Byggegrenser i arealplaner Policy for Region øst Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Bakgrunn og formål... 2 1.2 Hva er byggegrenser?... 2 1.3 Hvorfor byggegrenser?... 3 1.3.1 Trafikksikkerheten... 3 1.3.2 Vegvedlikeholdet og driften av vegen... 3 1.3.3 Arealbehovet ved utbedring av vegen... 4 1.3.4 Miljøet langs vegen... 4 1.3.4.1 Støy- og luftforurensingsproblemer... 4 1.3.4.2 Visuelle hensyn... 5 2 Lovverk knyttet til byggegrenser i regulerte og uregulerte områder... 5 2.1 Veglovens byggegrensebestemmelser... 5 2.2 Hva kan foretas innenfor byggegrensen?... 6 2.3 Byggegrenser i kommuneplanens arealdel... 6 2.4 Byggegrenser i reguleringsplan... 7 2.5 Dispensasjon... 7 3 Vurderinger ved fastsetting av byggegrensen i reguleringsplan... 8 4 Praksis i Region øst... 9 4.1 Byggegrense skal inngå i reguleringsplan for veganlegg... 9 4.2 Byggeforbudsbeltets bredde... 10 4.2.1 Generelt... 10 4.2.2 Stamveger... 11 4.2.3 Øvrige riksveger... 11 4.2.4 Fylkesveger... 12 5 Hvordan byggegrenser bør framgå av reguleringsplanen... 12 Utbyggingsavdelingen, august 2006 1
1 Innledning 1.1 Bakgrunn og formål Praksis med hensyn til bruk av byggegrenser langs riks- og fylkesveger varierer innad i regionen. I noen tilfeller utarbeides reguleringsplanen for vegtiltak slik at byggegrensen inngår i planen, mens i andre tilfeller reguleres kun selve vegkroppen med nødvendig sideareal. Det er også varierende hvor stort byggeforbudsbelte som brukes. Det har i en del planer vært ønske om å fastsette byggegrense på 100 meter, blant annet langs E6. Noen steder er det lagt inn såkalt miljøsone på 150 meter. Denne policyen har til formål og danne grunnlag for en mer enhetlig praksis med hensyn til byggegrenser i regionen. Gjennom policyen ønsker vi å sette fokus på at gjenbygging av våre hovedveger må begrenses mest mulig, og at det bevares korridorer langs viktige hovedveger. Policyen vil gi noen felles grunnholdninger for fastsetting av byggegrensen. Det påpekes at policyen signaliserer regionens holdning, men det vil alltid være nødvendig å foreta en konkret vurdering i den enkelte plan og i den enkelte dispensasjonssak. Byggegrensen skal alltid fastsettes etter en konkret vurdering der både vegfaglige og arealplanfaglige interesser inngår. Trafikkmengde, framtidige utvidelser, områdets art m. vil være sentralt i vurderingen. Policyen skal legges til grunn både i forbindelse med egne planer og andres planer som vegvesenet uttaler seg til. Policyen omhandler ikke dispensasjon fra byggegrensebestemmelsene, men de samme vurderinger bør legges til grunn i enkeltsaker om dispensasjon fra byggegrense i gjeldende plan eller fra veglovens byggegrense. Policyen skal legges til for både stamveger, øvrige riksveger og fylkesveger i regionen. Policyen inneholder også en kort omtale om lovverket knyttet til byggegrenser og framstilling av byggegrenser i reguleringsplaner. Policyen baserer seg i hovedsak på Retningslinjer for vegkontorenes behandling av byggegrensesaker (NA-rundskriv 98/20), Retningslinjer for planlegging av riks- og fylkesveger etter plan- og bygningsloven (T-1057) og Reguleringsplaner for vegtiltak Veileder i planpresentasjon fra vegdirektoratet. 1.2 Hva er byggegrenser? Begrepet byggegrense etter vegloven vil si en grense mot offentlig veg som bebyggelse ikke må komme innenfor. Byggeforbudet omfatter også opplag og annen større innretning. Byggegrensen løper på begge sider av vegen. Bestemmelsene gjelder både langs eksisterende veg og planlagt veg der vegen inngår i vedtatte planer. Byggegrensebestemmelsene regulerer utøvelsen av eiendomsråderetten, men fratar ikke grunneieren eiendomsretten. Byggegrensene får ikke direkte betydning for eksisterende bebyggelse. Byggegrensene vil imidlertid ha betydning for endringer / utvidelser av bebyggelse som ligger innenfor 2
