Eksamen REA3012 Kjemi 2 Del 1 og del 2. Nynorsk/Bokmål

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eksamen 21.11.2014. REA3012 Kjemi 2 Del 1 og del 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål"

Transkript

1 Eksaen REA3012 Kjei 2 Del 1 og del 2 Nynorsk/Bokål

2 Nynorsk Eksaensinforasjon Eksaenstid Eksaen består av del 1 og del 2. Svara for del 1 skal leverast inn etter 2 tiar ikkje før. Svara for del 2 skal leverast inn innan 5 tiar. Hjelpeiddel Kjelder Du kan begynne å løyse oppgåvene i del 2 når so helst, en du kan ikkje bruke hjelpeiddel før etter 2 tiar etter at du har levert svara for del 1. Del 1: Skrivesaker, passar, linjal og vinkelålar er tillatne hjelpeiddel. Del 2: Alle hjelpeiddel er tillatne, bortsett frå Internett og andre verktøy so kan brukast til kounikasjon. Derso du bruker kjelder i svaret ditt, skal dei alltid førast opp på ein slik åte at lesaren kan finne fra til dei. Du skal føre opp forfattar og fullstendig tittel. Derso du bruker utskrift eller sitat frå Internett, skal du føre opp nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Vedlegg 1 Tabeller og forler i kjei REA3012 Kjei 2 (versjon ) 2 Eige svarskjea for oppgåve 1 Vedlegg so skal leverast inn Vedlegg 2: Eige svarskjea for oppgåve 1 finn du bakarst i oppgåvesettet. Svarark Skriv svara for oppgåve 1 på eige svarskjea i vedlegg 2. Svarskjeaet skal rivast laus frå oppgåvesettet og leverast inn. Du skal altså ikkje levere inn sjølve eksaensoppgåva ed oppgåveteksten. Inforasjon o vurderinga Skriv svara for alle dei andre oppgåvene på vanlege svarark. Karakteren ved sluttvurderinga blir fastsett etter ei heilskapleg vurdering av eksaenssvaret. Dei to delane av svaret, del 1 og del 2, blir vurderte under eitt. Inforasjon o fleirvalgsoppgåva Oppgåve 1 har fleirvalsoppgåver ed fire svaralternativ: A, B, C og D. Det er berre eitt riktig svaralternativ for kvar fleirvalsoppgåve. Du får ikkje trekk for feil svar. Derso du er i tvil, bør du derfor skrive det svaret du einer er est korrekt. Du kan berre svare ed eitt svaralternativ. Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 2 av 64

3 Eksepel Denne sabindinga vil addere bro: A. benzen B. sykloheksen C. propan-2-ol D. etyletanat Derso du einer at svar B er korrekt, skriv du B på svarskjeaet i vedlegg 2. Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 3 av 64

4 Del 1 Oppgåve 1 Fleirvalsoppgåver Skriv svara for oppgåve 1 på eige svarskjea i vedlegg 2. (Du skal altså ikkje levere inn sjølve eksaensoppgåva ed oppgåveteksten.) a) BUFFER Kva for blanding av stoff løyste i vatn kan gi ein buffer? A. NH4Cl og HCl B. HCl og NaCl C. NaCl og NaOH D. NaOH og NH4Cl b) BUFFER Kva for eit av desse syre-base-para kan gi ei bufferløysning ed ph = 7,0? A. NH4Cl/NH3 B. H2PO4 - /HPO4 2- C. CH3COOH/CH3COO - D. HSO4 - /SO4 2- c) UORGANISK ANALYSE Du har to ulike kolbar so inneheld kvar si saltløysning. Dei oppløyste salta er kvite og løyselege i vatn. Når du blandar dei to løysningane, blir det danna ei kvit felling. Kva for nokre av desse salta kan vere oppløyst i dei to kolbane? A. CaCl2 og Na2CO3 B. NH4NO3 og NaCH3COO C. BaCl2 og NaBr D. Na2SO4 og KI Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 4 av 64

5 d) ORGANISKE REAKSJONAR Figur 1 viser tre isoere pentanolar. pentan-1-ol pentan-2-ol pentan-3-ol Figur 1 Ved eliinasjon av vatn frå desse pentanolane blir det danna penten. Kva for ein (nokre) av pentanolane i figur 1 kan gi trans-pent-2-en so produkt? A. berre pentan-1-ol B. både pentan-1-ol og pentan-2-ol C. både pentan-2-ol og pentan-3-ol D. berre pentan-3-ol e) UORGANISK ANALYSE Du har ei kald løysning ed to ukjende kation. Det blir inga felling ved tilsetjing av HCl, en ved tilsetjing av H2SO4 blir det danna eit kvitt botnfall. Kva for kation kan det vere i løysninga? A. Cu 2+ og K + B. NH4 + og Na + C. K + og Ba 2+ D. Pb 2+ og Ba 2+ Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 5 av 64

6 f) SEPARASJON AV ORGANISKE STOFFER Tabell 1 viser fire alkoholar. Tabell 1 Strukturfoel Nan etanol etanol etan-1,2-diol propan-2-ol Kva for ei blanding av desse alkoholane kan skiljast best ved enkel destillasjon? A. etanol og etanol B. etan-1,2-diol og etanol C. etanol og propan-2-ol D. propan-2-ol og etanol Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 6 av 64

7 g) REDOKSREAKSJONAR Reaksjonen Br 2 + 2Cl Cl 2 + 2Br er ein redoksreaksjon. Under kan du lese tre påstandar o denne reaksjonen. i) Kloridion er oksidasjonsiddelet. ii) Bro blir redusert. iii) Reaksjonen er spontan. Kva for ein (nokre) av påstandane o denne reaksjonen er riktig(e)? A. i) B. ii) C. i) og ii) D. ii) og iii) h) POLYMERAR Figur 2 viser eit utsnitt av ein addisjonspolyer. Utsnittet består av tre repeterande einingar. Figur 2 Kva for onoer er opphavet til denne polyeren? A. but-1-en B. but-2-en C. 2-etylpropen D. butan-1,3-dien Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 7 av 64

8 i) ORGANISKE REAKSJONAR Kva for eit av stoffa i figur 3 vil reagere ed både 2,4-dinitrofenylhydrazin og Fehlings væske? glyseraldehyd aceton glyserol glysersyre Figur 3 A. glyseraldehyd B. aceton C. glyserol D. glysersyre j) OKSIDASJONSTAL I kva for ei av desse sabindingane har svovel oksidasjonstal +II? A. H2S B. NaHSO3 C. (NH4)2SO4 D. Na2S2O3 Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 8 av 64

9 k) HALVREAKSJONAR Den balanserte reaksjonslikninga for reaksjon ello dikroation og jern(ii)ion skriv vi slik: Cr O + 6Fe + 14H 2Cr + 6Fe + 7H O Kva er oksidasjonsiddelet i denne reaksjonen? A. Fe 3+ B. Fe 2+ C. Cr2O7 2- D. Cr 3+ l) AMINOSYRER Figur 4 viser ainosyra lysin. Lysin har isoelektrisk punkt ved ph = 9,7. Ved kva ph vil lysin, i stor grad, liggje føre so vist i figuren? A. 2,0 B. 7,5 C. 9,7 D. 12,5 Figur 4 Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 9 av 64

