Side 1 av 7 Saksframlegg Saksbehandlar: Arne Monrad Johnsen, Næringsavdelinga Sak nr.: 14/6475-2 Jordbruksforhandlingane 2015 Fylkesrådmannen rår hovudutvalet for plan og næring til å gje slik tilråding: Hovudutvalet rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkesutvalet sitt hovudinnspel til jordbruksforhandlingane 2015, er at det endelege jordbruksoppgjeret må stimulere til auka produksjon, kvalitet og inntening i landbruket i fylket, og gjere gardsbruka tryggare og meir attraktive som arbeidsplassar og buplassar. 2. Konkrete innspel til jordbruksforhandlingane er: a. At det samla sett vert teke godt omsyn til fylket sin eksisterande bruksstruktur. I nasjonal samanheng er fylket prega av mange små bruk, vanskeleg topografi, store avstandar mellom bruka og store avstandar til marknad og omsetning. b. Styrking av distriktsretta verkemiddel knytt til grovfòrbasert produksjon av storfekjøt, lammekjøt, mjølk og produksjon av frukt og bær. c. Styrking av den nasjonale og regionale potten for investeringar. d. Innføring av rentefritt investeringslån til erstatning for dagens rentestøtteordning. e. Utnytte handlingsrommet som dagens tollvern kan gje for auka pris til produsent. f. Innføring av nydyrkingstilskot. g. Halde fast på dagens regioninndeling for omsetning av mjølkekvotar. Vedlegg: 1. Brev frå Landbruks- og matdepartementet. Invitasjon til innspel til jordbruksforhandlingane 2015 Andre dokument som ikkje ligg ved: Fylkesdelplan for landbruk i Sogn og Fjordane 2002. SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn Fylkeskommunane er bedne om å kome med høyringsinnspel framom årets jordbruksforhandlingar, som tidlegare år. Fristen for å levere innspel er 2. februar. Framlegget til høyringsuttale er basert på innspel frå næringsorganisasjonane og den offentlege regionale partnarskapen gjennom møte den 15. januar 2015 og drøfting på administrativt nivå.
Side 2 av 7 2. Jordbruket i Sogn og Fjordane status og utfordringar Sogn og Fjordane er eit aktivt landbruksfylke der næringa utgjer ein større del av sysselsettinga og næringsstrukturen enn andre fylke. Fylket følgjer dei same trendane som elles i landet med meir effektiv produksjon, stadig større bruk, og nedgang i tal sysselsette knytt direkte til landbruket. Fylket har ein topografi som naturleg avgrensar kor store bruka kan vere og som gjer at det er meir arbeidskrevjande å produsere her i fylket enn t.d. i delar av Rogaland og Trøndelagsfylka. Tabellar og tal som er nytta til illustrasjon er henta frå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane eller frå fylkeskommunen sine eigne dokument. Areal Jordbruksarealet i fylket vert i hovudsak nytta til grovfòrproduksjon. Det er fulldyrka til slått, overflatedyrka og innmarksbeite som dominerer. Berre nokre prosent av arealet vert nytta til frukt og grønt, som frukt, bær, grønsaker, poteter og rotvekstar. Arealet i Sogn og Fjordane nytta til jordbruksføremål har gått gradvis ned sidan 1999. Den samla nedgangen er på om lag 30.000 daa. I same periode har tal bruk gått ned frå 5000 til 3000, og då har mange attverande bruk, overteke areal, slik at bruksstorleiken har gått opp frå under 100 daa/bruk til nesten 140 daa/bruk (2011). Sogn og Fjordane tapar landbruksareal i eit større tempo enn resten av landet. Det er arealnedgang i alle kommunar unnateke Førde og Aurland. Arealet som til ei kvar tid er i drift endrar seg og det er det mest tungdrivne arealet som går ut av produksjon som følgje av modernisering og effektivisering av drifta. Ser vi på kystkommunane, er nedgangen størst her.
