Flyktningkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 10.09.2013 60309/2013 2013/5693 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/32 Komitè for levekår 17.10.2013 13/147 Bystyret 31.10.2013 Bosetting av flyktninger 2014-2016 - anmodning fra IMDi Forslag til innstilling 1. Bodø kommune imøtekommer ikke IMDis anmodning om bosetting av 90 flyktninger for 2014. Hovedårsaken er vedvarende mangel på boliger og usikker boligtilgang på kort sikt. 2. Bodø kommune påtar seg ansvar for årlig bosetting 70 flyktninger + familiegjenforeninger for årene 2014, 2015 og 2016. 3. Bodø kommune vil fortløpende vurdere muligheten for å øke bosettingen av flyktninger over kommende 3-års periode, og stiller seg åpen for fremtidige forhandlinger med direktoratet om dette. 4. Det arbeides løpende og aktivt med utarbeidelse av strategier for å bedre boligtilgangen til 1. gangs bosetting av flyktninger. Komitè for levekårs behandling i møte den 17.10.2013: Forslag fra Else Marie Torp (Krf) Alternativ til pkt 2 i forslag til innstilling: Bodø kommune påtar seg ansvar for årlig bosetting 70 flyktninger + familiegjenforeninger for årene 2014. Tillegg til pkt. 4: Hvis betingelsene i SB 2014 for å motta flyktninger viser seg å bli bedre kan Bodø Kommune vurdere økt antall senere i 2014. Hvis ingen vesentlig endring, bør en økning fra Bodø sin side knyttes opp mot en evt.bedring av boligsituasjonen i kommunen. Forslag fra AP, SV og Rødt Nytt pkt 1: Bodø kommune imøtekommer IMDis anmodning om bosetting av 90 flyktninger for 2014. Nytt pkt 2: Bodø kommune påtar seg ansvar for årlig bosetting 90 flyktninger + familiegjenforeninger for årene 2014, 2015 og 2016. Side226
Protokolltilførsel fra Ida Johnsen (V): Venstre Bodø ønsker sterkt at Bodø kommune skal imøtekomme IMDIs anmodning om økt bosetting av flyktninger. Boligsituasjonen i kommunen tilsier imidlertid at det ikke er forsvarlig av kommunen å forplikte seg til å bosette 90 flyktninger i 2014. Venstre velger derfor å støtte forslaget fra Krf, Høyre og Frp som forplikter kommunen til å ta imot 70 flyktninger + gjenforening i 2014. Venstre understreker at dette er et minimumstall for bosetting, og vi forutsetter at kommunen jobber aktivt gjennom 2014 for å bosette flere enn det antallet vi er forpliktet til. Votering Ved alternativ votering mellom pkt 1 i rådmannens innstilling og forslaget fra AP, SV og Rødt ble rådmanns forslag tiltrådt mot 5 stemmer (3 AP, Rødt, SV) Rådmannens forslag til pkt 2 falt enstemmig Ved alternativ votering mellom forslaget til pkt 2 fra AP, SV, Rødt og forslaget fra Krf ble forslag fra Krf tiltrådt mot 5 stemmer (3AP, Rødt, SV) Pkt 3 i rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt. Pkt 4 i rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt. Tilleggspunkt i pkt 4 fra Krf ble tiltrådt mot 5 stemmer (3 AP, Rødt, SV) Innstilling fra komite for levekår 1. Bodø kommune imøtekommer ikke IMDis anmodning om bosetting av 90 flyktninger for 2014. Hovedårsaken er vedvarende mangel på boliger og usikker boligtilgang på kort sikt. 2. Bodø kommune påtar seg ansvar for bosetting 70 flyktninger + familiegjenforeninger for året 2014. 3. Bodø kommune vil fortløpende vurdere muligheten for å øke bosettingen av flyktninger over kommende 3-års periode, og stiller seg åpen for fremtidige forhandlinger med direktoratet om dette. 4. Det arbeides løpende og aktivt med utarbeidelse av strategier for å bedre boligtilgangen til 1. gangs bosetting av flyktninger. Hvis betingelsene i SB 2014 for å motta flyktninger viser seg å bli bedre kan Bodø Kommune vurdere økt antall senere i 2014. Hvis ingen vesentlig endring, bør en økning fra Bodø sin side knyttes opp mot en evt.bedring av boligsituasjonen i kommunen Protokolltilførsel fra Ida Johnsen (V): Venstre Bodø ønsker sterkt at Bodø kommune skal imøtekomme IMDIs anmodning om økt bosetting av flyktninger. Boligsituasjonen i kommunen tilsier imidlertid at det ikke er forsvarlig av kommunen å forplikte seg til å bosette 90 flyktninger i 2014. Venstre velger derfor å støtte forslaget fra Krf, Høyre og Frp som forplikter kommunen til å ta imot 70 flyktninger + gjenforening i 2014. Venstre understreker at dette er et minimumstall for bosetting, og vi forutsetter at kommunen jobber aktivt gjennom 2014 for å bosette flere enn det antallet vi er forpliktet til. Sammendrag Side227
