Mal for rapport, Prosjekt HKV, Våler kommune

Like dokumenter
Prosjekt Helsekonsekvensvurderinger Sara Linnea Hovden

Rapport for prosjekt HKV Fredrikstad kommune.

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Rapport, Prosjekt HKV Råde kommune Varighet fra august 2014 til juni 2015.

Vurdering av levekår og folkehelsekonsekvenser i detaljreguleringsplan for Boliger for rusavhengige på Vardåsen.

Helsekonsekvensvurdering

Prosjekt helsekonsekvensutredninger Rapport fra Moss kommune

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Figur 1 Helsefremmende Skjønhaug skole i Trøgstad. Rapport fra Trøgstad Kommune Pr Prosjekt Helsekonsekvensvurdering (HKV)

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Utredningsinstruksens krav til utredning av konsekvenser for barns helse

Sluttrapport: Erfaringsfylkeprosjektet Helsekonsekvensvurderinger

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Oversiktsarbeidet. «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september Trygg framtid for folk og natur

Miljørettet helsevern - faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R

Årlig oversikt over folkehelsen 2018

Bærum Skader og ulykker - en del av folkehelsearbeidet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet

Handlingsplan Rullering. Kartlegging. Justering. Målsetting. Gjennomføring. Evaluering

Årlig oversikt over folkehelsen 2018

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Fagdag Arendal 23. november Integrering og bosetting av flyktninger i et folkehelseperspektiv

Folkehelseverktøy i planlegging

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland

Folkehelseplan for Tinn kommune Forslag til planprogram

Oversikt som grunnlag for strategier og handling

Helsesøsterkongressen 2015 Alltid på nett

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Kunnskap og oversikt over lokale forhold i et systematisk miljørettet folkehelsearbeid, hva og hvordan?

Samhandlingsreformen de helsefremmende perspektiver

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Koordinatormøte

Handlingsplan Rullering. Kartlegging. Justering. Målsetting. Gjennomføring. Evaluering

Folkehelse fra plan til handling. Gjermund Abrahamsen Wik Folkehelsekoordinator

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

SEVS. Folkehelseperspektivet i kommunal planlegging. Kirkenes 5. september Prosjektleder John H. Jakobsen

Nasjonale føringer for folkehelsearbeidet 2011

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø

Førde, 9.november 2011

Folkehelseplan. Forslag til planprogram

Informasjon fra Helsedirektoratet. Finn Martinsen, avdeling miljø og helse

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Seminar om arbeidet med folkehelseoversikt

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

De samlede svarene fra de syv kommunene som deltar vil derimot bli sammenstilt i en fylkesrapport som blir offentliggjort.

Helse- og velferdstjenestenes forventinger til utdanning og forskning

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/95 Sakstittel: PARTNERSKAP FOR FOLKEHELSEARBEID I AKERSHUS K-kode: 025 G10 Saksbehandler: Kirsti Egeberg Hannaseth

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars Statssekretær Arvid Libak

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsearbeid i kommunen

LEV VEL Folkehelsesatsing i Malvik kommune

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

Samhandlingsreformen: Hva har ny folkehelselov betydd? Hvordan arbeider kommunene i dag? Marit Helgesen NIBR,

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV Storfjord kommune

Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017

Møteinnkalling. Forfall meldes til servicetorget som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Kunnskapsgrunnlaget. Anni Skipstein, Folkehelseseksjonen, Østfold fylkeskommune Galleri Oslo,

befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik Oversikt over

Oversikt over folkehelsen. 17. november 2016, Sogn og Fjordane

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?)

Miljørettet helsevern i planlegging Nasjonal konferanse, Molde september 2008

Høringssvar fra Helsedirektoratet til Kunnskapsdepartementet - NOU 2012:1 - Til barnas beste - Ny lovgivning for barnehagene

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/448-2 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik

Ordsky fra dialogkonferanse med elevrådene

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame

Overordnede folkehelsemål

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013

Omsorg 2020 som en helhetlig og integrert plan i kommunene hvor finner Omsorg 2020 sin plass i kommuneplanens samfunnsdel?