10 ) REDOKSREAKSJONAR Kva for eit av desse stoffa vil gi ein spontan reaksjon ed Sn 2+ -ion? A. Fe, jern B. NaCl, natriuklorid C. HCl, saltsyre D. H2, hydrogengass n) GALVANISK CELLE Figur 5 viser ei galvanisk celle. Saltbrua inneheld ei løysning av eit stoff so er løyseleg i vatn, og denne løysninga å vere ein elektrolytt. Stoffet i saltbrua å ikkje reagere ed nokon av stoffa i den galvaniske cella. Kva for eit av desse stoffa, løyst i vatn, vil vere best eigna til bruk i saltbrua? A. fruktose, C6H12O6 B. kaliunitrat, KNO3 C. sølvklorid, AgCl Figur 5 D. tinn(ii)klorid, SnCl2 o) GALVANISK CELLE Kva er cellespenninga til den galvaniske cella i figur 5? A. +1,10 V B. +0,34 V C. -0,42 V D. -0,76 V Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 10 av 64

11 p) ORGANISKE REAKSJONAR Figur 6 viser sabindinga glyseraldehyd, 2,3-dihydroksypropanal. Kor ange av påstandane under er riktige? i) Glyseraldehyd gir ei basisk løysning i vatn. ii) Glyseraldehyd har to spegelbiletisoerar. iii) Glyseraldehyd reagerer ed brovatn. iv) Glyseraldehyd kan danne ester ed etanol. v) Glyseraldehyd kan oksiderast til glysersyre, 2,3-dihydroksypropansyre. A. to B. tre C. fire D. fe glyseraldehyd Figur 6 q) OKSIDASJONSTAL I denne reaksjonen aukar oksidasjonstalet til kvart svovelato ed 8. 2MoS + 9O 2MoO + 4SO Kva er endringa i oksidasjonstal til olybden? A. Oksidasjonstalet inkar ed 2. B. Oksidasjonstalet endrar seg ikkje. C. Oksidasjonstalet aukar ed 2. D. Oksidasjonstalet aukar ed 4. r) ORGANISK KJEMI Kva for to stoff blir brukte for å lage esteren ed kjeisk forel CH3CH2CH2CH2COOCH2CH3? A. pentanol(l) og etanol(l) B. pentanol(l) og etansyre(l) C. pentansyre(l) og etansyre(l) D. pentansyre(l) og etanol(l) Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 11 av 64

12 s) KARBOHYDRAT Raffinose er eit trisakkarid. Dei tre onosakkarida so byggjer opp raffinose, er glukose, galaktose og fruktose, alle ed kjeisk forel C6H12O6. Kva er den kjeiske forelen for dette trisakkaridet? A. C18H36O16 B. C18H34O14 C. C18H32O16 D. C18H32O14 t) BUFFER Sitronsyre er ei treprotisk syre. Sitronsyre og salt av sitronsyre (sitrater) er ykje brukte til å lage bufferløysningar. Ei bufferløysning består av eit av desse syre-base-para: sitronsyre natriudihydrogensitrat natriudihydrogensitrat dinatriuhydrogensitrat dinatriuhydrognsitrat trinatriusitrat Bufferen har god kapasitet ot både sur og basisk side. Bruk pka-verdiane so du finn i tabellvedlegget til å løyse denne oppgåva. Kva er ph i buffaren? A. ph = 2,0 B. ph = 4,9 C. ph = 5,6 D. ph = 7,3 Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 12 av 64

13 Oppgåve 2 a) Figur 7 viser propan-1-ol og propen. propan-1-ol propen Figur 7 1. Forklar kva slags reaksjonstype odanning av propan-1-ol til propen er. 2. Propen kan reagere ed bro, Br2, og danne eit nytt stoff. Teikne strukturforelen til produktet. Kva slags reaksjon er dette? 3. Propan-1-ol kan oksiderast. Teikne strukturforelen til det oksidasjonsproduktet so reagerer ed 2,4-dinitrofenylhydrazin. b) Blybroid, PbBr2, seltar ved 373 o C. Ved elektrolyse av selta blybroid blir det danna bly, Pb, og bro, Br2. Halvreaksjonane, skrivne so reduksjonar, er: o Br + 2e 2Br E = +1,09 V 2 2+ o Pb + 2e Pb E = 0,13 V 1. Figur 8 viser elektrolysekaret. Ved elektrode B skjer det ein oksidasjon. Skriv halvreaksjonen for denne reaksjonen. 2. Forklar kva so å vere negativ elektrode i dette elektrolysekaret. Figur 8 3. Berekne den inste teoretiske spenninga so å til for at reaksjonen skal skje. Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 13 av 64

14 c) Ein buffer er laga ved å løyse fast natriuacetat i ei løysning av eddiksyre. ph i bufferen er 5, Skriv den kjeiske forelen til den basiske bufferkoponenten. 2. Du tilset saltsyre, HCl(aq), til bufferen. ph i bufferen etter denne tilsetjinga er 4,00. Forklar korleis bufferkapasiteten ot sur og basisk side har endra seg. 3. Forklar kvifor ei blanding av eddiksyre og natriuacetat ikkje er eigna til å lage ein buffer ed ph = 7,0. d) For å bestee innhaldet av kloridion i ei løysning vart ho titrert ed ei løysning av sølvnitrat, AgNO3(aq). Reaksjonen so skjer i titreringskolben, er ein fellingsreaksjon og blir skriven slik: + Ag aq + Cl aq AgCl s 25,00 L av prøveløysninga blei titrert ed 0,100 ol/l AgNO3. Det vart tilsett 12,5 L sølvnitrat før endepunktet for titreringa var nådd. 1. Kor ange ol sølvion var tilsett til prøveløysninga akkurat idet endepunktet for titreringa var nådd? 2. Berekne konsentrasjonen av kloridion i prøveløysninga i ol/l. Gi svaret ed det riktige talet på gjeldande siffer. 3. Indikatoren i denne titreringa er kroation, CrO4 2-. Kroation blir felte ed sølvion ved endepunktet av titreringen, slik reaksjonslikninga viser: Ag CrO Ag aq + CrO aq s Forklar kva for nokre av desse stoffa og iona so finst i titreringskolben når halvparten av kloridiona er brukte opp: Cl - Ag + Ag2CrO4 AgCl CrO4 2- Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 14 av 64

15 Del 2 Oppgåve 3 Fridosgudinna i New York er ein stor statue so blei bygd i 1886 av den franske skulptøren Frederic Bartholdi. Statuen består av eit reisverk av jern so er dekt ed koparplater. På 1980-talet blei statuen fullstendig restaurert på grunn av store korrosjonsskadar på reisverket. Fridosgudinna dekt ed eit grønt lag eir Reisverk av jern Detalj av festeinnretninga av koparplater til reisverket Figur 9 Figur 10 Figur 11 a) Koparplatene er dekte av eit grønt lag ed eir, sjå figur 9. Eir blir danna når kopar står ute i friluft. Eir består av Cu(OH)2. CuCO3. Berekne oksidasjonstalet til kopar i eir. b) Statuen står ute i hanebassenget og blir utsett for sjøvatn. Sjøvatn inneheld 3,5 % oppløyste salt. Figur 10 viser reisverket av jern. Forklar kvifor det er viktig at jernet i reisverket er verna ot sjøvatn og ot fukt i lufta. Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 15 av 64

16 Koparplatene var opphavleg festa til reisverket av jern slik figur 11 viser. Jernet var dekt av asbest og skjellakk (Shellac) for å hindre kontakt ello jern og kopar. c) Skjellakk (Shellac) er ein kondensasjonspolyer so er sett saan av to onoerar. Dei to onoerane er viste i figur 12. Figur 12 Teikne ei skisse av korleis dei to onoerane kan binde seg saan. Du skal berre teikne éin av dei ange oglege åtane. d) Dei største korrosjonsskadane var der koparplatene var festa til reisverket. Isolasjonen av skjellakk og asbest var blitt vaska bort, og koparplatene ko i kontakt ed jern og sjøvatn. Forklar kva for reaksjonar so skjedde der koparplatene er festa til reisverket, og kvifor. Ta ed reaksjonslikningar i forklaringa di. Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 16 av 64

