Del 1 Oppgave 1 Flervalgsoppgaver Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjea i vedlegg. (Du skal altså ikke levere inn selve eksaensoppgaven ed oppgaveteksten.) a) Oksidasjonstall I hvilken av disse forbindelsene har karbon oksidasjonstallet +III? A. CO B. NaHCOO C. H CO 3 D. Na C O 4 b) Buffer Hvilken blanding av stoffer løst i vann kan gi en buffer? A. HCl og NaOH B. NaOH og NaCH 3 COO C. NaCH 3 COO og CH 3 COOH D. CH 3 COOH og HCl c) Redoksreaksjon Hvilken av reaksjonene under viser oksidasjon av kobber? A. CuO + O 4CuO CuCl + 4KI CuI + I + 4KCl B. C. Cu(OH) + CO 3 D. 4 5 4 5H CuCO + H O CuSO H O CuSO + O Eksaen REA301 Kjei Side 3 av 64
d) Uorganisk analyse Noen elever skal analysere et hvitt salt. Saltet løser seg lett i vann. Vannløsningen av saltet reagerer ikke ed AgNO 3 (aq). Vannløsningen gir en hvit utfelling ed 0,1 ol/l H SO 4 (aq). Hvilket av disse saltene steer ed opplysningene over? A. ZnCl B. Pb(NO 3 ) C. Zn(NO 3 ) D. PbCl e) Polyerer Polypropen er en addisjonspolyer. Figurene under viser utsnitt av fire ulike polyerer. Hvilken av disse strukturene viser tre repeterende enheter av polyeren polypropen? A. Struktur A B. Struktur B C. Struktur C D. Struktur D Eksaen REA301 Kjei Side 4 av 64
f) Ainosyrer Figur 1 viser ainosyren asparaginsyre, -ainobutandisyre. Denne ainosyren har isoelektrisk punkt ved ph =,8. Ved hvilken ph vil asparaginsyre, i stor grad, foreligge so vist i figuren? A. 0,1 B.,8 C. 5,5 D. 13,9 Figur 1 Asparaginsyre g) Organiske reaksjoner Glyserol, propan-1,,3-triol, kan oksideres. Hvor ange ulige oksidasjonsprodukter ed kjeisk forel C 3 H 6 O 3 kan bli dannet ved oksidasjon av glyserol, edregnet stereoisoerer? A. ett B. to C. tre D. fire h) Redoksreaksjoner Reaksjonen Mg + Cl MgCl er en redoksreaksjon. Hvilken av halvreaksjonene A D viser oksidasjonsreaksjonen? A. B. C. Mg Mg + + e Cl + e Mg + Mg + e Cl D. Cl + e Cl Eksaen REA301 Kjei Side 5 av 64
i) Organiske påvisningsreaksjoner En forbindelse gir positiv reaksjon ed -4-dinitrofenylhydrazin, en ikke ed krosyrereagens. Hvilken av disse forbindelsene er det? A. Forbindelse A B. Forbindelse B C. Forbindelse C D. Forbindelse D j) Organiske reaksjoner og påvisningsreaksjoner Hvilken av disse reaksjonene vil gi et produkt so reagerer ed bro, Br? A. oksidasjon av etanol B. hydrolyse av etyletanat C. addisjon av vann til propen D. eliinasjon av vann fra propanol Eksaen REA301 Kjei Side 6 av 64
k) Redoksreaksjoner Hvilken av disse redoksreaksjonene vil være spontan? A. Cl + Br Cl + Br B. MgCl Mg + Cl Cl + Cu CuCl C. D. HCl H + Cl l) Biokjei Figur viser et tripeptid. Hva er R-gruppen i den idterste ainosyren? A. H B. CH 3 C. CH 3 CH D. CH(CH 3 ) Figur Et tripeptid ) Redoksreaksjon Du har en løsning so inneholder 0,1 ol broolekyler, Br. Til denne løsningen tilsetter du 0,1 ol fast kaliujodid, KI(s). Det skjer en redoksreaksjon. Hva inneholder løsningen etter endt reaksjon? Se bort fra K +. A. Br - og I - B. Br - og I C. Br, Br -, I og I - D. Br, Br - og I Eksaen REA301 Kjei Side 7 av 64
n) Organiske reaksjoner Figuren viser en ester. Hvilken av forbindelsene under vil være et av produktene ved hydrolyse av denne esteren? A. etanol B. but-1-en C. etansyre D. pent-3-ensyre o) Destillasjon Figur 3 viser et utvalg glassutstyr so brukes i et skolelaboratoriu. Figur 3 Hvilken av disse gjenstandene viser en Liebigkjøler til bruk ved destillasjon? A. gjenstand A B. gjenstand B C. gjenstand C D. gjenstand D Eksaen REA301 Kjei Side 8 av 64
p) Analyse Figur 4 viser 1 H-NMR-spekteret til en forbindelse ed kjeisk forel C 3 H 6 O. Figur 4 Hvilken av figurene under viser strukturen til denne forbindelsen? q) Elektrokjei Totalreaksjonen for reaksjonen i et sink-luft-batteri kan skrives slik: Zn + O ZnO Halvreaksjonene, skrevet so reduksjoner, skrives slik: ZnO + H O + e og Zn + OH O + H O + 4e 4OH Hva er cellepotensialet i et sink-luft-batteri? A. +0,76 V B. +1,6 V C. +1,66 V D. +,49 V Eksaen REA301 Kjei Side 9 av 64
r) Elektrokjei Ved elektrolyse av en vannløsning kaliujodid, KI, blir det dannet jod ved den ene elektroden. Halvreaksjonen for denne reaksjonen kan skrives slik: I I +e Hva er den andre halvreaksjonen? A. + K + e K O + H O + 4e B. 4OH + C. I + 6H O IO + 1H + 10e 3 D. H O e H OH s) Analyse Innholdet av Fe + -ioner i en løsning kan bestees ved titrering ed en vannløsning av CeCl 4 ed kjent konsentrasjon. I titreringskolben skjer det en redoksreaksjon når Ce 4+ -ioner reagerer ed Fe + -ioner. Hva er oksidasjonstallet til jern etter endt reaksjon? A. 0 B. +I C. +II D. +III t) Analyse Innholdet av Fe + -ioner i en løsning kan bestees ved titrering ed en vannløsning av CeCl 4 ed kjent konsentrasjon. Reaktantene, Ce 4+ -ioner og Fe + -ioner reagerer i forhold 1:1. Hvordan skal konsentrasjonen av Fe +, [Fe + ], i løsningen regnes ut? Fe = Ce V V + 4+ A. 4+ + Ce Fe B. C. D. V Fe = Ce V + 4+ 4+ Ce V Fe = Ce V + Fe + 4+ + Fe V V Fe = Ce 4+ + 4+ + Ce Fe 4+ Ce Eksaen REA301 Kjei Side 30 av 64
