Del 1. Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.

Transkript

1 Del 1 Oppgave 1 Flervalgsoppgaver Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjea i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksaensoppgaven ed oppgaveteksten.) a) BUFFER Hvilken blanding av stoffer løst i vann kan gi en buffer? A. NH4Cl og HCl B. HCl og NaCl C. NaCl og NaOH D. NaOH og NH4Cl b) BUFFER Hvilket av disse syre-base-parene kan gi en bufferløsning ed ph = 7,0? A. NH4Cl/NH3 B. H2PO4 - /HPO4 2- C. CH3COOH/CH3COO - D. HSO4 - /SO4 2- c) UORGANISK ANALYSE Du har to forskjellige kolber so inneholder hver sin saltløsning. De oppløste saltene er hvite og løselige i vann. Når du blander de to løsningene, blir det dannet en hvit felling. Hvilke av disse saltene kan være oppløst i de to kolbene? A. CaCl2 og Na2CO3 B. NH4NO3 og NaCH3COO C. BaCl2 og NaBr D. Na2SO4 og KI Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 24 av 64

2 d) ORGANISKE REAKSJONER Figur 1 viser tre isoere pentanoler. pentan-1-ol pentan-2-ol pentan-3-ol Figur 1 Ved eliinasjon av vann fra disse pentanolene blir det dannet penten. Hvilke(n) av pentanolene i figur 1 kan gi trans-pent-2-en so produkt? A. bare pentan-1-ol B. både pentan-1-ol og pentan-2-ol C. både pentan-2-ol og pentan-3-ol D. bare pentan-3-ol e) UORGANISK ANALYSE Du har en kald løsning ed to ukjente kationer. Det blir ingen felling ved tilsetning av HCl, en ved tilsetning av H2SO4 blir det dannet et hvitt bunnfall. Hvilke kationer kan det være i løsningen? A. Cu 2+ og K + B. NH4 + og Na + C. K + og Ba 2+ D. Pb 2+ og Ba 2+ Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 25 av 64

3 f) SEPARASJON AV ORGANISKE STOFFER Tabell 1 viser fire alkoholer. Tabell 1 Strukturfoel Navn etanol etanol etan-1,2-diol propan-2-ol Hvilken blanding av disse alkoholene kan skilles best ved enkel destillasjon? A. etanol og etanol B. etan-1,2-diol og etanol C. etanol og propan-2-ol D. propan-2-ol og etanol Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 26 av 64

4 g) REDOKSREAKSJONER Reaksjonen Br 2 + 2Cl Cl 2 + 2Br er en redoksreaksjon. Under følger tre påstander o denne reaksjonen. i) Kloridioner er oksidasjonsiddelet. ii) Bro blir redusert. iii) Reaksjonen er spontan. Hvilke(n) av påstandene o denne reaksjonen er riktig(e)? A. i) B. ii) C. i) og ii) D. ii) og iii) h) POLYMERER Figur 2 viser et utsnitt av en addisjonspolyer. Utsnittet består av tre repeterende enheter. Figur 2 Hvilken onoer er opphavet til denne polyeren? A. but-1-en B. but-2-en C. 2-etylpropen D. butan-1,3-dien Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 27 av 64

5 i) ORGANISKE REAKSJONER Hvilket av stoffene i figur 3 vil reagere ed både 2,4-dinitrofenylhydrazin og Fehlings væske? glyseraldehyd aceton glyserol glysersyre Figur 3 A. glyseraldehyd B. aceton C. glyserol D. glysersyre j) OKSIDASJONSTALL I hvilken av disse forbindelsene har svovel oksidasjonstall +II? A. H2S B. NaHSO3 C. (NH4)2SO4 D. Na2S2O3 Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 28 av 64

6 k) HALVREAKSJONER Den balanserte reaksjonslikningen for reaksjon ello dikroationer og jern(ii)ioner skrives slik: Cr O + 6Fe + 14H 2Cr + 6Fe + 7H O Hva er oksidasjonsiddelet i denne reaksjonen? A. Fe 3+ B. Fe 2+ C. Cr2O7 2- D. Cr 3+ l) AMINOSYRER Figur 4 viser ainosyren lysin. Lysin har isoelektrisk punkt ved ph = 9,7. Ved hvilken ph vil lysin, i stor grad, foreligge so vist i figuren? A. 2,0 B. 7,5 C. 9,7 D. 12,5 Figur 4 Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 29 av 64

7 ) REDOKSREAKSJONER Hvilket av disse stoffene vil gi en spontan reaksjon ed Sn 2+ - ioner? A. Fe, jern B. NaCl, natriuklorid C. HCl, saltsyre D. H2, hydrogengass n) GALVANISK CELLE Figur 5 viser en galvanisk celle. Saltbroen inneholder en løsning av et stoff so er løselig i vann, og denne løsningen å være en elektrolytt. Stoffet i saltbroen å ikke reagere ed noen av stoffene i den galvaniske cellen. Hvilket av disse stoffene, løst i vann, vil være best egnet til bruk i saltbroen? A. fruktose, C6H12O6 Figur 5 B. kaliunitrat, KNO3 C. sølvklorid, AgCl D. tinn(ii)klorid, SnCl2 o) GALVANISK CELLE Hva er cellespenningen til den galvaniske cellen i figur 5? A. +1,10 V B. +0,34 V C. -0,42 V D. -0,76 V Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 30 av 64

8 p) ORGANISKE REAKSJONER Figur 6 viser forbindelsen glyseraldehyd, 2,3-dihydroksypropanal. Hvor ange av påstandene under er riktige? i) Glyseraldehyd gir en basisk løsning i vann. ii) Glyseraldehyd har to speilbildeisoerer. iii) Glyseraldehyd reagerer ed brovann. iv) Glyseraldehyd kan danne ester ed etanol. v) Glyseraldehyd kan oksideres til glysersyre, 2,3-dihydroksypropansyre. A. to B. tre C. fire D. fe Glyseraldehyd Figur 6 q) OKSIDASJONSTALL I denne reaksjonen øker oksidasjonstallet til hvert svovelato ed 8. 2MoS + 9O 2MoO + 4SO Hva er endringen i oksidasjonstall til olybden? A. Oksidasjonstallet avtar ed 2. B. Oksidasjonstallet endrer seg ikke. C. Oksidasjonstallet øker ed 2. D. Oksidasjonstallet øker ed 4. r) ORGANISK KJEMI Hvilke to stoffer blir brukt for å lage esteren ed kjeisk forel CH3CH2CH2CH2COOCH2CH3? A. pentanol(l) og etanol(l) B. pentanol(l) og etansyre(l) C. pentansyre(l) og etansyre(l) D. pentansyre(l) og etanol(l) Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 31 av 64

9 s) KARBOHYDRATER Raffinose er et trisakkarid. De tre onosakkaridene so bygger opp raffinose, er glukose, galaktose og fruktose, alle ed kjeisk forel C6H12O6. Hva er den kjeiske forelen for dette trisakkaridet? A. C18H36O16 B. C18H34O14 C. C18H32O16 D. C18H32O14 t) BUFFER Sitronsyre er en treprotisk syre. Sitronsyre og salter av sitronsyre (sitrater) er ye brukt til å lage bufferløsninger. En bufferløsning består av et av disse syre-base-parene: sitronsyre natriudihydrogensitrat natriudihydrogensitrat dinatriuhydrogensitrat dinatriuhydrognsitrat trinatriusitrat Bufferen har god kapasitet ot både sur og basisk side. Bruk pka-verdiene so du finner i tabellvedlegget til å løse denne oppgaven. Hva er ph i bufferen? A. ph = 2,0 B. ph = 4,9 C. ph = 5,6 D. ph = 7,3 Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 32 av 64

