Tilsyn i helsestasjon og skolehelsetjenesten - helsepersonellets meldeplikt til barnevernet Hva har vi sett? v/jorunn Lervik 23.11.2016
Statens helsetilsyn har gitt fylkesmannen i oppdrag (Landsomfattende tilsyn)-å se på Hvordan kommuner ivaretar opplysningsplikten til barnevernstjenesten Hvordan barnevernstjenestens håndtering av innkomne bekymringsmeldinger (1-2,3) Dette tilsynet gjennomføres som systemrevisjon fra Oppvekst og utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen.
FM ønsket å gjennomføre/rette tilsynet med alle enheter som jobber med barn og unge i kommunen Helsestasjonen 0-6 år- herav svangerskapsomsorgen Barnehager Skolehelsetjeneste 6-16 år Skole Barnevern
Noen kommuner i Sør- Trøndelag har organisert sitt helsestasjons- og skolehelsetjenestetilbud i en Barne- og familietjeneste Fylkesmannen valgte å gjennomføre en egen vurdering av meldeplikten ved å spørre helsepersonellet- alle fikk de samme spørsmålene
Metode Tilsynet har vært gjennomført med ulike tilsynsmetoder på de ulike fagområder. både som systemrevisjon (lovlighetskontroll og som egenvurderingstilsyn) Fylkesmannen har god erfaring i å gjennomføre tilsyn som egenvurdering- dvs at hvert enkelt helsepersonell besvarer samme skjema på tematikk innen opplysningsplikten til barnevernet Barnehager har et lovverk som knyttes til at kommunen som eier- skal føre tilsyn om lovverket følges dvs kommunen som barnehagemyndighet
ROS analyse Når Fylkesmannen gjennomfører tilsyn gjøres det alltid et grundig forarbeid som en del av planleggingen. Vi kjenner godt kommunene ut fra vår rolle som samordner, rådgiver, tilsyn og klagesaker Kunnskap fra både klagesaker, møter med kommuner og enkeltsaker legges til grunn for valg av kommuner/bydeler I dette tilsynet hadde en av de fire bydelene i Trondheim en større andel barnevernssaker enn i de øvrige bydelene andel saker som var henlagtdette er statlig rapportering 2 ganger pr år til FM
Vårt kunnskapsgrunnlag fra helsestasjon og skolehelsetjenesten Tilsyn, kartlegging og bekymringer fra helsepersonell om at det dreies mot «reparering» og tett oppfølging og ikke får tatt del i det helsefremmende og universelle arbeidet som dagens veileder gir anbefalinger på.
Hva sier formålsparagrafen til HS og SHT 1-1.Formål Formålet med forskriften er gjennom helsestasjonsog skolehelsetjenesten å: a) fremme psykisk og fysisk helse, b) fremme gode sosiale og miljømessige forhold, c) forebygge sykdommer og skader
Lov om Barnevern 1-1.Lovens formål. Formålet med denne loven er - å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid - å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår.
1.Lovens formål Lov om helsepersonell (helsepersonelloven) Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten samt tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten- dette gjelder også for de friske grupper som gravide, barn i HS og barn og unge i SHT og HSU
Helsepersonelloven er knyttet til helsepersonellets autorsasjonsordning- pr. def. en pliktlov Helsepersonell har en individuell plikt til å gi opplysninger til barnevernet når de har grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende og alvorlige adferdsproblemer. Dette vil si: den enkelte kan ikke selv velge å gi opplysninger eller ikke dersom vilkårene for opplysningsplikten er oppfylt. Når vilkårene for opplysningsplikten er oppfylt, skal opplysningene gis videre til barnevernstjenesten umiddelbart. Opplysningsplikten går forran taushetsplikten.
Uttrykket «grunn til å tro» innebærer at det ikke kreves sikker viten i situasjonen, men at det må foreligge holdepunkter for at barnet blir utsatt for mishandling eller andre former for omsorgssvikt. Helsepersonellet skal ikke på eget grunnlag foreta nærmere undersøkelser av forholdene. Dette tilligger barnevernstjenestens oppgaver og ansvar.
33.Opplysninger til barneverntjenesten Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt etter 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester 4-10, 4-11 og 4-12. Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker, jf. nevnte lov 4-24. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, skal helsepersonell gi slike opplysninger. I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha ansvaret for utleveringen av slike opplysninger.
Kapittel 3. (Helsepersonelloven) Krav til organisering av virksomhet 16.Organisering av virksomhet som yter helseog omsorgstjenester Virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. 17.Opplysninger om forhold som kan medføre fare for pasienter Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet.
Hva fant vi var gjennomgående- egenvurdering Helsepersonellet i HS og SHT virker å ha kunnskap om opplysningsplikten til BV. (jordmødre, leger, fysioterapeuter, helsesøstre og psykologer) Et tankekors er at flere viser til Barnevernslovens loven krav og ikke til Helsepersonellets krav jf Helsepersonelloven Imidlertid fremstår det som mer uklart når opplysningsplikten inntrer- terskel NB- felles forståelse for ulikt lovverk er viktig i organsisasjoner som har slått sammen tjenester ( helsepersonelloven) De fleste som har svart på egenvurderingsskjemaet har meldt saker. Unntak er leger og fysioterapeuter (lavere svarprosent enn det øvrige personellet)
Ingen/svært få oppga å ha meldt samme familie flere ganger Det var gjennomgående en mangel på tilbakemelding til melder fra Barnevernstjenesten- hvilke konsekvenser kan dette ha for barnet når helsepersonell ikke vet? Helsesøster mottar ofte henvendelser fra annet personell/tjenester om at de bør melde- er dette helsepersonellets ansvar? Det beskrives utfordringer/forbedringer som ikke synes å bli fanget opp i avvikssystemet jf forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten
Fylkesmannen kan ikke på grunnlag av dette tilsynet (egenvurderingen) i HS og SHT vurdere om terskel for å melde er høy eller lav Det kan heller ikke konkluderes om tjenesten driver uforsvarlig Vi håper at den samlede rapporten vil bli brukt i det videre utviklingsarbeidet for å bli enda bedre til å avdekke tidlig omsorgssvikt til barn Endelig rapporter og følgebrev ligger på https://www.fylkesmannen.no/sor-trondelag/barn-ogforeldre/barnevern/sluttrapport-fra-samordnet-tilsyn-omopplysningsplikt-og-barneverntjenestens-handtering-avbekymringsmeldinger-i-trondheim-kommune/