17 e) For å hindre korrosjon i oråda der koparplatene er festa til reisverket, vart jernbjelkane ved restaureringa dekte ed ein polyer. Viktige eigenskapar for denne polyeren er at han ikkje å vere biologisk nedbrytbar, at han ikkje tek opp vatn, og at han reagerer lite ed andre stoff. Vurder o éin eller fleire av desse polyerane kan vere eigna til dette forålet: polypropen (addisjonspolyer) cellulose (kondensasjonspolyer) polyglycin (kondensasjonspolyer av ainosyra glysin) polypropensyre (addisjonspolyer) Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 17 av 64

18 Oppgåve 4 Figur 13 viser pyrodruesyre (2-oksopropansyre) og jølkesyre (2-hydroksypropansyre). Desse sabindingane deltek i biokjeiske reaksjonar i kroppen. pyrodruesyre Figur 13 jølkesyre a) Vis at karbon blir redusert ved danning av jølkesyre frå pyrodruesyre. b) Figur 14 viser eit 1 H-NMR-spekter. Kva for ei av dei to sabindingane, jølkesyre eller pyrodruesyre, er vist i dette spekteret? Grunngi svaret. Kjeisk skift, pp Figur 14 Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 18 av 64

19 c) Figur 15 viser eit utsnitt av polyeren polyjølkesyre. Polyjølkesyre er biologisk nedbrytbar. Forklar kva slags reaksjon nedbryting av denne polyeren er, og kva so blir danna. polyjølkesyre Figur 15 d) Odanning av pyruvat (korresponderande base til pyrodruesyre) til laktat (korresponderande base til jølkesyre) ed NADH er ein redoksreaksjon. Skriv den balanserte reaksjonslikninga for denne reaksjonen. Bruk dei oppgitte verdiane for biologiske reduksjonspotensial til å finne ut o reaksjonen er spontan: Odanning av pyruvat til laktat: Odanning av NAD + til NADH: 0,19 V 0,32 V e) Odanning av pyruvat til laktat skjer ved hjelp av enzyet laktat dehydrogenase. Figur 16 viser pyruvat i det aktive setet. Pyruvat er arkert ed raudt. Figur 16 Bruk figuren og forklar korleis pyruvat blir halde fast i det aktive setet. Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 19 av 64

20 Oppgåve 5 Figur 17 viser Paracetaol, so er eit sertestillande og febernedsetjande legeiddel. a) Utgangsstoffet for syntese av paracetaol er 4-ainofenol. Dette stoffet blir frastilt frå 4-nitrofenol, sjå figur 18. Vis at reaksjonen fra 4-nitrofenol til 4-ainofenol er ein reduksjon. paracetaol Figur 17 4-nitrofenol Figur 18 4-ainofenol b) Forklar kvifor 4-nitrofenol vil ha tre hovudtoppar i eit 1 H -NMR-spekter, ens 4-ainofenol vil ha fire. c) Skriv den balanserte reaksjonslikninga for syntese av paracetaol frå 4-ainofenol. Ei gruppe elevar skulle bestee innhaldet av paracetaol i ein tablett. Først isolerte dei paracetaol frå tabletten. Paracetaolen vart deretter reinsa ved okrystallisering. Løyselegheita til paracetaol er 14,9 g per L ved 25 o C og over 50 g per L i vart vatn. Krystallane vart filtrerte frå ved 25 o C. Elevane brukte 10,0 L vatn til å okrystallisere paracetaolen. d) Innhaldet av paracetaol i tabletten er oppgitt å vere 500 g. Berekne kor ange g paracetacetaol so aksialt kan isolerast ved denne okrystalliseringa. (Oppgåva fortsett på neste side.) Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 20 av 64

21 Paracetaolen vart deretter hydrolysert til 4-ainofenol ed svovelsyre og løysninga fortynna ed vatn til 100,0 L. 25,0 L av denne løysninga vart titrert ed ei løysning ed Ce 4+ - ion. Da skjer denne reaksjonen: Forbruket av 0,100 ol/l Ce 4+ -løysning var 11,2 L. e) Berekne innhaldet av paracetaol i tabletten. Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 21 av 64

22 Bokål Eksaensinforasjon Eksaenstid Eksaen består av del 1 og del 2. Besvarelsen for del 1 skal leveres inn etter 2 tier ikke før. Besvarelsen for del 2 skal leveres inn innen 5 tier. Hjelpeidler Bruk av kilder Du kan begynne å løse oppgavene i del 2 når so helst, en du kan ikke bruke hjelpeidler før etter 2 tier etter at du har levert besvarelsen for del 1. Del 1: Skrivesaker, passer, linjal og vinkelåler er tillatte hjelpeidler. Del 2: Alle hjelpeidler er tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy so kan brukes til kounikasjon. Hvis du bruker kilder i besvarelsen din, skal disse alltid oppgis på en slik åte at leseren kan finne fra til de. Du skal i så fall oppgi forfatter og fullstendig tittel. Hvis du bruker utskrift eller sitat fra Internett, skal du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Vedlegg 1 Tabeller og forler i kjei REA3012 Kjei 2 (versjon ) 2 Eget svarskjea for oppgave 1 Vedlegg so skal leveres inn Vedlegg 2: Eget svarskjea for oppgave 1 finner du bakerst i oppgavesettet. Svarark Skriv besvarelsen for oppgave 1 på eget svarskjea i vedlegg 2. Svarskjeaet skal rives løs fra oppgavesettet og leveres inn. Du skal altså ikke levere inn selve eksaensoppgaven ed oppgaveteksten. Inforasjon o vurderingen Inforasjon o flervalgsoppgaven Skriv besvarelsen for alle de andre oppgavene på vanlige svarark. Karakteren ved sluttvurderingen blir fastsatt etter en helhetlig vurdering av besvarelsen. De to delene av besvarelsen, del 1 og del 2, vil bli vurdert so en helhet. Oppgave 1 har flervalgsoppgaver ed fire svaralternativer: A, B, C og D. Det er bare ett riktig svaralternativ på hver flervalgsoppgave. Du får ikke trekk for feil svar. Hvis du er i tvil, bør du derfor skrive det svaret du ener er est korrekt. Du kan bare svare ed ett svaralternativ. Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 22 av 64

23 Eksepel Denne forbindelsen vil addere bro: A. benzen B. sykloheksen C. propan-2-ol D. etyletanat Derso du ener at svar B er korrekt, skriver du B på svarskjeaet i vedlegg 2. Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 23 av 64

24 Del 1 Oppgave 1 Flervalgsoppgaver Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjea i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksaensoppgaven ed oppgaveteksten.) a) BUFFER Hvilken blanding av stoffer løst i vann kan gi en buffer? A. NH4Cl og HCl B. HCl og NaCl C. NaCl og NaOH D. NaOH og NH4Cl b) BUFFER Hvilket av disse syre-base-parene kan gi en bufferløsning ed ph = 7,0? A. NH4Cl/NH3 B. H2PO4 - /HPO4 2- C. CH3COOH/CH3COO - D. HSO4 - /SO4 2- c) UORGANISK ANALYSE Du har to forskjellige kolber so inneholder hver sin saltløsning. De oppløste saltene er hvite og løselige i vann. Når du blander de to løsningene, blir det dannet en hvit felling. Hvilke av disse saltene kan være oppløst i de to kolbene? A. CaCl2 og Na2CO3 B. NH4NO3 og NaCH3COO C. BaCl2 og NaBr D. Na2SO4 og KI Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 24 av 64