Disposisjon. 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid. 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste

Trøgstad kommune. Planprogram for folkehelseplan

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid:

Berg kommune Oppvekst

Enhetsavtalen Periodemål og indikatorer 2019

Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast

Strategisk plan for Oppvekst Kvalitetsdokument for SFO

FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS. Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder?

P L AN F O R F O L K E H E L S E

Folkehelseloven med fokus på kravene til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer ny veileder

Samarbeidsmodell for å analysere og implementere ungdata i kommunene i Sør- Trøndelag

Innspill til ny folkehelsemelding fra Høgskolen i Innlandet, Fakultet for helse og sosialvitenskap

Transkript:

Mal for rapport, Prosjekt HKV, Våler kommune Beskrivelse av prosessen Bakgrunn for deltagelse Prosjektet hadde som overordnet formål å skape gode forutsetninger for helsekonsekvensvurderinger i politisk saksbehandling i kommunene i Østfold. Kompetanseoppbygging for kommunenes saksbehandlere, administrative ledere og politikere. Prosjektgruppa ønsket å ende opp med beskrivelser av mulige prosedyrer, metoder og verktøy for helsekonsekvensvurderinger, samt et opplegg for videre kompetanseoppbygging i kommunene. Prosjektets hovedmål var helt i tråd med Våler kommunes behov for å øke kompetanse og ved hjelp av økt kompetanse implementere helsekonsekvensvurderinger i politiske saker. Våler kommune har ikke systematisk vurdert helsekonsekvenser i politiske saker. Det ble i 2012 foretatt en omfattende helsekonsekvensutredning i forbindelse med reetablering av asyl/transittmottak på Nordbybråten. Oppdraget var satt bort til eksternt firma som samarbeidet med enkeltpersoner i Våler kommune. Lokal prosjektgruppe i Våler har bestått av kommunalsjef for Helse og omsorg fra september 2014 og frem til april 2015. Fra april har folkehelsekoordinator deltatt på prosjektmøtene. Kommunalsjef og folkehelsekoordinator samarbeider nå om prosjektet. Våler har utviklet et verktøyet som starter med en innledning/bruksanvisning. Videre består skjemaer av temaer, etter samme rekkefølge som i veilederen God oversikt forutsetning for god folkehelse (Helsedirektoratet, 2013), videre er det stilt en rekke spørsmål til hvert tema som bør tas med i vurderingen av saken. Disse spørsmålene er til dels de samme som Helsedirektoratet bruker i sitt verktøy. Tema og spørsmål er oppført med mulighet for å kommentere. Til slutt i skjemaet er det et felt for oppsummering, og med anledning for å beskrive positive og negative konsekvenser for saken. Verktøyet er blitt omtalt som pedagogisk og oversikt. Videre er det omtalt som enkelt å bruke, særlig hvis saksbehandler ikke er kjent med metodikken. Dette fordi det er mange spørsmål som gir deg en indikasjon på fagområdene som bør vurderes. Skjemaet har også blitt sett på som omfattende, med mange spørsmål. Våler kommunes deltagelse i prosjektet var basert på å følge prosjektet for å tilegne seg kunnskap og ytterligere kompetanse om helsekonsekvensvurderinger, for på et senere tidspunkt å implementere helsekonsekvensvurderinger i behandling av politiske saker. Senere tid har kommunen utviklet eget verktøy for vurdering og kommunene ønsker å øke fokuset på arbeidet og deltakelse i prosjektet. Resultater/ måloppnåelse Våler kommunes hovedmål: Prosjektets leveranser skal for Våler kommune gi følgende effekter: Økt bevissthet og kunnskap om helsekonsekvensvurderinger som en metode for å utjevne sosiale ulikheter i helse og sikre «helse i alt vi gjør» 1

