Vurderingsveiledning 2011

Transkript

1 Vurderingsveiledning 2011 REA3012 Kjei 2 Bokål

2 Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksaen 2011 Denne vurderingsveiledningen gir inforasjon o sentralt gitt eksaen og hvordan denne skal vurderes. Vurderingsveiledningen skal være kjent for elever, lærere og foresatte i god tid før eksaen. Sensorene skal bruke vurderingsveiledningen so en felles referanserae i sitt arbeid. Vurderingsveiledningen består av en generell del (del 1), so gjelder for eksaen i alle fag, og en fagspesifikk del (del 2). Del 1 Organisering av sentralt gitt skriftlig eksaen Sentralt gitt skriftlig eksaen varer i 5 tier. Så langt det er ulig, bør sentralt gitt eksaen være IKT-basert. Sentralt gitt skriftlig eksaen kan organiseres ed eller uten forberedelsesdag. O det er forberedelsesdag til eksaen i et fag, går fra av del 2 i vurderingsveiledningen. På forberedelsesdagen er alle hjelpeidler tillatt, inkludert bruk av Internett. Forberedelsesdagen er obligatorisk skoledag. I forberedelsestiden kan eleven saarbeide, hente inforasjon og få veiledning. Hjelpeidler til sentralt gitt eksaen Sentralt gitt eksaen kan følge to ulike odeller. Hvilke hjelpeidler so er tillatt, avhenger av hvilken av de to odellene so er valgt. Modell 1 Eksaen Alle hjelpeidler er tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy so kan brukes til kounikasjon. For norsk, saisk, finsk so andrespråk og freedspråkene er heller ikke oversettelsesprograer tillatt. Modell 2 Todelt eksaen Del 1 Skrivesaker, passer, linjal ed centieterål og vinkelåler er tillatt. Del 2 Alle hjelpeidler er tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy so kan brukes til kounikasjon. Den fagspesifikke delen av vurderingsveiledningen gir inforasjon o hvilken odell so benyttes i det enkelte fag. Gjenno opplæringen i det enkelte fag skal elevene ha blitt veiledet i å vurdere hvilke hjelpeidler de vil ha nytte av i arbeidet ed å løse ulike typer oppgaver. Det er eleven selv, gjerne i saråd ed læreren, so finner fra til hvilke hjelpeidler so er forålstjenlige. Vurderingsveiledning REA3012 Kjei 2 Side 2 av 10

3 Bruk av kilder Derso det er aktuelt for eleven å bruke kilder i besvarelsen, å disse oppgis på en etterrettelig åte. Det finnes ulike åter å oppgi kilder på. Det er viktig at kilder so blir brukt til eksaen, oppgis på en slik åte at leseren kan finne fra til de. Eleven skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på så vel lærebøker so annen litteratur. Derso eleven bruker utskrift eller sitat fra nettsider, skal han/hun oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Derso sensor istenker at en besvarelse inneholder kopiert ateriale uten kildehenvisning, kan besvarelsen sendes til plagiatkontroll. Vurdering av eksaensbesvarelser Læreplanene og forskrift til opplæringsloven er grunndokuenter for vurderingsarbeidet. Forskrift til opplæringsloven 3-25 og 4-18 slår fast følgende: Eksaen skal organiserast slik at eleven/deltakaren eller privatisten kan få vist kopetansen sin i faget. Eksaenskarakteren skal fastsetjast på individuelt grunnlag og gi uttrykk for kopetansen til eleven/deltakaren eller privatisten slik den kje fra på eksaen. Kopetanse er i denne saenhengen definert so evnen til å øte en kopleks utfordring eller utføre en kopleks aktivitet eller oppgave. 1 Eksaensoppgavene blir utforet slik at de prøver denne kopetansen. Grunnlaget for å vurdere kopetansen elevene viser i eksaensbesvarelsen, er kopetanseålene i læreplanen for fag. 2 De grunnleggende ferdighetene er integrert i kopetanseålene i alle læreplanene for fag. Grunnleggende ferdigheter vil derfor kunne prøves indirekte til sentralt gitt eksaen. Grunnleggende ferdigheter utgjør ikke et selvstendig vurderingsgrunnlag. Karakterer Forskrift til opplæringsloven 3-4 og 4-4 har generelle karakterbeskrivelser for grunnopplæringen: a) Karakteren 6 uttrykkjer at eleven har fraifrå kopetanse i faget. b) Karakteren 5 uttrykkjer at eleven har ykje god kopetanse i faget. c) Karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kopetanse i faget. d) Karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kopetanse i faget. e) Karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kopetanse i faget. f) Karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kopetanse i faget. Kjennetegnene på åloppnåelse i den fagspesifikke delen av vurderingsveiledningene beskriver nærere hva for eksepel god kopetanse i faget vil si for et bestet fag til skriftlig eksaen. 1 St.eld. nr. 30 ( ) Kultur for læring. 2 Forskrift til opplæringsloven 3-3 og 4-3. Vurderingsveiledning REA3012 Kjei 2 Side 3 av 10

