Eksamen REA3012 Kjemi 2 Del 1 og del 2. Nynorsk/Bokmål

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eksamen 24.05.2011. REA3012 Kjemi 2 Del 1 og del 2. Nynorsk/Bokmål"

Transkript

1 Eksaen REA3012 Kjei 2 Del 1 og del 2 Nynorsk/Bokål

2 Nynorsk Eksaensinforasjon Eksaenstid Eksaen består av del 1 og del 2. Oppgåvene for del 1 og del 2 er stifta saan og skal delast ut satidig når eksaen startar. Svaret for del 1 skal leverast inn etter 2 tiar ikkje før. Svaret for del 2 skal leverast inn innan 5 tiar. Hjelpeiddel Du kan begynne å løyse oppgåvene i del 2 når so helst, en du kan ikkje bruke hjelpeiddel før etter 2 tiar etter at du har levert svaret for del 1. Del 1: Skrivesaker, passar, linjal ed centieterål og vinkelålar er tillatne. Vedlegg so er stifta til oppgåva Vedlegg so skal leverast inn Del 2: Alle hjelpeiddel er tillatne, bortsett frå Internett og andre verktøy so kan brukast til kounikasjon. 1 Tabeller og forler i kjei - REA3012 Kjei 2 (versjon ) kan brukast både på del 1 og del 2 av eksaen (16 sider). 2 Eige svarskjea for oppgåve 1 Vedlegg 2: Eige svarskjea for oppgåve 1 Svarark Skriv svaret for oppgåve 1 på eige svarskjea i vedlegg 2. (Du skal altså ikkje levere inn sjølve eksaensoppgåva ed oppgåveteksten.) Bruk av kjelder Inforasjon o oppgåvene Skriv svaret for alle dei andre oppgåvene på vanlege svarark. Derso du bruker kjelder i svaret ditt, skal dei alltid førast opp på ein slik åte at lesaren kan finne fra til dei. Du skal føre opp forfattar og fullstendig tittel på både lærebøker og annan litteratur. Derso du bruker utskrift eller sitat frå Internett, skal du føre opp nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Du skal svare på alle oppgåvene, dvs. at ingen av oppgåvene er valfrie. Oppgåve 1 har fleirvalsoppgåver ed fire svaralternativ: A, B, C og D. Det er berre eitt riktig svaralternativ på kvar fleirvalsoppgåve. Du blir ikkje trekt for feil svar. Derso du er i tvil, bør du derfor skrive det svaret du einer er est korrekt. Du kan berre svare ed eitt svaralternativ. Eksaen, REA3012 Kjei 2 Side 2 av 40

3 Eksepel Denne sabindinga vil addere bro: A. benzen B. sykloheksen C. propan-2-ol D. etyletanat Derso du einer at svar B er korrekt, skriv du B på svarskjeaet i vedlegg 2. Vurdering Ved vurderinga tel del 1 otrent 40 % og del 2 otrent 60 %. Sjå vurderingsrettleiinga ed kjenneteikn på åloppnåing til sentralt gitt skriftleg eksaen. Eksaen, REA3012 Kjei 2 Side 3 av 40

4 Del 1 Oppgåve 1 Fleirvalsoppgåver Skriv svaret for oppgåve 1 på eige svarskjea i vedlegg 2. (Du skal altså ikkje levere inn sjølve eksaensoppgåva ed oppgåveteksten.) I nokre oppgåver står det (Vedlegg) i oppgåveoverskrifta. Det betyr at det finst opplysningar i vedlegg 1 bak i oppgåvesettet. a) Oksidasjonstal Oksidasjonstalet til jod i KIO 3 er A. +VII B. +V C. +III D. I b) Reaksjonar i celler Fotosyntesen består av to prosessar, lysreaksjonen og ørkereaksjonen. Totallikninga for dei to prosessane kan skrivast slik: A. H 2 O 2H + + 2e + ½O 2 B. NADP + 2H NADP-2H C. ADP + fosfat ATP D. 6CO 2 + 6H 2 O C 6 H 12 O 6 + 6O 2 c) Buffer (Vedlegg) Denne blandinga av stoff kan ikkje gi ein buffer: A. NH 3 og NH 4 Cl B. NaOH og NH 4 Cl C. NH 3 og HCl D. NaOH og HCl Eksaen, REA3012 Kjei 2 Side 4 av 40

5 d) Analyse (Vedlegg) Ei vassløysning av eit kvitt salt gir blå farge ed BTB. Saltet kan vere A. Na 2 CO 3 B. NaNO 3 C. NaHSO 4 D. NaCl e) Buffer (Vedlegg) Ein fosfatbuffer so er laga av NaH 2 PO 4 og Na 2 HPO 4, inneheld like store konsentrasjonar av dei to stoffa. ph i denne bufferen er A. 9,3 B. 7,2 C. 7,0 D. 4,7 f) Redoksreaksjonar (Vedlegg) Dette etallet vil ikkje redusere koparion: A. sølv B. natriu C. sink D. jern g) Analyse (Vedlegg) Du skal analysere ei blanding av to salt. Salta er fullstendig løyselege i vatn. Dei gir grøn farge ed BTB. Ved tilsetjing av AgNO 3 til ei vassløysning av salta blir det danna eit kvitt botnfall. Saltblandinga kan vere A. KNO 3 og NH 4 NO 3 4 B. NaCl og NH 4 Cl C. NaNO 3 og KNO 3 D. NaCl og KCl Eksaen, REA3012 Kjei 2 Side 5 av 40

6 h) Analyse Massespektret (MS) til 3-etylpentan-2-ol har hovudtopp der assen i u = 45. Dette fragentet blir danna ved spalting ello A. karbon 1 og 2 B. karbon 2 og 3 C. karbon 2 og hydroksylgruppa D. karbon 3 og etylgruppa i) Analyse av vatn Ei vassløysning ed eit ukjent stoff blei titrert ed ei saltsyreløysning (HCl). Figur 1 viser titrerkurva. Figur 1 Det ukjende stoffet kan vere A. natriuklorid B. natriuhydroksid C. natriuacetat D. natriuhydrogensulfat Eksaen, REA3012 Kjei 2 Side 6 av 40

7 j) Organiske reaksjonar (Vedlegg) 100 g C 2 H 2 adderer i eitt trinn HCl og dannar 120 g produkt. Utbytte blir rekna i prosent av teoretisk utbytte. Utbyttet i denne reaksjonen er otrent A. 20 % B. 50 % C. 100 % D. 120 % k) Organiske reaksjonar I figur 2 ser du nokre strukturforlar. Denne strukturforelen viser hovudproduktet når 3-etylheks-2-en har addert HBr: A. A B. B C. C D. D Eksaen, REA3012 Kjei 2 Side 7 av 40

8 l) Organiske sabindingar Figur 3 Strukturforelen til sabindinga i figur 3 tilhøyrer stoffgruppa A. steroid B. karbohydrat C. peptid D. ainosyrer ) Analyse Sabindinga X blir oksidert til Y. 1 H NMR av Y har to toppar og viser at forholdet ello talet på dei ulike hydrogenatoa er 4:6. X kan vere A. butan 2 ol B. pentan 2 ol C. pentan 3 ol D. heksan 3 ol Eksaen, REA3012 Kjei 2 Side 8 av 40

9 n) Organiske reaksjonar Figur 4 Reaksjonen so er vist i figur 4, er ein A. kondensasjon B. eliinasjon C. addisjon D. substitusjon o) Organiske reaksjonar Eit utgangsstoff ed olekylforel C 3 H 8 O reagerer ed eit ildt oksidasjonsiddel og gir produktet C 3 H 6 O. Produktet reagerer ikkje ed Fehlings væske. Utgangsstoffet var ein A. priær alkohol B. sekundær alkohol C. aldehyd D. keton Eksaen, REA3012 Kjei 2 Side 9 av 40

10 p) Materiale Figur 5 viser fire ulike sabindingar. Tre av dei kan polyerisere. Denne sabindinga kan ikkje polyerisere: A. A B. B C. C D. D q) Elektrokjeisk celle (Vedlegg) Reaksjonen i ei galvanisk celle kan skrivast slik: Cu 2+ (aq) + Zn(s) Cu(s) + Zn 2+ (aq) Ved anoden blir A. sink redusert B. sink oksidert C. kopar redusert D. kopar oksidert Eksaen, REA3012 Kjei 2 Side 10 av 40

11 r) Biokjeiske reaksjonar Under er det fire utsegner o enzy so finst i kroppen vår: I. Enzy senkar aktiveringsenergien i biokjeiske reaksjonar. II. Enzy påverkar likevekta i biokjeiske reaksjonar. III. Enzyaktiviteten er alltid inial ved ph = 7,2. IV. Enzyaktiviteten er inial ved teperaturar over 60 C. Denne kobinasjonen inneheld berre riktige utsegner: A. I og II B. I og IV C. II og III D. III og IV s) Elektrokjeisk celle Halvreaksjonane i eit alkalisk batteri kan skrivast slik: Zn(s) + 2OH (aq) ZnO(s) + H 2 O(l) + 2e E o (1) = +1,3 V MnO 2 (s) + H 2 O (l) + e MnO(OH)(s) + OH (aq) E o (2) Cellespenninga er ca. 1,5 V. Under er det fire påstandar o denne cella: I. Sink er negativ pol i batteriet. II. E o (2) er ca. + 0,2 V. III. Mangan blir oksidert. IV. Elektrona beveger seg frå elektroden ed anganoksid til elektroden av sink inne i batteriet når det leverer strau. Denne kobinasjonen inneheld berre riktige påstandar o denne cella: A. I og II B. II og III C. III og IV D. I og III Eksaen, REA3012 Kjei 2 Side 11 av 40

12 t) Organisk analyse Du har fe sabindingar: X 1, X 2, X 3, X 4 og X 5. Desse reagerer so vist i tabell 1. Det er berre arkert i tabellen der det skjer ein reaksjon. Sabinding X 1 X 5 Reagens X 1 X 2 X 3 X 4 X 5 Fehlings væske Krosyrereagens (oksidasjonsiddel) Reaksjon Reaksjon 2,4-difenylhydrazin Reaksjon Reaksjon Broløysning FeCl 3 (aq) Tabell 1 Reaksjon Reaksjon Under er det fe forslag til kva stoffgruppe desse sabindingane høyrer til: I. X 1 er eit aldehyd. II. X 2 er ein priær alkohol. III. X 3 er ein sekundær alkohol. IV. X 4 er eit alken. V. X 5 er eit keton. Denne kobinasjonen inneheld berre riktige forslag: A. I, II og III B. I, III og IV C. II, III og V D. II, IV og V Reaksjon Eksaen, REA3012 Kjei 2 Side 12 av 40

13 Oppgåve 2 a) 1) I denne reaksjonen kan det bli danna to produkt. Teikne strukturforelen til begge to. Sjå bort frå at det kan bli danna spegelbileteisoere sabindingar. 2) Her skjer det ein kondensasjonsreaksjon. Fullfør reaksjonslikninga. 3) Reaksjonen ello sabinding 1 og Cl 2 er ein substitusjonsreaksjon. Skriv fullstendig reaksjonslikning so viser kva sabinding 1 og sabinding 2 er. Skriv nan på desse sabindingane. sabinding 1 + Cl 2 CH 3 Cl + sabinding 2 b) Du har ei løysning av kaliuperanganat, KMnO 4. Løysninga er lillafarga. For å bestee konsentrasjonen av denne løysninga ved titrering bruker du ei bestet engd natriuoksalat, Na 2 C 2 O 4, i sur løysning i titrerkolben. Netto reaksjonslikning kan skrivast: MnO 4 (aq) + C 2 O 4 2 (aq) + H + (aq) Mn 2+ (aq) + CO 2 (g) + H 2 O(l) 1) Balanser denne reaksjonslikninga. 2) Beskriv korleis du kan finne endepunktet for denne titreringa. 3) Forklar korleis resultatet for konsentrasjonen av kaliuperanganat blir påverka derso du tilset nokre dropar kaliuperanganat for ykje. Eksaen, REA3012 Kjei 2 Side 13 av 40

