Bosetting av flyktninger Anmodning fra IMDi

Transkript

1 Flyktningkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /5018 F30 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/23 Komitè for levekår /119 Bystyret Bosetting av flyktninger Anmodning fra IMDi Forslag til innstilling 1. Bodø kommune imøtekommer IMDis anmodning om årlig bosetting av 90 flyktninger + familiegjenforeninger for året For 2014 opprettholdes dagens vedtak om bosetting av 70 flyktninger med familiegjenforeninger. En økning til 90 fra 2016 og fremover vurderes på bakgrunn av resultater i Merinntekten som følger av økt bosetting benyttes til nødvendig kapasitetsøkning i flyktningkontoret og boligkontoret. 3. Utfordringen med framskaffelse av tilstrekkelig antall boliger løses på kort sikt gjennom økt satsing på leie av private boliger, økt satsing på sirkulasjon i eksisterende boligmasse, samt målrettet arbeid med selvbosetting. For øvrig vises det til vedtatte tiltak i boligpolitisk handlingsplan. Komitè for levekårs behandling i møte den : PS 14/23 Bosetting av flyktninger Anmodning fra IMDi Forslag til innstilling 1. Bodø kommune imøtekommer IMDis anmodning om årlig bosetting av 90 flyktninger + familiegjenforeninger for året For 2014 opprettholdes dagens vedtak om bosetting av 70 flyktninger med familiegjenforeninger. En økning til 90 fra 2016 og fremover vurderes på bakgrunn av resultater i Merinntekten som følger av økt bosetting benyttes til nødvendig kapasitetsøkning i flyktningkontoret og boligkontoret. 3. Utfordringen med framskaffelse av tilstrekkelig antall boliger løses på kort sikt gjennom økt satsing på leie av private boliger, økt satsing på sirkulasjon i eksisterende boligmasse, samt målrettet arbeid med selvbosetting. For øvrig vises det til vedtatte tiltak i boligpolitisk handlingsplan. Side225

2 Forslag Jonny Gulbrandsen Bodø FrP: Endringsforslag til innstilling på sak 14/23 Bodø kommune kan ikke under dagens omstendigheter imøtekomme IMDis anmodning om årlig bosetting av 90 flyktninger + familiegjenforeninger for året 2015 på grunn av den vanskelig boligsituasjon som er i Bodø pr. tiden. Bodø bosetter 70 flyktninger + familiegjenforeninger som i Punkt 2 strykes og pkt. 3 blir pkt 2. I og med at vi ikke kan ta imot flere så får vi heller ingen merinntekter. Forslag fra Ap, Rødt og SV: Alternativ til punkt 1: Bodø kommune imøtekommer IMDi s anmodning om å bosette minst 90 nyankomne flyktninger årlig for 2014 og 2015, samt øke bosettingen til 90 også for årene 2016 og Votering Votert alternativt mellom pkt 1 i innstillingen og pkt 1 fra Frp. Forslag fra Frp falt mot 4 stemmer fra Frp. Pkt 2 og 3 i innstillingen ble enstemmig vedtatt. Fellesforslag fra AP, SV og Rødt falt mot 4 stemmer fra AP, 1 fra SV og 1 fra Rødt. Innstilling 1. Bodø kommune imøtekommer IMDis anmodning om årlig bosetting av 90 flyktninger + familiegjenforeninger for året For 2014 opprettholdes dagens vedtak om bosetting av 70 flyktninger med familiegjenforeninger. En økning til 90 fra 2016 og fremover vurderes på bakgrunn av resultater i Merinntekten som følger av økt bosetting benyttes til nødvendig kapasitetsøkning i flyktningkontoret og boligkontoret. 3. Utfordringen med framskaffelse av tilstrekkelig antall boliger løses på kort sikt gjennom økt satsing på leie av private boliger, økt satsing på sirkulasjon i eksisterende boligmasse, samt målrettet arbeid med selvbosetting. For øvrig vises det til vedtatte tiltak i boligpolitisk handlingsplan. Side226

3 Sammendrag I denne saken utredes anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om årlig bosetting av 90 flyktninger for perioden Familiegjenforeninger kommer i tillegg. En slik avtale vil være forpliktende for kommunen, og derfor vil utredningen først og fremst dreie seg om hvorvidt økt bosetting i Bodø kommune vurderes som praktisk gjennomførbart på nåværende tidspunkt. I forlengelsen av dette vurderes behovet for ekstra ressurser som en økning vil utløse, samt mulige finansieringskilder og/eller omprioriteringer som aktualiseres i tilknytning til dette. Diskusjonen ses i sammenheng med hvordan kommunen best kan arbeide for å løse hovedutfordringen, som består i anskaffelse av nødvendig antall boliger. I lys av prosjekt «framtida vårres del 2» og fokuset som her er blant annet på reduksjon av kommunens sosialhjelpsutgifter, vurderes også økonomiske konsekvenser av økt bosetting. Saken er kompleks og har mange ulike dimensjoner, både av praktisk, økonomisk, omdømmemessig og etisk art. Det overordnede spørsmålet blir likevel hvorvidt en økning av bosettingstallet vurderes som praktisk gjennomførbart. Det konkluderes ikke entydig på dette spørsmålet. Administrasjonen vurderer at en økning kan være mulig fra 2015, men konstaterer samtidig at det knytter seg noe usikkerhet til kommunens gjennomføringsevne på området. En økning vil kreve ekstra ressurser både til arbeidet med boligframskaffelse og til styrking av kommunens kvalifiseringsarbeid. Etter en helhetsvurdering anbefaler rådmannen at bystyret for året 2015 imøtekommer IMDis anmodning, under forutsetning av at tilstrekkelige ressurser prioriteres til arbeidet. Saksopplysninger I brev av blir Bodø kommune anmodet av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om å ta i mot minst 90 nyankomne flyktninger årlig for 2014 og Antallet er i tråd med anmodninger fra IMDi de siste 3 årene. Videre blir kommunen bedt om å øke bosettingen til 90 også for årene 2016 og IMDi ber om svar på anmodningen innen 15. september d.å. Anmodningen kommer på bakgrunn av et vedvarende høyt bosettingsbehov. På bakgrunn av innstilling fra Nasjonalt utvalg for bosetting, anmoder IMDi nå Norges kommuner om årlig bosetting av personer for 2014 og De reelle tallene tilsier imidlertid et høyere behov ( plasser) for 2014, mens prognosene framover antyder en utflating og noe redusert årlig behov (om lag 8000 plasser) for kommende år. Dette er imidlertid svært usikkert, og derfor anmodes kommunen om å ta i mot et stabilt årlig antall ut fra dagens behov. Pr. i dag er situasjonen i mottakene at flyktninger med oppholdstillatelse venter på bosettingskommune, hvorav over 700 er barn i familier. 200 av disse barna har bodd mer enn 3 år i asylmottak. Trenden med opphopning av bosettingsklare personer i mottak, og at manglende kapasitet i kommunene utgjør den største flaskehalsen i systemet, ser altså ut til å fortsette. Tilsvarende anmodning som her utredes har de siste årene vært oppe til politisk behandling i bystyret gjentatte ganger; i september 2012 (PS 12/143), februar 2013 (PS 13/15) og oktober 2013 (PS 13/147), forut for den nåværende anmodningen. Ved forrige behandling i oktober 2013 besluttet bystyret følgende: 1. Bodø kommune imøtekommer ikke IMDis anmodning og bosetting av 90 flyktninger for Hovedårsaken er vedvarende mangel på boliger og usikker boligtilgang på kort sikt. 2. Bodø kommune påtar seg ansvar for bosetting av 70 flyktninger + familiegjenforeninger for året Side227