Side 3 av 7 Ein stadig større del av matproduksjonen er basert på kraftfòr. Produksjon av kraftfòr er billegare og gjer at grasressursane tapar, noko som ikkje er gunstig for Sogn og Fjordane og dei andre vestlandsfylka som har god tilgang på dette. Produksjon Sogn og Fjordane er det sjette største mjølkeproduksjonsfylket i landet. Utviklinga i fylket følgjer resten av landet og det er i tidsrommet 2011 til 2013 ein auke i mjølkeproduksjonen. Tal mjølkekyr går ned, men kvart dyr produserer meir enn tidlegare. Likevel ser vi at fylket ikkje aukar like mykje som resten av landet. For Sogn og Fjordane kan ein kanskje seie at større bruk og auka produktivitet ikkje har klart å kompensere for nedgangen i tal gardsbruk. Det er ikkje så overraskande med den topografien vi har. Det tyder i så fall at vi i større grad må oppretthalde tal gardsbruk for å halde oppe produksjonen. Gjennomsnittskvoten på eit mjølkebruk i Sogn og Fjordane var i 2012 101 tonn. Dette er lågaste i landet sjølv om kvotene har auka i fylket gjennom dei siste ti åra. Ser vi på utviklinga på kysten, så gjeld den same tendensen som på areal. Mjølkeproduksjonen flyttar seg til andre delar av fylket og sjølv om utviklinga her og følgjer same tendens som resten
Side 4 av 7 av landet og fylket, er nedgangen mykje større. For å sikre framtidig mjølkeproduksjon i fylket, er det viktig at dagens regioninndeling for omsetning av mjølkekvotar ligg fast. Kjøtproduksjonen følgjer omtrent same utvikling som for mjølkeproduksjonen. Med eit lågare tal dyr i mjølkeproduksjonen, vert produksjonen av kjøt frå storfe lågare. Fylket har tapt litt terreng i høve resten av landet dei to siste åra, sjølv om utviklinga følgjer same tendens. Sogn og Fjordane er eit fylke som egnar seg godt til sau. Fylket er det fjerde største sauefylket i landet. I 2012 vart det produsert 2,031 tonn kjøt som utgjer 9 prosent av den nasjonale produksjonen. Produksjonen i tonn kjøt har vore relativ stabil etter 2006. Tal sauer over eitt år har derimot gått ned med tal bruk. For dei som kjenner fylket og sauedrift, med alt arbeid som fylgjer med slik produksjon, så er heller ikkje dette uventa. Fylket har hatt gode resultat på frukt og bær og særleg bringebær dei siste åra. I 2012 produserte Sogn og Fjordane 74 prosent av samla produksjon av bringebær i landet. Nye sortar og produksjonsmetodar har gjort at ein har greidd å auke produksjonen med gode resultat. Men ser vi på samanlikninga av relative endringar mellom fylket
Side 5 av 7 og resten av landet har resten av landet auka sin produksjon meir enn Sogn og Fjordane, sjølv om fylket har greidd å tette dette gapet noko dei siste åra. Sysselsetting Sogn og Fjordane har framleis ein betydeleg av del av sysselsettinga knytt til landbruk samanlikna med resten av landet. 2633 personar var sysselsette innan jord- og skogbruk i Sogn og Fjordane i 4. kvartal 2012. Dette utgjer 4,6 prosent av dei sysselsette i fylket. Tilsvarande tal for landet elles er 1,9 prosent. Som vi ser av tabellen nedanfor, nærmar Sogn og Fjordane seg (sakte) resten av landet i utvikling. Sogn og Fjordane har i tillegg fleire bedrifter i næringsmiddelindustrien og det er rekna at det er om lag 1000 arbeidsplassar knytt til foredlingsbedriftene i. Næringsmiddelindustrien er største industrigreina i fylket. Vidare legg landbruksnæringa grunnlaget for arbeidsplassar knytt til leverandørindustri, transport og tenestekjøp. Investeringar Det er blitt investert mykje i landbruket dei siste åra, noko som både har samanheng med at mange driftsbygningar rundt omkring som vart bygde i tidlegare store utbyggingsrunde på 70- og 80-talet no er modne for utskifting. Særleg kapitalkrevjande er investering i mjølkeproduksjonen som er ein av våre hovudproduksjonar. Det er også investert svært mykje i frukt- og i Regional bygdeutviklingsstrategi 2013-2016 Sogn og Fjordane, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Side 6 av 7 bærproduksjonane. Moderne og intensive plantingar krev store investeringar per daa jamført med tidlegare. Det er viktig med noko større rammer for investeringar i landbruket i Sogn og Fjordane, og positivt at tilskotstaket er fjerna, og at fylka får større fridom til prioriteringar når det gjeld BU-midlane. Fylkesdelplan for landbruk i Sogn og Fjordane 2002 Ved handsaming av Fylkesplanen 