1 4 1 6 Har bolig: Leier kommunalt 3 7 4 14 Har bolig: Eier egen bolig 1 28 28 2 59 Har bolig: Bor hos foresatte 4 1 2 1 8 Uten bolig: Innkvartert privat 15 1 1 17 Uten bolig: Midlertidig institusjon 3 2 1 6 Totalt 35 52 36 5 128 I vedlegg 3 finnes det utdrag av flere tabeller fra selve kartleggingen. 2.5 Sammendrag av selve kartleggingen De største gruppene med boligbehov befinner seg i alderen fra 20-34 år(29,7 %) og i alderen 80 år(37 %) og oppover. Den største gruppen består av enslige menn(41 %) etterfulgt av enslige damer(26 %). Av hustander med boligbehov ser man at mye av problemet er knyttet til dårlig økonomi. Man har videre kartlagt at 46 % av de kartlagte har egen bolig som ikke er tilpasset boligbehovet. En stor del av denne gruppen består av eldre som har en bolig som ikke er tilpasset grunnet bevegelseshemming. Etter våre definisjoner fordeler gruppene seg når en ser bort i fra alder slik: Økonomisk vanskeligstilt 17 stk(13,3 %), flyktninger 14 stk.(10,9 %), fysisk funksjonshemmede 43 stk(43,6 %), Psykiatrisk langtidspasient 16 stk(12,5 %), rusmiddelmisbruker 16 stk(12,5 %), sosialt vanskeligstilt 4 stk(3,1 %), annen funksjonshemming 18 stk(14,0 %)

Kort sagt synes kartleggingen å tegne et bilde av følgende hovedutfordringer: Å få til overgangen til det ordinære boligmarkedet for vanskeligstilte bosatt i utleieboliger(verdal Boligselskap defineres her som kommunalt). Dette gjelder spesielt gruppene økonomisk og sosialt vanskeligstilte samt rusmiddelmisbrukere. Å skaffe egnede boliger for gruppene som er uten bolig og som er innkvartert privat. Å skaffe tilveie egnede boliger for fysisk funksjonshemmede og andre personer med andre funksjonshemminger. Antall aldersdemente med boligbehov er større enn tidligere antatt. 3.0 DAGENS UTNYTTELSE AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER 3.1 Etableringslån Husbanken har tilbudt finansiering til husstander med svak økonomi og/eller spesielle behov for at disse skal få mulighet til å skaffe seg en nøktern bolig. Dette kan gis alene som et lån eller i kombinasjon med boligtilskudd til etablering for spesielle grupper etter nærmere behovsprøving. Kommunene søker Husbanken om å få tildelt midler for videre utlån til den enkelte husstand. Kommunene er altså ikke selv låntager, men en formidler av videre utlån. Kommunen bærer selv risikoen ved utlån, men har mulighet til å avsette midler til et tapsfond med inntil 20 % av årlig tildelt boligtilskudd fra Husbanken. Det har vært en betydelig reduksjon i etableringslån de siste årene. Fig. nedenfor viser hvordan utvikling har vært fra 1997 til 2001. År 1997 1998 1999 2000 2001 2002 Innvilget søknader Antall søkere 2 stk. 0 stk 34 stk. 65 stk 36 stk. 82 stk 29 stk. 55 stk 22 stk 70 stk 33 stk 80 stk Utbetalt beløp Kr 205.000,- Kr 3.960.000,- Kr 4.166.000,- Kr 3.107.000,- Kr 2.516.000,- Kr 3.919.000,- Ikke disponert beløp pr. 31.12 Bevilget fra HB Kr 0,- Kr 0,- Kr 40.000,- Kr 4.000.000,- Kr 14.000,- Kr 4.000.000,- Kr 57.000,- Kr 3.000.000,- Kr 6.000,- Kr 2.000.000,- Kr 87.000,- Kr 4.000.000,- Kilde: Husbanken Samlet utlån i Verdal i år 2002 utgjør kr 283,- pr. innbygger. Utlånene varierer mye fra kommune til kommune. Man har tatt et utvalg på 23 kommuner og funnet at disse i snitt har kr 328,- i utlån pr. innbygger. Verdal kommune kunne nyttiggjort seg av ordningen i større grad enn det de har gjort. Ordningen har ikke påført Verdal kommune store tap. En må imidlertid være oppmerksom på at det finnes en restanseliste knyttet til ordningen. Dette er en ordning som er blitt erstattet med startlån pr. 01.01.03