4 3. Bodø kommune vil fortløpende vurdere muligheten for å øke bosettingen av flyktninger over kommende 3-års periode, og stiller seg åpen for fremtidige forhandlinger med direktoratet om dette. 4. Det arbeides løpende og aktivt med utarbeidelse av strategier for å bedre boligtilgangen til 1. gangs bosetting av flyktninger. Hvis betingelsene i SB 2014 for å motta flyktninger viser seg å bli bedre kan Bodø kommune vurdere økt antall senere i Hvis ingen vesentlig endring, bør en økning fra Bodø sin side knyttes opp mot en eventuell bedring av boligsituasjonen i kommunen. I 2013 bosatte kommunen 72 personer, pluss 18 personer på familiegjenforening. Hoveddelen av disse ble bosatt i privatinnleide boliger. Hittil i 2014 har kommunen tatt i mot 47 av kvoten på 70 personer, samt 8 på familiegjenforening. Av de bosatte hittil i år er 24 personer bosatt i 19 kommunale boliger, og 15 i private. 8 flyktninger har funnet bolig selv. Sett i forhold til kvoten på 70 personer kan kommunen dermed vise til god resultatoppnåelse for bosetting både for 2013 og 2014, og en positiv prognose for resten av Resultatene i introduksjonsordningen ligger fortsatt på et stabilt høyt nivå, med opp mot 60 % overgang til arbeid eller utdanning ved forrige måling (2013). Vedvarende høye bosettingstall medfører imidlertid mange deltakere i introduksjonsprogrammet og flyktningkontoret rapporterer om høy aktivitet knyttet til kvalifiseringsarbeidet. Pr dags dato disponerer ikke flyktningkontoret flere boliger for kommende bosetting, så det endelige bosettingstallet for 2014 avhenger av tilførsel av flere boliger gjennom utflytting i eksisterende boligmasse, privatinnleie, selvbosetting eller andre løsninger. Med tanke på at mer en 2/3 av bosettingene er gjennomført ansees likevel oppgaven med å nå et antall på 70 som overkommelig. En økning til 90 inneværende år ansees imidlertid som urealistisk. I forbindelse med budsjettbehandling 2014 ble det vedtatt investering i boliger til flyktninger med inntil kr. 15 mill, og det ble tidlig i vår igangsatt anbudskonkurranse med formål å få ferdigstilt 12 leiligheter i løpet av året, på kommunal tomt i Junkerveien 51. Prosjektet er imidlertid noe forsinket, og de 12 leilighetene i byggeprosjektet forventes nå å være innflyttingsklare i mars Når det gjelder de statlige rammebetingelsene, så ble både integreringstilskuddet og tilskudd til utleieboliger økt i forbindelse med statsbudsjettet for Den totale rammen for integreringstilskuddene ble styrket med kr 327 mill. Eksempelvis gir dette seg utslag ved at kommunene over 5-års perioden med tilskudd nå mottar opp mot kr mer per enslig voksen person som bosettes. Det gjennomsnittlige tilskuddsbeløpet for alle personkategorier som omfattes av ordningen er nå kr per person. Også ekstratilskuddet til bosetting av personer med særskilte funksjonshemminger og/eller atferdsvansker er styrket. Når det gjelder husbankens tilskudd til utleieboliger så har den totale rammen blitt styrket med om lag 100 millioner kroner. Den ble anmodningen sendt på en begrenset intern høringsrunde blant de mest berørte kommunale enhetene, som foruten flyktningkontoret er boligkontoret, NAV Bodø og Bodø voksenopplæring. Samtlige har gitt svar som i sin helhet ligger som vedlegg til saken. Sammendrag av uttalelsene kan leses nedenfor. Flyktningkontoret: Flyktningkontoret har et primæransvar for bosetting og kvalifisering av flyktningene som kommunen årlig tar i mot, og er således den kommunale enheten som i størst grad blir direkte påvirket av økt bosettingstall. For flyktningkontoret er det 2 overordnede forhold som har avgjørende betydning dersom tjenesten skal kunne håndtere en økning til 90 flyktninger, nemlig (1) tilgang til tilstrekkelig antall boliger og (2) tilstrekkelig bemanningsressurser til å ivareta kontorets bosettings- og kvalifiseringsoppgaver på en forsvarlig og god måte. Hva angår boligframskaffelsen så foregår dette arbeidet i tett samarbeid med boligkontoret. Flyktningkontoret støtter seg således til vurderingene gjort av boligkontoret knyttet til nødvendige tiltak og satsingsområder for å bedre på situasjonen. Høsten 2012 vedtok bystyret en Side228