2001-2004, vedtok fylkestinget at det skulle utarbeidast ein fylkesdelplan for landbruk 2002. Denne planen tok føre seg status og utviklingstrekk ved landbruket i fylket. Dei utfordringar som vert skildra her, er framleis gjeldande. Fylkesdelplanen skisserer følgjande hovudmål og delmål: Hovudmål: Livskraftige bygder i Sogn og Fjordane Delmål: Halde på fylket sin relative del av matproduksjonen i Noreg. Vedlikehalde og fornye kulturlandskapet. Auke næringsmessig utnytting av skog og utmark. Styrke økonomien i bygdenæringane. Bygda som ein god plass å bu. Fylkesutvalet ba i sak 105/14 administrasjonen om å fremme eit opplegg for ein landbruksstrategi seinast hausten 2015, som ein del av regional planstrategi. Innspel frå Bondelaget og Norsk bonde- og småbrukarlag: På møte på Skei den 15. januar deltok representantar for Sogn og Fjordane Bondelag og Sogn og Fjordane Bonde- og Småbrukarlag, fylkesmannen Sogn og Fjordane og Sogn og Fjordane fylkeskommune. Hovudinnspela frå organisasjonane var: Strukturgrepet i 2014 var at berre bruk langt over gjennomsnittet store vart prioriterte. Det var ikkje bra for Sogn og Fjordane, som har mange små bruk i nasjonal samanheng. Det er viktig med konkrete tiltak for å hindra ytterlegare nedgang i tal bruk i fylket. Å styrke distriktsretta verkemiddel knytt til storfekjøt, lammekjøt, mjølk og frukt/bær Å auke den nasjonale og regionale potten for investeringar Innføre rentefritt investeringslån til erstatning for dagens rentestøtteordning Utnytte handlingsrommet som dagens tollvern kan gje for auka pris til produsent. Innføre nydyrkingstilskotet på nytt. Auka landbruksareal er viktig. Fylkeskommunen føreset at dagens regioninndeling for omsetning av mjølkekvotar ligg fast. Alle desse innspela må reknast som viktige for å oppnå fylket sine målsetjingar frå 2002. 3. Vurdering og konklusjon Sogn og Fjordane har gode føresetnader for å produsere mat basert på grovfòr. Dette pregar hovudproduksjonane våre; mjølk og kjøt frå storfe og sau. Vidare har fylket gode produksjonsmiljø for frukt og bær. Desse miljøa har hatt særs gode resultat dei siste åra. Tala syner at tal dyr, areal og produksjon generelt minkar. Fylket følgjer dei same trendane som elles i landet, med færre og større bruk. Til dømes vert det høgare produksjon per ku. Færre sysselsette i landbruket er ikkje unormalt når ein ser den samla utviklinga i jordbruket.
Side 7 av 7 Dei negative utviklingstrekka er sterkare i Sogn og Fjordane enn i resten av landet. Ei særleg kjelde til uro er utviklinga på kysten i fylket, der vi ser at dei negative utviklingstrekka vert endå ii meir forsterka. Med stadig færre som driv aktivt jordbruk på kysten, vil og fagmiljøa forvitre og tilknytte bedrifter vil forsvinne. Det er eit nasjonalt og regionalt mål å auke matproduksjonen i landet og i fylket. Vi har utviklingstrekk som gjer at det er vanskeleg å nå dei måla som er sette. Den negative utviklinga må snuast. For å kunne lukkast med å rekruttere nye aktørar til næringa må inntektsmoglegheitene vere slik at det er forsvarleg å investere høge summar og bruke mykje tid. Nye produksjonsmetodar og nye teknologiske løysingar er med på å gjere næringa attraktiv. Men næringa har og trong for stabile rammevilkår, til liks med andre næringar, for at aktørane skal tore å satse. Sogn og Fjordane har gode føresetnader for å medverke til å nå dei nasjonale måla om auka matproduksjon. Fylket har stor og god tilgang på grovfòr og utmarksbeite, noko som må nyttast i produksjonane. Ei betre utnytting av desse resursane vil vere med på å hindre attgroing og stimulere til eit aktivt jordbruk. Dette er også viktig i reiselivssamanheng. I fylkesdelplanen for landbruk 2002 var det eit mål å redusere farten i nedlegging i bruk i fylket. I tida etter 2002 har talet gått ned med kring 40%, frå 5000 til 3000. Det kan vere mange grunnar til dette, men resultatet er at fleire av målsetjingane frå 2002 ikkje er nådde, som t.d. å halde på fylket sin relative del av matproduksjonen i Norge, vedlikehald og fornying av kulturlandskapet, etc.. I tilrådinga legg Fylkesrådmannen til grunn fylket sine målsetjingar frå 2002, status og utfordringar, saman med innspela frå organisasjonane. ii Regionalt bygdeutviklingsprogram 2013-2016 Sogn og Fjordane, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane