Oslo kommune Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester

Like dokumenter
Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre

Saksbehandler: John Dutton Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 04/ Dato: * SAK TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland

SAMARBEID VEDR. LAR-TILBUDET I KRAGERØ KOMMUNE

INFORMASJON TIL FASTLEGER

OSLO KOMMUNE Rusmiddeletaten Utfordringer i samarbeidet kommune spesialisthelsetjeneste i behandling av rusmiddelmisbrukere

Tilskudd til boligsosialt arbeid

Informasjon til alle ansatte i barnevernsinstitusjoner om BUP-poliklinikkene i Hedmark og Oppland BUP

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Avdeling unge voksne. Samhandlingsseminar 3. 0ktober 2012

Viktige datoer budsjett 2014

Hva er dine erfaringer med døgnopphold i rusinstitusjon?

RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN

Styresak. Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 104/03 B Dato skrevet: Saksbehandler: Hans Stenby Vedrørende: Rusreform I og II

Oslo universitetssykehus HF

HVA ER DINE ERFARINGER MED DØGNOPPHOLD I RUSINSTITUSJON?

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester

Momenter til saksfremlegg (Hot 10-2 og 10-3)

REHABILITERINGSSEKSJONEN

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Svar på deres brev til helse- og omsorgsminister Bent Høie fra om Psykisk helse og rusbehandling i Helse Nord

Tiltakskjeden i endring hva forventer vi av Rusreformen og hvilke utfordringer skal den løse?

Samhandling om LAR pasienter i Bergen

Tvang eller frivillighet

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester

MØTEINNKALLING. Utvalg: Det kommunale råd for funksjonshemmede Møtested: Rådhuset, Hov Møtedato: Tid: Kl 09.00

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester

Et sted for ungdoms i Oslo. En presentasjon av Riverside-prosjektet, utgitt av Utviklingsenheten ved avdeling for oppvekst og fritid.

Hva er dine erfaringer med døgnopphold i rusinstitusjon?

Referat fra tilbudskonferanse om anskaffelse av institusjonsplasser til rusmiddelmisbrukere

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF

Byrådets boligsatsning. Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Tilde Hagen Knudtzon

MARBORG. Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord

Bergfløtt Behandlingssenter

Bolig i skjæringspunktet 1. og 2. linjen

Forståelsen av Statens helsetilsyns oppheving av vedtak om skifte av substitusjonslegemiddel

Saksframlegg. ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende mål og innhold for dagtilbudstjenesten:

Hva er dine erfaringer med døgnopphold i rusinstitusjon?

Tilpasset/ Lavterskel LAR Samordne kunnskapsutvikling?

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

HØRINGSNOTAT ENDRING I PASIENTRETTIGHETSLOVEN ETTER RUSREFORMEN. Asker kommune er bedt om om gi evt. merknader til forslagene i høringsnotatet.

Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler

MANIFEST Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

LAR Vestfold pr

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden

Alle reformer peker mot kommunen hva gjør Oslo for å møte samhandlingsreformens utfordringer?

Henvisning til legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Evaluering av sostjl

MOTTATT P l: ", Kristiansund kommun e !* RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Samarbeidsavtale. mellom. Rusbehandling Midt-Norge HF

Pasienterfaringer med døgnopphold innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2013 Resultater for Stiftelsen Solliakollektivet: Avdeling Trogstad

Fallgruber og muligheter,- hvordan jobber vi og kan vi fortsette slik?

Høringssvar «Plan for psykisk helse »

Rettighetsvurdering i forhold til ruspasienter.

10. Nasjonale LARkonferanse

Evelyn Dyb og Stian Lid Bostedsløse i Norge 2016 en kartlegging NIBR-rapport 2017:13

UTKAST TIL FELLESRUNDSKRIV OM ANSVARSFORDELINGEN FOR INNSATTE OG DOMFELTE RUSMIDDELMISBRUKERE MELLOM HELSETJ/SOSIALTJ/KRIMINALOMS.

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen

SOSIALTJENESTENS FORMIDLING OG BETALING AV DØGNOVERNATTING

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

Arbeidsgruppe 2. DPS -sykehus

Stiftelsen Fossumkollektivet

Oslo kommune Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester

Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF

Fra midlertidig til varig bolig for rusmiddelmisbrukere - en dialogkonferanse - Ingeniørenes hus 15. september 2008

LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING Myter og fakta


DIALOGKAFÉ OPPSUMMERING

Tall og fakta fra varselordningen

RETNINGSLINJER FOR SAMHANDLING

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. tirsdag 19. juni 2007 kl Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Fr.