5 bemanningsreduksjon med 2 årsverk i flyktningkontoret, over økonomiplanperioden Av dette er 1 årsverk av reduksjonen hittil effektuert. Flyktningkontoret bør styrkes utover dagens bemanning ved bosetting av 90 flyktninger i Økt bosetting vil i 1. omgang medføre større press på kontorets bosettingsarbeid, med siden tjenesten over tid vil ha ansvar for et høyere antall deltakere i introduksjonsprogrammet vil også kvalifiseringsarbeidet ha behov for ekstra ressurser. Boligkontoret: I sin uttalelse fremholder boligkontoret kommunens nåværende utfordringer med bosetting av vedtatt kvote på 70 personer, samt at kommunen fra før har lange ventelister av søkere til kommunalt disponerte boliger. På bakgrunn av dette anbefales ikke en økning til 90 flyktninger. Kontoret trekker imidlertid fram 3 forhold som det bør satses ekstra på dersom boligkontoret i framtiden skal kunne tilby tilstrekkelig antall boliger, nemlig (1) økt sirkulasjon i kommunalt disponerte boliger, (2) satsing på selvbosetting og (3) anskaffelse av flere kommunalt disponert boliger gjennom økt tildelingsrett, økt innleie og investering i nye boliger. NAV Bodø: Som tidligere trekker også NAV-kontoret fram utfordringen med mangel på boliger, og konsekvensen av dette som blir en uheldig konkurransesituasjon mellom ulike sårbare grupper med behov for kommunal bolig. Utfordringen knyttet til flyktninger som etter endt introduksjonsprogram overføres til NAV beskrives som økende, både med henblikk på økte sosialhjelpsutgifter samt mangelfulle norskkunnskaper blant en del av brukerne med flyktningebakgrunn. Sistnevnte problemstilling medfører at NAV bruker betydelige beløp på kjøp av norskkurs fra ekstern leverandør. I sum rapporterer NAV om betydelige utfordringer med å få målgruppen ut i arbeidslivet, med de konsekvensene dette medfører både økonomisk og menneskelig. Samtidig mottok kommunen v/nav for 2014 midler fra IMDi til «jobbsjansen», og ved hjelp av disse midlene forbereder NAV-kontoret nå et prosjekt med mål om større overgang til arbeidslivet blant utvalgte grupper av brukerne med innvandrerbakgrunn, herunder også flyktninger. Prosjektet skjer i samarbeid med blant annet flyktningkontoret og Bodø voksenopplæring. Bodø voksenopplæring: Fra Bodø voksenopplærings ståsted vil en økning til 90 flyktninger være håndterbart, til tross for at skolen fra før har relativt stor deltakertetthet i gruppene. En økning kan medføre behov for å opprette en ny gruppe, som vil innebære en ekstra lærerstilling. Dette vil imidlertid kunne finansieres av merinntekten i norsktilskuddet som følger av økt elevtall. For uttalelser fra øvrige berørte tjenester vises det til høringsrunde fra Vurderinger Boliger Som tidligere er tilgangen på tilstrekkelig antall egnede boliger den avgjørende faktoren knyttet til realisering av en eventuell avtale om økt bosetting. I lys av beskrivelsen ovenfor ansees ikke en økning til 90 flyktninger i inneværende år som realistisk gjennomførbart. For år 2015 og fremover vurderes derimot en økning å være mulig dersom visse forutsettinger innfris. Boligkontoret framhever 3 viktige satsingsområder som må prioriteres dersom kommunen i fremtiden skal kunne tilby tilstrekkelig antall boliger. Den videre redegjørelsen tar utgangspunkt i disse: 1. Økt sirkulasjon i kommunalt disponerte boliger. Erfaring både fra tidligere prosjektarbeid i Bodø, og fra andre kommuner, viser at målrettet innsats på dette området gir resultater. Arbeidet krever imidlertid tett oppfølging og ekstra stillingsressurs må prioriteres til formålet ut fra tilgjengelige ressurser og vurdert behov. 2. «Selvbosetting» som bevisst strategi. Selvbosetting innebærer at flyktninger med oppholdstillatelse selv finner egnet bolig på det private markedet, og på grunnlag av dette får bosetting i kommunen. Selvbosetting har vært en økende trend de siste årene, og i Side229

6 perioder har flyktningkontoret opplevd stor pågang av personer som ønsker bosetting med denne bakgrunnen. Hittil i år har 8 personer blitt bosatt i Bodø kommune etter selv å ha skaffet bolig. At flyktninger som venter på bosetting selv finner bolig, anses som grunnleggende positivt. Også IMDi ser positivt på selvbosetting, men fastholder likevel prinsippet om at bosetting med offentlig hjelp kun skal skje etter avtale mellom kommune og stat. En gyldig leiekontrakt for bolig skal dermed ikke alene utløse rettigheter som ellers følger av bosetting, og kommunen skal fortsatt ha mulighet til å vurdere den enkelte sak ut fra øvrige relevante faktorer i tillegg til boforhold. Erfaringer fra Bodø viser også at en del av de flyktningene som bosettes slik, en tid etter bosetting står i fare for å miste boforholdet, blir bostedsløse eller bor under uegnede forhold. Dersom dette skjer etter at personen er registrert bosatt i kommunen og har startet i introduksjonsprogrammet, vil konsekvensen bli at vedkommende havner køen til søkere av kommunal bolig. Dersom selvbosetting skal bli del av en vellykket strategi er det derfor avgjørende å forebygge slike situasjoner ved å gi god veiledning og kvalitetssikre leieforholdene før avtale om bosetting inngås. Kunnskap må innhentes fra andre kommuner og nye rutiner må utarbeides. På samme måte som med arbeidet med økt sirkulasjon og innleie av boliger, vil også dette arbeidet kreve tett oppfølging og ressurser i form av stillinger. 3. Antallet kommunalt disponerte boliger må økes. Antallet kommunalt disponerte boliger kan økes enten ved (1) å samarbeide med private utbyggere om boliger med kommunal tildelingsrett, (2) investere i egne boliger (kjøp eller bygg), eller (3) øke andelen innleide boliger. Med hensyn til langsiktig økonomi og forutsigbarhet anbefaler boligkontoret både investering i flere kommunale boliger, primært ved kjøp av borettslagsleiligheter, i tillegg til videre arbeid med å øke andelen boliger med tildelingsrett. Sistnevnte er også en vedtatt strategi i boligpolitisk handlingsplan. Boligkontoret anbefaler derimot ikke en økning av andelen innleide boliger, da dette over tid har vist seg å være en dyr og lite forutsigbar løsning på boligbehovet. Til tross for ulempene må det likevel erkjennes at leie har vist seg å være et effektivt og avgjørende virkemiddel i kommunens arbeid for å nå bosettingstallene de siste årene. Tilfang og kvalitet på innleide boliger vil imidlertid avhenge av et vekslende boligmarked. Dersom det raskt settes av tilstrekkelig med ressurser til å følge opp områdene som her er beskrevet; økt sirkulasjon i boligmassen, systematisk selvbosetting og videreføre og eventuelt øke andelen innleide boliger, kan en økning til 90 flyktninger for året 2015 være mulig å gjennomføre. Det knytter seg imidlertid noe usikkerhet til denne vurderingen. Det ekstra ressursbehovet anslås til minst 2 årsverk fordelt på overnevnte innsatsområder på boligområdet. Fordelingen av stillingsressursene mellom boligkontoret og flyktningkontoret må avklares, men uavhengig av dette vil det være en forutsetning at ressursene knyttes direkte opp til måloppnåelse for 1. gangs bosetting av 90 flyktninger. I tillegg til dette vil økt bosetting kreve en generell styrking av flyktningkontoret I kombinasjon med disse nye tiltakene, vil ferdigstillelse av 12 nye boenheter til flyktninger i Junkerveien 51 spille en avgjørende rolle for bosettingen i Dersom økningen til 90 flyktninger skal videreføres som en flerårig avtale fra 2016 og videre, vil dette trolig også forutsette en langsiktig investeringsplan for nye boliger til formålet, sammen med effekten av øvrige tiltak som er beskrevet både her og i boligpolitisk handlingsplan. Økonomi En permanent økning av bosettingstallet med 20 personer årlig, vil med dagens satser for integreringstilskudd medføre en årlig merinntekt økende fra 4 millioner kroner årlig i 2015 til 17 millioner kroner i 2019, noe avhengig av sammensetningen av personkretsen og tilskuddssatsen. I Side230

