Kommunaløkonomisk analyse 2016 Økonomiavdelingen Rana kommune Kommunaløkonomisk analyse økonomiplan 2017-2020
INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 2 2. Faktisk utvikling... 3 2.1 Frie inntekter... 3 2.2 Handlefrihet... 6 2.3 Inntekts- og utgiftsutvikling... 8 2.4 Inntekts- og utgiftsutvikling etter arter... 8 2.5 Sammenligning etter arter... 12 2.6 Investeringer... 14 2.7 Gjeld og gjeldsbelastning... 15 2.8 Likviditet... 20 2.9 Fondsutvikling... 23 3. Økonomistyring... 27 4. Konklusjoner... 28 K o m m u n a l ø k o n o m i s k a n a l y s e ø k o n o m i p l a n 2 0 1 7-2020 Side 1 av 29
1. INNLEDNING Den kommunaløkonomiske analysen tar utgangspunkt i og viderefører analysen som Bedriftskompetanse utarbeidet for Rana kommune for 3 år siden. I hovedsak har analysen samme innhold. Analysen sammen med Kostra-analysen er sentrale dokumenter i det videre arbeidet med å omstille tjenestetilbudet i Rana kommune til bærekraftig drift. Det er viktig for de veivalg som skal fattes, at det er en felles forståelse av nåsituasjonen. Analysene skal bidra til å skape dette. I sammenligningen nyttes som i Kostra-analysen kommunegruppe 13 (KG 13 Konsern). Sammenlikninger gir grunn for å stille spørsmål, men er ikke på noen måte fasit. Fra Rana kommunes Årsberetning 2015: K o m m u n a l ø k o n o m i s k a n a l y s e ø k o n o m i p l a n 2 0 17-2020 «Rana kommune fikk i 2015 et regnskapsresultat med et mindreforbruk på 11,6 mill. kr. Det føyer seg inn i rekken av positive regnskapsresultat og er nær snittet på mindreforbruk de fire siste årene på 12,5 mill. kr. Det regnskapsmessige mindreforbruk forklares med årsoppgjørsdisposisjoner knyttet til pensjonskostnadene og reduserte renteutgifter grunnet historisk lavt rentenivå. Flere økonomiske indikatorer viser en positiv trend som i hovedsak skyldes ekstraordinær inntekt fra oppgjøret etter Terra. Årsregnskap 2015 gjøres opp med Terra ute av regnskapet en snart 10-årig historie. Pensjonsområdet preger regnskapet med redusert balanseført premieavvik og skifte av pensjonsleverandør. Skiftet medførte økt premiefond og bedre avkastning som reduserte pensjonskostnadene. Omstillingstakten i driften er økt i løpet av året, noe som gir en bedre inngang til 2016 enn 2015. Økonomistyringen og budsjettdisiplinen oppleves som jevnt over god, og tjenesteproduksjonen leverer bedre økonomisk enn i 2014. I 2014 var det for første gang i nyere tid en nedgang i driftsnivået sammenlignet med tidligere år. Denne nedgangen fortsetter med samme takt i 2015 med 25 mill. kr i reduksjon mot 23 mill. kr. reduksjon i 2014. Årsverkene reduseres med 39 mot 33 i reduksjon i 2014. At driftsnivået er nært opp til oppdraget i budsjettet, gir et godt utgangspunkt for arbeidet videre. Kommunen har fortsatt en vei å gå mot en mer bærekraftig økonomi på sikt. Det er avgjørende at omstillingsarbeidet gir effekt for å møte reduserte driftsrammer i årene fremover. Brutto driftsresultat (BDR) har de siste årene hatt en jevnt fallende tendens med 2,6 prosent i 2011 mot 1,4 prosent i 2015. Netto driftsresultat (NDR) har også hatt en fallende tendens, men viser en kraftig forbedring i 2015 til 6,9 prosent på grunn av oppgjør etter Terra. Korrigert for ekstraordinære poster oppgjør Terra og avsetning eiendomsskatt Rana Gruber - fremstår NDR på 2,1 prosent. Korrigert NDR viser styrking av resultatet fra fjoråret (1,6 prosent) og er bedre enn målsettingen i opprinnelig budsjett (1,8 prosent). På den positive siden trekkes frem at kommunen får et skikkelig påfyll på disposisjonsfondet med avsetningen av Terra-oppgjøret. Det er viktig å ha tilstrekkelig med frie midler til drifts- og investeringsformål. Dette øker kommunens evne til å håndtere budsjettavvik og uforutsette utgifter kommende år. Rana kommunes disposisjonsfond utgjør 8,3 prosent av driftsinntektene i 2015, som er høyere enn sammenlignbare kommuner (7,6 prosent). Disposisjonsfond næringsformål på 2,0 prosent av driftsinntektene er her holdt utenom. Kommunens disposisjonsfond er nå på et akseptabelt nivå. Kommunen kan i større grad bruke NDR som egenkapital til gjennomføring av investeringer som forutsatt i økonomiplanen. Årsregnskapet for 2015 må også sees i sammenheng med vedtatt budsjett for 2016 og økonomiplan for de påfølgende år. Det er vedtatt reduserte driftsrammer for samtlige avdelinger, noe som gir utfordringer. Dette gjelder spesielt avdelinger med merforbruk, men også avdelinger som har levert mindreforbruk, vil oppleve det som utfordrende å balansere forholdet mellom reduserte driftsrammer, budsjettdisiplin og tjenesteproduksjon. Årsregnskapet for 2015 gir et positivt bidrag til fremtidige utfordringer» Side 2 av 29
2. FAKTISK UTVIKLING 2.1 Frie inntekter Frie inntekter nominell utvikling Rammetilskudd Skatt inntekter og formue Eiendomsskatt Andre generelle statstilskudd Andre skatter 1 600 000 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 - Tall i 1000 kroner 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Skatt inntekter og formue 395 933 400 174 414 584 467 982 495 308 447 568 504 331 Eiendomsskatt 60 405 64 973 67 351 66 098 69 513 93 943 93 945 Andre skatter 38 819 39 852 39 689 39 964 39 353 38 743 39 124 Andre generelle statstilskudd 65 815 77 897 106 845 114 913 108 572 38 148 40 279 Rammetilskudd 332 512 304 328 330 511 351 843 376 774 608 173 645 946 Sum frie inntekter - nominelt 893 484 887 224 958 980 1 040 800 1 089 520 1 226 575 1 323 625 Tall i 1000 kroner 2013 2014 2015 %-vis endring 06-15 Skatt inntekter og formue 516 735 523 746 561 305 41,8 Eiendomsskatt 112 827 104 361 104 385 72,8 Andre skatter 39 827 39 831 39 982 3,0 Andre generelle statstilskudd 43 659 42 878 45 257-31,2 Rammetilskudd 671 461 695 518 686 620 106,5 Sum frie inntekter - nominelt 1 384 509 1 406 334 1 437 550 60,9 Figuren viser de frie inntektstypene lagt på hverandre for å synliggjøre den nominelle utviklingen av frie inntekter i perioden K o m m u n a l ø k o n o m i s k a n a l y s e ø k o n o m i p l a n 2 0 1 7-2020 Side 3 av 29