Bodø kommune er anmodet av IMDi om å øke årlig bosetting av flyktninger fra 70 til 90 for perioden 2014-16. Familiegjenforeninger kommer i tillegg. I denne saken utredes kommunens mulighet for å imøtekomme IMDis anmodning, basert på oppdatert informasjon og uttalelser om ressurssituasjonen på relevante tjenesteområder. Forventet boligtilgang til denne målgruppen er særlig relevant ved vurdering av økt bosetting. Bosetting av flyktninger handler imidlertid om mer enn tilstrekkelig tilgang på boliger, og derfor diskuteres også behovet for styrking av andre relevante tjenesteområder dersom en økning skal realiseres. På bakgrunn av en konkret vurdering av ressurssituasjonen på boligområdet konkluderer rådmannen med at en forpliktende avtale om økt bosetting ikke kan anbefales for 2014. Det konstateres at arbeidet med strategier for bedret boligtilgang for denne målgruppen stadig ikke har resultert i ønsket effekt, og at arbeidet derfor må videreføres. Det anbefales at kommunen gjennom aktivt arbeid med saksfeltet fortløpende vurderer muligheten for økt bosetting i løpet av kommende 3-års periode, og åpner for forhandlinger med IMDi om dette. En videreføring av dagens avtale som innebærer årlig bosetting av 70 flyktninger med familiegjenforeninger, vurderes imidlertid som håndterbart i nåværende situasjon. Saksopplysninger I brev fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) av 24.04.13 anmodes Bodø kommune om årlig bosetting og integrering av 90 flyktninger for kommende 3-års periode (2014-2016). Kommunens svarfrist er satt til 30. oktober d.å. Inneværende avtale med direktoratet fastslår årlig bosetting av 70 personer + familiegjenforeninger for perioden 2012-14. Dersom Bodø kommune imøtekommer IMDis anmodning om økt bosetting, må det også påregnes at antallet familiegjenforeninger vil øke. Kommunen bes samtidig om å vurdere økt bosetting i inneværende år. Videre fremhever IMDi at kommunenes bosetting bør gjenspeile den demografiske fordelingen i mottakene, og dersom dette skal etterleves vil om lag 69 % av bosatte flyktninger være enslige voksne personer. Erfaringsmessig vil en andel av disse ha familie i utlandet og vil kunne innvilges familiegjenforening relativt raskt. Anmodningen bekreftes i brev fra Fylkesmannen i Nordland av 30.07.13, hvor det også varsles om økning i de statlige rammene både for integreringstilskuddene og tilskudd til utleieboliger. Tilsvarende anmodning fra IMDi var senest oppe til behandling i bystyret i februar 2013 og september 2012. Bystyret imøtekom ikke IMDis anmodninger ved disse to tilfellene, begge ganger med hovedbegrunnelse i mangel på tilstrekkelig antall boliger til målgruppen. Her gjaldt anmodningene imidlertid en økning av bosettingstallet på kort sikt, mens kommunen nå bes om å inngå en 3-årig bosettingsavtale basert på sikrere prognoser for kommende bosettingsbehov. Antallet Bodø kommune bes om å ta i mot er utarbeidet på grunnlag av arbeid i nasjonalt utvalg for bosetting og integrering, der både IMDi og KS er representert. I så måte representerer 90 flyktninger et rimelig antall Bodø kommune årlig bør ta i mot ut fra et prinsipp om likebehandling og i tråd med den frivillige norske bosettingsmodellen. Antallet er basert på den reelle situasjonen i mottakene og tar høyde for prognoser for kommende nasjonalt bosettingsbehov, kommunestørrelse og tidligere bosettingserfaring. Videre understreker direktoratet viktigheten av at kommunens vedtak er forpliktende og representerer reelle bosettingsplasser. På nasjonalt nivå anmodes nå 360 norske kommuner om totalt 10 000 bosettingsplasser for 2014, og 9 000 årlig for 2015 og 16. Som før kommer anmodningen på bakgrunn av at det befinner seg et stort og økende antall personer med innvilget oppholdstillatelse i asylmottakene, og denne trenden ser ut til å vedvare. Opphopningseffekten skyldes hovedsakelig at en større andel av asylsøkerne innvilges opphold på grunnlag av et reelt beskyttelsesbehov, samtidig som mange kommuner Side228
opplever utfordringer knyttet til fremskaffelse av boliger. Våren 2013 befant det seg om lag 4400 personer med innvilget opphold i norske mottak, hvorav ca 700 barn i familier. Mange av disse har ventet mer enn 1 år på bosetting. Antallet representerer en økning på ca 500 personer siden forrige anmodning våren 2012. Den norske bosettingsmodellen er basert på frivillighet, slik at for hver kommune som unnlater å bosette eller tar i mot færre enn IMDi ber om, vil byrden øke tilsvarende på andre kommuner. Høringsuttalelser Den 12.06.13 ble saken sendt ut på intern høringsrunde blant berørte enheter i kommunen, med oppfordring om å belyse konsekvensene av økt bosetting fra egen tjeneste, både økonomisk, kapasitetsmessig og personellmessig. Nedenfor følger et sammendrag av uttalelsene som er gitt: Boligkontoret fremhever i sitt høringssvar at kommunen har stor underdekning på kommunalt disponerte boliger. Til tross for at man nå begynner å se tegn til bedret sirkulasjon i boligmassen som følge av stort fokus og aktivt arbeid med problemstillingen, konkluderer boligkontoret med at tilfanget av nye boliger ikke er stort nok til å kunne anbefale økt bosetting av flyktninger på nåværende tidspunkt. Boligkontoret melder også om behov for økte ressurser til innleie av boliger dersom dette også i fortsettelsen skal være en del av strategien. Samfunnskontoret baserer sitt høringssvar på tall som er fremkommet i forbindelse med det pågående arbeidet med boligpolitisk handlingsplan, og konkluderer i sitt svar med at bosetting av 90 kan være mulig for 2014. Premissene som ligger til grunn for analysen diskuteres nærmere under vurderinger. NAV Bodø. Også NAV-kontoret trekker frem den utfordrende boligsituasjonen som relevant i forhold til spørsmålet om økt bosetting. Det