Møteinnkalling til Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtedato: 11.01.2016 Møtetid: 13:00 Møtested: Hadsel rådhus, formannskapssalen Forfall meldes på telefon 76 16 41 31 eller 916 60 328. Behov for habilitetsvurdering meldes skriftlig til politisk sekretariat. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Reiulf Ruud utvalgsleder Kari Ingvaldsen Formannskapssekretær Side1
Saksliste: Saksnr PS 1/2016 PS 2/2016 PS 3/2016 PS 4/2016 Innhold Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Områderegulering Stokmarknes sentrum - høring Kommunedelplan for trafikksikkerhet - revisjon 2014/2015 Vedlegg til PS 3/2016: https://hadsel.custompublish.com/reguleringsplan-sm43- stokmarknes-sentrum-offentlig-ettersyn.5813872-343641.html Vedlegg til PS 4/2016: https://hadsel.custompublish.com/kunngjoering-offentligettersyn-kommunedelplan-for-trafikksikkerhet.5823183-343641.html Side2
PS1/2016Godkjenningavinnkalling PS2/2016Godkjenningavsakskart Side3
Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum - 1.gangsbehandling, utlegging til offentlig ettersyn - høring Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnummer: Råd for mennesker med nedsatt 11.01.2016 3/2016 funksjonsevne Saksmappe: 2013/1789 Forslag til vedtak og politisk behandling Høringsuttalelse fra Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Behandling i Formannskapet - 06.11.2015 Repr Gro-Marith Villadsen, (Ap) satte på vegne av Ap og Sp, fram følgende forslag til pkt. 2 til rådmannens forslag. 2. Før andre gangs behandling sendes saken til komitè for Utvikling. Votering: Formannskapet vedtok enstemmig rådmannens forslag til vedtak og tilleggsforslaget fra Ap og Sp. Vedtak i Formannskapet - 06.11.2015 1. Formannskapet gir sin tilslutning til forslag til områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum. Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker i henhold til plan- og bygningsloven 2008 12-10. 2. Før andre gangs behandling sendes saken til komitè for Utvikling. Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet gir sin tilslutning til forslag til områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum. Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker i henhold til plan- og bygningsloven 2008 12-10. Side4
Vedlegg i saken: Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum forslag til planbeskrivelse Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum vedlegg til planbeskrivelse Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum forslag til reguleringsbestemmelser Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum forslag til plankart Sakens bakgrunn Kommunestyret vedtok 10.12.2009 å rullere sentrumsplanen for Stokmarknes fra 1999. Planen hadde status som kommunedelplan med plan-id SM23. Først i 2011 ble planprogrammet ferdig gjennom formannskapets vedtak i sak PS 18/2011. I 2013 bestemte formannskapet å revidere planprogrammet fordi man først ville lage en reguleringsplan for sentrum og når den var ferdig, en for sykehusbukta. Dette av økonomiske grunner slik at man kunne fordele kostnadene over tid. Nytt vedtak ble følgelig gjort i sak PS 83/2013. Rådmannen vil med dette fremlegge første utkast til områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum for politisk behandling og vedtak om offentlig ettersyn. Fakta i saken Politikerne definerte følgende resultatmål for sentrumsplanen i planprogrammet fra 2013: Etablere miljøgate i Markedsgata med siktemål å skape en triveligere og mer trafikksikker sentrumsgate for brukerne. Sluse mer av biltrafikken til Havnegata. Miljøgatas utstrekning vil være fra der Markedsgata møter Havnegata til der Rådhusgata møter Idrettsvegen. Fremme torgplassen som byens hovedmøteplass for aktivitet og rekreasjon. Utrede en hensiktsmessig plassering av den nye hurtigbåtkaia spesielt med tanke på trafikksikker skolevei for skoleelever som blir overflyttet fra Innlandet. Overbygg over det gamle hurtigruteskipet «Finnmarken». Etablere en kystpromenade fra Nordneskaia til Børøybrua. Tiltaket vil være viktig for turister, besøkende og innbyggerne og vil også være positivt ut fra et folkehelseperspektiv. Kystpromenaden tenkes etter hvert forlenget under Børøybrua til utfyllingsområde i sykehusbukta. Bedre forhold for sjøtilgang for båtfolket. Her tenkes