Oppgave a) 1. Tegn strukturforelen til forbindelsen X og forklar hva slags reaksjon dette å være.. Figur 5 viser elkesyre. Melkesyren er onoeren i kondensasjonspolyeren polyelkesyre. Tegn en figur so viser polyelkesyre ed tre repeterende enheter. Figur 5 Melkesyre 3. Vannløselige aldehyder reagerer ed Fehlings væske. Fehlings væske inneholder Cu + -ioner. I denne reaksjonen blir det dannet et rødt bunnfall av Cu O. Reaksjonen skjer i basisk iljø og er en redoksreaksjon. Figur 6 viser en oversikt over reaktanter og produkter i en slik reaksjon. Skriv den balanserte reaksjonslikningen for reaksjonen nedenfor. Sett ring rundt atoet so blir oksidert. Figur 6 Eksaen REA301 Kjei Side 31 av 64
b) Du har 1 liter aoniu/aoniakk-buffer. 1. Forklar hva so er basisk og hva so er sur koponent i denne bufferen.. ph i bufferen er 9,00. Forklar hvilken av koponentene so har størst konsentrasjon. 3. Til denne bufferen tilsetter du NaOH(s) og NH 4 Cl(s). ph i løsningen etter tilsetningene er 9,00. Voluet etter tilsetningene er det sae, 1 liter. Forklar at bufferen har fått større kapasitet etter disse tilsetningene. c) Okrystallisering blir brukt for å rense faste stoffer for forurensinger. Stoffene so skal okrystalliseres, å ha forskjellig løselighet i var og kald løsning. Forurensingene so skal fjernes, å enten være uløselige eller løselige ved alle teperaturer. Bruk inforasjonen i tabell 1 for å løse deloppgavene. Tabell 1. Løselighet i vann ved ulike teperaturer Forbindelse Kjeisk forel Løselighet i vann, g/l. Verdiene er anslag Mangan(II)klorid MnCl Kaldt vann:70 Vart vann: 10 Mangan(IV)oksid MnO Uløselig Benzosyre C 6 H 5 COOH Kaldt vann: Vart vann: 70 Adipinsyre HOOC(CH ) 4 COOH Kaldt vann: 1 Vart vann: 160 1. Du har 1 L var vannløsning ed oppløst 50 g benzosyre. Hvor ange gra benzosyre kan aksialt isoleres ved nedkjøling?. Du har litt adipinsyre so er forurenset av MnCl og MnO. Bruk inforasjonen i tabell 1 og forklar o okrystallisering er en egnet etode for å rense adipinsyren. 3. Du har en blanding av benzosyre og adipinsyre. Bruk inforasjonen i tabell 1 og forklar o det lar seg gjøre å skille disse stoffene ved okrystallisering fra vann. Eksaen REA301 Kjei Side 3 av 64
d) Hydrogen kan frastilles ved elektrolyse av en vannløsning av etanol. Figur 7 viser en enkel skisse av en slik elektrolyse. Figur 7 Elektrolyse av etanol/vann 1. Skriv halvreaksjonen for det so skjer ved katoden.. Ved elektrolysen blir det dannet karbondioksid og hydrogen. Hva blir oksidert i denne reaksjonen? 3. Spenningen so å til for å produsere hydrogen fra etanol/vann-blandingen, er ca 0,4 V. Vann kan spaltes ved elektrolyse av en løsning av Na SO 4. Forklar at frastilling av hydrogen fra en blanding av etanol og vann krever indre spenning enn frastilling av hydrogen fra en saltløsning. Eksaen REA301 Kjei Side 33 av 64
Del Du skal svare på alle oppgavene: oppgave 3, oppgave 4 og oppgave 5. Oppgave 3 Mynter inneholder for det este kobber og nikkel. I tidsroet 194 1945 ble nikkel erstattet ed sølv og angan i noen aerikanske 5-centynter. En av grunnene til at nikkel ble erstattet ed sølv under andre verdenskrig, var at nikkel blant annet ble brukt i våpenindustrien. a) Nevn en årsak til at jern ikke blir benyttet so yntetall, selv o jern er billigere enn kobber og nikkel. b) Ved fornikling legges et tynt lag ed nikkel på et annet etall, for eksepel jern. Fornikling skal beskytte jern ot korrosjon fordi det danner en hard og bestandig overflate. Forklar o nikkel gir korrosjonsbeskyttelse for jern derso det går hull på nikkelbelegget. c) En elev hadde fått en gael aerikansk 5-centynt. Mynten veide 5,000 g. Eleven løste opp ynten i konsentrert salpetersyre og fortynnet løsningen til 50,0 L. Forklar hvordan eleven kan bruke litt av denne løsningen til å finne ut o ynten inneholder sølv, eller o den inneholder en legering av nikkel og kobber. d) Eleven fant ut at ynten inneholdt bare nikkel og kobber. For å bestee innholdet av kobber i ynten gjennoførte eleven en elektrogravietrisk analyse ed 50,00 L av løsningen fra c). En elektrogravietrisk analyse er en elektrolyse der kobber avsettes kvantitativt på elektroden. Løsningen inneholdt både Cu + og Ni +. Forklar hvorfor det er viktig at spenningen so blir benyttet i denne elektrolysen, ikke å være for høy eller for lav. e) Innholdet av nikkel i ynten er 73,80 %. Beregn elektrisitetsengden i Ah so gikk ed til å avsette kobber på elektroden i elektrolysen beskrevet i d). Eksaen REA301 Kjei Side 34 av 64
Oppgave 4 Fenylalanin er en livsnødvendig ainosyre. Den å tilføres gjenno aten. Første trinn i nedbrytingen av fenylalanin er odanning til ainosyren tyrosin. Det aktive enzyet i denne nedbrytingen er enzyet fenylalanin hydroksylase (PAH). Hos noen ennesker er PAH helt eller delvis inaktivt. Denne gruppen har derfor redusert evne til å bryte ned fenylalanin i kroppen. Sykdoen kalles fenylketonuri (PKU), eller Føllings sykdo. Mennesker ed PKU odanner fenylalanin til fenylpyrodruesyre, so skilles ut i urinen. a) Figur 8 viser fenylalanin og fenylpyrodruesyre. Forklar hvordan du på skolelaboratoriet kan vise at en løsning inneholder fenylpyrodruesyre og ikke fenylalanin. Figur 8 b) Forklar at fenylalanin forekoer i to utgaver so er speilbildeisoere. c) Figur 9 viser strukturforelene til de to ainosyrene glutainsyre og fenylalanin og karboksylsyren 3-hydroksypropansyre. Disse tre stoffene kan reagere ed hverandre og danne nye produkter. Skriv strukturforel til ett produkt so kan bli dannet når disse stoffene reagerer ed hverandre i kondensasjonsreaksjoner. Produktet skal inneholde en av hver av de tre utgangsstoffene. Figur 9 Eksaen REA301 Kjei Side 35 av 64