4 Del 2 O vurdering i kjei 2 Oppbyggingen av eksaensoppgaven Eksaen har to deler: del 1 og del 2. Del 1 består av oppgave 1 (flervalgsoppgaver) og oppgave 2. Del 2 består av oppgave 3, oppgave 4 og oppgave 5. Alle oppgaver skal besvares, dvs. ingen av oppgavene er valgfrie. Eksaenstid Oppgavene for del 1 og del 2 er stiftet saen og skal deles ut satidig når eksaen starter. Besvarelsen for del 1 skal leveres inn etter 2 tier ikke før. Besvarelsen for del 2 skal leveres inn innen 5 tier. Du kan begynne å løse oppgavene i del 2 når so helst, en du kan ikke bruke hjelpeidler før etter 2 tier etter at du har levert besvarelsen for del 1. Hjelpeidler Del 1: Skrivesaker, passer, linjal ed centieterål og vinkelåler er tillatt. Del 2: Alle hjelpeidler er tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy so kan brukes til kounikasjon. Vedlegg so er stiftet til eksaensoppgaven Tabeller og forler i kjei REA3012 (versjon ) kan brukes både på del 1 og del 2 av eksaen (16 sider). Se vedlegg. Spesielt svarskjea for oppgave 1. Svarark Skriv besvarelsen for oppgave 1 (flervalgsoppgaver) på eget svarskjea. Dette rives løs fra oppgavesettet og leveres saen ed andre svarark for del 1. Bortsett fra oppgave 1 skal alle oppgaver besvares på vanlig svarark. Dvs. at du ikke skal levere inn selve eksaensoppgaven ed oppgaveteksten. Bruk av kilder Hvis du bruker kilder i besvarelsen din, skal disse alltid oppgis på en slik åte at leseren kan finne fra til de. Du skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på både lærebøker og annen litteratur. Hvis du bruker utskrift eller sitat fra Internett, skal du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Vurderingsveiledning REA3012 Kjei 2 Side 4 av 10

5 Nærere inforasjon o del 1 Hva prøves i del 1? Del 1 kan prøve alle kopetanseål i læreplanen og på alle taksonoiske nivå. Del 1 prøver basiskunnskap i kjei og de delene av kopetanseålene so ikke prøves når hjelpeidler er tillatt. Det finnes også enkelte regneoppgaver so kan løses uten kalkulator. Forler og annet so forutsettes kjent i del 1 Vedlagt følger oversikt over forler og annet so forutsettes kjent under del 1 av eksaen. Dette vedlegget kan ikke brukes under del 1 av eksaen. O flervalgsoppgaver i del 1 Oppgave 1 har flervalgsoppgaver ed fire svaralternativer: A, B, C og D. Det er bare ett riktig svaralternativ på hver flervalgsoppgave. Du får ikke trekk for feil svar. Hvis du er i tvil, bør du derfor skrive det svaret du ener er est korrekt. Du kan bare svare ed ett svaralternativ. Eksepel Denne forbindelsen vil addere bro: A. benzen B. sykloheksen C. propan-2-ol D. etyletanat Hvis du ener at svar B er korrekt, skriver du B på svarskjeaet. Vurdering av oppnådd kopetanse Sensor vil legge vekt på i hvilken grad du har nådd kopetanseålene i læreplanen. Kopetansen skal fastsettes etter karakterskalaen fra 1 til 6. På eksaen skal du skrive en selvstendig tekst so er et relevant svar på oppgaven. Kopetansen i kjei 2 er delt inn slik: kjeiske fenoener kvantitative og kvalitative vurderinger eksperienter Kjennetegnene på åloppnåelse gjelder oppgavesettet so helhet. Karakteren ved sluttvurderingen fastsettes etter en salet vurdering av eksaensbesvarelsen. Ved vurderingen teller del 1 otrent 40 % og del 2 otrent 60 %. Vurderingsveiledning REA3012 Kjei 2 Side 5 av 10

6 Kjennetegn på åloppnåelse - kjei 2 Kopetanse Beskrivelse av karakteren 2 Beskrivelse av karakterene 3 og 4 Beskrivelse av karakterene 5 og 6 Eleven kan Eleven kan Eleven kan Kjeiske fenoener - fortelle o kjeiske fenoener på en enkel åte ed hverdagslige ord og uttrykk - gjøre greie for kjeiske fenoener ed enkelt faglig språk og bruker relevante eksepler - drøfte kjeiske fenoener overbevisende i faglig presist språk Kvalitative og kvantitative vurderinger - gjenkjenne og beskrive enkle kjeiske saenhenger - gjøre svært enkle vurderinger - gjøre enkle beregninger når forutsetninger er gitt - presentere løsninger på en forenklet åte ed uforelle uttrykksåter - beskrive, forklare og tolke enkle kjeiske saenhenger - gjøre enkle forutsetninger, antagelser og forenklinger i det so skal vurderes - vurdere enkle probleer på en god åte - gjøre enkle beregninger so krever flere trinn - drøfte er kopliserte kjeiske saenhenger og probleer - gjøre forutsetninger, antagelser og forenklinger og drøfte konsekvenser av ulike forutsetninger - vise stor grad av sikkerhet i utregninger - presentere løsninger på en saenhengende åte i et enkelt faglig språk - presentere løsninger på en saenhengende, klar og oversiktlig åte i et faglig presist språk Eksperienter - gjengi enkle prosedyrer for eksperienter - i noen grad gjøre enkle beregninger ut fra oppgitt resultat - gjøre rede for kjeien i eksperienter - foreslå enkle eksperienter basert på kjeiske probleer - gjøre beregninger og adekvate vurderinger på bakgrunn av eksperientelle data - gjøre enkle kvantitative og kvalitative vurderinger av feilkilder - foreslå eksperienter basert på kopliserte kjeiske problestillinger - gjøre sikre beregninger og gode vurderinger på bakgrunn av kopliserte eksperientelle data - gjør sikre vurderinger av feilkilder Beskrivelsen av karakter 1 Karakteren 1 uttrykker at eleven har svært lav kopetanse i faget. Vurderingsveiledning REA3012 Kjei 2 Side 6 av 10

7 Vedlegg 1 Forler og annet so forutsettes kjent ved del 1 av eksaen i kjei 2 Dette vedlegget kan ikke brukes under del 1 av eksaen. FORMLER n= M, n: stoffengde, : asse, M : olar asse eller forelasse n=c V, n: stoffengde, c: stoffengdekonsentrasjon, V: volu av løsning assen til A asseprosent av stoffet A i en blanding = 100 % total asse til blandingen voluet til A voluprosenten av stoffet A i en blanding = 100 % totalt volu tilblandingen ph log H 3O poh log OH ph poh 14 ph H O 10 K a K A 3 A H O 3 ( HA), der HA er en svak syre og K a er syrekonstanten HA B w K K, A og B er syre-base-par ph c( base) pk a log, bufferligningen c( syre) MÅLEENHETER 1000 g = 1 g 1 tonn = 1000 kg 1000 L = 1 L = 1 d 3 1 L = 1 c 3 Vurderingsveiledning REA3012 Kjei 2 Side 7 av 10

8 KJEMISKE FORSTAVELSER 1/2 hei 7 hepta 20 ikosa 1 ono 8 okta 21 henikosa 3/2 sesqui 9 nona 22 dokosa 2 di 10 deka 3 tri 11 undeka 30 triakonta 4 tetra 12 dodeka 5 penta 13 trideka noen oligo 6 heksa 14 tetradeka ange poly SAMMENSATTE IONER, NAVN OG FORMEL Navn Forel Navn Forel acetat, etanat CH 3 COO - jodat IO - 3 aoniu NH + 4 karbonat CO 2-3 arsenat AsO 3-4 klorat ClO - 3 arsenitt AsO 3-3 kloritt ClO - 2 borat BO 3-3 nitrat NO - 3 broat BrO - 3 nitritt NO - 2 fosfat PO 3-4 perklorat ClO - 4 fosfitt PO 3-3 sulfat SO 2-4 hypokloritt ClO - sulfitt SO 2-3 PÅVISNINGSREAKSJONER Karbonationer gir brusing av karbondioksid når syre tilsettes Sølvioner løst i vann gir hvit felling ed kloridioner Nikkelioner løst i vann gir rødfarget produkt ed dietylglyoksi Kobberioner i løsning påvises ved tilsetning av aoniakk, gir dypblå løsning Salt ed acetationer gir lukt av eddik når saltsyre tilsettes Salt ed aoniuioner gir lukt av aoniakk når natronlut tilsettes Forbindelser ed C=C-bindinger adderer bro Karbonylforbindelse (aldehyd eller keton) reagerer ed 2,4 difenylhydrazin Aldehyder reagerer ed Fehlings væske Aldehyder reagerer ed krosyrereagens Aldehyder reagerer ed Tollens reagens Priære og sekundære alkoholer reagerer ed krosyrereagens Tertiære alkoholer reagerer ikke ed krosyrereagens Tertiære alkoholer reagerer hurtig ed Lukas reagens Organiske syrer påvises ved å tilsette noen dråper ettet løsning natriuhydrogenkarbonat Fenoler gir fiolett farge ed Fe 3+ - ioner i løsning Uettede forbindelser soter ved forbrenning Vurderingsveiledning REA3012 Kjei 2 Side 8 av 10

9 Vedlegg 2 Tabeller og forler i kjei - REA3012 Kjei 2 (versjon ) Dette vedlegget kan brukes under både del 1 og del 2 av eksaen. STANDARD REDUKSJONSPOTENSIAL VED 25 O C I VANN Halvreaksjon oksidert for +ne redusert for E o i V F 2 + 2e 2F 2,87 O 3 (g) + 2H + + 2e O 2 (g) +H 2 O 2,08 H 2 O 2 + 2H + + 2e 2H 2 O 1,78 Ce 4+ + e Ce 3+ 1,72 PbO 2 + SO H + + 2e PbSO 4 + 2H 2 O 1,69 MnO 4 +4H + + 3e MnO 2 +2 H 2 O 1,68 2HClO + 2H + +2e Cl 2 + 2H 2 O 1,63 MnO 4 + 8H + + 5e Mn H 2 O 1,51 Au e Au 1,40 Cl 2 + 2e 2Cl 6 Cr 2 O H + + 6e 2Cr H 2 O 6 O 2 + 4H + + 4e 2 H 2 O 1,23 MnO 2 + 4H + + 2e Mn 2+ 1,22 2IO H e I 2 + 6H 2 O 1,20 Br 2 + 2e 2 Br 1,09 NO 3 + 4H + + 3e NO + 2H 2 O 0,96 2Hg e 2+ Hg 2 0,92 Cu 2+ + I + e CuI(s) 0,86 Hg e Hg 0,85 ClO + H 2 O + 2e Cl + 2OH 0,84 2+ Hg 2 + 2e 2Hg 0,80 Ag + + e Ag 0,80 Fe 3+ + e Fe 2+ 0,77 O 2 + 2H + + 2e H 2 O 2 0,70 I 2 + 2e 2I 0,54 Cu + + e Cu 0,52 O 2 + 2H 2 O + 4e 4OH 0,40 Cu e Cu 0,34 Ag 2 O + 2e 2Ag + 2OH 0,34 SO H + + 2e H 2 SO 3 + H 2 O 0,17 Cu 2+ + e Cu + 0,16 Sn e Sn 2+ 0,15 S + 2H + + 2e H 2 S 0,14 2 S 4 O 6 + 2e 2 2S 2 O 3 0,08 2H + + 2e H 2 0,00 Fe e Fe 0,04 Pb e Pb 0,13 Sn e Sn 0,14 Ni e Ni 0,26 PbSO 4 + 2e 2 Pb + SO 4 0,36 Cd e Cd 0,40 Cr 3+ + e Cr 2+ 0,41 Fe e Fe 0,45 S + 2e S 2 0,48 Tabeller og forler i kjei - REA3012 Kjei 2 (versjon ) Side 1 av 16

