Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan? Steinar Holden Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo http://folk.uio.no/sholden/ UiO, 3. januar Disposisjon Hva er stabiliseringspolitikk? Isolert sett ønskelig med nøytral politikk Hvorfor stabiliseringspolitikk? Stimulere økonomien i lavkonjunktur Innstramning i høykonjunktur? Mangel på arbeidskraft
Stabiliseringspolitikk er avvik fra nøytral politikk for å stabilisere øk. Nøytral politikk Nøytral realrente Stabile skattesatser Stabil vekst i offentlige kjøp og i trygdeytelser Isolert sett ønskelig med nøytral politikk, fordi Stabile rammebetingelser for privat og offentlig sektor Aktiv stabilisering kan gi vanskelig styring og dårlig ressursbruk i offentlig sektor Informasjons- og beslutningsproblemer Gir likevel automatisk stabilisering, ved at skatteinntekter følger konjunkturene Likevektsledigheten som begrensing påp ambisjonsnivået Ed Phelps Nobelpris 6 bl.a. for å utvikle teori om likevektsledigheten Det nivå på ledigheten som gir stabil inflasjon Likevektsledigheten minimumsnivå for ledigheten Bestemt av forholdene på arbeidsmarkedet System for lønnsfastsettelse Mistilpasning mellom jobbkrav og arbeidssøkere Viktig lærdom at penge- og finanspolitikken ikke kan brukes til å holde arbeidsledigheten varig lavere enn likevektsledigheten Høy inflasjon på 197-tallet delvis resultat av økonomisk politikk med sikte på lav ledighet?
Likevektsledigheten som begrensing påp ambisjonsnivået Viktig bakgrunn for inflasjonsmål i mange land Mål om lav og stabil inflasjon Mål om stabil produksjon og sysselsetting En mulig tolkning: En Kan ikke påvirke gjennomsnittlig nivå på produksjon og sysselsetting over tid, fordi det bestemmes ved at gjennomsnittlig ledighet =likevektsledighet, I så fall kan makroøkonomisk politikk bare bestemme når ledigheten skal inntreffe, ikke hvor høy den blir i gjennomsnitt over tid slik tolkning er for snever Ledighet over likevektsledigheten kan bli langvarig Likevektsskapende mekanisme er svak ledighet opp => lønnsvekst ned => ledighet ned Høy ledighet har svak og forsinket dempende effekt på lønnsveksten Insiders foretrekkes fremfor outsiders Tvilsom effekt av lavere lønns- og prisvekst på samlet etterspørsel Selvforsterkende mekanismer i lavkonjunkturer Fallende produksjon og inntekt gir redusert investering Pessimisme om fremtiden
Ledighet over likevektsledigheten kan bli langvarig Hysterese dvs. økt likevektsledighet Arbeidslediges kvalifikasjoner svekkes over tid Viktig å føre ekspansiv økonomisk politikk i en lavkonjunktur Lav rente, og gjerne svak valutakurs Ekspansiv finanspolitikk i den grad statsfinansene tåler det Ekspansiv økonomisk politikk i lavkonjunkturer vil øke gjennnomsnittlig produksjon over tid Behov for innstramning i høykonjunktur? Høykonjunktur er bra! Høyt forbruk, høyt nivå på investeringer, og lav arbeidsledighet er bra! Dårlig for miljøet men det må takles på andre måter, som teknologi, avgifter og kvoter, og ikke ved redusert vekst Får marginale grupper inn i arbeidsmarkedet
Men høykonjunkturer h kan innebære kimen til påfølgende p lavkonjunktur Høykonjunkturer fører til økt lønns- og prisvekst Kamp om arbeidskraften Store overskudd og økt lønn for noen grupper Lønns- lønns og lønns-pris-spiraler Høy lønns- og prisvekst kan vedvare lenger enn høykonjunkturen Kan bli nødvendig med stram økonomisk politikk som fører til høy ledighet? I dagens situasjon synes risikoen likevel begrenset Høykonjunktur gir andre ubalanser Det er gode grunner til at forbruk og investering kan variere over tid Høy inntektsvekst, nye produkter, demografi Likevel trolig tendens til overforbruk og overinvestering i høykonjunkturer Flokk-mentalitet i forventninger og behov Forsterkes av eiendomspriser Når husholdninger og bedrifter skal redusere gjelden og normalisere realkapitalen, kan resultatet bli langvarig lav etterspørsel Disse svingningene kan være langvarige, og ha store realøk. konsekv.