byggegrensen og spørsmål om gjenoppføring av bebyggelse som blir revet eller ødelagt ved brann. For endringer / utvidelser må det søkes om dispensasjon. For å kunne plassere bygninger, opplag eller større innretninger innenfor fastsatt byggegrense, må tillatelses innhentes fra angjeldende vegmyndighet. Notatet omfatter ikke søknad om dispensasjon fra veglovens byggegrensebestemmelser. Det vises i denne forbindelse til NA-rundskriv 98/20. 1.3 Hvorfor byggegrenser? Formålet med byggegrensene er å ta vare på kravene til vegsystemet og til trafikken, til miljøet som grenser opp til vegen og medvirke til å ta vare på miljøhensyn og andre samfunnshensyn. I NA-rundskriv 98/20 presiseres det at dette innebærer at byggegrensene skal ivareta hensynet til: Trafikksikkerheten Vegvedlikeholdet og driften av vegen Arealbehovet ved utbedring av vegen Miljøet langs vegen 1.3.1 Trafikksikkerheten Trafikksikkerhet vil i hovedsak ivaretas ved at vegen i seg selv er utformet og bygd på en trafikksikker måte. Vegens nærområde (utover vegens nærmeste sideareal) kan imidlertid også ha betydning for trafikksikkerheten, noe byggegrensebestemmelsene skal ivareta. Byggegrensene skal ivareta siktforholdene og opprettholde god oversikt langs vegene, og hindre byggverk og innretninger som kan virke som blikkfang for trafikantene og trekke oppmerksomheten bort fra vegen og trafikken. Byggegrensene sikrer også nødvendig areal for framtidig framføring av gang- og sykkelveger, arealer for kryssutbedringer og planfri kryssing for gående og syklende. 1.3.2 Vegvedlikeholdet og driften av vegen Et annet forhold byggegrensebestemmelsene skal ivareta, er hensynet til vegvedlikeholdet. Et effektivt og rasjonelt vegvedlikehold nødvendiggjør arealer utover selve vegarealet. Byggverk eller innretninger tett innpå vegen kan hindre rasjonell brøyting og snøopplag og være til klar ulempe for den daglige driften av vegnettet. 3
1.3.3 Arealbehovet ved utbedring av vegen Et av hovedformålene med byggegrenser er å sikre tilstrekkelig areal for framtidige vegutvidelser, vegutbedringer og mindre vegomlegginger. Arealbehov kan også skyldes framføring av gang- og sykkelveger og anlegg av støyvoller og støyskjermer eller behov for egne kollektivfelter og busslommer. Dersom arealene ikke blir sikret mot utbygging, blir nødvendige utbedringstiltak vanskelig å gjennomføre, samtidig som det medfører økte kostnader når utbedringstiltak skal gjennomføres. I forhold til framtidige utvidelser vil det være et spørsmål hvor langt tidsperspektiv en skal legge til grunn ved vurderingen. Skal det tas høyde for potensielle framtidige utbygginger til 4-felt, 6-felt, eller også 8-felt i enkelte områder? I NA-rundskriv 98/20 gis det anvisning om et tidsperspektiv på 15-20 år. På bakgrunn av vegens standard, trafikkmengde osv bør det for stamveger tas høyde for eventuelle utvidelser relativt langt fram i tid ved fastlegging av byggegrensen. Tilstrekkelig areal ved framtidige utvidelser kan også bidra til en bedre landskapsmessig tilpasning ved eventuelle utvidelser, for eksempel ved at man unngår bruk av støyskjermingstiltak eller ved at det muliggjør bedre utforming eller plassering av kryssløsninger eller holdeplasser. 1.3.4 Miljøet langs vegen 1.3.4.1 Støy- og luftforurensingsproblemer Det er i første rekke støy og luftforurensingsproblemer som knyttes til forholdet veg og miljø. Vegmyndighetene har et ansvar for å begrense støyulemper som påføres naboer til det eksisterende vegnettet. For forurensing fra veger gjelder forurensingsloven så langt forurensingsmyndighetene bestemmer, jf. forurensingsloven 5. Forskrift om begrensing av forurensning (forurensningsforskriften) av 1. juni 2004 innebærer at loven også gjelder for forurensing fra vegtrafikk og drift av veger. Forurensningsforskriften del 2 setter minstekrav til innendørs støynivå, og bestemmer at det skal gjennomføres tiltak når det gjennomsnittlige innendørs støynivået overskrider 42 dba. Forskriftens del 3 setter minstekrav til luftkvalitet. Ved planlegging av nye boliger eller etablering av ny støykilde skal anbefalte støygrenser i retningslinje T-1442 om støy i arealplanlegging legges til grunn. Retningslinjene gir blant annet anbefalte støygrenser på 55 dba på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk ved bygging av ny støyende virksomhet som for eksempel veg. Tiltakshaver er ansvarlig for å gjennomføre eventuelle skjermingstiltak. Det kan ut fra støyhensyn kreves spesielle bebyggelsesformer, f. eks. krav om støyskjermende bebyggelse m.v. Som ledd i vegutbygging kan det være nødvendig med støydempende tiltak på boliger for å oppnå tilfredsstillende innendørs støynivå. Når det gjelder støynivå er det ikke nødvendigvis slik at denne avtar proporsjonalt med avstand til vegen. ÅDT og fartsgrense vil ha stor betydning, og støynivå vil også avhenge av terrengformasjonen. 4