3.2 Utbedringslån Dette er en låneordning som forvaltes direkte av Husbanken. Utbedringslån skal stimulere til fornyelse av boliger og bomiljøer for å fremme bolig- og miljøkvalitet. Utbedringslån skal også legge til rette for boligbasert omsorg og tjene sosiale og kulturhistoriske hensyn. Hvem kan få utbedringslån? - Kommuner - Enkeltpersoner - Borettslag, sameier, selskaper, stiftelser og lignende. Hva kan det gis utbedringslån til? - Utbedring av boliger for prioriterte grupper - Utbedring til livsløpsstandard - Utbedring til ENØK-formål - Utbedring av boliger med kulturhistorisk og antikvarisk verdi - Byfornyelse og annen bolig- og miljøfornyelse i tett bebyggelse Boliger for prioriterte grupper - utbedringslån til enkeltpersoner Hustander med minst ett medlem som er funksjonshemmet eller er over 60 år, kan få lån til å utbedre boligen slik at den er godt tilpasset behovet. Det kan også gis tilskudd til prosjekteringshjelp i forkant. Vanskeligstilte hustander kan få lån til nødvendig utbedring av boligen. Med vanskeligstilte husstander menes husstander med lav inntekt som har problemer med å få lån i det private kredittmarkedet. Utbedring til livsløpsstandard Alle husstander kan få lån til å utbedre boligen til livsløpsstandard, dvs. slik at den er tilpasset rullestolbrukere. Størrelsen på lånet og rente og avdragsvilkår. Lånet kan utgjøre inntil 95 % av godkjente kostnader til utbedring. Husbanken gir deg flere valgmuligheter, slik at du kan få nedbetalingsvilkår som passer den enkelte. Man kan blant annet få løpetid opp til 25 år og avdragsfrihet opp til 5 år. Dette medfører at en del personer kan nyttiggjøre seg av lånetilbudet da man får spredt tilbakebetalingen over mange år. Dette er en ordning som erstattes av grunnlån fra 01.01.2005 3.3 Startlån Regjeringen besluttet å innføre startlån f.o.m. 1.1.2003. Startlånet erstattet kjøps- og etableringslån. Startlånet er et samarbeid mellom Husbanken, kommunene og private banker om å gi lån til kjøp av brukt selveierbolig og bolig i borettslag.

Husbanken gir ikke lenger lån til å kjøpe brukt bolig. Fra 01.01.03 år er det kommunen som gir startlån til å kjøpe brukt bolig. Lånet skal gå til personer som har problemer med å etablere seg i egen bolig. Retningslinjer og praksis vil variere noe fra kommune til kommune. Lånet kan gis som toppfinansiering når grunnlånet gis i privat bank eller av andre långivere. Har du problemer med å få lån i det private bankmarkedet, kan kommunen vurdere å tilby fullfinansiering med startlån. Krav til boligen Boligen skal være nøktern og egnet i forhold til hvor mange som skal bo i boligen, og skal være rimelig i forhold til prisnivået på stedet der du bor. Hvem kan få lån? Lånet er behovsprøvd og skal være et tilbud til husstander med svak økonomi og som har problemer med å etablere seg i egen bolig. Lånet kan også gis til utbedring av bolig for eldre og vanskeligstilte. - unge i etableringsfasen - barnefamilier - enslige forsørgere - funksjonshemmede - andre vanskeligstilte husstander Hvor mye lån kan hver enkelt få? Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om en får lån, og eventuelt hvor stort lånet blir. Lånets størrelse vil også være avhengig av betalingsevnen og til eventuell annen gjeld som en har. Du må også klare å betjene boligutgiftene over tid. Det kan være en fordel å ha noe oppsparte midler. Kommunene kan vurdere å gi hele kjøpesummen med startlån, eller som toppfinansiering/tilleggslån. Begrunnelse for søknad om startlån, kan for eksempel være å unngå å ta opp privat lån med krav om kausjon. Rammebetingelser for kommunene: Eventuelle tap på startlånet dekkes med 25% av kommunen og 75% av staten. Kommunene tar topprisikoen. Kommunene kan fortsatt avsette inntil 20% av boligtilskuddet til dekning av eventuelle tap på videreutlån. Kommunene kan plusse på husbankrenten en margin på inntil 0,25% til dekning av administrasjonskostnader ved videreutlån. Eventuelle gebyrer og rentemargin bør stå i forhold til kommunens administrasjonskostnader. Kommuner som selv ønsker å dekke administrasjonskostnader, kan fortsette med det. I følge vedtatt statsbudsjett mister tilnærmet alle kommuner muligheten til å sette av 20 % av bevilget boligtilskudd til tapsfond. Om dette gjelder Verdal vites ikke ennå. Husbankens rolle Husbankens rolle vil i hovedsak være å veilede og tilrettelegge, slik at kommunene gjør aktiv bruk av startlånet, til kundenes beste. Husbanken vil blant annet lage maler for: søknadsskjemaer, rapportering, avtaler mellom kommuner og banker, retningslinjer oa. Husbankens regionkontorer vil kunne tilby kommunene veiledning og rådgivning i forhold til saksbehandlingsrutiner med mer.

Kommunens bruk av startlån i 2003 og 2004 2003: Opptatt for videreutlån 10 mill kroner. Utlånt kr 7,1 mill. Innvilgede saker 44 2004: - 5 mill kroner. Utlånt kr 8,0 mill. Innvilgede saker 43 Ubenyttede midler 2003 overført 2004. De tiltak som er foreslått i denne planen kan medføre at kommunen må øke sitt opptak av startlån med inntil 11 millioner årlig. 3.4 Grunnlån Det nye grunnlånet fra Husbanken blir innført fra 01.01.2005, og erstatter dagens oppførings og utbedringslån. Grunnlån skal målrettes mot personer som etablerer seg i egen bolig for første gang, mot ordinære boliger der det blir tatt hensyn til miljø og tilgjengelighet, og til boligbygging i distriktene. Det kan for kommunene være viktig å være klar over at det kan være aktuelt for Husbanken å yte denne type lån til kjøp av brukt boligmasse for utleie etter vurdering av boligdekning i kommunen. Husbanken holder på i november 2004 og utformer retningslinjer for den nye låneordningen, og planen er at retningslinjene skal være på plass senest i februar 2005. 3.5 Boligtilskudd Boligtilskudd til tilpasning kan gis til funksjonshemmede, særlig vanskeligstilte på annen måte og eldre over 60 år som har lav inntekt og ingen/liten egenkapital og et særlig behov for delvis eller hel dekning av kostnader til nødvendig utbedring, fornyelse, vedlikehold eller spesialtilpasning av ny eller brukt bolig. Ordningen omfatter alle typer boliger. Tilskudd kan også gis til delvis eller hel dekning av kostnader ved nødvendig oppføring av garasje for funksjonshemmede. Maksimalt boligtilskudd er normalt Kr. 20.000.