Helsekonsekvensvurderinger skal på sikt inngå som en fast del av all kommunal saksbehandling. Prosjektet skal levere følgende resultater: En rapport som beskriver erfaringer med å inkludere helsekonsekvensvurderinger i kommunale kvalitetsstyringssystemer, med vekt på lærdommer som kan ha overføringsverdi. Rapporten skal inkludere beskrivelser av prosedyrer, metoder og verktøy for helsekonsekvensvurderinger Kompetanseheving og bevisstgjøring av politikere, sakshandlere og ledere i Våler kommune, innen folkehelse generelt, sosiale ulikheter og helsekonsekvensvurderinger Beskrivelser av hvordan kompetanseheving i forhold til helsekonsekvensvurderinger kan systematiseres i kommunene. Våler kommune har tilegnet seg kunnskap om helsekonsekvensvurderinger og har hatt utbytte av å delta i prosjektmøtene, også som en aktiv bidragsyter. I ettertid ser vi at Våler kommune ville kunne tilegnet seg ytterligere kompetanse om vi også hadde hatt mulighet til å prøve ut verktøyene i praksis. Vi mangler «trening» i praksisfeltet. Denne kompetansen vil vi tilegne oss på et senere tidspunkt, når vi innfører helsekonsekvensvurderinger i politiske saker. For Våler kommunes del gjenstår Kompetanseoppbygging for kommunenes saksbehandlere, administrative ledere og politikere. Det vil foregå høst 2015 som en del av prosjektet og i samarbeid med Østfold fylkeskommune Refleksjoner Våler kommune oppfatter at det vil være enkelte saker som ikke er aktuelle å helsekonsekvensvurdere. Der det er tydelig at politikkområdet berører levekår, det vil si påvirker sosiale miljøfaktorer, fysiske forhold, psykososialt miljø og livsstilsfaktorer bør det gjennomføres en vurdering i saksbehandlingen. Helsekonsekvensvurderinger bør på sikt inngå som en naturlig del av all kommunal saksbehandling, og ikke bare i politiske saker. Dette er beskrevet i Våler kommunes folkehelseplan 2014-2026. Omfattende saker som berører mange, vil i hovedsak måtte vurderes på et mer omfattende nivå enn saker som berører få, om det ikke dreier seg om utsatte grupper i samfunnet. På denne måten vil vi få differensierte vurderinger avhengig av sakens betydning/omfang. Saksbehandler eller leder vil måtte benytte sitt faglige skjønn i saksutredningen og mulig innhente kunnskap hos de av sine kolleger som innehar ytterligere kunnskap, i tillegg til å benytte verktøyet/sjekklisten og eventuell veileder som er utviklet. Helsekonsekvensvurderinger bør legges inn i saksmalen for politiske saker i Våler kommune, om vurderinger er gjennomført. Veien videre Verktøyene skal prøves ut og implementeres etter at Våler kommune har gjennomført opplæring av saksbehandlere, ledere og politikere i samarbeid med Østfold fylkeskommune. 2

3

Vurdering av folkehelse og levekår i politiske saker Formål: Sikre systematikk i vurdering av folkehelse og levekår i alle saker som skal behandles politisk Målgruppe: Saksbehandlere i kommunen Beskrivelse: Hva: Kartlegging av om saken har vesentlige og sannsynlige positive eller negative konsekvenser for folkehelse og levekår Hvorfor: Alle politikkområder kan påvirke folkehelse og levekår. I folkehelsestrategien et det nedfelt at kommunen skal vurdere folkehelse og levekår i alle politiske saker. Det vurderes å føre dette inn som punkt i saksmalen. Hvordan: Har den aktuelle saken konsekvenser for folkehelse og levekår? Mener du nei må det begrunnes hvorfor det ikke er konsekvenser. Er du usikker må du hente inn informasjon for å kunne avgjøre ja eller nei på spørsmålet. Mener du at saken har konsekvenser for folkehelse og levekår bruk vedlagt skjema og evt. utvikle det slik at det passer for eget saksområde. Bruk egen fagkunnskap og skjønn i vurdering og beskrivelse av saken. Når: Tidlig i forbindelse med forberedelse av politiske saker Spørsmål kan rettes til folkehelsekoordinator på folkehelsekoordinator@valer-of.kommune.no Dato: Sak og saksnr: Saksbehandler: Tema Veiledende spørsmål til vurdering Din vurdering: ja, nei, ikke aktuelt, kommentar Målgruppe Barn og unge (prioritert satsningsområde i kommunen) Voksne Eldre Utsatte grupper (ex. Rus, psykiatri mf.) Funksjonshemmede Oppvekst- og levekårsforhold Påvirkes mulighet til å skaffe bolig, få lån eller andre finansieringsordninger? Påvirkes velferdsordningene? Påvirkes tilgjengelighet til skolegang og utdanning? Påvirkes tilrettelegging for alternative utdanningsløp, eller tiltak for de som faller ut av skolen? Påvirkes kvalitet på utdanningen? Påvirkes tilgjengelighet til arbeid og sysselsetting? Påvirkes forutsetningene for arbeid med helse, miljø og sikkerhet (HMS-arbeid). Påvirkes tilgjengelighet til eller kvaliteten på barnehage, skole, aktivitets- og lekearealer, skoleveier? Påvirkes foreldres situasjon slik at det kan oppstå barnefattigdom? Påvirkes det psykososiale miljøet og mulighet for fysisk aktivitet for barna? Påvirkes tilgang til bolig? 1