Luftforurensning kan også være et problem i vegens nærområde. I rapporten Luftforurensning i plansaker (Oslo kommune, Bærum kommune, fylkesmannen i Oslo og Akershus og Statens vegvesen, juni 2004) anbefales det at luftkvaliteten vurderes innenfor følgende områder: - Nærmere enn 50 m fra veg med 10 000 < ÅDT < 15 000 - Nærmere enn 100 m fra veg med 15 000 < ÅDT < 30 000 - Nærmere enn 150 meter fra veg med ÅDT > 30 000 - Inntil 100 m fra tunnelåpning på veger med ÅDT > 5 000 - Inntil 300 m fra tunnelåpning på veger med ÅDT > 15 000 1.3.4.2 Visuelle hensyn Veganlegg skal i størst mulig grad tilpasses terrenget og landskapsrommer. Det bør legges vekt på en enhetlig og god estetisk utforming av bruer, tunneler og andre konstruksjoner. Men vegutbygging skal søkes tilrettelagt slik at også de vegfarende kan oppleve landskapet. Utsyn over landskapet skal sikres der forholdene ligger til rette for det. Boligområder bør derfor plasseres slik at man i størst mulig grad unngår støyskjermer og voller langs vegen, da dette reduserer trafikantens opplevelse. Eventuelle støyskjermer og skilt skal tilpasses omgivelsene for å gi et estetisk godt helhetsbilde. 2 Lovverk knyttet til byggegrenser i regulerte og uregulerte områder 2.1 Veglovens byggegrensebestemmelser Byggegrensebestemmelsene omhandles i veglovens 29-38. Veglovens 29, første ledd fastslår at det skal være byggegrenser langs alle offentlige veger. Dersom byggegrensen ikke følger av reguleringsplanen, gjelder de alminnelige byggegrensene etter vegloven 29, første ledd. Miljøverndepartementet legger til grunn at det er den byggegrensen vegloven angir på vedtakstidspunktet for planen som må gjelde. Veglovens byggegrenser er 50 meter fra riksveg og 15 meter fra fylkesveg eller kommunal veg. Byggegrenser fastsatt i reguleringsplan går foran de generelle byggegrensene angitt i vegloven. Ved kryss skal det gjelde en tilbaketrukket byggegrensa på henholdsvis 60x60 meter for riksveg og 40x40 meter for andre kryss. Det er mulighet til å fastsette avvikende byggegrenser på inntil 100 meter for riksveg og 50 meter for fylkesveg, jf. 29, tredje ledd. Det er regionvegkontoret som fatter vedtak om utvidet byggegrense. Vegloven har ikke satt noen vilkår for når det kan fattes vedtak om utvidet byggegrense. De mest aktuelle hensyn som tilsier økt byggegrense er økende trafikk og planlagte vegutvidelser, ønske om å hindre gjenbygging, spesielt i kryssområder/posisjonering i kryssområder og hensynet til miljøet for de som bor langs vegen (særlig støy). 5
Denne unntaksregelen vil bare kunne brukes i uregulerte områder. Miljøverndepartementets oppfatning er at innenfor et område som omfattes av reguleringsplan så skal alle spørsmål om byggegrense behandles etter plan- og bygningsloven. 2.2 Hva kan foretas innenfor byggegrensen? Vegloven 30 beskriver hvilke byggverk, opplag og større innretninger som omfattes av byggegrenser fastsatt etter 29. Hovedprinsippet er at alle byggverk og innretninger må ha særskilt løyve før de kan plasseres i området innenfor byggegrensen. Bestemmelsen gjelder også vareramper, murer og liknende innretninger og for gjerde som kan hindre fri sikt. Tre, busker og andre plantevekster kan kreves fjernet dersom dette er nødvendig av hensyn til ferdselen eller vegvedlikeholdet. Om opplag uttaler Arnulf og Gauer i Vegloven med kommentarer (1984) følgende: Også opplag angir at ikke bare grunnfestede innretninger, men også slike som lett kan fjernes, er forbudt. Innretningen eller hensettelsens midlertidige karakter kan ikke frita for forbudet. Eksempler er båtopplag, fast parkering, hesjer, halmballer, annen lagring. Endringer i en bygnings eller innretnings utforming krever etter vegloven 34 særskilt tillatelse dersom endringene bringer bygningen eller innretningen mer i strid med byggegrensen enn den var i utgangspunktet. Byggverket eller innretningen kan heller ikke tas i bruk til vesentlig annet formål enn før. Etter 35 kan byggverk som blir revet eller ødelagt ved brann eller på annen måte, bare gjenoppføres i samsvar med bestemmelsene i 29 og 30. 