25 d) ORGANISKE REAKSJONER Figur 1 viser tre isoere pentanoler. pentan-1-ol pentan-2-ol pentan-3-ol Figur 1 Ved eliinasjon av vann fra disse pentanolene blir det dannet penten. Hvilke(n) av pentanolene i figur 1 kan gi trans-pent-2-en so produkt? A. bare pentan-1-ol B. både pentan-1-ol og pentan-2-ol C. både pentan-2-ol og pentan-3-ol D. bare pentan-3-ol e) UORGANISK ANALYSE Du har en kald løsning ed to ukjente kationer. Det blir ingen felling ved tilsetning av HCl, en ved tilsetning av H2SO4 blir det dannet et hvitt bunnfall. Hvilke kationer kan det være i løsningen? A. Cu 2+ og K + B. NH4 + og Na + C. K + og Ba 2+ D. Pb 2+ og Ba 2+ Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 25 av 64

26 f) SEPARASJON AV ORGANISKE STOFFER Tabell 1 viser fire alkoholer. Tabell 1 Strukturfoel Navn etanol etanol etan-1,2-diol propan-2-ol Hvilken blanding av disse alkoholene kan skilles best ved enkel destillasjon? A. etanol og etanol B. etan-1,2-diol og etanol C. etanol og propan-2-ol D. propan-2-ol og etanol Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 26 av 64

27 g) REDOKSREAKSJONER Reaksjonen Br 2 + 2Cl Cl 2 + 2Br er en redoksreaksjon. Under følger tre påstander o denne reaksjonen. i) Kloridioner er oksidasjonsiddelet. ii) Bro blir redusert. iii) Reaksjonen er spontan. Hvilke(n) av påstandene o denne reaksjonen er riktig(e)? A. i) B. ii) C. i) og ii) D. ii) og iii) h) POLYMERER Figur 2 viser et utsnitt av en addisjonspolyer. Utsnittet består av tre repeterende enheter. Figur 2 Hvilken onoer er opphavet til denne polyeren? A. but-1-en B. but-2-en C. 2-etylpropen D. butan-1,3-dien Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 27 av 64

28 i) ORGANISKE REAKSJONER Hvilket av stoffene i figur 3 vil reagere ed både 2,4-dinitrofenylhydrazin og Fehlings væske? glyseraldehyd aceton glyserol glysersyre Figur 3 A. glyseraldehyd B. aceton C. glyserol D. glysersyre j) OKSIDASJONSTALL I hvilken av disse forbindelsene har svovel oksidasjonstall +II? A. H2S B. NaHSO3 C. (NH4)2SO4 D. Na2S2O3 Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 28 av 64

29 k) HALVREAKSJONER Den balanserte reaksjonslikningen for reaksjon ello dikroationer og jern(ii)ioner skrives slik: Cr O + 6Fe + 14H 2Cr + 6Fe + 7H O Hva er oksidasjonsiddelet i denne reaksjonen? A. Fe 3+ B. Fe 2+ C. Cr2O7 2- D. Cr 3+ l) AMINOSYRER Figur 4 viser ainosyren lysin. Lysin har isoelektrisk punkt ved ph = 9,7. Ved hvilken ph vil lysin, i stor grad, foreligge so vist i figuren? A. 2,0 B. 7,5 C. 9,7 D. 12,5 Figur 4 Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 29 av 64

30 ) REDOKSREAKSJONER Hvilket av disse stoffene vil gi en spontan reaksjon ed Sn 2+ - ioner? A. Fe, jern B. NaCl, natriuklorid C. HCl, saltsyre D. H2, hydrogengass n) GALVANISK CELLE Figur 5 viser en galvanisk celle. Saltbroen inneholder en løsning av et stoff so er løselig i vann, og denne løsningen å være en elektrolytt. Stoffet i saltbroen å ikke reagere ed noen av stoffene i den galvaniske cellen. Hvilket av disse stoffene, løst i vann, vil være best egnet til bruk i saltbroen? A. fruktose, C6H12O6 Figur 5 B. kaliunitrat, KNO3 C. sølvklorid, AgCl D. tinn(ii)klorid, SnCl2 o) GALVANISK CELLE Hva er cellespenningen til den galvaniske cellen i figur 5? A. +1,10 V B. +0,34 V C. -0,42 V D. -0,76 V Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 30 av 64

31 p) ORGANISKE REAKSJONER Figur 6 viser forbindelsen glyseraldehyd, 2,3-dihydroksypropanal. Hvor ange av påstandene under er riktige? i) Glyseraldehyd gir en basisk løsning i vann. ii) Glyseraldehyd har to speilbildeisoerer. iii) Glyseraldehyd reagerer ed brovann. iv) Glyseraldehyd kan danne ester ed etanol. v) Glyseraldehyd kan oksideres til glysersyre, 2,3-dihydroksypropansyre. A. to B. tre C. fire D. fe Glyseraldehyd Figur 6 q) OKSIDASJONSTALL I denne reaksjonen øker oksidasjonstallet til hvert svovelato ed 8. 2MoS + 9O 2MoO + 4SO Hva er endringen i oksidasjonstall til olybden? A. Oksidasjonstallet avtar ed 2. B. Oksidasjonstallet endrer seg ikke. C. Oksidasjonstallet øker ed 2. D. Oksidasjonstallet øker ed 4. r) ORGANISK KJEMI Hvilke to stoffer blir brukt for å lage esteren ed kjeisk forel CH3CH2CH2CH2COOCH2CH3? A. pentanol(l) og etanol(l) B. pentanol(l) og etansyre(l) C. pentansyre(l) og etansyre(l) D. pentansyre(l) og etanol(l) Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 31 av 64

32 s) KARBOHYDRATER Raffinose er et trisakkarid. De tre onosakkaridene so bygger opp raffinose, er glukose, galaktose og fruktose, alle ed kjeisk forel C6H12O6. Hva er den kjeiske forelen for dette trisakkaridet? A. C18H36O16 B. C18H34O14 C. C18H32O16 D. C18H32O14 t) BUFFER Sitronsyre er en treprotisk syre. Sitronsyre og salter av sitronsyre (sitrater) er ye brukt til å lage bufferløsninger. En bufferløsning består av et av disse syre-base-parene: sitronsyre natriudihydrogensitrat natriudihydrogensitrat dinatriuhydrogensitrat dinatriuhydrognsitrat trinatriusitrat Bufferen har god kapasitet ot både sur og basisk side. Bruk pka-verdiene so du finner i tabellvedlegget til å løse denne oppgaven. Hva er ph i bufferen? A. ph = 2,0 B. ph = 4,9 C. ph = 5,6 D. ph = 7,3 Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 32 av 64

33 Oppgave 2 a) Figur 7 viser propan-1-ol og propen. propan-1-ol propen Figur 7 1. Forklar hva slags reaksjonstype odanning av propan-1-ol til propen er. 2. Propen kan reagere ed bro, Br2, og danne et nytt stoff. Tegn strukturforelen til produktet. Hva slags reaksjon er dette? 3. Propan-1-ol kan oksideres. Tegn strukturforelen til det oksidasjonsproduktet so reagerer ed 2,4-dinitrofenylhydrazin. b) Blybroid, PbBr2, selter ved 373 o C. Ved elektrolyse av seltet blybroid blir det dannet bly, Pb, og bro, Br2. Halvreaksjonene, skrevet so reduksjoner, er: o Br + 2e 2Br E = +1,09 V 2 2+ o Pb + 2e Pb E = 0,13 V 1. Figur 8 viser elektrolysekaret. Ved elektrode B skjer det en oksidasjon. Skriv halvreaksjonen for denne reaksjonen. 2. Forklar hva so å være negativ elektrode i dette elektrolysekaret. Figur 8 3. Beregn den inste teoretiske spenningen so å til for at reaksjonen skal finne sted. Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 33 av 64