presiseres at 20 ekstra flyktninger i seg selv er håndterbart for NAVs generelle oppfølgingsapparat, samtidig som det bør arbeides for å finne mer tilfredsstillende løsninger på en boligsituasjon som beskrives som lite tilfredsstillende for flere grupper. I den sammenhengen erfares det at ulike brukergrupper (som flyktninger, bostedsløse og andre vanskeligstilte på boligmarkedet) kommer i et uheldig konkurranseforhold seg i mellom. Videre vises det til at barnerike flyktning og/eller innvandrerfamilier er overrepresentert blant langtids-mottakere av sosialhjelp, samt at enkelte flyktninger med varige helseproblemer ikke har rettigheter i folketrygden og således belaster kommunens sosialhjelpsbudsjett over tid. Også språkproblemer i forbindelse med arbeid/kvalifisering tas opp som en utfordring. Grunnskole og voksenopplæring. Fra grunnskolekontoret gis i hovedsak positive tilbakemeldinger på økt bosetting, da en økning til 90 representerer en nærmest ubetydelig belastning i forhold til den totale kapasiteten i kommunens grunnskoler. For Bodø voksenopplæring kan økt elevtall også være positivt for inntektsbildet. Barneverntjenesten viser til at de har mange alvorlige, ressurskrevende og kostbare saker knyttet til flyktningfamilier, mange henvendelser knyttet til gruppen, og for lav kompetanse knyttet til barnevernsarbeid i et minoritetsperspektiv. Helsesøstertjenesten varsler om behov for styrking av tjenesten dersom kommunen skal øke bosetting av flyktninger, med begrunnelse i at det er en sårbar gruppe som generelt har behov for mer oppfølging over lengre tid. Behovet er først og fremst relatert til oppfølging i helsestasjon, og gis derfor med forbehold om andelen av en evt økning som vil være barn. Side229
Familiesentrene konkluderer med at en økning til 90 flyktninger bør være mulig, og viser til at det i familiesentrene det siste året er startet opp en rekke prosjekter med målsetting om et mer effektivt integreringsarbeid. Tildelingskontoret, helsekontoret, barnehagekontoret og biblioteket svarte ikke på henvendelsen. Høringssvarene er i henhold til bestillingen avgitt med utgangspunkt i den enkelte tjenestes synsvinkel, og med hensikt å belyse økonomiske, personellmessige og andre konsekvenser av økt bosetting for den enkelte tjeneste. Et overordnet spørsmål i denne saken er imidlertid hvorvidt kommunen kan forplikte seg til økt bosetting ut fra en sannsynlighetsvurdering av om dette lar seg gjennomføre, og dernest hva som vil bli konsekvensene av et slikt vedtak. Foruten det avgjørende boligspørsmålet vil det i en helhetsvurdering også være nødvendig å trekke inn andre aspekter ved bosetting, som hvilke ressurser flyktningene kan tilføre lokalsamfunnet i form av arbeidskraft, mangfold, kompetanse, kultur og økonomi. Også omdømme og betydningen av kommunens bidrag til å løse et overordnet nasjonalt ansvar bør vurderes i denne sammenhengen. Vurderinger Status for bosetting 2013 Pr. 01.10.13 er 63 personer bosatt av kvoten på 70 for 2013. I tillegg er 9 flyktninger søkt ut for bosetting og vil bli bosatt innen utgangen av året, slik at samlet bosettingstall forventes å bli rundt 72 personer, 2 over årets kvote. For familiegjenforeninger er antallet bosatte i 2013 kun 14, men det forventes ytterligere 11 personer innen utgangen av året slik at samlet antall forventes å bli rundt 25, 15 færre enn estimert antall på 40. Alt i alt forventes det for 2013 at kommunen ved årets slutt vil ha tatt i mot totalt ca 97 personer, inkludert familiegjenforeninger. I lys av den meget usikre boligsituasjonen ved årets begynnelse må dette betegnes som et godt resultat. En stor del av forklaringen på måloppnåelsen ligger i utstrakt bruk av boliger på det private leiemarkedet (67 % av bosatte flyktninger, fordelt på 68 boliger/husstander). Videre er en betydelig andel av de flyktningene som ble bosatt i privatmarkedet enslige personer bosatt i bofellesskap, hvor hver person regnes som en husstand. Man må derfor være oppmerksom på at det høye antallet private boliger som ble benyttet således ikke representerer et tilsvarende stort antall fysiske leiligheter eller hus, som antallet husstander skulle tilsi. Andelen personer bosatt i kommunale gjennomgangsboliger har, som i 2011 og 2012, også i 2013 vært relativt lav sammenlignet med tidligere år (33 % av bosatte flyktninger). Konkret utgjør dette 14 kommunale gjennomgangsboliger som ble tildelt formålet 1. gangs bosetting av flyktninger i perioden 01.01.13 31.08.13. Trenden med større bruk av privatmarkedet framfor den tradisjonelle løsningen basert på kommunale boliger ser altså ut til å fortsette. Når det gjelder bruk av privatmarkedet finnes flere ulike framgangsmåter med varierende grad av involvering fra kommunen, og bosettingene under denne kategorien kan grovt fordeles på 3 hovedtyper: (1) personer bosatt i bolig innleid av kommunen som utgjør 25 personer fordelt på 21 husstander, (2) personer bosatt med privat leiekontrakt hvor kommunen har hatt en begrenset rolle som formidler, som utgjør 7 personer fordelt på 5 husstander, og (3)bosetting som følge av at flyktningen selv har skaffet seg leiekontrakt på det private markedet, som utgjør 16 personer og 16 kontrakter. Særlig i sistnevnte kategori har kommunen opplevd en kraftig økning i omfang siste år, mye som følge av den pressede situasjonen i de lokale asylmottakene. Det økende omfanget av slik selvbosetting representerer en ny utvikling på området, som både gir nye muligheter og nye utfordringer. Det må anses grunnleggende positivt at flyktninger som har mulighet og ressurser selv tar ansvar for egen situasjon og skaffer egen bolig, og dette har åpenbart bidratt sterkt til Side230
