GULEN KOMMUNE. Kommuneplanen sin samfunnsdel. Vedteken av Gulen kommunestyre den

Like dokumenter
Informasjonshefte om Brekke for idédugnad - arbeidsgrupper

Visjon: Historisk og framtidsretta, med: - gode oppvekstvilkår - livskraftige og samarbeidande bygder

PLANSTRATEGI FOR GULEN KOMMUNE Framlegg pr

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.

Kommuneplan

GULEN - HISTORISK OG FRAMTIDSRETTA med: gode oppvekstvilkår livskraftige og samarbeidande bygder mangfald og rom for alle

planid (1411) Samfunnsdel av kommuneplanen for Gulen kommune revisjon av samfunnsdel for perioden

Gulen kommune. Kommunedelplan for vatn og avløp - Planprogram

Planprogram. for. kommuneplan for Gulen. samfunnsdel og revisjon av arealdel. Periode Gulen kommune

Kommuneplanen sin samfunnsdel

Leikanger kommune. Kommunal planstrategi Vedteken i kommunestyret 8.desember 2016, sak 54/16

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR BREIBAND

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Kommuneplanen sin handlingsdel. Eid kommune

Kommunal planstrategi. Tilrådd av formannskapet den 27/ , sak 97/16. Øystre Slidre rein naturglede!

STRATEGIPLAN

Sakspapir KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR SVEIO OG PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLANEN

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM

Saksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda /12 Kommunestyret

Ny regionkommune HØNSSHUSSGÅSS

Planstrategi for Balestrand kommune

REVISJON AV AREALDELEN I KOMMUNEPLANEN UTLEGGING TIL HØYRING OG OFFENTLEG ETTERSYN

Opplæring. Plansystem og planarbeid

Saksframlegg. Sakshandsamar Arkiv JournalpostID Marit Magdalene Schweiker K /5829

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Referat frå folkemøta:

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG

Tokke kommune. Planprogram kommunedelplan Helse og omsorg Framlegg 15. mai Ann Wraa Helse - og omsorgsleiar

GULEN ArbeidArparti

Kyrkja er open og inkluderande og tek vare på viktige verdiar og tradisjonar. Tilsette, sokneråd og friviljuge gjer ein stor innsats.

Kommuneplanen sin handlingsdel

Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane

Utv.saksnr.: Utval: Møtedato: 35/17 Formannskapet

Saksnr. utval Utval Møtedato 040/17 Formannskapet Kommunestyret

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 04/2017 Utval for levekår PS

ETAT FOR LOKAL UTVIKLING. Utforming av kommuneplan

AKTIVITET OG FRILUFTSLIV I SUNNFJORD KOMMUNE

Kommuneplan samfunnsdel

Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane?

Kommunedelplan for oppvekst

Ny arealplan for Fjaler. Folkemøte i Dale 13. desember 2018

Oppsummering av møte med næringslivet om arealplanen 8. januar 2019

Målselv mulighetslandet. Kommunal planstrategi

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE

Til veljarane i Tysnes

Planstrategi for Ullensvang herad

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Program for. Masfjorden Venstre. for perioden

Bygdeanalyse for Dalsøyra (planomtale og vedlegg)

Program for. Årdal Venstre

EID KOMMUNE Møtebok. Arkiv: 024 Objekt:

HANDLINGSPLAN FYRSTE HALVÅR 2013 OMSTILLINGSPROGRAMMET I LÆRDAL OG ÅRDAL

Kommuneplan Samfunnsdel

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS

Strategi Bygge politisk og administrativ kunnskap og kapasitet til å drive påverknadsarbeid og strategiutvikling.

Plan- og bygningslovens bestemmelser om kommuneplanlegging

BAKGRUNN OG FORMÅL MED EIT PLANPROGRAM...

PLANSTRATEGI Vedteke i kommunestyret den

Bygdemøte på kommuneplanen januar -2013

Radøy kommune Saksframlegg

Bustadnettverket i Sogn. Orientering til regionrådet 15. juni 2018, Vik. Arne Kringlen, Norconsult AS

Planprogram. Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet. Balestrand «Saman er vi sterke og får til det vi vil»

Fra kommuneplanens samfunnsdel til økonomiplan Gardermoen september 2017

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

Sauda kommune. Planprogram Kommunedelplan for helse og omsorg i Sauda

Jølster kommune Saksutgreiing

Kommunereforma. Utviklingsarbeid i kommunane

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan

FRAMLEGG Oppstart av planarbeid og forslag til planprogram. Angelica Talley Avdelingsingeniør PLAN FOR KLIMA OG ENERGI I GISKE KOMMUNE

Planstrategi

Planprogram for samfunnsdelen til kommuneplanen

av ordførar Arne Vinje Vinje kommune Servicekonferansen, 29. oktober 2010

Ål Venstre. Ål Venstre

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG FRAMLEGG TIL PLANPROGRAM, 30. AUGUST 2016

Saksnr. utval Utval Møtedato 002/16 Planutvalet /16 Bystyret Fastsetjing av planprogram for områderegulering Indre Øyrane

Oppsummering av folkemøte i Flekke om arealplanen 11. desember 2018

SAKSFRAMLEGG. Revisjon av kommuneplanen sin samfunnsdel for Fitjar kommune. Oppstart av Planprogram.