d) Tabell viser de to største toppene i assespekteret til fenylalanin. Tabell. Fragent nr. /z Relativ forekost 1 74 100 % 91 60 % Tegn strukturforelen til fenylalanin. Bruk den til å forklare fragenteringen av fenylalanin so gir opphav til disse to fragentene. e) Reaksjonsskjeaet i figur 10 viser odanning av fenylalanin i cellene. I denne reaksjonen deltar også kofaktorene NAD + (NAD), NADH + H + (NAD-H) og enzyene PAH og dihydrobiopterinreduktase. Forklar hva Y1, Y, enzy A og enzy B å være. Figur 10 Eksaen REA301 Kjei Side 36 av 64
Oppgave 5 Elever i Kjei analyserte innholdet av noen ioner i et ineralvann. a) Kostholdeksperter anbefaler å begrense inntaket av natriuioner i kostholdet. Inntaket av salt, NaCl, bør derfor ikke overstige 6 gra per dag. Innholdet av natriuioner i ineralvannet er, ifølge produsenten, 17 g per liter. Hvor stor andel av anbefalt aksialt daglig inntak av NaCl får du i deg derso du drikker 0,5 L av dette ineralvannet? b) Ifølge produsenten inneholder ineralvannet kloridioner, sulfationer og hydrogenkarbonationer. Til 10 L av ineralvannet tilsatte en gruppe elever først noen dråper ol/l HCl og deretter noen dråper BaCl (aq) i den sae løsningen. Begge testene ga positivt resultat. Forklar hva elevene observerte, og hvilke to negative ioner elevene har påvist. c) Mineralvannet inneholder både agnesiuioner og kalsiuioner. For å finne innholdet av kalsiuioner i ineralvannet gjennoførte elevene en titrering ed EDTA ved høy ph. Da blir agnesiuioner fjernet fra løsningen so agnesiuhydroksid. Til 5,00 L av ineralvannet gikk det ed 8,75 L 0,0100 ol/l EDTA. Beregn konsentrasjonen av kalsiuioner, Ca +, i ineralvannet i g per liter. d) Feil ph i titreringsløsningen kan være en feilkilde ved titreringen i 5c). Forklar hvordan ph i løsningen vil påvirke det beregnede resultatet for kalsiuioner derso ph er altfor høy eller for lav. (Oppgaven fortsetter på neste side.) Eksaen REA301 Kjei Side 37 av 64
e) Elevene gjennoførte en kolorietrisk analyse for å bestee innholdet av kloridioner (Cl ) i ineralvannet. Først laget de en standardkurve. Resultater fra ålingene er vist i tabell 3. Fordi punktene ikke ligger på en rett linje, laget elevene tre ulike forslag til standardkurve. Disse kurvene er vist i figur 11 på neste side. Hvilke punkter so er brukt til å lage de tre kurvene, er angitt i tabell 3. Tabell 3 Målinger for standardkurve Konsentrasjon, Absorbans Rød Blå Punkt ol/l ved 480 n kurve kurve A 0 (blank) 0,105 A A B 0,15 0,13 B B C 0,50 0,157 C C Grønn kurve D 0,500 0,141 D D E 0,750 0,08 E E F 1,00 0,80 F F G 1,50 0,40 G G H,50 0,71 H H Prøveløsningen ble laget på denne åten: Elevene tok ut 50,00 L av ineralvannet og overførte dette til en 50 L ålekolbe. De tilsatte fargestoff og fortynnet til erket ed destillert vann. Denne løsningen er prøveløsningen. Absorbansen i prøven var 0,550. Velg den standardkurven du ener er best, og beregn innholdet av kloridioner i g per liter i ineralvannet. Begrunn valget av standardkurve. Eksaen REA301 Kjei Side 38 av 64
Figur 11 Elevenes forslag til standardkurve Eksaen REA301 Kjei Side 39 av 64
Vedlegg 1 Tabeller og forler i kjei REA301 Kjei Dette vedlegget kan brukast under både del 1 og del av eksaen. Dette vedlegget kan brukes under både del 1 og del av eksaen. STANDARD REDUKSJONSPOTENSIAL VED 5 O C I VANN Halvreaksjon oksidert for + ne redusert for F + e F,87 O 3 (g) + H + + e O (g) +H O,08 H O + H + + e H O 1,78 Ce 4+ + e Ce 3+ 1,7 PbO + SO 4 + 4H + + e PbSO 4 + H O 1,69 MnO 4 +4H + + 3e MnO +H O 1,68 HClO + H + +e Cl + H O 1,63 MnO 4 + 8H + + 5e Mn + + 4H O 1,51 Au 3+ + 3e Au 1,40 Cl + e Cl 1,36 Cr O 7 + 14H + + 6e Cr 3+ + 7H O 1,36 O + 4H + + 4e H O 1,3 MnO + 4H + + e Mn + + H O 1, IO 3 + 1H + + 10e I + 6H O 1,0 Br + e Br 1,09 NO 3 + 4H + + 3e NO + H O 0,96 Hg + + e + Hg 0,9 Cu + + I + e CuI(s) 0,86 Hg + + e Hg 0,85 ClO + H O + e Cl + OH 0,84 + Hg + e Hg 0,80 Ag + + e Ag 0,80 Fe 3+ + e Fe + 0,77 O + H + + e H O 0,70 I + e I 0,54 Cu + + e Cu 0,5 O + H O + 4e 4OH 0,40 Cu + + e Cu 0,34 Ag O + H O + e Ag + OH 0,34 SO 4 + 4H + + e H SO 3 + H O 0,17 Cu + + e Cu + 0,16 Sn 4+ + e Sn + 0,15 S + H + + e H S 0,14 S 4 O 6 + e S O 3 0,08 H + + e H 0,00 Fe 3+ + 3e Fe 0,04 Pb + + e Pb 0,13 Ni + + e Ni 0,6 PbSO 4 + e Pb + SO 4 0,36 Cd + + e Cd 0,40 Sn + + e Sn 0,14 Cr 3+ + e Cr + 0,41 Fe + + e Fe 0,45 E o i V Eksaen REA301 Kjei, Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, (Versjon 3.1.013) Side 40 av 64