14 c) 1) Teikne strukturforel til pentansyre og etylpropanat. 2) Forklar kvifor desse sabindingane er isoere. 3) Ei organisk sabinding har kjeisk forel C 3 H 6 O 2. Figur 6 viser 1 H-NMR- spektret til denne sabindinga. Teikne ein strukturforel so steer ed spektret. Figur 6 pp d) Reaksjonane so er beskrivne i oppgåva, blir brukte til å påvise sølvion i ei løysning. Til ei 0,2 ol/l løysning natriuklorid tilset du 5 dropar 0,1 ol/l sølvnitrat. Da blir det danna eit kvitt botnfall av sølvklorid. 1) Skriv fullstendig reaksjonslikning for fellingsreaksjonen. Ta ed tilstandssybol. 2) Du skil det kvite botnfallet frå løysninga og tilset 6 ol/l aoniakkløysning til botnfallet. Botnfallet løyser seg heilt opp under danninga av ello anna kopleksionet diainsølvion, [Ag(NH 3 ) 2 ] + (aq). Skriv reaksjonslikning(ar) so viser kva so skjer. 3) Til løysninga frå 2) skal du tilsetje ei ny løysning slik at sølvklorid igjen fell ut. Til denne reaksjonen kan du velje ello 2,5 ol/l salpetersyreløysning, HNO 3 (aq) og 2,5 ol/l natriuhydroksidløysning, NaOH(aq). Kva for ei av desse løysningane vil vere eigna til dette forålet? Grunngi svaret ditt. Eksaen, REA3012 Kjei 2 Side 14 av 40

15 Del 2 Oppgåve 3 Fenyleten (styren) er eit viktig petrokjeisk stoff. Figur 7 viser korleis styren kan reagere. Figur 7 a) Kva slags reaksjonstype er danninga av A frå styren eit eksepel på? Foreslå ein strukturforel for A. b) Foreslå ein enkel kjeisk test so vil vise o all styren har reagert til A i denne reaksjonen. c) Skriv den balanserte reaksjonslikninga for fullstendig forbrenning av styren. d) Forklar, ed utgangspunkt i sabindinga styren, kva so skjer ved ufullstendig forbrenning, og kvifor det er helsefarleg. Skriv reaksjonslikningar. e) Polystyren er ein addisjonspolyer. Ved friradikalpolyerisering blir det danna ataktisk polystyren. Teikne eit utsnitt so viser strukturforelen til ataktisk polystyren. f) Derso vi blandar fenyleten ed ei løysning so inneheld både bro og kaliuklorid, blir det danna både B og C, slik det er vist i figur 8. Figur 8 Bruk reaksjonsekanise for addisjonsreaksjonar til å vise at begge desse produkta kan bli danna. Eksaen, REA3012 Kjei 2 Side 15 av 40

16 Oppgåve 4 Sabindinga ed trivialnanet Tris blir brukt til å lage bufferløysningar. Faktaboksen inneheld opplysningar so du kan få bruk for når du løyser denne oppgåva. Figur 9 viser strukturforelen til Tris og den korresponderande syra til Tris. Faktaboks Tris er eit fast kvitt stoff ed kjeisk forel (HOCH 2 ) 3 CNH 2. Molar asse til Tris er 121,14 g/ol. K b (Tris) = 1, ved 25 o C. pk a til den korresponderande syra til Tris er 8,07 ved 25 o C. Konsentrasjonen til konsentrert saltsyre er 12 ol/l. Figur 9 ph i ei løysning av Tris varierer ed teperaturen. I denne oppgåva skal du gå ut frå at teperaturen er 25 C. a) Vurder o Tris er eigna til å lage ein buffer ed ph 7,0. b) Her er ein etode for å lage 1 L Tris-buffer ed ph 7,8: Løys 24,2 g Tris i 0,3 L vatn. Tilset konsentrert saltsyre til ph er lik 7,8. Fortynn denne løysninga til 1 L. Forklar at dette er ei bufferløysning. c) Skriv ei reaksjonslikning so viser korleis bufferen reagerer når du tilset nokre dropar NaOH(aq). Eksaen, REA3012 Kjei 2 Side 16 av 40

17 d) Vurder o det vil påverke eigenskapane til den ferdige bufferen derso du: 1) tilset for ykje saltsyre og å regulere ph ed natriuhydroksid for å få ønskt ph 2) tilset for ykje vatn e) Du har 1,0 L Tris-buffer ed sae ph og konsentrasjonar so i b). Berekne forholdet ello konsentrasjonane av den basiske og den sure koponenten i denne bufferen. f) Berekne kor ange L 1 ol/l saltsyre du kan tilsetje 1,0 L av denne bufferen før bufferkapasiteten er overskriden. Oppgåve 5 Mange jerntablettar inneheld jernsulfat, FeSO 4. To elevgrupper bestete innhaldet av jern i ein type jerntablettar på ulike åtar. Metode 1 Den eine gruppa bestete innhaldet av jern i tabletten ved titrering ed kaliuperanganat. Først løyste dei tabletten i 1 ol/l svovelsyre. a) Derso det går for lang tid frå tabletten blir oppløyst, til titreringa blir gjennoført, blir det danna Fe 3+ - ion i løysninga. Fe 3+ - iona å reduserast til Fe 2+ - ion igjen før titreringa. Forklar kvifor ei løysning ed Sn 2+ - ion kan brukast til denne reduksjonen. b) Etter reduksjonen gjennoførte gruppa redokstitreringa ed 0,020 ol/l KMnO 4 i byretten. Forbruket var 18,3 L. Vis ved rekning at denne analysen viser at innhaldet av jern i tabletten er 102 g. Det skal gå tydeleg fra av svaret korleis du gjer berekninga. Metode 2 Den andre gruppa brukte kolorietri. Når ei løysning ed Fe 3+ - ion blir tilsett ei løysning ed SCN - ion, blir det danna Fe(SCN) 2+ - ion, eit raudfarga kopleks so blir nytta i kolorietri. For å lage ei standardkurve brukte elevane ei løysning av 2,41 g FeNH 4 (SO 4 ) 2. 12H 2 O i 500 L vatn tilsett litt 1 ol/l NH 4 SCN. Denne løysninga blei fortynna til konsentrasjonar so vist i tabell 2. Eksaen, REA3012 Kjei 2 Side 17 av 40

18 Konsentrasjon av Fe 3+ - ion, g/l Absorpsjon 0,40 0,07 1,2 0,20 2,0 0,33 3,2 0,55 4,0 0,70 Tabell 2 Elevane laga prøveløysninga slik: Jerntabletten blei løyst i vann. Løysninga blei tilsett hydrogenperoksid og litt syre for å få alle jerniona på fora Fe 3+. Løysninga blei tilsett 1 ol/l NH 4 SCN for å danne eit farga kopleks. Voluet blei oppjustert til 1,00 L. 10,0 L av denne løysninga blei overført til ein 250 L ålekolbe. Målekolben blei fylt opp til erket ed vatn. Absorbansen til denne løysninga blei ålt til 0,68. c) Bruk inforasjonen i tabell 2 til å teikne ei standardkurve. d) Vis ved rekning at denne analysen viser at innhaldet av jern i tabletten er 98 g. Det skal gå tydeleg fra av svaret korleis du gjer berekninga. e) Når løysninga blir tilsett hydrogenperoksid og saltsyre, skjer denne reaksjonen: H 2 O 2 (aq) + 2Fe 2+ (aq) + 2H + (aq) 2H 2 O(l) +2Fe 3+ (aq) Vurder o hydrogenperoksid er reduksjonsiddel eller oksidasjonsiddel i denne reaksjonen. Grunngi svaret ditt. Feilkjelder Innhaldet av jern i tablettane er oppgitt å vere 100 g. f) Beskriv vesentlege feilkjelder ved dei to ulike etodane for å bestee jern i ein jerntablett. Forklar også o desse feilkjeldene vil føre til at analysen viser for høgt eller for lågt innhald av jern i jerntabletten saanlikna ed verdien ein gjekk ut frå var riktig. Eksaen, REA3012 Kjei 2 Side 18 av 40

19 Bokål Eksaensinforasjon Eksaenstid Eksaen består av del 1 og del 2. Oppgavene for del 1 og del 2 er stiftet saen og skal deles ut satidig når eksaen starter. Besvarelsen for del 1 skal leveres inn etter 2 tier ikke før. Besvarelsen for del 2 skal leveres inn innen 5 tier. Hjelpeidler Du kan begynne å løse oppgavene i del 2 når so helst, en du kan ikke bruke hjelpeidler før etter 2 tier etter at du har levert besvarelsen for del 1. Del 1: Skrivesaker, passer, linjal ed centieterål og vinkelåler er tillatt. Vedlegg so er stiftet til oppgaven Vedlegg so skal leveres inn Del 2: Alle hjelpeidler er tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy so kan brukes til kounikasjon. 1 Tabeller og forler i kjei REA3012 Kjei 2 (versjon ) kan brukes både på del 1 og del 2 av eksaen (16 sider). 2 Eget svarskjea for oppgave 1 Vedlegg 2: Eget svarskjea for oppgave 1 Svarark Skriv besvarelsen for oppgave 1 på eget svarskjea i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksaensoppgaven ed oppgaveteksten.) Bruk av kilder Inforasjon o oppgavene Skriv besvarelsen for alle de andre oppgavene på vanlige svarark. Hvis du bruker kilder i besvarelsen din, skal disse alltid oppgis på en slik åte at leseren kan finne fra til de. Du skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på både lærebøker og annen litteratur. Hvis du bruker utskrift eller sitat fra Internett, skal du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Du skal svare på alle oppgavene, dvs. at ingen av oppgavene er valgfrie. Oppgave 1 har flervalgsoppgaver ed fire svaralternativer: A, B, C og D. Det er bare ett riktig svaralternativ på hver flervalgsoppgave. Du blir ikke trukket for feil svar. Hvis du er i tvil, bør du derfor skrive det svaret du ener er est korrekt. Du kan bare svare ed ett svaralternativ. Eksaen, REA3012 Kjei 2 Side 19 av 40

20 Eksepel Denne forbindelsen vil addere bro: A. benzen B. sykloheksen C. propan-2-ol D. etyletanat Hvis du ener at svar B er korrekt, skriver du B på svarskjeaet i vedlegg 2. Vurdering Ved vurderingen teller del 1 otrent 40 % og del 2 otrent 60 %. Se vurderingsveiledningen ed kjennetegn på åloppnåelse til sentralt gitt skriftlig eksaen. Eksaen, REA3012 Kjei 2 Side 20 av 40

21 Del 1 Oppgave 1 Flervalgsoppgaver Skriv besvarelsen for oppgave 1 på eget svarskjea i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksaensoppgaven ed oppgaveteksten.) I noen oppgaver står det (Vedlegg) i oppgaveoverskriften. Det betyr at det finnes opplysninger i vedlegg 1 bak i oppgavesettet. a) Oksidasjonstall Oksidasjonstallet til jod i KIO 3 er A. +VII B. +V C. +III D. I b) Reaksjoner i celler Fotosyntesen består av to prosesser, lysreaksjonen og ørkereaksjonen. Totallikningen for de to prosessene kan skrives slik: A. H 2 O 2H + + 2e + ½O 2 B. NADP + 2H NADP-2H C. ADP + fosfat ATP D. 6CO 2 + 6H 2 O C 6 H 12 O 6 + 6O 2 c) Buffer (Vedlegg) Denne blandingen av stoffer kan ikke gi en buffer: A. NH 3 og NH 4 Cl B. NaOH og NH 4 Cl C. NH 3 og HCl D. NaOH og HCl Eksaen, REA3012 Kjei 2 Side 21 av 40

22 d) Analyse (Vedlegg) En vannløsning av et hvitt salt gir blå farge ed BTB. Saltet kan være A. Na 2 CO 3 B. NaNO 3 C. NaHSO 4 D. NaCl e) Buffer (Vedlegg) En fosfatbuffer so er laget av NaH 2 PO 4 og Na 2 HPO 4, inneholder like store konsentrasjoner av de to stoffene. ph i denne bufferen er A. 9,3 B. 7,2 C. 7,0 D. 4,7 f) Redoksreaksjoner (Vedlegg) Dette etallet vil ikke redusere kobberioner: A. sølv B. natriu C. sink D. jern g) Analyse (Vedlegg) Du skal analysere en blanding av to salter. Saltene er fullstendig løselige i vann. De gir grønn farge ed BTB. Ved tilsetning av AgNO 3 til en vannløsning av saltene blir det dannet et hvitt bunnfall. Saltblandingen kan være A. KNO 3 og NH 4 NO 3 4 B. NaCl og NH 4 Cl C. NaNO 3 og KNO 3 D. NaCl og KCl Eksaen, REA3012 Kjei 2 Side 22 av 40

23 h) Analyse Massespektret (MS) til 3-etylpentan-2-ol har hovedtopp der assen i u = 45. Dette fragentet dannes ved spalting ello A. karbon 1 og 2 B. karbon 2 og 3 C. karbon 2 og hydroksylgruppen D. karbon 3 og etylgruppen i) Vannanalyse En vannløsning ed et ukjent stoff ble titrert ed en saltsyreløsning (HCl). Figur 1 viser titrerkurven. Figur 1 Det ukjente stoffet kan være A. natriuklorid B. natriuhydroksid C. natriuacetat D. natriuhydrogensulfat Eksaen, REA3012 Kjei 2 Side 23 av 40