-. Kommunen kan i enkelte tilfeller gi høyere tilskudd. Ordningen er strengt behovsprøvd. Mer detaljerte opplysninger fremgår av egen veiledning og søknadsskjema for boligtilskudd til tilpasning som fås ved henvendelse til Kommunen Inntil 20 % av årlig bevilget beløp fra Husbanken (HB) avsettes til tapsfond. Det er relativt små beløp som avsettes hvert år (gjennomsnitt kr 76.000 for årene 1997-2001). Totalt er det kr 463.000 på tapsfondet året 2001. Utvikling av boligtilskudd har vært som vist på figuren. År 1997 1998 1999 2000 2001 2002 Innvilget søknader Antall søkere Utbetalt beløp Ikke disponert beløp pr. 31.12 Bevilget fra HB 15 stk. 29 stk Kr 210.000- kr 1000,- Kr 211.000,- Kilde: Husbanken 16 stk. 28 stk Kr 206.000- Kr 4000,- Kr 210.000 17 stk. 15 stk. 23 stk 12 stk 26 stk 27 stk 38 stk 39 stk Kr 215.000,- Kr 314.000,- Kr 413.000,- Kr 264.000,- Kr 9000,- Kr 0,- Kr 1000,- Kr 0,- Kr 224.000,- Kr 314.000,- Kr 414.000,- Kr 264.000,-

Boligtilskudd 2003/2004. Overførte tilskuddsmidler: År 2003 kr 610.000 fordelt på 21 personer År 2004 kr 540.000 fordelt på 20 personer 3.6 Husbankens bostøtteordning I Verdal kommune mottok i 2002 490 husstander til sammen ca. 9 mill. kroner i bostøtte. Antallet bostøtteberettigede har økt noe de siste årene. Totalt utbetalt beløp har øket betydelig mer enn prisstigningen. Verdal ligger i toppen når det gjelder utbetaling av bostøtte i forhold til antall innbyggere. Dette kan bety at informasjonen om ordningene er god. At en kommune har høyt nivå på bostøtteutbetalingene kan også ha sammenheng med inntektsnivået. Hvilken variabel i Verdal som har gjort størst utslag er vanskelig å si. Husbankens bostøtte Verdal kommune/ oppgitt pr. tertial(hver 4 mnd.) Antall Mottakere Gjennomsnittlig stønadsbeløp Samlet Stønadsbeløp 1997 436 4584 Kr 1.998.834,- 1998 457 4880 Kr 2.229.994,- 1999 458 5275 Kr 2.415.997,- 2000 454 5512 Kr 2.502.226,- 2001 489 6051 Kr 2.958.851,- 2002 490 5845 Kr 2.864.000,- For en del utgjør bostøtten mer enn kr 2000 pr. mnd. For husstander med svak økonomi betyr dette et viktig tilskudd. Mange av stønadsmottakerne har økonomisk sosialhjelp som viktigste inntektskilde. Bostøtten fra Husbanken kan gå til fradrag i sosialhjelpen og andre støtteordninger. Øket bostøtte for disse gruppene kan representere reduserte kommunale utgifter til økonomisk hjelp. I henhold til Stortingsvedtak er det bare boliger som oppfyller bestemte krav til finansiering som kommer inn under ordningen. Boligen må, som hovedregel, være selvstendig, med egen inngang, kjøkken, bad, soverom og oppholdsrom, og et privat boareal på minst 40 kvm. For barnefamilier m.fl som bor i utleieboliger formidlet av kommunen, kreves ikke 40 kvm privat boareal. Funksjonskravet er det samme som for boliger med privat boareal på minst 40 kvm. For alders-, uføre- og etterlattepensjonister med inntekt under minstepensjon tillagt 30 prosent gjøres det unntak fra ovennevnte krav til boligen. Disse grupper kan derfor søke bostøtte uavhengig av boligens størrelse og hvordan den er finansiert. Grensen minstepensjon tillagt 30 prosent beregnes på bakgrunn av minstepensjonen to år tilbake. Bostøtte kan også søkes for husstander som bor i omsorgsboliger som er finansiert med oppstartingstilskudd fra Husbanken. Oppstartingstilskudd fra Husbanken likestilles med finansiering.