Nr PasOpprapport. PasOpp rapport Nr

Saker til behandling i møte for kontrollutvalget

Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger

Gatejuristen Et alternativt rettshjelpstiltak - gratis juridisk rådgivning Adresse Rådhusgata 9, 0151 Oslo Sentralbord Faks

Evaluering av helsetjenestene for tunge rusmiddelmisbrukere

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Progress rustiltak Bærum kommune

Tvang innen TSB. «Hvordan ivaretar TSB tvang overfor mennesker med rusmiddelavhengighet før, under og etter innleggelse»?

Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2008/191 Anette Nordstaa 240.4

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Oslo kommune Byrådsavdeling for barn og utdanning

Hvordan sikre oppfølging og behandling av pasienter med alvorlig psykiske lidelser som har behov for koordinerte tjenester i samhandling mellom

Utviklingsprosjekt: Desentralisering av Legemiddelassistert rehabilitering-lar

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Barn av rusmisbrukere Psykisk helse og rusbehandling i Helse Nord RHF

Legemiddelassistert Rehabilitering i Nord-Norge. LARiNORD en del av Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, Universitetssykehuset Nord Norge. Hva er LAR?

Prøveprosjekt - heroinassistert behandling oppdrag nr. 34

De bearbeidede resultatene (gratis tjeneste fra KorFor) kan brukes til:

Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio)

Boligsosialt arbeid Asker Kommune, Seksjon Rustiltak (SRT)

STATUS OPPFØLGING AV TILTAK I RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN Iverksatt Iverksatt

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007

Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007

Transkript:

Oslo kommune Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester Notat til bystyrets organer Til: Helse- og sosialkomiteen Dato: 04.04.2006 Fra: Byråden for velferd og sosiale tjenester Vår ref (saksnr): 200503800-19 Arkivkode: 344 Notat nr.: /2006 TILBAKEMELDING TIL FINANSKOMITEEN OG HELSE- OG SOSIALKOMITEEN OM STYRKING AV OPPFØLGINGSARBEIDET OVERFOR BRUKERE AV METADON OG SUBUTEX Bystyret fattet den 08.06.2005 i sak 220 følgende vedtak: Bystyret ber byrådet styrke oppfølgingsarbeidet overfor brukere av metadon og subutex. Helseog sosialkomiteen gir innen årsskifte utfyllende dokumentasjon og oversikt over iverksatte tiltak. Svar: Inntak i medikamentassistert rehabilitering (MAR) / legemiddelassistert rehabilitering (LAR) skjer etter landsomfattende retningslinjer som fastsettes av departementet. Både en klients lege og/eller vedkommendes kommunale sosialtjeneste kan søke en klient inn til slik behandling. Søkeren må ha fylt 25 år, ha et langvarig opiatdominert misbruk (dvs. misbruk av heroin, morfin eller liknende), og i rimelig omfang ha gjennomgått behandling uten bruk av opioider med sikte på rusfrihet. Det er LAR-avdelingene i helseforetakene som har avgjørende myndighet om hvorvidt en klient blir godkjent for slik behandling. Det skal ved søknaden foreligge en tiltaksplan skrevet under av klienten, sosialtjenesten og andre samarbeidspartnere. Tiltaksplanen skal beskrive målsettingen med behandling og skissere et helhetlig rehabiliteringsopplegg basert på bl.a. planer for nettverksbygging, eventuell sysselsetting, boligforhold og liknende. Sosial- og helsedirektoratet har tatt til orde for at kravene for å bli inkludert i LAR-behandling skal senkes. En slik endring forventes å tre i kraft i løpet av 2007 og kan medføre at antall klienter i LAR dobles eller tredobles. Arbeidet med MAR-/LAR-klienter er etter Rusreformen 01.01.2004 delt mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene, der kommunene bærer hovedansvaret for klientene. Det er den senere tiden kommet klare signaler til byrådsavdelingen fra Rusmiddeletaten og bydelene at de ikke er fornøyd med den delen av arbeidet som utføres av Helse Øst RHF v/ Aker Universitetssykehus (LAR Øst), innenfor dette området. Flere instanser i Oslo kommune mener at LAR Øst ikke utfører sin del av arbeidet, men overfører spesialisthelsearbeid til kommunen. Dette er bl.a. uttrykt ved at følgende vedtaksformulering stadig oftere brukes av LAR Øst når de godkjenner klienter for LAR-behandling: Byrådsavdeling for Velferd og sosiale tjenester Postadresse: Rådhuset, 0037 Oslo E-post: postmottak@byr.oslo.kommune.no

