Bjørneborgen barnehage RAPPORT ETTER TILSYN Tilsyn med barnehagen påser at barnehagen drives i samsvar med Lov om barnehager av 08. august 2008 med forskrifter, oppdatert 25.august 2010, og at kommunen fører tilsyn med virksomheten etter denne lov. Tidspunkt for tilsynet: Dato: 12.09.16 Barnehagen ble varslet i brev datert: Dato: 28.06.16 (Eventuell) dokumentasjon mottatt fra barnehagen: Dato: 05.09.16 Tilstede fra eier: Tilstede fra barnehagen: Vigdis Lillebjerka, Regionleder Nordland, Norlandiabarnehagene Anita Indahl Gangeskar, daglig leder Benedicte Leirvik Lieng, barne -og ungdomsarbeider Gerd Eli Maubach, pedagogisk leder Tilstede fra barna: Tilstede fra foreldrene: Tilstede fra Bodø kommune: Leah og Johannes Marcus M. Unosen Elin Elstad Karlsen, barnehagekontoret Tone. S. Horn, barnehagekontoret 1. Dokumentgrunnlag Årsplan Vedtekter Progresjonsplan Styringsdokument Annen dokumentasjon fra barnehagens hjemmeside 2.0 Innhold/oppsummering Tilsynet besto av omvisning av to barn, inne og ute i barnehagen. Gjennomgang av årsplan, vedtekter, utviklingsplan, egenmeldinger samt annen dokumentasjon fra barnehagens hjemmeside. To barn viste oss rundt inne og ute i barnehagen. Barna viste og forklarte oss om bruken av de ulike rommene, og barnehagen hadde avdelingene vendt mot den ene siden av barnehagen og
temarom/verkstedrom vendt mot den motsatte siden. Barna virket trygge og ivrige og tilsynet kunne se barn og voksne i god og rolig samhandling med hverandre, både under samling og påkledningssituasjon. Uteområdet er stort og rommet mange ulike aktivitetsmuligheter for barna. I dette tilsynet er det ikke gitt avvik eller bemerkninger. 2.1 Barnehagens vedtekter Under punkt 2. Helse, miljø og sikkerhet (side 4), står det at barnehages personale har plikt til å gjennomgå tuberkulosekontroll i henhold til barnehageloven 23. Tilsynet bemerket at Departementets merknad til barnehageloven 23, presiserer at dette gjelder i den utstrekning helsemyndighetene finner det nødvendig. I vedtektene del 2, under punkt 11. Opptakskriterier bør det bemerkes at daglig leder gjør innstillinger til opptak. Selve opptaket gjøres i et opptaksteam som består av private og kommunale styrere, samt opptaksleder. 2.2 Medvirkning Pedagogisk leder kunne her fortelle at barnehagen starter dagen, etter frokost, med samlinger på avdelingene. Her snakker de om dagen i dag, hva gjorde vi i går, hva skal vi/ vil vi gjøre i dag. Her gjennomgås også ukeplanen med ulike aktiviteter og disse er barna med å planlegge. Det kan f.eks være en tur da snakker de sammen om hvor de skal, hva de skal gjøre der og hva som må pakkes ned i sekkene. Barna bærer egne sekker på turer med drikkeflaske, ekstra skiftetøy og kopp. Barna får i etterkant av turer/ aktiviteter fortelle om sine opplevelser av dagen. Barnas stemme skal bli hørt. Daglig leder kunne informere om at barnehagen har en handlingsplan for medvirkning, her står hva, hvor og hvordan nedfelt. Videre har de en idebank som er felles for alle avdelingene her kan de voksne hente inspirasjon og hjelpemidler til bruk i det daglige arbeidet. Barnehagen gjennomfører barnesamtaler og har spørreundersøkelser med 5 åringene. Disse samtalene har de fått gode tilbakemeldinger på er en indikasjon på at barna har det bra i barnehagen. Regionleder kunne videre fortelle at Norlandia har hatt fokus på barns trivsel i alle Norlandiabarnehagene. Det har vært gjennomført en stor og omfattende spørreundersøkelse blant alle 5 åringene. Denne undersøkelsen gav Norlandia flere og bedre resultater enn de hadde trodd på forhånd. Daglig leder kunne fortelle at de gjennom undersøkelsen fikk ett nytt perspektiv på barnas trivsel. Her var det spørsmål som: hører de voksne på deg? har du noen å leke med? Alle kommentarer som ble gitt under samtalen ble notert ned og da kunne de også etterpå lettere følge opp