24 j) Organiske reaksjoner (Vedlegg) 100 g C 2 H 2 adderer i ett trinn HCl og danner 120 g produkt. Utbytte regnes i prosent av teoretisk utbytte. Utbyttet i denne reaksjonen er otrent A. 20 % B. 50 % C. 100 % D. 120 % k) Organiske reaksjoner I figur 2 ser du noen strukturforler. Denne strukturforelen viser hovedproduktet når 3-etylheks-2-en har addert HBr: A. A B. B C. C D. D Eksaen, REA3012 Kjei 2 Side 24 av 40

25 l) Organiske forbindelser Figur 3 Strukturforelen til forbindelsen i figur 3 tilhører stoffgruppen A. steroider B. karbohydrater C. peptider D. ainosyrer ) Analyse Forbindelsen X blir oksidert til Y. 1 H NMR av Y har to topper og viser at forholdet ello antallet til de ulike hydrogenatoene er 4:6. X kan være A. butan 2 ol B. pentan 2 ol C. pentan 3 ol D. heksan 3 ol Eksaen, REA3012 Kjei 2 Side 25 av 40

26 n) Organiske reaksjoner Figur 4 Reaksjonen so er vist i figur 4, er en A. kondensasjon B. eliinasjon C. addisjon D. substitusjon o) Organiske reaksjoner Et utgangsstoff ed olekylforel C 3 H 8 O reagerer ed et ildt oksidasjonsiddel og gir produktet C 3 H 6 O. Produktet reagerer ikke ed Fehlings væske. Utgangsstoffet var en A. priær alkohol B. sekundær alkohol C. aldehyd D. keton Eksaen, REA3012 Kjei 2 Side 26 av 40

27 p) Materialer Figur 5 viser fire ulike forbindelser. Tre av disse kan polyerisere. Denne forbindelsen kan ikke polyerisere: A. A B. B C. C D. D q) Elektrokjeisk celle (Vedlegg) Reaksjonen i en galvanisk celle kan skrives slik: Cu 2+ (aq) + Zn(s) Cu(s) + Zn 2+ (aq) Ved anoden blir A. sink redusert B. sink oksidert C. kobber redusert D. kobber oksidert Eksaen, REA3012 Kjei 2 Side 27 av 40

28 r) Biokjeiske reaksjoner Under er det fire utsagn o enzyer so finnes i kroppen vår: I. Enzyer senker aktiveringsenergien i biokjeiske reaksjoner. II. Enzyer påvirker likevekten i biokjeiske reaksjoner. III. Enzyaktiviteten er alltid inial ved ph = 7,2. IV. Enzyaktiviteten er inial ved teperaturer over 60 C. Denne kobinasjonen inneholder bare riktige utsagn: A. I og II B. I og IV C. II og III D. III og IV s) Elektrokjeisk celle Halvreaksjonene i et alkalisk batteri kan skrives slik: Zn(s) + 2OH (aq) ZnO(s) + H 2 O(l) + 2e E o (1) = +1,3 V MnO 2 (s) + H 2 O (l) + e MnO(OH)(s) + OH (aq) E o (2) Cellespenningen er ca. 1,5 V. Under følger fire påstander o denne cellen: I. Sink er negativ pol i batteriet. II. E o (2) er ca. + 0,2 V. III. Mangan blir oksidert. IV. Elektronene beveger seg fra elektroden ed anganoksider til elektroden av sink inne i batteriet når det leverer strø. Denne kobinasjonen inneholder bare riktige påstander o denne cellen: A. I og II B. II og III C. III og IV D. I og III Eksaen, REA3012 Kjei 2 Side 28 av 40

29 t) Organisk analyse Du har fe forbindelser: X 1, X 2, X 3, X 4 og X 5. Disse reagerer so vist i tabell 1. Det er bare arkert i tabellen der det skjer en reaksjon. Forbindelse X 1 X 5 Reagens X 1 X 2 X 3 X 4 X 5 Fehlings væske Krosyrereagens (oksidasjonsiddel) Reaksjon Reaksjon 2,4-difenylhydrazin Reaksjon Reaksjon Broløsning FeCl 3 (aq) Tabell 1 Reaksjon Reaksjon Under følger fe forslag til hvilke stoffgruppe disse forbindelsene tilhører: I. X 1 er et aldehyd. II. X 2 er en priær alkohol. III. X 3 er en sekundær alkohol. IV. X 4 er et alken. V. X 5 er et keton. Denne kobinasjonen inneholder bare riktige forslag: A. I, II og III B. I, III og IV C. II, III og V D. II, IV og V Reaksjon Eksaen, REA3012 Kjei 2 Side 29 av 40

30 Oppgave 2 a) 1) I denne reaksjonen kan det bli dannet to produkter. Tegn strukturforelen til begge to. Se bort fra at det kan bli dannet speilbildeisoere forbindelser. 2) Her skjer det en kondensasjonsreaksjon. Fullfør reaksjonslikningen. 3) Reaksjonen ello forbindelse 1 og Cl 2 er en substitusjonsreaksjon. Skriv fullstendig reaksjonslikning so viser hva forbindelse 1 og forbindelse 2 er. Skriv navn på disse forbindelsene. forbindelse 1 + Cl 2 CH 3 Cl + forbindelse 2 b) Du har en løsning av kaliuperanganat, KMnO 4. Løsningen er lillafarget. For å bestee konsentrasjonen av denne løsningen ved titrering bruker du en bestet engde natriuoksalat, Na 2 C 2 O 4, i sur løsning i titrerkolben. Netto reaksjonslikning kan skrives: MnO 4 (aq) + C 2 O 4 2 (aq) + H + (aq) Mn 2+ (aq) + CO 2 (g) + H 2 O(l) 1) Balanser denne reaksjonslikningen. 2) Beskriv hvordan du kan finne endepunktet for denne titreringen. 3) Forklar hvordan resultatet for konsentrasjonen av kaliuperanganat blir påvirket derso du tilsetter noen dråper kaliuperanganat for ye. Eksaen, REA3012 Kjei 2 Side 30 av 40

31 c) 1) Tegn strukturforel til pentansyre og etylpropanat. 2) Forklar hvorfor disse forbindelsene er isoere. 3) En organisk forbindelse har kjeisk forel C 3 H 6 O 2. Figur 6 viser 1 H-NMR- spektret til denne forbindelsen. Tegn en strukturforel so steer ed spektret. Figur 6 pp d) Reaksjonene so er beskrevet i oppgaven, blir brukt til å påvise sølvioner i en løsning. Til en 0,2 ol/l løsning natriuklorid tilsetter du 5 dråper 0,1 ol/l sølvnitrat. Da blir det dannet et hvitt bunnfall av sølvklorid. 1) Skriv fullstendig reaksjonslikning for fellingsreaksjonen. Ta ed tilstandssyboler. 2) Du skiller det hvite bunnfallet fra løsningen og tilsetter 6 ol/l aoniakkløsning til bunnfallet. Bunnfallet løser seg helt opp under dannelse av blant annet kopleksionet diainsølvion, [Ag(NH 3 ) 2 ] + (aq). Skriv reaksjonslikning(er) so viser hva so skjer. 3) Til løsningen fra 2) skal du tilsette en ny løsning slik at sølvklorid igjen faller ut. Til denne reaksjonen kan du velge ello 2,5 ol/l salpetersyreløsning, HNO 3 (aq) og 2,5 ol/l natriuhydroksidløsning, NaOH(aq). Hvilken av disse løsningene vil være egnet til dette forålet? Begrunn svaret ditt. Eksaen, REA3012 Kjei 2 Side 31 av 40

32 Del 2 Oppgave 3 Fenyleten (styren) er et viktig petrokjeisk stoff. Figur 7 viser hvordan styren kan reagere. Figur 7 a) Hva slags reaksjonstype er dannelse av A fra styren et eksepel på? Foreslå en strukturforel for A. b) Foreslå en enkel kjeisk test so vil vise o all styren har reagert til A i denne reaksjonen. c) Skriv den balanserte reaksjonslikningen for fullstendig forbrenning av styren. d) Forklar, ed utgangspunkt i forbindelsen styren, hva so skjer ved ufullstendig forbrenning, og hvorfor det er helsefarlig. Skriv reaksjonslikninger. e) Polystyren er en addisjonspolyer. Ved friradikalpolyerisering dannes ataktisk polystyren. Tegn et utsnitt so viser strukturforelen til ataktisk polystyren. f) Hvis vi blander fenyleten ed en løsning so inneholder både bro og kaliuklorid, blir det dannet både B og C, slik det er vist i figur 8. Figur 8 Bruk reaksjonsekanise for addisjonsreaksjoner til å vise at begge disse produktene kan bli dannet. Eksaen, REA3012 Kjei 2 Side 32 av 40

33 Oppgave 4 Forbindelsen ed trivialnavnet Tris brukes til å lage bufferløsninger. Faktaboksen inneholder opplysninger so du kan få bruk for når du løser denne oppgaven. Figur 9 viser strukturforelen til Tris og den korresponderende syren til Tris. Faktaboks Tris er et fast hvitt stoff ed kjeisk forel (HOCH 2 ) 3 CNH 2. Molar asse til Tris er 121,14 g/ol. K b (Tris) = 1, ved 25 o C. pk a til den korresponderende syren til Tris er 8,07 ved 25 o C. Konsentrasjonen til konsentrert saltsyre er 12 ol/l. Figur 9 ph i en løsning av Tris varierer ed teperaturen. I denne oppgaven skal du gå ut fra at teperaturen er 25 C. a) Vurder o Tris er egnet til å lage en buffer ed ph 7,0. b) Her er en etode for å lage 1 L Tris-buffer ed ph 7,8: Løs 24,2 g Tris i 0,3 L vann. Tilsett konsentrert saltsyre til ph er lik 7,8. Fortynn denne løsningen til 1 L. Forklar at dette er en bufferløsning. c) Skriv en reaksjonslikning so viser hvordan bufferen reagerer når du tilsetter noen dråper NaOH(aq). Eksaen, REA3012 Kjei 2 Side 33 av 40

34 d) Vurder o det vil påvirke egenskapene til den ferdige bufferen derso du: 1) tilsetter for ye saltsyre og å regulere ph ed natriuhydroksid for å få ønsket ph 2) tilsetter for ye vann e) Du har 1,0 L Tris-buffer ed sae ph og konsentrasjoner so i b). Beregn forholdet ello konsentrasjonene av den basiske og den sure koponenten i denne bufferen. f) Beregn hvor ange L 1 ol/l saltsyre du kan tilsette 1,0 L av denne bufferen før bufferkapasiteten er overskredet. Oppgave 5 Mange jerntabletter inneholder jernsulfat, FeSO 4. To elevgrupper bestete innholdet av jern i en type jerntabletter på ulike åter. Metode 1 Den ene gruppen bestete innholdet av jern i tabletten ved titrering ed kaliuperanganat. Først løste de tabletten i 1 ol/l svovelsyre. a) Derso det går for lang tid fra tabletten blir oppløst, til titreringen blir gjennoført, blir det dannet Fe 3+ - ioner i løsningen. Fe 3+ - ionene å reduseres til Fe 2+ - ioner igjen før titreringen. Forklar hvorfor en løsning ed Sn 2+ - ioner kan brukes til denne reduksjonen. b) Etter reduksjonen gjennoførte gruppen redokstitreringen ed 0,020 ol/l KMnO 4 i byretten. Forbruket var 18,3 L. Vis ved regning at denne analysen viser at innholdet av jern i tabletten er 102 g. Det skal gå tydelig fra av svaret hvordan du gjør beregningen. Metode 2 Den andre gruppen brukte kolorietri. Når en løsning ed Fe 3+ - ioner blir tilsatt en løsning ed SCN - ioner, blir det dannet Fe(SCN) 2+ - ioner, et rødfarget kopleks so blir benyttet i kolorietri. For å lage en standardkurve brukte elevene en løsning av 2,41 g FeNH 4 (SO 4 ) 2. 12H 2 O i 500 L vann tilsatt litt 1 ol/l NH 4 SCN. Denne løsningen ble fortynnet til konsentrasjoner so vist i tabell 2. Eksaen, REA3012 Kjei 2 Side 34 av 40