Vedlegg 1 oksidert for + ne redusert for S + e S 0,48 CO + H + + e H C O 4 0,49 Zn + + e Zn 0,76 H O + e H + OH 0,83 Mn + + e Mn 1,19 ZnO + H O + e Zn + OH 1,6 Al 3+ + 3e Al 1,66 Mg + + e Mg,37 Na + + e Na,71 Ca + + e Ca,87 K + + e K,93 Li + + e Li 3,04 E o i V MASSETETTHET OG KONSENTRASJON TIL NOEN VÆSKER Forbindelse Kjeisk forel Masseprosent g konsentrert Massetetthet løsning L Konsentrasjon Saltsyre HCl 37 1,18 1,0 Svovelsyre H SO 4 98 1,84 17,8 Salpetersyre HNO 3 65 1,4 15,7 Eddiksyre CH 3 COOH 96 1,05 17,4 Aoniakk NH 3 5 0,88 14,3 Vann H O 100 1,00 55,56 ol L ROMERTALL 1 10 1 3 4 5 6 7 8 9 10 I II III IV V VI VII VIII IX X Eksaen REA301 Kjei, Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, (Versjon 3.1.013) Side 41 av 64
Vedlegg 1 STABILE ISOTOPER FOR NOEN GRUNNSTOFFER Grunnstoff Isotop Relativ forekost (%) i jordskorpen Hydrogen 1 H 99,985 H 0,015 Karbon 1 C 98,89 13 C 1,11 Nitrogen 14 N 99,634 15 N 0,366 Oksygen 16 O 99,76 17 O 0,038 18 O 0,00 Silisiu 8 Si 9,3 9 Si 4,67 30 Si 3,10 Svovel 3 S 95,0 33 S 0,75 34 S 4,1 36 S 0,0 Klor 35 Cl 75,77 37 Cl 4,3 Bro 79 Br 50,69 81 Br 49,31 SYREKONSTANTER (Ka) I VANNLØSNING VED 5 o C Navn Forel K a pk a Acetylsalisylsyre C 9 H 8 O 4 3,3 10 4 3,5 Aoniu + NH 4 5,6 10 10 9,5 Askorbinsyre C 6 H 8 O 6 7,9 10 5 4,04 Hydrogenaskorbat C 6 H 7 O 6 1,6 10 1 11,7 Benzosyre C 6 H 5 COOH 6,4 10 5 4, Benzylsyre, ( fenyleddiksyre) C 6 H 5 CH COOH 5, 10 5 4,3 Borsyre B(OH) 3 5,8 10 10 9,3 Butansyre CH 3 (CH ) COOH 1,5 10 5 4,8 Eplesyre, alinsyre C 4 H 6 O 5 4,0 10 4 3,4 Hydrogenalat C 4 H 5 O 5 7,9 10 6 5,1 Etansyre (Eddiksyre) CH 3 COOH 1,8 10 5 4,76 Fenol C 6 H 5 OH 1,0 10 10 10,0 Fosforsyre H 3 PO 4 6,9 10 3,16 Dihydrogenfosfat H PO 4 6, 10 8 7, Hydrogenfosfat HPO 4 4,8 10 13 1,3 Fosforsyrling H 3 PO 3 5,0 10 1,3 Dihydrogenfosfitt H PO 3,0 10 7 6,7 Ftalsyre (benzen 1, dikarboksylsyre) C 6 H 4 (COOH) 1,3 10 3,9 Hydrogenftalat C 6 H 4 (COOH)COO 4,0 10 6 5,4 Hydrogensulfid H S 7,9 10 8 7,1 Hydrogensulfidion HS 1,0 10 19 19 Hydrogensulfat HSO 4 1,0 10,0 Eksaen REA301 Kjei, Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, (Versjon 3.1.013) Side 4 av 64
Vedlegg 1 Navn Forel K a pk a Hydrogencyanid (blåsyre) HCN 6, 10 10 9, Hydrogenfluorid (flussyre) HF 6,3 10 4 3, Hydrogenperoksid H O,4 10 1 11,6 Karbonsyre H CO 3 4,0 10 7 6,4 Hydrogenkarbonat HCO 3 4,7 10 11 10,3 Klorsyrling HClO 1,3 10 1,9 Krosyre H CrO 4,0 10 1 0,7 Hydrogenkroat HCrO 4 3, 10 7 6,5 Maleinsyre, cis butendisyre C 4 H 4 O 4 1, 10 1,9 Hydrogenaleat C 4 H 3 O 4 5,9 10 7 6, Melkesyre ( hydroksypropansyre) CH 3 CH(OH)COOH 1,4 10 4 3,9 Metansyre (ausyre) HCHO 1,5 10 4 3,8 Oksalsyre H C O 4 5,6 10 1,3 Hydrogenoksalat HC O 4 1,5 10 4 3,8 Propansyre HC 3 H 5 O 1,3 10 5 4,9 Salisylsyre C 6 H 4 (OH)COOH 1,0 10 3 3,0 Salpetersyrling HNO 5,6 10 4 3,3 Svovelsyrling H SO 3 1,4 10 1,9 Hydrogensulfitt HSO 3 6,3 10 8 7, Sitronsyre H 3 C 6 H 5 O 7 7,4 10 4 3,1 Dihydrogensitrat H C 6 H 5 O 7 1,7 10 5 4,8 Hydrogensitrat HC 6 H 5 O 7 4,1 10 7 6,4 Vinsyre (,3 dihydroksybutandisyre, tartarsyre) (CH(OH)COOH) 6,8 10 4 3, Hydrogentartrat HOOC(CH(OH)) COO 1, 10 5 4,9 Hypoklorsyre (underklorsyrling) HOCl 4,0 10 8 7,4 Urea CH 4 N O 0,8 10 1 0,1 BASEKONSTANTER (Kb) I VANNLØSNING VED 5 O C Navn Forel K b pk b Acetat CH 3 COO 5,0 10 10 9,3 Aoniakk NH 3 1,8 10 5 4,7 Metylain CH 3 NH 5,0 10 4 3,3 Dietylain (CH 3 ) NH 5,0 10 4 3,3 Trietylain (CH 3 ) 3 N 6,3 10 5 4, Etylain CH 3 CH NH 4,6 10 4 3,4 Dietylain (C H 5 ) NH 6,3 10 4 3, Trietylain (C H 5 ) 3 N 5,0 10 4 3,3 Fenylain (Anilin) C 6 H 5 NH 7,9 10 10 9,1 Pyridin C 5 H 5 N 1,6 10 9 8,8 Hydrogenkarbonat HCO 3,0 10 8 7,7 Karbonat CO 3,0 10 4 3,7 Eksaen REA301 Kjei, Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, (Versjon 3.1.013) Side 43 av 64
Vedlegg 1 SYRE-BASE-INDIKATORER Indikator Fargeforandring ph oslagsoråde Metylfiolett gul fiolett 0,0 1,6 Tyolblått rød gul 1,,8 Metyloransje rød oransje 3, 4,4 Brofenolblått gul blå 3,0 4,6 Kongorødt fiolett rød 3,0 5,0 Brokreosolgrønt gul blå 3,8 5,4 Metylrødt rød gul 4,8 6,0 Lakus rød blå 5,0 8,0 Brotyolblått gul blå 6,0 7,6 Fenolrødt gul rød 6,6 8,0 Tyolblått gul blå 8,0 9,6 Fenolftalein fargeløs rød 8, 10,0 Alizaringul gul lilla 10,1 1,0 LØSELIGHETSTABELL FOR SALTER I VANN VED 5 O C Br Cl CO 3 CrO 4 I O OH S SO 4 Ag + U U U U U U Uk U T Al 3+ R R Uk Uk R U U R R Ba + L L U U L R L T U Ca + L L U T L T U T T Cu + L L Uk U Uk U U U L Fe + L L U U L U U U L Fe 3+ R R Uk U Uk U U U L Hg + U U U U U Uk U Uk U Hg + T L Uk U U U U U R Mg + L L U L L U U R L Ni + L L U U L U U U L Pb + T T U U U U U U U Sn + R R U Uk R U U U R Sn 4+ R R Uk L R U U U R Zn + L L U U L U U U L U = uløselig. Det løses indre enn 0,01 g av saltet i 100 g vann. T = tungtløselig. Det løses ello 0,01 og 1 g av saltet i 100 g vann. L = lettløselig. Det løses er enn 1 g av saltet per 100 g vann. Uk = Ukjent forbindelse, R = reagerer ed vann. Eksaen REA301 Kjei, Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, (Versjon 3.1.013) Side 44 av 64