10 Oppgave 2 a) Figur 7 viser propan-1-ol og propen. propan-1-ol propen Figur 7 1. Forklar hva slags reaksjonstype odanning av propan-1-ol til propen er. 2. Propen kan reagere ed bro, Br2, og danne et nytt stoff. Tegn strukturforelen til produktet. Hva slags reaksjon er dette? 3. Propan-1-ol kan oksideres. Tegn strukturforelen til det oksidasjonsproduktet so reagerer ed 2,4-dinitrofenylhydrazin. b) Blybroid, PbBr2, selter ved 373 o C. Ved elektrolyse av seltet blybroid blir det dannet bly, Pb, og bro, Br2. Halvreaksjonene, skrevet so reduksjoner, er: o Br + 2e 2Br E = +1,09 V 2 2+ o Pb + 2e Pb E = 0,13 V 1. Figur 8 viser elektrolysekaret. Ved elektrode B skjer det en oksidasjon. Skriv halvreaksjonen for denne reaksjonen. 2. Forklar hva so å være negativ elektrode i dette elektrolysekaret. Figur 8 3. Beregn den inste teoretiske spenningen so å til for at reaksjonen skal finne sted. Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 33 av 64

11 c) En buffer er laget ved å løse fast natriuacetat i en løsning av eddiksyre. ph i bufferen er 5, Skriv den kjeiske forelen til den basiske bufferkoponenten. 2. Du tilsetter saltsyre, HCl(aq), til bufferen. ph i bufferen etter denne tilsetningen er 4,00. Forklar hvordan bufferkapasiteten ot sur og basisk side har endret seg. 3. Forklar hvorfor en blanding av eddiksyre og natriuacetat ikke er egnet til å lage en buffer ed ph = 7,0. d) For å bestee innholdet av kloridioner i en løsning ble den titrert ed en løsning av sølvnitrat, AgNO3(aq). Reaksjonen so skjer i titreringskolben, er en fellingsreaksjon og skrives slik: + Ag aq + Cl aq AgCl s 25,00 L av prøveløsningen ble titrert ed 0,100 ol/l AgNO3. Det ble tilsatt 12,5 L sølvnitrat før endepunktet for titreringen var nådd. 1. Hvor ange ol sølvioner var tilsatt til prøveløsningen akkurat idet endepunktet for titreringen var nådd? 2. Beregn konsentrasjonen av kloridioner i prøveløsningen i ol/l. Svaret skal gis ed riktig antall gjeldende siffer. 3. Indikatoren i denne titreringen er kroationer, CrO4 2-. Kroationer felles ed sølvioner ved endepunktet for titreringen, slik reaksjonslikningen viser: Ag CrO Ag aq + CrO aq s Forklar hvilke av disse stoffene og ionene so finnes i titreringskolben når halvparten av kloridionene er brukt opp: Cl - Ag + Ag2CrO4 AgCl CrO4 2- Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 34 av 64

12 Del 2 Oppgave 3 Frihetsgudinnen i New York er en stor statue bygget i 1886 av den franske skulptøren Frederic Bartholdi. Statuen består av et reisverk av jern so er belagt ed kobberplater. På 1980-tallet ble statuen fullstendig restaurert på grunn av store korrosjonsskader på reisverket. Frihetsgudinnen dekket ed et grønt lag irr Reisverk av jern Detalj av festeanordningen av kobberplater til reisverket Figur 9 Figur 10 Figur 11 a) Kobberplatene er dekket av et grønt lag ed irr, se figur 9. Irr blir dannet når kobber står ute i friluft. Irr består av Cu(OH)2. CuCO3. Beregn oksidasjonstallet til kobber i irr. b) Statuen står ute i havnebassenget og blir utsatt for sjøvann. Sjøvann inneholder 3,5 % oppløste salter. Figur 10 viser reisverket av jern. Forklar hvorfor det er viktig at jernet i reisverket er beskyttet ot sjøvann og fuktighet i luft. Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 35 av 64

13 Kobberplatene var opprinnelig festet til reisverket av jern slik figur 11 viser. Jernet var dekket av asbest og skjellakk (Shellac) for å hindre kontakt ello jern og kobber. c) Skjellakk (Shellac) er en kondensasjonspolyer satt saen av to onoere. De to onoerene er vist i figur 12. Figur 12 Tegn en skisse av hvordan de to onoerene kan binde seg saen. Du skal bare tegne én av de ange ulighetene. d) De største korrosjonsskadene var der kobberplatene var festet til reisverket. Isolasjonen av skjellakk og asbest hadde blitt vasket bort, og kobberplatene ko i kontakt ed jern og sjøvann. Forklar hvilke reaksjoner so skjedde der kobberplatene er festet til reisverket, og hvorfor. Ta ed reaksjonslikninger i forklaringen din. Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 36 av 64

14 e) For å hindre korrosjon i orådene der kobberplatene er festet til reisverket, ble jernbjelkene ved restaureringen belagt ed en polyer. Viktige egenskaper for denne polyeren er at den ikke å være biologisk nedbrytbar, at den ikke tar opp vann, og at den reagerer lite ed andre stoffer. Vurder o én eller flere av disse polyerene kan være egnet til dette forålet: polypropen (addisjonspolyer) cellulose (kondensasjonspolyer) polyglycin (kondensasjonspolyer av ainosyren glysin) polypropensyre (addisjonspolyer) Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 37 av 64

15 Oppgave 4 Figur 13 viser pyrodruesyre (2-oksopropansyre) og elkesyre (2-hydroksypropansyre). Disse forbindelsene deltar i biokjeiske reaksjoner i kroppen. pyrodruesyre Figur 13 elkesyre a) Vis at karbon blir redusert ved dannelse av elkesyre fra pyrodruesyre. b) Figur 14 viser et 1 H-NMR-spekter. Hvilken av de to forbindelsene, elkesyre eller pyrodruesyre, er vist i dette spekteret? Begrunn svaret. Kjeisk skift, pp Figur 14 Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 38 av 64

16 c) Figur 15 viser et utsnitt av polyeren polyelkesyre. Polyelkesyre er biologisk nedbrytbar. Forklar hva slags reaksjon nedbryting av denne polyeren er, og hva so blir dannet. polyelkesyre Figur 15 d) Odannelse av pyruvat (korresponderende base til pyrodruesyre) til laktat (korresponderende base til elkesyre) ed NADH er en redoksreaksjon. Skriv den balanserte reaksjonslikningen for denne reaksjonen. Bruk de oppgitte verdiene for biologiske reduksjonspotensialer til å finne ut o reaksjonen er spontan: Odannelse av pyruvat til laktat: Odannelse av NAD + til NADH: 0,19 V 0,32 V e) Odannelse av pyruvat til laktat skjer ved hjelp av enzyet laktat dehydrogenase. Figur 16 viser pyruvat i det aktive setet. Pyruvat er arkert ed rødt. Figur 16 Bruk figuren og forklar hvordan pyruvat blir holdt fast i det aktive setet. Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 39 av 64