Når oppstartingstilskudd er gitt til omsorgsboliger som ikke tilfredsstiller ovennevnte krav til areal eller kravet til egen adkomst til boligen, vil vilkårene foran bli lempet på. For husstander med barn under 18 år som bor i leid bolig, gjelder ingen bestemte krav til finansiering av boligen. For barnefamilier m.fl. som bor i eid bolig, gjelder heller ingen bestemte krav til finansiering av boligen. 3.7 Endringer i boligpolitikken/statsbudsjettet 2005 I skrivende stund ligger det forslag om slike endringer(ennå ikke vedtatt) 1. Låneramme på 13,5 mrd kroner 2. 0,5 mrd kroner er øremerket etablering av sykehjemsplasser, eldreboliger og rehabiliteringsplasser i sørlige land 3. Arealkravet i bostøtta blir fjernet 4. Dekningsprosenten i kommunalt tildelte utleieboliger heves fra 70 til 80) 5. Midlertidig stopp i investeringsramme for skoleanlegg begrunnelse at kommunene ligger foran planene på dette området. 6. Boligtilskudd noe redusert 7. Økt bostøtte vil på sikt kompensere for noe redusert tilskudd 8. Nytt kompetansetilskudd fra HB forbeholdt prosjekter som kan få fram ny og formidle eksisterende kunnskap på prioriterte områder, som universell utforming og unngå fravikelser 4.0 PRISNIVÅET PÅ BOLIGER I OG UTENFOR SENTRUM Erfaring etter samtale med eiendomsmeglere Ved kjøp av enebolig som bolig nr 1 er det som oftest to personer sammen. - Noen flytter direkte fra mor og far og inn i en enebolig - De fleste har vært innom leiemarkedet først. Hva som er bestemmende for nye etablerere: - livssituasjon (enslig, gifte/samboere med og uten barn) - arbeidssituasjon - egenkapital - muligheter for lånefinansiering - tilknytning til bygda/"byen 4.1 Sentrum Priser er 2004 nivå. Priser på eneboliger fra 600.000 til 2.000.000 I hovedsak ligger boligene på 750.000 til 1.300.000 Vertikal delt tomannsbolig 600.000 til 900.000

Ny vertikal delt tomannsbolig 1000.000 til 1.400.000 Nye selveierleiligheter er ikke omsatt til personer under 40 år. (Her kreves det en stor del egenkapital for å komme seg inn. Leilighetene er også myntet på voksne over 50 år.) Det har imidlertid blitt omsatt nye borettslagsleiligheter med lave innskudd og høy andel fellesgjeld. For disse leilighetene har man en spredd kjøpergruppe fordelt over alle aldre. 4.2 Vinne Priser på eneboliger fra 500.000 til 1.300.000 I hovedsak ligger boligene på 850.000 til 1.100.000 Blanding av både nye og gamle boliger. De rimeligste boligene har behov for en del oppussing. 4.3 Trones Priser på eneboliger fra 500.000 til 1.500.000 I hovedsak ligger boligene på 850.000 til 1.100.000 Blanding av både nye og gamle boliger. De rimeligste boligene har behov for en del oppussing. 4.4 Forbregd/Lein Priser på eneboliger fra 700.000 til 1.200.000 I hovedsak ligger boligene på 850.000 til 1.100.000 Her er det kun nye boliger. Feltet ble lagt ut på 1980-tallet. 4.5 Ness/Lysthaugen Priser på eneboliger fra 400.000 til 1.300.000 (At det finnes skole i grenda er viktig for unge etablerere.) Blanding av både nye og gamle boliger. De rimeligste boligene har behov for en del oppussing. 4.6 Garnes Priser på eneboliger fra 400.000 til 800.000 (At det finnes skole i grenda er viktig for unge etablerere.) 4.7 Vuku Priser på eneboliger fra 350.000 til 700.000 Lite omsetning av boliger i Vuku.