Frie inntekter nominelt Prosentvis endring 2006-2015 120,0 % 100,0 % 80,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % -20,0 % -40,0 % 41,8 % 72,8 % 3,0 % -31,2 % 106,5 % K o m m u n a l ø k o n o m i s k a n a l y s e ø k o n o m i p l a n 2 0 17-2020 Vi ser at det har vært en jevn utvikling i hele perioden, men noe avtakende de siste årene. Den nominelle utviklingen i frie inntekter fra 2006 til og med 2015 har vært på 60,9 prosent. Den sterke veksten i rammetilskuddet kan tilskrives systemendringer og innlemminger og er ikke et uttrykk for reell vekst. I 2011 ble barnehagetilskuddet innlemmet i ramme- tilskuddet. Tilskuddet var tidligere ført under andre generelle statstilskudd. Dette forklarer nedgangen i andre generelle statstilskudd og den relativt sterke veksten i rammetilskuddet. Statlige reformer og satsinger som psykiatri- og rus-satsingen samt samhandlingsreformen har også bidratt til vekst i overføringene. Ellers er det grunn til å merke seg økningen i eiendomsskatten som i hovedsak skyldes omtakseringen i 2011. Fra 2015 opphørte medfinansieringen i samhandlingsreformen på vel 30 mill. kr (virksom i perioden 2012-2014) som forklarer nedgangen i rammetilskuddet fra 2014 til 2015. Side 4 av 29
Frie inntekter reell utvikling Rammetilskudd Eiendomsskatt Andre skatter Skatt inntekter og formue Andre generelle statstilskudd 1 600 000 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 - Tall i 1000 kroner 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Skatt inntekter og formue 537 219 524 106 521 093 563 419 577 827 504 964 551 096 Eiendomsskatt 81 960 85 095 84 654 79 577 81 094 105 990 102 656 Andre skatter 52 671 52 194 49 885 48 114 45 909 43 711 42 752 Andre generelle statstilskudd 89 301 102 021 134 294 138 347 126 660 43 040 44 014 Rammetilskudd 451 167 398 577 415 421 423 595 439 545 686 165 705 843 Sum frie inntekter - reelt 1 212 318 1 161 993 1 205 347 1 253 052 1 271 035 1 383 872 1 446 361 Tall i 1000 kroner 2013 2014 2015 %-vis endring 06-15 Skatt inntekter og formue 548 204 539 458 561 305 4,5 Eiendomsskatt 119 698 107 492 104 385 27,4 Andre skatter 42 252 41 026 39 982-24,1 Andre generelle statstilskudd 46 318 44 164 45 257-49,3 Rammetilskudd 712 353 716 384 686 620 52,2 Sum frie inntekter - reelt 1 468 826 1 448 524 1 437 550 18,6 Over illustreres reell utvikling i frie inntekter. Det vil si at inntektene er omregnet til 2015-tall for å synliggjøre om det har vært en reell inntektsutvikling. Korrigeringen er gjort med bruk av kommunal lønnsog prisstigning for perioden som har vært relativt høy de siste årene grunnet lønnsveksten. Det vises forøvrig til kommentarene knyttet til den nominelle veksten om systemendringer og nye oppgaver for kommunesektoren. Vi ser at eiendomsskatten som finansieringskilde for driften i Rana kommune har fått økt betydning i perioden. Det er et løpende problem for kommunen at vel 130 mill. kr. i frie inntekter (eiendomsskatt og naturressursskatt) ikke prisjusteres. Årlig taper de sin verdi med ca. 4 mill. kr. K o m m u n a l ø k o n o m i s k a n a l y s e ø k o n o m i p l a n 2 0 1 7-2020 Side 5 av 29
Frie inntekter reelt Prosentvis endring 2006-2015 60,0 % 52,2 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % 4,5 % 27,4 % -24,1 % -20,0 % -40,0 % -49,3 % -60,0 % K o m m u n a l ø k o n o m i s k a n a l y s e ø k o n o m i p l a n 2 0 17-2020 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 2.2 Handlefrihet Brutto driftsresultat i % av driftsinntekter Rana i % KG 13 i % Rana i 1000 kroner 84 755 25 169 20 840 76 618 32 043 46 703 37 057 47 780 26 329 27 372 Rana i % 6,8 2,0 1,6 5,2 2,1 2,9 2,2 2,6 1,4 1,4 KG 13 i % 4,4 1,9 1,0 1,6 1,7 2,1 2,7 2,4 1,0 2,9 Over fremgår brutto driftsresultat (BDR) av ordinær virksomhet inkludert avskrivninger. Resultatet uttrykker kommunens evne til å betjene sin gjeld, finansiere investeringer og avsette midler til fond. I snitt for siste 10-årsperiode har BDR- indikatoren vært 2,8 prosent og siste 4 år 1,9 prosent. Tilsvarende tall for KG 13 er 2,2 prosent og 2,3 prosent. Spesielt i 2015 leverer sammenligningskommunene bedre resultat enn Rana kommune. BDR sin fallende tendens visualiserer resultatet i tjenesteproduksjonen de senere år. Side 6 av 29
Tjenesteproduksjonen har hatt problemer med å følge omstillingstakten som budsjettrammene har forutsatt. Med økende investeringer og gjeld, er det viktig med et driftsopplegg som sikrer et tilfredsstillende nivå på BDR. Kontroll på økonomien er å ha kontroll på drifta. 10,0 Netto driftsresultat i % av driftsinntekter Rana i % KG 13 i % 5,0 0,0-5,0-10,0-15,0-20,0 Rana i 1000 kroner 103 891-216 855 58 312 67 355 40 219 53 686 44 188 39 907 29 526 133 762 Rana i % 8,4-17,5 4,3 4,5 2,7 3,3 2,6 2,1 1,6 6,9 KG 13 i % 5,7 2,2-0,4 2,8 2,3 1,8 3,0 2,6 1,3 2,9 Netto driftsresultat (NDR) er definert som kommunens økonomiske handlefrihet og er det overskuddet som er disponibelt til investeringer og avsetninger. Over fremgår kommunens handlefrihet eller netto driftsresultat i kroner og prosent av sum driftsinntekter i Rana sammenlignet med gjennomsnittet i KG 13. I 2007 falt handlefriheten dramatisk knyttet til Terrasaken. For perioden under ett ligger Rana kommune over gjennomsnittet i KG 13 dersom Terraåret 2007 holdes utenom (snitt 4,1 prosent for Rana og 2,4 prosent for KG 13). Snittet er 1,9 prosent når 2007 tas med. De siste årene er NDR for Rana kommune og sammenligningskommunene høvelig likt med unntak av 2015 med et veldig høyt NDR for Rana kommune grunnet oppgjøret etter Terra. Korrigert for ekstraordinære poster oppgjør Terra og avsetning eiendomsskatt Rana Gruber - fremstår NDR på 2,1 prosent. Detter er lavere enn snittet i KG 13 på 2,9 prosent. Det er viktig å ha et stabilt netto driftsresultat over tid som kan bidra med egenkapital til investeringer, styrking av likviditeten og som økonomisk buffer for å møte framtidige utfordringer. Teknisk beregningsutvalg (TBU) anbefaler et NDR på 1,75 prosent. Rana kommune har i sin økonomiplan satt et mål om et NDR på 3 prosent, spesielt motivert ut fra risikoen som ligger i økonomien med de omstillingsutfordringene kommunen står overfor. Omsatt til kroner ville et netto driftsresultat på 3 prosent utgjøre ca.58,4 mill.kr K o m m u n a l ø k o n o m i s k a n a l y s e ø k o n o m i p l a n 2 0 1 7-2020 Side 7 av 29