bl.a. flere besøksbrygger. Utnytte grøntområdet rundt rådhuset på en bedre måte med henblikk på rekreasjon, aktivitet (f.eks. utekonserter o.l.) og funksjonalitet (f.eks. nye parkeringsarealer). Undersøke evt. fortettingspotensiale for boliger i området mellom Ranværingsgata og Skarveien. Det vises for øvrig til planprogrammet vedtatt i 2013 1, og vedlagte planforslag. Vurderinger Rådmannen har lagt opp til en nøktern reguleringsplan for sentrum, slik at kommunen får muligheter til å gjennomføre planen. Selv om nøkternhet er vektlagt er det viktig å få frem at planarbeidet vært omfattende og komplisert med en rekke nødvendige utredninger. Oppfølging av resultatmål fastsatt i planprogrammet: Resultatmålene er håndtert på følgende måte i reguleringsplanen: Miljøgate: Rådmannen foreslår å justere lengden på miljøgata slik at den går fra Hurtigrutens hus til krysset Skarveien/Markedsgata. Begrunnelsen for dette er at 1 https://www.hadsel.kommune.no/lokaldemokrati/planer-og-rapporter/2844-planprogram-for-stokmarknes-sentrum-og-sykehusbukta Side5
rådmannen ønsker en sammenheng mellom forretningsgata og miljøgata slik at man får et økende antall gående og syklende i butikkarealene, noe som vurderes som positivt for handelen. Reguleringen av flata til Miljøgata er i planforslaget gjort ganske åpen, som eksempelvis betyr at vi ennå ikke har tegnet inn fortauarealer og grøntanlegg. Rådmannen ønsker at dette skal tegnes av arkitekter og i samarbeid med borgere, foreninger og næringsliv slik at man får en god arkitektonisk og funksjonell løsning basert på faglige råd, og innkomne ønsker. Videre foreslår rådmannen å gjøre Ranværingsgata enveiskjørt, dvs. at det kun blir tillatt å kjøre ut fra Markedsgata inn i Ranværingsgata. En slik løsning medfører at man sluser mer av gjennomgangstrafikken til/fra Tømmervika ned i Havnegata slik planprogrammet anviser. Dette vil avlaste Markedsgata. Ranværingsgata (og nordre del av Markedsgata) er fylkesvei, og skal nevnte løsning kunne realiseres må strekningen nedklassifiseres til kommunal veg fordi fylket ikke tillater enveiskjørte fylkesveier. Rådmannen innstiller derfor at her må foretas et makebytte der kommunen overtar Ranværingsgata fra Havnegata og til Markedsgata, samt del av Markedsgata som er fylkesvei. Fylket overtar Havnegata og noen få meter av Ranværingsgata mellom Fv82 og Havnegata. For å få dette til må egen sak om makebytte lages, som må sluttbehandles i kommunestyret og i fylkestinget. Fylket v/ Statens Vegvesen vil kreve at Havnegata er ferdig opprustet slik at den tilfredsstiller gjeldende regler. I tillegg må nevnes at ved å nedklassifisere nordre del av Markedsgata til kommunal vei vil vi få større råderett over gata, i og med at det da bare er kommunen som forvalter denne. Dette ser rådmannen på som gunstig. Det er viktig at det politiske nivå er oppmerksom på at dersom det ikke ønskes enveiskjøring i Ranværingsgata, så må rundkjøring som foreslås i krysset Ranværingsgata/Fv82 tas vekk, evt. flyttes lenger mot sør noe som vil medføre at både Ranværingsgata 5 og 7 må eksproprieres og byggene rives, noe som kan bli ganske fordyrende. Dette er analysert av plankonsulent v/ Asplan Viak. Rundkjøring vil uansett medføre en innløsningsrett for beboere av Ranværingsgata 5 for deler av eiendommen. Huset kan bestå men kommer kloss inntil veiskulder. Vi har ingen muligheter å forskyve rundkjøringen enda nærmere brua, for å komme unna Ranværingsgata 5 i flg. forhandlinger med vegvesenet. Alternativet til rundkjøring er å beholde T-krysset som i dag, dog med en viss oppgradering slik at trafikken kanaliseres bedre, og krysset er i henhold til håndboka til Statens vegvesen. Dette er det rimeligste forslaget. Likevel legger rådmannen frem forslag til rundkjøring da slik løsning gir den beste trafikkflyten og trafikksikkerheten. Det gjøres også oppmerksom på at støyanalysen som er lagt til grunn, jf. vedlegg til planbeskrivelsen er laget med tanke på kjøring i begge retninger i Ranværingsgata slik som i dag. Konsekvensen av å gjøre Ranværingsgata enveiskjørt er at trafikkmønsteret endres, og da må en ny støyanalyse gjøres. Støyanalysen er helt sentral med hensyn til dimensjonering av bygg, nye så vel som rehabiliterte. Videre må nevnes at ved å sluse mer av trafikken ned til Havnegata vil kommunen etter all sannsynlighet få utgifter med å støysikre fasadene på Stokmarknes brygge i henhold til støyforskrift T-1442. Torgplassen fremmes som byens senter, og rådmannen ønsker at den skal være en del av miljøgateprosjektet. I reguleringsplanen foreslås gjennomgående økt byggehøyde i sentrum men ikke på bygg som grenser til torget. Videre ønsker man å bevare siktlinjen fra V.D.Hals gate, over torget og mot sjøen og selvsagt sikten fra torget mot sjøen. Videre at man beholder bussholdeplassen på nedersiden av torget. Side6
