Arkivsak Dato 06.10.2016 Saksbehandler Per W. Torgersen Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 13.10.2016 Sak nr 076-2016 Sakstype Orienteringssak Sakstittel Behandlingskapasitet intensiv/intermediær i SSHF Analyser og utredninger gjort i forbindelse med Utviklingsplan 2030 og senere utvikling i pasientgrunnlag og kapasitet viser behov for en betydelig økning i kapasiteten for intensiv- og intermediærbehandling, akuttmottak og observasjonsplasser, særlig ved sykehuset i Kristiansand. Disse funksjonene har i dag for lite, og til dels svært uhensiktsmessig, areal. Administrerende direktør vil nå starte en planprosess for å sikre tilstrekkelig kapasitet for akutt- og intensivfunksjoner, og arealer som understøtter pasientsikkerhet og kvalitet. Forslag til vedtak 1. Styret tar administrerende direktørs informasjon om oppstart av planarbeid for økt akutt- og intensivkapasitet ved SSK til orientering.
1 Bakgrunn for saken Styret behandlet 5.2.2015 utkast til utviklingsplan for foretaket og gjorde følgende vedtak (sak 002-2015): 1. Styret tar framlagte prosjektrapport for Utviklingsplan 2030 til orientering. 2. Styret vil videreutvikle en driftsmodell for SSHF med tre sykehus i helseforetaket og med hovedsykehus i Kristiansand. Delregionale senterfunksjoner som PCI og ICD skal videreføres i tråd med gjeldende føringer fra Helse Sør-Øst RHF. 3. Styret forventer at direktøren legger frem Utviklingsplan 2030 for endelig behandling i styret når nasjonal helse- og sykehusplan foreligger. 4. Styret er bekymret for behandlingskapasiteten innen intensiv/intermediær, og ber direktøren, i dialog med Helse Sør-Øst RHF, starte en idéfaseutredning om hvordan kapasitetsbehovet kan dekkes. 5. Større endringer i tilbudet innen psykisk helse skal skje i god samhandling med kommunene og brukerne. Styret ber direktøren ta initiativ til en felles plan for SSHF og kommunene i Agder på feltet psykisk helse og rus. Nasjonal helse- og sykehusplan ble vedtatt i Stortinget i mars 2016. Denne gir viktige føringer for videre utvikling av helseforetakene. Styrets vedtak om videreutvikling av en driftsmodell med tre sykehus i foretaket samsvarer godt med den nasjonale planen. I følge den nasjonale planens terminologi er SSK og SSA «store akuttsykehus» og SSF «akuttsykehus». Administrasjonen arbeider nå med å oppdatere og fullføre Utviklingsplan 2030 i tråd med de overordnede føringer og rammer som er gitt, med sikte på styrebehandling i 2017. Det har vært nødvendig å avvente Stortingets behandling av den nasjonale helseog sykehusplanen før arbeid med intensiv-/intermediærkapasiteten kan konkretiseres i et større prosjekt. I mellomtiden har arbeidet med et nytt psykiatribygg vært prioritert. Nå mener direktøren det er riktig tidspunkt å starte en planprosess for å sikre tilstrekkelig kapasitet for akutt- og intensivfunksjoner, og funksjonelle arealer for disse funksjonene. 2 Saksopplysninger 2.1 Behandlingskapasitet I arbeidet med utviklingsplanen er fremtidig behov for behandlingskapasitet beregnet. Samlet vurdering av demografi og omstilling tilsier et økt kapasitetsbehov i 2030 i forhold til 2011 i somatikken på ca 30 %, gitt dagens opptaksområder. Aktivitetsøkningen ventes å bli forskjellig på ulike funksjonsområder, og behovet varierer betydelig mellom dagens tre sykehus. Det meste av underdekningen er i Kristiansand hvor det er anslått et behov for ca 100 flere døgnplasser, og nesten halvparten av disse for intensivbehandling og tung overvåkning. Det er alltid usikkerhet ved slike fremskrivninger, men det er allerede i dag for lav kapasitet for intensiv- og tung overvåking i Kristiansand og underdekningen vil bli betydelig innen få år. Dagens akuttmottak i Kristiansand har store funksjonelle og arealmessige utfordringer. Aktiviteten har økt fra ca. 15.000 pasientinnkomster i 1990 da avdelingen var ny, til over 26.000 pasientinnkomster i 2015. Aktiviteten ser fortsatt ut til å øke med et par prosent hvert år. Styret for Sørlandet sykehus HF Side 2/5