2.3 Byggegrenser i kommuneplanens arealdel I kommune(del)planer kan det fastsettes byggegrenser som avviker fra vegloven 29. Det finnes ikke noen formell minimums- eller maksimumsgrense for hvilke byggegrenser som kan fastsettes i kommune(del)plan). Byggegrenser fastsatt i kommune(del)plan går foran byggegrenser fastsatt i eldre kommune(del)plan og eldre reguleringsplan eller bebyggelsesplan, jf. plan- og bygningsloven 20-6 siste ledd. Etter vegloven 29 første ledd første punktum gjelder den byggegrensesavstanden som er fastsatt i reguleringsplan foran de generelle byggegrensene angitt i vegloven 29. Tilsvarende bestemmelse finnes ikke for byggegrenser fastsatt i kommuneplanens arealdel. Vegvesenet bør i størst mulig grad påvirke til at byggegrenser innarbeides i kommune(del)planer. For de kommunedelplaner som vi ikke utarbeider selv i forbindelse med vegplaner kan vi sørge for dette gjennom: - Å utarbeide forslag til tematiske planer som integreres i kommuneplanens arealdel - Å gi uttalelse, eventuelt komme med innsigelse, til kommune(del)planer som utarbeides i kommunen 6
Gjennom kommune(del)planer vil det også være mulig å få utvidet byggegrenser langs eksisterende veg. Byggegrenser i kommune(del)planer kan være begrunnet med de samme hensyn som de generelle byggegrensene etter vegloven 29, men kan også begrunnes med andre forhold som for eksempel landskapsvern og hensynet til miljøet også i områder lengre bort fra riksvegen enn den generelle byggegrensen på 50 meter. Det vil være særlig aktuelt å fastsette byggegrense i kommune(del)plan dersom veglovens generelle byggegrense ikke er tilstrekkelig for å ivareta ovennevnte hensyn. Veiledning om hvordan byggegrenser kan innarbeides i kommuneplanens arealdel, er gitt i Miljøverndepartementets og Samferdselsdepartementets retningslinjer for planlegging av riksog fylkesveger etter plan- og bygningsloven (for tiden T-1057). 2.4 Byggegrenser i reguleringsplan Byggegrenser fastsatt i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven går foran de generelle byggegrensene angitt i vegloven. Dette innebærer at det i reguleringsplan kan fastsettes andre byggegrenser enn de som framgår av vegloven. Det er ingen maksimums- eller minimumsgrener for byggegrenseavstander som kan fastsettes gjennom reguleringsplan. I rene vegplaner som utarbeides og fremmes av Statens vegvesen kan det imidlertid ikke legges inn byggegrenser med større rekkevidde enn veglovens byggegrensebestemmelser, dersom kommunen ikke er enig i dette. I henhold til retningslinjene for planlegging av riks- og fylkesveger etter plan- og bygningsloven (T-1057 punkt 5.1) og retningslinjer for vegkontorenes behandling av byggegrensesaker (NA-rundskriv 98/20 s. 23) bør byggegrense langs vegen normalt inngå i reguleringsplaner for veganlegg. Det er først og fremst hensynet til de som blir berørt som er bakgrunnen for denne anbefalingen. Selv om byggegrensen er basert på veglovens byggegrensebestemmelser, bør man av hensyn til planens informasjonsverdi så langt mulig unngå henvisninger til vegloven. Ved å ta inn byggegrensen i reguleringsplanen unngår en også usikkerhet om hvilket lovgrunnlag søknader om dispensasjon fra byggegrense skal behandles etter. Hvordan byggegrenser kan framgå i reguleringsplan omtales i kapittel 5. 2.5 Dispensasjon I uregulerte områder er det vegvesenet som er dispensasjonsmyndighet langs riksveg og fylkesveger, og kommunen for kommunale veger, jf. vegloven 30, 3. ledd. Etter plan- og bygningsloven 70, nr. 1 andre ledd og 95, nr. 2 første ledd, skal kommunen blant annet påse at byggegrensebestemmelsene i vegloven blir fulgt. Denne kontrollen skal utøves ved behandlingen av søknader om byggetillatelse etter plan- og bygningsloven. Når det 7