17 Oppgave 5 Figur 17 viser Paracetaol, so er et sertestillende og febernedsettende legeiddel. a) Utgangsstoffet for syntese av paracetaol er 4-ainofenol. Dette stoffet blir frastilt fra 4-nitrofenol, se figur 18. Vis at reaksjonen fra 4-nitrofenol til 4-ainofenol er en reduksjon. paracetaol Figur 17 4-nitrofenol Figur 18 4-ainofenol b) Forklar hvorfor 4-nitrofenol vil ha tre hovedtopper i et 1 H -NMR-spekter, ens 4-ainofenol vil ha fire. c) Skriv den balanserte reaksjonslikningen for syntese av paracetaol fra 4-ainofenol. En gruppe elever skulle bestee innholdet av paracetaol i en tablett. Først isolerte de paracetaol fra tabletten. Paracetaolen ble deretter renset ved okrystallisering. Løseligheten til paracetaol er 14,9 g per L ved 25 o C og over 50 g pr L i vart vann. Krystallene ble filtrert fra ved 25 0 C. Elevene brukte 10,0 L vann til å okrystallisere paracetaolen, d) Innholdet av paracetaol i tabletten er oppgitt å være 500 g. Beregn hvor ange g paracetaol so aksialt kan isoleres ved denne okrystalliseringen. (Oppgaven fortsetter på neste side.) Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 40 av 64

18 Paracetaolen ble deretter hydrolysert til 4-ainofenol ed svovelsyre og løsningen ble fortynnet ed vann til 100,0 L. 25,0 L av denne løsningen ble titrert ed en løsning ed Ce 4+ - ioner. Da skjer denne reaksjonen: Forbruket av 0,100 ol/l Ce 4+ -løsning var 11,2 L. e) Beregn innholdet av paracetaol i tabletten. Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 41 av 64

19 Tabeller og forler i kjei REA3012 Kjei 2 Dette vedlegget kan brukes under både del 1 og del 2 av eksaen. Vedlegg 1 STANDARD REDUKSJONSPOTENSIAL VED 25 O C I VANN Halvreaksjon oksidert for + ne redusert for F 2 + 2e 2F 2,87 O 3 (g) + 2H + + 2e O 2 (g) +H 2 O 2,08 H 2 O 2 + 2H + + 2e 2H 2 O 1,78 Ce 4+ + e Ce 3+ 1,72 PbO 2 + SO H + + 2e PbSO 4 + 2H 2 O 1,69 MnO 4 +4H + + 3e MnO 2 +2H 2 O 1,68 2HClO + 2H + +2e Cl 2 + 2H 2 O 1,63 MnO 4 + 8H + + 5e Mn H 2 O 1,51 Au e Au 1,40 Cl 2 + 2e 2Cl 1,36 Cr 2 O H + + 6e 2Cr H 2 O 1,36 O 2 + 4H + + 4e 2H 2 O 1,23 MnO 2 + 4H + + 2e Mn H 2 O 1,22 2IO H e I 2 + 6H 2 O 1,20 Br 2 + 2e 2 Br 1,09 NO 3 + 4H + + 3e NO + 2H 2 O 0,96 2Hg e 2+ Hg 2 0,92 Cu 2+ + I + e CuI(s) 0,86 Hg e Hg 0,85 ClO + H 2 O + 2e Cl + 2OH 0,84 2+ Hg 2 + 2e 2Hg 0,80 Ag + + e Ag 0,80 Fe 3+ + e Fe 2+ 0,77 O 2 + 2H + + 2e H 2 O 2 0,70 I 2 + 2e 2I 0,54 Cu + + e Cu 0,52 O 2 + 2H 2 O + 4e 4OH 0,40 Cu e Cu 0,34 Ag 2 O + H 2 O + 2e 2Ag + 2OH 0,34 SO H + + 2e H 2 SO 3 + H 2 O 0,17 Cu 2+ + e Cu + 0,16 Sn e Sn 2+ 0,15 S + 2H + + 2e H 2 S 0,14 2 S 4 O 6 + 2e 2 2S 2 O 3 0,08 2H + + 2e H 2 0,00 Fe e Fe -0,04 Pb e Pb -0,13 Ni e Ni -0,26 PbSO 4 + 2e 2 Pb + SO 4-0,36 Cd e Cd -0,40 Sn e Sn -0,14 Cr 3+ + e Cr 2+ -0,41 Fe e Fe -0,45 Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 42 av 64 E o i V

20 oksidert for + ne redusert for S + 2e S 2-0,48 2CO 2 + 2H + + 2e H 2 C 2 O 4-0,49 Zn e Zn -0,76 2H 2 O + 2e H 2 + 2OH -0,83 Mn e Mn -1,19 ZnO + H 2 O + 2e Zn + 2OH -1,26 Al e Al -1,66 Mg e Mg -2,37 Na + + e Na -2,71 Ca e Ca -2,87 K + + e K -2,93 Li + + e Li -3,04 Vedlegg 1 E o i V MASSETETTHET OG KONSENTRASJON TIL NOEN VÆSKER Forbindelse Kjeisk forel Masseprosent g konsentrert Massetetthet løsning L Konsentrasjon Saltsyre HCl 37 1,18 12,0 Svovelsyre H 2 SO ,84 17,8 Salpetersyre HNO ,42 15,7 Eddiksyre CH 3 COOH 96 1,05 17,4 Aoniakk NH ,88 14,3 Vann H 2 O 100 1,00 55,56 ol L ROMERTALL I II III IV V VI VII VIII IX X Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 43 av 64

21 STABILE ISOTOPER FOR NOEN GRUNNSTOFFER Vedlegg 1 Grunnstoff Isotop Relativ forekost (%) i jordskorpen Hydrogen 1 H 99,985 2 H 0,015 Karbon 12 C 98,89 13 C 1,11 Nitrogen 14 N 99, N 0,366 Oksygen 16 O 99, O 0, O 0,200 Silisiu 28 Si 92,23 29 Si 4,67 30 Si 3,10 Svovel 32 S 95,02 33 S 0,75 34 S 4,21 36 S 0,02 Klor 35 Cl 75,77 37 Cl 24,23 Bro 79 Br 50,69 81 Br 49,31 SYREKONSTANTER (Ka) I VANNLØSNING VED 25 o C Navn Forel K a pk a Acetylsalisylsyre C 9 H 8 O 4 3, ,5 Aoniu + NH 4 5, ,25 Askorbinsyre C 6 H 8 O 6 7, ,04 Hydrogenaskorbat C 6 H 7 O 6 1, ,7 Benzosyre C 6 H 5 COOH 6, ,2 Benzylsyre, (2-fenyleddiksyre) C 6 H 5 CH 2 COOH 5, ,3 Borsyre B(OH) 3 5, ,3 Butansyre CH 3 (CH 2 ) 2 COOH 1, ,8 Eplesyre, alinsyre C 4 H 6 O 5 4, ,4 Hydrogenalat C 4 H 5 O 5 7, ,1 Etansyre (Eddiksyre) CH 3 COOH 1, ,76 Fenol C 6 H 5 OH 1, ,0 Fosforsyre H 3 PO 4 6, ,16 Dihydrogenfosfat H 2 PO 4 6, ,2 Hydrogenfosfat 2 HPO 4 4, ,3 Fosforsyrling H 3 PO 3 5, ,3 Dihydrogenfosfitt H 2 PO 3 2, ,7 Ftalsyre (benzen-1,2-dikarboksylsyre) C 6 H 4 (COOH) 2 1, ,9 Hydrogenftalat C 6 H 4 (COOH)COO 4, ,4 Hydrogensulfid H 2 S 7, ,1 Hydrogensulfidion HS 1, Hydrogensulfat HSO 4 1, ,0 Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 44 av 64