enkeltsaker som kom frem under samtalen. Daglig leder ville også fortelle at i barnehagen får barna lov til å ta over og lede samlingene. Fredagssamlingene er ofte i regi av barna. Dette styrker barnas selvfølelse, de tørr å stå frem og underholde. Pedagogisk leder la til at det er to barn som ønsker velkommen til fredagssamlingen, her er alle barna i hele barnehagen tilstede. Det kan være en bøyg for noen å tørre å stå fremfor så mange andre og prate. Men når de har mestret dette da tørr de også å stå og dramatisere eller synge. Barne- og ungdomsarbeideren ville fortelle at barna er med på mye, alt fra å lage mat til å hamre/ sage og spikre i Bjørneskogen. Dersom noen aldri velger å delta på slike aktiviteter
da blir de utfordret og pushet litt. Og etter hvert som de erfarer at de mestrer og får til da velger de oftere slike aktiviteter. En gang var det en gutt som ikke ville delta, han strevde veldig og ville helt slippe. Da kunne han få lov til å ta pauser, sette bort aktiviteten til neste dag og fortsette når han var klar til det. Gutten opplevde stor mestringsfølelse når han så at han fikk til neste gang han prøvde. Foreldrerepresentanten la til at han opplever at barna blir sett og får lov til å være med å bestemme selv. Han er veldig fornøyd med det tilbudet barna får. 2.3 Barnehagens arbeid med å heve de ansattes praksiskompetanse (Pedagogisk praksis) Daglig leder kunne fortelle at alle kommer med ideer og ønsker for kurs og videreutdanning. De bruker også hverandres kompetanse innad i barnehagen. De har ulike caser på personalmøtene. Norlandia har mye kurs og fagstoff de kan benytte seg av for å heve kompetansen bland de voksne. To ganger i året er alle styrerne i Norlandia Regionalt med på LUPEN. Pedagogiske lederne er to ganger i året med på fagdag i regi av Norlandia regionalt. Regionleder kunne fortelle at Norlandia har en egen fagsjef som er veldig dyktig og dette er nyttig å bruke for å heve praksiskompetansen. Daglig leder la til at det er egne folk fra Norlandia som holder førstehjelpskurs og livreddningskurs i barnehagene annethvert år. Ellers deltar de på ulike små kurs ved behov. De skal delta på kurs om kompetanseplanen i september, de bruker å gjennomføre refleksjonsfrokoster, de har hatt datakurs og bruker dette i det daglige med barna. De har deltatt på kurs for avvikssystemer og også deltatt på minikurs i regi av Bodø kommune. Daglig leder la til at de ønsker seg kurset naturpiloten, dette fordi de er mye ute og har tilnærmet lik praksis som frilufts-barnehagene. De vil derfor gjerne delta på dette kurset for å tilegne seg enda mer kunnskap. Regionleder kunne fortelle at Norlandia har gjort flere grep i kurstilbudene for å kunne heve praksiskompetansen. De ser etter hvilke behov de voksen har og om dette er det barna trenger. Nå har de introdusert en ny refleksjonsmetode på fagdagene til de pedagogiske lederne. Det er et verktøy som kan benyttes ved problemer eller ulike saker. Den bygger på en didaktisk læring hvordan komme gjennom utfordringer? Pedagogisk leder la til at de har fått noen refleksjonskort de kan bruke. På kortene er det beskrevet ulike caser og tema med utgangspunkt i praksisfortellinger. Disse kan de voksne så benytte for å diskutere/ snakke sammen om hvordan de kan velge å løse disse casene/ temaene/ problemene. Det de voksne må huske på er og hele tiden spørre seg selv og hverandre: er dette bra for barna? Barna skal være i fokus. Tilsynet kommenterte at det virker som de voksne får muligheter for å heve sin praksiskompetanse og at de er flinke til å bruke den kompetansen som allerede er i barnehagen. Det virker også som om det er en åpen kontakt mellom personalet, at de gir og får tilbakemeldinger. Viktig å være bevisste på måten vi snakker til hverandre, og at det er rom for å ta opp ting og korrigere så lenge det er til barnas beste.