Regional planstrategi Kva, kvifor og korleis?

Kommunereforma - eit val mellom to alternativ

Frivilligpolitisk plattform

Regional transportplan Sogn og Fjordane

VALPROGRAM LEIKANGER SENTERPARTI

Eid kommune. Saksframlegg. Kommunedelplan for oppvekst vedtak

EIDFJORD HØGRE VALPROGRAM

«Nordhordland kommune» Forhandlingsutvalet til Lindås, Meland og Radøy sitt framlegg til utgreiing av ny kommune

Regionalplan for Sogn regionråd Utviklingstrekk og scenario Oppsummering etter møta Prosess og framdrift Innspel til vidare arbeid

Strategi Bygge politisk og administrativ kunnskap og kapasitet til å drive påverknadsarbeid og strategiutvikling.

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Kommuneplanen sin handlingsdel 2019-

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Edland / Haukeli

KOMMUNEDELPLAN FOR HERØY - Hamneplan

Utredning Indre Agder kommunereform. Presentasjon til folkemøte og møte med tilsette våren 2015

Kommuneplan for Radøy delrevisjon konsekvensvurdering av endringar i kommuneplanens arealdel

Sakspapir. Kommunereforma - vurdering av Masfjorden som eigen kommune i framtida

Kommunereform og fylkesmansstruktur

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

Planprogram. Skulebruksplan Lærdal kommune

Strategi Bygge politisk og administrativ kunnskap og kapasitet til å drive påverknadsarbeid og strategiutvikling.

Regional planstrategi Sogn Regionråd Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff

Transkript:

GULEN KOMMUNE Kommuneplanen sin samfunnsdel DISPOSISJON A. Innleiing B. Analyse C. Skisse over kommunen sitt plansystem D. Hovudmålsetjing - Visjon E. Hovudinnsatsområde for planperioden. Mål og strategiar Vedlegg: Bakgrunnsmateriale Utgreiingar Vedteken av Gulen kommunestyre den 21.06.07

A. INNLEIING Føremål: Kommunen har ulike oppgåver: samfunnsutvikling, tenesteyting, utøve mynde. Kommuneplanen er eit politisk styringsdokument, som skal syne visjonen for arbeidet, konkretisert i mål, strategi og tiltak vi vil setje i verk for å nærme oss visjonen. Pålegg om og rammene for kommuneplan er heimla i Kommunelova og i plan- og bygningslova.: Kommunelova: 5. Kommunal og fylkeskommunal planlegging. 1. Kommunen skal utarbeide en samordnet plan for den kommunale virksomhet. 2. Kommune- og fylkeskommuneplanleggingen skal bygge på en realistisk vurdering av den forventede utvikling i kommunen (..), og av de økonomiske ressurser som vil stå til rådighet, slik dette framgår av økonomiplanen. Plan- og bygningslova: 20-1. Kommunalplanlegging Kommunene skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. fysiske, I hver kommune skal det utarbeides en kommuneplan. Planen skal inneholde en langsiktig og en kortsiktig del. Den langsiktige del omfatter: - mål for utviklingen i kommunen, retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel for forvaltningen av arealer og andre naturressurser. Den kortsiktige del omfatter: - samordnet handlingsprogram for sektorenes virksomhet de nærmeste år. Kommuneplanleggingen skal bygge på de økonomiske og øvrige ressursmessige forutsetninger for gjennomføring. Det kan utarbeides arealplan og handlingsprogram for del av kommunen og handlingsprogram for bestemte virksomhetsområder. Minst en gang i løpet av hver valgperiode skal kommunestyret vurdere kommuneplanen samlet, herunder om det er nødvendig å foreta endringer i den. Planprosess medverknad. Innbyggjarar og andre har hatt høve til å komme med innspel før utarbeiding av planen på eit folkemøte på Dalsøyra med ca. 120 frammøtte, ved å oppretta ei eiga e-postadresse, og vi har hatt møte med utflytta ungdom i Bergen, der ca. 100 personar møtte. I høyringsperioden har det vore arrangert 4 bygdemøter, eitt i kvar skulekrins. Til saman møtte ca. 240 personar på desse møta. I tillegg har vi motteke ca. 20 innspel via e-post og telefon. Ungdomsrådet har komme med innspel på område Barn og unge/kultur.