34 c) En buffer er laget ved å løse fast natriuacetat i en løsning av eddiksyre. ph i bufferen er 5, Skriv den kjeiske forelen til den basiske bufferkoponenten. 2. Du tilsetter saltsyre, HCl(aq), til bufferen. ph i bufferen etter denne tilsetningen er 4,00. Forklar hvordan bufferkapasiteten ot sur og basisk side har endret seg. 3. Forklar hvorfor en blanding av eddiksyre og natriuacetat ikke er egnet til å lage en buffer ed ph = 7,0. d) For å bestee innholdet av kloridioner i en løsning ble den titrert ed en løsning av sølvnitrat, AgNO3(aq). Reaksjonen so skjer i titreringskolben, er en fellingsreaksjon og skrives slik: + Ag aq + Cl aq AgCl s 25,00 L av prøveløsningen ble titrert ed 0,100 ol/l AgNO3. Det ble tilsatt 12,5 L sølvnitrat før endepunktet for titreringen var nådd. 1. Hvor ange ol sølvioner var tilsatt til prøveløsningen akkurat idet endepunktet for titreringen var nådd? 2. Beregn konsentrasjonen av kloridioner i prøveløsningen i ol/l. Svaret skal gis ed riktig antall gjeldende siffer. 3. Indikatoren i denne titreringen er kroationer, CrO4 2-. Kroationer felles ed sølvioner ved endepunktet for titreringen, slik reaksjonslikningen viser: Ag CrO Ag aq + CrO aq s Forklar hvilke av disse stoffene og ionene so finnes i titreringskolben når halvparten av kloridionene er brukt opp: Cl - Ag + Ag2CrO4 AgCl CrO4 2- Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 34 av 64

35 Del 2 Oppgave 3 Frihetsgudinnen i New York er en stor statue bygget i 1886 av den franske skulptøren Frederic Bartholdi. Statuen består av et reisverk av jern so er belagt ed kobberplater. På 1980-tallet ble statuen fullstendig restaurert på grunn av store korrosjonsskader på reisverket. Frihetsgudinnen dekket ed et grønt lag irr Reisverk av jern Detalj av festeanordningen av kobberplater til reisverket Figur 9 Figur 10 Figur 11 a) Kobberplatene er dekket av et grønt lag ed irr, se figur 9. Irr blir dannet når kobber står ute i friluft. Irr består av Cu(OH)2. CuCO3. Beregn oksidasjonstallet til kobber i irr. b) Statuen står ute i havnebassenget og blir utsatt for sjøvann. Sjøvann inneholder 3,5 % oppløste salter. Figur 10 viser reisverket av jern. Forklar hvorfor det er viktig at jernet i reisverket er beskyttet ot sjøvann og fuktighet i luft. Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 35 av 64

36 Kobberplatene var opprinnelig festet til reisverket av jern slik figur 11 viser. Jernet var dekket av asbest og skjellakk (Shellac) for å hindre kontakt ello jern og kobber. c) Skjellakk (Shellac) er en kondensasjonspolyer satt saen av to onoere. De to onoerene er vist i figur 12. Figur 12 Tegn en skisse av hvordan de to onoerene kan binde seg saen. Du skal bare tegne én av de ange ulighetene. d) De største korrosjonsskadene var der kobberplatene var festet til reisverket. Isolasjonen av skjellakk og asbest hadde blitt vasket bort, og kobberplatene ko i kontakt ed jern og sjøvann. Forklar hvilke reaksjoner so skjedde der kobberplatene er festet til reisverket, og hvorfor. Ta ed reaksjonslikninger i forklaringen din. Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 36 av 64

37 e) For å hindre korrosjon i orådene der kobberplatene er festet til reisverket, ble jernbjelkene ved restaureringen belagt ed en polyer. Viktige egenskaper for denne polyeren er at den ikke å være biologisk nedbrytbar, at den ikke tar opp vann, og at den reagerer lite ed andre stoffer. Vurder o én eller flere av disse polyerene kan være egnet til dette forålet: polypropen (addisjonspolyer) cellulose (kondensasjonspolyer) polyglycin (kondensasjonspolyer av ainosyren glysin) polypropensyre (addisjonspolyer) Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 37 av 64

38 Oppgave 4 Figur 13 viser pyrodruesyre (2-oksopropansyre) og elkesyre (2-hydroksypropansyre). Disse forbindelsene deltar i biokjeiske reaksjoner i kroppen. pyrodruesyre Figur 13 elkesyre a) Vis at karbon blir redusert ved dannelse av elkesyre fra pyrodruesyre. b) Figur 14 viser et 1 H-NMR-spekter. Hvilken av de to forbindelsene, elkesyre eller pyrodruesyre, er vist i dette spekteret? Begrunn svaret. Kjeisk skift, pp Figur 14 Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 38 av 64

39 c) Figur 15 viser et utsnitt av polyeren polyelkesyre. Polyelkesyre er biologisk nedbrytbar. Forklar hva slags reaksjon nedbryting av denne polyeren er, og hva so blir dannet. polyelkesyre Figur 15 d) Odannelse av pyruvat (korresponderende base til pyrodruesyre) til laktat (korresponderende base til elkesyre) ed NADH er en redoksreaksjon. Skriv den balanserte reaksjonslikningen for denne reaksjonen. Bruk de oppgitte verdiene for biologiske reduksjonspotensialer til å finne ut o reaksjonen er spontan: Odannelse av pyruvat til laktat: Odannelse av NAD + til NADH: 0,19 V 0,32 V e) Odannelse av pyruvat til laktat skjer ved hjelp av enzyet laktat dehydrogenase. Figur 16 viser pyruvat i det aktive setet. Pyruvat er arkert ed rødt. Figur 16 Bruk figuren og forklar hvordan pyruvat blir holdt fast i det aktive setet. Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 39 av 64

40 Oppgave 5 Figur 17 viser Paracetaol, so er et sertestillende og febernedsettende legeiddel. a) Utgangsstoffet for syntese av paracetaol er 4-ainofenol. Dette stoffet blir frastilt fra 4-nitrofenol, se figur 18. Vis at reaksjonen fra 4-nitrofenol til 4-ainofenol er en reduksjon. paracetaol Figur 17 4-nitrofenol Figur 18 4-ainofenol b) Forklar hvorfor 4-nitrofenol vil ha tre hovedtopper i et 1 H -NMR-spekter, ens 4-ainofenol vil ha fire. c) Skriv den balanserte reaksjonslikningen for syntese av paracetaol fra 4-ainofenol. En gruppe elever skulle bestee innholdet av paracetaol i en tablett. Først isolerte de paracetaol fra tabletten. Paracetaolen ble deretter renset ved okrystallisering. Løseligheten til paracetaol er 14,9 g per L ved 25 o C og over 50 g pr L i vart vann. Krystallene ble filtrert fra ved 25 0 C. Elevene brukte 10,0 L vann til å okrystallisere paracetaolen, d) Innholdet av paracetaol i tabletten er oppgitt å være 500 g. Beregn hvor ange g paracetaol so aksialt kan isoleres ved denne okrystalliseringen. (Oppgaven fortsetter på neste side.) Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 40 av 64

41 Paracetaolen ble deretter hydrolysert til 4-ainofenol ed svovelsyre og løsningen ble fortynnet ed vann til 100,0 L. 25,0 L av denne løsningen ble titrert ed en løsning ed Ce 4+ - ioner. Da skjer denne reaksjonen: Forbruket av 0,100 ol/l Ce 4+ -løsning var 11,2 L. e) Beregn innholdet av paracetaol i tabletten. Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 41 av 64