35 Konsentrasjon av Fe 3+ - ioner, g/l Absorpsjon 0,40 0,07 1,2 0,20 2,0 0,33 3,2 0,55 4,0 0,70 Tabell 2 Elevene laget prøveløsningen slik: Jerntabletten ble løst i vann. Løsningen ble tilsatt hydrogenperoksid og litt syre for å få alle jernionene på foren Fe 3+. Løsningen ble tilsatt 1 ol/l NH 4 SCN for å danne et farget kopleks. Voluet ble oppjustert til 1,00 L. 10,0 L av denne løsningen ble overført til en 250 L ålekolbe. Målekolben ble fylt opp til erket ed vann. Absorbansen til denne løsningen ble ålt til 0,68. c) Bruk inforasjonen i tabell 2 til å tegne en standardkurve. d) Vis ved regning at denne analysen viser at innholdet av jern i tabletten er 98 g. Det skal gå tydelig fra av svaret hvordan du gjør beregningen. e) Når løsningen tilsettes hydrogenperoksid og saltsyre, skjer denne reaksjonen: H 2 O 2 (aq) + 2Fe 2+ (aq) + 2H + (aq) 2H 2 O(l) + 2Fe 3+ (aq) Vurder o hydrogenperoksid er reduksjonsiddel eller oksidasjonsiddel i denne reaksjonen. Begrunn svaret ditt. Feilkilder Innholdet av jern i tablettene er oppgitt å være 100 g. f) Beskriv vesentlige feilkilder ved de to ulike etodene for å bestee jern i en jerntablett. Forklar også o disse feilkildene vil føre til at analysen viser for høyt eller for lavt innhold av jern i jerntabletten i forhold til antatt riktig verdi. Eksaen, REA3012 Kjei 2 Side 35 av 40

36 (Blank side) Eksaen, REA3012 Kjei 2 Side 36 av 40

37 Vedlegg 1 Tabeller og forler i kjei - REA3012 Kjei 2 (versjon ) Dette vedlegget kan brukes under både del 1 og del 2 av eksaen. STANDARD REDUKSJONSPOTENSIAL VED 25 O C I VANN Halvreaksjon oksidert for +ne redusert for E o i V F 2 + 2e 2F 2,87 O 3 (g) + 2H + + 2e O 2 (g) +H 2 O 2,08 H 2 O 2 + 2H + + 2e 2H 2 O 1,78 Ce 4+ + e Ce 3+ 1,72 PbO 2 + SO H + + 2e PbSO 4 + 2H 2 O 1,69 MnO 4 +4H + + 3e MnO 2 +2 H 2 O 1,68 2HClO + 2H + +2e Cl 2 + 2H 2 O 1,63 MnO 4 + 8H + + 5e Mn H 2 O 1,51 Au e Au 1,40 Cl 2 + 2e 2Cl 1,36 Cr 2 O H + + 6e 2Cr H 2 O 1,36 O 2 + 4H + + 4e 2 H 2 O 1,23 MnO 2 + 4H + + 2e Mn 2+ 1,22 2IO H e I 2 + 6H 2 O 1,20 Br 2 + 2e 2 Br 1,09 NO 3 + 4H + + 3e NO + 2H 2 O 0,96 2Hg e 2+ Hg 2 0,92 Cu 2+ + I + e CuI(s) 0,86 Hg e Hg 0,85 ClO + H 2 O + 2e Cl + 2OH 0,84 2+ Hg 2 + 2e 2Hg 0,80 Ag + + e Ag 0,80 Fe 3+ + e Fe 2+ 0,77 O 2 + 2H + + 2e H 2 O 2 0,70 I 2 + 2e 2I 0,54 Cu + + e Cu 0,52 O 2 + 2H 2 O + 4e 4OH 0,40 Cu e Cu 0,34 Ag 2 O + 2e 2Ag + 2OH 0,34 SO H + + 2e H 2 SO 3 + H 2 O 0,17 Cu 2+ + e Cu + 0,16 Sn e Sn 2+ 0,15 S + 2H + + 2e H 2 S 0,14 2 S 4 O 6 + 2e 2 2S 2 O 3 0,08 2H + + 2e H 2 0,00 Fe e Fe 0,04 Pb e Pb 0,13 Sn e Sn 0,14 Ni e Ni 0,26 PbSO 4 + 2e 2 Pb + SO 4 0,36 Cd e Cd 0,40 Cr 3+ + e Cr 2+ 0,41 Fe e Fe 0,45 S + 2e S 2 0,48 Tabeller og forler i kjei - REA3012 Kjei 2 (versjon ) Side 1 av 16

38 Halvreaksjon oksidert for +ne redusert for E o i V 2CO 2 + 2H + + 2e H 2 C 2 O 4 0,49 Zn e Zn 0,76 2H 2 O + 2e H 2 + 2OH 0,83 Mn e Mn 1,19 ZnO + H 2 O + 2e Zn + 2OH 1,26 Al e Al 1,66 Mg e Mg 2,37 Na + + e Na 2,71 Ca e Ca 2,87 K + + e K 2,93 Li + + e Li 3,04 MASSETETTHET OG KONSENTRASJON TIL NOEN VÆSKER Forbindelse Kjeisk forel Masseprosent g konsentrert Massetetthet L løsning Konsentrasjon Saltsyre HCl 37 1,18 12,0 Svovelsyre H 2 SO ,84 17,8 Salpetersyre HNO ,42 15,7 Eddiksyre CH 3 COOH 96 1,05 17,4 Aoniakk NH ,88 14,3 Vann H 2 O 100 1,00 55,56 ol L STABILE ISOTOPER FOR NOEN GRUNNSTOFFER Grunnstoff Isotop Relativ forekost (%) i jordskorpen Hydrogen 1 H 99,985 2 H 0,015 Karbon Nitrogen Oksygen Silisiu Svovel Klor Bro 12 C 98,89 13 C 1,11 14 N 99, N 0, O 99, O 0, O 0, Si 92,23 29 Si 4,67 30 Si 3,10 32 S 95,02 33 S 0,75 34 S 4,21 36 S 0,02 35 Cl 75,77 37 Cl 24,23 79 Br 50,69 81 Br 49,31 Tabeller og forler i kjei - REA3012 Kjei 2 (versjon ) Side 2 av 16

39 ROMERTALL I II III IV V VI VII VIII IX X SYREKONSTANTER (Ka) I VANNLØSNING VED 25 o C Navn Forel K a pk a Acetylsalisylsyre C 9 H 8 O 4 3, ,5 Aoniu + NH 4 5, ,25 Askorbinsyre C 6 H 8 O 6 7, ,04 Hydrogenaskorbat C 6 H 7 O 6 1, ,7 Benzosyre C 6 H 5 COOH 6, ,2 Benzylsyre, (2 fenyleddiksyre) C 6 H 5 CH 2 COOH 5, ,3 Borsyre B(OH) 3 5, ,3 Butansyre CH 3 (CH 2 ) 2 COOH 1, ,8 Eplesyre, alinsyre C 4 H 6 O 5 4, ,4 Hydrogenalat C 4 H 5 O 5 7, ,1 Etansyre (Eddiksyre) CH 3 COOH 1, ,76 Fenol C 6 H 5 OH 1, ,0 Fosforsyre H 3 PO 4 6, ,2 Dihydrogenfosfat H 2 PO 4 6, ,2 Hydrogenfosfat 2 HPO 4 5, ,3 Fosforsyrling H 3 PO 3 5, ,3 Dihydrogenfosfitt H 2 PO 3 2, ,7 Ftalsyre (benzen 1,2 dikarboksylsyre) C 6 H 4 (COOH) 2 1, ,9 Hydrogenftalat C 6 H 4 (COOH)COO 4, ,4 Hydrogencyanid, (blåsyre) HCN 6, ,2 Hydrogenfluorid (flussyre) HF 6, ,2 Hydrogensulfid H 2 S 7, ,1 Hydrogensulfid HS 1, Hydrogensulfat HSO 4 1, ,0 Hydrogenperoksid H 2 O 2 2, ,6 Karbonsyre H 2 CO 3 4, ,4 Hydrogenkarbonat HCO 3 4, ,3 Klorsyrling HClO 2 1, ,9 Krosyre H 2 CrO 4 2, ,7 Hydrogenkroat HCrO 4 3, ,5 Maleinsyre, cis butendisyre C 4 H 4 O 4 1, ,9 Hydrogenaleat C 4 H 3 O 4 5, ,2 Melkesyre (2 hydroksypropansyre) CH 3 CH(OH)COOH 1, ,9 Metansyre (ausyre) HCHO 2 1, ,8 Oksalsyre H 2 C 2 O 4 5, ,3 Hydrogenoksalat HC 2 O 4 1, ,8 Propansyre HC 3 H 5 O 2 1, ,9 Salisylsyre C 6 H 4 (OH)COOH 1, ,0 Salpetersyrling HNO 2 5, ,3 Svovelsyrling H 2 SO 3 1, ,9 Hydrogensulfitt HSO 3 6, ,2 Tabeller og forler i kjei - REA3012 Kjei 2 (versjon ) Side 3 av 16

40 Navn Forel K a pk a Sitronsyre H 3 C 6 H 5 O 7 7, ,1 Dihydrogensitrat H 2 C 6 H 5 O 7 1, ,8 Hydrogensitrat 2 HC 6 H 5 O 7 4, ,4 Vinsyre (2,3 dihydroksybutandisyre, tartarsyre) (CH(OH)COOH) 2 6, ,2 Hydrogentartrat HOOC(CH(OH)) 2 COO 1, ,9 Hypoklorsyre HOCl 4, ,4 Urea CH 4 N 2 O 0, ,1 BASEKONSTANTER (Kb) I VANNLØSNING VED 25 O C Navn Forel K b pk b Acetat CH 3 COO 5, ,3 Aoniakk NH 3 1, ,7 Metylain CH 3 NH 2 5, ,3 Dietylain (CH 3 ) 2 NH 5, ,3 Trietylain (CH 3 ) 3 N 6, ,2 Etylain CH 3 CH 2 NH 2 4, ,4 Dietylain (C 2 H 5 ) 2 NH 6, ,2 Trietylain (C 2 H 5 ) 3 N 5, ,3 Fenylain (Anilin) C 6 H 5 NH 2 7, ,1 Pyridin C 5 H 5 N 1, ,8 Hydrogenkarbonat HCO 3 2, ,7 Karbonat 2 CO 3 2, ,7 SYRE-BASE-INDIKATORER Indikator Farge ph-oslagsoråde Metylfiolett gul/fiolett 0,0-1,6 Tyolblått rød/gul 1,2-2,8 Metyloransje rød/oransje 3,2-4,4 Brofenolblått gul/blå 3,0-4,6 Kongorødt fiolett/rød 3,0-5,0 Brokreosolgrønt gul/blå 3,8-5,4 Metylrødt rød/gul 4,8-6,0 Lakus rød/blå 5,0-8,0 Brotyolblått gul/blå 6,0-7,6 Fenolrødt gul/rød 6,6-8,0 Tyolblått gul/blå 8,0-9,6 Fenolftalein fargeløs/rød 8,2-10,0 Alizaringul gul/lilla 10,1-12,0 Tabeller og forler i kjei - REA3012 Kjei 2 (versjon ) Side 4 av 16

41 LØSELIGHETSTABELL FOR SALT I VANN VED 25 O C Br Cl 2 CO 3 2 CrO 4 I O 2 OH S 2 2 SO 4 Ag + U U U U U U Uk U T Al 3+ R R Uk Uk R U U R R Ba 2+ L L U U L R L T U Ca 2+ L L U T L T U T T Cu 2+ L L Uk U Uk U U U L Fe 2+ L L U U L U U U L Fe 3+ R R Uk U Uk U U U L 2+ Hg 2 U U U U U Uk U Uk U Hg 2+ T L Uk U U U U U R Mg 2+ L L U L L U U R L Ni 2+ L L U U L U U U L Pb 2+ T T U U U U U U U Sn 2+ R R U Uk R U U U R Sn 4+ R R Uk L R U U U R Zn 2+ L L U U L U U U L U = uløselig det løses indre enn 0,01 g av saltet i 100 g vann, T = tungtløselig: det løses ello 0,01 og 1 g av saltet i 100 g vann, L = lettløselig: det løses er enn 1 g av saltet per 100 g vann, Uk = Ukjent forbindelse, R = reagerer ed vann LØSELIGHETSPRODUKT, Ksp, FOR SALT I VANN VED 25 O C Navn Kjeisk forel K sp Aluiniufosfat AlPO 4 9, Bariufluorid BaF 2 1, Bariukarbonat BaCO 3 2, Bariukroat BaCrO 4 1, Bariunitrat Ba(NO 3 ) 2 4, Bariuoksalat BaC 2 O 4 1, Bariusulfat BaSO 4 1, Bly (II) broid PbBr 2 6, Bly (II) hydroksid Pb(OH) 2 1, Bly (II) jodid PbI 2 9, Bly (II) karbonat PbCO 3 7, Bly (II) klorid PbCl 2 1, Bly (II) oksalat PbC 2 O 4 8, Bly (II) sulfat PbSO 4 2, Bly (II) sulfid PbS Jern (II) fluorid FeF 2 2, Jern (II) hydroksid Fe(OH) 2 4, Jern (II) karbonat FeCO 3 3, Jern (II) sulfid FeS Tabeller og forler i kjei - REA3012 Kjei 2 (versjon ) Side 5 av 16