Følgjande område har vore utgreidd særskild (vedlegg) - Felles ungdomsskule - Senterfunksjonar/møteplassar - Korleis sikre at attraktive tomter vert nytta til fast bustad Formannskapet har fungert som styringsgruppe for planarbeidet. B. ANALYSE Fakta. Etter fleire år med relativt stabilt folketal, har vi hatt nedgang dei siste åra. Innbyggjartal Tabell 1. Folketalsutviklinga dei siste 10 åra. Pr. 01.01. 2 520 2 500 2 480 2 460 2 440 2 420 2 400 2 380 2 360 2 340 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Tabell 2. Alderssamansetjing. 100 % 80 % 60 % 40 % - over 60 år: - 40-59 år: - 20-39 år: - under 20 år: 20 % 0 % 1997 1998 1999 2000 2001 2003 2003 2004 2005 2006 SSB reknar med at kommunen har stabilt folketal framover. Nedgangen dei siste åra, og spesielt det faktum at barnetalet er på veg nedover, kan gi oss grunn til å frykte at dette er optimistisk, dersom vi ikkje har spesielt fokus på tiltak for å hindre fråflytting.

Tabell 3. SSB si framskriving av folketal i Gulen kommune År 2007 2010 2015 2020 2025 Innbyggjartal 2 450 2 447 2 455 2 495 2 549 Reelt innbyggjartal pr. 01.01.07 var 2 406 Sysselsetjing. Kommunen har auke i tal sysselsette. Nye arbeidsplassar innan industri har meir enn oppvege nedgang innan primærnæring. Tabell 4. Totalt tal sysselsette 1200 1150 1100 1050 1000 950 900 850 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Tabell 5. Utvikling innan ulike næringar 1200 1000 800 600 400 200 0 Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting Finans og forretningsmessig tjenesteyting T ransport og kommunikasjon Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Bygge- og anleggsvirksomhet Kraft- og vannforsyning Industri og bergverksdrift 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Jordbruk, skogbruk og fiske Byggjesaker. Dei siste åra har byggjesaker stort sett dreia seg om fritidsbustader. I 2006 vart det handsama 5 saker om bustad, mot 40 saker om fritidsbustad.

Innspel. Innbyggjarane er opptekne av tilhøve mellom bustad/fritidshus, oppvekstvilkår for barn og unge, næringsutvikling og infrastruktur-tiltak. Møte med utflytta ungdom i Bergen synte at desse områda også var dei viktigast for denne gruppa, dersom dei skal vurdere å flytte til Gulen. Politisk SWOT-analyse. Kommunen sine sterke/svake sider i dag, og mogelegheiter/truslar for framtida: STERKE SIDER: Trygge og gode oppvekstvilkår - skule-bhg Geografisk plassering - E39 - nærleik til Bergen/vekstområde Dugnadsånd og samhald - gode bygdemiljø Mykje urørt natur MOGELEGHEITER: Vekst i privat næringsliv, kompetansearbeidsplassar i samarbeid med Masfjorden, både innan offentleg og privat sektor. Mykje ledig areal - attraktive tomter - areal for bustad-næring Reiseliv - naturopplevingar - kulturopplevingar - Gulatinget SVAKE SIDER: Infrastruktur - dårlege vegar - avstandar 4 konkurrerande bygdesenter - små ungdomsmiljø - manglar møteplassar For lite variert næringsliv - få kompetansearbeidsplassar TRUSLAR: Fråflytting - mangel på arbeidskraft Forureining Attgroing Lang prosess i utbygjingssaker - sentrale krav til plan/prosess - lokal kapasitet

C. SKISSE OVER KOMMUNEN SITT PLANSYSTEM KOMMUNEPLAN Arealplan Kommunedelplanar (1) Regulerings-planar Samfunnsdel Sektorplanar (2) Kyrkjeleg fellesråd Utbyggjingsplanar Handlingsplan/ økonomiplan Årsplan/årsbudsjett Handlingsplan, einingane 1. Tematiske kommunedelplanar: Hyttebyggjing Idretts- og friluftsliv Trafikktryggjingsplan Ruspolitisk plan Geografiske kommunedelplanar: Brekke Byrknes Dalsøyra Eivindvik Haveland Ytre Oppedal Sløvåg - Steine 2. Kommunale sektorplanar: Psykiatriplan Utviklingsplan for Gulatinget Strategiplan for omsorg Plan for kommunale bustadar til brukarar med særlege behov Plan for vassforsyning Viltplan Adresseplan Interkommunale sektorplanar: Avfallsplan for NGIR/Gulen Beredskapsplan mot akutt ureining