22 Navn Forel K a pk a Hydrogencyanid (blåsyre) HCN 6, ,2 Hydrogenfluorid (flussyre) HF 6, ,2 Hydrogenperoksid H 2 O 2 2, ,6 Karbonsyre H 2 CO 3 4, ,4 Hydrogenkarbonat HCO 3 4, ,3 Klorsyrling HClO 2 1, ,9 Krosyre H 2 CrO 4 2, ,7 Hydrogenkroat HCrO 4 3, ,5 Maleinsyre, cis-butendisyre C 4 H 4 O 4 1, ,9 Hydrogenaleat C 4 H 3 O 4 5, ,2 Melkesyre (2-hydroksypropansyre) CH 3 CH(OH)COOH 1, ,9 Metansyre (ausyre) HCHO 2 1, ,8 Oksalsyre H 2 C 2 O 4 5, ,3 Hydrogenoksalat HC 2 O 4 1, ,8 Propansyre HC 3 H 5 O 2 1, ,9 Salisylsyre C 6 H 4 (OH)COOH 1, ,0 Salpetersyrling HNO 2 5, ,3 Svovelsyrling H 2 SO 3 1, ,9 Hydrogensulfitt HSO 3 6, ,2 Sitronsyre H 3 C 6 H 5 O 7 7, ,1 Dihydrogensitrat H 2 C 6 H 5 O 7 1, ,8 Hydrogensitrat 2 HC 6 H 5 O 7 4, ,4 Vinsyre (2,3-dihydroksybutandisyre, tartarsyre) (CH(OH)COOH) 2 6, ,2 Hydrogentartrat HOOC(CH(OH)) 2 COO 1, ,9 Hypoklorsyre (underklorsyrling) HOCl 4, ,4 Urea CH 4 N 2 O 0, ,1 Vedlegg 1 BASEKONSTANTER (Kb) I VANNLØSNING VED 25 O C Navn Forel K b pk b Acetat CH 3 COO 5, ,3 Aoniakk NH 3 1, ,7 Metylain CH 3 NH 2 5, ,3 Dietylain (CH 3 ) 2 NH 5, ,3 Trietylain (CH 3 ) 3 N 6, ,2 Etylain CH 3 CH 2 NH 2 4, ,4 Dietylain (C 2 H 5 ) 2 NH 6, ,2 Trietylain (C 2 H 5 ) 3 N 5, ,3 Fenylain (Anilin) C 6 H 5 NH 2 7, ,1 Pyridin C 5 H 5 N 1, ,8 Hydrogenkarbonat HCO 3 2, ,7 Karbonat 2 CO 3 2, ,7 Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 45 av 64

23 Vedlegg 1 SYRE-BASE-INDIKATORER Indikator Fargeforandring ph-oslagsoråde Metylfiolett gul-fiolett 0,0-1,6 Tyolblått rød-gul 1,2-2,8 Metyloransje rød-oransje 3,2-4,4 Brofenolblått gul-blå 3,0-4,6 Kongorødt fiolett-rød 3,0-5,0 Brokreosolgrønt gul-blå 3,8-5,4 Metylrødt rød-gul 4,8-6,0 Lakus rød-blå 5,0-8,0 Brotyolblått gul-blå 6,0-7,6 Fenolrødt gul-rød 6,6-8,0 Tyolblått gul-blå 8,0-9,6 Fenolftalein fargeløs-rød 8,2-10,0 Alizaringul gul-lilla 10,1-12,0 LØSELIGHETSTABELL FOR SALTER I VANN VED 25 O C Br Cl CO 3 2 CrO 4 2 I O 2 OH S 2 SO 4 2 Ag + U U U U U U Uk U T Al 3+ R R Uk Uk R U U R R Ba 2+ L L U U L R L T U Ca 2+ L L U T L T U T T Cu 2+ L L Uk U Uk U U U L Fe 2+ L L U U L U U U L Fe 3+ R R Uk U Uk U U U L Hg 2 2+ U U U U U Uk U Uk U Hg 2+ T L Uk U U U U U R Mg 2+ L L U L L U U R L Ni 2+ L L U U L U U U L Pb 2+ T T U U U U U U U Sn 2+ R R U Uk R U U U R Sn 4+ R R Uk L R U U U R Zn 2+ L L U U L U U U L U = uløselig. Det løses indre enn 0,01 g av saltet i 100 g vann. T = tungtløselig. Det løses ello 0,01 og 1 g av saltet i 100 g vann. L = lettløselig. Det løses er enn 1 g av saltet per 100 g vann. Uk = Ukjent forbindelse, R = reagerer ed vann. Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 46 av 64

24 LØSELIGHETSPRODUKT, Ksp, FOR SALT I VANN VED 25 O C Vedlegg 1 Navn Kjeisk forel K sp Aluiniufosfat AlPO 4 9, Bariufluorid BaF 2 1, Bariukarbonat BaCO 3 2, Bariukroat BaCrO 4 1, Bariunitrat Ba(NO 3 ) 2 4, Bariuoksalat BaC 2 O 4 1, Bariusulfat BaSO 4 1, Bly (II) broid PbBr 2 6, Bly (II) hydroksid Pb(OH) 2 1, Bly (II) jodid PbI 2 9, Bly (II) karbonat PbCO 3 7, Bly (II) klorid PbCl 2 1, Bly (II) oksalat PbC 2 O 4 8, Bly (II) sulfat PbSO 4 2, Bly (II) sulfid PbS Jern (II) fluorid FeF 2 2, Jern (II) hydroksid Fe(OH) 2 4, Jern (II) karbonat FeCO 3 3, Jern (II) sulfid FeS Jern (III) fosfat FePO 4 2H 2 O 9, Jern (III) hydroksid Fe(OH) 3 2, Kalsiufluorid CaF 2 3, Kalsiufosfat Ca 3 (PO 4 ) 2 2, Kalsiuhydroksid Ca(OH) 2 5, Kalsiukarbonat CaCO 3 3, Kalsiuolybdat CaMoO 4 1, Kalsiuoksalat CaC 2 O 4 3, Kalsiusulfat CaSO 4 4, Kobolt(II) hydroksid Co(OH) 2 5, Kopper(I) broid CuBr 6, Kopper(I) klorid CuCl 1, Kopper(I) oksid Cu 2 O Kopper(I) jodid CuI 1, Kopper(II) fosfat Cu 3 (PO 4 ) 2 1, Kopper(II) oxalat CuC 2 O 4 4, Kopper(II) sulfid CuS Kvikksølv (I) broid Hg 2 Br 2 6, Kvikksølv (I) jodid Hg 2 I 2 5, Kvikksølv (I) karbonat Hg 2 CO 3 3, Kvikksølv (I) klorid Hg 2 Cl 2 1, Kvikksølv (II) broid HgBr 2 6, Kvikksølv (II) jodid HgI 2 2, Litiukarbonat Li 2 CO 3 8, Magnesiufosfat Mg 3 (PO 4 ) 2 1, Magnesiuhydroksid Mg(OH) 2 5, Magnesiukarbonat MgCO 3 6, Magnesiuoksalat MgC 2 O 4 4, Mangan(II) karbonat MnCO 3 2, Mangan(II) oksalat MnC 2 O 4 1, Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 47 av 64