42 Tabeller og forler i kjei REA3012 Kjei 2 Dette vedlegget kan brukes under både del 1 og del 2 av eksaen. Vedlegg 1 STANDARD REDUKSJONSPOTENSIAL VED 25 O C I VANN Halvreaksjon oksidert for + ne redusert for F 2 + 2e 2F 2,87 O 3 (g) + 2H + + 2e O 2 (g) +H 2 O 2,08 H 2 O 2 + 2H + + 2e 2H 2 O 1,78 Ce 4+ + e Ce 3+ 1,72 PbO 2 + SO H + + 2e PbSO 4 + 2H 2 O 1,69 MnO 4 +4H + + 3e MnO 2 +2H 2 O 1,68 2HClO + 2H + +2e Cl 2 + 2H 2 O 1,63 MnO 4 + 8H + + 5e Mn H 2 O 1,51 Au e Au 1,40 Cl 2 + 2e 2Cl 1,36 Cr 2 O H + + 6e 2Cr H 2 O 1,36 O 2 + 4H + + 4e 2H 2 O 1,23 MnO 2 + 4H + + 2e Mn H 2 O 1,22 2IO H e I 2 + 6H 2 O 1,20 Br 2 + 2e 2 Br 1,09 NO 3 + 4H + + 3e NO + 2H 2 O 0,96 2Hg e 2+ Hg 2 0,92 Cu 2+ + I + e CuI(s) 0,86 Hg e Hg 0,85 ClO + H 2 O + 2e Cl + 2OH 0,84 2+ Hg 2 + 2e 2Hg 0,80 Ag + + e Ag 0,80 Fe 3+ + e Fe 2+ 0,77 O 2 + 2H + + 2e H 2 O 2 0,70 I 2 + 2e 2I 0,54 Cu + + e Cu 0,52 O 2 + 2H 2 O + 4e 4OH 0,40 Cu e Cu 0,34 Ag 2 O + H 2 O + 2e 2Ag + 2OH 0,34 SO H + + 2e H 2 SO 3 + H 2 O 0,17 Cu 2+ + e Cu + 0,16 Sn e Sn 2+ 0,15 S + 2H + + 2e H 2 S 0,14 2 S 4 O 6 + 2e 2 2S 2 O 3 0,08 2H + + 2e H 2 0,00 Fe e Fe -0,04 Pb e Pb -0,13 Ni e Ni -0,26 PbSO 4 + 2e 2 Pb + SO 4-0,36 Cd e Cd -0,40 Sn e Sn -0,14 Cr 3+ + e Cr 2+ -0,41 Fe e Fe -0,45 Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 42 av 64 E o i V

43 oksidert for + ne redusert for S + 2e S 2-0,48 2CO 2 + 2H + + 2e H 2 C 2 O 4-0,49 Zn e Zn -0,76 2H 2 O + 2e H 2 + 2OH -0,83 Mn e Mn -1,19 ZnO + H 2 O + 2e Zn + 2OH -1,26 Al e Al -1,66 Mg e Mg -2,37 Na + + e Na -2,71 Ca e Ca -2,87 K + + e K -2,93 Li + + e Li -3,04 Vedlegg 1 E o i V MASSETETTHET OG KONSENTRASJON TIL NOEN VÆSKER Forbindelse Kjeisk forel Masseprosent g konsentrert Massetetthet løsning L Konsentrasjon Saltsyre HCl 37 1,18 12,0 Svovelsyre H 2 SO ,84 17,8 Salpetersyre HNO ,42 15,7 Eddiksyre CH 3 COOH 96 1,05 17,4 Aoniakk NH ,88 14,3 Vann H 2 O 100 1,00 55,56 ol L ROMERTALL I II III IV V VI VII VIII IX X Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 43 av 64

44 STABILE ISOTOPER FOR NOEN GRUNNSTOFFER Vedlegg 1 Grunnstoff Isotop Relativ forekost (%) i jordskorpen Hydrogen 1 H 99,985 2 H 0,015 Karbon 12 C 98,89 13 C 1,11 Nitrogen 14 N 99, N 0,366 Oksygen 16 O 99, O 0, O 0,200 Silisiu 28 Si 92,23 29 Si 4,67 30 Si 3,10 Svovel 32 S 95,02 33 S 0,75 34 S 4,21 36 S 0,02 Klor 35 Cl 75,77 37 Cl 24,23 Bro 79 Br 50,69 81 Br 49,31 SYREKONSTANTER (Ka) I VANNLØSNING VED 25 o C Navn Forel K a pk a Acetylsalisylsyre C 9 H 8 O 4 3, ,5 Aoniu + NH 4 5, ,25 Askorbinsyre C 6 H 8 O 6 7, ,04 Hydrogenaskorbat C 6 H 7 O 6 1, ,7 Benzosyre C 6 H 5 COOH 6, ,2 Benzylsyre, (2-fenyleddiksyre) C 6 H 5 CH 2 COOH 5, ,3 Borsyre B(OH) 3 5, ,3 Butansyre CH 3 (CH 2 ) 2 COOH 1, ,8 Eplesyre, alinsyre C 4 H 6 O 5 4, ,4 Hydrogenalat C 4 H 5 O 5 7, ,1 Etansyre (Eddiksyre) CH 3 COOH 1, ,76 Fenol C 6 H 5 OH 1, ,0 Fosforsyre H 3 PO 4 6, ,16 Dihydrogenfosfat H 2 PO 4 6, ,2 Hydrogenfosfat 2 HPO 4 4, ,3 Fosforsyrling H 3 PO 3 5, ,3 Dihydrogenfosfitt H 2 PO 3 2, ,7 Ftalsyre (benzen-1,2-dikarboksylsyre) C 6 H 4 (COOH) 2 1, ,9 Hydrogenftalat C 6 H 4 (COOH)COO 4, ,4 Hydrogensulfid H 2 S 7, ,1 Hydrogensulfidion HS 1, Hydrogensulfat HSO 4 1, ,0 Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 44 av 64

45 Navn Forel K a pk a Hydrogencyanid (blåsyre) HCN 6, ,2 Hydrogenfluorid (flussyre) HF 6, ,2 Hydrogenperoksid H 2 O 2 2, ,6 Karbonsyre H 2 CO 3 4, ,4 Hydrogenkarbonat HCO 3 4, ,3 Klorsyrling HClO 2 1, ,9 Krosyre H 2 CrO 4 2, ,7 Hydrogenkroat HCrO 4 3, ,5 Maleinsyre, cis-butendisyre C 4 H 4 O 4 1, ,9 Hydrogenaleat C 4 H 3 O 4 5, ,2 Melkesyre (2-hydroksypropansyre) CH 3 CH(OH)COOH 1, ,9 Metansyre (ausyre) HCHO 2 1, ,8 Oksalsyre H 2 C 2 O 4 5, ,3 Hydrogenoksalat HC 2 O 4 1, ,8 Propansyre HC 3 H 5 O 2 1, ,9 Salisylsyre C 6 H 4 (OH)COOH 1, ,0 Salpetersyrling HNO 2 5, ,3 Svovelsyrling H 2 SO 3 1, ,9 Hydrogensulfitt HSO 3 6, ,2 Sitronsyre H 3 C 6 H 5 O 7 7, ,1 Dihydrogensitrat H 2 C 6 H 5 O 7 1, ,8 Hydrogensitrat 2 HC 6 H 5 O 7 4, ,4 Vinsyre (2,3-dihydroksybutandisyre, tartarsyre) (CH(OH)COOH) 2 6, ,2 Hydrogentartrat HOOC(CH(OH)) 2 COO 1, ,9 Hypoklorsyre (underklorsyrling) HOCl 4, ,4 Urea CH 4 N 2 O 0, ,1 Vedlegg 1 BASEKONSTANTER (Kb) I VANNLØSNING VED 25 O C Navn Forel K b pk b Acetat CH 3 COO 5, ,3 Aoniakk NH 3 1, ,7 Metylain CH 3 NH 2 5, ,3 Dietylain (CH 3 ) 2 NH 5, ,3 Trietylain (CH 3 ) 3 N 6, ,2 Etylain CH 3 CH 2 NH 2 4, ,4 Dietylain (C 2 H 5 ) 2 NH 6, ,2 Trietylain (C 2 H 5 ) 3 N 5, ,3 Fenylain (Anilin) C 6 H 5 NH 2 7, ,1 Pyridin C 5 H 5 N 1, ,8 Hydrogenkarbonat HCO 3 2, ,7 Karbonat 2 CO 3 2, ,7 Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 45 av 64