kommunens måloppnåelse inneværende år. Samtidig ser vi betydelige utfordringer knyttet til praksisen, blant annet i forbindelse med arbeid knyttet til kvalitetssikring av kontraktene og ikke minst kortvarige kontrakter som aktualiserer kommunens ansvar for ny bolig i tilfeller leieforholdet opphører etter kort tid. Siden bosetting i kommunen utløser rettigheter til introduksjonsprogram og øvrig bistand, fryktes det at en ukontrollert økning vil kunne medføre at kommunen risikerer å få begrenset sin styringsrett i forhold til både tempo, omfang og sammensetning av gruppen som bosettes hvert år. Det er derfor avgjørende i slike saker at kommunen og direktoratet holder fast ved prinsippet om at det kun er bosetting etter avtale mellom stat og kommune som utløser nevnte rettigheter. Trenden med selvbosetting må forventes å fortsette så lenge den pressede situasjonen i mottakene vedvarer, men det finnes på nåværende tidspunkt ikke tilstrekkelig kunnskap og erfaring til å kunne benytte selvbosetting som en bevisst strategi, og vi har heller ikke erfaringstall til å kunne anslå et forventet antall bosettinger av denne typen for kommende år. Flyktningkontoret vil i tiden som kommer ha betydelig fokus på utarbeidelse av nye rutiner og retningslinjer for forsvarlig håndtering av praksisen, samt innhente kunnskap fra andre kommuner som har mer erfaring på området. Forventet boligtilgang 2014-16 Samfunnskontoret konkluderer i sin høringsuttalelse med at økning til 90 flyktninger er oppnåelig for 2014. Konklusjonen er basert på data hentet fra kartlegging av boligsituasjonen i forbindelse med boligpolitisk handlingsplan, og tar utgangspunkt i måloppnåelse siste 2 år. Følgende premisser ligger til grunn: 50 % av ledige gjennomgangsboliger tildeles bosetting av flyktninger Andelen ledige gjennomgangsboliger vil øke som følge av bedrede rutiner, som igjen fører til økt sirkulasjon i boligmassen. Årlig økning av privatinnleide boliger videreføres på samme nivå som 2 siste år. Realisering av planlagt modulbygg med 20 boenheter Andelen bosatt gjennom selvbosetting og/eller kontrakt formidlet av kommunen videreføres med samme omfang som siste 2 år. Analysen tar utgangspunkt i faktisk måloppnåelse siste to år og er derfor interessant i denne sammenhengen. Det er likevel knyttet stor grad av usikkerhet til de grunnleggende premissene som analysen baserer seg på, og derfor kan analysen sies å representere en ideell situasjon mer enn en realistisk prognose som gir grunnlag for et forpliktende vedtak om økt bosetting. Boligkontoret forventer at rundt halvparten av ledige kommunale gjennomgangsboliger kan tildeles nye flyktninger, men det knytter seg usikkerhet til det totale antallet slike boliger som faktisk vil være tilgjengelig for tildeling. Videre kan det stilles spørsmål ved hvorvidt det kan forventes at 50% av ledige boliger vil bli tildelt flyktninger all den tid kommunen har stor underdekning og betydelige ventelister på kommunal bolig for andre grupper, jfr problemstillingen som ble skissert i høringsuttalelsen fra NAV Bodø. Av mer avgjørende betydning er likevel det faktum at boligkontoret ikke ser seg i stand til å øke andelen privatinnleide boliger med mindre det tilføres ytterligere ressurser til kontoret, og i dagens økonomiske situasjon er en bemanningsøkning lite realistisk her. Videre har anskaffelse av modulbygg blitt utsatt som følge av prosess knyttet til tomteplassering, men her må det imidlertid kunne forventes en realisering i løpet av 2014. I sum vurderes det at Bodø kommune ikke bør inngå forpliktende avtale om bosetting av 90 for 2014 på et såpass usikkert grunnlag, og at dagens bosettingsvolum på 70 + familiegjenforeninger vil kunne videreføres. For resterende del av avtaleperioden forventes det imidlertid at arbeidet med utarbeidelse av tiltak og strategier for bedring av tilgangen på boliger til 1. gangs bosetting vil resultere i økt Side231