Søkeren fyller kriteriene for legemiddelassistert rehabilitering. Pasienten kan starte opp straks kommunen og fastlegen påtar seg fullt ansvar for oppstart og oppfølging, og forholdene ellers er lagt til rette for dette. Fastlegen må kunne foreskrive LAR-medikament til pasienten.dersom oppstart og oppfølging finner sted i regi av LAR ØST vil ventetiden være inntil 12 måneder En slik ansvarsfraskrivning fra spesialisthelsetjenestens side er naturligvis ikke akseptabel. Oslo kommune har derfor tatt dette opp med Helse Øst RHF. Det vil bli nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Helse Øst RHF og Oslo kommune som i løpet av mai skal foreslå en omforent avtale om ansvars- og arbeidsdelingen mellom det statlige og det kommunale nivået. LAR Øst har også nylig endret inntaksrutiner og behandlingstilbudet i ønsket retning, og sendte 13.03.2006 ut et brev til aktuelle instanser i Oslo kommune om dette. Generelt: Ved årsskifte 2005/2006 var det 918 osloklienter i LAR-programmet. Dette var en økning fra 820 klienter ved forrige årsskifte. Etter de opplysningen Rusmiddeletaten har hentet inn fra LAR Øst, var det 902 Osloklienter inne i LAR 1.11.2005 da byrådsavdelingen ba bydelene svare på en del spørsmål omkring arbeidet med brukere av metadon og subutex. Bydelene hadde opplysninger om 875 klienter. I følge Mar Oslo vil en del av LAR-klientene som fungerer meget bra over tid, kunne være ukjente for sosialtjenesten i den bydelen de nå bor. Alle Lar-klientene har en tiltaksplan og denne er en forutsetning for å bli inkludert i programmet. Bydelene oppga at 103 klienter i tillegg hadde en individuell plan (IP), dvs. 12 % av osloklientene som deltar i LAR-programmet. Det var i flere bydeler startet opp arbeid med flere individuelle planer, og en del klienter har takket nei til individuell plan. Det faktum at antall klienter i LAR-behandling økes med nesten 100 personer siste året, medfører i seg selv at bydelenes arbeid med LAR-klienter øker i omfang. Selv om dette var heroinmisbrukere som mange var ressurskrevende også før de begynte i LAR, er arbeidet med LAR-klientene et arbeid som krever store ressurser for bydelene. Det er sosialtjenesten og fastlegene i bydelene i Oslo som har hovedansvaret for den nødvendige oppfølgingen av LAR-klienter. Etter Rusreformen har Oslo kommune imidlertid valgt å beholde deler av oppfølgingen sentralisert under Rusmiddeletaten i en avdeling som heter MAR Oslo. Der bydelene mener det er behov for det, tar Rusmiddeletaten ansvar for forskriving og utdeling av medikamentet og oppfølging og kontroll av en del klienter. Pr. 1.11.2005 gjaldt dette 216 klienter. I dag er mesteparten av dette arbeidet sentralisert til poliklinikken på Tøyen, men også Villa Mar Øst, Villa Mar Vest og Villa Mar Sagene (se nærmere omtale nedenfor) utfører en del av dette arbeidet. Også deler av velferdstilbudet for denne klientgruppen er lagt administrativt under Rusmiddeletaten i MAR Oslo. MAR Oslo drifter disse tiltakene i nært samarbeid med bydelene. I bystyrets vedtatte budsjett for 2005 ble det lagt inn 4 mill. på Rusmiddeletatens budsjettkapittel for å etablere aktivitetshus og dagsenter for klienter i legemiddelassistert rehabilitering. Aktivitetstilbud: 2