4.8 Statistikk bruke/nye eneboliger pris pr. M2 Hele Landet Fylket Kommunen Antall Pris(m2) Antall Pris(m2) Antall Pris(m2) boliger boliger Boliger Brukte 1996 24217 6680 503 5319 46 4289 1997 24391 7372 478 5399 43 4224 1998 25003 8297 506 5785 77 5894 1999 22811 8966 392 5518 37 5528 2000 22573 10063 435 6047 49 5587 2001 36395 11023 699 6322 80 5459 2002 30219 14966 459 7756 45 6944 Nye 1996 3952 5139 126 5080 12 5026 1997 3663 5442 114 5407 8 5014 1998 4448 5905 127 5631 15 5536 1999 2890 6571 83 6366 9 5664 2000 3084 7438 93 7093 5 8175 2001 3064 7920 52 7957 1-2002 2764 8587 52 8066 4 6619 Kilde: Husbanken Tallene er basert på salg/kjøp basert på tinglysning og statistikk. Man ser at Verdal har ca. samme kvadratmeterpris på nybygg som resten av fylket. Imidlertid viser statistikken at man har en gjennomsnittlig ca. 25 % lavere pris pr. m2 på brukte boliger i perioden 1996-2002. Dette skulle medføre at det for enkelte grupper er enklere å etablere seg i boligmarkedet i Verdal enn i resten av fylket. Man ser også at man de senere år har hatt liten nybygging. For årene 2003 og 2004 har boligbyggingen tatt seg opp noe i Verdal. Det er spesielt borettslag og eierseksjoner som har blitt bygd. 5.0 DISPONIBLE BOLIGER SAMT BEHOV FOR BOLIGER FREMOVER 5.1 Disponible kommunale boliger Etter Byggforsk s beregning er behovet for kommunale boliger 4 % av den totale boligmasse. For Verdal Kommunes vedkommende vil dette utgjøre ca. 235 kommunale boliger. Nåsituasjonen for Verdal er 128 boliger eiet av kommunen selv samt 145 disponible boliger i Verdal boligselskap as dvs. samlet 273 boliger inkludert omsorgsboliger. En holder på med et nedsalg i Verdal Boligselskap slik at antall boliger i 2005 med stor sannsynlighet vil være 137 boliger. Summen av antall boliger vil etter dette være 265 boliger.

5.2 Boligbehov funnet ved kartlegging Boligbehovet er funnet gjennom kartlegging i dette prosjektet fordelt etter målgrupper. Det definerte boligbehovet er personer som på den nåværende tidspunkt ikke har tilfredsstillende bolig. I tillegg har man forsøkt å se fremover og antatt et boligbehov for de kommende årene. Målgruppe År 2004 År 2005 År 2006 År 2009 Flyktninger 14 boliger 20 boliger 26 boliger 26 boliger Økonomisk 17 boliger 17 boliger 17 boliger 17 boliger vanskeligstilte Fysisk 43 boliger 43 boliger 43 boliger 43 boliger funksjonshem. Psykiatrisk 16 boliger 16 boliger 16 boliger 16 boliger landtidspasient Rusmisbrukere 16 boliger 16 boliger 16 boliger 16 boliger Sosialt 4 boliger 4 boliger 4 boliger 4 boliger vanskeligstilte Annen 18 boliger 18 boliger 18 boliger 18 boliger funksjonshemm Sum 128 boliger 134 boliger 140 boliger 140 boliger Tabellen vises at akkumulert boligbehov En del personer kan hjelpes ved forlengelse av leiekontraktene. Man har bolig for disse pr. november 2004 da man for tiden har overskudd på ordinære utleieboliger i Verdal Boligselskap og Verdal Kommune. En del grupper kan også hjelpes gjennom bruk av økonomiske virkemidler knyttet til startlån og tilskudd, refinansiering, informasjon og rådgiving. Den største utfordringen i denne planen er knyttet eldre med fysisk funksjonshemming og annen funksjonshemming. I gruppen fra 67 år og eldre befinner det seg 62 husstander som ikke har tilfredsstillende bolig. Kommunen har imidlertid planer for mange av disse gjennom helhetlig pleie og omsorgsplan. Gruppen beregner at en del av denne gruppen kan hjelpes med lån til utbedring og tilskudd.