Vedlegg 1 LØSELIGHETSPRODUKT, Ksp, FOR SALT I VANN VED 5 O C Navn Kjeisk forel K sp Aluiniufosfat AlPO 4 9,84 10 1 Bariufluorid BaF 1,84 10 7 Bariukarbonat BaCO 3,58 10 9 Bariukroat BaCrO 4 1,17 10 10 Bariunitrat Ba(NO 3 ) 4,64 10 3 Bariuoksalat BaC O 4 1,70 10 7 Bariusulfat BaSO 4 1,08 10 10 Bly (II) broid PbBr 6,60 10 6 Bly (II) hydroksid Pb(OH) 1,43 10 0 Bly (II) jodid PbI 9,80 10 9 Bly (II) karbonat PbCO 3 7,40 10 14 Bly (II) klorid PbCl 1,70 10 5 Bly (II) oksalat PbC O 4 8,50 10 9 Bly (II) sulfat PbSO 4,53 10 8 Bly (II) sulfid PbS 3 10 8 Jern (II) fluorid FeF,36 10 6 Jern (II) hydroksid Fe(OH) 4,87 10 17 Jern (II) karbonat FeCO 3 3,13 10 11 Jern (II) sulfid FeS 8 10 19 Jern (III) fosfat FePO 4 H O 9,91 10 16 Jern (III) hydroksid Fe(OH) 3,79 10 39 Kalsiufluorid CaF 3,45 10 11 Kalsiufosfat Ca 3 (PO 4 ),07 10 33 Kalsiuhydroksid Ca(OH) 5,0 10 6 Kalsiukarbonat CaCO 3 3,36 10 9 Kalsiuolybdat CaMoO 4 1,46 10 8 Kalsiuoksalat CaC O 4 3,3 10 9 Kalsiusulfat CaSO 4 4,93 10 5 Kobolt(II) hydroksid Co(OH) 5,9 10 15 Kopper(I) broid CuBr 6,7 10 9 Kopper(I) klorid CuCl 1,7 10 7 Kopper(I) oksid Cu O 10 15 Kopper(I) jodid CuI 1,7 10 1 Kopper(II) fosfat Cu 3 (PO 4 ) 1,40 10 37 Kopper(II) oxalat CuC O 4 4,43 10 10 Kopper(II) sulfid CuS 8 10 37 Kvikksølv (I) broid Hg Br 6,40 10 3 Kvikksølv (I) jodid Hg I 5, 10 9 Kvikksølv (I) karbonat Hg CO 3 3,6 10 17 Kvikksølv (I) klorid Hg Cl 1,43 10 18 Kvikksølv (II) broid HgBr 6, 10 0 Kvikksølv (II) jodid HgI,9 10 9 Litiukarbonat Li CO 3 8,15 10 4 Magnesiufosfat Mg 3 (PO 4 ) 1,04 10 4 Magnesiuhydroksid Mg(OH) 5,61 10 1 Magnesiukarbonat MgCO 3 6,8 10 6 Magnesiuoksalat MgC O 4 4,83 10 6 Mangan(II) karbonat MnCO 3,4 10 11 Mangan(II) oksalat MnC O 4 1,70 10 7 Eksaen REA301 Kjei, Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, (Versjon 3.1.013) Side 45 av 64
Vedlegg 1 Navn Kjeisk forel K sp Nikkel(II) fosfat Ni 3 (PO 4 ) 4,74 10 3 Nikkel(II) hydroksid Ni(OH) 5,48 10 16 Nikkel(II) karbonat NiCO 3 1,4 10 7 Nikkel(II) sulfid NiS 10 19 Sinkhydroksid Zn(OH) 3 10 17 Sinkkarbonat ZnCO 3 1,46 10 10 Sinksulfid ZnS 10 4 Sølv (I) acetat AgCH 3 COO 1,94 10 3 Sølv (I) broid AgBr 5,35 10 13 Sølv (I) jodid AgI 8,5 10 17 Sølv (I) karbonat Ag CO 3 8,46 10 1 Sølv (I) klorid AgCl 1,77 10 10 Sølv (I) kroat Ag CrO 4 1,1 10 1 Sølv (I) sulfat Ag SO 4 1,0 10 5 Sølv (I) sulfid Ag S 8 10 51 Tinn(II) hydroksid Sn(OH) 5,45 10 7 Eksaen REA301 Kjei, Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, (Versjon 3.1.013) Side 46 av 64
Vedlegg 1 Eksaen REA301 Kjei, Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, (Versjon 3.1.013) Side 47 av 64 -AMINOSYRER Vanlig navn Forkortelse Strukturforel ph isoelektrisk punkt Alanin Ala 6,0 Arginin Arg 10,8 Asparagin Asn 5,4 Asparaginsyre Asp,8 Cystein Cys 5,1 Fenylalanin Phe 5,5 Glutain Gln 5,7 HNCHCOOHCH3HNCHCOOHCHCHCHNHCNHNHHNCHCOOHCHCNHOHNCHCOOHCHCOOHHNCHCOOHCHSHHNCHCOOHCHHNCHCOOHCHCHCNHO
Vedlegg 1 Eksaen REA301 Kjei, Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, (Versjon 3.1.013) Side 48 av 64 Vanlig navn Forkortelse Strukturforel ph isoelektrisk punkt Glutainsyre Glu 3, Glysin Gly 6,0 Histidin His 7,6 Isoleucin Ile 6.0 Leucin Leu 6,0 Lysin Lys 9,7 Metionin Met 5,7 Prolin Pro 6,3 HNCHCOOHCHCHCOOHHNCHCOOHHHNCHCOOHCHNNHHNCHCOOHCHH3CCHCH3HNCHCOOHCHCHH3CCH3HNCHCOOHCHCHCHCHNHHNCHCOOHCHCHSCH3HNCOOH
Vedlegg 1 Eksaen REA301 Kjei, Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, (Versjon 3.1.013) Side 49 av 64 Vanlig navn Forkortelse Strukturforel ph isoelektrisk punkt Serin Ser 5,7 Treonin Thr 5,6 Tryptofan Trp 5,9 Tyrosin Tyr 5,7 Valin Val 6,0 HNCHCOOHCHOHHNCHCOOHCHOHH3CHNCHCOOHCHNHHNCHCOOHCHOHHNCHCOOHCHCH3H3C
Vedlegg 1 1 H-NMR-DATA Typiske verdier for kjeisk skift, δ, relativt til tetraetylsilan (TMS) ed kjeisk skift lik 0. R = alkylgruppe, HAL= halogen (Cl, Br eller I). Løsningsiddel kan påvirke kjeisk skift. Type proton Kjeisk skift, pp CH 3 0,9 1,0 CH R 1,3 1,4 CHR 1,4 1,6 C C H 1,8 3,1 CH HAL 3,5 4,4 R O CH 3,3 3,7 R O H 0,5 6,0 CH CH 4,5 6,0,0,5 3,8 4,1,,7 9,0 13,0 9,4 10,0 Ca. 8 Eksaen REA301 Kjei, Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, (Versjon 3.1.013) Side 50 av 64
Vedlegg 1 6,9 9,0 4,0 1,0,5 3,5 ORGANISKE FORBINDELSER Kp = kokepunkt, o C Sp = seltepunkt, o C HYDROKARBONER, METTEDE (alkaner) Navn Forel Sp Kp Diverse Metan CH 4 18 161 Etan C H 6 183 89 Propan C 3 H 8 188 4 Butan C 4 H 10 138 0,5 Pentan C 5 H 1 130 36 Heksan C 6 H 14 95 69 Heptan C 7 H 16 91 98 Oktan C 8 H 18 57 16 Nonan C 9 H 0 53 151 Dekan C 10 H 30 174 Syklopropan C 3 H 6 18 33 Syklobutan C 4 H 8 91 13 Syklopentan C 5 H 10 93 49 Sykloheksan C 6 H 1 7 81 Metyl propan C 4 H 10 159 1 Isobutan, Dietylpropan C 5 H 1 16 9 Neopentan Metylbutan C 5 H 1 160 8 Isopentan Metylpentan C 6 H 14 154 60 Isoheksan 3 Metylpentan C 6 H 14 163 63, Dietylbutan C 6 H 14 99 50 Neoheksan,3 Dietylbutan C 6 H 14 18 58,,4 Trietylpentan C 8 H 18 107 99 Isooktan,,3 Trietylpentan C 8 H 18 11 110,3,3 Trietylpentan C 8 H 18 101 115,3,4 Trietylpentan C 8 H 18 110 114 Eksaen REA301 Kjei, Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, (Versjon 3.1.013) Side 51 av 64