bosettingskapasitet, og det anbefales derfor en fortløpende vurdering av muligheten for å øke bosettingen i tråd med IMDis anmodning. Det vises til tidligere saksfremlegg og kommende boligpolitisk handlingsplan for en nærmere redegjørelse av planlagte og igangsatte strategier. Økonomi og øvrige hensyn ved bosetting Det statlige integreringstilskuddet som følger av bosetting er ment å dekke kommunens ordinære utgifter som følger av bosetting. Tilskuddet utbetales etter nasjonale satser basert på faktisk antall personer som bosettes, og følger personkretsen over en 5-års periode. Satsene for 2013 er som følger (før fremleggelse av statsbudsjett): Stortinget har fastsatt følgende satser for integreringstilskudd i 2013: Integreringstilskudd Bosettingsår Sats År-1 (2013) År-2 (2012) kr. 166 800 År-3 (2011) kr. 135 000 År-4 (2010) kr. 80 000 År-5 (2009) kr. 70 000 Skoletilskudd kr. 11 400 Barnehagetilskudd Eldretilskudd Særskilt tilskudd enslige mindreårige kr. 130 900 Personer med kjente funksjonshemminger kr. 165 000 (voksen)* kr. 145 000 (barn)* kr. 215 000 (enslig voksen) kr. 165 000 (enslig mindreårig) kr. 22 900 (engangstilskudd) kr. 147 600 (engangstilskudd) Tilskudd 1: kr. 165 100 (engangstilskudd) Tilskudd 2: Inntil kr. 825 700 i inntil 5 år * Kilde: imdi.no Økt bosetting medfører økte utgifter hovedsakelig til bemanningsstyrking i de mest berørte tjenestene som flyktningkontor, helsesøstertjeneste, voksenopplæring, boligkontor mv. Samtidig vil inntektsøkningen som økt bosetting representerer muliggjøre en situasjonsbetinget styrking av tjenestene, etter samme modell som ble gjennomført da kommunen vedtok økning til 90 flyktninger for årene 2009 og 2010. De senere årene har kommunen også hatt et underforbruk i integreringstilskuddet, noe som isolert sett har medført overskudd i flyktningkontorets budsjett. Kommunen kan også vise til gode resultater i introduksjonsordningen, med måloppnåelse på rundt 60 % overgang til arbeid eller utdanning etter introduksjonsprogram ved siste måling. Dersom måloppnåelsen forventes opprettholdt på samme nivå ved økt bosetting forutsetter dette at ekstra Side232
ressurser settes av spesielt til tidlig innsats i kvalifiseringsarbeidet, noe som vil være mulig som følge av merinntekten. Som fylkesmannen signaliserer i brev av 30.07.13 er det i kommuneproposisjonen varslet at regjeringen i statsbudsjettet 2014 vil foreslå en reell økning av tilsagnsrammen både til boliger og integreringstilskudd tilsvarende 66,7 millioner, som kommer i tillegg til foreslått økning med 33,7 millioner lagt inn i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2013. Hvorvidt en slik økning vil bli en realitet gjenstår imidlertid å se, men en økning vil kunne bidra til bedre økonomiske rammevilkår for kommunen ved kommende anmodninger om bosetting. Konklusjon og anbefaling Bosetting av flyktninger er kommunens bidrag til et felles nasjonalt ansvar, og Bodø kommune har lenge hatt som praksis å imøtekomme statlige anmodninger om bosetting. Siden 2011 har imidlertid en stadig mer presset boligsituasjonen medført at kommunen for første gang har valgt ikke å imøtekomme IMDis anmodninger, på bakgrunn av sviktende bosettingstall i 2011 og 2012. I tillegg til at bosetting utgjør et humanitært arbeid, representerer også flyktningene ressurser på mange områder. Gjeldende lovverk og statlige føringer på kommunalt integreringsarbeid er i all hovedsak konsentrert om kvalifisering til arbeidslivet, med målsetting om at flyktningene skal komme i posisjon til å nyttiggjøre seg sine medbrakte ressurser, og således gå fra å være vanskeligstilte til å bli bidragsytere i en lokal kontekst. Erfaringer fra Bodø kommune viser at innsats med kvalifisering nytter, at mange bosatte flyktninger faktisk blir økonomisk selvstendige innbyggere som gjennom et bevisst valg om å forbli i Bodø bidrar til kommunens generelle vekst, både økonomisk og på andre områder. Slike positive aspekter, både for enkeltindividet og i en samfunnsmessig kontekst, må ikke oversees i diskusjonen om behovet for økte ressurser ved økt bosetting. Samtidig er utfordringene som rapporteres fra bl.a. NAV, barnevern og boligkontor reelle utfordringer. Men man må ta høyde for at dette primært er relatert til den delen av bosatte flyktninger som ikke er blant de 60% som lykkes med overgang til arbeid og utdanning i løpet av de første 2 årene i introduksjonsprogram. På bakgrunn av en slik helhetsbetraktning ser derfor rådmannen positivt på videre bosetting av flyktninger i Bodø kommune, og ønsker i fortsettelsen å muliggjøre en økning i tråd med IMDis anmodning. På bakgrunn av boligsituasjonen som er redegjort for i saken ser imidlertid ikke rådmannen at en forpliktende avtale om bosetting av 90 flyktninger kan anbefales nå. Saksbehandler: Audun Kvale Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Brev fra IMDi av 24.04.13 Side233
Brev fra Fylkesmannen i Nordland av 30.07.13 Internt høringsnotat av 12.06.13 Side234