2.3 Inntekts- og utgiftsutvikling Inntekts- og utgiftsutvikling Driftsinntekter Driftsutgifter K o m m u n a l ø k o n o m i s k a n a l y s e ø k o n o m i p l a n 2 0 17-2020 2 200 000 2 000 000 1 800 000 1 600 000 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 Tall i 1000 kroner 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Driftsinntekter 1 243 136 1 242 364 1 342 100 1 480 587 1 515 063 1 609 665 1 722 870 Driftsutgifter 1 124 500 1 179 895 1 281 808 1 361 564 1 435 157 1 512 729 1 631 071 Tall i 1000 kroner 2013 2014 2015 %-vis endring 06-15 Driftsinntekter 1 858 031 1 885 642 1 947 160 56,6 Driftsutgifter 1 755 757 1 802 036 1 862 151 65,6 Grafen illustrerer utviklingen i driftsinntekter og driftsutgifter som nominelle størrelser. Beløpene er eksklusiv avskrivninger og motpost avskrivninger samt inklusiv utlån drift, da dette er størrelser som ikke har betydning for resultatbegrepene i en kommune. Forholdet mellom inntekter og utgifter skal være slik at driftsinntektene skal være store nok til å dekke netto renter og avdrag. For perioden sett under ett har den nominelle inntektsveksten vært 56,6 prosent, mens utgiftsveksten har vært 65,6 prosent. Dette indikerer et ugunstig vekstforhold, men hvis det korrigeres for nevnte forhold om premieavvik og momskompensasjon fra investeringer brukt i drifta, fremgår en mer lik vekst mellom utgifter og inntekter. Dette viser at kommunen løpende tilpasser utgiftene til inntektsgrunnlaget. Det er en sentral forutsetning at det er balanse mellom utgifts- og inntektsvekst i en kommune for å få en tilfredsstillende utvikling av økonomien. Så langt har Rana kommune evnet å drive i balanse og i noen grad forbedret økonomien. 2.4 Inntekts- og utgiftsutvikling etter arter Rana kommune er definert inn i kommunegruppe 13 i Kostra som er store kommuner utenom de fire største byene. I denne gruppa er det mange kommuner og Rana tilhører en undergruppe av kommuner med lave bundne kostnader og middels frie disponible inntekter. Det vises til omtale av denne grupperingen i Kostraanalysen. Side 8 av 29
Inntektsfordeling over tid Inntektsfordeling pr. innbygger 2009-2015 Sum skatter Rammetilsk. Andre driftsinnt. Salgs- og leieinnt. Brukerbet. 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000-2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Inntektsutvikling pr innbygger Rana Sum skatter Rammetilsk. Brukerbet. Salgs- og leieinnt. Andre driftsinnt. Sum driftsinnt. 2009 22 706 13 917 2 232 4 120 15 589 58 563 2010 23 694 14 776 2 301 4 138 14 507 59 417 2011 22 620 23 709 2 417 4 280 9 724 62 750 2012 24 751 25 083 2 499 4 418 10 151 66 902 2013 25 802 25 882 2 627 4 611 12 697 71 620 2014 25 613 26 671 2 657 7 199 10 169 72 308 2015 27 101 26 369 2 570 7 732 11 007 74 779 Grafen her viser en oversikt over inntekter pr. innbygger gruppert etter inntektsarter og lagt på hverandre for å synliggjøre de samlede inntektene. I tillegg er dette synliggjort i en tidsserie. Utviklingen pr. innbygger viser følgende: Skatter pr. innbygger har økt med kr 4.395,- eller 19,4 prosent Rammetilskudd pr. innbygger har økt med kr. 12.452,- eller 89,5 prosent. Brukerbetalinger pr. innbygger har økt med kr. 338,- eller 15,1 prosent Salgs- og leieinntekter pr. innbygger har økt med kr. 3.612,- eller 87,7 prosent (Fra 2013 endret artsføring konsesjonskraft-inntekter fra andre driftsinntekter til salgs- og leieinntekter) Andre driftsinntekter pr. innbygger har gått ned med kr. 4.582,- eller minus 29,4 prosent Samlede driftsinntekter pr. innbygger har økt med kr. 16.216,- eller 27,7 prosent K o m m u n a l ø k o n o m i s k a n a l y s e ø k o n o m i p l a n 2 0 1 7-2020 Side 9 av 29
Prosentvis inntektsfordeling 2015 Sum skatter Rammetilsk. Brukerbet. Salgs- og leieinnt. Andre driftsinnt. 14,7 36,2 10,3 3,4 K o m m u n a l ø k o n o m i s k a n a l y s e ø k o n o m i p l a n 2 0 17-2020 Denne illustrasjonen viser fordelingen av de ulike inntekts-artene som prosent av sum driftsinntekter pr. 31.12.15. 71,5 prosent av de totale inntektene er frie inntekter, som rød og blått kakestykke. Tilsvarende ser vi at 13,7 prosent av de totale inntektene er brukerbetalinger og salgs- og leieinntekter, eller som kalles påvirkbare egeninntekter. Utgiftsfordeling over tid 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000-35,3 Utgiftsfordeling pr. innbygger 2009-2015 Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp i prod. Kjøp erst.prod. Overføringer 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Side 10 av 29
Utgifter pr. innbygger Rana Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp i prod. Kjøp erst.prod. Overføringer Sum driftsutgifter 2009 31 902 5 106 9 703 2 377 5 950 53 855 2010 33 375 5 209 9 061 2 799 6 045 56 283 2011 35 329 5 670 8 925 5 202 3 972 58 972 2012 36 551 6 360 9 640 5 664 5 172 63 338 2013 37 852 7 152 10 191 5 764 6 747 67 677 2014 38 316 7 909 10 448 5 699 6 735 69 102 2015 39 131 7 881 12 240 5 765 6 509 71 514 Vekst prosent 2 22,7 54,3 26,1 142,6 9,4 32,8 Vekst kroner 7 229 2 775 2 537 3 389 560 17 659 Grafen illustrerer utgifter pr. innbygger gruppert etter utgifts-arter i en tidsserie. Utviklingen pr. innbygger viser følgende: Lønnsutgifter pr. innbygger har økt med kr. 7.229,- eller 22,7 prosent Sosiale utgifter pr. innbygger har økt med kr. 2.775,- eller 54,3 prosent. Kjøp i produksjon pr. innbygger har økt med kr. 2.537,- eller 26,1 prosent Kjøp som erstatter produksjon pr. innbygger har økt med kr. 3.389,- eller 142,6 prosent Overføringer pr. innbygger har økt med kr. 560,- eller 9,4 prosent Samlede driftsutgifter pr. innbygger har økt med kr. 17.659,- eller 32,8 prosent 17,1 11,0 Prosentvis utgiftsfordeling 2015 Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp i prod. Kjøp erst.prod. Overføringer 8,1 9,1 Kakediagrammet illustrerer fordelingen av de ulike utgifts-artene som prosent av sum driftsutgifter pr. 31.12.15. Lønn og sosiale utgifter utgjør 65,7 prosent av de totale driftsutgiftene 31.12.2015. Det er grunn til å merke seg at denne andelen har gått ned med 2,0 prosentpoeng fra 2012 og er 3,0 prosentpoeng lavere 54,7 K o m m u n a l ø k o n o m i s k a n a l y s e ø k o n o m i p l a n 2 0 1 7-2020 Side 11 av 29
enn i 2009. For lønnsutgiftene, har andelen gått ned med 3,0 prosentpoeng fra 2012 og 4,5 prosentpoeng fra 2009. 2.5 Sammenligning etter arter Under foretas en sammenligning med KG 13 av inntekter og utgifter etter arter i 2015. Inntektssammenligning K o m m u n a l ø k o n o m i s k a n a l y s e ø k o n o m i p l a n 2 0 17-2020 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 - Inntekter pr. innbygger 2015 Rana KG 13 Brukerbet. Salgs- og leieinnt. Andre driftsinnt. Rammetilsk. Sum skatter Inntekter pr. innbygger 2015 Sum skatter Rammetilsk. Brukerbet. Salgs- og leieinnt. Andre driftsinnt. Sum driftsinntekter Rana 27 101 26 369 2 570 7 732 11 007 74 779 KG 13 27 350 21 841 2 699 7 946 10 828 70 663 Differanse -250 4 528-129 -214 180 4 115 Grafen viser en oversikt over de ulike inntekts-artene pr. innbygger lagt på hverandre for å synliggjøre de samlede inntektene pr. 31.12.15 sammenlignet med andre kommuner i samme Kostra-gruppe. Ranas inntektsnivå pr. innbygger er kr. 4.115,- høyere enn gjennomsnittet for KG 13, noe som i utgangspunktet gir Rana kommune 107,2 mill. kr. mer å yte velferdstjenester for. Side 12 av 29