7 perioden vil den økte bosettingen medføre økt tilskudd på rundt 57 millioner kroner totalt. Beløpet vil vedvare dersom avtalen opprettholdes. Dersom den økte bosettingen kun blir i 2015, vil inntekten være på topp i 2016 med rundt 5 mill kr synkende mot 0 i Totalt vil en engangsbosetting på 20 flyktninger generere rundt 17 mill kroner i tilskudd over 6 år. Integreringstilskuddet skal dekke alle kommunale merutgifter som følger av at kommunen bosetter og integrerer flyktninger. Siden økt bosetting vil medføre økte utgifter ikke bare knyttet til boligområdet, vil merinntekten følgelig måtte benyttes til en generell styrking av en rekke tjenester knyttet til kommunens mottak av flyktninger. Utgiftene til drift av flyktningkontoret og lovpålagt introduksjonsordning står i en særstilling i denne sammenhengen. Videre vil det påløpe økte utgifter knyttet til etablering, sosialstønad fra NAV, samt noen mindre utgifter til barnevern, barnehage/skole og tolk. En årlig merinntekt i størrelsesorden som her er skissert, ansees imidlertid både å kunne muliggjøre en bemanningsøkning knyttet til boligområdet som beskrevet ovenfor, samtidig som økt tilskudd vil gi rom for en generell styrking av tjenestene. Det meldes om et behov for rundt 2 årsverk direkte tilknyttet arbeidet med å skaffe boliger (boligkontoret og flyktningkontoret), samt 1-2 stillinger for å styrke kvalifiseringsarbeidet. En årlig merinntekt i størrelsesorden som her er skissert, ansees å kunne dekke de økte lønnsutgiftene. De første årene vil «restverdien» av tilskuddet, etter at budsjettene til integreringstilskudd, sosialutgifter etc. er styrket, være noe lavere. Dermed vil det være naturlig med en opptrapping av antall stillinger, med to i 2015, økende til tre i En eventuelt fjerde stilling må vurderes i økonomiplan Regnestykket forutsetter imidlertid at videre nedbemanning i flyktningkontoret reverseres eller settes i bero. Kommunens sosialhjelpsutgifter (via NAV-systemet) til flyktninger som er innenfor 5-års perioden med tilskudd, dekkes av flyktningkontoret med integreringstilskuddet. For flyktninger bosatt mer enn 5 år mottar kommunen ingen kompensasjon for sosiale utgifter, og utgifter dekkes over NAV sitt budsjett. Dersom tidligere flyktninger ikke deltar i arbeidslivet i like høy grad som resten av befolkningen, fører dette til en underdekning av kommunens sosialutgifter. Bodø kommune har stabilt gode resultater i introduksjonsordningen, med en høy andel som går ut i skole eller jobb. Likevel vil det være en høyere andel av denne gruppen som går inn i NAV-systemet etter endt introprogram enn i befolkningen generelt. Det vil sannsynligvis være nødvendig å øke sosialhjelpsbudsjettet i årene etter 2019 dersom bosettingen økes permanent. I forbindelse med arbeidet med prosjekt framtida vårres del 2, har det blitt avdekket at en økende andel av NAV Bodøs totale sosialhjelpsutgifter går til mottakere med flyktningebakgrunn, uavhengig av om disse befinner seg innenfor 5-års-perioden med statlig integreringstilskudd. Trenden tegner seg inn i et større bilde med økende kommunale sosialhjelpsutgifter generelt, også til norske brukere. En slik utvikling rimer dårlig med kommunens stabilt gode resultater i introduksjonsordningen de siste årene, og må derfor bli gjenstand for grundigere analyser før det kan trekkes slutninger om årsakssammenhenger og mulige forklaringer. Som følge av den faktiske situasjonen og med mål om å forebygge en ytterligere slik utvikling, er NAV-Bodø, flyktningkontoret og Bodø voksenopplæring nå i ferd med å innlede et tettere samarbeid med dette som særskilt tema. Videreutviklingen av et slikt 3-kant samarbeid ansees å være den viktigste suksessfaktoren for å lykkes i kvalifiseringsarbeidet på sikt, og trekkes også av IMDi fram som meget positivt med henblikk til andre kommuner. Samtidig vil jobbsjanseprosjektet som nå er under utvikling adressere særskilte grupper innenfor dette segmentet, og også bidra til en tettere samhandling og mer koordinert innsats mellom tjenestene. Side231

8 Konklusjon og anbefaling Det vises til forslag til vedtak og sammendrag innledningsvis. Bosetting av flyktninger utgjør et viktig samfunnsansvar som Bodø kommune har lang tradisjon for å påta seg, og som kommunen har gode erfaringer med. Bodø mottar mye anerkjennelse fra sentrale myndigheter for innsatsen som gjøres på integreringsfeltet, noe kommunen senest fikk bekreftet i møte med IMDis toppledelse juni Samtidig som bosetting av flyktninger representerer en humanitær oppgave, kan flyktningene utgjøre viktige ressurser for byen og kommunen. En suksessfaktor er imidlertid at tilstrekkelig med ressurser settes inn tidlig i prosessen, slik at flyktningene raskt settes i stand til å nyttiggjøre seg sine medbrakte ressurser og således kan gå fra å være vanskeligstilte til å bli bidragsytere i en lokal kontekst. Dette arbeidet krever en koordinert innsats hvor flere bidrar sammen. Med dette som utgangspunkt bør bosetting og kvalifisering av flyktninger sees på som to sider av samme sak, og ikke som adskilte arbeidsområder. Nye flyktninger må kvalifiseres til arbeidslivet, og samtidig er god kvalifisering en forutsetning for bosetting av nye flyktninger. Administrasjonen ser derfor positivt på videre bosetting av flyktninger i Bodø, og ønsker å muliggjøre en økning i tråd med IMDis anmodning. Høsten 2013 bevilget bystyret midler til oppføring av nye flyktningeboliger i Junkerveien, hvor 12 boenheter forventes ferdigstilt mars I lys av dette er det administrasjonens vurdering at Bodø kommune kan klare å ta i mot 90 flyktninger + familiegjenforeninger for 2015, gitt at det satses ytterligere på tiltak for å skaffe flere boliger. Samtidig er det en forutsetning at tjenestene knyttet til kvalifisering av flyktninger styrkes, slik at kvaliteten i arbeidet opprettholdes og ytterligere opphopning av flyktninger i NAV-systemet kan forebygges. Saksbehandler: Audun Kvale Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør OK Trykte vedlegg: Anmodningsbrev fra IMDi av Brev fra KS av Uttalelse fra boligkontoret Uttalelse fra NAV Bodø av Uttalelse fra Bodø voksenopplæring av Side232