42 Jern (III) fosfat FePO 4 2H 2 O 9, Jern (III) hydroksid Fe(OH) 3 2, Kalsiufluorid CaF 2 3, Kalsiufosfat Ca 3 (PO 4 ) 2 2, Kalsiuhydroksid Ca(OH) 2 5, Kalsiukarbonat CaCO 3 3, Kalsiuolybdat CaMoO 4 1, Kalsiuoksalat CaC 2 O 4 3, Kalsiusulfat CaSO 4 4, Kobolt(II) hydroksid Co(OH) 2 5, Kopper(I) broid CuBr 6, Kopper(I) klorid CuCl 1, Kopper(I) oksid Cu 2 O Kopper(I) jodid CuI 1, Kopper(II) fosfat Cu 3 (PO 4 ) 2 1, Kopper(II) oxalat CuC 2 O 4 4, Kopper(II) sulfid CuS Kvikksølv (I) broid Hg 2 Br 2 6, Kvikksølv (I) jodid Hg 2 I 2 5, Kvikksølv (I) karbonat Hg 2 CO 3 3, Kvikksølv (I) klorid Hg 2 Cl 2 1, Kvikksølv (II) broid HgBr 2 6, Kvikksølv (II) jodid HgI 2 2, Litiukarbonat Li 2 CO 3 8, Magnesiufosfat Mg 3 (PO 4 ) 2 1, Magnesiuhydroksid Mg(OH) 2 5, Magnesiukarbonat MgCO 3 6, Magnesiuoksalat MgC 2 O 4 4, Mangan(II) karbonat MnCO 3 2, Mangan(II) oksalat MnC 2 O 4 1, Nikkel(II) fosfat Ni 3 (PO 4 ) 2 4, Nikkel(II) hydroksid Ni(OH) 2 5, Nikkel(II) karbonat NiCO 3 1, Nikkel(II) sulfid NiS Sinkhydroksid Zn(OH) Sinkkarbonat ZnCO 3 1, Sinksulfid ZnS Sølv (I) acetat AgCH 3 COO 1, Sølv (I) broid AgBr 5, Sølv (I) jodid AgI 8, Sølv (I) karbonat Ag 2 CO 3 8, Sølv (I) klorid AgCl 1, Sølv (I) kroat Ag 2 CrO 4 1, Sølv (I) sulfat Ag 2 SO 4 1, Sølv (I) sulfid Ag 2 S Tinn(II) hydroksid Sn(OH) 2 5, Tabeller og forler i kjei - REA3012 Kjei 2 (versjon ) Side 6 av 16

43 1 H-NMR-DATA Typiske verdier for kjeisk, δ, relativ til tetraetylsilan (TMS) ed kjeisk skift lik 0. R = alkylgruppe, HAL= halogen (Cl, Br eller I). Løsningsiddel kan påvirke kjeisk skift. Type proton Kjeisk skift, pp CH 3 0,9 1,0 CH 2 R 1,3 1,4 CHR 2 1,4 1,6 C C H 1,8 3,1 CH 2 HAL 3,5 4,4 R O CH 2 3,3 3,7 R O H 4,0 12,0 CH CH 2 4,5 6,0 2,0 2,5 2,2 2,7 3,8 4,1 9,0 13,0 9,4 10,0 Tabeller og forler i kjei - REA3012 Kjei 2 (versjon ) Side 7 av 16

44 Type proton Kjeisk skift, pp Ca. 8 6,9 9,0 4,0 12,0 2,5 3,5 ORGANISKE FORBINDELSER Kp = kokepunkt, o C Sp = seltepunkt, o C HYDROKARBONER, METTEDE Navn Forel Sp Kp Diverse Metan CH Etan C 2 H Propan C 3 H Butan C 4 H ,5 Pentan C 5 H Heksan C 6 H Heptan C 7 H Oktan C 8 H Nonan C 9 H Dekan C 10 H Syklopropan C 3 H Syklobutan C 4 H Syklopentan C 5 H Sykloheksan C 6 H Metyl propan C 4 H Isobutan 2,2 Dietylpropan C 5 H Neopentan 2 Metylbutan C 5 H Isopentan Tabeller og forler i kjei - REA3012 Kjei 2 (versjon ) Side 8 av 16

45 2 Metylpentan C 6 H Isoheksan 3 Metylpentan C 6 H ,2 Dietylbutan C 6 H Neoheksan 2,3 Dietylbutan C 6 H ,2,4 Trietylpentan C 8 H Isooktan 2,2,3 Trietylpentan C 8 H ,3,3 Trietylpentan C 8 H ,3,4 Trietylpentan C 8 H HYDROKARBONER, UMETTEDE, alkener Navn Forel Sp Kp Diverse Eten C 2 H Etylen Propen C 3 H Propylen But 1 en C 4 H cis But 2 en C 4 H trans But 2 en C 4 H Pent 1 en C 5 H cis Pent 2 en C 5 H trans Pent 2 en C 5 H Heks 1 en C 6 H cis Heks 2 en C 6 H trans Heks 2 en C 6 H cis Heks 3 en C 6 H trans Heks 3 en C 6 H Hept 1 en C 7 H cis Hept 2 en C 7 H trans Hept 2 en C 7 H cis Hept 3 en C 7 H trans Hept 3 en C 7 H Okt 1 en C 8 H Non 1 en C 9 H Dek 1 en C 10 H Sykloheksen C 6 H ,3 Butadien C 4 H Penta 1,2 dien C 5 H trans Penta 1,3 dien C 5 H cis Penta 1,3 dien C 5 H Heksa 1,2 dien C 6 H cis Heksa 1,3 dien C 6 H trans Heksa 1,3 dien C 6 H Heksa 1,5 dien C 6 H Heksa 1,3,5 trien C 6 H ,5 HYDROKARBONER, UMETTEDE, alkyner Navn Forel Sp Kp Diverse Etyn C 2 H Acetylen Propyn C 3 H Metylacetylen But 1 yn C 4 H But 2 yn C 4 H Pent 1 yn C 5 H Pent 2 yn C 5 H Heks 1 yn C 6 H Heks 2 yn C 6 H Heks 3 yn C 6 H Tabeller og forler i kjei - REA3012 Kjei 2 (versjon ) Side 9 av 16

46 AROMATISKE HYDROKARBONER Navn Forel Sp Kp Diverse Benzen C 6 H Metylbenzen C 7 H Etylbenzen, fenyletan C 8 H Fenyleten C 8 H Styren, vinylbenzen Fenylbenzen C 12 H Difenyl, bifenyl Difenyletan C 13 H Trifenyletan C 19 H Tritan 1,2 Difenyletan C 14 H Bibenzyl Naftalen C 10 H Enkleste PAH Antracen C 14 H PAH Phenatren C 14 H PAH ALKOHOLER Navn Forel Sp Kp Diverse Metanol CH 3 OH Tresprit, Etanol C 2 H 6 O Propan 1 ol C 3 H 8 O n propanol Propan 2 ol C 3 H 8 O Isopropanol Butan 1 ol C 4 H 10 O n Butanol Butan 2 ol C 4 H 10 O sec Butanol 2 Metylpropan 1 ol C 4 H 10 O Isobutanol 2 Metylpropan 2 ol C 4 H 10 O tert Butanol Pentan 1 ol C 5 H 12 O n Pentanol, aylalkohol Pentan 2 ol C 5 H 12 O sec aylalkohol Pentan 3 ol C 5 H 12 O Dietylkarbinol Heksan 1 ol C 6 H 14 O Kapronalkohol, n heksanol Heksan 2 ol C 6 H 14 O 140 Heksan 3 ol C 6 H 14 O 135 Heptan 1 ol C 7 H 16 O Heptylalkohol, n heptanol Oktan 1 ol C 8 H 18 O Kaprylalkohol, n oktanol Sykloheksanol C 6 H 12 O Etan 1,2 diol C 2 H 6 O Etylenglykol Propan 1,2,3 triol C 3 H 8 O Glyserol, inngår i fettarten triglyserid Fenyletanol C 7 H 8 O Benzylalkohol 2 fenyletanol C 8 H 10 O Benzyletanol KARBONYLFORBINDELSER Navn Forel Sp Kp Diverse Metanal CH 2 O Foraldehyd Etanal C 2 H 4 O Acetaldehyd Fenyletanal C 7 H 6 O Benzaldehyd Fenyletanal C 8 H 8 O Fenylacetaldehyd Propanal C 3 H 6 O Propionaldehyd 2 Metylpropanal C 4 H 8 O Butanal C 4 H 8 O Hydroksybutanal C 4 H 8 O Metylbutanal C 5 H 10 O Isovaleraldehyd Pentanal C 5 H 10 O Valeraldehyd Heksanal C 6 H 12 O Kapronaldehyd Heptanal C 7 H 14 O Oktanal C 8 H 16 O 171 Kaprylaldehyd Tabeller og forler i kjei - REA3012 Kjei 2 (versjon ) Side 10 av 16

47 Propanon C 3 H 6 O Aceton Butanon C 4 H 8 O Metyletylketon 3 Metylbutan 2 on C 5 H 10 O Metylisopropylketon Pentan 2 on C 5 H 10 O Metylpropylketon Pentan 3 on C 5 H 10 O Dietylketon 4 Metyl pentan 2 on C 6 H 12 O Isobutyletylketon 2 Metylpentan 3 on C 6 H 12 O 114 Etylisopropylketon 2,4 Dietylpentan 3 on C 7 H 14 O Di isopropylketon 2,2,4,4 Tetraetylpentan 3 on C 9 H 18 O Di tert butylketon Sykloheksanon C 6 H 10 O Pielicketon trans Fenylprop 2 enal C 9 H 8 O trans Kanelaldehyd ORGANISKE SYRER Navn Forel Sp Kp Diverse Metansyre CH 2 O Maursyre, pk a = 3,75 Etansyre C 2 H 4 O Eddiksyre, pk a = 4,76 Propansyre C 3 H 6 O Propionsyre, pk a = 4,87 2 Metyl propansyre C 4 H 8 O pk a = 4,84 2 Hydroksypropansyre C 3 H 6 O Melkesyre, pk a = 3,86 3 Hydroksypropansyre C 3 H 6 O 3 Dekoponerer ved oppvaring, pk a = 4,51 Butansyre C 4 H 8 O Sørsyre, pk a = 4,83 3 Metylbutansyre C 5 H 10 O Isovaleriansyre, pk a = 4,77 Pentansyre C 5 H 10 O ValeriansyrepK a = 4,83 Hexansyre C 6 H 12 O Kapronsyre, pk a = 4,88 Propensyre C 3 H 4 O pk a = 4,25 cis But 2 ensyre C 4 H 6 O cis Krotonsyre, pk a = 4,69 trans But 2 ensyre C 4 H 6 O trans Krotonsyre, pk a = 4,69 But 3 ensyre C 4 H 6 O pk a = 4,34 Etandisyre C 2 H 2 O 4 Oksalsyre, pk a1 = 1,25, pk a2 = 3,81 Propandisyre C 3 H 4 O 4 Malonsyre, pk a1 = 2,85, pk a2 = 5,70 Butandisyre C 4 H 6 O Succininsyre, pk a1 = 4,21, pk a2 = 5,64 Pentandisyre C 5 H 8 O 4 98 Glutarsyre, pk a1 = 4,32, pk a2 = 5,42 Heksandisyre C 6 H 10 O Adipinsyre, pk a1 = 4,41, pk a2 = 5,41 Ascorbinsyre C 6 H 8 O pk a1 = 4,17, pk a2 = 11,6 trans 3 Fenylprop 2 ensyre C 9 H 8 O trans Kanelsyre, pk a = 4,44 cis 3 Fenylprop 2 ensyre C 9 H 8 O 2 42 cis Kanelsyre, pk a = 3,88 Fenyleddiksyre C 7 H 8 O pk a = 4,31 ESTERE Navn Forel Sp Kp Diverse Benzyletanat C 9 H 10 O Benzylacetat, lukter pære og jordbær Butylbutanat C 8 H 16 O Lukter ananas Etylbutanat C 6 H 12 O Lukter banan, ananas og jordbær Etyletanat C 4 H 8 O Etylacetat, løseiddel Etylheptanat C 9 H 18 O Lukter aprikos og kirsebær Etyletanat C 3 H 6 O Lukter ro og sitron Etylpentanat C 7 H 14 O Lukter eple Metylbutanat C 6 H 12 O Lukter eple og ananas 3 Metyl 1 butyletanat C 7 H 11 O Isoaylacetat, isopentylacetat, lukter pære og banan Metyl trans cinnaat C 10 H 10 O Metylester av kanelsyre, lukter jordbær Oktyletanat C 10 H 20 O Lukter appelsin Tabeller og forler i kjei - REA3012 Kjei 2 (versjon ) Side 11 av 16

