NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER FOR HYTTEFELTET ÅRSUND VEST, TINGVOLL KOMMUNE Av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS. Tingvoll 09.11.2010 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Oppdragsgiver: Allskog Prosjektansvarlig: Geir Gaarder Prosjektmedarbeider(e): - Kontaktperson hos oppdragsgiver: Ellen Kristin Moe Referanse: Gaarder, G. 2010. Naturfaglige undersøkelser for hyttefeltet Årsund vest, Tingvoll kommune. Miljøfaglig Utredning notat 2010:18. 15 s. Referat: Det er planer om å utvide hyttefeltene vest får Årsund i ytre deler av Tingvoll kommune. I den forbindelse er det ønskelig å vurdere konsekvensene for det biologiske mangfoldet. Den 06.11.2010 ble det foretatt en befaring av området, og resultatene presenteres i dette notatet. Det ble ikke funnet rødlistearter eller verdifulle naturtyper innenfor planområdet, men et rikt strandberg av verdi lokalt viktig C rett inntil. Konsekvensene av tiltaket vurderes som små negative, men det er likevel satt fram enkelte forslag til avbøtende tiltak.
2 Innhold Innhold... 2 1 Innledning... 3 2 Metode... 4 3 Resultater... 5 3.1 Kunnskapsnivå... 5 3.2 Avgrensning av undersøkelsesområdet... 6 3.3 Naturmiljøet i utredningsområdet... 6 4 Vurdering av verdi... 9 4.1 Beskrivelse av verdifulle enkeltlokaliteter... 9 4.2 Rødlistearter, vilt og ferskvannslokaliteter... 11 4.3 Samlet verdivurdering... 12 5 Vurdering av konsekvenser... 13 6 Avbøtende og kompenserende tiltak... 14 7 Kilder... 15
3 1 Innledning På Årsund i ytre deler av Tingvoll kommune, Møre og Romsdal fylke ligger flere mindre hyttefelt. Her planlegger grunneier Per Aarsund nå å utvide hytteområdet vest for Årsund ytterligere. I økende grad blir det stilt krav om at det i slike tilfeller skal gjennomføres utredninger av virkninger for biologisk mangfold. Med grunnlag i henvendelse fra Allskog v/ellen Kristin Moe, som står for planleggingen av hyttefeltet, er det derfor gjort en enkel befaring av området 06.11.2010, samt sjekk av enkelte kilder for eksisterende informasjon om området. Kunnskapen om utbyggingen baserer seg på planer mottatt fra Allskog i e-post 18.10.2010, se figur 1.1. Figur 1.1. Utsnitt av økonomisk kartblad som viser planområdet for utvidelse av Årsund Vest hytteområde. Utarbeidet av Allskog. Miljøfaglig Utredning AS Organisasjonsnr.: 984 494 068 MVA Hjemmeside: www.mfu.no
4 2 Metode Det er gjennomført en enkel konsekvensutredning basert på metodikken i Håndbok 140 fra Statens vegvesen (2006). Også vurderinger av datagrunnlag og usikkerhet bygger på de samme kildene. I tillegg kommer rødlistearter basert på Kålås et al. (2010). Det er gjort en rask sjekk av Artskartet (Artsdatabanken 2010) for å sjekke om det finnes nye artsfunn fra området. Navnsetting og systematikk for arter skal stort sett være etter vanlige norske standarder. Når det gjelder naturtyper så navnsettes og registreres prioriterte typer etter Direktoratet for naturforvaltning (2007) sin håndbok for kartlegging av naturtyper, mens det på mer generell basis brukes dels NiN (Naturtyper i Norge) og dels Fremstad (1997) sine begrep og inndelinger. Befaringen foretatt 06.11.2010 ble foretatt i overskyet vær med enkelte haglbyger og +1-2 o C. Det var stort sett bart på marka. Tidspunktet var velegnet for å fange opp lav, moser og vedlevende sopp, og det meste av karplanter lot seg fremdeles ganske enkelt bestemme. Det var ikke egnet for å registrere hekkende fugl (men det var mulig å gjøre vurderinger av området sin egnethet og potensial for slike) og bare i begrenset grad egnet for å fange opp marklevende sopp (vel seint i sesongen, samt at det generelt hadde vært en svak soppsesong i 2010). I praksis ble hele utbyggingsområdet gjennomgått, samt nærområder inntil. Det ble lagt spesiell vekt på strandnære arealer.