Langvarige svingninger i investeringer, konsum og ledighet Norway 3 5 Unemployment Savings ratio Investment/GDP 15 1 5-5 -1 198 198 1984 1986 1988 199 199 1994 1996 1998 4
Arbeidsledighet & investeringer/bnp, Norge, avvik fra gjennomsnitt Norway 198-4 Percentage points deviation from mean 8 6 4 - -4-6 -8 198 198 1984 1986 1988 199 199 1994 1996 1998 4 Unemployment Investment/GDP Arbeidsledighet & investeringer/bnp, Finland, avvik fra gjennomsnitt Finland 198-4 Percentage points deviation from mean 1 8 6 4 - -4-6 -8 198 198 1984 1986 1988 199 199 1994 1996 1998 4 Unemployment Investment/GDP
Arbeidsledighet & investeringer/bnp, Sverige, avvik fra gjennomsnitt Sweden 198-4 Percentage points deviation from mean 6 5 4 3 1-1 - -3-4 198 198 1984 1986 1988 199 199 1994 1996 1998 4 Unemployment Investment/GDP Arbeidsledighet & investeringer/bnp, euro-omr området,, avvik fra gjennomsnitt Euro area 198-4 Percentage points deviation from mean 3 1-1 - -3-4 -5 198 198 1984 1986 1988 199 199 1994 1996 1998 4 Unemployment Investment/GDP
Arbeidsledighet & investeringer/bnp, UK, avvik fra gjennomsnitt UK 198-4 Percentage points deviation from mean 5 4 3 1-1 - -3-4 198 198 1984 1986 1988 199 199 1994 1996 1998 4 Unemployment Investment/GDP Lange svingninger i realøkonomi og arbeidsledighet Flere mulige årsaker til svingningene, neppe penge- og finanspolitikk Men penge- og finanspolitikken kan forsterke svingingene Sparing, investering, eiendomspriser er ofte sentrale faktorer Svingningene er lenger enn det en vil ta hensyn til innenfor en to-års horisont Taler for en politikk som bidrar til å stabilisere realøkonomien Rask normalisering av rentenivået Mindre utgiftsvekst enn handlingsregelen?
Tremåneders realrente og den nøytrale realrenten i Norge. 7 6 5 4 3 1 Realrente Intervall for nøytral realrente 1996 1998 4 6 1) Tremåneders pengemarkedsrente deflatert med tolv kvartalers glidende gjennomsnitt (sentrert) av inflasjonen målt ved KPI. I beregningen er anslag på KPI fra denne rapporten lagt til grunn. Kilde: Norges Bank 7 6 5 4 3 1
Norge nån - mangel påp arbeidskraft Bedrifter må si fra seg oppdrag Avspeiler høy etterspørsel i Norge, men ikke at det er noe feil i økonomien Midlertidig arbeidsinnvandring vinn-vinn Vi får nyttig arbeidskraft og økt produksjon Arbeidstakere fra andre land får lønnsinntekt Varig innvandring innebærer trolig større kortsiktig økning i etterspørselen enn i tilbudet Boligbygging, infrastruktur, o.l. Varig innvandring må først og fremst begrunnes på andre måter enn mangel på arbeidskraft Avhengig av om innvandringen er selektiv Fleksibelt tilbud kan være v mindre fleksibelt nedover Fleksibelt tilbud har medført at økonomien tåler høyere etterspørsel enn før Økt import Økt innvandring Økt arbeidstilbud Ikke opplagt at tilbudet er like fleksibelt nedover Utenlandske foretak og arbeidstakere vil fortsatt finne norsk økonomi attraktiv Kan utkonkurrere norske arbeidstakere med svakere kvalifikasjoner => kan gi arbeidsledighet Arbeidsinnvandring fjerner ikke behovet for å dempe høykonjunkturen
Oppsummering Isolert sett ønskelig med nøytral penge- og finanspolitikk Aktiv finanspolitikk innebærer kostnader for offentlig og privat sektor Men stabiliseringspolitikk viktig når økonomien trenger det Lavkonjunkturer kan bli langvarige, og må møtes med ekspansiv politikk Høykonjukturer kan innebære kimen til fremtidige lavkonjunkturer Kortsiktig mangel på arbeidskraft avhjelpes med midlertidig arbeidsinnvandring, men neppe ved permanent innvandring Økt etterspørsel etter bolig o.l. forsterker høykonj.