Vedlegg 1 Navn Forel Sp Kp Diverse HYDROKARBONER, UMETTEDE, alkener Eten C H 4 169 104 Etylen Propen C 3 H 6 185 48 Propylen But 1 en C 4 H 8 185 6 cis But en C 4 H 8 139 4 trans But en C 4 H 8 106 1 Pent 1 en C 5 H 10 165 30 cis Pent en C 5 H 10 151 37 trans Pent en C 5 H 10 140 36 Heks 1 en C 6 H 1 140 63 cis Heks en C 6 H 1 141 69 trans Heks en C 6 H 1 133 68 cis Heks 3 en C 6 H 1 138 66 trans Heks 3 en C 6 H 1 115 67 Hept 1 en C 7 H 14 119 94 cis Hept en C 7 H 14 98 trans Hept en C 7 H 14 110 98 cis Hept 3 en C 7 H 14 137 96 trans Hept 3 en C 7 H 14 137 96 Okt 1 en C 8 H 16 10 11 Non 1 en C 9 H 18 81 147 Dek 1 en C 10 H 0 66 171 Sykloheksen C 6 H 10 104 83 1,3 Butadien C 4 H 6 109 4 Penta 1, dien C 5 H 8 137 45 trans Penta 1,3 dien C 5 H 8 87 4 cis Penta 1,3 dien C 5 H 8 141 44 Heksa 1, dien C 6 H 10 76 cis Heksa 1,3 dien C 6 H 10 73 trans Heksa 1,3 dien C 6 H 10 10 73 Heksa 1,5 dien C 6 H 10 141 59 Heksa 1,3,5 trien C 6 H 8 1 78,5 HYDROKARBONER, UMETTEDE, alkyner Etyn C H 81 85 Acetylen Propyn C 3 H 4 103 3 Metylacetylen But 1 yn C 4 H 6 16 8 But yn C 4 H 6 3 7 Pent 1 yn C 5 H 8 90 40 Pent yn C 5 H 8 109 56 Heks 1 yn C 6 H 10 13 71 Heks yn C 6 H 10 90 85 Heks 3 yn C 6 H 10 103 81 AROMATISKE HYDROKARBONER Benzen C 6 H 6 5 80 Metylbenzen C 7 H 8 95 111 Etylbenzen, fenyletan C 8 H 10 95 136 Fenyleten C 8 H 8 31 145 Styren, vinylbenzen Fenylbenzen C 1 H 10 69 56 Difenyl, bifenyl Difenyletan C 13 H 1 5 65 Trifenyletan C 19 H 16 94 360 Tritan Eksaen REA301 Kjei, Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, (Versjon 3.1.013) Side 5 av 64
Navn Forel Sp Kp Diverse 1, Difenyletan C 14 H 14 53 84 Bibenzyl Naftalen C 10 H 8 80 18 Enkleste PAH Antracen C 14 H 10 16 340 PAH Phenatren C 14 H 10 99 340 PAH ALKOHOLER Metanol CH 3 OH 98 65 Tresprit Etanol C H 6 O 114 78 Propan 1 ol C 3 H 8 O 14 97 n propanol Propan ol C 3 H 8 O 88 8 Isopropanol Butan 1 ol C 4 H 10 O 89 118 n Butanol Butan ol C 4 H 10 O 89 100 sec Butanol Metylpropan 1 ol C 4 H 10 O 108 180 Isobutanol Metylpropan ol C 4 H 10 O 6 8 tert Butanol Pentan 1 ol C 5 H 1 O 78 138 n Pentanol, aylalkohol Pentan ol C 5 H 1 O 73 119 sec aylalkohol Pentan 3 ol C 5 H 1 O 69 116 Dietylkarbinol Heksan 1 ol C 6 H 14 O 47 158 Kapronalkohol, n heksanol Heksan ol C 6 H 14 O 140 Heksan 3 ol C 6 H 14 O 135 Heptan 1 ol C 7 H 16 O 33 176 Heptylalkohol, n heptanol Oktan 1 ol C 8 H 18 O 15 195 Kaprylalkohol, n oktanol Sykloheksanol C 6 H 1 O 6 161 Etan 1, diol C H 6 O 13 197 Etylenglykol Propan 1,,3 triol C 3 H 8 O 3 18 90 Glyserol, inngår i fettarten triglyserid Fenyletanol C 7 H 8 O 15 05 Benzylalkohol fenyletanol C 8 H 10 O 7 19 Benzyletanol KARBONYLFORBINDELSER Metanal CH O 9 19 Foraldehyd Etanal C H 4 O 13 0 Acetaldehyd Fenyletanal C 7 H 6 O 57 179 Benzaldehyd Fenyletanal C 8 H 8 O 10 193 Fenylacetaldehyd Propanal C 3 H 6 O 80 48 Propionaldehyd Metylpropanal C 4 H 8 O 65 65 Butanal C 4 H 8 O 97 75 3 Hydroksybutanal C 4 H 8 O 83 3 Metylbutanal C 5 H 10 O 51 93 Isovaleraldehyd Pentanal C 5 H 10 O 9 103 Valeraldehyd Heksanal C 6 H 1 O 56 131 Kapronaldehyd Heptanal C 7 H 14 O 43 153 Oktanal C 8 H 16 O 171 Kaprylaldehyd Propanon C 3 H 6 O 95 56 Aceton Butanon C 4 H 8 O 87 80 Metyletylketon 3 Metylbutan on C 5 H 10 O 93 94 Metylisopropylketon Pentan on C 5 H 10 O 77 10 Metylpropylketon Pentan 3 on C 5 H 10 O 39 10 Dietylketon 4 Metyl pentan on C 6 H 1 O 84 117 Isobutyletylketon Metylpentan 3 on C 6 H 1 O 114 Etylisopropylketon,4 Dietylpentan 3 on C 7 H 14 O 69 15 Di isopropylketon,,4,4 Tetraetylpentan 3 on C 9 H 18 O 5 15 Di tert butylketon Sykloheksanon C 6 H 10 O 8 155 Pielicketon Vedlegg 1 Eksaen REA301 Kjei, Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, (Versjon 3.1.013) Side 53 av 64
Navn Forel Sp Kp Diverse trans Fenylpropenal C 9 H 8 O 8 46 trans Kanelaldehyd ORGANISKE SYRER Navn Forel Sp Kp Diverse Metansyre CH O 8 101 Maursyre, pk a = 3,75 Etansyre C H 4 O 17 118 Eddiksyre, pk a = 4,76 Propansyre C 3 H 6 O 1 141 Propionsyre, pk a = 4,87 Metyl propansyre C 4 H 8 O 46 154 pk a = 4,84 Hydroksypropansyre C 3 H 6 O 3 1 Melkesyre, pk a = 3,86 3 Hydroksypropansyre C 3 H 6 O 3 Dekoponerer ved oppvaring, pk a = 4,51 Butansyre C 4 H 8 O 5 164 Sørsyre, pk a = 4,83 3 Metylbutansyre C 5 H 10 O 9 177 Isovaleriansyre, pk a = 4,77 Pentansyre C 5 H 10 O 34 186 Valeriansyre, pk a = 4,83 Hexansyre C 6 H 1 O 3 05 Kapronsyre, pk a = 4,88 Propensyre C 3 H 4 O 1 139 pk a = 4,5 cis But ensyre C 4 H 6 O 15 169 cis Krotonsyre, pk a = 4,69 trans But ensyre C 4 H 6 O 7 185 trans Krotonsyre, pk a = 4,69 But 3 ensyre C 4 H 6 O 35 169 pk a = 4,34 Etandisyre C H O 4 Oksalsyre, pk a1 = 1,5, pk a = 3,81 Propandisyre C 3 H 4 O 4 Malonsyre, pk a1 =,85, pk a = 5,70 Butandisyre C 4 H 6 O 4 188 Succininsyre(ravsyre), pk a1 = 4,1, pk a = 5,64 Pentandisyre C 5 H 8 O 4 98 Glutarsyre, pk a1 = 4,3, pk a = 5,4 Heksandisyre C 6 H 10 O 4 153 338 Adipinsyre, pk a1 = 4,41, pk a = 5,41 Askorbinsyre C 6 H 8 O 6 190 19 pk a1 = 4,17, pk a = 11,6 trans 3 Fenylprop ensyre C 9 H 8 O 134 300 Kanelsyre, pk a = 4,44 cis 3 Fenylprop ensyre C 9 H 8 O 4 pk a = 3,88 Benzosyre C 7 H 6 O 1 50 Fenyleddiksyre C 8 H 8 O 77 66 pk a = 4,31 ESTERE Benzyletanat C 9 H 10 O 51 13 Benzylacetat, lukter pære og jordbær Butylbutanat C 8 H 16 O 9 166 Lukter ananas Etylbutanat C 6 H 1 O 98 11 Lukter banan, ananas og jordbær Etyletanat C 4 H 8 O 84 77 Etylacetat, løseiddel Etylheptanat C 9 H 18 O 66 187 Lukter aprikos og kirsebær Etyletanat C 3 H 6 O 80 54 Lukter ro og sitron Etylpentanat C 7 H 14 O 91 146 Lukter eple Metylbutanat C 5 H 10 O 86 103 Lukter eple og ananas 3 Metyl 1 butyletanat C 7 H 11 O 79 143 Isoaylacetat, isopentylacetat, lukter pære og banan Metyl trans cinnaat C 10 H 10 O 37 6 Metylester av kanelsyre, lukter jordbær Oktyletanat C 10 H 0 O 39 10 Lukter appelsin Vedlegg 1 Eksaen REA301 Kjei, Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, (Versjon 3.1.013) Side 54 av 64