kreves dispensasjon fra byggegrensebestemmelsene i vegloven skal kommunen forelegge saken for vegvesenet for avgjørelse, jf. plan- og bygningsloven 95, nr. 2 andre ledd. I regulerte områder og i områder der byggegrensen er fastsatt i kommuneplanens arealdel er det kommunen som er dispensasjonsmyndighet. Etter plan- og bygningslovens 7 siste ledd skal vegmyndighetene gis mulighet til å uttale seg før dispensasjon eventuelt gis. I tilfeller hvor byggegrensen ikke er vist på reguleringsplankartet eller fastsatt i bestemmelsene til reguleringsplanen, gjelder de alminnelige byggegrenseavstandene i vegloven. I slike tilfeller kan det oppstå spørsmål om hvilket lovverk søknader om dispensasjon fra byggegrensen skal behandles etter. I brev av 11. juni 1991 til Samferdselsdepartementet har Miljøverndepartementet konkludert med at det må søkes om dispensasjon etter plan- og bygningsloven 7 selv om byggegrensen ikke er tatt inn i reguleringsplan, men leses direkte av vegloven 29. Ved søknad om dispensasjon fra byggegrensene for eksisterende bebyggelse må de samme hensyn som ved vurdering av byggegrense i planer legges til grunn. Innenfor byggegrensen skal arealene først disponeres etter en nærmere vurdering av miljøfaktorer som støy, lokal luftforurensing, landskapstilpassing trafikksikkerhet m.m. Når byggegrense mot offentlig veg er regulert i henhold til plan- og bygningsloven vil det kunne føre til en mer ensartet behandling av dispensasjonssøknader. Kommunen vil da kunne fatte dispensasjonsvedtak, med bakgrunn i uttalelse fra Statens vegvesen. Det vises for øvrig til Retningslinjer for vegkontorenes behandling av byggegrensesaker (NA Rundskriv nr. 98/20) del I som tar for seg behandling av søknader om dispensasjon fra veglovens bestemmelser om byggegrenser langs riksveg og til del II kapittel 2.3 og 3.3 for henholdsvis kommuneplanens arealdel og reguleringsplan. 3 Vurderinger ved fastsetting av byggegrensen i reguleringsplan Når byggegrenser langs riks- og fylkesveger skal fastsettes i kommune(del)plan eller reguleringsplan, må de hensyn som byggegrensene er ment å fremme legges til grunn. Det betyr at man gjennom planbehandlingen bør sikre byggegrenser som i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til trafikksikkerheten, vegvedlikeholdet og driften av vegen, vegens arealbehov og miljøet langs vegen, jf. vegloven. Vegens betydning som transportåre, trafikkmengde, trafikksikkerhet, miljø og framtidige omlegginger og utbedringer er viktige elementer. Vegens fartsgrense, ÅDT og holdningsklasse for avkjørsler vil blant annet være sentralt i vurderingen. Men den generelle byggegrensen i vegloven gir ikke føringer i retning av at arealplaner skal ende opp med byggegrenser slik de er angitt i vegloven. En reguleringsplan er en totalvurdering av arealbruken innen et avgrenset område, og ved en slik totalvurdering vil også andre viktige hensyn ha innvirkning på hvilke byggegrenser som bør fastsettes i planen. Det må foretas en vurdering av samfunnets behov, og ikke bare en vurdering ut fra veg- og trafikkinteressene. 8
For at planen skal bidra til å redusere omfanget av senere enkeltsaker om byggegrense og gi kommunen og Statens vegvesen et godt grunnlag for å behandle slike saker, er det viktig at det er gjort en konkret vurdering og at det gis en begrunnelse for den byggegrenseavstanden som planen fastsetter. Planen bør gjøre rede for de interesseavveininger som er gjort. I NA 98/20 del II kapittel 3.2 nevnes en del forhold som vil ha betydning i en slik totalvurdering. Her påpekes det blant annet at det er viktig å unngå unødvendige restriksjoner på arealene langs vegen, og at det ved utarbeiding av reguleringsplaner vil være nødvendig å foreta en konkret vurdering av behovet for restriksjoner. Det er også nevnt et par tilfeller der det kan være aktuelt med utvidete byggegrenser