9 9so 50 IH4 T Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Bodø kommune Postboks BODØ Vær vennlig og distribuer brevet til: Rådmann Ordfører DERES REF VÅR REF DATO DBE Anmodning om bosetting av flyktninger i 2014 og 2015 IMDi Nord har tidligere anmodet Bodø kommune om bosetting av 90 flyktninger i 2014 og 90 flyktninger i I sitt vedtak har Bodø kommune redusert antallet til 70 flyktninger pr. år i perioden På bakgrunn av at det skal bosettes flyktninger både i 2014 og 2015, ber vi Bodø kommune om å fatte et nytt vedtak for 2014 og 2015 som er i tråd med IMDis tidligere anmodning: minst 90 nyankomne flyktninger i 2014 minst 90 nyankomne flyktninger i 2015 Forutsatt at det bosettes flyktninger i 2014 og 2015, vil bosettingsbehovet i 2016 og 2017 bli per år ut fra dagens prognoser. Likevel vil vi anmode kommunen om å beholde det samme antallet bosettingsplasser de påfølgende årene. Dette gir følgende plantall for kommunen i 2016 og 2017: minst 90 nyankomne flyktninger i 2016 minst 90 nyankomne flyktninger i 2017 Kommunene gjør en stadig bedre jobb med å bosette flyktninger. Bodø kommune er et godt eksempel på det. Fra 2012 til i dag øker kommunenes vedtak fra under til plasser per år. Bosettingen skjer også jevnere gjennom året og plassene utnyttes raskere enn før. Flere kommuner enn før over hele landet ser bosetting av flyktninger i sammenheng med sysselsetting og befolkningsutvikling. Nasjonalt utvalg for bosetting har satt som mål at kommunene skal tilby bosettingsplasser i 2014 og Dette målet er også lagt til grunn for Side233

10 samarbeidsavtalen mellom staten og KS om bosetting av flyktninger som ble fornyet 22.april Staten og KS har en løpende dialog om rammebetingelser som gjør kommunene i stand til å bosette flere flyktninger. Tilskuddene som utløses ved bosetting av flyktninger er økt. I vedlegget til dette brevet er det redegjort nærmere for bakgrunnen for anmodningen og hvilke tilskudd som utløses ved bosetting. Vi vil understreke betydningen av presise vedtak for antall flyktninger som skal bosettes. Vi ber om at det ikke fattes vedtak som inkluderer familiegjenforente eller begrenser mulighetene til å gjennomføre bosettingsarbeidet. Vedtak må fattes uten forbehold. IMDi oppfatter at alle vedtak er bindende for begge parter. Skulle det av spesielle grunner ikke la seg gjøre å realisere alle plassene, ber vi om at ubenyttede plasser overføres til neste års bosetting. Dersom kommunen har vansker med å finne boliger, kan det være et alternativ at flyktninger selv finner bolig, innenfor rammen av kommunenes vedtak. For å legge til rette for jevn og forutsigbar bosetting i årene , ber vi om kommunens svar på anmodningen innen 15. september Ta kontakt med Dinka Bektesevic, e-post:.2/1' If 1,1 '1U; tlf i IMDi Nord hvis dere ønsker mer informasjon om anmodningen eller bosetting av flyktninger generelt. IMDi er også på tilbudssiden når det gjelder å delta på møter med ledelsen i kommunen, eventuelt sammen med andre statlige etater. IMDi vil blant annet samarbeide med fylkesmannen om oppfølgingen av dette brevet. Vedtaket bes sendt skriftlig til IMDi Nord og på e-post til pcstimd,no med kopi til KS v/nina Gran: mina.aran ks.nc; Anmodningen er utarbeidet i samarbeid med KS. Vi viser til vedlagt brev fra KS. Vi ser fram til et fortsatt godt samarbeid med Bodø kommune! Med vennlig hilsen for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Dulo Dizdarevic regiondirektør Dinka Bektesevic seniorrådgiver Kopi: KS 2 Side234

11 Nærmere om bakgrunnen for anmodningen Staten ved IMDi anmodet i fjor kommunene om å bosette flyktninger i Alle landets kommuner er bedt om å bosette flyktninger. Kommunene har hittil vedtatt å bosette flyktninger i år, og IMDis prognose basert på siste signaler er at kommunene vil vedta plasser. Med et årlig nivå på om lag bosettingsplasser vil kommunene ha stor nok kapasitet til å bosette det årlige forventede antallet nye flyktninger, i følge siste prognoser. Bosettingsbehovet for 2014 er imidlertid økt til og målet er å bosette flyktninger både i 2014 og Grunnen til det økte behovet er at flere asylsøkere har beskyttelsesbehov og får innvilget oppholdstillatelse, at UDI har effektivisert sin saksbehandling, og at kommunenes kapasitet ikke har økt tilsvarende. Det er i dag over flyktninger i asylmottak med oppholdstillatelse og som venter på å flytte til en kommune. Over 700 av disse er barn i familier, hvor av 200 barn har bodd mer enn tre år i asylmottak. For å få bosatt det store antallet bosettingsklare flyktninger som venter i mottakene, trengs det en særlig innsats fra kommunene i 2014 og i Nasjonalt utvalg for bosetting mv., som er et partssammensatt utvalg fra staten og kommunene, har satt som mål at kommunene skal tilby bosettingsplasser i 2014 og Dette målet er også lagt til grunn for samarbeidsavtalen mellom staten og KS som ble fornyet 22.april Samarbeidsavtalen skal bidra til økt bosetting av flyktninger som har fått opphold i Norge. vktninger- htrnrid= Nasjonalt utvalg har bestemt at IMDi skal rette en ny henvendelse til kommunene om å fatte vedtak om de manglende plassene i 2014 og Dersom kommunene vedtar plasser i 2014 og 2015, tilsier prognosene at det vil være behov for å bosette flyktninger i årene 2016 og Dersom kommunene vedtar færre enn plasser i 2014 og 2015, vil bosettingsbehovet i 2016 og 2017 øke tilsvarende. Bosettingsbehovet for enslige mindreårige er fastsatt til å være 480 i 2014, mens behovet for vil være på 430 per år. Kommunene mottar ulike tilskudd fra staten for å dekke kommunale utgifter som følger av bosetting og integrering av flyktninger. Tilskuddene utgjør 8,2 milliarder kroner i Da er ikke ordinære overføringer til kommunene tatt med. For å stimulere til økt bosetting har regjeringen styrket integreringstilskuddet med 327,8 millioner kroner i Nærmere informasjon om ulike økonomiske virkemidler ved bosetting av flyktninger, finnes på IMDis hjemmesider Å finne egnet bolig til flyktninger kan være en utfordring. Det er avgjørende at kommunenes vedtak om bosetting følges opp gjennom boligplan og aktiv bruk av Husbankens ordninger. Husbanken i din region kan kontaktes v/ regiondirektør Andree Grundstad Meby, tlf Det vises også til nærmere informasjon på Husbankens hjemmesider. Side235