2.4 Arbeid med barn det er bekymring rundt; i forhold til barnet, foreldrene og samarbeidspartnere. Dersom det er den minste tegn eller tanke til at noen har en bekymring for et barn da blir dette grepet fatt i med en gang. Vi observerer og setter i gang tiltak. Barnehagen bruker ofte tiltaksplaner og dette er en god støtte i deres arbeid. De bruker tiltaksplaner både på enkeltbarn, små grupper, lekegrupper, turgrupper og språkgrupper og på personalet. Daglig leder tilføyde at hun føler at de jobber bra med barn med spesielle behov, dette er en av barnehagens styrker. De har jobbet kontinuerlig og gjort ulike tiltak og tilpasninger og føler selv at de er tidlig ute og fanger opp dersom et barn skulle ha behov for hjelp. Terskelen for å ta i bruk tiltaksplaner skal være lav. Alle har kjennskap til tiltaksplanene og de blir jevnlig gjennomgått på avdelingsmøter og pedagogmøtene. Pedagogisk leder tilføyde at alle skal vite om det som er avtalt, alle de voksen ser og gjør det samme og har samme reaksjonsmønster. Barnehagen har også benyttet seg av lavterskeltilbudet og føler at de har fått gode bidrag herfra. Daglig leder la til at det viktigste er å huske på at: alle barna har ulikt utgangspunkt barnehagen vil at alle skal få et så bra utgangspunkt som mulig. 2.5 Arbeid med ett- og toåringer Pedagogisk leder kunne fortelle at ved oppstart får alle nye barna en kontaktperson tilknyttet seg. Det viktigste er å opparbeide trygghet. De benytter seg av trygghetssirkelen de skal være tilstede, tilgjengelige og på gulvet sammen med barna. De har også stort fokus på at det er viktig med blikk-kontakt. Det er alltid det enkelte barns behov som er i fokus, det skal få følge sine rutiner og de har et nært og åpent samarbeid med foreldrene. Barne- og ungdomsarbeider la til at de sender bilder og meldinger til foreldrene for å trygge dem, og for at de skal vite hvordan barnet har det. Foreldrerepresentanten kunne tilføye at dersom det var mye uro ved levering så er det godt å få en bekreftelse fra barnehagen at nå har ting roet seg og at alt er ok. Foreldrene sitter med en bekymring og blir rolige når de får en melding. Daglig leder la til at det er like viktig å trygge foreldrene. På våren arrangeres det introduksjonsmøte for nye foreldre. I tillegg sendes det ut velkomstbrev med informasjon. Slik får foreldrene god tid til å gjøre seg kjent og stille spørsmål før barnet starter i barnehagen. I tillegg til dette ringer de til foreldrene om sommeren og inviterer dem på besøk og at de er velkommen til å stikke innom når de har lyst. Dette forarbeidet har ført til at tilvenningen har vært rolig og at barna har blitt tidligere trygge og funnet seg til rette. Mange har også søsken som går i barnehagen og da er de minste allerede kjent med mange av de voksne fra før. Foreldrerepresentanten ville tilføye at dette var en fantastisk måte å bli møtt på. 2.6 Årsplanarbeid Tilsynet bemerket at barnehagen har en innholdsrik og godt utarbeidet årsplan. Årsplanen er lettlest og alle punkter som skal være med i en årsplan er tatt med.