i forhold til det som er angitt i vegloven: I en del tilfeller kan miljømessige hensyn tilsi at det i reguleringsplanen er nødvendig å avsette utvidete byggegrenser i forhold til angitte byggegrenser i vegloven. Dette kan f.eks. være aktuelt i tilfeller hvor særlig forurensingsutsatt bebyggelse er uønsket nær vegen. Utvidete byggegrenser kan også av estetiske og/eller økonomiske grunner være et aktuelt alternativ til andre tiltak for å redusere forurensningsulempene ved vegen. Området mellom bebyggelsen og vegen er ofte lite attraktivt for uteopphold, og blir - spesielt i tilknytning til nærings- og kontorbygg - derfor ofte brukt til lagring eller parkering. For å kunne sikre tilfredsstillende estetisk kvalitet, kan det i slike områder være nødvendig med beplantning eller tilsvarende avbøtende tiltak. Dette kan gjøre det nødvendig med utvidete byggegrenser i forhold til de angitte byggegrenser i vegloven. I tillegg til å fastsette utvidete byggegrenser i reguleringsplanen, vil det i slike tilfeller kunne være aktuelt med reguleringsbestemmelser som setter krav om opparbeiding av området mellom vegen og bebyggelsen. Ved fastsettelse av andre byggegrenser enn det som følger av vegloven forutsettes det at det skal gjøres en konkret vurdering. 4 Praksis i Region øst 4.1 Byggegrense skal inngå i reguleringsplan for veganlegg Det følger av overordnet regelverk at byggegrense bør inngå i reguleringsplan for veganlegg. På denne bakgrunn legger Region øst følgende policy til grunn: - For stamveger og øvrige riksveger skal byggegrenser i størst mulig grad inngå i kommune(del)plan - Byggegrense skal som hovedregel inngå i reguleringsplan for veganlegg Av dette følger at arealet mellom vegen og byggegrensen må reguleres. 9
I noen tilfeller vil det ikke være hensiktsmessig å regulere til byggegrensen. For små tiltak langs øvrige riksveger, eksempelvis bygging av gang- og sykkelveg der det ikke gjøres noen endringer med vegen, vil det ikke nødvendigvis være hensiktsmessig å regulere til byggegrensen. For slike planer må det foretas en konkret vurdering. I regulerte områder, langs eksisterende vegtraseer, bør vegplaner tilpasse seg tilstøtende reguleringsplaner. Her bør tilfredsstillende byggegrense være ivaretatt gjennom medvirkning og uttalelse til allerede vedtatte planer. 4.2 Byggeforbudsbeltets bredde 4.2.1 Generelt Det vil i det følgende gis noen føringer for fastsetting av byggegrensen i vegplaner for henholdsvis stamveger, øvrige riksveger og fylkesveger. Som tidligere presisert vil det likevel alltid være nødvendig å foreta en helhetsvurdering i den enkelte sak der også andre hensyn enn de vegfaglige inngår. De hensynene byggegrensene skal ivareta vil ha noe ulik betydning for bolig/fritidsområder og for næringsområder. For boligområder vil det spesielt være miljøhensyn som tilsier at det vil være riktig med en utvidet byggegrense i forhold til det som er angitt i vegloven. For næringsområder gjør ikke disse hensynene seg gjeldene i like stor grad. Det viktige i forhold til næringsområder er å hindre en gjenbygging langs vegen, med sammenhengende bebyggelse. Næringsområdene bør i størst mulig grad legges i konsentrasjoner og i nærheten av viktige knutepunkter. Selv om ulike vurderinger ligger til grunn for byggegrensen for bolig/fritidsområder og for næringsområder bør det i minst mulig grad fastsettes ulike byggegrenser for ulike områder på samme strekning, jf. omtalen om tettbygd strøk under. Næringsbebyggelse kan etableres som støyskjerm mellom boligområder og hovedveg men dette må ikke skape nye problemer for nærmiljøet. For vegserviceanlegg/rasteanlegg vil spesielle hensyn gjøre seg gjeldende. Det kan for vegserviceanlegg og rasteanlegg være aktuelt å legge til grunn en smalere byggegrense enn det som angis her, dersom forholdene ligger til rette for det. For bygg i forbindelse med serviceanlegg bør byggegrensen likevel være minst 50 meter, mens selve anlegget kan ligge noe nærmere vegen. Det er likevel uheldig dersom anlegget er avhengig av å bruke arealer innenfor byggegrensen. Anlegget kan da bli ødelagt ved en eventuell utvidelse av vegen. Vegserviceanlegg bør lokaliseres i samsvar med helhetlig plan for lange vegstrekninger, og det bør i kommunedelplan/reguleringsplan angis bestemmelser og retningslinjer for anleggenes innhold og bruk. Det vil også ha betydning om vegen går gjennom tettbygd strøk eller landlige områder. For kryssområder vil i tillegg spesielle hensyn gjøre seg gjeldende. Tettbygd strøk For tettbygde strøk er det i NA-rundskriv 98/20 gitt følgende føringer: 10