D. HOVUDMÅLSETJING - VISJON Gulen skal vere ein god kommune å bu i! Målet er at innbyggjartalet i kommunen skal auke til minimum 2 500. For å få dette til, må vi utnytte og utvikle kommunen sine sterke sider: Vi har gode oppvekstvilkår for barn og unge. Dette vil vi ta vare på. Vi er nær Mongstad og Bergen, og har bedrifter som utnyttar veksten i Nordhordlandsregionen. Den utviklinga vil vi aktivt dra fordel av. Ilandføring av gass til Sløvåg er viktig for både Gulen og Sogn og Fjordane. Vi har Gulatinget og mykje flott natur. Dette vil vi forvalte med omtanke, og utnytte til å skape utvikling i reiseliv og turisme. Vi må styrke dei områda der vi har utfordringar: Vi må få fleire varierte arbeidsplassar i kommunen Vi må arbeide for god infrastruktur, både internt og ut av kommunen Ei god utvikling får vi berre til gjennom samarbeid. Vi ynskjer at samarbeid skal prege samhandlinga mellom dei fire krinsane i kommunen. Vi vil delta i samarbeidsoppgåver med private næringar og organisasjonar, og med andre kommunar. Utviklinga må vere berekraftig og ta omsyn til naturen og miljøet vårt. Klimaendringar og forureining kan få store konsekvensar for oss, og vi må ta vår del av ansvaret. Kommunen vil uttrykke desse målsetjingane ved å arbeide etter følgjande visjon: GULEN - HISTORISK OG FRAMTIDSRETTA med: - gode oppvekstvilkår - livskraftige og samarbeidande bygder - mangfald og rom for alle

E. HOVUDINNSATSOMRÅDE FOR PLANPERIODEN. MÅL OG STRATEGIAR BUSETNAD/SENTERFUNKSJON Mål: Auke innbyggjartalet til minimum 2 500 Behalde 4 robuste bygdesenter med levande grender rundt Sikre innbyggjarane gode tilbod Skape møteplassar Strategiar: 1. For å møte utfordringa med å skaffe arbeidskraft til framtidig utvikling av bedrifter i Sløvåg, skal det i arealplanen leggast til rette areal for næringsbygg, bustader og evt. fleirbrukshall i søre del av kommunen. Dette skal skje i samarbeid med næringsliv, bygdefolk og i dialog med Masfjorden kommune. 2. Tilrettelegge for attraktive tomter til fast busetnad, også spreidd busetnad. Kommunen skal vere ein pådrivar i dette arbeidet, og så langt som mogeleg vere i forkant slik at vi har tilboda klare når behova melder seg. 3. Tilrettelegge nye bustadfelt/fortetting i/nær eksisterande bustadområde. 4. Effektiv kommunal sakshandsaming i utbyggingssaker. 5. Bruk av juridisk forpliktande avtalar for å sikre at attraktive tomter ikkje vert selde vidare til fritidsføremål. 6. I alle regionane skal det vere barnehage, skule og bu- og omsorgsbustader. 7. Regulere areal til private tenestetilbod i alle krinsar. 8. Legge til rette for innvandring INFRASTRUKTUR/NÆRINGSLIV Mål: Fleire lønnsomme og varierte arbeidsplassar Kommunen skal vere eit felles bu- og arbeidsområde Minske avstandsulemper Strategiar: 1. Satse på vidareutvikling av industribedrifter i Sløvåg og anna privat næringssatsing i kommunen 2. Satse på kultur- og reiselivsbaserte næringar 3. Legge til rette for næringsutvikling langs E39 4. Arbeide for betre sambindingsvegar i kommunen 5. Moderne teknologi skal vere tilgjengeleg i heile kommunen 6. Samarbeide med nabokommunar BARN OG UNGE/KULTUR Mål: God kvalitet på tenester til barn og unge Trygge og gode oppvekstvilkår Skape felles identitet. Strategiar: 1. Kontinuerleg vurdering og utvikling av kvalitet på tenestene 2. Styrke dei kommunale tenestene for dei som treng ekstra oppfølgjing 3. Halde fast på nærleik til barnehage, skule og helsestasjon 4. Legge til rette for større ungdomsmiljø. 5. Arbeide for fleire møteplassar for barn/unge 6. Prioritere kulturarbeid for barn og unge 7. Styrke kultursektoren 8. Utvikle Tusenårsstaden Gulatinget til eit nasjonalt kulturminne og som eit fyrtårn i regionalt reiseliv og kulturliv.