25 Vedlegg 1 Navn Kjeisk forel K sp Nikkel(II) fosfat Ni 3 (PO 4 ) 2 4, Nikkel(II) hydroksid Ni(OH) 2 5, Nikkel(II) karbonat NiCO 3 1, Nikkel(II) sulfid NiS Sinkhydroksid Zn(OH) Sinkkarbonat ZnCO 3 1, Sinksulfid ZnS Sølv (I) acetat AgCH 3 COO 1, Sølv (I) broid AgBr 5, Sølv (I) jodid AgI 8, Sølv (I) karbonat Ag 2 CO 3 8, Sølv (I) klorid AgCl 1, Sølv (I) kroat Ag 2 CrO 4 1, Sølv (I) sulfat Ag 2 SO 4 1, Sølv (I) sulfid Ag 2 S Tinn(II) hydroksid Sn(OH) 2 5, Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 48 av 64

26 Vedlegg 1 -AMINOSYRER Vanlig navn Forkortelse Strukturforel ph isoelektrisk punkt H 2 N CH COOH Alanin Ala 6,0 CH 3 H 2 N CH COOH Arginin Arg CH 2 CH 2 CH 2 NH C NH 2 10,8 NH H 2 N CH COOH Asparagin Asn CH 2 C NH 2 5,4 O H 2 N CH COOH Asparaginsyre Asp 2,8 CH 2 COOH H 2 N CH COOH Cystein Cys 5,1 CH 2 SH H 2 N CH COOH CH 2 Fenylalanin Phe 5,5 H 2 N CH COOH Glutain Gln CH 2 CH 2 C NH 2 5,7 O Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 49 av 64

27 Vedlegg 1 Vanlig navn Forkortelse Strukturforel ph isoelektrisk punkt H 2 N CH COOH Glutainsyre Glu 3,2 CH 2 CH 2 COOH H 2 N CH COOH Glysin Gly 6,0 H H 2 N CH COOH CH 2 Histidin His 7,6 N N H H 2 N CH COOH Isoleucin Ile 6.0 H 3 C CH CH 2 CH 3 H 2 N CH COOH Leucin Leu CH 2 6,0 H 3 C CH CH 3 H 2 N CH COOH Lysin Lys 9,7 CH 2 CH 2 CH 2 CH 2 NH 2 H 2 N CH COOH Metionin Met 5,7 CH 2 CH 2 S CH 3 COOH Prolin Pro HN 6,3 Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 50 av 64

28 Vedlegg 1 Vanlig navn Forkortelse Strukturforel ph isoelektrisk punkt H 2 N CH COOH Serin Ser 5,7 CH 2 OH H 2 N CH COOH Treonin Thr 5,6 H 3 C CH OH H 2 N CH COOH Tryptofan Trp 5,9 N H CH 2 H 2 N CH COOH Tyrosin Tyr 5,7 CH 2 OH H 2 N CH COOH Valin Val 6,0 H 3 C CH CH 3 Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 51 av 64

29 1H-NMR-DATA Vedlegg 1 Typiske verdier for kjeisk skift, δ, relativt til tetraetylsilan (TMS) ed kjeisk skift lik 0. R = alkylgruppe, HAL= halogen (Cl, Br eller I). Løsningsiddel kan påvirke kjeisk skift. Type proton Kjeisk skift, pp CH 3 0,9 1,0 CH 2 R 1,3 1,4 CHR 2 1,4 1,6 C C H 1,8 3,1 CH 2 HAL 3,5 4,4 R O CH 2 3,3 3,7 R O H 0,5 6,0 CH CH 2 4,5 6,0 2,0 2,5 3,8 4,1 2,2 2,7 9,0 13,0 9,4 10,0 Ca. 8 Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 52 av 64

30 Vedlegg 1 6,9 9,0 4,0 12,0 2,5 3,5 ORGANISKE FORBINDELSER Kp = kokepunkt, o C Sp = seltepunkt, o C HYDROKARBONER, METTEDE (alkaner) Navn Forel Sp Kp Diverse Metan CH Etan C 2 H Propan C 3 H Butan C 4 H ,5 Pentan C 5 H Heksan C 6 H Heptan C 7 H Oktan C 8 H Nonan C 9 H Dekan C 10 H Syklopropan C 3 H Syklobutan C 4 H Syklopentan C 5 H Sykloheksan C 6 H Metyl-propan C 4 H Isobutan 2,2-Dietylpropan C 5 H Neopentan 2-Metylbutan C 5 H Isopentan 2-Metylpentan C 6 H Isoheksan 3-Metylpentan C 6 H ,2-Dietylbutan C 6 H Neoheksan 2,3-Dietylbutan C 6 H ,2,4-Trietylpentan C 8 H Isooktan 2,2,3-Trietylpentan C 8 H ,3,3-Trietylpentan C 8 H ,3,4-Trietylpentan C 8 H Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 53 av 64

31 Vedlegg 1 Navn Forel Sp Kp Diverse HYDROKARBONER, UMETTEDE, alkener Eten C 2 H Etylen Propen C 3 H Propylen But-1-en C 4 H cis-but-2-en C 4 H trans-but-2-en C 4 H Pent-1-en C 5 H cis-pent-2-en C 5 H trans-pent-2-en C 5 H Heks-1-en C 6 H cis-heks-2-en C 6 H trans-heks-2-en C 6 H cis-heks-3-en C 6 H trans-heks-3-en C 6 H Hept-1-en C 7 H cis-hept-2-en C 7 H trans-hept-2-en C 7 H cis-hept-3-en C 7 H trans-hept-3-en C 7 H Okt-1-en C 8 H Non-1-en C 9 H Dek-1-en C 10 H Sykloheksen C 6 H ,3-Butadien C 4 H Penta-1,2-dien C 5 H trans-penta-1,3-dien C 5 H cis-penta-1,3-dien C 5 H Heksa-1,2-dien C 6 H cis-heksa-1,3-dien C 6 H trans-heksa-1,3-dien C 6 H Heksa-1,5-dien C 6 H Heksa-1,3,5-trien C 6 H ,5 HYDROKARBONER, UMETTEDE, alkyner Etyn C 2 H Acetylen Propyn C 3 H Metylacetylen But-1-yn C 4 H But-2-yn C 4 H Pent-1-yn C 5 H Pent-2-yn C 5 H Heks-1-yn C 6 H Heks-2-yn C 6 H Heks-3-yn C 6 H AROMATISKE HYDROKARBONER Benzen C 6 H Metylbenzen C 7 H Etylbenzen, fenyletan C 8 H Fenyleten C 8 H Styren, vinylbenzen Fenylbenzen C 12 H Difenyl, bifenyl Difenyletan C 13 H Trifenyletan C 19 H Tritan Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 54 av 64