6.0 TILTAK/ HANDLINGSPLAN 6.1 Boligbehovet tenkes løst slik Prosjektgruppen foreslår å løse boligbehovet på følgende måte: Målgruppe År 2005 Foreslått År 2006 Foreslått År 2007 Foreslått Flyktninger 10 boliger i VBS 10 Boliger VBS 6 Boliger VBS Økonomisk 4 boliger vanskeligstilte VBS/kontraktf. Fysisk funksjonshem. Psykiatrisk landtidspasient Rusmisbrukere Sosialt vanskeligstilte Annen funksjonsh. Foreslått Behov År 2008 Foreslått År 2009 Foreslått 3 Boliger startlån 3 boliger startlån 3 boliger startlån 3 boliger startlån 1boliger startlån 10 Oms.Boliger Stekket 9 Oms. Boliger Ørmelen 5 Boliger 5 Boliger 5boliger 5 boliger 4 boliger utbedring/startlån utbedring/startlån utbedring/startlån utbedring/startlån utbedring/startlån 5 Oms.boliger Verdal bo og helsetun 5 Oms. Boliger Reinsholm Reh. 4 boliger VBS/kontraktf. 4 boliger kjøp /omdisponering 9 Oms. Boliger Ørmelen 68 boliger 134 boliger Utdypende kommentarer til tabellen: 2 Oms. Boliger 9 Oms. Boliger 7 Oms.boliger Vuku 27 boliger 72 boliger 7 Oms. Boliger 21 Boliger 45 Boliger 1 boliger utbedring/startlån 18 boliger 24 boliger 1 boliger utbedring/startlån 6 Boliger 6 Boliger Flyktninger: Prosjektgruppen foreslår at flyktninger som ikke har tilfredsstillende bolig får tilbud om bolig gjennom Verdal Boligselskap as(vbs). Prosjektgruppen har kalkulert med at VBS skal kunne ha disponible boliger med 10 boliger i 2005, 10 boliger i 2006 samt 6 boliger i 2007. Økonomisk Vanskeligstilte Prosjektgruppen foreslår at 4 boliger blir gjort disponible for denne gruppen gjennom å fornye leiekontraktene. Disse personene har kommet med som vanskeligstilte da de har et leieforhold som snarlig kan opphøre. Den største delen av denne gruppen mener imidlertid prosjektgruppen kan hjelpes ved at man tilbyr gunstig finansiering(startlån). Dette fordrer imidlertid at det er nok disponible midler til startlån, samt boliger tilpasset den enkelte. En må jobbe målrettet for å finne riktige boliger for denne gruppen. Prosjektgruppen foreslår at man starter med kommunens egne boliger samt boliger i VBS for å se om en kan få til en omdisponering av boligmassen.

Fysisk funksjonshemmede Denne gruppen består i hovedsak av personer over 67 år. Prosjektgruppen foreslår at 10 omsorgsboliger på Stekket samt 9 omsorgsboliger på Ørmelen øremerkes denne gruppen. Dette er boliger som vil bli ferdigstilt i 2005. De resterende med boligbehov foreslår prosjektgruppen hjelpes ved at egen bolig tilpasses/utbedres slik at det er mulig for den enkelte å bo der. Alternativt må en del personer hjelpes over i annen egnet bolig ved kjøp av bolig. Da en del av denne gruppen har noe økonomiske midler kan tilpassning/utbedring/kjøp finansieres gjennom egne låneopptak eller bruk av oppsparte midler. Også her vil startlån kunne være en godt hjelpemiddel. Psykiatrisk langtidspasienter Gruppen kan hjelpes ved at de øremerke 5 omsorgsboliger ved Verdal Bo og Helsetun benyttes. Disse boligene vil stå ferdigstilt i 2005. Videre foreligger det behov for ytterligere 11 omsorgsboliger for denne gruppen. Ved revidering av handlingsplan for psykisk helse må dette behovet tas med slik at statens tilskuddsmidler kan utnyttes fullt ut. Rusmisbrukere Det vil være 5 omsorgsboliger på Reinsholm for rehabilitering av tidligere rusmiddelmissbrukere ferdigstilt for denne gruppen i 2005. Videre er det behov for bygging av 7 omsorgsboliger som bør være ferdigstilt i 2007. Videre foreslår prosjektgruppen at 4 boliger blir gjort disponible for denne gruppen gjennom å