Vedlegg 1 Navn Forel Sp Kp Diverse Pentylbutanat C 9 H 18 O 73 186 Lukter aprikos, pære og ananas Pentyletanat C 7 H 14 O 71 149 Aylacetat, lukter banan og eple Pentylpentanat C 10 H 0 O 79 04 Lukter eple ORGANISKE FORBINDELSER MED NITROGEN Metylain CH 5 N 94 6 pk b = 3,34 Dietylain C H 7 N 9 7 pk b = 3,7 Trietylain C 3 H 9 N 117,87 pk b = 4,0 Etylain C H 7 N 81 17 pk b = 3,35 Dietylain C 4 H 11 N 8 31 pk b = 3,16 Etanaid C H 3 NO 79 81 Acetaid Fenylain C 6 H 7 N 6 184 Anilin 1,4 diainbutan C 4 H 1 N 7 158 160 Engelsknavn: putrescine 1,6 Diainheksan C 6 H 16 N 9 178 180 Engelsknavn: cadaverine ORGANISKE FORBINDELSER MED HALOGEN Kloretan CH 3 Cl 98 4 Metylklorid Dikloretan CH Cl 98 40 Metylenklorid, Mye brukt so løseiddel Trikloretan CHCl 3 63 61 Klorofor Tetrakloretan CCl 4 3 77 Karbontetraklorid Kloretansyre C H 3 ClO 63 189 Kloreddiksyre, pk a =,87 Dikloretansyre C H Cl O 9,5 194 Dikloreddiksyre, pk a = 1,35 Trikloretansyre C HCl 3 O 57 196 Trikloretansyre, pk a = 0,66 Kloreten C H 3 Cl 154 14 Vinylklorid,onoeren i polyeren PVC Eksaen REA301 Kjei, Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, (Versjon 3.1.013) Side 55 av 64
KVALITATIV UORGANISK ANALYSE. REAKSJONER SOM DANNER FARGET BUNNFALL ELLER FARGET KOMPLEKS I LØSNING HCl H SO 4 NH 3 KI KSCN K 3 Fe(CN) 6 K 4 Fe(CN) 6 K CrO 4 Na S (ettet) Na C O 4 Na CO 3 Dietylglyoksi (1%) Ag + Hvitt Lysgult Hvitt Oransjebrunt Hvitt Rødbrunt Svart Gråhvitt Pb + Hvitt Hvitt Hvitt Cu + Sterkt blåfarget Sterkt gult Gulbrunt Hvitt Hvitt Grønnsort Sterkt gult Svart Hvitt Hvitt Brunt Brunt Svart Blåhvitt Brunt Sn + Hvitt Hvitt Hvitt Brungult Brunt Ni + Gulbrunt Lyst grønnhvitt Fe + Blågrønt Mørkeblått Lyseblått Brungult Svart Fe 3+ Brunt Brunt Blodrødt Sterkt brunt Mørkeblått Gulbrunt Svart Zn + Guloransje Hvitt Ba + Hvitt Hvitt Ca + Sterkt gult Sterkt gult Svart Lakserødt Gulbrungrønt Oransjebrunt Blodrødt ed aoniakk Brunt Gulhvitt Hvitt Rødbrunt Gulhvitt kan forekoe Gulehvitt kan forekoe Hvitt Hvitt Hvitt Hvitt Eksaen REA301 Kjei, Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, (Versjon 3.1.013) Side 56 av 64
Grunnstoffenes periodesyste ed elektronfordeling Gruppe 1 1 1,01 H 1 Hydrogen 3 6,94 Li, 1 Lithiu 11,99 Na, 8, 1 Natriu 19 39,1 K, 8, 8, 1 Kaliu 37 85,5 Rb, 8, 18, 8, 1 Rubidiu 55 13,9 Cs, 8, 18, 18, 8, 1 Cesiu 87 (3) Fr 18, 8, 1 Franciu Gruppe 4 9,01 Be, Berylliu 1 4,3 Mg, 8, Magnesi u 0 40,1 Ca, 8, 8, Kalsiu 38 87,6 Sr, 8, 18, 8, Strontiu 56 137,3 Ba, 8, 18, 18, 8, Bariu 88 (6) Rd 18, 8, Radiu Forklaring Atonuer Atoasse Sybol Eletronfordeling Navn () betyr assetallet til den est stabile isotopen * Lantanoider ** Aktinoider 35 79,9, 8, 18, 7 Bro Gruppe 13 Gruppe 14 Gruppe 15 Gruppe 16 Gruppe 17 Gruppe 18 Fargekoder Ikke-etall 4,0 Aggregattilstand ved 5 o C og 1 at Halvetall Metall 5 Fast stoff B 10,8 Væske B, 3 Bor Gass N 13 7,0 Al, 8, 3 Aluiniu 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 1 45 Sc, 8, 9, Scandiu 39 88,9 Y, 8, 18, 9, Yttriu 57 138,9 La, 8, 18, 18, 9, Lantan* 89 (7) Ac 18, 9, Actiniu ** 47,9 Ti, 8, 10, Titan 40 91, Zr, 8, 18, 10, Zirkoniu 7 178,5 Hf 10, Hafniu 104 (61) Rf 3, 10, Rutherfor diu 3 50,9 V, 8, 11, Vanadiu 41 9,9 Nb, 8. 18, 1, 1 Niob 73 180,9 Ta 11, Tantal 105 (6) Db 3, 11, Dubniu 4 5,0 Cr, 8, 1, 1 Kro 4 95,9 Mo, 8, 18, 13, 1 Molybde n 74 183,9 W 1, Wolfra 106 (63) Sb 3, 1, 3 Seaborg iu 5 54,9 Mn, 8, 13, Manga n 43 (99) Tc, 8, 18, 14, 1 Techne tiu 75 186, Re, 8, 18, 3, 13, Rheniu 107 (6) Bh, 8, 18, 3, 3, 13, Bohriu 6 55,8 Fe, 8, 14, Jern 44 10,9 Ru, 8, 18, 15, 1 Rutheniu 76 190, Os 14, Osiu 108 (65) Hs 3, 14, Hassiu 7 58,9 Co, 8, 15, Kobolt 45 10,9 Rh, 8, 18, 16, 1 Rhodiu 77 19, Ir 17, 0 Iridiu 109 (66) Mt 3, 15, Meitneri u 8 58,7 Ni, 8, 16, Nikkel 46 106,4 Pd, 8, 18, 17, 1 Palladiu 78 195,1 Pt 17, 1 Platina 9 63,5 Cu, 8, 18, 1 Kobber 47 107,9 Ag, 8, 18, 18, 1 Sølv 79 197,0 Au 18, 1 Gull 30 65,4 Zn, 8, 18, Sink 48 11,4 Cd, 8, 18, 18, Kadiu 80 00,6 18, Kvikksøl v 31 69,7 Ga, 8, 18, 3 Galliu 49 114,8 In, 8, 18, 18, 3 Indiu 81 04,4 Tl 18, 3 Thalliu 6 1,0 C,4 Karbon 14 8,1 Si, 8, 4 Silisiu 3 7,6 Ge, 8, 18, 4 Gerani u 50 118,7 Sn, 8, 18, 4 Tinn 8 07, Pb 18, 4 Bly 7 14,0 N, 5 Nitrogen 15 31,0 P, 8, 5 Fosfor 33 74,9 As, 8, 18, 5 Arsen 51 11,8 Sb, 8, 18, 18, 5 Antion 83 09,0 Bi 18, 5 Visut 8 16,0 O, 6 Oksygen 16 3,1 S, 8, 6 Svovel 34 79,0 Se, 8, 18, 6 Selen 5 17,6 Te, 8, 18, 18, 6 Tellur 84 (10) Po 18, 6 Poloniu 9 19,0 F, 7 Fluor 17 35,5 Cl, 8, 7 Klor 35 79,9, 8, 18, 7 Bro 53 16,9 I, 8, 18, 18, 7 Jod 85 (10) At 18, 7 Astat He Heliu 10 0, Ne, 8 Neon 18 39,9 Ar, 8, 8 Argon 36 83,8 Kr, 8, 18, 8 Krypton 54 131,3 Xe, 8, 18, 18, 8 Xenon 86 () Rn 18, 8 Radon * 57 138,9 La, 8, 18, 18, 9, Lantan ** 89 (7) Ac 18, 9, Actiniu 58 140,1 Ce, 8, 18, 0, 8, Ceriu 90 3,0 Th 18, 10, Thoriu 59 140,9 Pr, 8, 18, 1, 8, Praseod y 91 31,0 Pa 0, 9, Protactini u 60 144, Nd, 8, 18,, 8, Neody 9 38,0 U, 8, 18, 3, 1, 9, Uran 61 (147) P, 8, 18, 3, 8, Proethi u 93 (37) Np, 9, Neptuniu 6 150,5 S, 8, 18, 4, 8, Saariu 94 (4) Pu 4, 8, Plutoniu 63 15 Eu, 8, 18, 5, 8, Europiu 95 (43) A 5, 8, Aericu 64 157,3 Gd, 8, 18, 5, 9, Gadolini u 96 (47) C 5, 9, Curiu 65 158,9 Tb, 8, 18, 7, 8, Terbiu 97 (47) Bk 6, 9, Berkeliu 66 16,5 Dy, 8, 18, 8, 8, Dysprosi u 98 (49) Cf 8, 8, Californi u 67 164,9 Ho, 8, 18, 9, 8, Holiu 99 (54) Es 9, 8, Einsteini u 68 167,3 Er, 8, 18, 30, 8, Erbiu 100 (53) F 30, 8, Feriu 69 168,9 T, 8, 18, 31, 8, Thuliu 101 (56) Md 31, 8, Mendelevi u 70 173,0 Yb 8, Ytterbiu 10 (54) No 3, 8, Nobeliu 71 175,0 Lu 8, Lutetiu 103 (57) Lr 3, 9, Lawrenc iu Eksaen REA301 Kjei, Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, (Versjon 3.1.013) Side 57 av 64