Utgiftssammenligning 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 - Utgifter pr. innbygger 2015 Rana KG 13 Overføringer Kjøp erst.prod. Kjøp i prod. Sosiale utgifter Lønnsutgifter Utgifter pr. innbygger 2015 Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp i prod. Kjøp erst.prod. Overføringer Sum driftsutgifter Rana 39 131 7 881 12 240 5 765 6 509 71 514 KG 13 34 388 8 988 10 932 8 567 4 229 65 310 Diff 4 743-1 107 1 308-2 801 2 280 6 204 Oversikten viser de ulike utgifts-artene pr. innbygger lagt på hverandre for å synliggjøre de samlede utgiftene pr. 31.12.15 sammenlignet med andre kommuner i samme Kostra-gruppe. Rana bruker sitt høyere inntektsgrunnlag til høyere ressursinnsats i tjenesteproduksjonen. Rana har kr 6.204,- høyere samlede driftsutgifter pr. innbygger enn snittet i KG 13. Dette tilsvarer et utgiftsnivå som er 161,5 mill. kr. over KG 13. Differansen til KG 13 har økt med 44,6 mill. fra 2014, tilsvarende kr 1.716,- pr innbygger. Økningen skyldes 16,9 mill. kr. i kjøp i produksjonen til rundkjøring Vika (649 pr. innbygger) og 28,6 mill. kr. (overføringer kr. 1.098 pr innbygger) i usikre kundefordringer og utgiftsføringer knyttet til tvist eiendomsskatt (Rana Gruber). Rana ligger over på alle utgifts-komponentene med unntak av kjøp som erstatter egen tjenesteproduksjon. Sammenligningskommunene kjøper mere tjenester eksternt og det forklarer også en del av den store differansen på lønnsutgiftene. Netto utgifter pr innbygger 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Rana 3 134 3 778 3 565 3 943 3 206 3 265 KG 13 3 439 3 908 4 525 4 464 3 721 5 271 Differanse -305-130 -960-521 -515-2 006 Sammenligning av netto utgifter pr. innbygger ( brutto driftsinntekter pr. innbygger minus brutto driftsutgifter pr. innbygger, ekskl. avskrivninger), viser at Rana kommune bruker mer av sine driftsinntekter til tjenesteproduksjon enn sammenligningskommunene. Sagt på en annen måte, kan Rana kommune bruke større andel av driftsinntektene til tjenesteproduksjon i og med at kommunen har lavere lånegjeld og dermed lavere finanskostnader enn i sammenligningskommunene. K o m m u n a l ø k o n o m i s k a n a l y s e ø k o n o m i p l a n 2 0 1 7-2020 Side 13 av 29
2.6 Investeringer Investeringer Rana i 1000 kroner Rana i % K o m m u n a l ø k o n o m i s k a n a l y s e ø k o n o m i p l a n 2 0 17-2020 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000-2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Rana i 1000 kroner 91 818 121 227 152 140 209 116 132 454 127 290 71 998 Rana i % 7,4 9,8 11,3 14,1 8,7 7,9 4,2 2013 2014 2015 Rana i 1000 kroner 128 683 183 969 326 561 Rana i % 6,9 9,8 16,8 Grafen viser investeringsvolumet hvert år i Rana kommune i faktiske kroner og i prosent av sum driftsinntekter. Vi ser at kommunen investerte betydelig i 2015. I denne perioden har det til sammen blitt investert for 1 545,3 mill.kr. eller gjennomsnittlig 154,5 mill.kr. hvert år. 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Investering i % av inntekter Rana i % KG 13 i % 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 - Side 14 av 29
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Rana i % 7,4 9,8 11,3 14,1 8,7 7,9 4,2 KG 13 i % 13,4 15,1 15,3 14,8 14,3 13,5 13,2 2013 2014 2015 Rana i % 6,9 9,8 16,8 KG 13 i % 13,7 14,3 14,6 Over fremgår investeringsvolumet i Rana i prosent av sum driftsinntekter sammenlignet med KG 13 fra 2006. Rana kommune har hatt et lavere investeringsvolum enn KG 13, med unntak av 2015. I snitt i 10- årsperioden har G 13 investeringer tilsvarende 14,2 prosent av driftsinntektene, men Rana kommune har et snitt på 9,7 prosent. KG har i perioden hatt et investeringsnivå knapt 50 prosent over Rana kommune. Dette gjenspeiler seg i lånegjeldsutviklingen, se neste delkapittel. 2.7 Gjeld og gjeldsbelastning Brutto renter og avdrag 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Brutto renter og avdrag i % av inntekter Rana i % KG 13 i % Brutto renter og avdrag i % av brutto driftsinntekter 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Rana i 1000 kr. 47 489 331 103 94 191 88 101 75 683 90 062 101 946 Rana i % 3,8 26,7 7,0 6,0 5,0 5,6 5,9 KG 13 i % 8,9 6,4 6,5 7,0 6,7 2013 2014 2015 Rana i 1000 kr. 101 878 103 748 101 257 Rana i % 5,5 5,5 5,2 KG 13 i % 6,6 6,5 6,3 Grafen viser brutto utgifter til renter og avdrag og som prosent av sum driftsinntekter sammenlignet med gjennomsnittet i KG 13 fra 2006. De høye prosenttallene i 2007 og 2008 er påvirket at tapsføringen i forbindelse med Terrasaken. Det ble tapsført 262,4 mill. kr i 2007 og ytterligere 10 mill. kr i 2008 i forbindelse med realisasjonen av verdipapirene. I tillegg kommer avsetning av morarenter i regnskapet for 2008 og delvis i 2009. Rana kommune tok tapet knyttet til Terrasaken over finansutgifter i 2007. Med unntak av dette året ligger kommunen lavere enn KG 13 (for KG 13 er det kun tall fra 2008). Den lave K o m m u n a l ø k o n o m i s k a n a l y s e ø k o n o m i p l a n 2 0 1 7-2020 Side 15 av 29
rente- og avdragsbelastningen kan også i stor grad tilskrives et meget lavt rentenivå. Rente- og avdragsutgifter i prosent av brutto driftsinntekter er redusert fra 5,9 prosent i 2012 til 5,2 prosent i 2015. Dette begrunnes i to forhold, vekst i brutto driftsinntekter og synkende rentenivå. Netto finans og avdrag 25 20 15 Netto finans og avdrag i % av inntekter Rana i % KG 13 i % K o m m u n a l ø k o n o m i s k a n a l y s e ø k o n o m i p l a n 2 0 17-2020 10 5 0-5 Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Rana i 1000 kr. 10 684 277 098-582 49 737 37 059 39 831 46 154 Rana i % 0,9 22,3 0 3,4 2,4 2,5 2,7 KG 13 i % 2,7 3,7 5,4 2,8 3,6 4,5 4,0 2013 2014 2015 Rana i 1000 kr. 60 744 50 876-50 688 Rana i % 3,3 2,7-2,6 KG 13 i % 4,0 4,1 4,6 Over er den samme illustrasjonen for finans og avdrag der finansinntektene er trukket fra finansutgiftene og det fremgår hvor stor andel av brutto driftsinntekter som er bundet opp i tilbakebetaling av lån. Prosenttallene i 2007 og 2008 blir også her påvirket av Terra, jf. ovenfor. Den kraftige positive endringen fra 2007 til 2008 skyldes tilbakebetalingen av garantiinnbetalingene (separatistrett), som ble gjort i forkant av tapet høsten 2007 med 48 mill. kr. Oppgjør i Terra-saken på 109,1 mill. kr fører til positivt resultat på netto finans- og avdrag. Netto finans- og avdrag sin andel av driftsinntekter, var i 2015 2,6 prosent mot 2,7 prosent i 2014. Rana kommune har gjennomgående ligget lavere enn sammenligningsgruppen noe som forklares med utgifter til betjening av lånegjeld. Side 16 av 29