Det er oversiktlig med innholdsfortegnelse. Bra at alle bilder på hjemmesiden er anonymiserte. I årsplanen blir det referert til barnehageloven og rammeplanen. Det gjør at de som leser årsplanen ser at dette er i samsvar med lovverket og forventninger. Dere skriver i årsplanen at dere er med på et kvalitetsprosjekt. Hva innebærer det? Daglig leder kunne fortelle at de som barnehage skal miljø-sertifiseres. Da skal de ha ekstra fokus på miljø og søppelsortering. De har allerede innført stoffposer til hente/ bringeklærne til barna, de sorterer søppel, plukker søppel når de er på tur og er nøye med å forlate turområdet slik det var når de kom. Regionleder tilføyde at Norlandiabarnehagene er i gang med å lage en «pakke» som alle enhetene kan benytte seg av. De er enda i start- og idemyldringsfasen på dette arbeidet, men tenker at «pakken» skal innebære at barnehagene skal være ISO sertifisert for Kvalitet, ISO sertifisert for Miljø, den skal inneholde handlingsplaner, et praksiskonsept, refleksjonsmodeller, kompetanseheving osv. På side 4 i årsplanen står utsagnet: «Hos oss skal alle barna oppleve mestring og bli den beste utgaven av seg selv». Daglig leder kunne fortelle at hun har et krav til alle sine ansatte, at de skal kunne navnene til alle barna og vite hvilken avdeling de er på. Alle barna i barnehagen skal bli møtt med navn. Barnehagen har fått tilbakemelding på at det er trygt at alle kjenner navnene til alle. Daglig leder fortalte videre at det jobbes på tvers av avdelingene og de hjelper hverandre mye. Det er alles ansvar å jobbe for å styrke fellesskap. Ved fravær blant de voksne gås det gjennom hvor mange barn som er å tilstede og så fordeles de voksen der det trengs. Regionleder fortalte at barnehagen nettopp har blitt revidert. Da blir barnehagen gått gjennom med lupe. Alt blir målt og sjekket ut. De setter dokumentasjon opp mot praksis. Sjekker at det som er skrevet ned i årsplaner og andre dokumenter blir gjennomført. Kvalitet (side 5), «Våre suksessfaktorer for vellykket drift og utvikling er godt lederskap, høy brukerfokus, kvalitet og endringsvilje». Tilsynet lurer på hvilke verktøy barnehagen bruker for å måle dette? Barnehagen gjennomfører brukerundersøkelser og har ulike handlingsplaner. Alle avdelingene setter opp mål, i tillegg har barnehagen felles mål for alle. De voksne bruker handlingsplanene hele tiden, for å sjekke ut at de utfører det de skal gjøre. Pedagogisk leder tilføyde at de gjennomfører foreldreundersøkelser også. Da tar de tak i den laveste skåren, lager handlingsplaner for å gripe fatt i og gjøre tiltak med en gang. Barne- og ungdomsarbeideren forklarte at de hadde en skår på 5, men satte uansett i gang med tiltak fordi de ikke var helt på topp. Vi vil bare bli enda bedre. Daglig leder la til at de som barnehage skal hele tiden ha noe å strekke seg etter.