10 Halvreaksjon oksidert for +ne redusert for E o i V 2CO 2 + 2H + + 2e H 2 C 2 O 4 0,49 Zn e Zn 0,76 2H 2 O + 2e H 2 + 2OH 0,83 Mn e Mn 1,19 ZnO + H 2 O + 2e Zn + 2OH 1,26 Al e Al 1,66 Mg e Mg 2,37 Na + + e Na 2,71 Ca e Ca 2,87 K + + e K 2,93 Li + + e Li 3,04 MASSETETTHET OG KONSENTRASJON TIL NOEN VÆSKER Forbindelse Kjeisk forel Masseprosent g konsentrert Massetetthet L løsning Konsentrasjon Saltsyre HCl 37 1,18 12,0 Svovelsyre H 2 SO ,84 17,8 Salpetersyre HNO ,42 15,7 Eddiksyre CH 3 COOH 96 1,05 17,4 Aoniakk NH ,88 14,3 Vann H 2 O 100 1,00 55,56 ol L STABILE ISOTOPER FOR NOEN GRUNNSTOFFER Grunnstoff Isotop Relativ forekost (%) i jordskorpen Hydrogen 1 H 99,985 2 H 0,015 Karbon Nitrogen Oksygen Silisiu Svovel Klor Bro 12 C 98,89 13 C 1,11 14 N 99, N 0, O 99, O 0, O 0, Si 92,23 29 Si 4,67 30 Si 3,10 32 S 95,02 33 S 0,75 34 S 4,21 36 S 0,02 35 Cl 75,77 37 Cl 24,23 79 Br 50,69 81 Br 49,31 Tabeller og forler i kjei - REA3012 Kjei 2 (versjon ) Side 2 av 16

11 ROMERTALL I II III IV V VI VII VIII IX X SYREKONSTANTER (Ka) I VANNLØSNING VED 25 o C Navn Forel K a pk a Acetylsalisylsyre C 9 H 8 O 4 3, ,5 Aoniu + NH 4 5, ,25 Askorbinsyre C 6 H 8 O 6 7, ,04 Hydrogenaskorbat C 6 H 7 O 6 1, ,7 Benzosyre C 6 H 5 COOH 6, ,2 Benzylsyre, (2 fenyleddiksyre) C 6 H 5 CH 2 COOH 5, ,3 Borsyre B(OH) 3 5, ,3 Butansyre CH 3 (CH 2 ) 2 COOH 1, ,8 Eplesyre, alinsyre C 4 H 6 O 5 4, ,4 Hydrogenalat C 4 H 5 O 5 7, ,1 Etansyre (Eddiksyre) CH 3 COOH 1, ,76 Fenol C 6 H 5 OH 1, ,0 Fosforsyre H 3 PO 4 6, ,2 Dihydrogenfosfat H 2 PO 4 6, ,2 Hydrogenfosfat 2 HPO 4 5, ,3 Fosforsyrling H 3 PO 3 5, Dihydrogenfosfitt H 2 PO 3 2, ,7 Ftalsyre (benzen 1,2 dikarboksylsyre) C 6 H 4 (COOH) ,9 Hydrogenftalat C 6 H 4 (COOH)COO 4, ,4 Hydrogencyanid, (blåsyre) HCN 6, ,2 Hydrogenfluorid (flussyre) HF 6, ,2 Hydrogensulfid H 2 S 7, ,1 Hydrogensulfid HS 1, Hydrogensulfat HSO 4 1, ,0 Hydrogenperoksid H 2 O 2 2, ,6 Karbonsyre H 2 CO 3 4, ,4 Hydrogenkarbonat HCO 3 4, ,3 Klorsyrling HClO ,9 Krosyre H 2 CrO 4 2, ,7 Hydrogenkroat HCrO 4 3, ,5 Maleinsyre, cis butendisyre C 4 H 4 O 4 1, ,9 Hydrogenaleat C 4 H 3 O 4 5, ,2 Melkesyre (2 hydroksypropansyre) CH 3 CH(OH)COOH 1, ,9 Metansyre (ausyre) HCHO 2 1, ,8 Oksalsyre H 2 C 2 O 4 5, Hydrogenoksalat HC 2 O 4 1, ,8 Propansyre HC 3 H 5 O ,9 Salisylsyre C 6 H 4 (OH)COOH 1, ,0 Salpetersyrling HNO 2 5, ,3 Svovelsyrling H 2 SO 3 1, ,9 Hydrogensulfitt HSO 3 6, ,2 Tabeller og forler i kjei - REA3012 Kjei 2 (versjon ) Side 3 av 16