5 3 Resultater 3.1 Kunnskapsnivå Kunnskapsnivået var på forhånd noe svakt. Det har blitt gjennomført såkalt nøkkelbiotopkartlegging i kommunen tidligere (med rapportforfatter som hovedansvarlig), men det aktuelle utredningsområdet for hyttefeltet ble da bare grovt kartlagt. Ingen lokaliteter ligger inne her i Naturbase, og nærmeste er en hekkeplass for enkelte sjøfugl (tjeld og gråmåke) på holmen på utsiden, se figur 3.1. Figur 3.1. Utsnitt av Naturbase (Direktoratet for naturforvaltning 2010) som viser forekomst av naturtypelokaliteter og viltlokaliteter rundt Årsund. I Artskart (Artsdatabanken 2010) foreligger derimot noen funn i og nær inntil planområdet, se figur 3.2. For det meste er det snakk om fugleobservasjoner, og flere av dem er bare grovt stedfestet og dermed uten direkte verdi her (indirekte forteller de derimot noe om hva som finnes i landskapet og potensielt kan opptre i området). Et funn (den gule prikken nær hovedvegen) er derimot klart innenfor området og av rødlistearten dvergspett (VU). Funnet er gjort i hekketida for noen år siden, men bare nevnt med stedsnavnet Årsund i Artskartet. Dvergspett er en art som er relativt sterkt knyttet til skogsmiljøer med god forekomst av gamle lauvtrær. Slike er mangelvare innenfor utredningsområdet for hyttefeltet vest for Årsund, og det antas derfor her at eventuelt hekkeområde enten ligger mer sentralt på Årsund eller i lia inn mot fjellet i sør (det er vesentlig høyere konsentrasjoner av gamle lauvtrær i begge disse områdene).
6 Figur 3.1. Utsnitt av Naturbase (Direktoratet for naturforvaltning 2010) som viser forekomst av naturtypelokaliteter og viltlokaliteter rundt Årsund. Samlet sett vurderes derfor kunnskapsnivået om biologisk mangfold i utredningsområdet for å være forholdsvis svakt, men der bl.a. tidligere nøkkelbiotopkartlegging i kommunen gir en klar indikasjon på begrenset med verdier knyttet til skogsmiljøer. Det nye feltarbeidet høsten 2010 har bedret kunnskapsnivået vesentlig. Dette gjelder ikke minst forekomst av naturtyper, men også karplanteflora, samt i noen grad også lavog moseflora. 3.2 Avgrensning av undersøkelsesområdet Undersøkelsesområdet defineres her til å omfatte planområdet (se figur 1.1) samt ei sone på nærmere 100 meter rundt. 3.3 Naturmiljøet i utredningsområdet Det planlagte hyttefeltet og omgivelsene rundt det domineres av furuskog, av en nokså typisk, fattig og småvokst kystnær utforming. For en stor del er det snakk om lyngskog og i noen grad lyngfuktskog (der arter som rome kommer inn), det som tidligere har gått inn under røsslyngfuruskog. I tillegg kommer også noe blåbærskog i lisider med noe jordsmonn, mens rikere typer som småbregneskog i liten grad ser ut til å opptre. Det er
7 også tendenser til fattige myrkanter med glissen tresetting av furu, men ikke særlig godt utviklet. I et søkk med et bekkesig nede mot sjøen i nordre deler av området er det litt rikere engpreget skog, muligens en nokså kulturmodifisert variant av bregnerik skog. Ut mot sjøen kommer det her inn litt veldrenert fjæresoneskogsmark med en tynn brem av svartor (også et bestand i ei lita bukt litt lenger nord). Strandenger av betydning mangler, men det er en del fattige strandberg, samt i de to nevnte buktene og ei tredje bukt lengst nord i kanten av planområdet, litt forstrender og dårlig utviklede driftvoller. Sistnevnte har innslag av arter som åkerdylle og hestehavre, mens det så vidt ble funnet saltsiv i salteng. For øvrig finnes noe kalkfattige knauser og bergvegger, samt helt nord i undersøkelsesområdet også litt intermediær bergvegg/knaus, se egen lokalitetsomtale. Noen berghamre rett sør for planområdet var ganske loddrette og står beskyttet til i eldre furuskog. Her var det ganske rikelig med arter som vanlig