Det er i plankartet lagt inn egne hensynssoner for sikt mot sjøen for å vektlegge tilknytningen mot havet, jf. planprogrammet pkt. 2.1. Ny kai for bilførende ferge med anledning til å betjene biltrafikk er ikke med i plankartet, men her er lagt av tilstrekkelige formålssoner i sjø for slik kai. Tidligere har vi utredet slik kai nedenfor hekken av gamle Finnmarken, men dette synes lenger ikke aktuelt fra den lokale havnemyndighet. Andre løsninger har vært diskutert uten at man har kommet til noe konkret. Det nærmeste man har kommet er en kai ved taxisentralen mot brua. Her kan imidlertid nærheten til brua og dybdeforholdene sette begrensinger. Overbygg over det gamle hurtigruteskipet Finnmarken kjører som et eget prosjekt som er igangsatt. I reguleringsplanen har man sørget for å ha romslig med arealer til overbygget med tilhørende nødvendige arealer, også i sjø. I reguleringen legges det opp til arealer for kystpromenade fra Nordnes til Børøybrua. Hvor promenaden skal gå i nærheten av gamle Finnmarken er imidlertid ikke avklart. Videre ønsker rådmannen å forlenge påbegynt kystpromenade ved besøkskaia slik at den avsluttes ved taxisentralen. I reguleringen er det laget rom for å kunne forlenge besøkskaia for småbåter mot taxisentralen. Rådmannen har foreslått å redusere den sørlige delen av planområdet. I planprogrammet la man opp til at den sørlige delen gikk helt til den nye bussholdeplassen på nedersiden av sykehuset. Rådmannen ønsker at den sørlige avgrensingen skal gå opp Skarveien, inkl. to bygg på sørsiden av veien. Begrunnelsen for reduksjonen var at rådmannen ønsker en rendyrking av sentrum som miljø- og handleområde. I tillegg var her ikke planlagt andre aktiviteter sør av Skarveien enn å utnytte grøntområdet utenfor rådhuset. Her er nylig vedtatt en reguleringsplan for brannstasjonen som tar i seg kongeparken og grøntområdene der, og evt. tiltak bør løses innenfor denne. Videre jobber kommunen med å få flere parkeringsplasser ved siden av rådhuset. Etter rådmannens skjønn synes det da som unødvendig å lage en plan til for området rundt rådhuset. Vedr. fortettingspotensialet for boliger mellom Ranværingsgata og Skarveien inneholder planforslaget en regulering som gjør det mulig å etablere både boliger og forretninger i området. Arealet er imidlertid i privat eie, og det er opp til disse å videreutvikle området. Andre tiltak som er utredet: Rundkjøring, Fv82 ved Ranværingskrysset. Krysset er i dag et ulykkepunkt, i tillegg oppleves trafikkopphopninger i rush-tiden. For å kjøre trafikkavviklingen sikrere og mer effektiv foreslås her en rundkjøring. I tillegg foreslås å legge søndre del av Havnegata noen meter mot øst slik at svingen rundt Elkjøp blir mer oversiktlig. Som nevnt tidligere vil en forskyvning av rundkjøringen mot sør fordyre prosjektet betydelig. Plassering av rundkjøring slik som i plankartet vil gjøre at beboerne vil få en innløsningsrett for deler av eiendommen. Alternativet til rundkjøring er et T-kryss som i dag, dog i en oppgradert form for å kanalisere trafikken. Dette vurderer rådmannen som en dårligere løsning. Utnyttelsesgradene i sentrum er til dels utdatert. I enkelte områder har man for lengst gått over tillatt grense. I reguleringsplanen er utnyttelsesgraden økt betraktelig for å kunne fortette, og utnytte arealene bedre. Byggehøydene i sentrum er også revidert. På en god del bygg foreslår rådmannen å øke byggehøyden, mens på andre bygg bør det være slik som det er. Side7