12 Navn Forel K a pk a Sitronsyre H 3 C 6 H 5 O 7 7, ,1 Dihydrogensitrat H 2 C 6 H 5 O 7 1, ,8 Hydrogensitrat 2 HC 6 H 5 O 7 4, ,4 Vinsyre (2,3 dihydroksybutandisyre, tartarsyre) (CH(OH)COOH) 2 6, ,2 Hydrogentartrat HOOC(CH(OH)) 2 COO 1, ,9 Hypoklorsyre HOCl 4, ,4 Urea CH 4 N 2 O 0, ,1 BASEKONSTANTER (Kb) I VANNLØSNING VED 25 O C Navn Forel K b pk b Acetat CH 3 COO 5, ,3 Aoniakk NH 3 1, ,7 Metylain CH 3 NH 2 5, ,3 Dietylain (CH 3 ) 2 NH 5, ,3 Trietylain (CH 3 ) 3 N 6, ,2 Etylain CH 3 CH 2 NH 2 4, ,4 Dietylain (C 2 H 5 ) 2 NH 6, ,2 Trietylain (C 2 H 5 ) 3 N 5, ,3 Fenylain (Anilin) C 6 H 5 NH 2 7, ,1 Pyridin C 5 H 5 N 1, ,8 Hydrogenkarbonat HCO 3 2, ,7 Karbonat 2 CO 3 2, ,7 SYRE-BASE-INDIKATORER Indikator Farge ph-oslagsoråde Metylfiolett gul/fiolett 0,0-1,6 Tyolblått rød/gul 1,2-2,8 Metyloransje rød/oransje 3,2-4,4 Brofenolblått gul/blå 3,0-4,6 Kongorødt fiolett/rød 3,0-5,0 Brokreosolgrønt gul/blå 3,8-5,4 Metylrødt rød/gul 4,8-6,0 Lakus rød/blå 5,0-8,0 Brotyolblått gul/blå 6,0-7,6 Fenolrødt gul/rød 6,6-8,0 Tyolblått gul/blå 8,0-9,6 Fenolftalein fargeløs/rød 8,2-10,0 Alizaringul gul/lilla 10,1-12,0 Tabeller og forler i kjei - REA3012 Kjei 2 (versjon ) Side 4 av 16

13 LØSELIGHETSTABELL FOR SALT I VANN VED 25 O C Br Cl CO 3 2 CrO 4 2 I O 2 OH S 2 SO 4 2 Ag + U U U U U U Uk U T Al 3+ R R Uk Uk R U U R R Ba 2+ L L U U L R L T U Ca 2+ L L U T L T U T T Cu 2+ L L Uk U Uk U U U L Fe 2+ L L U U L U U U L Fe 3+ R R Uk U Uk U U U L Hg 2 2+ U U U U U Uk U Uk U Hg 2+ T L Uk U U U U U R Mg 2+ L L U L L U U R L Ni 2+ L L U U L U U U L Pb 2+ T T U U U U U U U Sn 2+ R R U Uk R U U U R Sn 4+ R R Uk L R U U U R Zn 2+ L L U U L U U U L U = uløselig det løses indre enn 0,01 g av saltet i 100 g vann, T = tungtløselig: det løses ello 0,01 og 1 g av saltet i 100 g vann, L = lettløselig: det løses er enn 1 g av saltet per 100 g vann, Uk = Ukjent forbindelse, R = reagerer ed vann LØSELIGHETSPRODUKT, Ksp, FOR SALT I VANN VED 25 O C Navn Kjeisk forel K sp Aluiniufosfat AlPO 4 9, Bariufluorid BaF 2 1, Bariukarbonat BaCO 3 2, Bariukroat BaCrO 4 1, Bariunitrat Ba(NO 3 ) 2 4, Bariuoksalat BaC 2 O 4 1, Bariusulfat BaSO 4 1, Bly (II) broid PbBr 2 6, Bly (II) hydroksid Pb(OH) 2 1, Bly (II) jodid PbI 2 9, Bly (II) karbonat PbCO 3 7, Bly (II) klorid PbCl 2 1, Bly (II) oksalat PbC 2 O 4 8, Bly (II) sulfat PbSO 4 2, Bly (II) sulfid PbS Jern (II) fluorid FeF 2 2, Jern (II) hydroksid Fe(OH) 2 4, Jern (II) karbonat FeCO 3 3, Jern (II) sulfid FeS Jern (III) fosfat FePO 4 2H 2 O 9, Tabeller og forler i kjei - REA3012 Kjei 2 (versjon ) Side 5 av 16