48 Pentylbutanat C 9 H 18 O Lukter aprikos, pære og ananas Pentyletanat C 7 H 14 O Aylacetat, lukter banan og eple Pentylpentanat C 10 H 20 O Lukter eple ORGANISKE FORBINDELSER MED NITROGEN Navn Forel Sp Kp Diverse Metylain CH 5 N 94 6 pk b = 3,34 Dietylain C 2 H 7 N 92 7 pk b = 3,27 Trietylain C 3 H 9 N 117 2,87 pk b = 4,20 Etylain C 2 H 7 N pk b = 3,35 Dietylain C 4 H 11 N pk b = 3,16 Etanaid C 2 H 3 NO Acetaid Fenylain Anilin 1,4 diainbutan C 4 H 12 N Engelsknavn: putrescine 1,6 Diainheksan C 6 H 16 N Engelsknavn: cadaverine ORGANISKE FORBINDELSER MED HALOGEN Navn Forel Sp Kp Diverse Kloretan CH 3 Cl Metylklorid Dikloretan CH 2 Cl Metylenklorid, Mye brukt so løseiddel Trikloretan CHCl Klorofor Tetrakloretan CCl Karbontetraklorid Kloretansyre C 2 H 3 ClO Kloreddiksyre, pk a = 2,87 Dikloretansyre C 2 H 2 Cl 2 O 2 9,5 194 Dikloreddiksyre, pk a = 1,35 Trikloretansyre C 2 HCl 3 O Trikloretansyre, pk a = 0,66 Kloreten C 2 H 3 Cl Monoeren i polyeren PVC Tabeller og forler i kjei - REA3012 Kjei 2 (versjon ) Side 12 av 16

49 KVALITATIV UORGANISK ANALYSE. FARGE PÅ BUNNFALL ELLER FARGET KOMPLEKS I LØSNING. HCl H 2 SO 4 NH 3 KI KSCN K 3 Fe(CN) 6 K 4 Fe(CN) 6 K 2 CrO 4 Na 2 S (ettet) Na 2 C 2 O 4 Na 2 CO 3 Dietylglyoxi (1%) Ag + Hvitt Lysgult Hvitt Oransjebrunt Hvitt Rødbrunt Svart Gråhvitt Pb 2+ Hvitt Hvitt Hvitt Cu 2+ Sterkt blåfarget Sterkt gult Gulbrunt Hvitt Hvitt Grønnsort Sterkt gult Svart Hvitt Hvitt Brunt Brunt Svart Blåhvitt Brunt Sn 2+ Hvitt Hvitt Hvitt Brungult Brunt Ni 2+ Gulbrunt Lyst grønnhvitt Fe 2+ Blågrønt Mørkeblått Lyseblått Brungult Svart Fe 3+ Brunt Brunt Blodrødt Sterkt brunt Mørkeblått Gulbrunt Svart Zn 2+ Guloransje Hvitt Ba 2+ Hvitt Hvitt Ca 2+ Sterkt gult Sterkt gult Svart Lakserødt Gulbrungrønt Oransjebrunt Blodrødt ed aoniakk Brunt Gulhvitt Hvitt Rødbrunt Gulhvitt kan forekoe Gulehvitt kan forekoe Hvitt Hvitt Hvitt Hvitt Tabeller og forler i kjei - REA3012 Kjei 2 (versjon ) Side 13 av 16

50 Grunnstoffenes periodesyste ed elektronfordeling Gruppe 1 1 1,01 H 1 Hydrogen 3 6,94 Li 2, 1 Lithiu 11 22,99 Na 2, 8, 1 Natriu 19 39,1 K 2, 8, 8, 1 Kaliu 37 85,5 Rb 2, 8, 18, 8, 1 Rubidiu ,9 Cs 2, 8, 18, 18, 8, 1 Cesiu 87 (223) Fr 18, 8, 1 Franciu Grup pe 2 4 9,01 Be 2, 2 Berylliu 12 24,3 Mg 2, 8, 2 Magnesi u 20 40,1 Ca 2, 8, 8, 2 Kalsiu 38 87,6 Sr 2, 8, 18, 8, 2 Strontiu ,3 Ba 2, 8, 18, 18, 8, 2 Bariu 88 (226) Rd 18, 8, 2 Radiu Forklaring Atonuer Atoasse Sybol Eletronfordeling Navn () betyr assetallet til den est stabile isotopen * Lantanoider ** Aktinoider 35 79,9 2, 8, 18, 7 Bro Grup pe 13 Grup pe 14 Grup pe 15 Grup pe 16 Grup pe 17 Grup pe 18 Fargekoder Ikke-etall 2 4,0 Aggregattilstand ved 25 o C og 1 at Halvetall Metall 5 Fast stoff B 10,8 Væske B 2, 3 Bor Gass N 13 27,0 Al 2, 8, 3 Aluiniu Sc 2, 8, 9, 2 Scandiu 39 88,9 Y 2, 8, 18, 9, 2 Yttriu ,9 La 2, 8, 18, 18, 9, 2 Lantan* 89 (227) Ac 18, 9, 2 Actiniu ** 22 47,9 Ti 2, 8, 10, 2 Titan 40 91,2 Zr 2, 8, 18, 10, 2 Zirkoniu ,5 Hf 10, 2 Hafniu 104 (261) Rf 32, 10, 2 Rutherfor diu 23 50,9 V 2, 8, 11, 2 Vanadiu 41 92,9 Nb 2, 8. 18, 12, 1 Niob ,9 Ta 11, 2 Tantal 105 (262) Db 32, 11, 2 Dubniu 24 52,0 Cr 2, 8, 12, 1 Kro 42 95,9 Mo 2, 8, 18, 13, 1 Molybde n ,9 W 12, 2 Wolfra 106 (263) Sb 32, 12, 3 Seaborg iu 25 54,9 Mn 2, 8, 13, 2 Manga n 43 (99) Tc 2, 8, 18, 14, 1 Techne tiu ,2 Re 2, 8, 18, 32, 13, 2 Rheniu 107 (262) Bh 2, 8, 18, 32, 32, 13, 2 Bohriu 26 55,8 Fe 2, 8, 14, 2 Jern ,9 Ru 2, 8, 18, 15, 1 Rutheniu ,2 Os 14, 2 Osiu 108 (265) Hs 32, 14, 2 Hassiu 27 58,9 Co 2, 8, 15, 2 Kobolt ,9 Rh 2, 8, 18, 16, 1 Rhodiu ,2 Ir 17, 0 Iridiu 109 (266) Mt 32, 15, 2 Meitneri u 28 58,7 Ni 2, 8, 16, 2 Nikkel ,4 Pd 2, 8, 18, 17, 1 Palladiu ,1 Pt 17, 1 Platina 29 63,5 Cu 2, 8, 18, 1 Kobber ,9 Ag 2, 8, 18, 18, 1 Sølv ,0 Au 18, 1 Gull 30 65,4 Zn 2, 8, 18, 2 Sink ,4 Cd 2, 8, 18, 18, 2 Kadiu ,6 18, 2 Kvikksøl v 31 69,7 Ga 2, 8, 18, 3 Galliu ,8 In 2, 8, 18, 18, 3 Indiu ,4 Tl 18, 3 Thalliu 6 12,0 C 2,4 Karbon 14 28,1 Si 2, 8, 4 Silisiu 32 72,6 Ge 2, 8, 18, 4 Gerani u ,7 Sn 2, 8, 18, 4 Tinn ,2 Pb 18, 4 Bly 7 14,0 N 2, 5 Nitrogen 15 31,0 P 2, 8, 5 Fosfor 33 74,9 As 2, 8, 18, 5 Arsen ,8 Sb 2, 8, 18, 18, 5 Antion ,0 Bi 18, 5 Visut 8 16,0 O 2, 6 Oksygen 16 32,1 S 2, 8, 6 Svovel 34 79,0 Se 2, 8, 18, 6 Selen ,6 Te 2, 8, 18, 18, 6 Tellur 84 (210) Po 18, 6 Poloniu 9 19,0 F 2, 7 Fluor 17 35,5 Cl 2, 8, 7 Klor 35 79,9 2, 8, 18, 7 Bro ,9 I 2, 8, 18, 18, 7 Jod 85 (210) At 18, 7 Astat He 2 Heliu 10 20,2 Ne 2, 8 Neon 18 39,9 Ar 2, 8, 8 Argon 36 83,8 Kr 2, 8, 18, 8 Krypton ,3 Xe 2, 8, 18, 18, 8 Xenon 86 (222) Rn 18, 8 Radon * ,9 La 2, 8, 18, 18, 9, 2 Lantan ** 89 (227) Ac 18, 9, 2 Actiniu ,1 Ce 2, 8, 18, 20, 8, 2 Ceriu ,0 Th 18, 10, 2 Thoriu ,9 Pr 2, 8, 18, 21, 8, 2 Praseod y ,0 Pa 20, 9, 2 Protactini u ,2 Nd 2, 8, 18, 22, 8, 2 Neody ,0 U 2, 8, 18, 32, 21, 9, 2 Uran 61 (147) P 2, 8, 18, 23, 8, 2 Proethi u 93 (237) Np 22, 9, 2 Neptuniu ,5 S 2, 8, 18, 24, 8, 2 Saariu 94 (242) Pu 24, 8, 2 Plutoniu Eu 2, 8, 18, 25, 8, 2 Europiu 95 (243) A 25, 8, 2 Aericu ,3 Gd 2, 8, 18, 25, 9, 2 Gadolini u 96 (247) C 25, 9, 2 Curiu ,9 Tb 2, 8, 18, 27, 8, 2 Terbiu 97 (247) Bk 26, 9, 2 Berkeliu ,5 Dy 2, 8, 18, 28, 8, 2 Dysprosi u 98 (249) Cf 28, 8, 2 Californi u ,9 Ho 2, 8, 18, 29, 8, 2 Holiu 99 (254) Es 29, 8, 2 Einsteini u ,3 Er 2, 8, 18, 30, 8, 2 Erbiu 100 (253) F 30, 8, 2 Feriu ,9 T 2, 8, 18, 31, 8, 2 Thuliu 101 (256) Md 31, 8, 2 Mendelevi u ,0 Yb 8, 2 Ytterbiu 102 (254) No 32, 8, 2 Nobeliu ,0 Lu 8, 2 Lutetiu 103 (257) Lr 32, 9, 2 Lawrenc iu Tabeller og forler i kjei - REA3012 Kjei 2 (versjon ) Side 14 av 16

Vurderingsveiledning 2011

Vurderingsveiledning 2011 Vurderingsveiledning 2011 REA3012 Kjei 2 Bokål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksaen 2011 Denne vurderingsveiledningen gir inforasjon o sentralt gitt eksaen og hvordan denne skal vurderes.

Detaljer

DEL 1. Skriv svarene på oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.

DEL 1. Skriv svarene på oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten. DEL 1 Oppgave 1 Flervalgsoppgaver Skriv svarene på oppgave 1 på eget svarskjea i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksaensoppgaven ed oppgaveteksten.) a) OKSIDASJONSTALL Hva er oksidasjonstallet

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER

FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Syrer

Detaljer

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny! Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen

Detaljer

Eksamen 21.11.2014. REA3012 Kjemi 2 Del 1 og del 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 21.11.2014. REA3012 Kjemi 2 Del 1 og del 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksaen 21.11.2014 REA3012 Kjei 2 Del 1 og del 2 Nynorsk/Bokål http://eksaensarkiv.net/ Nynorsk Eksaensinforasjon Eksaenstid Eksaen består av del 1 og del 2. Svara for del 1 skal leverast inn etter 2 tiar

Detaljer

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 1

Kjemien stemmer KJEMI 1 Figur s. 34 Egenskaper hos syrer / sure løsninger Smaker surt Endrer farge på indikatorer og noen plantefarger Egenskaper hos baser / basiske løsninger Smaker bittert Endrer farge på indikatorer og noen

Detaljer

Eksamen 22.11.2013. REA3012 Kjemi 2 Del 1 og del 2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 22.11.2013. REA3012 Kjemi 2 Del 1 og del 2. Nynorsk/Bokmål Eksaen 22.11.2013 REA3012 Kjei 2 el 1 og del 2 Nynorsk/Bokål Nynorsk Eksaensinforasjon Eksaenstid Eksaen består av del 1 og del 2. Oppgåvene for del 1 og del 2 er stifta saan og skal delast ut satidig

Detaljer

Eksamen 28.05.2008. AA6247 Kjemi 3KJ Elevar/Elever. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 28.05.2008. AA6247 Kjemi 3KJ Elevar/Elever. Nynorsk/Bokmål Eksamen 28.05.2008 AA6247 Kjemi 3KJ Elevar/Elever Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel: Informasjon til sensor og eksaminand: 5 timar Sjå gjeldande reglar. Alle svar bør

Detaljer

1. Oppgaver til atomteori.

1. Oppgaver til atomteori. 1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

2. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013. i Moskva, Russland

2. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013. i Moskva, Russland Kjemi OL 2. UTTAKSPRØVE til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013 i Moskva, Russland Dag: Onsdag 16. januar 2013 Varighet: 180 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI

FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI Hjelpemidler: Periodesystem (kalkulator der det er angitt) Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket Kjemi OL 1 UTTAKSPRØVE til den 44 Internasjonale Kjemiolympiaden 2012 i Washington DC, USA Dag: En dag i ukene 40-42 Varighet: 90 minutter Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi Maksimal

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ANALYSE

FLERVALGSOPPGAVER ANALYSE FLERVALGSOPPGAVER ANALYSE Hjelpemidler: Periodesystem (og kalkulator der det er angitt) Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur).