kvistlav, papirlav og koralllav, mens ingen av de mer fuktkrevende og kravfulle artene knyttet til samme miljø ble funnet (dvs kort trollskjegg eller skrukkelav). Myrene antas stort sett å være minerotrofe jordvannsmyrer, men det kan nok også finnes mer ombrogene partier. De virker alle å være av kalkfattige typer og stort sett fastmatte- og tueformet. En del av myrpartiene i øvre deler av området virker grunnlendte. Bortsett fra tidligere nevnte bekkesig er det lite åpent ferskvann, kildesamfunn mv. Det er også lite kulturbetingende miljøer, og da begrenset til kunstmark dannet i de seinere årene. Ei eng rett på nordsiden av planområdet har nok tidligere vært beitemark og/eller slåtteeng, men bærer preg av ganske lang tids gjengroing. Når det gjelder påvirkning, så er det noe middelaldrende til eldre furuskog i området, men med lite biologisk gamle trær eller dødt trevirke. Gammelgranlav ble så vidt funnet på gammel furu litt sør for planområdet. I tillegg har en del av furuskogen, særlig rundt den nye skogsvegen gjennom planområdet, blitt flatehogd de siste årene. Lauvtrærne er stort sett ganske unge til middelaldrende. Det er til dels kraftige svartorkratt langs sjøen, men uten grove og gamle stammer. Litt sørvest for planområdet står det noe middelaldrende til eldre osp i ei bratt nordvendt skråning ned mot sjøen. På disse vokser lungenever-samfunnet svakt utviklet, med arter som lungenever, vanlig blåfiltlav, kystvrenge og Megalaria grossa. I bukta og inn mot hyttefeltet rett på nordsiden av planområdet forekommer i tillegg flere innførte og dels svartelistede arter (også utenfor selve hageanleggene). Dette omfatter lupiner i vegkanten, samt rynkerose og antatt kjempeslirekne i strandkanten. Her står det også ei nokså ung ask, som trolig heller ikke er stedegen her (arten er neppe naturlig viltvoksende i Tingvoll). Av fugl og pattedyr så ble det under befaringen observert arter som kråke, stjertmeis, dompap og gråmåke i området. Et ubestemt middels stort pattedyr (kanskje helst rådyr) ble glimtvis sett, samt at det var tydelig en hjortesti som krysser sørøstre deler av undersøkelsesområdet. Potensialet for forekomst av spesielt sjeldne eller kravfulle arter virker generelt svakt.
8 Figur 3.2. Typisk fattig lyngskog innenfor området, preget av nokså småvokst og ikke særlig gammel furu, samt mye røsslyng i feltsjiktet og arter som furumoser og torvmoser i bunnsjiktet. Figur 3.3. Fattig lyngfuktskog med innslag av åpen, grunnlendt og noe tuet fattig fastmattemyr i sørlige, indre deler av planområdet. Miljøfaglig Utredning AS Organisasjonsnr.: 984 494 068 MVA Hjemmeside: www.mfu.no
9 4 Vurdering av verdi 4.1 Beskrivelse av verdifulle enkeltlokaliteter Det er ikke tidligere registrert verdifulle lokaliteter i undersøkelsesområdet. Lokalitet 1: Årsund vest Naturtype: Rike strandberg Verdi: Lokalt viktig - C UTM: 448447 6995852 Vernestatus: Ikke vernet Lokalitetsbeskrivelse: Generelt: Lokalitetsbeskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder 08.11.2010, og basert på eget feltarbeid 06.11.2010. Det er snakk om en liten lokalitet som ikke dekker stort over 15x30 meter, i ei sone mellom sjøen og en liten knaus (samt går litt opp mellom knausen og ei slette på sørsiden. Geografisk plassering og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i ytre deler av Tingvoll kommune, i strandsone vest for Årsund. Berggrunnen er stort sett fattig i området, men trolig er det noe bedre enn vanlig her (kanskje relativt mye glimmer i gneisen, siden den er noe oppsprukket). Lokaliteten ligger vendt mot sørvest og har trolig et forholdsvis mildt vinterklima. Den omfatter noen lave, uregelmessig formede bergvegger med litt steinblokker i nedkant. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det går raskt over i fattig lyngskog oppe på knausen, mens floraen på bergveggene indikerer intermediære forhold. I tillegg er det litt strandberg av fattig til intermediær type. Artsmangfold: Mest interessante artsfunn er sparsom forekomst av den sørlige, kuldeskjøre arten blankburkne, som vokser inne i flere bergsprekker vendt ut mot sjøen. Arten er for øvrig i Tingvoll bare kjent fra sørsiden av Årsundøya og en knaus på nordsiden av Aspøya, og er generelt sjelden på Nordmøre (samt mangler stort sett lenger nord). I tillegg forekommer spredt med engplanter som blåklokke, engfrytle, smalkjempe og tiriltunge. Av lav opptrer både kystnever og sølvnever sparsomt. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er en del trafikk fra hyttefeltet ned mot stranda på sørsiden av lokaliteten, mens det trolig bare er et fåtall som beveger seg på strandbergene innenfor lokaliteten. Ei hytte ligger rett inn på knausen, men har hittil ikke påvirket miljøet innenfor lokaliteten. Det som står igjen av furuskog her må betraktes som middelaldrende. Fremmede arter: Ingen ble observert innenfor lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten kan i liten grad sies å være del av et helhetlig landskap. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene vil være å la lokaliteten få ligge stort sett i fred. Hogst av enkelttrær betyr trolig lite, mens flatehogst eller hard gjennomhogst av det som står igjen av furu i og inntil lokaliteten vil være klart negativt. Begrunnelse for verdisetting: Lokaliteten får verdi som lokalt viktig C. Lokaliteten er liten og inneholder bare et par uvanlige og kravfulle arter.
10 Figur 4.1. Utsnitt av GisLink som angir avgrensning av naturtypelokaliteten.
11 Figur 4.2. Bergsprekker der det vokser blankburkne (et par eksemplar kan ses rett ovenfor et brunt bregneblad sentralt på bildet). 4.2 Rødlistearter, vilt og ferskvannslokaliteter Ingen rødlistearter eller verdifulle vilt- og ferskvannslokaliteter ble påvist under feltarbeidet i området. Det er som tidligere nevnt et funn av dvergspett (VU) som ligger innenfor planområdet, men dette vurderes enten ikke å være nøyaktig herfra, eller så er det snakk om en fugl som sannsynligvis har liten tilknytting til området. Flere rødlistearter kan utvilsomt benytte området til næringssøk, ikke minst arter som oter (VU) og hønsehauk (NT), men det foreligger ikke indikasjoner på at området har spesiell betydning for slike arter. Når det gjelder viltlokaliteter, så ble det funnet et hjortetråkk gjennom undersøkelsesområdet, men dette er ikke registrert som noe viktig trekk og sannsynligvis har dyrene også trekkruter i lia i åssida litt lenger sør, som kan være av minst like stor betydning for de lokale trekkene. Ospeholtet litt vest for planområdet kan være av interesse for hulerugende fugler, som spetter og ugler, men er muligens enda litt for ungt til å være av særlig verdi, samt at det ligger nordvendt til (fuglene foretrekker nok sørvendte lier). Ferskvann er mangelvare innenfor undersøkelsesområdet. Miljøfaglig Utredning AS Organisasjonsnr.: 984 494 068 MVA Hjemmeside: www.mfu.no
12 Figur 4.3. Fjæresoneskogsmark med noe svartor nær utløpet av den vesle bekken noe nord i planområdet. Som det kommer fram på bildet så er sona med strandenger på utsiden av skogen bare tynn og usammenhengende med dårlig utviklede plantesamfunn. 4.3 Samlet verdivurdering Med bare en påvist naturtypelokalitet, av verdi lokalt viktig, lite rødlistearter og fravær av vilt- og ferskvannslokaliteter, så får undersøkelsesområdet bare liten verdi for biologisk mangfold og verneinteresser. Miljøfaglig Utredning AS Organisasjonsnr.: 984 494 068 MVA Hjemmeside: www.mfu.no
13 Figur 4.4. Halvrik fuktskog med noe lauvinnslag og enkelte eldre vindfall langs det vesle bekkesiget i nordre del av planområdet. 5 Vurdering av konsekvenser Et hyttefelt påvirker naturmiljøet og det biologiske mangfoldet på flere måter. Den mest umiddelbare er de reint fysiske inngrepene som hyttene med tilhørende opparbeidete uterarealer, vegnett og annen infrastruktur medfører. I tillegg til dette vil all trafikken og ferdselen, ikke minst av hyttebrukere med tilhørende kjæledyr, medføre forstyrrelser på dyre- og fugleliv og fare for økt lokal beskatning av bestandene (ikke minst hvis de tar med seg katter på hytta). Lokalt, kanskje særlig i strandnære områder, kan også denne ferdselen føre til en del slitasje på vegetasjonen. En normalt mer negativ konsekvens av hyttefelt er likevel innplanting og påfølgende spredning av fremmede arter. Når det gjelder det aktuelle hyttefeltet Årsund vest, så berører det ikke direkte noen kjente forekomster av verdifulle naturtyper eller viktige leveområder for rødlistearter eller andre prioriterte arter. Heller ikke indirekte antas det å ha særlig negativ konsekvens for slike, men det må påregnes noe mer forstyrrelser av artsmangfoldet i dette landskapet hvis hyttefeltet realiseres, med negative følger for arter som hjort, oter og diverse fuglearter. Selv om det ikke nødvendigvis er planlagt inngrep i første omgang helt ned mot sjøen, medfører hyttefeltet sterkt økende fare for hogst og andre inngrep i fjæresoneskogsmarka med svartor. Til sist er det alltid en risiko med slike utbyggingsområder at det blir innført plantearter på tomtene som seinere sprer seg aggressivt ut i terrenget. Samlet sett er det likevel ikke grunnlag for å vurdere konsekvensene som små negative av tiltaket. Miljøfaglig Utredning AS Organisasjonsnr.: 984 494 068 MVA Hjemmeside: www.mfu.no
14 Figur 5.1. Strandsona rett på nordsiden av planområdet med den vesle naturtypelokaliteten med rike strandberg i bakgrunnen. I forgrunnen vokser derimot den svartelistede rynkerosa i strandsona og litt bakenfor den kan det skimtes noen eksemplar av en annen svartelisteart antatt kjempeslirekne (med spredte brune blad oppover stenglene). Spredning av fremmede arter fra hyttefeltene utgjør en av de alvorligste langsiktige negative konsekvensene av denne typen tiltak. 6 Avbøtende og kompenserende tiltak Det foreligger ingen store konflikter i forhold til biologisk mangfold for det planlagte tiltaket. Eventuelle avbøtende tiltak vil i liten grad kunne påvirke samlet konsekvensvurdering. Det er likevel grunnlag for å foreslå enkelte hensyn innenfor området. - En bør være restriktiv med inngrep i strandsona i de små buktene i området, bl.a. for å spare fjæresoneskogsmarka med svartor - En bør generelt forsøke å spare stedegne lauvtrearter som rogn i området, da slike vil kunne være viktige for artsmangfoldet - En bør være restriktiv med tillatelse til bruk av potensielt aggressive fremmede arter i hyttefeltet. Eksempler på slike er særlig rynkerose og platanlønn, men kanskje også lupiner, kjempespringfrø og flere arter bartrær. - En del furu, særlig store og gamle trær, bør settes bevisst av som livsløpstrær, og ikke tillates hogd av hytteeiere eller andre. Miljøfaglig Utredning AS Organisasjonsnr.: 984 494 068 MVA Hjemmeside: www.mfu.no
15 7 Kilder Artsdatabanken 2010. Artskart. http://artskart.artsdatabanken.no/ Direktoratet for naturforvaltning 2007. Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2. utgave 2007: 1-258 + vedlegg. Direktoratet for naturforvaltning 2010. Naturbase dokumentasjon. Biologisk mangfold. Arealis-prosjektet. Internett: http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/ Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) 2010. Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken, Norway. Statens vegvesen 2006. Håndbok 140. Konsekvensanalyser. 292 s.