I 2001 ble det iverksatt et 5-årig samarbeidsprosjekt mellom Aetat og Rusmiddeletaten. Prosjektet ble evaluert av Arbeidsforskningsinstituttet og evalueringsrapporten er oversendt Helse- og sosialkomiteen 16.02.2006. Rapporten viser bl.a. at bare 7 % av de som var innskrevet i prosjektet i disse årene, ble skrevet ut fordi de hadde fått vanlig jobb eller utdanning. Dette viser at svært mange personer som kvalifiserer for LAR-behandling har store sosiale, somatiske og psykiske problemer etter langvarig heroinmisbruk. Noen få vil selv skaffe seg ordinært arbeid eller utdanningstilbud, noen vil profittere på ulike tilbudene de kan få gjennom Aetat, mens andre kan ha stort utbytte av ulike skreddersydde sysselsettingstiltak slik for eksempel deler av institusjonsapparatet under Rusmiddeletaten driver for denne gruppen. Statistikk fra Helse Øst RHF viser at på landsbasis er 41 % av alle LAR-klienter uføretrygdet, og blant osloklientene har tallet alltid ligget høyere og var for eksempel i 2002 på 48 %. Man skal ha store og varige helseskader før man blir uføretrygdet i Norge. Det er derfor viktig å bygge opp tilbud for klientgruppen som ivaretar deres behov for sosial omgang og struktur på tilværelsen, uten at det nødvendigvis kreves en ytelse tilbake fra klientene som ligger nær opp til arbeidslivets ytelseskrav. Villa Mar-konseptet ble derfor etablert høsten 2004 og vedtatt utvidet i budsjettet for 2005. Målsettingen er å være et tilbud til hjelp i det rehabiliterende arbeidet ved å sikre forsvarlig medikamenthåndtering, bidra til struktur, stabilitet og trygge forhold for pasienten i dennes hverdag, være et ubyråkratisk bindeledd til bydel, og ansvarliggjøre brukerne ved deltakelse i driften. Villa Mar Sagene ble som planlagt etablert høsten 2004 og er et tilbud for metadonbrukere som er bosatt i Bydel Sagene og Bydel Nordre Aker. 30-40 personer bruker stedet regelmessig. Aktivitetshuset kan dersom det er ønsket fra bydel og bruker, ta hånd om medikamentutdelingen og følge opp brukeren. Først og fremst er det imidlertid et aktivitetshus på brukernes egne premisser. I Villa Mar Sagene er brukernes innsats når det gjelder å forskjønne hagen og uteområdene, særlig imponerende. I august 2005 ble det etablert et nytt Villa Mar Øst i lokaler i Ressurssenteret i Kjølbergata 9. Tiltaket er i hovedsak ment for pasienter som bor i Bydel Gamle Oslo. Tiltaket har fire ansatte og retter seg mot en gruppe på 30-50 rusfrie metadonbrukere i bydelen som har vansker med å få innpass i det ordinære arbeidsmarkedet. Idéverkstedet har vært etablert i mange år som et tiltak for tidligere rusmiddelmisbrukere. Nå er tiltaket lagt under Seksjon oppsøkende, lokalisert til Grønlandsleiret 30, og tydeligere vinklet som et tilbud til yngre, voksne tidligere rusmiddelmisbrukere som er i en etableringsfase. Aktivitetstilbudet har en rusfri profil for tidligere misbrukere både de som bruker og de som ikke bruker medikamentassistert rehabilitering. Idéverkstedet arbeider innenfor fritidsarenaen og skal bistå deltakerne i deres egen innsats for å utvikle sosial kompetanse og etablere nye nettverk. Villa Mar Vest i Bygdøy allé ble etablert som et aktivitetstilbud i desember 2005. Den tidligere poliklinikken ble overført til Tøyen, slik at lokalene kunne benyttes til et nytt Villa Mar. Stedet skal være et senter for LAR-brukere i de vestlige bydelene, og vil også kunne forestå medikamentutlevering for personer som ønsker å hente medisinen her. Det arbeides med å etablere et Villa Mar også i Groruddalen eller i Bydel Søndre Nordstrand i løpet av 2006. Bydelene er meget positive til dette, og tiltaket vil bli etablert så snart hensiktsmessige lokaler er funnet. 3

Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester har i brev av 04.09.2005 spurt bydelene om de har etablert egne tilbud om væresteder, egne sysselsettingstilbud eller liknende for denne gruppen. Dette ser bare i liten grad ut til å være tilfelle. I hovedsak ser det ut som denne klientgruppen benytter de generelle tilbudene i bydelene. Noen unntak fins imidlertid. Bydel Frogner har i 2005 arrangert egne samlinger for bydelenes klienter i LAR-behandling. Samlingene har vært arrangert av ruskonsulentene og har i tillegg til å fylle en sosial funksjon, også tatt for seg viktige temaer som bolig og presentasjoner av ulike tilbud for LAR-brukere. Bydel Stovner har fått statstilskudd og vil ansette en aktivitetskoordinator for bydelenes LAR-brukere. De ovennevnte tilbudene om ulike aktivitetstilbud på dagtid, kommer i tillegg til den mer helsefaglige, polikliniske oppfølgingen klientene får. Dette er bl.a. medisinutdeling, urinprøvetaking, samtaler omkring rusbruk, deltakelse i ansvarsgrupper, osv. Rusmiddeletaten opplyser at totalt 57,1 % av de 902 osloklientene i LAR-behandling pr. 1.november mottok poliklinisk oppfølging enten av LAR Øst (den statlige spesialisthelsetjenesten) eller Mar Oslo (Rusmiddeletaten). Disse var fordelt på følgende steder: På de kommunale poliklinikkene på Tøyen og Bygdøy Allé fikk 258 LAR-klienter oppfølging, 216 klienter fikk oppfølging på LAR- Østs poliklinikk på Ullevål, 35 klienter fikk poliklinisk oppfølging på Villa Mar Sagene, og 18 klienter fikk poliklinisk oppfølging på dagplasser ved kommunale institusjoner. Noen av disse klientene går også i annen poliklinisk rusbehandling i spesialisthelsetjenesten eller i psykiatrisk behandling ved for eksempel de distriktspsykiatriske sentrene (DPDene) eller Psykiatriske Ungdomsteamene (PUTene). Bydelene ble i brev av 04.09.2005 bedt om å gi en oversikt over hvilke sysselsettingstilbud og aktivitetstilbud LAR-klientene hadde pr. 1.11.2005. Tallene må tolkes med stor forsiktighet, da det er tydelig at bydelene ikke har lagt det samme i spørsmålene eller kategorisert tilbudene likt. Problemet med å kategorisere tilbudene eller klientene viser også hvor ulike disse klientene er og mangfoldet i de tiltakene som gis til disse klientene. Det oppgis fra bydelene at nesten 20 LAR-klienter er i ordinært arbeid. Det er litt usikkert om alle bydelene mener ordinært arbeid eller om det også kan ligge noen typer arbeidstrening inn i tallene. Det oppgis videre at ca 30 klienter går på skole, her kan noen av bydelen også ha ment ulike tilrettelagte kurstilbud. Det ser ut til å være en relativt stor andel klienter ca 60, som har ulike tilbud gjennom A-etat, et tilsvarende antall klienter opplyses å ha et dagtilbud/ arbeidstreningstilbud eller aktivitetstilbud gjennom Rusmiddeletaten. Bolig/ Botilbud: For noen av disse klientene vil arbeidstreningen være en del av selve institusjonsoppholdet i en av Rusmiddeletatens private eller kommunale institusjoner. Rusmiddeletaten valgte å vektlegge arbeidstreningstiltak som en del av institusjonsoppholdet ved det tjenestekjøpet som ble gjort høsten 2005 og som gjelder fra 01.07.2006. I dag er 65 LAR-klienter innskrevet på private institusjonsplasser under Rusmiddeletaten, mange av disse har eller er i ferd med å etablere arbeidstreningstiltak. Innhentede opplysninger om LAR-klienters boligforhold viser at det er relativt stor spredning på kvaliteten på denne klientgruppens boforhold. De innhentede opplysningene er ikke nøyaktige fordi etaten og bydelene ikke har kategorisert boforhold på en felles måte, og det er ikke sikkert de har lagt det samme i kategorier som tilsynelatende kan virke like. Det må tas mange forbehold ved bruk av de innhentede opplysningene også fordi det er noen LAR-klienter bydelene ikke har 4

opplysninger om, og fordi det kan være unøyaktigheter i innhentingen og ikke minst i kategoriseringen av opplysningene. 13 Lar-klienter bodde pr. 01.11.05 i private døgnovernattingssteder, og ca 10 klienter opplyses å være i fengsel. Det ser ut som nær 40 klienter var innlagt på statlig behandlingsinstitusjon, mens ca 25 stykker bodde hos foreldre. Noen bodde også hos venner og noen bodde på ulike typer institusjoner eller sykehus. Bydelen oppgir at nesten 600 av Oslos LAR- klienter bodde i selvstendig bolig i form av leiet privat bolig, leiet kommunal bolig eller egen eid bolig. Noen av disse mottar booppfølgingstjenester og/eller støttekontakt fra bydelen sin. Rusmiddeletaten oppgir at 182 LAR-klienter på samme tid hadde heldøgnsplass i etatens private og kommunale institusjoner, mens 6 LAR-klienter hadde dagplass. Bydelene oppgir noen færre klienter, noe som formodentlig skyldes en underrapportering. Lar-klienter utgjorde 25 % av alle klientene i de private og kommunale institusjonene under Rusmiddeletaten, og det var LARklienter innskrevet ved de fleste av etatens institusjoner. Med vennlig hilsen Sylvi Listhaug Byråd Godkjent og ekspedert elektronisk 5