Detaljer

STANDARD REDUKSJONSPOTENSIAL VED 25 O C I VANN

STANDARD REDUKSJONSPOTENSIAL VED 25 O C I VANN Vedlegg Tabeller og forler i kjei - REA30 Kjei (versjon 0.03.0) Dette vedlegget kan brukes under både del og del av eksaen. STANDARD REDUKSJONSPOTENSIAL VED 5 O C I VANN Halvreaksjon oksidert for +ne redusert

Detaljer

Formler og annet som forutsettes kjent ved del 1 av eksamen i kjemi 2 Dette vedlegget kan ikke brukes under del 1 av eksamen.

Formler og annet som forutsettes kjent ved del 1 av eksamen i kjemi 2 Dette vedlegget kan ikke brukes under del 1 av eksamen. Vedlegg Forler og annet so forutsettes kjent ved del av eksaen i kjei 2 Dette vedlegget kan ikke brukes under del av eksaen. FORMLER n= M, n: stoffengde, : asse, M : olar asse eller forelasse n=c V, n:

Detaljer

Del 1. Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.

Del 1. Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten. Del 1 Oppgave 1 Flervalgsoppgaver Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjea i vedlegg. (Du skal altså ikke levere inn selve eksaensoppgaven ed oppgaveteksten.) a) Oksidasjonstall I hvilken av disse

Detaljer

URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse REGJERINGENS MINERALSTRATEGI Næringsminister Trond Giske TEMA FOR FOREDRAGET Tradisjonell gruvedrift

Detaljer

4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning

4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning 4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning 4.109 Vil løsninger som fås ved blanding av like stoffmengder av de følgende syrene og basene være sure, basiske eller nøytrale? a HCl + KOH

Detaljer

Finalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00

Finalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00 Oppgave 1 Finalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00 Oppgavesettet består av 10 sider inkludert formel- og tabellark. a) Fullfør og balanser følgende halvreaksjoner. I hvert

Detaljer

2 He F Ne Cl Ar Br Kr Lv Ts. 118 Og. 69 Tm. 70 Yb. 71 Lu. 102 No. 101 Md. 103 Lr

2 He F Ne Cl Ar Br Kr Lv Ts. 118 Og. 69 Tm. 70 Yb. 71 Lu. 102 No. 101 Md. 103 Lr g Væske Gass e 9 0 0 Ca 9 0 3 4 5 6 7 9 30 3 3 4 4 44 45 46 47 4 49 50 5 5 Nb Mo Tc Ru Rh Pd Ag Cd In Sn 7 73 0 3 f Ta g Tl 53 I 04 05 06 07 0 09 s Mt 0 3 4 5 6 7 *Melk er bygd opp av disse grunnstoffene

Detaljer

OPPGAVE 1. Løsningsforslag Kjemi 2 Vår 2015

OPPGAVE 1. Løsningsforslag Kjemi 2 Vår 2015 Løsningsforslag Kjemi 2 Vår 2015 PPGAVE 1 ppgave Svar Forklaring a) C Ingen felling med klorid, derfor kan ingen av saltene være med bly. Felling med sulfat, kan ikke være A. Må være C, som gir felling

Detaljer

Eksamensoppgave i LGU53004 Naturfag Emne 1, Kjemi

Eksamensoppgave i LGU53004 Naturfag Emne 1, Kjemi Institutt for grunnskolelærerutdanning 1-7 Eksamensoppgave i LGU53004 Naturfag 2 5 10 Emne 1, Kjemi Faglig kontakt under eksamen: Kari Feren Tlf.: 73559875 / 48178852 Eksamensdato: 5. desember 2016 Eksamenstid

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K.

EKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K. EKSAMENSOPPGAVE Fag: Generell og uorganisk kjemi Gruppe(r): 1KA Fagnr LO 400 K Dato: 14. desember 001 Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 Eksamensoppgaven består av Tillatte

Detaljer

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler 1 Kapittel 10 Elektrokjemi 1. Repetisjon av noen viktige begreper 2. Elektrolytiske celler 3. Galvaniske celler (i) Cellepotensial (ii) Reduksjonspotensialet (halvreaksjonspotensial) (iii) Standardhydrogen

Detaljer

Den 34. internasjonale Kjemiolympiade i Groningen, juli uttaksprøve. Fasit.

Den 34. internasjonale Kjemiolympiade i Groningen, juli uttaksprøve. Fasit. Den 34. internasjonale Kjemiolympiade i Groningen, juli 00. Oppgave 1 A) 3 B) C) 4 Oppgave 1. uttaksprøve. Fasit. D) 3 E) 4 F) 3 G) 3 H) 3 I) A) Reaksjonen er summen av de to reaksjonene lengre opp. Likevektskonstanten

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 2

Kjemien stemmer KJEMI 2 Figur s. 90 Strukturformel Systematisk navn Begrunnelse for navn 3 2 3 3-metylbutansyre stoffet er en karboksylsyre og endelsen blir: -syre -atomet i den funksjonelle gruppen blir -atom nr. 1 og telles

Detaljer

Fasit til 1. runde. for uttakning til den. 40. internasjonale kjemiolympiaden i Budapest, Ungarn, juli 2008

Fasit til 1. runde. for uttakning til den. 40. internasjonale kjemiolympiaden i Budapest, Ungarn, juli 2008 Kjemi OL Fasit til 1. runde for uttakning til den 40. internasjonale kjemiolympiaden i Budapest, Ungarn, 12.-21. juli 2008 Oppgave 1 1 C 2 D 3 C 4 C 5 D 6 B 7 A 8 B 9 A 10 A 11 A 12 A 13 B 14 B 15 C 16

Detaljer

Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2

Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2 OPPGAVER (1 atomer, molekyler, ioner) 1.1 Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2 Atomkjernen Hva er antall protoner, nøytroner, nukleoner i 35 235 3 80 a) S

Detaljer

Undergrupper. Viser bindin gene mellom atomene H-atomene ved hvert C-atom skrives samlet. Den funksjonelle gruppen står for seg (oftest sist)

Undergrupper. Viser bindin gene mellom atomene H-atomene ved hvert C-atom skrives samlet. Den funksjonelle gruppen står for seg (oftest sist) Figur s. 90 Molekylformel 3 8 Antall atomer av hver type blir oppgitt Strukturformel Sammentrengt strukturformel Strekformel Systematisk navn eller Propan-1-ol 3 2 2 3 ( 2 ) 2 Viser bindin gene mellom

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Støkiometri 1 Bestem masseprosenten av nitrogen i denne forbindelsen: (N 2 H 2 ) 2 SO

Detaljer

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit.

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit. Oppgave 1 A) d B) c C) b D) d E) a F) a G) c H) d I) c J) b Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli 2003. 1. uttaksprøve. Fasit. Oppgave 2 A) a B) b C) a D) b Oppgave 3 Masseprosenten av hydrogen

Detaljer

Kjemi 1. Figur s Figurer kapittel 8: Syrer og baser. gir andre farger enn syrer gir. ph < 7 ph > 7. Reagerer med uedelt metall og gir H 2 -gass

Kjemi 1. Figur s Figurer kapittel 8: Syrer og baser. gir andre farger enn syrer gir. ph < 7 ph > 7. Reagerer med uedelt metall og gir H 2 -gass Figur s. 42 Egenskaper hos syrer / sure løsninger Smaker surt Endrer farge på indikatorer og noen plantefarger Egenskaper hos baser / basiske løsninger Smaker bittert Endrer farge på indikatorer og noen

Detaljer

BOKMÅL EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001. Eksamen i : KJE-1001. Eksamensdato : Mandag 22.februar. Tid : 09:00-15:00. Sted : Administrasjonsbygget, B.154.

BOKMÅL EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001. Eksamen i : KJE-1001. Eksamensdato : Mandag 22.februar. Tid : 09:00-15:00. Sted : Administrasjonsbygget, B.154. Side 1 av 8 sider BOKMÅL EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Eksamen i : KJE-1001 Eksamensdato : Mandag 22.februar Tid : 09:00-15:00 Sted : Administrasjonsbygget, B.154. Tillatte hjelpemiddel : Kalkulator Chemistry

Detaljer

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg)

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg) Eksamensoppgave høsten 2010 Ordinær eksamen Bokmål Fag: Grunnleggende kjemi Eksamensdato: 7.desember 2010 Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag Emnekode: NAT400 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

Eksamensoppgåve i LGU53004 Naturfag Emne 1 - kjemi

Eksamensoppgåve i LGU53004 Naturfag Emne 1 - kjemi Institutt for grunnskulelærarutdanning 1-7 Eksamensoppgåve i LGU53004 Naturfag 2 5-10 Emne 1 - kjemi Fagleg kontakt under eksamen: Kari Feren Tlf.: 48178852/73559875 Eksamensdato: 5. desember 2016 Eksamenstid

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England

1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 6. februar 2017 kl. 14.50 PDF-versjon 10. februar 2017 03.02.2017 nr. 118 Forskrift om

Detaljer

Del 1. kan være både sur og basisk komponent i en buffer. For å få en buffer med ph 7 der HPO 4

Del 1. kan være både sur og basisk komponent i en buffer. For å få en buffer med ph 7 der HPO 4 Del 1 Oppgave 1 a) HPO 4 2 kan være både sur og basisk komponent i en buffer. For å få en buffer med ph 7 der HPO 4 2 inngår må syre/base paret være H 2 PO 4 /HPO 4 2. Da må HCl tilsettes SVAR A b) Når

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): Emnenavn: LGU53004 Naturfag 2 5-10 emne 1 - Kjemi Studiepoeng: 9 Eksamensdato: 1. desember 2015 Varighet/Timer: Målform: Kontaktperson/faglærer:

Detaljer

KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE.

KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. Dato: 17. februar 2000 Varighet: 180 minutter (3 timer) Tillatte hjelpemidler: Kalkulator og Tabeller i kjemi 1998 fra RVO/Gyldendal OBS! Du klarer antakelig ikke

Detaljer

Kapittel 9 Syrer og baser

Kapittel 9 Syrer og baser Kapittel 9 Syrer og baser 1. Syre og base (i) Definisjon (ii) Likevektsuttrykk og likevektskonstant (iii) Sterke syrer og sterke baser (iv) Svake syrer og svake baser 2. Vann som både syre og base (amfotært)

Detaljer

Kapittel 17 Mer om likevekter

Kapittel 17 Mer om likevekter Kapittel 17 Mer om likevekter 1. Mer om syre-base likevekter - Buffer o Definisjon o Hvordan virker en buffer? o Bufferkapasitet o Bufferlignigen o Hvordan lage en buffer med spesifikk ph?. Titrerkurver

Detaljer

FASIT til 2. UTTAKSPRØVE

FASIT til 2. UTTAKSPRØVE Kjemi OL FASIT til 2. UTTAKSPRØVE til den 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Oppgave 1 (36 poeng, 2 poeng per deloppgave) 1) C 2) B 3) A 4) A 5) C 6) A 7) C 8) C 9) C 10) C 11)

Detaljer

Hvorfor hydrogen? Bjørg Andresen Spesialrådgiver Institutt for energiteknikk

Hvorfor hydrogen? Bjørg Andresen Spesialrådgiver Institutt for energiteknikk Hvorfor hydrogen? Bjørg Andresen Spesialrådgiver Institutt for energiteknikk www.ife.no Innhold Hva er hydrogen Produksjon Fra naturgass ZEG -konseptet Fra vann Sluttbruk Marked Grunnstoff med kjemisk

Detaljer

Lewis struktur for H20 og CO2 er vist under. Begge har polare bindinger, men H20 er et polart molekyl mens CO2 er upolart. Forklar hvorfor.