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Bodø kommune Kommunenr. 1804 Postboks 319 8001 Bodø Vi ber om at brevet distribueres til: o rådmann o ordfører post(g)imdi.no DERES REF VÅR REF DATO 06-02163-26.DBE 24.04.2013 Anmodning om bosetting av flyktninger i 2014-2016 IMDI viser til deres treårige vedtak (2012-2014) om bosetting av 70 flyktninger pr. år. I tråd med ankomstprognosene for utlendingsforvaltningen, ber vi dere om å øke dette antallet til 90, både 2014, 2015 Og 2016. Det er også mulig for kommunen å ta imot flere flyktninger enn det antallet IMDI anmoder om. Det er i dag om lag 4 400 mennesker i asylmottak med lovlig oppholdstillatelse og som venter på å få flytte til en kommune. 700 av disse er barn i familier. IMDi anmoder kommunene i Norge om å bosette til sammen 10 000 flyktninger i 2014, og 9 000 for hvert år i 2015 og 2016. Det er grunn til å anta at antallet flyktninger som skal bosettes i Norge vil holde seg stabilt i årene som kommer. Tilskuddene til kommunenes bosettings- og integreringsarbeid utgjør 7 milliarder kroner i 2013. Nærmere informasjon om ulike økonomiske virkemidler ved bosetting av flyktninger, finnes på IMDis hjemmesider http:// v\w",irndinoinoltliskuelb,/ Å finne egnet bolig til flyktninger kan være en utfordring. Det er avgjørende at kommunenes vedtak om bosetting følges opp gjennom boligplan og aktiv bruk av Husbankens ordninger. I den nye boligmeldingen varsler regjeringen en økning av tilskudd til utleieboliger for flykninger fra 20 prosent til inntil 40 prosent. Husbanken i din region kan kontaktes v/ regiondirektør Mona Liss Paulsen på tlf. 75 54 93 17. Se også: 'DucurnentsjPresentasj: ansen Husban kerlpdf Anmodningstallene for hver kommune har IMDi kommet frem til i samarbeid med KS. IMDi anmoder til sammen 360 kommuner om å delta i bosettingsarbeidet i årene Side235
fremover. Dagens bosettingsmodell er en "solidaritetsmodell". Med dette menes at dersom én kommune som blir anmodet om å bosette flyktninger svarer nei eller fatter vedtak som er lavere enn IMDis anmodning, må antallet flyktninger fordeles på de øvrige bosettingskommunene. Vi vil understreke betydningen av presise vedtak for antall flyktninger som skal bosettes, slik at vi unngår vedtaksformuleringer som skaper uklarhet i hvor mange flyktninger kommunen faktisk kommer til å ta imot. IMDi ber om at det ikke fattes vedtak som inkluderer familiegjenforente eller begrenser mulighetene til å gjennomføre bosettingsarbeidet. Vedtak må fattes uten forbehold. Alle vedtak er bindende. For å legge til rette for jevn og forutsigbar bosetting i årene 2014-2016, ber vi om kommunens svar på anmodningen innen 30. oktober 2013. Vi ber samtidig kommunen vurdere muligheten for å øke vedtaket for inneværende år. Økt bosetting er nødvendig for å hindre at antallet personer som venter i asylmottak øker ytterligere. Vedtaket bes sendt skriftlig til IMDi Nord og på e-post til post@imdi.no med kopi til KS v/nina Gran; Vi ser fram til et fortsatt godt samarbeid med Bodø kommune! Med hilsen for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Dulo Dizdarevic regiondirektør Dinka Bektesevic seniorrådgiver Side236
Vedlegg Nærmere om bak runnen for anmodnin en Ved inngangen av det nye året var det om lag 4.000 mennesker i asylmottak med lovlig opphold og som ventet på å få flytte til en kommune. I tillegg får om lag 600 personer vedtak om opphold hver måned. Til sammenlikning ble det i snitt bosatt 480 personer hver måned i 2012. Personer som er innvilget oppholdstillatelse etter søknad om asyl/beskyttelse og overføringsflyktninger, bosettes som hovedregel etter avtale med kommunene. IMDi har ansvaret for å finne bosettingskommuner til disse. Hovedårsaken til økningen i antall flyktninger som skal bosettes, er at en større andel av asylsøkerne som kommer til Norge har et reelt beskyttelsesbehov og fyller vilkårene for flyktningstatus. Samtidig bygger UDI ned restanser ved å fatte flere vedtak raskere. Antallet bosettingsklare flyktninger i de statlige mottakene er derfor i ferd med å øke. Historisk sett har antall personer i mottak som venter på bosetting lagt på rundt 1000-1500. Antallet har nå vokst til om lag 4.000 personer. Mens enslige mindreårige bosettes raskere enn tidligere, er ikke tempoet i bosettingen høyt nok for det økende antallet voksne flyktninger i mottakene. Lang ventetid på bosetting i en kommune har store menneskelige og økonomiske omkostninger. Basert på prognoser over hvor mange flyktninger som det er behov for å bosette kommende år, fastsetter et nasjonalt utvalg fra stat og kommunesektoren hvor mange flyktninger kommunene totalt skal anmodes om å bosette. Dernest avgjør IMDi i forståelse med KS hvilke kommuner som skal anmodes om hvor mange flyktninger. Den enkelte kommune fatter vedtak om hvor mange flyktninger som skal bosettes kommende år. IMDi finner egnet kommune for den enkelte flyktning innenfor de disponible kommuneplassene. Det vil være ansvaret til den enkelte bosettingskommune å skaffe til veie et botilbud som svarer til den demografiske fordelingen i mottak. Ut fra det kommunale bosettingsvedtaket må det derfor planlegges med utgangspunkt i at 69 % vil være enslige voksne. Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting fastsatte i april 2012 at måltallet for bosetting av flyktninger i 2013 skulle være 7.000. Kommunene hadde medio januar 2013 fattet vedtak om ca. 5 800 kommuneplasser, herav 330 plasser for enslige mindreårige. Samtidig viser de siste prognosene fra UDI at det er behov for å bosette om lag 8.000 personer både i 2013 og årene fremover, hvorav om lag 450 enslige mindreårige. For at alle skal bli bosatt, trengs det flere bosettingsplasser enn det har vært tradisjon for til nå. Kommunene har de siste årene gjort en meget god jobb med å bosette flyktninger. Bosettingen i kommunene var på 6 087 personer i 2009, 5 766 i 2010, 5 486 i 2011 og 5842 i 2012. Bosettingen av enslige mindreårige var spesielt høy med 606 personer i 2009, 671 i 2010, og 629 i 2011. I 2012 ble 471 enslige mindreårige bosatt grunnet noe redusert behov. Slik prognosene ser ut nå, vil behovet være stabilt på dette nivået i årene fremover. Bosetting av flyktninger er en permanent kommunal oppgave, selv om antallet som skal bosettes vil variere fra år til år. Bosettingsarbeidet må i likhet med andre kommunale oppgaver inn i faste og planlagte former, basert på flerårige vedtak og plantall. Side237