SSHF har i dag svært få observasjonsplasser knyttet til akuttmottakene. I utviklingsplanen er det beregnet at antall observasjonsplasser ved SSK bør tredobles innen 2020, og totalt økes med ca 30 plasser fra nå og frem til 2030. 2.2 Bygningsmessige utfordringer Hovedbygg for somatikk ved SSK var nytt og ble tatt i bruk i 1989/90. Det nærmer seg nå 30 år og en «midtlivskrise» rent teknisk. Videre utvikling hindres av foreldet teknisk infrastruktur særlig strømforsyning og elektriske anlegg som krever kostbare oppgraderinger. Gjennom et omfattende optimaliseringsprosjekt de siste tre årene er det funnet mange muligheter for bedre utnyttelse av eksisterende arealer gjennom mindre ombygginger og flytting av funksjoner internt. En del endringer er allerede gjennomført. Men det er til tross for grundige analyser ikke funnet muligheter for vesentlige arealutvidelser eller bygningsmessige forbedringer for akutt- og intensivfunksjonene i Kristiansand innenfor dagens totalareal. Erfaringene fra oppgradering av operasjons- og anestesiavdelingen ved SSK viser dessuten at det er meget krevende og kostbart å bygge om arealer for avanserte funksjoner mens pasientbehandling pågår. Pga kraftig aktivitetsøkning i akuttmottaket ved SSK gjennom mange år, er det nå åpenbar arealmangel og vanskelige forhold både for ansatte, pasienter og pårørende. Forholdene i akuttmottak og observasjonsenhet kan etter hvert ramme behandlingskvalitet og pasientsikkerhet. Dagens uhensiktsmessige løsninger tilfredsstiller heller ikke gjengse krav til moderne akuttmottak. Intensivenheten i Kristiansand er uhensiktsmessig utformet og understøtter ikke effektiv drift og moderne, avansert intensivbehandling på en god måte. Både Flekkefjord og Arendal har relativt funksjonelle områder med tilstrekkelig areal. Intensivmedisin og tung overvåking av pasienter med livstruende organsvikt er ressurskrevende både med hensyn til faglighet, bemanning og bygningsmessige ressurser. Fysisk utforming av intensivenheter må derfor legge til rette for høy kvalitet på omsorg og behandling, slik at man oppnår lav dødelighet og korte intensivopphold, samt løsninger som bidrar til god driftsøkonomi. Barneavdelingen i Kristiansand har lokaler i en ombygd og påbygd psykiatrisk avdeling fra tidlig 1960-tall. Bygget er ikke egnet for avanserte kliniske funksjoner på grunn av teknisk tilstand og begrensede muligheter for oppgradering. Samlet sett er det ikke tilstrekkelig kapasitet og areal til nyfødtintensiv, poliklinikk og sengeområde for barn og unge innen somatiske fagområder for dagens somatiske virksomhet. Løsningene er dessuten ikke hensiktsmessige i forhold til god drift og utnyttelse av felles ressurser. Neonatal sengeområde er ikke tilpasset nye krav til familiesentrert omsorg. 2.3 Krav til planprosess Krav til planprosesser for større byggeprosjekter i Helse Sør-Øst bygger på Helsedirektoratets veileder IS-1369: Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter. Prosjektene skal gjennomføres i flere faser med spesifiserte krav til innhold og separate beslutningspunkter: Idéfase Konseptfase Forprosjektfase Gjennomføringsfase. Ihh til HSØRHF sin fullmaktsmatrise skal oppstart av idéfase Styret for Sørlandet sykehus HF Side 3/5
for prosjekter over 500 MNOK godkjennes av det regionale foretaket som også skal være prosjekteier/byggherre fra og med konseptfase. Det skal foreligge en utviklingsplan for foretaket, som er behandlet av det regionale foretaket, før oppstart av idéfase for et byggeprosjekt. Figur 1: Illustrasjon av planprosess fra utviklingsplan til prosjekt. B=beslutningspunkt. D=drøftingspunkt HF- RHF. SSHF sin Utviklingsplan 2030 må oppdateres før den kan sluttbehandles av styret og oversendes HSØRHF. Det antas at en sak om oppstart av idéfase kan fremmes for HSØRHF mot slutten av 2017 når de har behandlet utviklingsplanen for SSHF. 2.4 Utbyggingsmuligheter på Eg I 2016 har Kristiansand kommune vedtatt en ny reguleringsplan for Eg sykehusområde. Planen åpner for en omfattende utbygging av sykehus- og helserelaterte funksjoner i et langsiktig perspektiv (i media omtalt som en «helseby» på Eg). Men planen setter også noen restriksjoner og rekkefølgekrav. Pga leire i grunnen på deler av området, kan «nasjonale og regionale beredskapsfunksjoner» deriblant somatiske akutt- og intensivfunksjoner, bare bygges nord for dagens hovedbygg og administrasjonsbygg. Før bygging må det utarbeides detaljreguleringsplan, utomhusplan, teknisk plan, mobilitetsplan, plan for håndtering av matjord m.m. Overvann/flomvann skal være håndtert, beredskapsvei skal være etablert og alléen skal kun være kollektivvei. Det er altså en rekke planer som må lages