Lewis struktur for H20 og CO2 er vist under. Begge har polare bindinger, men H20 er et polart molekyl mens CO2 er upolart. Forklar hvorfor. Høgskolen i Østfold Avdeling for ingeniør- og realfag EKSAMENSOPPGAVE Fag: IRK10013 Generell kjemi Sensurfrist: Mandag 21. desember Lærer: Birte J. Sjursnes Grupper: 15Kje+Y+tress og 15Bio+Y Dato: 30.11.2015

Detaljer

Fasit Kjemien stemmer Forkurs

Fasit Kjemien stemmer Forkurs Fasit Kjemien stemmer Forkurs Kapittel 1 Kjemiens egenart 1.1 a) 3, b) 5 og c) 2 1.2 a) et elektronpar b) tiltrekningskrefter mellom positive og negative ioner c) et elektronpar 1.3 a) Antall protoner

Detaljer

Emnenavn: Faglærer: Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle spørsmål på oppgavene skal besvares, og alle spørsmål teller likt til eksamen.

Emnenavn: Faglærer: Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle spørsmål på oppgavene skal besvares, og alle spørsmål teller likt til eksamen. Høgskolen i østfold EKSAMEN Emnekode: ITD12011 Dato: Emnenavn: Fysikk og kjemi Eksamenstid: 6.5.2016 9.00 til 13.00 Hjelpemidler: Faglærer: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Erling Strand Ikke-kommuniserende

Detaljer

Del 1. Skriv besvarelsen for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.

Del 1. Skriv besvarelsen for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten. Del 1 Oppgave 1 Flervalgsoppgaver Skriv besvarelsen for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.) a) Analyse av ioner i salter

Detaljer

Eksamen 20.11.2009. AA6249 Kjemi 3KJ Privatistar/Privatister. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 20.11.2009. AA6249 Kjemi 3KJ Privatistar/Privatister. Nynorsk/Bokmål Eksamen 20.11.2009 AA6249 Kjemi 3KJ Privatistar/Privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel: Informasjon til sensor og eksaminand: 5 timar Vanlege rettskrivingsordbøker,

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI Naturfag kjemi 1 Hva er det kjemiske symbolet for jern? A) H 2 O B) Cu C) Fe D) Cd E) Mn Naturfag kjemi 2 Hvilken av reaksjonslikningene er balansert og viser

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI

FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI Hjelpemidler: Periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Organisk kjemi 1

Detaljer

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData.

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData. Bokmål Eksamen Emnekode: KJEMI1/FAD110 Emnenavn: Kjemi 1 Dato: 27.02.2015 Tid (fra-til): 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData Faglærer(e) : Anne Brekken Sensurfrist : 20.03.2015 Antall

Detaljer

Navn og formler for kationer. Kation (positivt ion) Ammonium NH 4

Navn og formler for kationer. Kation (positivt ion) Ammonium NH 4 Figur s. 68 Navn og formler for kationer Kation (positivt ion) Ammonium NH 4 + Barium Ba 2+ Bly(II) Pb 2+ Jern(II) Fe 2+ Jern(III) Fe 3+ Kalium K + Kalsium Ca 2+ Kobber(II) Cu 2+ Natrium Na + Nikkel(II)

Detaljer

Natur og univers 3 Lærerens bok

Natur og univers 3 Lærerens bok Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass

Detaljer

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer og baser Definisjoner Brønsted, 1923 En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer Genrelt uttrykk HB H + + B - syre H + + korresponderende base

Detaljer

KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG Høgskolen i Østfold Avdeling for ingeniør- og realfag EKSAMENSOPPGAVE Fag: IRK104 Grunnleggende kjemi Sensurfrist : tirsdag 23. september 28 Lærer : Birte J. Sjursnes Grupper : K3A Dato : 02.09.28 Tid

Detaljer

Del 1. Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.

Del 1. Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten. Del 1 Oppgave 1 Flervalgsoppgaver Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjea i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksaensoppgaven ed oppgaveteksten.) a) KVALITATIV ANALYSE Hvilket av disse

Detaljer

Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann

Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann Kapittel 16 Syrer og baser Repetisjon 1(30.09.03) 1. Syrer og baser Likevektsuttrykk/konstant Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med

Detaljer

Naturfag 2, Na210R510

Naturfag 2, Na210R510 Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2, Na210R510 10 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 13. desember 2011 Sensur faller innen 05.01.2012 BOKMÅL. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

R.ANNAMALAI

R.ANNAMALAI PTA - I-V M.Sc (Che).,M.Sc (Psy).,M.Phil.,B.Ed. PGT(CHEMISTRY), GOVT. GIRLS HR. SEC. SCHOOL GINGEE, email: ssssmalai@gmail.com. PTA - - I E n =-313.6/n 2, E n =-34.84 n XeF 4 AgCl AgNO 3 AgF AgBr MnO 2

Detaljer

H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 1 av 8

H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 1 av 8 Kjemi.1 Forbrenning.1 og C., C og.3 Ved å studere for eksempel forbrenning av et stearinlys. et er lett å påvise at forbrenningen 1. krever oksygen: sett et glass over stearinlyset. krever brennbart stoff:

Detaljer

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130E UTSATT EKSAMEN 23.05.2011. Sensur faller innen 15.06.2011. BOKMÅL. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs.

Detaljer

Del 1. Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.

Del 1. Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten. Del 1 Oppgave 1 Flervalgsoppgaver Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.) Oppgave 1 a) Uorganisk analyse Du

Detaljer

Organisk kjemi. Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene

Organisk kjemi. Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene Organisk kjemi Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene Karbonets egenart Ingen andre grunnstoff har samme evne til å danne så mange stabile

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet Eksamen i: KJM 1100 Generell kjemi Eksamensdag: 18. desember 2012 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Periodesystemet

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER REAKSJONSFART, LIKEVEKT OG LØSELIGHET

FLERVALGSOPPGAVER REAKSJONSFART, LIKEVEKT OG LØSELIGHET FLERVALGSOPPGAVER REAKSJONSFART, LIKEVEKT OG LØSELIGHET Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk

Detaljer

Oppgave 1 (35 poeng) 1. uttak til den 38. Kjemiolympiaden, Fasit og poengberegning. 1) D 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) D 8) C

Oppgave 1 (35 poeng) 1. uttak til den 38. Kjemiolympiaden, Fasit og poengberegning. 1) D 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) D 8) C 1. uttak til den 38. Kjemiolympiaden, 006. Fasit og poengberegning. ppgave 1 (35 poeng) 1) D ) B 3) A ) A 5) D 6) C 7) D 8) C 9) D 10) A 11) C 1) B 13) C 1) B 15) B 16) D 17) B 1 ppgave (15 poeng) A. a)

Detaljer

ПРИЛОЖЕНИЕ к критериям отнесения твердых, жидких и газообразных отходов к радиоактивным отходам

ПРИЛОЖЕНИЕ к критериям отнесения твердых, жидких и газообразных отходов к радиоактивным отходам ПРИЛОЖЕНИЕ к критериям отнесения твердых, жидких и газообразных отходов к радиоактивным отходам Предельные значения удельной и объемной активности радионуклидов в отходах ---- -------------- ------------------

Detaljer

Eksamen 03.06.2014. IDR2005 Treningslære 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 03.06.2014. IDR2005 Treningslære 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 03.06.2014 IDR2005 Treningslære 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel er tillatne, bortsett frå Internett

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR TEKNOLOGI Kandidatnr: Eksamensdato: 09.12.2004 Varighet: 09.00 14.00 Fagnummer: FO120N Fagnavn: Klasse(r): Generell kjemi Studiepoeng: Faglærer(e): Hjelpemidler:

Detaljer

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.:

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi KJ1000 Generell kjemi Bokmål Student nr.: Studieprogram: Eksamen lørdag 2. juni 2007, 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: kalkulator

Detaljer

Del 1. Skriv svarene på oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.

Del 1. Skriv svarene på oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten. Del 1 Oppgave 1 Flervalgsoppgaver Skriv svarene på oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.) a) Forbrenning Dette er en balansert

Detaljer

Del 1. Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.

Del 1. Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten. Del 1 Oppgave 1 Flervalgsoppgaver Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjea i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksaensoppgaven ed oppgaveteksten.) a) BUFFER Hvilken blanding av stoffer

Detaljer

2. UTTAKSPRØVE. til den 1. Nordiske kjemiolympiaden. i København

2. UTTAKSPRØVE. til den 1. Nordiske kjemiolympiaden. i København Kjemi OL 2. UTTAKSPRØVE til den 1. Nordiske kjemiolympiaden 2016 i København Dag: 27. januar 2016 Varighet: 180 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal poengsum: 100

Detaljer

H C H. Eksempler på organiske molekyler der C-atomene er bundet sammen i kjeder eller en ring. H H

H C H. Eksempler på organiske molekyler der C-atomene er bundet sammen i kjeder eller en ring. H H Figurer kapittel 9: rganisk kjemi Kjemi 1 Figur s. 182 l N N Eksempler på organiske molekyler der -atomene er bundet sammen i kjeder eller en ring. Eksempler på organiske molekyler der -atomene er bundet

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: 22.02.2017 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Åsgårdveien 9 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktive stoffer og radioaktivt avfall

Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktive stoffer og radioaktivt avfall Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktive stoffer og radioaktivt avfall Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 6 nr.

Detaljer

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.:

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi KJ1000 Generell kjemi Bokmål Student nr.: Studieprogram: Eksamen fredag 3. desember 2004, 0900-1300 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Figur s Figurer kapittel 9: Elektrokjemi. ytre krets. ioner. oksidasjon. reduksjon. indre krets

Figur s Figurer kapittel 9: Elektrokjemi. ytre krets. ioner. oksidasjon. reduksjon. indre krets Figur s. 204 ytre krets oksidasjon ioner + reduksjon indre krets Forenklet illustrasjon av en elektrokjemisk celle. Reduksjon og oksidasjon skjer på hvert sitt sted ved at elektroner går gjennom en leder

Detaljer

Bufferar OPPGÅVER. Repetisjon frå kjemi 1

Bufferar OPPGÅVER. Repetisjon frå kjemi 1 2 Bufferar OPPGÅVER Repetisjon frå kjemi 1 2.0.1 a) Kva vil det seie at HNO3(aq) er ei sterk syre? Vis det med ei likning. b) Kva for eit ion er karakteristisk for sure løysningar? Kva heiter ionet? c)

Detaljer

Eksamen 23.05.2013. REA3015 Informasjonsteknologi 2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 23.05.2013. REA3015 Informasjonsteknologi 2. Nynorsk/Bokmål Eksamen 23.05.2013 REA3015 Informasjonsteknologi 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Elektronisk vedlegg Informasjon om oppgåva Informasjon om

Detaljer

2) Vi tilsetter syrer fordi løsningen skal være sur (men ikke for sur), for å unngå porøs kobberdannelse.

2) Vi tilsetter syrer fordi løsningen skal være sur (men ikke for sur), for å unngå porøs kobberdannelse. Forhåndsspørsmål Uorganisk labkurs TMT4122 Oppgave 1 1) Potensialfall over elektrolytten = resistivteten, lengde mellom elektroder, elektrodeareal. For å gjøre liten velger vi lite mellomrom mellom elektrodene

Detaljer

reduseres oksidasjon

reduseres oksidasjon Redoksreaksjoner En redoksreaksjon er en reaksjon der ett eller flere elektroner overføres fra en forbindelse til en annen. En reduksjon er en prosess hvor en forbindelse mottar ett eller flere elektroner.

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den. 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan

1. UTTAKSPRØVE. til den. 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001

EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Side 1 av 6 sider EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Eksamen i : KJE-1001 Eksamensdato : Mandag 25.februar 2013 Tid : 09:00-15:00 Sted : Aud. Max. Tillatte hjelpemidler : Kalkulator "Huskelapp" = ett A4-ark med

Detaljer

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2, NA230-E UTSATT EKSAMEN 27.05.20. Sensur faller innen 2.06.20. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig

Detaljer

INFORMASJON OM OPPGAVEN

INFORMASJON OM OPPGAVEN INFORMSJON OM OPPGVEN Tid: 5 timer el 1 skal leveres inn etter 2 timer. el 2 skal leveres inn etter 5 timer Hjelpemidler: el 1: Skrivesaker, passer, linjal med cm-mål og vinkelmåler er tillatt. el 2: lle

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE.

1. UTTAKSPRØVE. Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 3. Nordiske kjemiolympiaden 2018 i Oslo og den 50. Internasjonale kjemiolympiaden 2018 i Bratislava, Slovakia & Praha, Tsjekkia Tidspunkt: En dag i ukene 40-42 Varighet:

Detaljer