12 Bosetting av flyktninger er en permanent kommunal oppgave på lik linje med andre kommunale oppgaver. Bosettingsarbeidet må i likhet med andre kommunale oppgaver inn i faste og planlagte former, basert på flerårige vedtak og plantall. Det forventede antallet flyktninger det er behov for å bosette i den enkelte kommune de kommende år, skal fremgå av plantall som gir kommunene god forutsigbarhet. IMDi vil hvert r gi kommunene oppdaterte plantall for kommende 3-års periode. Dagens bosettingsmodell er en "solidaritetsmodell". Med dette menes at dersom en kommune som blir anmodet om å bosette flyktninger svarer nei eller fatter vedtak som er lavere enn IMDis anmodning, må antallet flyktninger fordeles på de øvrige bosettingskommunene. Modellen er basert på samarbeidsavtalen mellom staten og KS. Det er et prinsipp at flyktninger skal bosettes i kommuner over hele landet. Kommunen må ha et tilpasset tjenestetilbud, herunder introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap til de som bosettes, slik at de kan komme i arbeid eller gå videre til kvalifisering og utdanning. Norges internasjonale forpliktelser innebærer å ta imot mennesker som er utsatt for forfølgelse i sine hjemland. Bosetting av flyktninger er ikke bare en humanitær oppgave. Flyktninger utgjør også en ressurs. Både privat og offentlig sektor vil ha behov for mer arbeidskraft i årene fremover. Gjennom gode kvalifiseringsprogram kan kommuner skreddersy kompetanse som arbeidslivet trenger. En betydelig andel av de voksne flyktningene er enslige ved bosettingstidspunktet, men en del har familie i hjemlandet som kan forventes å komme til Norge. At flyktninger får familien sin til landet vil være positivt for integreringen og kan bidra til befolkningsutvikling, men kan også innebære utfordringer med boliger og kapasitet i kommunene. Det anbefales derfor at kommunen har fokus på at det kan komme familiegjenforente i tillegg til de som bosettes. Familieinnvandrede til personer i målgruppen for integreringstilskudd, utløser også tilskuddet. Se for mer informasjon om tilskuddsordningene. IMDi bistår gjerne med ulike tiltak sammen med våre samarbeidspartnere for å legge til rette for bosetting. Dette inkluderer: Langsiktig planlegging av bosettings- og kvalifiseringsarbeidet; derunder samarbeidsavtaler med IMDi og Husbanken, flerårige vedtak og jevn bosetting. Tilgjengelige tilskudd fra staten som er ment å dekke kommunale utgifter ved bosetting og integrering av flyktninger (integreringstilskudd, norsktilskudd, særskilt tilskudd for enslige mindreårige, tilskudd ved bosetting av personer med alvorlig, kjente funksjonshemminger og/eller adferdsvansker, Husbankens boligfinansieringsordninger mv). Prioritering av tilskudd til utleieboliger innenfor dagens budsjett. Større og mer fleksibel bruk av Husbankens startlån. Profesjonell bruk av det private leiemarkedet, hvor dette ses som en parallell løsning til bruk av kommunale boliger ved bosetting av flyktninger. Mer utfyllende informasjon om tilskuddsordninger, rundskriv med mer i forbindelse med bosetting av flyktninger, finnes på IMDi sine hjemmesider: k, Ta gjerne kontakt med IMDi hvis dere ønsker mer informasjon om anmodningen eller bosetting av flyktninger generelt. Side236

13 IEL1 KOMMUNESEKTORENSORGANISASJON I he Norwegian AssoclatIon of Local and Reglonal Authorltles Til kommunene Vår referanse:09/ Arkivkode:033 Saksbehandler:Nina Deres referanse: Dato: Gran Behov for økt bosetting KSviser til ekstra anmodningsbrev fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) om bosetting av personer med innvilget opphold i landet for 2014 og 15. På grunn av det rekordhøye antallet som venter i asylmottak, er det nå et stort behov for å få bosatt mange flyktninger raskest mulig. KSvil derfor anmode kommunene om å bosette et høyere antall i 2014 og 15. Kommunene har gjort en veldig bra jobb i bosettingsarbeidet siste år, og i første kvartal 2014 er 35% flere bosatte enn pr tilsvarende tidspunkt i fjor. Pga raskere saksbehandling av utlendingssaker i Utlendingsdirektoratet, flere asylsøkere og høyere andel som fikk opphold i 2013, sitter det nå i asylmottak og venter på bosetting. Det er om lag 4000 flere enn hva som har vært vanlig tidligere år. Av disse har om lag 4000 personer med godkjent opphold ventet på bosetting i en kommune i mer enn seks måneder etter at vedtaket om opphold er fattet. For KSer det svært viktig å sikre dagens bosettingsmodell som er basert på frivillighet. KSmener at andre alternativer som er spilt inn i debatten, som for eksempel statlig tilvisning eller åpen selybosetting uten restriksjoner, vil svekke kommunenes arbeid med god integrering av nyankomne flyktninger. 22 april i år ble avtalen mellom staten og KSom bosetting av flyktninger og asylsøkere fornyet med den nye regjeringen. Avtalen er basert på frivillighet for kommunesektoren og gode rammebetingelser på feltet, og forutsetter at bosettingsbehovet dekkes. Den gjelder for 2 år og vil evalueres årlig. Målet i avtalen er å bosette personer i 2014 og 15. Måloppnåelse krever en ekstra innsats fra kommunene. Parallelt med dette har også KSforeslått konkrete forbedringer i rammebetingelsene for bosetting. KS Landsstyre vedtok følgende enstemmig uttalelse : «Det er viktigfor kommunene å beholde frivillighetsprinsippetfor mottak av flyktninger,og KS mener beste måten å unngå statlig tvang vil være at kommunene i praksisviser at de kan løse behovetfor bosetting basert på gjeldende avtale. KS landsstyreoppfordrer den enkelte kommune til å vurdere om det er potensialefor økt bosetting, under forutsetningom tettere oppfølgingog kompetansetilførselfra det regionale apparatet til Integrerings-og mangfoldsdirektoratetog Husbanken. Landsstyretmener at den prekære situasjonenfor lengeventede flyktningeri mottaktilsierat staten ytterligere må forsterke sine boligpolitiskevirkemidler. For å sikre kompensasjonav kommunenes utgifter, må også integreringstilskuddetøkes betraktelig,jfr. Beregningsutvalgetsresultater,og det må gjeninnføres kompensasjonfor ressurskrevendetjenester til personer som kommer på familiegjenforening.»(hele uttalelsen liggerpå ks.no) Haakon VIls gate 9 7: ks@ks.no Bankglro Postboks 1378, VIka, 0114 Oslo F: Org. nr lban: N Side237

14 KSvil derfor anmodekommuneneom å vurdere mulighetenfor å ta et ekstraantalli disse2 årene. Kunpå den måten kanvi løseproblemetmed de lengeventende,ogsikrebosettingsmodellen. Med vennlighilsen HelgeEide områdedirektørinteressepolitikk (1. Tone de NybøSolheim avdelingsdirektørhelseogvelferd Side238