og tiltak som må gjennomføres før hhv rammetillatelse, igangsettingstillatelse og brukstillatelse vil bli gitt. 2.5 Alternative løsninger Tidligere analyser har konkludert med at kapasitets- og arealutfordringene for akutt- og intensivfunksjoner ved SSK ikke kan løses uten å bygge nye arealer. Det er ikke endelig konkludert med hvilke funksjoner som bør få nybygde arealer og hvilke funksjoner som kan overta gamle arealer. Men det synes å være gode argumenter for at det er akuttmottak, intensivavdeling, nyfødtavdeling og andre teknisk tunge funksjoner som bør få nye arealer. Det kan også tenkes å bygge for eksempel et nytt sengebygg og oppgradere eksisterende sengeposter til akutt- og intensivfunksjoner. Dette må vurderes nærmere i idé- og konseptfasene. Det er nærliggende å sammenligne et evt. nybygg i Kristiansand med tilsvarende funksjoner på det nye sykehuset i Østfold. Vurderinger og løsninger derfra bør i stor grad kunne gjenbrukes her. For eksempel utgjør barnesenter, føde/barsel, Styret for Sørlandet sykehus HF Side 4/5
intensiv/intermediær og akuttmottak til sammen ca 5 400 kvm netto areal i Østfold. Dette vil sannsynligvis bli ca 10 000 kvm brutto i et eget bygg på Eg. I dag har disse avdelingene ca 8 000 kvm brutto ved SSK. 3 Administrerende direktørs vurderinger Det er har økende kvalitets- og kapasitetsutfordringer pga arealknapphet og foreldet teknisk infrastruktur i somatikken ved SSK. Det er fare for at deler av virksomheten her vil bryte sammen hvis det ikke gjøres omfattende forbedringstiltak i løpet av få år. Ved SSA og SSF er forholdene vesentlig bedre. Det gjøres kontinuerlig mindre tilpasninger av byggene for å støtte virksomheten best mulig. Men det er nødvendig å utvide bygningsmassen for å dekke kapasitetsbehovet i årene fremover med tilstrekkelig kvalitet og pasientsikkerhet. Pga lang gjennomføringstid bør planleggingsprosessen starte snarest. Alternative løsninger må utredes i første planleggingsfase, men et nybygg for i alle fall akuttmottak med observasjonspost og overgrepsmottak, intensiv- /intermediæravdeling og nyfødtintensiv virker foreløpig som det mest aktuelle. Vurderinger og bygningsmessige løsninger fra det nye sykehuset i Østfold bør i stor grad gjenbrukes for å redusere både kostnader og tidsbruk. Et evt. nytt bygg for tunge somatiske funksjoner på ca 10 000 kvm brutto forventes å koste i størrelsesorden 1 mrd kroner. SSHF har i dag ikke bæreevne for en slik investering, og det vil være nødvendig med betydelige kostnadsreduksjoner i driften for å kunne finansieres et nybygg. I utviklingsplanen er det beregnet behov for en betydelig kapasitetsøkning innen intensivbehandling og tung overvåkning frem mot 2030. Framskrivninger av aktivitet er usikre, og på enkelte områder er behovsdekningen nå bedre enn det prognosene tilsa for få år siden. Driftsmodellen med tre sykehus i foretaket skal videreføres. Den samlede kapasitet i foretaket skal utnyttes optimalt. Kapasitetsberegningene blir nå oppdtaert i forbindelse med revisjon av utviklingsplanen, men det virker udiskutabelt at kapasiteten for akuttmottak og intensiv-/intermediærbehandling ved SSK må økes betydelig. Før planlegging av et større byggeprosjekt kan starte, må Utviklingsplan 2030 sluttføres og behandles av HSØRHF. Administrerende direktør tar sikte på at arbeidet med SSHFs utviklingsplan fullføres i første halvår 2017slik at planen kan styrebehandles andre halvår 2017. Parallelt med sluttføring av utviklingsplanen, vil direktøren nå gjennomføre nye kapasitetsvurderinger og mulighetsstudier samt forberedende planarbeid for arealutvidelse. Dette er nødvendig forarbeid før en sak om oppstart av idéfase kan legges frem for HSØRHF mot slutten av 2017. Ved oppstart av idéfase tidlig i 2018, og forutsatt at prosjektet er finansierbart, bør det kunne realiseres innen 2023. Ihh til gjeldende områdereguleringsplan, kreves en del generelle planer og tiltak for sykehusområdet på Eg før gjennomføring av konkrete byggeprosjekter. Noen av disse kan ferdigstilles før oppstart av idéfase, mens andre må utarbeides parallelt med idé- og konseptfase. Direktøren vil starte arbeidet med disse planene allerede i høst slik at prosessen med arealutvidelse for å sikre tilstrekkelig kapasitet på akutt- og intensivfunksjoner på Eg ikke forsinkes unødig. Styret for Sørlandet sykehus HF Side 5/5