- I tett sentrumsnær bebyggelse som er preget av mer eller mindre sammenhengende fasader mot vegen er bebyggelsen ofte lokalisert innenfor byggegrensen angitt i vegloven. Her bør det søkes å legge opp til helhetlige fasadeløsninger som muliggjør at ny bebyggelse kan oppføres i samme avstand fra vegen som eksisterende bebyggelse. Forutsetningen er at det er mulig å gjennomføre framtidige veg- og trafikktekniske tiltak uten å måtte rive eksisterende bebyggelse. Vegvedlikehold, trafikksikkerhet og miljøhensyn må også vurderes nøye. - Der det ikke er mulig å utarbeide planer for aktuelle veg- og trafikktekniske tiltak uten å forutsette riving av eksisterende bebyggelse, bør byggegrensen fastsettes slik at forholdene blir lagt til rette for ny fasadeetablering. Utenfor tettbygd strøk Utenfor tettbygd strøk vil det i større grad være aktuelt å fastsette utvidete byggegrenser i forhold til det som er angitt i vegloven. Byggegrenser i kryssområder I kryssområder må byggegrensen vurderes nøye. Det er blant annet vesentlig om det kan bli behov for å foreta en ombygging av krysset, bedre kryssing for fotgjenger og syklister mv. Slike tiltak kan være arealkrevende, og byggegrensene må gi rom for dette. Videre er det viktig at siktforholdene ivaretas, og at visuelle hensyn (opplevelsen av krysset med tanke på utsyn m.m.) ivaretas ved eventuell bebyggelse. Bebyggelsen i krysset bør samles, og det bør ikke tillates bebyggelse på alle fire hjørner av store vegkryss. 4.2.2 Stamveger For stamveger bør det vurderes en utvidet byggegrense i forhold til det som er angitt i vegloven. Hovedbegrunnelsen for dette er ønske om å hindre gjenbygging langs de viktigste hovedvegene, og sikre en korridor for framtidige utvidelser. For stamveger bør det som hovedregel være en byggegrense på 150 meter for boligområder, spesielt med tanke på miljøet for de som bor langs vegen. For næringsområder er det ønskelig med en byggegrense på minimum 100 meter. Nye utbyggingsområder skal følge byggegrensen. Avvik fra dette må vurderes der det synes hensiktsmessig. For eksempel: - Der det er nødvendig av hensyn til eksisterende by eller tettstedsstruktur, jf. over. - Der vegen går gjennom trange daler og landskapsmessige forhold tilsier det. - For stamveger med ÅDT under ca 3500 som skal utbedres langs eksisterende trase. Her vil eksisterende bebyggelse i stor grad gi rammer for byggegrensen. - For næringsområder, spesielt der næringsbebyggelse legges i konsentrasjoner. - For vegserviceanlegg/rasteanlegg der forholdene ligger til rette for det. - For dimensjoneringsklassene S1 og S6 der fartsgrensen settes ned på grunn av arealdisponering og aktivitet inn til vegen (i henhold til forslag til ny Håndbok 017 Veg- og gateutforming) 4.2.3 Øvrige riksveger Det er viktig at riksvegene tilpasser seg eksisterende byer og tettsteder. Byggegrensen bør derfor i utgangspunktet fastsettes gjennom en planprosess i samråd med kommunen. 11
Ved utbedring av veger i eksisterende byer og tettsteder vil eksisterende bebyggelse i stor grad gi føringer for byggegrensen. I randsoner til byer og tettsteder der bebyggelsen er mer spredt og i landlige områder vil det i større grad være aktuelt med utvidete byggegrenser. For nye boligområder er det ønskelig at det legges til grunn en byggegrense på 100 meter. For næringsområder anses byggegrensen i vegloven (50 m) å være tilstrekkelig. 