32 Navn Forel Sp Kp Diverse 1,2-Difenyletan C 14 H Bibenzyl Naftalen C 10 H Enkleste PAH Antracen C 14 H PAH Phenatren C 14 H PAH ALKOHOLER Metanol CH 3 OH Tresprit Etanol C 2 H 6 O Propan-1-ol C 3 H 8 O n-propanol Propan-2-ol C 3 H 8 O Isopropanol Butan-1-ol C 4 H 10 O n-butanol Butan-2-ol C 4 H 10 O sec-butanol 2-Metylpropan-1-ol C 4 H 10 O Isobutanol 2-Metylpropan-2-ol C 4 H 10 O tert-butanol Pentan-1-ol C 5 H 12 O n-pentanol, aylalkohol Pentan-2-ol C 5 H 12 O sec-aylalkohol Pentan-3-ol C 5 H 12 O Dietylkarbinol Heksan-1-ol C 6 H 14 O Kapronalkohol, n-heksanol Heksan-2-ol C 6 H 14 O 140 Heksan-3-ol C 6 H 14 O 135 Heptan-1-ol C 7 H 16 O Heptylalkohol, n-heptanol Oktan-1-ol C 8 H 18 O Kaprylalkohol, n-oktanol Sykloheksanol C 6 H 12 O Etan-1,2-diol C 2 H 6 O Etylenglykol Propan-1,2,3-triol C 3 H 8 O Glyserol, inngår i fettarten triglyserid Fenyletanol C 7 H 8 O Benzylalkohol 2-fenyletanol C 8 H 10 O Benzyletanol KARBONYLFORBINDELSER Metanal CH 2 O Foraldehyd Etanal C 2 H 4 O Acetaldehyd Fenyletanal C 7 H 6 O Benzaldehyd Fenyletanal C 8 H 8 O Fenylacetaldehyd Propanal C 3 H 6 O Propionaldehyd 2-Metylpropanal C 4 H 8 O Butanal C 4 H 8 O Hydroksybutanal C 4 H 8 O Metylbutanal C 5 H 10 O Isovaleraldehyd Pentanal C 5 H 10 O Valeraldehyd Heksanal C 6 H 12 O Kapronaldehyd Heptanal C 7 H 14 O Oktanal C 8 H 16 O 171 Kaprylaldehyd Propanon C 3 H 6 O Aceton Butanon C 4 H 8 O Metyletylketon 3-Metylbutan-2-on C 5 H 10 O Metylisopropylketon Pentan-2-on C 5 H 10 O Metylpropylketon Pentan-3-on C 5 H 10 O Dietylketon 4-Metyl-pentan-2-on C 6 H 12 O Isobutyletylketon 2-Metylpentan-3-on C 6 H 12 O 114 Etylisopropylketon 2,4-Dietylpentan-3-on C 7 H 14 O Di-isopropylketon 2,2,4,4-Tetraetylpentan-3-on C 9 H 18 O Di-tert-butylketon Sykloheksanon C 6 H 10 O Pielicketon Vedlegg 1 Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 55 av 64

33 Navn Forel Sp Kp Diverse trans-fenylpropenal C 9 H 8 O trans-kanelaldehyd ORGANISKE SYRER Navn Forel Sp Kp Diverse Metansyre CH 2 O Maursyre, pk a = 3,75 Etansyre C 2 H 4 O Eddiksyre, pk a = 4,76 Propansyre C 3 H 6 O Propionsyre, pk a = 4,87 2-Metyl-propansyre C 4 H 8 O pk a = 4,84 2-Hydroksypropansyre C 3 H 6 O Melkesyre, pk a = 3,86 3-Hydroksypropansyre C 3 H 6 O 3 Dekoponerer ved oppvaring, pk a = 4,51 Butansyre C 4 H 8 O Sørsyre, pk a = 4,83 3-Metylbutansyre C 5 H 10 O Isovaleriansyre, pk a = 4,77 Pentansyre C 5 H 10 O Valeriansyre, pk a = 4,83 Hexansyre C 6 H 12 O Kapronsyre, pk a = 4,88 Propensyre C 3 H 4 O pk a = 4,25 cis-but-2-ensyre C 4 H 6 O cis-krotonsyre, pk a = 4,69 trans-but-2-ensyre C 4 H 6 O trans-krotonsyre, pk a = 4,69 But-3-ensyre C 4 H 6 O pk a = 4,34 Etandisyre C 2 H 2 O 4 Oksalsyre, pk a1 = 1,25, pk a2 = 3,81 Propandisyre C 3 H 4 O 4 Malonsyre, pk a1 = 2,85, pk a2 = 5,70 Butandisyre C 4 H 6 O Succininsyre(ravsyre), pk a1 = 4,21, pk a2 = 5,64 Pentandisyre C 5 H 8 O 4 98 Glutarsyre, pk a1 = 4,32, pk a2 = 5,42 Heksandisyre C 6 H 10 O Adipinsyre, pk a1 = 4,41, pk a2 = 5,41 Askorbinsyre C 6 H 8 O pk a1 = 4,17, pk a2 = 11,6 trans-3-fenylprop-2-ensyre C 9 H 8 O Kanelsyre, pk a = 4,44 cis-3-fenylprop-2-ensyre C 9 H 8 O 2 42 pk a = 3,88 Benzosyre C 7 H 6 O Fenyleddiksyre C 8 H 8 O pk a = 4,31 ESTERE Benzyletanat C 9 H 10 O Benzylacetat, lukter pære og jordbær Butylbutanat C 8 H 16 O Lukter ananas Etylbutanat C 6 H 12 O Lukter banan, ananas og jordbær Etyletanat C 4 H 8 O Etylacetat, løseiddel Etylheptanat C 9 H 18 O Lukter aprikos og kirsebær Etyletanat C 3 H 6 O Lukter ro og sitron Etylpentanat C 7 H 14 O Lukter eple Metylbutanat C 5 H 10 O Lukter eple og ananas 3-Metyl-1-butyletanat C 7 H 11 O Isoaylacetat, isopentylacetat, lukter pære og banan Metyl-trans-cinnaat C 10 H 10 O Metylester av kanelsyre, lukter jordbær Oktyletanat C 10 H 20 O Lukter appelsin Vedlegg 1 Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 56 av 64

34 Navn Forel Sp Kp Diverse Pentylbutanat C 9 H 18 O Lukter aprikos, pære og ananas Pentyletanat C 7 H 14 O Aylacetat, lukter banan og eple Pentylpentanat C 10 H 20 O Lukter eple ORGANISKE FORBINDELSER MED NITROGEN Metylain CH 5 N pk b = 3,34 Dietylain C 2 H 7 N pk b = 3,27 Trietylain C 3 H 9 N ,87 pk b = 4,20 Etylain C 2 H 7 N pk b = 3,35 Dietylain C 4 H 11 N pk b = 3,16 Etanaid C 2 H 3 NO Acetaid Fenylain C 6 H 7 N Anilin 1,4-diainbutan C 4 H 12 N Engelsknavn: putrescine 1,6-Diainheksan C 6 H 16 N Engelsknavn: cadaverine ORGANISKE FORBINDELSER MED HALOGEN Kloretan CH 3 Cl Metylklorid Dikloretan CH 2 Cl Metylenklorid, Mye brukt so løseiddel Trikloretan CHCl Klorofor Tetrakloretan CCl Karbontetraklorid Kloretansyre C 2 H 3 ClO Kloreddiksyre, pk a = 2,87 Dikloretansyre C 2 H 2 Cl 2 O 2 9,5 194 Dikloreddiksyre, pk a = 1,35 Trikloretansyre C 2 HCl 3 O Trikloretansyre, pk a = 0,66 Kloreten C 2 H 3 Cl Vinylklorid,onoeren i polyeren PVC Vedlegg 1 Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 57 av 64