fornye leiekontraktene. Disse personene har kommet med som vanskeligstilte da de har et leieforhold som snarlig kan opphøre. Sosialt vanskeligstilte Det var fire personer som ble kartlagt i denne gruppen. Man foreslår at det kjøpes eller omdisponeres boliger for disse. Annen funsjonshemming Gruppen består hovedsakelig av aldersdemente. Prosjektgruppen foreslår at 9 omsorgsboliger på Ørmelen Bo og Helsetun øremerkes denne gruppen, i tillegg til boligene i Vuku. Dette er boliger som vil bli ferdigstilt i 2005/2006. De resterende to hustander med boligbehov foreslår prosjektgruppen hjelpes ved at egen bolig tilpasses/utbedres slik at det er mulig for den enkelte å bo der. Alternativt må en del personer hjelpes over i annen egnet bolig ved kjøp av bolig. Prosjektgruppen foreslår at dette gjøres med egne låneopptak eller bruk av oppsparte midler. Planer på de ulike fagområdene vurderes justert i samsvar med denne planen ved rullering. 6.2 Tverrfaglig samarbeid og brukermedvirkning For å gjennomføre tiltakene i denne planen må man etablere ett tverrfaglig samarbeid på tvers av virksomhetsområdene. Prosjektgruppen foreslår at det etableres et fora internt i kommune med faste personer. Disse personene bør møtes jevnlig for å diskutere forhold rundt boligsituasjonen samt bli enige om hvilke tiltak man skal sette

inn. Prosjektgruppen foreslår at det etablerte fora etablerer en hensiktmessig kontakt mellom kommune og de ulike brukergruppene. Når det gjelder tverrfaglig samarbeid rundt den enkelte boligsøker bør individuell plan benyttes der dette er aktuelt. 6.3 God publikumsrettet informasjon Det er grunn til å tro at kunnskap om boligfinansiering i mange deler av befolkningen er liten eller mangelfull. Grunnene til dette kan være mange. Finansieringsformene er mange og til dels lite oversiktlige og endringene i betingelser er raskt skiftende. Også Husbankens finansieringsmuligheter er sammensatte og for mange vanskelige å sette seg inn i. Det må være et mål for den organisasjonen at informasjonen om Husbankfinansiering og øvrige boligvirkemidler i kommunen forbedres. En kunne eks. benyttet servicetorget for å få ut informasjon om ulike former for boligfinansiering. I forhold til den yngre generasjonen ligger det dessuten en spesiell utfordring i å forbedre informasjonen via internett og kommunens hjemmesider. Prosjektgruppen peker også på tverrfaglig skolering som et tiltak for å bedre informasjonen hvor man bla. skolerer serviceverter/generalister og hjemmehjelpere. En bedret informasjon om boligfinansiering for ungdom eller andre grupper bør imidlertid også følges opp av tilstrekkelig lån og tilskudd. 6.4 Startlån Utvalget foreslår en økning av opptak av startlån med inntil 11 millioner årlig. Økningen foreslås delvis for i større grad å kunne imøtekomme økende behov for finansiering av bolig. Det er i dag en stor etterspørsel fra flere grupper som ikke kan imøtekommes med dagens utlånsramme. En del andre i de kartlagte gruppene vil også via en rimelig finansiering kunne hjelpes inn i små borettslagsleiligheter, evt. kjøp av leiligheter gjennom VBS. Lånet kan da gis i kombinasjon med tilskudd for å redusere boutgiftene. Det er flere muligheter for startlån: 1. Startlån til kjøp 2. Startlån til boligbygging 3. Startlån til utbedring av bolig 4. Startlån + boligtilskudd 5. Startlån + bostøtte Hvis startlånet øremerkes spesielle grupper og gis i kombinasjon med tilskudd vil lånet klart kunne bidra til å redusere utbetalingene fra enkelte virksomhetsområder.