46 Vedlegg 1 SYRE-BASE-INDIKATORER Indikator Fargeforandring ph-oslagsoråde Metylfiolett gul-fiolett 0,0-1,6 Tyolblått rød-gul 1,2-2,8 Metyloransje rød-oransje 3,2-4,4 Brofenolblått gul-blå 3,0-4,6 Kongorødt fiolett-rød 3,0-5,0 Brokreosolgrønt gul-blå 3,8-5,4 Metylrødt rød-gul 4,8-6,0 Lakus rød-blå 5,0-8,0 Brotyolblått gul-blå 6,0-7,6 Fenolrødt gul-rød 6,6-8,0 Tyolblått gul-blå 8,0-9,6 Fenolftalein fargeløs-rød 8,2-10,0 Alizaringul gul-lilla 10,1-12,0 LØSELIGHETSTABELL FOR SALTER I VANN VED 25 O C Br Cl CO 3 2 CrO 4 2 I O 2 OH S 2 SO 4 2 Ag + U U U U U U Uk U T Al 3+ R R Uk Uk R U U R R Ba 2+ L L U U L R L T U Ca 2+ L L U T L T U T T Cu 2+ L L Uk U Uk U U U L Fe 2+ L L U U L U U U L Fe 3+ R R Uk U Uk U U U L Hg 2 2+ U U U U U Uk U Uk U Hg 2+ T L Uk U U U U U R Mg 2+ L L U L L U U R L Ni 2+ L L U U L U U U L Pb 2+ T T U U U U U U U Sn 2+ R R U Uk R U U U R Sn 4+ R R Uk L R U U U R Zn 2+ L L U U L U U U L U = uløselig. Det løses indre enn 0,01 g av saltet i 100 g vann. T = tungtløselig. Det løses ello 0,01 og 1 g av saltet i 100 g vann. L = lettløselig. Det løses er enn 1 g av saltet per 100 g vann. Uk = Ukjent forbindelse, R = reagerer ed vann. Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 46 av 64

47 LØSELIGHETSPRODUKT, Ksp, FOR SALT I VANN VED 25 O C Vedlegg 1 Navn Kjeisk forel K sp Aluiniufosfat AlPO 4 9, Bariufluorid BaF 2 1, Bariukarbonat BaCO 3 2, Bariukroat BaCrO 4 1, Bariunitrat Ba(NO 3 ) 2 4, Bariuoksalat BaC 2 O 4 1, Bariusulfat BaSO 4 1, Bly (II) broid PbBr 2 6, Bly (II) hydroksid Pb(OH) 2 1, Bly (II) jodid PbI 2 9, Bly (II) karbonat PbCO 3 7, Bly (II) klorid PbCl 2 1, Bly (II) oksalat PbC 2 O 4 8, Bly (II) sulfat PbSO 4 2, Bly (II) sulfid PbS Jern (II) fluorid FeF 2 2, Jern (II) hydroksid Fe(OH) 2 4, Jern (II) karbonat FeCO 3 3, Jern (II) sulfid FeS Jern (III) fosfat FePO 4 2H 2 O 9, Jern (III) hydroksid Fe(OH) 3 2, Kalsiufluorid CaF 2 3, Kalsiufosfat Ca 3 (PO 4 ) 2 2, Kalsiuhydroksid Ca(OH) 2 5, Kalsiukarbonat CaCO 3 3, Kalsiuolybdat CaMoO 4 1, Kalsiuoksalat CaC 2 O 4 3, Kalsiusulfat CaSO 4 4, Kobolt(II) hydroksid Co(OH) 2 5, Kopper(I) broid CuBr 6, Kopper(I) klorid CuCl 1, Kopper(I) oksid Cu 2 O Kopper(I) jodid CuI 1, Kopper(II) fosfat Cu 3 (PO 4 ) 2 1, Kopper(II) oxalat CuC 2 O 4 4, Kopper(II) sulfid CuS Kvikksølv (I) broid Hg 2 Br 2 6, Kvikksølv (I) jodid Hg 2 I 2 5, Kvikksølv (I) karbonat Hg 2 CO 3 3, Kvikksølv (I) klorid Hg 2 Cl 2 1, Kvikksølv (II) broid HgBr 2 6, Kvikksølv (II) jodid HgI 2 2, Litiukarbonat Li 2 CO 3 8, Magnesiufosfat Mg 3 (PO 4 ) 2 1, Magnesiuhydroksid Mg(OH) 2 5, Magnesiukarbonat MgCO 3 6, Magnesiuoksalat MgC 2 O 4 4, Mangan(II) karbonat MnCO 3 2, Mangan(II) oksalat MnC 2 O 4 1, Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 47 av 64

48 Vedlegg 1 Navn Kjeisk forel K sp Nikkel(II) fosfat Ni 3 (PO 4 ) 2 4, Nikkel(II) hydroksid Ni(OH) 2 5, Nikkel(II) karbonat NiCO 3 1, Nikkel(II) sulfid NiS Sinkhydroksid Zn(OH) Sinkkarbonat ZnCO 3 1, Sinksulfid ZnS Sølv (I) acetat AgCH 3 COO 1, Sølv (I) broid AgBr 5, Sølv (I) jodid AgI 8, Sølv (I) karbonat Ag 2 CO 3 8, Sølv (I) klorid AgCl 1, Sølv (I) kroat Ag 2 CrO 4 1, Sølv (I) sulfat Ag 2 SO 4 1, Sølv (I) sulfid Ag 2 S Tinn(II) hydroksid Sn(OH) 2 5, Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 48 av 64

49 Vedlegg 1 -AMINOSYRER Vanlig navn Forkortelse Strukturforel ph isoelektrisk punkt H 2 N CH COOH Alanin Ala 6,0 CH 3 H 2 N CH COOH Arginin Arg CH 2 CH 2 CH 2 NH C NH 2 10,8 NH H 2 N CH COOH Asparagin Asn CH 2 C NH 2 5,4 O H 2 N CH COOH Asparaginsyre Asp 2,8 CH 2 COOH H 2 N CH COOH Cystein Cys 5,1 CH 2 SH H 2 N CH COOH CH 2 Fenylalanin Phe 5,5 H 2 N CH COOH Glutain Gln CH 2 CH 2 C NH 2 5,7 O Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 49 av 64

50 Vedlegg 1 Vanlig navn Forkortelse Strukturforel ph isoelektrisk punkt H 2 N CH COOH Glutainsyre Glu 3,2 CH 2 CH 2 COOH H 2 N CH COOH Glysin Gly 6,0 H H 2 N CH COOH CH 2 Histidin His 7,6 N N H H 2 N CH COOH Isoleucin Ile 6.0 H 3 C CH CH 2 CH 3 H 2 N CH COOH Leucin Leu CH 2 6,0 H 3 C CH CH 3 H 2 N CH COOH Lysin Lys 9,7 CH 2 CH 2 CH 2 CH 2 NH 2 H 2 N CH COOH Metionin Met 5,7 CH 2 CH 2 S CH 3 COOH Prolin Pro HN 6,3 Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 50 av 64