Det er et prinsipp at flyktninger skal bosettes i kommuner over hele landet. Kommunen må ha et tilpasset tjenestetilbud, herunder introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap til de som bosettes, slik at de kan komme i arbeid eller gå videre til kvalifisering og utdanning. Norges internasjonale forpliktelser innebærer å ta imot mennesker som er utsatt for forfølgelse i sine hjemland. Bosetting av flyktninger er ikke bare en humanitær oppgave. Flyktninger utgjør også en ressurs. Næringslivet i mange kommuner vil ha behov for mer arbeidskraft i årene fremover. Gjennom gode kvaliflkasjonsprogram, kan kommuner skreddersy kompetanse som arbeidslivet trenger. En betydelig andel av de voksne flyktningene er enslige ved bosettingstidspunktet, men mange av dem kan ha familie i hjemlandet som kan forventes å komme til Norge raskere enn før. Om lag 69 % av de som venter på bosetting i dag er enslige voksne mennesker. Erfaringsmessig får en del av disse innvilget familieinnvandringstillatelse. At flere flyktninger får familien sin til landet vil være positivt for integreringen og kan bidra til befolkningsutvikling, men kan innebære utfordringer med boliger og også kapasitet i kommunene. Prognosen for antall familiegjenforente er på ca. 2 500 personer i 2013, og disse kommer i tillegg til det antallet flyktninger kommune er anmodet om å bosette. Det anbefales derfor at kommunen planlegger i tråd med dette i tillegg til det antallet kommunen anmodes om å bosette. Å finne egnet bolig til bosettingsklare flyktninger har i alle år vært en utfordring for kommunene. Det er viktig at kommunens vedtak om bosetting følges opp i boligplanlegging og med midler til boliganskaffelse. Husbanken vil sammen med IMDi ha kontakt med kommunen om boligløsninger for flyktninger. Mer utfyllende informasjon om tilskuddsordninger, rundskriv med mer i forbindelse med bosetting av flyktninger, finnes på IMDi sine hjemmesider: www.imdi.no. Ta kontakt med Dinka Bektesevic, dbe@imdi.no, tlf: 94 78 40 19 i IMDi Nord hvis dere ønsker mer informasjon om anmodningen eller bosetting av flyktninger generelt. Side238
Fylkesmanneni NORDLAND Or / rf_s- 9v.t.u.tai.f ' li Kommunenei Nordland Saksb.: GuriAdelstenIversen e-post: fmnogiv@fylkesmannen.no Tlf: Vår ref: 2012/4302 Deres ref: Vår dato: 30.07.2013 Deres dato: Arkivkode: 721.7 Anmodning om bosetting av flyktninger i kommunene i Nordland Fylkesmannen er blitt kjent med at våre utfordringer med å finne løsninger for å bosette flyktninger som er kommet til Norge, og som har positivt vedtak om å bli i landet, er større enn noen gang. Vi viser i denne anledning til IMDI' s brev som ble sendt til kommunene i Nordland i april. I dette brevet anmodes det om bosetting av flyktninger. På landsbasis er det nå behov for å bosette ca 10.000 personer i 2014, og 9000 for hvert år i 2015 og 2016. Region Nord i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har fått i oppdrag å bosette 15,8% av dette antallet, og man søker å finne løsninger for bosetting i de tre nordligste fylkene for perioden 2014-16. Ut over dette opplyser IMDi Nord at det for tiden sitter 1000 personer i nordnorske mottak, som venter på et sted å bo. Skal dette kunne løses, er det behov for et krafttak og vilje til innsats i flest mulig av våre kommuner. Anmodning for perioden 2014-2016 for Nordland fylke er beregnet til 795. Fylkesmannens embetsoppdrag for 2013 innebærer også et oppdrag om å «bidra til rask bosetting av flyktninger i kommunene». Fylkesmannen har tett og godt samarbeid med IMDi Nord, og får løpende informasjon om situasjonen for arbeidet med bosetting og flyktninger og øvrige oppgaver i henhold til introduksjonsloven. Slik vi ser det er situasjonen vedr. bosetting av flyktninger alvorlig og krevende, og at det krever innsats både nasjonalt og lokalt. I kommuneproposisjonen fra Regjeringen for 2014 fremgår følgende: «Bosetting og integrering av nyankomne flyktninger i kommunene blir i hovedsak finansiert gjennom integreringstilskuddet, som i 2013 utgjør i alt 5,1 mrd. kroner. Det er i kommuneproposisjonen varslet at Regjeringen i statsbudsjettet 2014 vilforeslå en realøkning av integreringstilskuddet med 250 mill. kroner. Regjeringen varsler en styrking av integreringstilskuddet for at kommunene kan ta hensyn til dette i sine budsjettprosesser for 2014. Kommunene melder at mangel på boliger er et hinder for bosetting av flyktninger. Tilskudd til utleieboliger er et viktig virkemiddel for å øke antall egnete utleieboliger for vanskeligstilte. Det STATENS HUS Fylkesmannen fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: 75 53 16 12 www.fylkesmannen.no/nordland Telefon: 75 53 15 00 Telefaks: 75 52 09 77 Telefaks: 75 52 09 77 Side239