15 Notat til oppfølging Boligkontoret Unntatt etter off.l. 16 Audun Kvale Flyktningkontoret Dato: Saksbehandler:... Hege Eivik Rasmussen Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /2014 Saksnr./vår ref.: /5018 Arkivkode:... F30 Anmodning bosetting flyktninger uttalelse fra boligkontoret Boligkontoret er bedt om å gi uttalelse på anmodning fra IMDI om økt bosetting av flyktninger. Anmodningen gjelder både for inneværende år og årene For inneværende år er det vedtatt bosetting av 70 flyktninger pluss familiegjenforeninger. Pr. juni er det bosatt 40 flyktninger samt 5 familiegjenforente. Dvs. at det gjenstår å bosette 30 flyktninger pluss familiegjenforeninger i år. For å imøtekomme boligbehovet for flyktninger i 2014, ble det vedtatt investering av boliger for inntil kr. 15 mill. Det ble tidlig vår igangsatt anbudskonkurranse med formål om å få ferdigstilt 12 leiligheter ila året. Byggeprosjektet forventes imidlertid ikke innflyttingsklart før mars I de kommunalt disponerte utleieboligene som fordeles mellom målgruppene flyktning, sosialt og økonomisk vanskeligstilte har det hittil i år vært sirkulasjon i 37 boliger. Flyktninger har blitt bosatt i 19 av disse boligene. I tillegg til kommunale boliger leies det inn private boliger for fremleie til flyktninger. Pr. tiden er det inngått avtale om til sammen 74 leieobjekter. Det er mottatt oppsigelse på 11 av disse som må være utflyttet pr. 1 desember. Flere av fremleietakerne i disse boligene forventes å være i behov for et nytt kommunalt botilbud. Det er innført kriterier for tildeling av boliger og det er bare de mest vanskeligstilte på boligmarkedet som får gjøre nytte av boligvirkemidlet. De fleste som får tildelt kommunalt disponert bolig har et mer eller mindre permanent behov for bistand til bolig. Pr. juni er det totalt 81 søkere med positivt vedtak som står på venteliste for tildeling av ordinære utleieboliger. Det er 26 søknader som foreløpig ikke er behandlet. I tillegg kommer søkere med positivt vedtak til andre kommunale boliger. Til sammen er det rundt 200 personer/husstander som venter på tildeling av bolig. Boligkontoret vurderer det som allerede krevende å kunne tilby tilstrekkelig antall boliger til bosetting av de 70 som er vedtatt å bosette. Selv om mange av flyktningene kommer i arbeid etter introduksjonsprogrammet, er det få som makter å skaffe seg bolig i det private markedet. De har dermed behov for kommunal bolig også etter endt program, dette begrenser naturlig nok sirkulasjonen i boligene kommunen disponerer til vanskeligstilte. Side239

16 Kommunen disponerer få store boliger og det bor ofte mange flyktninger i små boenheter, noe som gjør at belastningen på boligen blir større enn normalt. Det er behov for flere større boliger som kan tilbys større flyktningfamilier, både familier som venter på bosetting men også familier som allerede bor i kommunale boliger. Dersom boligkontoret skal kunne tilby tilstrekkelig antall boliger til bosetting av flyktninger pluss familiegjenforeninger vil det være nødvendig med både anskaffelse av flere boliger og økt satsing på sirkulasjon i boligmassen. 1. Den viktigste strategien er etter vår oppfatning å iverksettes tiltak for å få økt sirkulasjon i de kommunalt disponerte boligene, inkludert de privat innleide. Det har tidligere vært etablert prosjekt i flyktningkontoret for å gjøre denne jobben. Ressursbehov må diskuteres på bakgrunn av erfaring fra tidligere prosjekt, i tillegg bør det diskuteres om det er mest hensiktsmessig å tillegge flyktningkontoret eller boligkontoret denne rollen. 2. Hittil i år har 5 flyktninger blitt selvbosatt i Bodø kommune. Selvbosetting kan, som også IMDI påpeker i anmodningsbrevet, være en strategi som kan bidra til økt bosetting. Bodø kommune erfarer imidlertid at mange av de selvbosatte flyktninger søker om kommunal bolig etter kort tid, begrunnet i uegnet boforhold. Økt innsats i forhold til veiledning og bistand til selvbosetting vil imidlertid kunne bidra til at flyktninger som selvbosettes i større grad får tilgang til en godt egnet privat bolig. Flyktningkontoret jobber allerede med veiledning og bistand til selvbosetting. For å kvalitetssikre at de som selvbosettes inngår leiekontrakter i egnede boliger, kan det diskuteres om boligkontoret som faginstans bør bistå flyktningkontoret med denne jobben. Det må i så fall vurderes hvor ressurskrevende denne jobben blir, alternativt kan det sjekkes om det er mulig å søke kompetansemidler fra staten, for å vurdere hvorvidt økt innsats på slik veiledning og bistand gir ønsket effekt. 3. Antall kommunalt disponerte boliger må økes. Dette kan gjøres ved økt tildelingsrett, investering eller økt innleie. Med hensyn til langsiktig økonomi og forutsigbarhet anbefales det investert i flere kommunale boliger. Investering av boliger bør gjøres ved kjøp av spredte enkeltobjekter i markedet, gjerne borettslagsleiligheter. I hht. Boligpolitisk handlingsplan jobbes det for å øke antall utleieboliger med tildelingsrett. Innleide boliger anbefales gjort begrenset slik at det bare gjøres ved spesielle tilfeller. I hht. boligpolitisk handlingsplan pkt skal ordningen med innleide boliger evalueres. Erfaringer hittil viser at innleie av boliger er en dyr og lite forutsigbar løsning på boligbehovet. Med hilsen Hege Eivik Rasmussen Leder boligkontoret Ingunn Lie Mosti Helse- og omsorgsavdelingen Anmodning bosetting flyktninger uttalelse fra boligkontoret 2 av 2 Side240