Fysiske, biologiske, kjemiske, sosiale miljø Skader og ulykker Helserelatertadferd Påvirkes befolkningen eller grupper av ytre miljøfaktorene som støy, luftforurensning, inneklima, stråling, miljøgift, kjemikalier og inneklima? Påvirkes risikoen for smittespredning? Påvirkes fysiske eller sosiale aspekter ved nærmiljøet sosial inkludering? Ex. Sosiale møteplasser og lekeplasser. Påvirkes tilgang til rekreasjons- og aktivitetsmuligheter? Ex. Grøntarealer og beplantning. Påvirkes tilgang til kollektivtransport? Påvirkes tilgang til gang- og sykkelveier? Påvirkes samarbeid med frivilligheten? Påvirkes mulighet til fysisk aktivitet? Påvirkes tilgjengelighet til butikker og andre kommersielle eller offentlige tjenester? Påvirkes forutsetningene for å drive med landbruk? Påvirkes forutsetningene for og utøve helsefremmende politikk og næringsliv (inkl. bidra i sosialt entreprenørskap)? Er det tilrettelagt for kildesortering? Påvirkes risikoen for å bli utsatt for skader og ulykker? Personskader i hjemme, på arbeidet eller på institusjon. Påvirkes trafikksikkerheten, særlig i tilknytning til skoleveier? Påvirkes opplevelsen av trygghet i nærmiljøet? Påvirkes muligheten for å etablere eller opprettholde sosiale nettverk og sosial støtte? Påvirkes muligheten for deltakelse i foreninger og frivillige organisasjoner? Påvirkes muligheten for å gjøre helsefremmende handlinger? Ex. Fysisk aktivitet, kosthold, bosetting, framkommelighet, skjenkesteder og serveringssteder, tobakk, sexualitet. Påvirkes muligheten for makt og innflytelse (medborgerinvolvering)? Påvirkes integrering av minoritetsbefolkninger? Understøttes eller svekkes muligheten for å endre helseatferd i en positiv retning? Påvirkes tilgjengeligheten til sunn eller usunn mat? Ex. Frukt og frønt i skolen, måltider på SFO/kantiner Påvirkes matproduksjon eller matsikkerhet? Påvirkes forutsetningene for gode matvaner (inkl amming)? Helsetilstand Påvirkes tilgangen til eller kvaliteten på helseog omsorgstjenester? Påvirkes helsetjenestens muligheter for behandling eller forebygging? Påvirkes noen utsatte grupper mer enn andre? Påvirkes muligheten for å arbeide tverrsektorielt? Er det risiko for utvikling av sykdom? Påvirkes økonomiske forhold? 2

Kort oppsummering/sammenfatning av helsekonsekvensvurdering knyttet til aktuelle sak Beskrive din vurdering. Omtal positive/negative konsekvenser. 3