Regionleder la til at barnehagen er med på nasjonale undersøkelser også. Da kan de se på egen avdeling i forhold til andre avdelinger. Her kan de lære av hverandre og dele gode eksempler. Det skapes også større åpenhet mellom avdelingene og de kan lære av hverandres erfaringer og heve kompetansen betraktelig. Det som fungerer blir tatt frem og det er artig å se gode resultater. Med grunnlag i dette lages nye planer og et felles ståsted for å nå målene. Daglig leder la til at det er ingen konkurranse mellom avdelingene, det skal være full åpenhet og dette skal bare være med å styrke hverandres hverdag. Foreldrerepresentanten la til at ved synliggjøring vises jo resultatene av tiltakene. Det er viktig å tørre å profilere seg selv og ikke hemmelig gjøre det gode arbeidet som utføres. Det kan kun føre til positive resultater for andre. Side 12 her står det «skal dette stå her?» Dette kan dere ta bort. Side 22 VM i skihopp, fortell gjerne hvordan dere har lagt opp denne dagen. Pedagogisk leder fortalte at forberedelser til denne dagen starter med en gang snøen kommer. Da trener alle som vil på å gå på ski. De lager til hopp, de øver seg og alle får prøve. Barne- og ungdomsarbeideren fortalte videre at på selve VM i skihopp-dagen maler de inn hoppstreker og måler lengdene på hoppene, de har flagget oppe, alle får diplom og de har egen heiagjeng. Alle som vil får bli med, men ingen må. I år var det noen som kjørte på siden av hoppet fordi de syntes det var litt skummelt. Og det er jo selvfølgelig helt ok. Tilsynet syntes dette hørtes ut som en spennende og artig dag. Denne aktiviteten kan barnehagen gjerne fortelle om til andre barnehager. Bra med erfaringsutveksling. 2.7 Foreldresamarbeid Daglig leder bekreftet at det er et godt samarbeid mellom barnehage og hjem. Barnehagen har lav terskel for å ta opp ting og å gi tilbakemeldinger. De håndterer også tilbakemeldinger som barnehagen får med en gang. Et eksempel her kan være lekedagen. Det har vært litt forskjellig praksis hva barna har hatt med seg, deling osv. En dag fikk daglig leder en telefon fra en far som kunne fortelle at det var mye styr hjemme i forhold til lekedagen og hvilken leke barnet skulle ta med. Barnet hans var ikke fornøyd med lekene sine og ingen «passet» til å ta med i barnehagen. Barnet hadde ikke lyst til å gå i barnehagen. Samme dag avviklet daglig leder hele avtalen om lekedag. Ingen barn skal oppleve og ikke ha lyst til å gå i barnehagen. Daglig leder har fått god respons fra foreldrene på at det ble satt i gang tiltak med en gang det ble gitt tilbakemelding på at lekedagen ikke fungerte slik den var tenkt. Daglig leder fortalte videre at barnehagen opplever å få mer ros enn ris. De får mye tilbakemeldinger på jobben de utfører og de som personale vokser på gode ord. Men det er alltid godt å ha noe å strekke seg etter også.
2.8 Personalet Åpenhet, reflektert og hjelpsomme mot hverandre. Dette er slik daglig leder vil beskrive personalet sitt. Tilsynet kommenterte at det virker som det er en god og åpen dialog i personalgruppa. Flere av de ansatte har vært i barnehagen siden oppstart og det kan tyde på at folk trives i jobben sin. 2.9 Andre temaer ønsket fra foreldrene: Foreldrerepresentanten opplever at ting blir fanget opp. Alle foreldre er godt fornøyde og det er få saker som tas opp med foreldrerådet eller SU. Hans erfaring er at foreldrene tar opp ting direkte med barnehagen. Det arrangeres foreldremøter 2 ganger i året og da informerer foreldrerepresentanten om at det skal være lav terskel for å ta kontakt. Foreldrerepresentanten mener den iherdige innsatsen personalet i barnehagen viser hver dag gir trygghet for alle. Han opplever det som trygt og godt å ha barna sine i Bjørneborgen Barnehage. 