35 Vedlegg 1 KVALITATIV UORGANISK ANALYSE. REAKSJONER SOM DANNER FARGET BUNNFALL ELLER FARGET KOMPLEKS I LØSNING HCl H 2 SO 4 NH 3 KI KSCN K 3 Fe(CN) 6 K 4 Fe(CN) 6 K 2 CrO 4 Na 2 S (ettet) Na 2 C 2 O 4 Na 2 CO 3 Dietylglyoksi (1%) Ag + Hvitt Lysgult Hvitt Oransjebrunt Hvitt Rødbrunt Svart Gråhvitt Pb 2+ Hvitt Hvitt Hvitt Sterkt gult Hvitt Hvitt Sterkt gult Svart Hvitt Hvitt Cu 2+ Sterkt blåfarget Gulbrunt Grønnsort Gulbrungrønt Brunt Brunt Svart Blåhvitt Brunt Sn 2+ Hvitt Hvitt Hvitt Brungult Brunt Ni 2+ Gulbrunt Lyst grønnhvitt Fe 2+ Blågrønt Mørkeblått Lyseblått Brungult Svart Fe 3+ Brunt Brunt Blodrødt Sterkt brunt Mørkeblått Gulbrunt Svart Zn 2+ Guloransje Hvitt Ba 2+ Hvitt Hvitt Ca 2+ Sterkt gult Sterkt gult Svart Oransjebrunt Lakserødt Blodrødt ed aoniakk Brunt Gulhvitt Hvitt Rødbrunt Gulhvitt kan forekoe Gulehvitt kan forekoe Hvitt Hvitt Hvitt Hvitt Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 58 av 64

36 Grunnstoffenes periodesyste ed elektronfordeling Vedlegg 1 Gruppe 1 1 1,01 H 1 Hydrogen 3 6,94 Li 2, 1 Lithiu 11 22,99 Na 2, 8, 1 Natriu 19 39,1 K 2, 8, 8, 1 Kaliu 37 85,5 Rb 2, 8, 18, 8, 1 Rubidiu ,9 Cs 2, 8, 18, 18, 8, 1 Cesiu 87 (223) Fr 18, 8, 1 Franciu Gruppe 2 4 9,01 Be 2, 2 Berylliu 12 24,3 Mg 2, 8, 2 Magnesi u 20 40,1 Ca 2, 8, 8, 2 Kalsiu 38 87,6 Sr 2, 8, 18, 8, 2 Strontiu ,3 Ba 2, 8, 18, 18, 8, 2 Bariu 88 (226) Rd 18, 8, 2 Radiu Forklaring Atonuer Atoasse Sybol Eletronfordeling Navn () betyr assetallet til den est stabile isotopen * Lantanoider ** Aktinoider 35 79,9 2, 8, 18, 7 Bro Gruppe 13 Gruppe 14 Gruppe 15 Gruppe 16 Gruppe 17 Gruppe 18 Fargekoder Ikke-etall 2 4,0 Aggregattilstand ved 25 o C og 1 at Halvetall Metall 5 Fast stoff B 10,8 Væske B 2, 3 Bor Gass N Sc 2, 8, 9, 2 Scandiu 39 88,9 Y 2, 8, 18, 9, 2 Yttriu ,9 La 2, 8, 18, 18, 9, 2 Lantan* 89 (227) Ac 18, 9, 2 Actiniu ** 22 47,9 Ti 2, 8, 10, 2 Titan 40 91,2 Zr 2, 8, 18, 10, 2 Zirkoniu ,5 Hf 10, 2 Hafniu 104 (261) Rf 32, 10, 2 Rutherfor diu 23 50,9 V 2, 8, 11, 2 Vanadiu 41 92,9 Nb 2, 8. 18, 12, 1 Niob ,9 Ta 11, 2 Tantal 105 (262) Db 32, 11, 2 Dubniu 24 52,0 Cr 2, 8, 12, 1 Kro 42 95,9 Mo 2, 8, 18, 13, 1 Molybde n ,9 W 12, 2 Wolfra 106 (263) Sb 32, 12, 3 Seaborg iu 25 54,9 Mn 2, 8, 13, 2 Manga n 43 (99) Tc 2, 8, 18, 14, 1 Techne tiu ,2 Re 2, 8, 18, 32, 13, 2 Rheniu 107 (262) Bh 2, 8, 18, 32, 32, 13, 2 Bohriu 26 55,8 Fe 2, 8, 14, 2 Jern ,9 Ru 2, 8, 18, 15, 1 Rutheniu ,2 Os 14, 2 Osiu 108 (265) Hs 32, 14, 2 Hassiu 27 58,9 Co 2, 8, 15, 2 Kobolt ,9 Rh 2, 8, 18, 16, 1 Rhodiu ,2 Ir 17, 0 Iridiu 109 (266) Mt 32, 15, 2 Meitneri u 28 58,7 Ni 2, 8, 16, 2 Nikkel ,4 Pd 2, 8, 18, 17, 1 Palladiu ,1 Pt 17, 1 Platina 29 63,5 Cu 2, 8, 18, 1 Kobber ,9 Ag 2, 8, 18, 18, 1 Sølv ,0 Au 18, 1 Gull 30 65,4 Zn 2, 8, 18, 2 Sink ,4 Cd 2, 8, 18, 18, 2 Kadiu ,6 18, 2 Kvikksøl v 13 27,0 Al 2, 8, 3 Aluiniu 31 69,7 Ga 2, 8, 18, 3 Galliu ,8 In 2, 8, 18, 18, 3 Indiu ,4 Tl 18, 3 Thalliu 6 12,0 C 2,4 Karbon 14 28,1 Si 2, 8, 4 Silisiu 32 72,6 Ge 2, 8, 18, 4 Gerani u ,7 Sn 2, 8, 18, 4 Tinn ,2 Pb 18, 4 Bly 7 14,0 N 2, 5 Nitrogen 15 31,0 P 2, 8, 5 Fosfor 33 74,9 As 2, 8, 18, 5 Arsen ,8 Sb 2, 8, 18, 18, 5 Antion ,0 Bi 18, 5 Visut 8 16,0 O 2, 6 Oksygen 16 32,1 S 2, 8, 6 Svovel 34 79,0 Se 2, 8, 18, 6 Selen ,6 Te 2, 8, 18, 18, 6 Tellur 84 (210) Po 18, 6 Poloniu 9 19,0 F 2, 7 Fluor 17 35,5 Cl 2, 8, 7 Klor 35 79,9 2, 8, 18, 7 Bro ,9 I 2, 8, 18, 18, 7 Jod 85 (210) At 18, 7 Astat He 2 Heliu 10 20,2 Ne 2, 8 Neon 18 39,9 Ar 2, 8, 8 Argon 36 83,8 Kr 2, 8, 18, 8 Krypton ,3 Xe 2, 8, 18, 18, 8 Xenon 86 (222) Rn 18, 8 Radon * ,9 La 2, 8, 18, 18, 9, 2 Lantan ** 89 (227) Ac 18, 9, 2 Actiniu ,1 Ce 2, 8, 18, 20, 8, 2 Ceriu ,0 Th 18, 10, 2 Thoriu ,9 Pr 2, 8, 18, 21, 8, 2 Praseod y ,0 Pa 20, 9, 2 Protactini u ,2 Nd 2, 8, 18, 22, 8, 2 Neody ,0 U 2, 8, 18, 32, 21, 9, 2 Uran 61 (147) P 2, 8, 18, 23, 8, 2 Proethi u 93 (237) Np 22, 9, 2 Neptuniu ,5 S 2, 8, 18, 24, 8, 2 Saariu 94 (242) Pu 24, 8, 2 Plutoniu Eu 2, 8, 18, 25, 8, 2 Europiu 95 (243) A 25, 8, 2 Aericu ,3 Gd 2, 8, 18, 25, 9, 2 Gadolini u 96 (247) C 25, 9, 2 Curiu ,9 Tb 2, 8, 18, 27, 8, 2 Terbiu 97 (247) Bk 26, 9, 2 Berkeliu ,5 Dy 2, 8, 18, 28, 8, 2 Dysprosi u 98 (249) Cf 28, 8, 2 Californi u ,9 Ho 2, 8, 18, 29, 8, 2 Holiu 99 (254) Es 29, 8, 2 Einsteini u ,3 Er 2, 8, 18, 30, 8, 2 Erbiu 100 (253) F 30, 8, 2 Feriu ,9 T 2, 8, 18, 31, 8, 2 Thuliu 101 (256) Md 31, 8, 2 Mendelevi u ,0 Yb 8, 2 Ytterbiu 102 (254) No 32, 8, 2 Nobeliu ,0 Lu 8, 2 Lutetiu 103 (257) Lr 32, 9, 2 Lawrenc iu Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 59 av 64