4.2.4 Fylkesveger For fylkesveger er den angitt byggegrensen i vegloven på 15 meter. For fylkesvegene bør en økt byggegrense vurderes i følgende tilfeller: - store trafikkmengder - støy eller andre miljømessige forhold tilsier det - der det er kan bli behov for gang-/sykkelveg 5 Hvordan byggegrenser bør framgå av reguleringsplanen Hensynet til de som blir berørt, tilsier at byggegrensene bør framgå av reguleringsplanen. I henhold til T-1057 pkt. 5.1 bør byggegrense langs vegen derfor normalt inngå i reguleringsplaner for veganlegg. Dette bør skje ved at byggegrensene tegnes inn på plankartet. Reguleringsbestemmelser bør nyttes til å gi utfyllende bestemmelser om byggegrensene. Bestemmelser som skal gjelde ved nybygg, tilbygg, bruksendring, fjerning av eksisterende bebyggelse etc må gå fram av reguleringsplanen med tilhørende reguleringsbestemmelser. Byggegrenser mot offentlig veg kan og bør fastsettes gjennom reguleringsplanen også for andre områder enn det som er regulert til byggeområder, for eksempel landbruksområder. Reguleringsplanen må avgrenses slik at byggegrensa faller innenfor avgrensningen. En må da også ta standpunkt til arealbruken mellom vegen og byggegrensa. I henhold til T-1057 pkt. 5.4. må Statens vegvesen i en ren vegplan regulere det mellomliggende areal i samsvar med det som er fastsatt med rettslig bindende virkning i tidligere arealbruksplan, eventuelt eksisterende arealbruk dersom det fra før ikke foreligger bindende arealplan (dette gjelder dersom annen bruk ikke fastlegges i samråd med kommunen). I tilfeller hvor eiendommer delvis blir regulert, og byggegrensen inngår i reguleringsplanen, vil byggegrensen for den regulerte delen av eiendommen formelt sett kunne være forskjellig fra byggegrensen for den uregulerte delen av eiendommen. Ved spredt bebyggelse bør byggegrensen følge vegen i jevn avstand. Ved eksisterende boligfelt kan byggegrenen tilpasses boligfeltet ved å gå utenfor. Ved eksisterende ikke-regulert boligfelt må det vurderes i det enkelte tilfellet om området tas inn 12
eller om reguleringsgrensa legges utenfor. Det er viktig i den vurderingen å ta stilling til hvor byggegrensa bør gå. Det bør gå klart fram hvilke bygninger som skal rives. Disse bygningene kan markeres med en stiplet linje rundt bygningens ytterlinje, det kan settes et kryss over bygningen eller den kan vises med en egen fargekode. Hus kan også vises grønt som landbruksareal, for eksempel hus på landbrukseiendommer. Dette er også aktuelt for enkeltboliger som vegvesenet ikke ønsker, men som vi ikke er villige til eller ikke har råd til å innløse. Dette er boliger som folk kan få bo i, men som ideelt sett ikke burde vært brukt til bolig. Det samme kan vises ved å bruke gul farge, det vil si bolig. Om ikke annet går fram av bestemmelsene, vil det være nødvendig å søke om dispensasjon for tilbygg eller vesentlig bruksendring. Bygninger som gjennom reguleringsplan skal gis dispensasjon fra byggegrensen kan for eksempel markeres med tykk strek innenfor planens byggegrense. I reguleringsbestemmelsene til planen bør det likevel presiseres at disse bygningene kan gjenoppføres uten dispensasjonsvedtak i tilfelle brann eller annet forfall. Vil en gi flere muligheter kan det i reguleringsbestemmelsene tas inn noe om utnyttelsesgrad på tomta, at det er lov med vedlikeholdsmessig oppussing, mindre påbygninger forutsatt at det ikke blir flere boligenheter, bygging av garasje m.v. For gårdstun kan det eventuelt settes en ramme rundt hele tunet, og knyttes bestemmelser til dette. Bebyggelse som skal stå så lenge bygningene blir holdt vedlike, bør gis særskilt omtale i bestemmelsene til reguleringsplanen for at dette forholdet skal framgå klart av planen. Disse bygningene vises bare på reguleringsplankartet i den utstrekning de framgår av kartgrunnlaget. Om ikke annet framgår av bestemmelsene til reguleringsplanen, vil det være nødvendig å søke om dispensasjon for tilbygg eller vesentlig bruksendring. Bygninger som skal eksproprieres bør vises som trafikk som trafikkareal (grått). For øvrig vises det til Retningslinjer for vegkontorenes behandling av byggegrensesaker (NArundskriv nr. 98/20) og Reguleringsplan for vegtiltak - Veileder i planpresentasjon, Vegdirektoratet 2001 (Høringsutgave). 13