Det utarbeides en egen formings- og byggeskikkveileder for planområdet for å øke de estetiske kvalitetene slik at trivselen økes. Dette nedfelles i reguleringsbestemmelsene. Parkeringsnormer foreslås inntatt i planen, så også en ordning for frikjøp av parkeringsplasser. Det foreslås innført krav om areal til sykkelparkering i alle byggetiltak. Tidligere reguleringsplaner: Når endelig planvedtak gjøres må tidligere reguleringsplaner innenfor planområdet oppheves: o De deler av kommunedelplan SM23 for Stokmarknes av 1992 som inngår i planområdet må oppheves og området inntas i områdereguleringsplan for Stokmarknes. o Reguleringsplan SM25 for trekantbygget og hurtigruteskipet «Finnmarken» av 1996 må oppheves og området inntas i områdereguleringsplanen. o Reguleringsplan SM27 Taxisentralen av 1999 må oppheves og området inntas i områdereguleringsplanen. Veien videre etter at reguleringsplanen er vedtatt: Sak til kommunestyret og fylkestinget om makebytte der kommunen overtar Ranværingsgata fra Havnegata og til Markedsgata, samt del av Markedsgata som er fylkesvei. Fylket overtar Havnegata og noen få meter av Ranværingsgata mellom Fv82 og Havnegata. Rådmannen foreslår at her engasjeres et arkitektfirma som kan tegne miljøgata samt lage en form og byggeskikkveileder for sentrum. Resultatet vises frem på folkemøte, og drøftes for videre oppfølging og politisk behandling. Økonomiske konsekvenser Etablering av Miljøgate vil påføre kommunen utgifter, noe er avsatt i eksisterende budsjett. Resten søkes finansiert via fylkeskommunens stedsutviklingsmidler. Etablering av rundkjøring ønskes finansiert av fylkeskommunen som veieier, men her kan også bli en god del kommunale utgifter. Makeskiftet kan koste noe da fylkeskommunen krever å overta en gate som tilfredsstiller aktuelle bestemmelser, og i den forbindelse kan det hende at her blir kostnader for kommunen i tilknytning til evt. oppgraderinger. Konklusjon Rådmannen tilrår ovenfor formannskapet å gi sin tilslutning til forslag til områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum. Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker i henhold til plan- og bygningsloven 2008 12-10. Side8
Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet - 1.gangsbehandling, utlegging til offentlig ettersyn - høringsuttalelse Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnummer: Råd for mennesker med nedsatt 11.01.2016 4/2016 funksjonsevne Saksmappe: 2014/1809 Forslag til høringsuttalelse fra Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Behandling i Formannskapet - 03.12.2015 Formannskapet vedtok enstemmig innstillingen fra komite for utvikling. Vedtak i Formannskapet - 03.12.2015 Formannskapet vedtar å legge forslag til kommunedelplan for trafikksikkerhet ut til offentlig ettersyn og høring i 6 uker med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 11-14. Formannskapet oppfordrer skoler, FAU, idrettslag, boligforeninger til å komme med innspill til planen. Rådmannens forslag til vedtak: Komité for utvikling innstiller ovenfor formannskapet: Formannskapet vedtar å legge forslag til kommunedelplan for trafikksikkerhet ut til offentlig ettersyn og høring i 6 uker med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 11-14. Side9
Sakens bakgrunn Formannskapet vedtok 27.11.2014 i sak 161/2014 planprogram for revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet etter forutgående kunngjøring om oppstart av planarbeid den 11.09.2014, og påfølgende merknadsbehandling. Planforslaget legges med dette frem for politisk behandling og vedtak om offentlig ettersyn med hjemmel i plan- og bygningsloven 11-14. Fakta i saken Hensikten med kommunedelplan for trafikksikkerhet for Hadsel kommune er å ha et plangrunnlag for arbeidet med økt trafikksikkerhet i kommunen, samt gjennomføre trafikksikkerhetsarbeidet ut fra et prioritert handlingsprogram. Planen er ikke lovpålagt, men er nødvendig å ha for å kunne søke om midler til trafikksikkerhetstiltak. I kommuneplanens samfunnsdel 2007-2017 er lagt retningslinjer for kommunens trafikksikkerhetsarbeid (sitat): o Vi skal sikre en infrastruktur med helhetlige trafikksikkerhetstiltak o Vi skal legge til rette for kollektive transporttilbud, samt muligheter for å gå eller sykle mellom daglige gjøremål I den kommunale planstrategien 2013-2015 er her vedtatt at kommunedelplan for trafikksikkerhet planen skulle revideres i 2014. I planprogrammet har formannskapet vedtatt følgende mål og fokusområder for planen: o Mål: All ferdsel i Hadsel skal skje på en trafikksikker og miljøvennlig måte. o Fokusområder: Hadsel