Utviklingstrekkene i tjenestepensjonsmarkedet Pensjonsforum 4. Mars2016 Geir Veland Fafo
Disposisjon Helhetsbilde med pensjonskassene Kapital: aktive ordninger, FP og PKB Hybride ordninger: status per dd og noen kommentarer fra næringen Markedet for innskuddspensjoner: konkurranse og kostnader (priser)
Utviklingen over tid Antall aktive medlemmer 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 0 504 607 509 364 552 588 469 021 444 642419 135 392 100 376 451 339 417 327 434 310009 285 800 233563 13 113 46 985 81 623 119 402 587 572 1 201 540 133 500 1 082 4401 1 034 834 734 933 979 847 615 886 000926 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Ytelse Innskudd Medlemmer i aktive ordninger 2014 2015 FNOs medlemmer 181 000 1xx 000 Private kasser 53 000 30 000 Samlet 234 000 1xx 000
Ytelsespensjonene Livsforsikring og kasser Bestand 600 000 500 000 400 000 2015: anslag 300 000 200 000 100 000 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 FNO-medlemmer Private kasser Totalt
Litt om de private pensjonskassene Status pr. 03.03.16: Noen kasser er blitt «Fripolisekasser» Noen kasser er i ferd med å lukkes Noen få kasser er fortsatt åpne (aktive ordninger) I følge Pensjonskasseforeningen «styres disse også mot lukking»
Fripoliser og pensjonskapitalbevis Antall 2500000? 2000000 1500000 1000000 500000 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Fripoliser Pensjonskapitalbevis Totalt
Kapital i ordningene Fafo-prognose i 2012: ITP når 200 mldr. I 2020 Status per 2016: 200 mldr. Nås i 2017. 600 000 500 000 400 000 300 000 272 477 297 378 327 293 341 592 383 876 409 025 428 573 458 825 492 371 522 297 FNO: YTP 2014: 346 mldr. 2015: 358 mldr. 200 000 100 000 0 147 682 120 647 94 905 69 071 3 128 6 368 13 642 19 011 29 583 41 518 51 600 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Ytelse Innskudd
Prognose kapital ITP Fafo-prognose i 2010 vs. Prognose per 2016 Milliarder kroner 700 600 500 Avvik skyldes i hovedsak forsiktig avkastningsforutsetning i 2010 400 300 200 100 0 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 2035 Prognose 2010 Prognose 2016
Kapital i fripoliser og pensjonskapitalbevis 2010 2014 Milliarder kroner 300 000 250 000 200 000 150 000 127 729 134 876 150 645 161 927 165 688 192 542 180 001 206 893 208 834 244 865 100 000 50 000 0 36 031 26 854 26 892 7 147 11 282 2010 2011 2012 2013 2014 Fripoliser Pensjonskapitalbevis Totalt Prosentvis økning 2009-2014: Fripoliser 63 % Pensjonskapitalbevis 404 % Totalt 82 %
3 produkter i privat sektor Ytelsespensjon Fases ut Innskuddspensjon Dominerer Hybrid Trang fødsel, men på vei ut i verden?
Hybride tjenestepensjoner 2016 Antall kunder Ant. arb. takere Premier Mill.kr. Kommentarer fra selskapene Sparebank 1 13 1 636 55 Ca. 20 uavklarte tilbud og omtrent like mange prosesser som forventes å genere tilbud om kort tid. Har fortsatt tro på et betydelig marked. En ikke uvesentlig andel vil nok være bedrifter med OtFP utenfor KS-området. DNB 0 0 0 Vil utvikle og selge produkter der det ses et markedsog lønnsomhetspotensiale. Så langt ikke tilfelle, da kun et fåtall har vist interesse for produktet. Vil gjøre ytterligere vurderinger om offentlig sektor velger hybrid løsning og at dette markedet blir åpent for konkurranse eller ser økende etterspørsel etter produktet i privat sektor. Storebrand 7 500 30 Innskuddspensjon vil fremover være det dominerende produktet i privat sektor. Hybridmarkedet finnes først og fremst i virksomheter «mellom» offentlig og privat sektor, jfr. F eks Virke-avtalen. Nordea 0 0 0 Har liten tro på markedet, men overvåker det. Langt liv risiko med all nedside på livselskap og all oppside til kunde er også problematisk.
Det store markedet for innskuddspensjoner 1,2 millioner arbeidstakere Nesten 150 milliarder i kapital vokser i stort tempo Bedrifter kjøper innskuddspensjon i markedet Hvordan ser dette markedet ut? Konkurranse Kostnader
Konkurranse i innskuddspensjonsmarkedet Markedsandeler 2005 Antall arbeidstakere 9,7 % 2,6 % Markedsandeler 2015 Antall arbeidstakere 1,9 % 1,3 % 6,6 % 17,6 % 38,0 % 10,3 % 10,0 % 27,1 % 32,2 % 15,4 % 27,4 % DNB Storebrand Nordea Sparebank 1 Gjensidige Danica DNB Storebrand Nordea Sparebank 1 Gjensidige Danica Frende KLP B.P. Markedsandel 3 største: 88 % Markedsandel 3 største: 70 %
Konkurranse i innskuddspensjonsmarkedet Markedsandeler 2005 Premier Markedsandeler 2015 Premier 5,3 % 3,1 % 0,5 % 5,3 % 1,5 % 1,0 % 23,3 % 38,4 % 7,9 % 8,6 % 28,6 % 16,0 % 29,3 % 31,2 % DNB Storebrand Nordea Sparebank 1 Gjensidige Danica Frende KLP B.P. SHB Liv DNB Storebrand Nordea Sparebank 1 Gjensidige Danica Frende KLP B.P. SHB Liv Markedsandel 3 største: 91 % Markedsandel 3 største: 76 %
Markedskonsentrasjon = indikasjon på konkurranseforholdene Herfindahls konsentrasjonsindeks En anerkjent indikator på konkurranseforhold i markeder Brukes i konkurranselovgivning og i fusjonsspørsmål i flere land Grenseverdier: 0,01 < H < 0,1 Lav konsentrasjon = Høy konkurranse 0,1 < H < 0,18 Moderat konsentrasjon = moderat konkurranse 0,18 < H < 1 Høy konsentrasjon = begrenset konkurranse
2 studier om markedskonkurranse i innskuddspensjonsmarkedet PA Consulting Group H = 0,1 Konklusjon: et marked med høy konkurranse Fafo H = 0,22 Konklusjon: et marked med begrenset konkurranse (et oligopollignende marked, dvs. at noen få og store aktører dominerer markedet)
Herfindahls konsentrasjonsindeks måler konkurransen i markedet (Utgangspunkt: andel av arbeidstakere) 0,35 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 0,05 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 H-indeks Grense høy Grense lav
Herfindahls konsentrasjonsindeks måler konkurransen i markedet (Utgangspunkt: andel av premiene) 0,35 0,3 0,25 0,2 Fafo 0,15 0,1 PA 0,05 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 3 kv 2015 H-indeks Grense høy Grense lav
Kostnader i innskuddspensjonsmarkedet Fafo har studert prisutviklingen (bedrifters kostnader til administrasjon og kapitalforvaltning og prisstrukturene) over tid Konklusjoner: 1) Prisutviklingen samsvarer med typisk adferd og prissetting i markeder med oligopolistiske trekk (herunder kamp om markedsandeler og «pris-dumping» i 2006) og fragmentert etterspørselsside (mange kjøpere) 2) Et spørsmål om hvem som tar ut stordriftsfordelene 3) Generell konklusjon: Prisene har økt etter 2006 og en viss endring i prisstrukturene har skjedd (som forsterker prisøkningen) 4) Innkjøpsordningene oppnår langt bedre vilkår enn i de (langt de fleste) tilfellene der enkeltbedrifter forhandler på egne vegne
Takk for oppmerksomheten