14 Jern (III) hydroksid Fe(OH) 3 2, Kalsiufluorid CaF 2 3, Kalsiufosfat Ca 3 (PO 4 ) 2 2, Kalsiuhydroksid Ca(OH) 2 5, Kalsiukarbonat CaCO 3 3, Kalsiuolybdat CaMoO 4 1, Kalsiuoksalat CaC 2 O 4 3, Kalsiusulfat CaSO 4 4, Kobolt(II) hydroksid Co(OH) 2 5, Kopper(I) broid CuBr 6, Kopper(I) klorid CuCl 1, Kopper(I) oksid Cu 2 O Kopper(I) jodid CuI 1, Kopper(II) fosfat Cu 3 (PO 4 ) 2 1, Kopper(II) oxalat CuC 2 O 4 4, Kopper(II) sulfid CuS Kvikksølv (I) broid Hg 2 Br 2 6, Kvikksølv (I) jodid Hg 2 I 2 5, Kvikksølv (I) karbonat Hg 2 CO 3 3, Kvikksølv (I) klorid Hg 2 Cl 2 1, Kvikksølv (II) broid HgBr 2 6, Kvikksølv (II) jodid HgI 2 2, Litiukarbonat Li 2 CO 3 8, Magnesiufosfat Mg 3 (PO 4 ) 2 1, Magnesiuhydroksid Mg(OH) 2 5, Magnesiukarbonat MgCO 3 6, Magnesiuoksalat MgC 2 O 4 4, Mangan(II) karbonat MnCO 3 2, Mangan(II) oksalat MnC 2 O 4 1, Nikkel(II) fosfat Ni 3 (PO 4 ) 2 4, Nikkel(II) hydroksid Ni(OH) 2 5, Nikkel(II) karbonat NiCO 3 1, Nikkel(II) sulfid NiS Sinkhydroksid Zn(OH) Sinkkarbonat ZnCO 3 1, Sinksulfid ZnS Sølv (I) acetat AgCH 3 COO 1, Sølv (I) broid AgBr 5, Sølv (I) jodid AgI 8, Sølv (I) karbonat Ag 2 CO 3 8, Sølv (I) klorid AgCl 1, Sølv (I) kroat Ag 2 CrO 4 1, Sølv (I) sulfat Ag 2 SO 4 1, Sølv (I) sulfid Ag 2 S Tinn(II) hydroksid Sn(OH) 2 5, Tabeller og forler i kjei - REA3012 Kjei 2 (versjon ) Side 6 av 16

15 1 H-NMR-DATA Typiske verdier for kjeisk, δ, relativ til tetraetylsilan (TMS) ed kjeisk skift lik 0. R = alkylgruppe, HAL= halogen (Cl, Br eller I). Løsningsiddel kan påvirke kjeisk skift. Type proton Kjeisk skift, pp CH 3 0,9 1,0 CH 2 R 1,4 CHR 2 1,4 1,6 C C H 1,8 3,1 CH 2 HAL 3,5 4,4 R O CH 2 3,3 3,7 R O H 4,0 12,0 CH CH 2 4,5 6,0 2,0 2,5 2,2 2,7 3,8 4,1 9,0 13,0 9,4 10,0 Ca 8 Tabeller og forler i kjei - REA3012 Kjei 2 (versjon ) Side 7 av 16

16 Type proton Kjeisk skift, pp 6,9 9,0 4,0 12,0 2,5 3,5 ORGANISKE FORBINDELSER Kp = kokepunkt, o C Sp = seltepunkt, o C HYDROKARBONER, METTEDE Navn Forel Sp Kp Diverse Metan CH Etan C 2 H Propan C 3 H Butan C 4 H ,5 Pentan C 5 H Heksan C 6 H Heptan C 7 H Oktan C 8 H Nonan C 9 H Dekan C 10 H Syklopropan C 3 H Syklobutan C 4 H Syklopentan C 5 H Sykloheksan C 6 H Metyl propan C 4 H Isobutan 2,2 Dietylpropan C 5 H Neopentan 2 Metylbutan C 5 H Isopentan 2 Metylpentan C 6 H Isoheksan 3 Metylpentan C 6 H ,2 Dietylbutan C 6 H Neoheksan 2,3 Dietylbutan C 6 H ,2,4 Trietylpentan C 8 H Isooktan Tabeller og forler i kjei - REA3012 Kjei 2 (versjon ) Side 8 av 16

17 2,2,3 Trietylpentan C 8 H ,3,3 Trietylpentan C 8 H ,3,4 Trietylpentan C 8 H HYDROKARBONER, UMETTEDE, alkener Navn Forel Sp Kp Diverse Eten C 2 H Etylen Propen C 3 H Propylen But 1 en C 4 H cis But 2 en C 4 H trans But 2 en C 4 H Pent 1 en C 5 H cis Pent 2 en C 5 H trans Pent 2 en C 5 H Heks 1 en C 6 H cis Heks 2 en C 6 H trans Heks 2 en C 6 H cis Heks 3 en C 6 H trans Heks 3 en C 6 H Hept 1 en C 7 H cis Hept 2 en C 7 H trans Hept 2 en C 7 H cis Hept 3 en C 7 H trans Hept 3 en C 7 H Okt 1 en C 8 H Non 1 en C 9 H Dek 1 en C 10 H Sykloheksen C 6 H Butadien C 4 H Penta 1,2 dien C 5 H trans Penta dien C 5 H cis Penta dien C 5 H Heksa 1,2 dien C 6 H cis Heksa dien C 6 H trans Heksa dien C 6 H Heksa 1,5 dien C 6 H Heksa,5 trien C 6 H ,5 HYDROKARBONER, UMETTEDE, alkyner Navn Forel Sp Kp Diverse Etyn C 2 H Acetylen Propyn C 3 H Metylacetylen But 1 yn C 4 H But 2 yn C 4 H Pent 1 yn C 5 H Pent 2 yn C 5 H Heks 1 yn C 6 H Heks 2 yn C 6 H Heks 3 yn C 6 H AROMATISKE HYDROKARBONER Navn Forel Sp Kp Diverse Benzen C 6 H Metylbenzen C 7 H Etylbenzen, fenyletan C 8 H Tabeller og forler i kjei - REA3012 Kjei 2 (versjon ) Side 9 av 16

18 Fenyleten C 8 H Styren, vinylbenzen Fenylbenzen C 12 H Difenyl, bifenyl Difenyletan C 13 H Trifenyletan C 19 H Tritan 1,2 Difenyletan C 14 H Bibenzyl Naftalen C 10 H Enkleste PAH Antracen C 14 H PAH Phenatren C 14 H PAH ALKOHOLER Navn Forel Sp Kp Diverse Metanol CH 3 OH Tresprit, Etanol C 2 H 6 O Propan 1 ol C 3 H 8 O n propanol Propan 2 ol C 3 H 8 O Isopropanol Butan 1 ol C 4 H 10 O n Butanol Butan 2 ol C 4 H 10 O sec Butanol 2 Metylpropan 1 ol C 4 H 10 O Isobutanol 2 Metylpropan 2 ol C 4 H 10 O tert Butanol Pentan 1 ol C 5 H 12 O n Pentanol, aylalkohol Pentan 2 ol C 5 H 12 O sec aylalkohol Pentan 3 ol C 5 H 12 O Dietylkarbinol Heksan 1 ol C 6 H 14 O Kapronalkohol, n heksanol Heksan 2 ol C 6 H 14 O 140 Heksan 3 ol C 6 H 14 O 135 Heptan 1 ol C 7 H 16 O Heptylalkohol, n heptanol Oktan 1 ol C 8 H 18 O Kaprylalkohol, n oktanol Sykloheksanol C 6 H 12 O Etan 1,2 diol C 2 H 6 O Etylenglykol Propan 1,2,3 triol C 3 H 8 O Glyserol, inngår i fettarten triglyserid Fenyletanol C 7 H 8 O Benzylalkohol 2 fenyletanol C 8 H 10 O Benzyletanol KARBONYLFORBINDELSER Navn Forel Sp Kp Diverse Metanal CH 2 O Foraldehyd Etanal C 2 H 4 O Acetaldehyd Fenyletanal C 7 H 6 O Benzaldehyd Fenyletanal C 8 H 8 O Fenylacetaldehyd Propanal C 3 H 6 O Propionaldehyd 2 Metylpropanal C 4 H 8 O Butanal C 4 H 8 O Hydroksybutanal C 4 H 8 O Metylbutanal C 5 H 10 O Isovaleraldehyd Pentanal C 5 H 10 O Valeraldehyd Heksanal C 6 H 12 O Kapronaldehyd Heptanal C 7 H 14 O Oktanal C 8 H 16 O 171 Kaprylaldehyd Propanon C 3 H 6 O Aceton Butanon C 4 H 8 O Metyletylketon 3 Metylbutan 2 on C 5 H 10 O Metylisopropylketon Pentan 2 on C 5 H 10 O Metylpropylketon Pentan 3 on C 5 H 10 O Dietylketon 4 Metyl pentan 2 on C 6 H 12 O Isobutyletylketon Tabeller og forler i kjei - REA3012 Kjei 2 (versjon ) Side 10 av 16