er i kommuneproposisjonen varslet at Regjeringen i statsbudsjettet 2014 vilforeslå en reell økning av tilsagnsrammen med 66,7 mill. kroner. Dette kommer i tillegg til en foreslått økning av tilsagnsrammen med 33,3 mill. kroner iforbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2013. Økt integreringstilskudd og økt tilskudd til utleieboliger innebærer en bedring av kommunenes rammevilkår for bosetting av flyktninger. Midlene kommer i tillegg til den varslede veksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2014. Dette bygger opp under avtalen inngått mellom Regjeringen og KS i april 2013 for å bosette flere flyktninger i kommunene.» Flyktninger som har fått opphold i Norge må få en kommune å bo i. Det er viktig at bosettingen skjer raskest mulig, slik at den enkelte flyktning raskt kan bruke sine ressurser. Dette gjelder særlig barn. Fylkesmannen er klar over at mangel på boliger kan være særlig utfordrende, men vi ønsker at kommunene også vurderer de fordeler det kan ha å motta flyktninger. I den forbindelse viser vi generelt til at bosetting av flyktninger kan bidra til å holde folketallet oppe i kommune, med de positive ringvirkninger det kan ha for næringsliv og for tjenestetilbudet for alle innbyggerne i kommunen. Videre vil det også kunne styrke det flerkulturelle samfunn lokalt. Fylkesmannen anmoder derfor kommunene i Nordland om å vurdere alle muligheter for å bidra til bosetting av flyktninger. Ytterligere informasjon om dette fås ved kontakt med ImdiNord, tlf. 24 16 88 00, E-post: nord@imdi.no www.imdi.no Med hilsen Hill-Marta Solberg fylkesmann cpuria elsten Iversen tdanningsdirektør (e.f.) Kopi: ImdiNord Side 2 av 2 Side240
Notat til oppfølging Flyktningkontoret Nils-Are Johnsplass Christian Kaspersen Stian Wik Rasmussen Ulrik Bollerup Thomsen Heidi Larsen Tone Hilde Birkelund Inger Øvereng Henny Aune Sonja Osnes Nina Røvik Daniel Wie Sandbakk Tildelingskontoret Boligkontoret Helsekontoret Grunnskolekontoret Barnehagekontoret Barneverntjenesten Helsesøstertjenesten Fellesadministrasjonen, avdeling for oppvekst og kultur Biblioteket Bodø voksenopplæring Samfunnskontoret Dato:... 12.06.2013 Saksbehandler:...Audun Kvale Telefon direkte:... 755 54 040 Deres ref.:... Løpenr.:... 40715/2013 Saksnr./vår ref.:...2013/175 Arkivkode:... F30 Bosetting av flyktninger 2014-16. Intern høring I brev fra IMDi av 24.04.13 anmodes Bodø kommune om årlig bosetting av 90 flyktninger for årene 2014, 2015 og 2016. Familiegjenforeninger kommer i tillegg. Kommunen gis frist til 30. oktober 2013 for å svare på anmodningen. I dag har Bodø kommune avtale om bosetting av 70 flyktninger pr år + familiegjenforeninger. Saken skal til politisk behandling i komite og bystyre i oktober d.å, slik at svar kan gis innen fristens utløp. For at konsekvensene av en eventuell økt bosetting så godt som mulig kan bli belyst i saksfremlegget, ber jeg nå alle mottakere av dette notatet om å gi tilbakemeldinger til meg. Innspillene bør så konkret som mulig belyse hvilke konsekvenser et slikt vedtak vil kunne tenkes å få både for kommunen i helhet og spesielt for egen tjeneste. Det er naturlig å ta utgangspunkt i hensynet til økonomi og kapasitet i tjenestene. I det tilfelle at slike forhold skulle bidra til å sette begrensninger, bes det samtidig om en kort redegjørelse for hvilke vilkår, økonomiske, personellmessige eller andre, som må innfris for at økt bosetting skal kunne være gjennomførbart. Utfordringen med tilgang på nok boliger omtales særskilt i anmodningsbrevet, og det henvises til regjeringens boligmelding som varsler om økt tilskudd til utleieboliger fra husbanken fra 20 til 40 prosent. Siden tilgang på boliger er den mest avgjørende enkeltfaktoren for måloppnåelse ved bosetting av flyktninger, vil dette utgjøre en viktig del av saksfremlegget. Fra mottakerne med ansvar for boligfremskaffelse ber jeg derfor særlig om innspill i forhold til følgende spørsmål: - Hva har skjedd på dette området siden forrige behandling av saken? - Hva er under planlegging, og når forventes boligtilgangen bedret? - Hvordan vurderes muligheten for at kommunen skal kunne innfri et vedtak om økning til 90 flyktninger fra 2014? Side241
For at alt skal komme med i tide ber jeg om at dere svarer meg innen 31. august God sommer! Med hilsen Audun Kvale leder flyktningkontoret Rolf Kåre Jensen Arne Øvsthus Ingunn Lie Mosti Dagfinn Krog Torunn Skogstad Lill-Eva Hjerde Elsa Stensøy Rådmannen Avdeling for oppvekst og kultur Helse- og sosialavdelingen Avdeling for oppvekst og kultur Fellesadministrasjonen, avdeling for oppvekst og kultur Flyktningkontoret Flyktningkontoret Bosetting av flyktninger 2014-16. Intern høring 2 av 2 Side242