kommune skal godkjennes som en «Trafikksikker kommune»: Trygg Trafikk har utarbeidet kriterier for hva en trafikksikker kommune er og hvordan kommunene bør jobbe. I samarbeid med fylkeskommunene har disse kriteriene blitt til en godkjenningsordning. Å oppnå godkjenning innebærer ikke fravær av trafikkulykker, men at kommunen arbeider godt, målbevisst og helhetlig med trafikksikkerhet. Gjennomgang av kommunens mål og strategier for trafikksikkerhetsarbeidet i forhold til overordnede føringer, kommuneplanen og lokalt kunnskapsgrunnlag. Oppdatere lokalt kunnskapsgrunnlag, bl.a. ulykkesstatistikker Oppdatere dagens situasjon i forhold til ønsker og behov for videreutvikling av trafikksikkerhetsarbeidet. Karlegging av fremkommelighet for alle med hensyn til Universell utforming og utarbeide evt. tiltaksliste Opprette en arbeidsgruppe som skal bistå administrasjonen i utforming av planen Det vises for øvrig til vedlagte planforslag. Side10
Vurderinger 1. Planforslaget i forhold til politikernes bestilling gjennom planprogrammet: Jf. planprogrammet: Trafikksikker kommune: Planforslaget er tilpasset i størst mulig grad til kriteriene som stilles for å kunne kalle seg en trafikksikker kommune Gjennomgang av mål og strategier: Mål og strategier er gjennomgått og revidert i planforslaget. Oppdatere lokalt kunnskapsgrunnlag: Kunnskapsgrunnlaget er betydelig oppdatert men mangler oppgraderte data for Melbu. Oppdatere dagens situasjon i forhold til ønsker og behov: Oppdatert kunnskapsgrunnlag har medført at en klarere kan se behovene i forhold til dagens situasjon. Karlegging av fremkommelighet for alle med hensyn til Universell utforming: Et betydelig kunnskapsgrunnlag er framskaffet i forbindelse med utarbeidelse av områdereguleringsplan for Stokmarknes. Ellers er kunnskapsgrunnlaget noenlunde det samme. Opprette en arbeidsgruppe som skal bistå administrasjonen i utforming av planen: Tiltaket er ikke gjennomført av kapasitetsmessige årsaker. I store trekk samsvarer planforslaget med politikernes bestilling gjennom planprogrammet. 2. Andre vurderinger: Biltrafikken i Hadsel vil øke i årene fremover og det forventes at antall innbyggere også øker, når man legger til grunn middels nasjonal befolkningsvekst. Den statlige 0-visjonen, en visjon om et transportsystem som ikke fører til tap av liv eller varig skade utfordres derfor ytterligere. Derfor er det viktig at Hadsel er på offensiven for å sikre innbyggerne på en så god måte som mulig mot trafikkskader, noe denne planen bærer preg av. I tillegg må man ha med folkehelseperspektivet i planverket, jf. planstrategien: Gode veiløsninger for de myke trafikantene har ikke bare med trafikksikkerhet å gjøre, men også folkehelse. Det er viktig å ha gode gang og sykkelveier som inspirerer til økt fysisk aktivitet. Kommunedelplan for trafikksikkerhet har derfor klare bindinger til kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser. Likeledes vil planen ha bindinger til den kommende kommunedelplan for veier og gatelys som skal utarbeides, jf. planstrategien. 3. Plandisposisjon: Forslaget består av to deler: Den første delen er beskrivende (kapittel 2-5). Den består av nødvendig grunnlagsdata for den utførende delen. Her finner man rammeverk, utviklingstrekk og evaluering av forrige plan. Den andre delen er av utførende karaktér (kapittel 7-9). Den består av politiske føringer, organisering av trafikksikkerhetsarbeidet, og et handlingsprogram som rulleres hvert år. 4. Politisk handlingsrom: Rådmannen vil spesielt vise til kapittel 7 der politiske føringer er nedfelt, og oppfordre det politiske nivået til debatt rundt innholdet slik at man kan evt. justere teksten for å komme frem til ønsket politisk kurs for trafikksikkerhetsarbeidet. Rådmannen har i sitt forslag lagt vekt på barn og unge, sentrumsområder og boligområder, samt flere gående og syklende. Side11
I kapittel 9.3 Prioriterte tiltak vil prioriteringene måtte følge føringene i kapittel 7. Politikerne har her en mulighet til å påvirke rekkefølgen på tiltakene. Økonomiske konsekvenser Det vises til planforslaget. Konklusjon I store trekk samsvarer planleveransen med politikernes bestilling gjennom planprogrammet, og rådmannen vil derfor tilrå det politiske nivå å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn og høring. Side12