Lånegjeld 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 500 000 Lånegjeldsutvikling Rana i 1000 kr. Rana i % 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0-2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Rana i 1000 kr. 1 021 364 782 246 892 619 1 097 656 1 242 243 1 409 604 1 750 883 Rana i % 82,2 63,0 66,5 74,1 82,0 87,6 101,6 2013 2014 2015 Rana i 1000 kr. 1 702 633 1 794 920 1 951 904 Rana i % 91,6 95,2 100,2 Over fremgår utviklingen i lånegjeld i Rana i nominelle kroner og som prosent av sum driftsinntekter. Dette er lånegjeld uten pensjonsforpliktelser som fra 2002 kunne balanseføres. Kommunen hadde en nedgang i lånegjelda fra 2006 til 2007. Etter 2007 har lånegjelda steget jevnt og delvis betraktelig de siste årene med unntak av i 2013 hvor nedgangen skyldes at det ikke ble tatt opp lån. Årsaken til den store nedgangen i 2007 er av teknisk karakter, ved at gjeld til DnB Nor på 297 mill. kr. ble overført fra langsiktig til kortsiktig gjeld. Som det fremgår ovenfor går investeringsvolumet i kommunen ned samtidig som lånegjelda øker betraktelig. Forklaringen på dette er at kommunen i 2012 tok opp et lån på 246,4 mill.kr. til Campus Helgeland. Fra 2006 har den nominelle lånegjelda i Rana kommune økt med 930,5 mill.kr. eller hele 91,1 prosent. Vi legger merke til at lånegjelda i 2012 var større enn sum driftsinntekter. I 2015 passerer lånegjelda igjen sum driftsinntekter. Investeringsnivået og opptak av lån må innrettes slik at lånegjelda ikke er større enn at utgifter til renter og avdrag kan dekkes gjennom løpende inntekter. Det er derfor viktig å ha kontroll på utviklingen av gjelds-nivået. En økning i lånegjelda indikerer at kommunen må bruke en større andel av inntektene til å dekke renter og avdrag. Det historisk lave rentenivået de siste årene har bidratt til at kommunen har unngått at renter og avdrag har spist en større andel av inntektene. På lengre sikt med et normalt rentenivå vil økt lånegjeld få betydning for rammene til tjenesteproduksjon. - K o m m u n a l ø k o n o m i s k a n a l y s e ø k o n o m i p l a n 2 0 1 7-2020 Side 17 av 29
Netto lånegjeldsutvikling i % av inntekter Rana i % KG 13 i % 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 - K o m m u n a l ø k o n o m i s k a n a l y s e ø k o n o m i p l a n 2 0 17-2020 Netto lånegjeld i % av inntekter 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Rana i % 70,2 41,9 47,5 54,8 58,4 61,1 56,7 KG 13 i % 68,2 71,9 72,2 74,0 78,3 78,4 79,6 2013 2014 2015 Rana i % 53,1 56,3 64,4 KG 13 i % 79,7 83,4 85,9 Denne grafen illustrerer lånegjeldsutviklingen i Rana i prosent av sum driftsinntekter sammenlignet med gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Indikatoren viser netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlings-lån (som startlån)og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Netto lånegjeld utgjorde 64,4 prosent av brutto driftsinntekter i 2015. Økningen fra 2014 skyldes det høye investeringsvolumet i 2015 (Selfors sykehjem og Hauknes skole). Jf her kommunens bærekraftmodell som har et tak for netto lånegjeld på 75 % av brutto driftsinntekter. Netto lånegjeld var i 2015 kr. 48.126 pr. innbygger mot kr. 40.744 i 2014. I 2008 var netto lånegjeld kr. 25 219 pr. innbygger. Til sammenligningen var netto lånegjeld pr. innbygger i KG 13 i 2015 kr. 60.648. Gjeldsgrad Gjeldsgrad 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Gjeld i 1000 kr. 1 021 364 782 246 892 619 1 097 656 1 242 243 1 409 604 1 750 883 Egenkapital i 1000 kr. 927 505 745 749 850 853 975 891 1 055 929 824 088 783 610 Gjeldsgrad 1,1 1,0 1,0 1,1 1,2 1,7 2,2 Gjeldsgrad 2013 2014 2015 Gjeld i 1000 kr. 1 702 633 1 794 920 1 951 904 Egenkapital i 1000 kr. 780 948 820 261 1 078 086 Gjeldsgrad 2,2 2,2 1,8 Side 18 av 29
Soliditet angir evnen til å tåle tap. Gjeldsgraden og egenkapitalen gir informasjon om dette. Jo mindre gjeldsgrad desto sterkere evne til å tåle tap. Fra 2011 ble forskrift for føring av pensjoner endret. Som følge av endringen, skal akkumulert u-amortisert estimatavvik på pensjonsmidler og forpliktelser føres mot kapitalkonto. Dette, sammen med de øvrige føringene på pensjon, medførte en svekkelse av egenkapitalen. Egenkapitalprosent sier noe om hvor stor andel av kommunens eiendeler som er finansiert med egenkapital. Ved utgangen av 2015 var 18,2 prosent av eiendelene finansiert med egenkapital, mot 14,3 prosent i 2014. Bedret soliditet forklares med økt egenkapital knyttet til kapitalkontoen, nærmere bestemt aktiveringer av eiendom og anlegg samt aktivering innskudd i forbindelse med skifte av pensjonsleverandør. Tilførsel av egenkapital til investeringer. Lån i % av brutto investeringsutgifter 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Rana i % KG13 i % Bruk av lån i % av brutto investeringsutgifter. 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Rana i % 107,9 71,5 79,3 98,1 70,4 95,6 45,3 KG13 i % 53,3 71,7 61,9 66,3 73,1 66,6 59,4 En annen indikator for kommunens gjeldsbelastning er å se på evne til å tilføre egenkapital til investeringene. Et nøkkeltall på dette er bruk av lån i prosent av brutto investeringsutgifter. I perioden 2006 til 2015 har Rana ligget i gjennomsnitt på 72,7 prosent lånefinansiering, mens tallet for KG 13 er 63,5 prosent. Lav lånefinansiering i 2012 og 2013 skyldes i hovedsak overføring av investeringsmoms og økt bruk av fondsmidler. For å oppnå en tilfredsstillende tilførsel av egenkapital til investeringene, er tilstrekkelig størrelse på netto driftsresultat avgjørende. K o m m u n a l ø k o n o m i s k a n a l y s e ø k o n o m i p l a n 2 0 1 7-2020 Side 19 av 29
2.8 Likviditet Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld benevnes likviditetsgrader Tidsforskjellen mellom inn- og utbetalinger gjør det nødvendig for kommunen å ha en beholdning med midler, en arbeidskapital, for ikke å komme i betalingsvansker. Kommunens likviditet avgjør i hvilken utstrekning kommunen evner å dekke sine kortsiktige betalingsforpliktelser etter hvert som de forfaller, med andre ord om kommunen er i stand til å betale lønn til ansatte og regninger etter hvert som de forfaller. Det er vanlig å skille mellom langsiktig likviditet og kortsiktig likviditet. Den langsiktige likviditeten tar hensyn til at en kommune kan ha poster i balansen som kan omgjøres til likvider. For eksempel er plasseringer i finansielle papirer definert som omløpsmidler, men disse blir ikke omgjort til betalingsmidler før de selges. Den langsiktige likviditeten defineres som forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld og kalles for likviditetsgrad 1. Denne bør være større enn 2. K o m m u n a l ø k o n o m i s k a n a l y s e ø k o n o m i p l a n 2 0 17-2020 Langsiktig likviditet Langsiktig likviditet - likviditetsgrad 1 Korrigert for balanseført premieavvik 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Omløpsmidler 474 345 560 488 538 147 595 175 654 253 793 016 859 299 Kortsiktig gjeld 165 156 491 185 450 111 439 931 449 709 467 242 496 059 Likviditetsgrad 1 2,9 1,1 1,2 1,4 1,5 1,7 1,7 2013 2014 2015 Omløpsmidler 784 972 823 505 628 796 Kortsiktig gjeld 544 809 539 417 262 080 Likviditetsgrad 1 1,4 1,5 2,4 Likviditetsgrad 1 (langsiktig likviditet) forteller om forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Det gjøres oppmerksom på at omløpsmidlene er korrigert for balanseført premieavvik som ikke er likvide midler. Over fremgår utviklingen i langsiktig likviditet i Rana kommune fra 2005. Likviditetsgrad 1 har lagt under måltallet på 2 fra 2007. Likviditetsgrad 1 er redusert fra 1,7 i 2012 til 1,4 i 2013. Dette har sammenheng med at omløpsmidlene er korrigert for balanseført premieavvik som ikke er likvide midler. I 2015 er likviditetsgrad 1 igjen over måltallet med 2,4. Forbedringen i likviditeten (se også likviditesgrad 2 nedenfor) forklares i hovedsak med oppgjøret etter Terra.r Kortsiktig likviditet Den kortsiktige likviditeten er definert som forholdet mellom de mest likvide omløpsmidlene og kortsiktig gjeld og kalles for likviditetsgrad 2. Dette benevnes også som driftslikviditetsandelen og tar utgangspunkt i disponible omløpsmidler i form av bankinnskudd, kontanter og lignende. Nøkkeltallet her bør være større enn 1 og gir best informasjon om likviditetssituasjonen på kort sikt. Side 20 av 29
Kortsiktig likviditet - likviditetsgrad 2 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Mest likv. omløpsm. 414 211 397 867 459 860 447 474 549 859 666 196 750 393 Kortsiktig gjeld 165 156 491 185 450 111 439 931 449 709 467 242 496 059 Likviditetsgrad 2 2,5 0,8 1,0 1,0 1,2 1,4 1,5 2013 2014 2015 Mest likv. omløpsm. 671 662 706 420 508 860 Kortsiktig gjeld 544 809 539 417 262 080 Likviditetsgrad 2 1,2 1,3 1,9 Tabellen viser utviklingen i kortsiktig likviditet i Rana fra 2005. Vi ser her at likviditetsgrad 2 har vært tilfredsstillende fra og med 2009. Økningen i 2015 forklares i hovedsak med Terraoppgjøret med reduksjon i kortsiktig gjeld.. 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Arbeidskapital ekskl. premieavvik i % av driftsinntekter Rana KG 13 Arbeidskapital ekskl. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Rana 24,9 5,6 6,6 10,5 13,5 20,2 21,1 KG 13 27,1 26,9 21,6 20,2 20,9 19,4 17,2 2013 2014 2015 Rana 12,9 15,1 18,8 KG 13 17,1 16,8 18,9 Korreksjon kortsiktig gjeld Terra 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Tall i 1000 kroner 242 335 259 743 265 942 273 319 279 558 284 646 289 604 Indikatoren viser arbeidskapital ekskl. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter. Arbeidskapital ekskl. premieavvik defineres som differansen mellom omløpsmidler ekskl. premieavvik og kortsiktig gjeld ekskl. premieavvik, og er et uttrykk for kommunens likviditet. Premieavviket er tatt ut av definisjonen for å kunne gi et bedre uttrykk for likviditeten. Denne indikatoren tas med for å få en sammenligning med KG 13 på likviditeten. Denne illustrasjonen tydeliggjør veldig godt at Rana hadde en betydelig verre driftslikviditet enn gjennomsnittet av KG 13 fra 2007, mens driftslikviditeten 4 siste år har vært på nivå med KG 13. I denne sammenheng må det også tas i betraktning at kommunen har bygd opp et premiefond. K o m m u n a l ø k o n o m i s k a n a l y s e ø k o n o m i p l a n 2 0 1 7-2020 Side 21 av 29
Arbeidskapitalens driftsdel Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Den uttrykker evnen til å betjene kortsiktig gjeld. Kommunens arbeidskapital ble økt med 55,6 mill. kr. i 2015 fra 644,4 mill. kr til 700,0 mill. kr. Økningen skyldes i hovedsak Terra-oppgjøret. I omløpsmidlene ligger det også inne andre midler som strengt tatt ikke er driftslikvide midler, som fondsmidler og ubrukte lånemidler. Arbeidskapitalens driftsdel er en enda mer presis definisjon av kortsiktig likviditet. Denne defineres sum omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld, premieavvik, fondsmidler unntatt disposisjonsfond og ubrukte lånemidler. Arbeidskapitalens driftsdel Rana i 1000 kr. Rana i % K o m m u n a l ø k o n o m i s k a n a l y s e ø k o n o m i p l a n 2 0 17-2020 100 000 50 000 - -50 000-100 000-150 000-200 000-250 000-300 000 Arbeidskapitalens driftsdel 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Rana i 1000 kr. 36 524-182 879-188 860-170 776-213 962-237 497-267 390 Rana i % 2,9-14,7-14,1-11,5-14,1-14,8-15,5 2013 2014 2015 Rana i 1000 kr. -254 037-256 622-109 716 Rana i % -13,7-13,6-5,6 Beløpene i tabellen ovenfor er arbeidskapitalens driftsdel i Rana kommune i nominelle kroner og i prosent av inntekter. Her fremgår tydelig effekten av å korrigere omløpsmidlene for bundet driftsfond, investeringsfond og ubrukte lånemidler. Premieavvik og pensjonsmidler Et annet forhold som påvirker kommunens likviditet og arbeidskapitalens driftsdel er regnskapsført premieavvik og premieinnbetalinger til pensjonsordningen. Rana kommune har siden ordningen med regnskapsført premieavvik ble innført i 2002 valgt å fordele tilbakeføringen av premieavviket over det maksimale lovbestemte antall år. Premieavvik oppstår som differansen mellom innbetalt premie og beregnet årlig kostnad. I kommuneregnskapet fremkommer dermed et akkumulert premieavvik, som en kortsiktig fordring. Denne «fordringen» kan ikke omgjøres til likvider og skal amortiseres (utgiftsføres) over det antall år, som regelverket bestemmer. Samtidig har kommunen gjennom sine premieinnbetalinger over år opparbeidet seg et premiefond i pensjonsordningen.rana kommune har enkelt sagt betalt inn mer i årlig premie enn det etter-kalkylen har vist at det var behov for. Denne «likviditetsbeholdningen» i pensjonsordningen fremkommer ikke som omløpsmiddel i kommuneregnskapet, er ikke tilgjengelig for tilbakebetaling o.l. Fondet kan imidlertid brukes til å redusere fremtidige premieinnbetalinger, og dermed påvirke kommunens likviditet positivt. Samtidig må man være oppmerksom på den kortsiktige driftsmessige 5,0 0,0-5,0-10,0-15,0-20,0 Side 22 av 29