17 Fra: Karlsen, Ivar Sendt: 3. juli :07 Til: Audun Kvale Emne: SV: anmodning om bosetting 2014 og ønske om innspill fra viktigste samarbeidspartnere Til Flyktningkontoret For NAV Bodø er situasjonen ikke vesentlig endret fra september 2013 da vi ga vårt tilsvar sist. Imidlertid er bildet med språkutfordringene bare forsterket; Vi bruker betydelige beløp over våre (kommunale) rammer til kjøp av norskkurs hos Folkeuniversitetet for brukere som er skrevet ut av introprogrammet og som har hatt 2-årig norskopplæring gjennom VO. Det er et tankekors i seg selv, men forsterkes i PFV2-sammenheng da dette er en viktig kostnadsfaktor. For våren 2014 har vi brukt snaut ½ mill kr til kjøp av to grupper på norskkurs hos Folkeuniversitetet. Folkeuniversitetet gjør en god jobb med disse. Dette er brukere vi tar inn i vårt Kvalifiseringsprogram (KVP). Rapportene fra våre KVP-veiledere er da også at dette i mange tilfeller er krevende saker for oss foruten språkutfordringene er ikke jobbfokuset hos mange av disse brukerne like sterkt som det burde være. Ellers er vi nå kommet langt i forberedelsene/ igangsetting av «Jobbsjansen» som vi både er svært glade for at Bodø kommune har fått IMDI-midler til og som vi har store forventninger til. For øvrig viser jeg til vårt forrige tilsvar. Fra mail : Tilsvar til intern høring Bosetting av flyktninger Det fokus vi i dag har på «Framtida vårres» i NAV Bodø gjør nødvendigvis at vårt tilsvar i høringsrunden her må komme innom en del av de sentrale utfordringer vi møter med brukergruppen i vårt arbeid. En økning fra 70 til 90 flyktninger i seg selv gjør i det generelle oppfølgingsarbeidet for NAV liten forskjell det håndterer vi. Imidlertid har vi nå noen store utfordringer vi ikke kan si at hverken Bodø kommune eller NAV i dag har noen tilfredsstillende håndtering av, og som vi mener spiller en rolle når kommunen fastsetter flyktningantall for : Boligsituasjonen med særlig vekt på midlertidig bolig hvor vi etter sosialtjenesteloven i krisesituasjoner har ansvar for «hus over hodet til neste dag», er særs utfordrende for NAV og for Bodø kommune. Bare i løpet av august måned i år bodde 13 brukere fra oss hos kun en stor privat pensjonat-aktør i Bodø alene. For noen brukere er det fra en dag til neste mens det dessverre for et antall er i påvente av at Boligkontoret skal komme opp med annen kommunal bolig. Dette er bokostnader på sosialhjelp i størrelsesorden kr pr hel måned pr bruker. Det går i dag særs tregt å få innlosjert en del av våre utsatte sosialhjelpsbrukere i mer permanente kommunale boliger. Selv om en del av problematikken her knytter seg til å få fram egnede boliger til spesielt krevende rusbeheftede sosialhjelpsbrukere, kommer vi nødvendigvis ikke ifra det faktum at vi slik også kommer i et «konkurranseforhold» med andre søkere herunder flyktninger om de samme knappe boligene Bodø har å tilby. Finner man Side241

18 en løsning for en familie i privat bolig, er det også det samme knappe tilbudet vi konkurrere om. Ved siste statusoversikt hadde vi ved NAV Bodø 32 barnefamilier med 4 barn eller mer (opp til 7 barn) hovedsakelig flyktninger/ innvandrere hvor en eller flere av de voksne i husstanden går på sosialhjelp. Vi ser at det blir en stadig tiltakende utfordring å få denne gruppen brukere ut av sosialhjelp og inn i arbeid. Som tatt opp i våre møter med VO og dere er språkutfordringene for mange brukere i gruppen store. Når de kommer til NAV får vi derfor store utfordringer med i lag å få dem til kvalifisering/ oppfølging med henblikk på arbeid. Vi ser at dette er et utfordringsbilde som bare øker. I lys av at vi tar inn en del av de flyktninger som trenger det mest og hvor en del er syke og/ eller ikke noen gang vil kunne komme i inntektsgivende arbeid, vil det nødvendigvis bli store kostnader for kommunens sosialhjelpsbudsjett på lang sikt. Vi må her ha med at dette er brukere som ikke har opparbeidede rettigheter i folketrygden og hvor derfor ikke uførepensjon er aktuelt/ mulig. Dermed blir dette sosialhjelpsbrukere på «livstid». Bodø kommune med om lag innbyggere og en jevn vekst i både privat og offentlig sektor, har ellers mange fortrinn som gjør oss godt rustet til å ta imot nye flyktninger. I et perspektiv blir det slik et spørsmål om hvordan vi ser for oss vi kan løse utfordringene ovenfor og slik bedre vil kunne håndtere disse utfordringene i neste periode. Med vennlig hilsen Ivar Karlsen NAV-leder Telefon: / E-post: ivar.karlsen@nav.no Side242

19 Vurdering av kapasitetssituasjonen ved BVO dersom økt bosetting: Økonomi Det er noe vanskelig å være konkret i forhold til de økonomiske konsekvensene en økt bosetting vil ha for BVO. Siden en stor andel av asylsøkere rundt omkring på asylmottakene nå raskere enn før får opphold og rett/plikt, gjør dette noe med tilskuddstilgangen. Dersom asylsøkerne blir sittende over lang tid i kommunene å vente på bosetting, vil de bruke av år1 tilskuddet og kanskje starte på år 2 tilskuddet ( som blir gitt til norskopplæring) før de kommer til Bodø. I praksis betyr det at Bodø voksenopplæring får reduserte tilskudd som en følge av at det er tatt ut andeler av dette i andre kommuner. Når det gjelder overføringsflyktninger som kommer direkte til Bodø, og BVO får fullt tilskudd i 3 år for norskopplæring. Siden BVO er en stor voksenopplæring vil nok ikke en økning på 20 få de helt store økonomiske konsekvensene. BVO har pr i dag en forholdsvis stor deltakertetthet i de ulike gruppene. Enkelte gruppestørrelser ligger over det som er anbefalt for opplæring av språk, men klarer gjennom valg av metoder og organisering klarer BVO likevel å ha et godt opplæringstilbud. En konsekvens av økt bosettingen kan være at de må opprettes en ny gruppe, noe innebærer en ekstra lærerstilling ( men som da norsktilskuddet bør kunne dekke) BVO er i en situasjon der norsktilskuddene blir brukt til dekking av opplæring i norsk, husleie og andre utgifter knyttet til drift + grunnskole for voksne. Grunnskole for voksne er en lovpålagt kommunal oppgave som i utgangspunktet ikke skal dekkes av norsktilskuddet. Det vil uavhengig av bosetting av flere flyktninger i Bodø, komme en sak på dette i løpet av høsten Lærerressurser Å skaffe lærere frem til nå vært har ikke vært noen stor utfordring for BVO, og dette anses ikke som noen begrensning for å kunne gi flere deltakere norskundervisning. Lokaler I utgangspunktet skal de som nye deltakere som bosettes i Bodø inn i ordinære grupper. Vi har utnyttet kapasiteten på lokalene opp mot max pr i dag. Siden vårt deltakertall varierer veldig, er vi blitt gode på å finne gode løsninger på «rom-utfordringer». Dette i seg selv ser vi ikke på som noen begrensning for å ta imot flere deltakere Bodø voksenopplæring Telefon e-post: bvo@bodo.kommune.no internett: bvo.bodo.kommune.no Postadresse: Postboks BODØ Besøksadresse: Nordstrandveien BODØ Side243

20 Endringer som følge av tilsyn BVO har fra høsten 2014 gjort en omorganisering av undervisningen for introduksjonsdeltakerne slik at loven om heldags-tilbud er ivaretatt. BVO jobber for å få så mange deltakere som mulig ut i en tidlig praksis for å få kontakt med arbeidsliv + etablere nettverk. Utfordringen med å ta i mot flere deltakere vil være å finne gode praksisplasser til enda flere. Dette fordrer at BVO og flyktningekontoret jobber konstruktivt sammen mot dette målet. Nina Røvik Bodø voksenopplæring Bodø voksenopplæring Telefon e-post: bvo@bodo.kommune.no internett: bvo.bodo.kommune.no Postadresse: Postboks BODØ Besøksadresse: Nordstrandveien BODØ Side244