37 Vedlegg 1 Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 60 av 64 Grunnstoffenes periodesyste ed elektronegativitetsverdier Gruppe 1 Gruppe 2 Forklaring Gruppe 13 Gruppe 14 Gruppe 15 Gruppe 16 Gruppe 17 Gruppe ,01 H 2,1 Hydrogen Atonuer Atoasse Sybol Elektronegativitetsverdi Navn 42 95,9 Mo 1,8 Molybden 2 4,0 He Heliu 3 6,94 Li 1,0 Lithiu 4 9,01 Be 1,5 Berylliu 5 10,8 B 2,0 Bor 6 12,0 C 2,5 Karbon 7 14,0 N 3,0 Nitrogen 8 16,0 O 3,5 Oksygen 9 19,0 F 4,0 Fluor 10 20,2 Ne Neon 11 22,99 Na 0,9 Natriu 12 24,3 Mg 1,2 Magnesi u ,0 Al 1,5 Aluiniu 14 28,1 Si 1,8 Silisiu 15 31,0 P 2,1 Fosfor 16 32,1 S 2,5 Svovel 17 35,5 Cl 3,0 Klor 18 39,9 Ar Argon 19 39,1 K 0,8 Kaliu 20 40,1 Ca 1,0 Kalsiu Sc 1,3 Scandiu 22 47,9 Ti 1,5 Titan 23 50,9 V 1,6 Vanadiu 24 52,0 Cr 1,6 Kro 25 54,9 Mn 1,5 Mangan 26 55,8 Fe 1,8 Jern 27 58,9 Co 1,9 Kobolt 28 58,7 Ni 1,9 Nikkel 29 63,5 Cu 1,9 Kobber 30 65,4 Zn 1,6 Sink 31 69,7 Ga 1,6 Galliu 32 72,6 Ge 1,8 Gerani u 33 74,9 As 2,0 Arsen 34 79,0 Se 2,4 Selen 35 79,9 Br 2,8 Bro 36 83,8 Kr Krypton 37 85,5 Rb 0,8 Rubidiu 38 87,6 Sr 1,0 Strontiu 39 88,9 Y 1,2 Yttriu 40 91,2 Zr 1,4 Zirkoniu 41 92,9 Nb 1,6 Niob 42 95,9 Mo 1,8 Molybde n 43 (99) Tc 1,9 Techneti u ,9 Ru 2,2 Rutheni u ,9 Rh 2,2 Rhodiu ,4 Pd 2,2 Palladiu ,9 Ag 1,9 Sølv ,4 Cd 1,7 Kadiu ,8 In 1,7 Indiu ,7 Sn 1,7 Tinn ,8 Sb 1,8 Antion ,6 Te 2,1 Tellur ,9 I 2,4 Jod ,3 Xe Xenon ,9 Cs 0,7 Cesiu ,3 Ba 0,9 Bariu ,9 La 1,0 1,2 Lantan* ,5 Hf 1,3 Hafniu ,9 Ta 1,5 Tantal ,9 W 1,7 Wolfra ,2 Re 1,9 Rheniu ,2 Os 2,2 Osiu ,2 Ir 2,2 Iridiu ,1 Pt 2,2 Platina ,0 Au 2,4 Gull ,6 Hg 1,9 Kvikksøl v ,4 Tl 1,8 Thalliu ,2 Pb 1,8 Bly ,0 Bi 1,9 Visut 84 (210) Po 2,0 Poloniu 85 (210) At 2,3 Astat 86 (222) Rn Radon 87 (223) Fr 0,7 Franciu 88 (226) Rd 0,9 Radiu 89 (227) Ac 1,1 Actiniu ** 104 (261) Rf Rutherfor diu 105 (262) Db Dubniu 106 (263) Sb Seaborg iu 107 (262) Bh Bohriu 108 (265) Hs Hassiu 109 (266) Mt Meitneri u * ,9 La 1,1 Lantan ,1 Ce 1,1 Ceriu ,9 Pr 1,1 Praseod y ,2 Nd 1,1 Neody 61 (147) P 1,1 Proeth iu ,5 S 1,2 Saariu Eu 1,2 Europiu ,3 Gd 1,2 Gadolini u ,9 Tb 1,1 Terbiu ,5 Dy 1,2 Dysprosi u ,9 Ho 1,2 Holiu ,3 Er 1,2 Erbiu ,9 T 1,3 Thuliu ,0 Yb 1,1 Ytterbiu ,0 Lu 1,3 Lutetiu ** 89 (227) Ac 1,1 Actiniu ,0 Th 1,3 Thoriu ,0 Pa 1,4 Protactini u ,0 U 1,4 Uran 93 (237) Np 1,4 Neptuni u 94 (242) Pu 1,3 Plutoniu 95 (243) A 1,1 Aericu 96 (247) C 1,3 Curiu 97 (247) Bk 1,3 Berkeliu 98 (249) Cf 1,3 Californiu 99 (254) Es 1,3 Einsteiniu 100 (253) F 1,3 Feriu 101 (256) Md 1,3 Mendelevi u 102 (254) No 1,3 Nobeliu 103 (257) Lr 1,3 Lawrenciu

38 Vedlegg 1 SAMMENSATTE IONER, NAVN OG FORMEL Navn Forel Navn Forel acetat, etanat CH 3 COO - jodat - IO 3 aoniu + NH 4 karbonat 2- CO 3 arsenat 3- AsO 4 klorat - ClO 3 arsenitt 3- AsO 3 kloritt - ClO 2 borat 3- BO 3 nitrat - NO 3 broat - BrO 3 nitritt - NO 2 fosfat 3- PO 4 perklorat - ClO 4 fosfitt 3- PO 3 sulfat 2- SO 4 hypokloritt ClO - sulfitt 2- SO 3 Kilder: De fleste opplysningene er hentet fra CRC HANDBOOK OF CHEMISTRY and PHYSICS, 89. UTGAVE ( ), ISBN Tabeller og forler i kjei, Gyldendal, ISBN Esterduft: (sist besøkt ) Stabilitetskonstanter: (SIST BESØKT ), (sist besøkt ) Kvalitativ uorganisk analyse ved felling ikroanalyse er hentet fra Kjei 3KJ, Studiehefte (Brandt fl), Aschehough (2003), side 203 Opplysninger i periodesysteet: (sist besøkt ) Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 61 av 64