Eksaen REA301 Kjei, Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, (Versjon 3.1.013) Side 58 av 64 Grunnstoffenes periodesyste ed elektronegativitetsverdier Gruppe 1 Gruppe Forklaring Gruppe 13 Gruppe 14 Gruppe 15 Gruppe 16 Gruppe 17 Gruppe 18 1 1,01 H,1 Hydrogen Atonuer Atoasse Sybol Elektronegativitetsverdi Navn 4 95,9 Mo 1,8 Molybden 4,0 He Heliu 3 6,94 Li 1,0 Lithiu 4 9,01 Be 1,5 Berylliu 5 10,8 B,0 Bor 6 1,0 C,5 Karbon 7 14,0 N 3,0 Nitrogen 8 16,0 O 3,5 Oksygen 9 19,0 F 4,0 Fluor 10 0, Ne Neon 11,99 Na 0,9 Natriu 1 4,3 Mg 1, Magnesi u 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 7,0 Al 1,5 Aluiniu 14 8,1 Si 1,8 Silisiu 15 31,0 P,1 Fosfor 16 3,1 S,5 Svovel 17 35,5 Cl 3,0 Klor 18 39,9 Ar Argon 19 39,1 K 0,8 Kaliu 0 40,1 Ca 1,0 Kalsiu 1 45 Sc 1,3 Scandiu 47,9 Ti 1,5 Titan 3 50,9 V 1,6 Vanadiu 4 5,0 Cr 1,6 Kro 5 54,9 Mn 1,5 Mangan 6 55,8 Fe 1,8 Jern 7 58,9 Co 1,9 Kobolt 8 58,7 Ni 1,9 Nikkel 9 63,5 Cu 1,9 Kobber 30 65,4 Zn 1,6 Sink 31 69,7 Ga 1,6 Galliu 3 7,6 Ge 1,8 Gerani u 33 74,9 As,0 Arsen 34 79,0 Se,4 Selen 35 79,9 Br,8 Bro 36 83,8 Kr Krypton 37 85,5 Rb 0,8 Rubidiu 38 87,6 Sr 1,0 Strontiu 39 88,9 Y 1, Yttriu 40 91, Zr 1,4 Zirkoniu 41 9,9 Nb 1,6 Niob 4 95,9 Mo 1,8 Molybde n 43 (99) Tc 1,9 Techneti u 44 10,9 Ru, Rutheni u 45 10,9 Rh, Rhodiu 46 106,4 Pd, Palladiu 47 107,9 Ag 1,9 Sølv 48 11,4 Cd 1,7 Kadiu 49 114,8 In 1,7 Indiu 50 118,7 Sn 1,7 Tinn 51 11,8 Sb 1,8 Antion 5 17,6 Te,1 Tellur 53 16,9 I,4 Jod 54 131,3 Xe Xenon 55 13,9 Cs 0,7 Cesiu 56 137,3 Ba 0,9 Bariu 57 138,9 La 1,0 1, Lantan* 7 178,5 Hf 1,3 Hafniu 73 180,9 Ta 1,5 Tantal 74 183,9 W 1,7 Wolfra 75 186, Re 1,9 Rheniu 76 190, Os, Osiu 77 19, Ir, Iridiu 78 195,1 Pt, Platina 79 197,0 Au,4 Gull 80 00,6 Hg 1,9 Kvikksøl v 81 04,4 Tl 1,8 Thalliu 8 07, Pb 1,8 Bly 83 09,0 Bi 1,9 Visut 84 (10) Po,0 Poloniu 85 (10) At,3 Astat 86 () Rn Radon 87 (3) Fr 0,7 Franciu 88 (6) Rd 0,9 Radiu 89 (7) Ac 1,1 Actiniu ** 104 (61) Rf Rutherfor diu 105 (6) Db Dubniu 106 (63) Sb Seaborg iu 107 (6) Bh Bohriu 108 (65) Hs Hassiu 109 (66) Mt Meitneri u * 57 138,9 La 1,1 Lantan 58 140,1 Ce 1,1 Ceriu 59 140,9 Pr 1,1 Praseod y 60 144, Nd 1,1 Neody 61 (147) P 1,1 Proeth iu 6 150,5 S 1, Saariu 63 15 Eu 1, Europiu 64 157,3 Gd 1, Gadolini u 65 158,9 Tb 1,1 Terbiu 66 16,5 Dy 1, Dysprosi u 67 164,9 Ho 1, Holiu 68 167,3 Er 1, Erbiu 69 168,9 T 1,3 Thuliu 70 173,0 Yb 1,1 Ytterbiu 71 175,0 Lu 1,3 Lutetiu ** 89 (7) Ac 1,1 Actiniu 90 3,0 Th 1,3 Thoriu 91 31,0 Pa 1,4 Protactini u 9 38,0 U 1,4 Uran 93 (37) Np 1,4 Neptuni u 94 (4) Pu 1,3 Plutoniu 95 (43) A 1,1 Aericu 96 (47) C 1,3 Curiu 97 (47) Bk 1,3 Berkeliu 98 (49) Cf 1,3 Californiu 99 (54) Es 1,3 Einsteiniu 100 (53) F 1,3 Feriu 101 (56) Md 1,3 Mendelevi u 10 (54) No 1,3 Nobeliu 103 (57) Lr 1,3 Lawrenciu
SAMMENSATTE IONER, NAVN OG FORMEL Navn Forel Navn Forel acetat, etanat CH 3 COO jodat IO 3 aoniu + NH 4 karbonat CO 3 arsenat 3 AsO 4 klorat ClO 3 arsenitt 3 AsO 3 kloritt ClO borat 3 BO 3 nitrat NO 3 broat BrO 3 nitritt NO fosfat 3 PO 4 perklorat ClO 4 fosfitt 3 PO 3 sulfat SO 4 hypokloritt ClO sulfitt SO 3 Kjelder: Dei fleste opplysningane er henta frå CRC HANDBOOK OF CHEMISTRY and PHYSICS, 89. UTGÅVE (008 009), ISBN 978140066791 Tabeller og forler i kjei, Gyldendal, ISBN 8-05-5901-1 Esterduft: http://en.wikipedia.org/wiki/ester (sist besøkt 10.9.013) Stabilitetskonstantar: http://bilbo.ch.uri.edu/chm11/tables/kftable.ht (SIST BESØKT 3.1.013), http://www.ce.su.edu/~ce333/edtatable.htl (sist besøkt 3.1.013) Kvalitativ uorganisk analyse ved felling ikroanalyse er henta frå Kjei 3KJ, Studiehefte (Brandt fl), Aschehough (003), side 03 Opplysningar i periodesysteet: http://en.wikipedia.org/wiki/cheical_eleent (sist besøkt 3.1.013) Kilder: De fleste opplysningene er hentet fra CRC HANDBOOK OF CHEMISTRY and PHYSICS, 89. UTGAVE (008 009), ISBN 978140066791 Tabeller og forler i kjei, Gyldendal, ISBN 8-05-5901-1 Esterduft: http://en.wikipedia.org/wiki/ester (sist besøkt 10.9.013) Stabilitetskonstanter: http://bilbo.ch.uri.edu/chm11/tables/kftable.ht (SIST BESØKT 3.1.013), http://www.ce.su.edu/~ce333/edtatable.htl (sist besøkt 3.1.013) Kvalitativ uorganisk analyse ved felling ikroanalyse er hentet fra Kjei 3KJ, Studiehefte (Brandt fl), Aschehough (003), side 03 Opplysninger i periodesysteet: http://en.wikipedia.org/wiki/cheical_eleent (sist besøkt 3.1.013) Eksaen REA301 Kjei, Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, (Versjon 3.1.013) Side 59 av 64