konsekvensen av valget, en reduksjon av regnskapsført premieavvik det aktuelle året og dermed økt kostnad. På lang sikt vil valget redusere fremtidig amortiseringskostnad. Rana kommune brukte 24,2 mill. kr av premiefondet i 2015 og planlegger bruk av ytterligere 20 mill. kr i 2016. Premiefondet er imidlertid tilført betydelige midler gjennom overgangen fra DnB til KLP, slik at premiefondet er på 269,5 mill. kr ved utgangen av 2015. Premieinnbetalingene ble redusert på grunn av ekstraordinær bruk av premiefondet, som også førte til reduksjon av premieavviket. Konsekvensen av dette var at kommunens likviditet ble bedre, ved at kommunen brukte av pensjonsordningens midler til å betale pensjonskostnadene. Redusert premieavvik og økt amortisering av tidligere premieavvik, har redusert akkumulert premieavvik fra 360,3 mill. kr til 333,3 Det er viktig å være oppmerksom på at belastningen i økonomien framover vil bli tyngre når amortiseringen øker og premieavviket minsker. Dette innebærer at kommunen må tilpasse tjenestetilbudet og styre den samlede utgifts-utviklingen i forhold til dette. 2.9 Fondsutvikling Kommunesektoren har fire typer fond med slik status pr. 31.12-2015: Beholdning fond pr 31.12.2015: 2015 2014 Endring Disposisjonsfond 200 793 78 226 122 566 Bundne driftsfond 86 877 94 662-7 785 Ubundne investeringsfond 218 635 241 389-22 754 Bundne investeringsfond 80 434 86 439-6 006 Samlet fondsbeholdning 31.12 586 738 500 716 86 022 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 - Fondsutvikling Rana i 1000 kr. Rana i % Alle fond 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Rana i 1000 kr. 273 758 252 606 228 923 279 491 336 246 461 897 466 830 Rana i % 22,0 20,3 17,1 18,9 22,2 28,7 27,1 Alle fond 2013 2014 2015 Endring 06-15 Rana i 1000 kr. 460 431 500 716 586 738 312 980 Rana i % 24,8 26,6 30,1 114,3 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 K o m m u n a l ø k o n o m i s k a n a l y s e ø k o n o m i p l a n 2 0 1 7-2020 Side 23 av 29
Grafen illustrerer utviklingen av den samlede fondsbeholdningen i Rana i nominelle kroner og som prosent av sum driftsinntekter. Det har vært en betydelig fondsoppbygging i periode. Det er viktig å være klar over at 167,3 mill.kr. er knyttet til bundne fond pr. 31.12.2015, og at investeringsfond ikke kan brukes til drift. Fondsutvikling Sum andre fond Disposisjonsfond K o m m u n a l ø k o n o m i s k a n a l y s e ø k o n o m i p l a n 2 0 17-2020 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 - -100 000 Tall i 1000 kr. 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Sum andre fond 214 723 197 308 236 047 270 537 323 554 436 144 444 355 Disposisjonsfond 59 035 55 298-7 124 8 954 12 692 25 753 22 475 Tall i 1000 kr. 2013 2014 2015 Endring 06-15 Sum andre fond 392 175 422 490 385 945 171 222 Disposisjonsfond 68 256 78 226 200 793 141 758 Illustrasjonen viser beholdningen av disposisjonsfondet lagt oppå de øvrige tre fondene for å vise den samlede utviklingen av fondsbeholdningen. Hensikten med å synliggjøre disposisjonsfondet slik, er at det fondet kan benyttes fritt både til drift og investeringer. Det har vært en oppbygging av disposisjonsfondet etter 2008 hvor det ble helt tømt. Økningen i disposisjonsfondet i 2013 skyldes i hovedsak omklassifiseringen av eiendomskatteinntekts-avsetningene. Økningen i 2015 er i hovedsak en følge av Terra-oppgjøret. Side 24 av 29
35,0 30,0 Fond i % av inntekter Rana i % KG 13 i % 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Prosent 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Rana i % 22,0 20,3 17,1 18,9 22,2 28,7 27,1 KG 13 i % 22,8 21,1 20,5 20,1 19,4 Prosent 2013 2014 2015 Rana i % 24,8 26,6 30,1 KG 13 i % 19,0 18,7 19,0 Grafen her viser den samlede fondsutviklingen i Rana sammenlignet med Kommunegruppe 13 (tall kun fra 2008). Kommunen ligger over gjennomsnittet i KG 13 og den samlede fonds- oppbyggingen har vært sterkere i Rana etter 2009. 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0-2,0 Disposisjonsfondet i % av inntekter Rana i % KG 13 i % K o m m u n a l ø k o n o m i s k a n a l y s e ø k o n o m i p l a n 2 0 1 7-2020 Side 25 av 29
Prosent 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Rana i % 4,8 4,5-0,5 0,6 0,8 1,6 1,3 KG 13 i % 7,2 8,1 6,9 6,3 6,0 6,4 7,2 Prosent 2013 2014 2015 Rana i % 3,7 4,1 10,3 KG 13 i % 7,2 7,5 7,8 Over fremgår disposisjonsfondet i prosent av inntekter sammenlignet med gjennomsnittet for kommunene i KG 13. I og med styrking av disposisjonsfondet fra Terra-oppgjøret, er disposisjonsfondet i Rana kommune nå høyere enn gjennomsnittet for kommunene KG 13. K o m m u n a l ø k o n o m i s k a n a l y s e ø k o n o m i p l a n 2 0 17-2020 Per 31.12.2015 har Rana kommune et disposisjonsfond på 200,8 mill. kr, tilsvarende 10,3 prosent av driftsinntektene. Disposisjonsfondet har øket med 122,6 mill. kr. i 2015. Fondet er over måltallet i bærekraftmodellen på 8,0 prosent av driftsinntektene, og bringer Rana kommune i posisjon til å disponere netto driftsresultat til andre formål enn styrking av disposisjonsfondet, så som å øke egenkapitalandelen på investeringene. 2 250 000 2 000 000 1 750 000 1 500 000 1 250 000 1 000 000 750 000 500 000 250 000 - Gjelds- og fondsutvikling Lånegjeld Sum fond Tall i 1000 kr 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Lånegjeld 1 021 364 782 246 892 619 1 097 656 1 242 243 1 409 604 1 750 883 Sum fond 273 758 252 606 228 923 279 491 336 246 461 897 466 830 Tall i 1000 kr 2013 2014 2015 Lånegjeld 1 702 633 1 794 920 1 951 904 Sum fond 460 431 500 716 586 738 Her er sammenhengen mellom gjeldsutvikling og fondsutvikling illustrert. Grafen viser forholdet mellom økt lånegjeld og økt fondsbeholdning. Side 26 av 29
3. ØKONOMISTYRING Resultat tjenesteprod. Resultat tjenesteprod. 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 - -5 000-10 000-15 000-20 000 Tall i 1000 kr. 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Resultat tjenesteprod. 20 880 9 479-7 127 20 032 7 341 9 050 11 106 Tall i 1000 kr. 2013 2014 2015 Resultat tjenesteprod. -11 790-14 693-9 827 Som nevnt innledningsvis under inntekts- og utgifts-utvikling, har Rana kommune hatt en tilfredsstillende balanse mellom utgifts- og inntektsveksten. Kommunen har stort sett klart å tilpasse utgiftene til inntektsgrunnlaget. For å ha kontroll på utgiftsveksten, må kommunal drift styres i samsvar med de budsjettbetingelser som kommunestyret setter i årsbudsjett og økonomiplan. Rana kommune har en langvarig praksis i å fordele budsjettene i form av avdelingsvis rammebudsjettering. De politiske prioriteringene skjer via rammer, og så er det opp til administrasjonen og de kommunale tjenesteleverandørene å forvalte de gitte ressurser ut fra kommunestyrets budsjettpremisser. Hvorvidt en lykkes, kan måles i form av budsjettavvik og tjenesteleveranse. Når det gjelder økonomisk måloppnåelse, har produksjonsavdelingene levert godt. De siste 10 år har avdelingene i gjennomsnitt et årlig positivt resultat på 3,5 mill. kr. Rana kommune har heller ikke de store svingningene i resultat som en del sammenlignbare kommuner har. De siste 3 årene er bildet endret til et negativt resultat for tjenesteproduksjonen Driften er inne i en omstilling hvor driftsnivået skal nedjusteres. Resultatet viser at det tar tid å iverksett driftsreduksjoner som gjør at ressursbruken tidvis kommer i utakt med årsbudsjettrammene. K o m m u n a l ø k o n o m i s k a n a l y s e ø k o n o m i p l a n 2 0 1 7-2020 Side 27 av 29
