Bolig og folkehelse hva er sammenhengen? Marit K. Helgesen Foredrag Husbanken Bodø 02.12.15
Litteraturstudie Påvirker bolig og boligområder individuell helse og folkehelse? NIBR-rapport 2014:16 kan lastes ned fra www.nibr.no
Litteraturstudie: søkemetode Søkeord: Bolig og helse, boligområde og helse, bolig og sosial kapital, bolig og sosial ulikhet, sosiale og fysiske omgivelser, lys, fukt, råte, kulde, trafikk, støy, uteområder, astma, hjertelidelser, boligpolitikk, bolig og planlegging Norsk, nordisk, internasjonal litteratur I søkebaser, i tidsskrifter, direkte hos forskningsinstitusjoner Veldig mange treff: Lest ca. 500 abstracts, 100 artikler og rapporter lest og inkludert i rapporten
Del 1: Nabolag og bomiljø: Livet mellom husene
Hypoteser knyttet til bomiljø Bomiljø livet mellom husene Fysisk helse Utsatthet for støy, utslipp, nærhet til rekreasjon og private og offentlige tjenester, tilgang til kollektivtransport Mental helse Identitet og tilhørighet, status, trygghet, mening, sosial kapital
Beskyttelsesfaktor for helsen: Nabolag Fysisk miljø påvirker fysisk helse Gå eller sykle for å gjennomføre daglige gjøremål Sammenhengende fortau og sykkelstier Den kompakte byen: variert bygningsmasse: boliger og arbeidsplasser innenfor et begrenset område, nærhet til kollektivtrafikk, kulturopplevelser, møteplasser, offentlig og private tjenester, Nærfriluftsliv: parker og grønne omgivelser i nærheten av bolig
Beskyttelsesfaktor for helsen: Bomiljø De elementene som danner den kompakte byen fremmer positiv identitet og tilhørighet: Folk er ute, de går eller sykler i nabolaget, treffer naboer, slår av en prat, blir kjent med nabolaget, kanskje med folk Skaper trygghet og tillit, sosial støtte og kontakt mellom naboer, deltakelse Styrker den sosiale kapitalen til de som bor der og bruker området
Risikofaktor for helsen 1: Bomiljø: Stress skapes av: Mange leieboliger Homogen befolkning Opphopning av sosiale problemer Vedvarende lavinntekt Slitasje i boområder (kriminalitet, rus, grafitti, generelt forfall) Når områder får nedadgående status (mange boliger til salgs, forurensing, støy) Få tjenester i området Lang vei til fri- og grøntarealer
Risikofaktorer for helsen 2: Nabolag Sprawl, altså spredt bebyggelse, skaper ikke fysisk helse: De som bor spredt bruker bil for å gjennomføre daglige gjøremål Folk som bor langs viktige trafikkårer har en enda mindre tendens enn andre til å gå og sykle, de utsettes i tillegg for utslipp til luft og støy Mange leieboliger i et område øker risiko
Konsekvenser for fysisk helse: Nabolagsfaktorer forklarer mellom 5 og 10 prosent av variasjon i barns utvikling, velferd og helse Å bo i et fattig nabolag gir utslag på fysisk helse: Lav fødselsvekt, skader, misbruk, hjertelidelser, astma (de som bor i kalde områder er mer utsatt), allergi, luftveissykdommer, diabetes, fedme, øker utsattheten for skader og ulykker, forgiftning Barn i by (N): dårlig luftkvalitet, støy
Konsekvenser for mental helse Utforming av bygd miljø kan ha negativ påvirkning på mental helse Lite kontroll knyttet til omgivelsene påvirker livskvalitet, humør og velbefinnende Psykososiale prosesser Stresset setter seg i kroppen
Del 2: Kvaliteter ved boligen Foto: C. J. Bagge
Hypoteser knyttet til bolig Boligen Fysisk helse Inneklima, fukt, kulde, radonstråling, sol- og dagslysforhold, boligens størrelse (trangboddhet), vedlikehold Mental helse Identitet og tilhørighet, trygge, boforhold, disposisjonsform(eie/ leie), vedlikehold
Beskyttelsesfaktor for helsen: Kjente trekk knyttet til bolig: I god stand, sanitær- og varmeopplegg være i orden og fungere, ikke ha råte eller fukt Godt innvendig vedlikehold. Det gjelder både for fysiske installasjoner, maling etc. og renhold Rehabilitering av bolig er positivt Egen inngang knyttet til kontroll over faktorer i nabolaget
Risikofaktorer for helse Innvendig slitasje i hus og leiligheter, behov for reparasjoner av fysiske installasjoner, slitasje i oppganger og fellesarealer De som bor i boliger eid av andre og der det gjennomføres lite vedlikehold får påvirket sin mentale helse av det Trangboddhet Kjemikalier fra byggematerialer Forurensning og biologiske påvirkningsfaktorer
Barn og utsatte grupper Oppvekstvilkår (utdanning, bolig, boområde) følger individer gjennom hele livet også om bolig skiftes senere Barn utsettes i større grad enn voksne for de negative helsekonsekvensene av både en dårlig bolig og et dårlig boområde Barn i kommunale boliger er sykere enn andre barn (mer astma og luftveissykdommer) Barn som utsettes for trangboddhet rammes både fysisk og mentalt Innvandrere, enslige forsørgere, psykisk syke og de med rusutfordringer bor dårligere enn andre i Norge
Er årsaken helt entydig? Bolig og boområde/ nabolag Utdanning Inntekt Tid Geografi Klima Helse
Refleksjon Sterk sammenheng mellom utdanning/ inntekt og bolig Bolig er sosialt ulikefordelt avhengig av utdanning og inntekt Det er også selvstendig sammenheng mellom boligens og boligområdet kvalitet og både fysisk og mental helse
Hva kan kommuner gjøre? Øke kommunal bevissthet om bolig som sosialt ulikefordelt. Utvikle politikk som tar hensyn til det Knytte an til folkehelsepolitikken: kommuner skal lage oversikter over lokale faktorer som fremmer og hemmer helsen. Kunnskapsutfordring Boligsosialt og generell boligpolitikk i sammenheng. Kartlegge boliger i kommunen. Levekår og bolig. Tilstandsrapporter på kommunale boliger. Knytte opp mot miljørettet helsevern Bolig også inkluderes i det tverrsektorielle arbeidet som lokal folkehelsepolitikk krever. Koordineringsutfordring
Takk for oppmerksomheten Foto: K. Helgesen
Slike resultater framkommer ved: Tverrsnittsanalyser Surveydata, ofte egenadministrerte Kobles med registerdata Finner robuste sammenhenger mellom kvalitet på boområde og bolig og helse Replikerer studier bygger argumenter for kausal sammenheng mellom bolig og nabolag og helse
Andre metodiske inntak i forskning: Randomised Controlled Trials (RCT): Flytting til antatt bedre boområder Kvasieksperiment (ikke randomisert): Byfornyelse Kvalitative: følge prosjekter og intervjue om helse før og etter Kvantitative: analyser av tverrsnittsdata før og etter Finner at utbedring av bolig og boområder har positive konsekvenser for fysisk og mental helse