19 2 Metylpentan 3 on C 6 H 12 O 114 Etylisopropylketon 2,4 Dietylpentan 3 on C 7 H 14 O Di isopropylketon 2,2,4,4 Tetraetylpentan 3 on C 9 H 18 O Di tert butylketon Sykloheksanon C 6 H 10 O Pielicketon trans Fenylprop 2 enal C 9 H 8 O trans Kanelaldehyd ORGANISKE SYRER Navn Forel Sp Kp Diverse Metansyre CH 2 O Maursyre, pk a = 3,75 Etansyre C 2 H 4 O Eddiksyre, pk a = 4,76 Propansyre C 3 H 6 O Propionsyre, pk a = 4,87 2 Metyl propansyre C 4 H 8 O pk a = 4,84 2 Hydroksypropansyre C 3 H 6 O Melkesyre, pk a = 3,86 3 Hydroksypropansyre C 3 H 6 O 3 Dekoponerer ved oppvaring, pk a = 4,51 Butansyre C 4 H 8 O Sørsyre, pk a = 4,83 3 Metylbutansyre C 5 H 10 O Isovaleriansyre, pk a = 4,77 Pentansyre C 5 H 10 O Valeriansyre, pk a = 4,83 Hexansyre C 6 H 12 O Kapronsyre, pk a = 4,88 Propensyre C 3 H 4 O pk a = 4,25 cis But 2 ensyre C 4 H 6 O cis Krotonsyre, pk a = 4,69 trans But 2 ensyre C 4 H 6 O trans Krotonsyre, pk a = 4,69 But 3 ensyre C 4 H 6 O pk a = 4,34 Etandisyre C 2 H 2 O 4 Oksalsyre, pk a1 =1,25, pk a2 =3,81 Propandisyre C 3 H 4 O 4 Malonsyre, pk a1 =2,85, pk a2 =5,70 Butandisyre C 4 H 6 O Succininsyre, pk a1 =4,21, pk a2 =5,64 Pentandisyre C 5 H 8 O 4 98 Glutarsyre, pk a1 =4,32, pk a2 =5,42 Heksandisyre C 6 H 10 O Adipinsyre, pk a1 =4,41, pk a2 =5,41 Ascorbinsyre C 6 H 8 O pk a1 =4,17, pk a2 =11,6 trans 3 Fenylprop 2 ensyre C 9 H 8 O trans Kanelsyre, pk a = 4,44 cis 3 Fenylprop 2 ensyre C 9 H 8 O 2 42 cis Kanelsyre, pk a = 3,88 Fenyleddiksyre C 7 H 8 O pk a = 4,31 ESTERE Navn Forel Sp Kp Diverse Benzyletanat C 9 H 10 O Benzylacetat, lukter pære og jordbær Butylbutanat C 8 H 16 O Lukter ananas Etylbutanat C 6 H 12 O Lukter banan, ananas og jordbær Etyletanat C 4 H 8 O Etylacetat, løseiddel Etylheptanat C 9 H 18 O Lukter aprikos og kirsebær Etyletanat C 3 H 6 O Lukter ro og sitron Etylpentanat C 7 H 14 O Lukter eple Metylbutanat C 6 H 12 O Lukter eple og ananas 3 Metyl 1 butyletanat C 7 H 11 O Isoaylacetat, isopentylacetat, lukter pære og banan Metyl trans cinnaat C 10 H 10 O Metylester av kanelsyre, lukter jordbær Oktyletanat C 10 H 20 O Lukter appelsin Pentylbutanat C 9 H 18 O Lukter aprikos, pære og ananas Pentyletanat C 7 H 14 O Aylacetat, lukter banan og eple Pentylpentanat C 10 H 20 O Lukter eple ORGANISKE FORBINDELSER MED NITROGEN Navn Forel Sp Kp Diverse Metylain CH 5 N 94 6 pk b =3,34 Tabeller og forler i kjei - REA3012 Kjei 2 (versjon ) Side 11 av 16

20 Dietylain C 2 H 7 N 92 7 pk b =3,27 Trietylain C 3 H 9 N 117 2,87 pk b =4,20 Etylain C 2 H 7 N pk b =3,35 Dietylain C 4 H 11 N pk b = 3,16 Etanaid C 2 H 3 NO Acetaid Fenylain Anilin 1,4 diainbutan C 4 H 12 N Engelsknavn: putrescine 1,6 Diainheksan C 6 H 16 N Engelsknavn: cadaverine ORGANISKE FORBINDELSER MED HALOGEN Navn Forel Sp Kp Diverse Kloretan CH 3 Cl Metylklorid Dikloretan CH 2 Cl Metylenklorid, Mye brukt so løseiddel Trikloretan CHCl Klorofor Tetrakloretan CCl Karbontetraklorid Kloretansyre C 2 H 3 ClO Kloreddiksyre, pk a =2,87 Dikloretansyre C 2 H 2 Cl 2 O 2 9,5 194 Dikloreddiksyre, pk a =5 Trikloretansyre C 2 HCl 3 O Trikloretansyre, pk a =0,66 Kloreten C 2 H 3 Cl Monoeren i polyeren PVC Tabeller og forler i kjei - REA3012 Kjei 2 (versjon ) Side 12 av 16

21 KVALITATIV UORGANISK ANALYSE. FARGE PÅ BUNNFALL ELLER FARGET KOMPLEKS I LØSNING. HCl H 2 SO 4 NH 3 KI KSCN K 3 Fe(CN) 6 K 4 Fe(CN) 6 K 2 CrO 4 Na 2 S (ettet) Na 2 C 2 O 4 Na 2 CO 3 Dietylglyoxi (1%) Ag + Hvitt Lysgult Hvitt Oransjebrunt Hvitt Rødbrunt Svart Gråhvitt Pb 2+ Hvitt Hvitt Hvitt Cu 2+ Sterkt blåfarget Sterkt gult Gulbrunt Hvitt Hvitt Grønnsort Sterkt gult Svart Hvitt Hvitt Brunt Brunt Svart Blåhvitt Brunt Sn 2+ Hvitt Hvitt Hvitt Brungult Brunt Ni 2+ Gulbrunt Lyst grønnhvitt Fe 2+ Blågrønt Mørkeblått Lyseblått Brungult Svart Fe 3+ Brunt Brunt Blodrødt Sterkt brunt Mørkeblått Gulbrunt Svart Zn 2+ Guloransje Hvitt Ba 2+ Hvitt Hvitt Ca 2+ Sterkt gult Sterkt gult Svart Lakserødt Gulbrungrønt Oransjebrunt Blodrødt ed aoniakk Brunt Gulhvitt Hvitt Rødbrunt Gulhvitt kan forekoe Gulehvitt kan forekoe Hvitt Hvitt Hvitt Hvitt Tabeller og forler i kjei - REA3012 Kjei 2 (versjon ) Side 13 av 16