Handlingsregel for bærekraft I økonomiplanen for 2016-2019 ble det etablert handlingsregel for bærekraft jf. figuren under, som viser mål satt i økonomiplan og indikatorer for regnskap 2015. Figur 1. Handlingsregel for bærekraft 2015 K o m m u n a l ø k o n o m i s k a n a l y s e ø k o n o m i p l a n 2 0 17-2020 4. KONKLUSJONER Kommunens økonomiske status kan stikkordsmessig framstilles slik: Mål økonomiplan Rana 2015 Netto driftsresultat 2,0 % 6,9 % Disposisjonsfond 8,0 % 10,3 % Netto lånegjeld 75,0 % 64,4 % Økt NDR og disposisjonsfond forklares i hovedsak med tilførsel fra Terra oppgjøret. De frie inntektene i kommunen har samlet sett hatt relativ sterk utvikling både nominelt og reelt i perioden fra 2006. Den reelle veksten i frie inntekter tilskrives nye oppgaver, systemendringer og innlemminger, jf. barnehagetilskuddet fra 2011. Eiendomsskatten som finansieringskilde for kommunale driftsoppgaver har fått økt betydning i perioden. Det er et løpende problem for kommunen at ca. 130 mill. kr. i frie inntekter (eiendomsskatt og naturressursskatt) ikke prisjusteres. Årlig taper de sin verdi med ca. 4 mill. kr. Handlefriheten har bedret seg kraftig etter Terrasaken i 2007, men brutto driftsresultat har hatt en fallende tendens de siste årene. Dette skyldes blant annet negativ resultat i tjenesteproduksjonen. Det er viktig å ha et stabilt netto driftsresultat over tid som kan bidra med egenkapital til investeringer, styrking av likviditeten og som økonomisk buffer for å møte framtidige utfordringer. Teknisk beregningsutvalg (TBU) anbefaler et NDR på 1,75 prosent. Rana kommune har i sin økonomiplan satt et mål om et NDR på 3 prosent, spesielt motivert ut fra risikoen som ligger i økonomien med de omstillingsutfordringene kommunen står overfor. Omsatt til kroner ville et netto driftsresultat på 3 prosent utgjøre ca.58,4 mill.kr Rana kommune har isolert sett hatt en sterkere utgiftsvekst enn inntektsvekst fra 2005. For perioden sett under ett har den nominelle inntektsveksten vært 56,6 prosent, mens utgiftsveksten har vært Side 28 av 29
65,6 prosent. Korrigert for premieavvik og momskompensasjon fra investeringer brukt i drifta, fremgår mer lik vekst mellom utgifter og inntekter. Dette viser at kommunen løpende tilpasser utgiftene til inntektsgrunnlaget. Det er en sentral forutsetning at det er balanse mellom utgifts- og inntektsvekst i en kommune for å få en tilfredsstillende utvikling av økonomien. Når det gjelder inntektsutviklingen etter arter ser har samlede driftsinntekter pr. innbygger har økt med kr. 16.216 eller 27,7 prosent i perioden 2009-2015. Når det gjelder utgifts-utviklingen etter arter i perioden 2009-2015 ser den slik ut: - Lønnsutgifter pr. innbygger har økt med kr. 7.229,- eller 22,7 prosent - Sosiale utgifter pr. innbygger har økt med kr. 2.775,- eller 54,3 prosent. - Kjøp i produksjon pr. innbygger har økt med kr. 2.537,- eller 26,1 prosent - Kjøp som erstatter produksjon pr. innbygger har økt med kr. 3.389,- eller 142,6 prosent - Overføringer pr. innbygger har økt med kr. 560,- eller 9,4 prosent - Samlede driftsutgifter pr. innbygger har økt med kr. 17.659,- eller 32,8 prosent - Lønnsutgiftene sin andel av driftsutgiftene har gått ned med 3,0 prosentpoeng fra 2012 og 4,5 prosentpoeng fra 2009. Når det gjelder sammenligning etter arter ser vi at: - Rana sine inntekter pr. innbygger er kr. 4116,- høyere enn snittet i KG 13 som tilsvarer et samlet høyere inntektsnivå på 107,2 mill. kr. - Rana sine utgifter pr. innbygger er kr. 6.204,- høyere enn snittet i KG 13 som tilsvarer et samlet høyere utgiftsnivå på 161,5 mill. kr. Utgiftsnivået i Rana kommune var spesielt høyt i 2015 grunnet utgifter til rundkjøringen i Vika, usikre kundefordringer og utgiftsføringer knyttet til tvist eiendomsskatt (Rana Gruber). Rana kommune investerte betydelig i 2015. Investeringsvolumet i Rana kommune har i perioden 2006-2015, med unntak av 2015, gjennomgående vært lavere i Rana kommune enn i sammenligningskommunene. I denne perioden har det til sammen blitt investert for 1 545,3 mill.kr. eller gjennomsnittlig 154,5 mill.kr. hvert år. Rana kommune har en relativ moderat brutto rente- og avdragsbelastning, under gjennomsnittet i KG 13. Når det gjelder netto rente- og avdragsbelastning ligger kommunen også under gjennomsnittet i KG 13 noe som forklares med høyere utgifter til betjening av lånegjeld i sammenligningskommunene. Fra 2006 har den nominelle lånegjelda i Rana kommune økt 930,5 mill.kr. eller hele 91,1 prosent. Samtidig ser vi at Rana hadde en lavere netto lånegjeld i prosent av driftsinntekter enn gjennomsnittet for kommunene i KG 13 fra 2006. Netto lånegjeld pr. innbygger var i 2015 kr. 48.126,-. Sett i forhold til økt driftsnivå bør ikke kommunen øke lånegjelda nevneverdig. Kommunen er sårbar for endringer i rentenivået, spesielt i en situasjon ved svekket likviditet. Både kortsiktig og langsiktig likviditet ligger bedre til enn anbefalt nivå og har en positiv utvikling i 2015 spesielt knyttet til oppgjøret etter Terra. Når det gjelder fondssituasjonen har det samlet sett har vært en god oppbygging av fond i perioden fra 2006, men en betydelig del er i bundne fond. Den samlede fondsbeholdningen i Rana vurderes som tilfredsstillende når en sammenligner med andre kommuner. Disposisjonsfondet fikk via Terraoppgjøret i 2015 en betydelig tilførsel og er med 10,3 % av driftsinntektene på et tilstrekkelig nivå. Netto driftsresultat kan fremover anvendes til andre formål, herunder styrke egenkapitalandelen i investeringer. Måltallene i handlingsregel for bærekraft er nådd i 2015. K o m m u n a l ø k o n o m i s k a n a l y s e ø k o n o m i p l a n 2 0 1 7-2020 Side 29 av 29