2.10 Andre temaer ønsket fra barnehagen: Daglig leder vil gi en tilbakemelding på hjelp fra det spesialpedagogiske feltet i kommunen, fagteamet. Måten barnehagene skal søke om ressurser på og oppfølgingen av dette er for dårlig. Tidligere kunne barnehagene levere rapporter for grupper, nå kan det kun søkes på enkeltbarn med sakkyndig vurdering. Nå er det ingen mulighet for å søke om ressurser på grupper. Det igjen fører til et dårlig tilbud til barn som ikke har enkeltvedtak. Barnehagen opplever at deres vurderinger ikke verdsettes nok. Ved tildeling av ressurser ses det bare på søknaden og ikke på barnehagen, barnegruppa rundt barnet eller barnet. Daglig leder la til at hun synes barn som strever får et dårlig tilbud fra Bodø kommune. Vi som barnehage gjør det vi skal, men det går ut over barna, både de som har vedtak og dem som ikke har det. Barnehagen danner grunnlag for veien videre ut i verden. Hun opplever det som sterkt at dette ikke blir tatt på alvor. Hun etterlyser faglige begrunnelser for hvorfor hun ikke får de ressursene hun har søkt om, og at barnet ikke får den hjelpen det trenger. Hun opplever det som vanskelig å skulle ta imot et barn, som trenger mye ekstra oppfølging, dersom hun ikke får tildelt nok ressurser. Daglig leder håper at fagteamet stoler på at barnehagene ber om det de trenger, stole på barnehagenes faglige vurderinger. Tilsynet tar dette med tilbake til barnehagekontoret, og ber daglig leder melde dette som en formell sak, dersom hun ønsker det. Daglig leder synes de satte reglene for overføringer og tilskuddsordningene vanskeliggjør opptaket. Dersom et barn har rett på plass fra september/ oktober så skal ikke barnehagen få tilskudd for dette barnet før januar. Hun opplever at disse reglene er lempet litt på og håper at det blir gjort endringer her som blir bra for alle.
Regionleder nevnte at det kan bli en kritisk situasjon en periode fremover der det vil være for mange barnehager i forhold til antall barn. Hun kunne tenke seg å samarbeide med kommunen for å lage en plan/ oversikt for å se på situasjonen. Det må gjøres noen grep for å bevare alle enhetene, både små og store. Hun vil gjerne være med på en diskusjon for at dette skal bli bra for alle. Tilsynet tar dette med seg videre. 2.11 Merknader til egenmeldinger Tilsynet bemerket at egenmeldingene er utførlig utfylt. Egenmelding 1 *7 HMS- rutiner for risikokartlegging, hvordan gjøres dette i praksis? Barnehagen har et eget skjema for sjekking av ulike risikomomenter. Dette skjemaet henger på kjøkkenet og det avtales på morgenmøtet hvem som har ansvar for å sjekke ut dette. All info som skal ut til alle de voksne blir informert om på morgenmøtet. Dette blir også notert ned i morgenmøteboken som ligger på kjøkkenet og i avdelingsbøkene. Barne og ungdomsarbeideren kunne fortelle at dersom det er ting som må informeres om utenom morgenmøtet så går den som har ansvar for å sjekke ut lista rundt til alle avdelingene og informerer. Regionleder fortalte at barnehagen har et elektronisk system for registrering av avvik, TQM. Alle ansatte har tilgang til dette systemet. Daglig leder la til at det registreres alt for få avvik. Avvik bør registreres fordi det gjør oss oppmerksomme. Egenmelding 2 Radon. Ser at målingene viser et for høyt nivå når ventilasjonene er stengt, løsningen et at dere har forlenget tiden ventilasjonen står på. Er det gitt informasjon til foreldre og ansatte om dette? Daglig leder kunne ikke huske om det er utført eller ikke, men det viktigste er at målingene viser at radonnivået er ok med de tiltakene de har gjort. Tilsynet mener denne informasjonen bør ut til foreldrene. 2.12 Eventuelt Tilsynet kunne oppsummere med at de har sett og hørt mye positivt.