51 Vedlegg 1 Vanlig navn Forkortelse Strukturforel ph isoelektrisk punkt H 2 N CH COOH Serin Ser 5,7 CH 2 OH H 2 N CH COOH Treonin Thr 5,6 H 3 C CH OH H 2 N CH COOH Tryptofan Trp 5,9 N H CH 2 H 2 N CH COOH Tyrosin Tyr 5,7 CH 2 OH H 2 N CH COOH Valin Val 6,0 H 3 C CH CH 3 Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 51 av 64

52 1H-NMR-DATA Vedlegg 1 Typiske verdier for kjeisk skift, δ, relativt til tetraetylsilan (TMS) ed kjeisk skift lik 0. R = alkylgruppe, HAL= halogen (Cl, Br eller I). Løsningsiddel kan påvirke kjeisk skift. Type proton Kjeisk skift, pp CH 3 0,9 1,0 CH 2 R 1,3 1,4 CHR 2 1,4 1,6 C C H 1,8 3,1 CH 2 HAL 3,5 4,4 R O CH 2 3,3 3,7 R O H 0,5 6,0 CH CH 2 4,5 6,0 2,0 2,5 3,8 4,1 2,2 2,7 9,0 13,0 9,4 10,0 Ca. 8 Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 52 av 64

53 Vedlegg 1 6,9 9,0 4,0 12,0 2,5 3,5 ORGANISKE FORBINDELSER Kp = kokepunkt, o C Sp = seltepunkt, o C HYDROKARBONER, METTEDE (alkaner) Navn Forel Sp Kp Diverse Metan CH Etan C 2 H Propan C 3 H Butan C 4 H ,5 Pentan C 5 H Heksan C 6 H Heptan C 7 H Oktan C 8 H Nonan C 9 H Dekan C 10 H Syklopropan C 3 H Syklobutan C 4 H Syklopentan C 5 H Sykloheksan C 6 H Metyl-propan C 4 H Isobutan 2,2-Dietylpropan C 5 H Neopentan 2-Metylbutan C 5 H Isopentan 2-Metylpentan C 6 H Isoheksan 3-Metylpentan C 6 H ,2-Dietylbutan C 6 H Neoheksan 2,3-Dietylbutan C 6 H ,2,4-Trietylpentan C 8 H Isooktan 2,2,3-Trietylpentan C 8 H ,3,3-Trietylpentan C 8 H ,3,4-Trietylpentan C 8 H Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 53 av 64

54 Vedlegg 1 Navn Forel Sp Kp Diverse HYDROKARBONER, UMETTEDE, alkener Eten C 2 H Etylen Propen C 3 H Propylen But-1-en C 4 H cis-but-2-en C 4 H trans-but-2-en C 4 H Pent-1-en C 5 H cis-pent-2-en C 5 H trans-pent-2-en C 5 H Heks-1-en C 6 H cis-heks-2-en C 6 H trans-heks-2-en C 6 H cis-heks-3-en C 6 H trans-heks-3-en C 6 H Hept-1-en C 7 H cis-hept-2-en C 7 H trans-hept-2-en C 7 H cis-hept-3-en C 7 H trans-hept-3-en C 7 H Okt-1-en C 8 H Non-1-en C 9 H Dek-1-en C 10 H Sykloheksen C 6 H ,3-Butadien C 4 H Penta-1,2-dien C 5 H trans-penta-1,3-dien C 5 H cis-penta-1,3-dien C 5 H Heksa-1,2-dien C 6 H cis-heksa-1,3-dien C 6 H trans-heksa-1,3-dien C 6 H Heksa-1,5-dien C 6 H Heksa-1,3,5-trien C 6 H ,5 HYDROKARBONER, UMETTEDE, alkyner Etyn C 2 H Acetylen Propyn C 3 H Metylacetylen But-1-yn C 4 H But-2-yn C 4 H Pent-1-yn C 5 H Pent-2-yn C 5 H Heks-1-yn C 6 H Heks-2-yn C 6 H Heks-3-yn C 6 H AROMATISKE HYDROKARBONER Benzen C 6 H Metylbenzen C 7 H Etylbenzen, fenyletan C 8 H Fenyleten C 8 H Styren, vinylbenzen Fenylbenzen C 12 H Difenyl, bifenyl Difenyletan C 13 H Trifenyletan C 19 H Tritan Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 54 av 64

55 Navn Forel Sp Kp Diverse 1,2-Difenyletan C 14 H Bibenzyl Naftalen C 10 H Enkleste PAH Antracen C 14 H PAH Phenatren C 14 H PAH ALKOHOLER Metanol CH 3 OH Tresprit Etanol C 2 H 6 O Propan-1-ol C 3 H 8 O n-propanol Propan-2-ol C 3 H 8 O Isopropanol Butan-1-ol C 4 H 10 O n-butanol Butan-2-ol C 4 H 10 O sec-butanol 2-Metylpropan-1-ol C 4 H 10 O Isobutanol 2-Metylpropan-2-ol C 4 H 10 O tert-butanol Pentan-1-ol C 5 H 12 O n-pentanol, aylalkohol Pentan-2-ol C 5 H 12 O sec-aylalkohol Pentan-3-ol C 5 H 12 O Dietylkarbinol Heksan-1-ol C 6 H 14 O Kapronalkohol, n-heksanol Heksan-2-ol C 6 H 14 O 140 Heksan-3-ol C 6 H 14 O 135 Heptan-1-ol C 7 H 16 O Heptylalkohol, n-heptanol Oktan-1-ol C 8 H 18 O Kaprylalkohol, n-oktanol Sykloheksanol C 6 H 12 O Etan-1,2-diol C 2 H 6 O Etylenglykol Propan-1,2,3-triol C 3 H 8 O Glyserol, inngår i fettarten triglyserid Fenyletanol C 7 H 8 O Benzylalkohol 2-fenyletanol C 8 H 10 O Benzyletanol KARBONYLFORBINDELSER Metanal CH 2 O Foraldehyd Etanal C 2 H 4 O Acetaldehyd Fenyletanal C 7 H 6 O Benzaldehyd Fenyletanal C 8 H 8 O Fenylacetaldehyd Propanal C 3 H 6 O Propionaldehyd 2-Metylpropanal C 4 H 8 O Butanal C 4 H 8 O Hydroksybutanal C 4 H 8 O Metylbutanal C 5 H 10 O Isovaleraldehyd Pentanal C 5 H 10 O Valeraldehyd Heksanal C 6 H 12 O Kapronaldehyd Heptanal C 7 H 14 O Oktanal C 8 H 16 O 171 Kaprylaldehyd Propanon C 3 H 6 O Aceton Butanon C 4 H 8 O Metyletylketon 3-Metylbutan-2-on C 5 H 10 O Metylisopropylketon Pentan-2-on C 5 H 10 O Metylpropylketon Pentan-3-on C 5 H 10 O Dietylketon 4-Metyl-pentan-2-on C 6 H 12 O Isobutyletylketon 2-Metylpentan-3-on C 6 H 12 O 114 Etylisopropylketon 2,4-Dietylpentan-3-on C 7 H 14 O Di-isopropylketon 2,2,4,4-Tetraetylpentan-3-on C 9 H 18 O Di-tert-butylketon Sykloheksanon C 6 H 10 O Pielicketon Vedlegg 1 Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 55 av 64

56 Navn Forel Sp Kp Diverse trans-fenylpropenal C 9 H 8 O trans-kanelaldehyd ORGANISKE SYRER Navn Forel Sp Kp Diverse Metansyre CH 2 O Maursyre, pk a = 3,75 Etansyre C 2 H 4 O Eddiksyre, pk a = 4,76 Propansyre C 3 H 6 O Propionsyre, pk a = 4,87 2-Metyl-propansyre C 4 H 8 O pk a = 4,84 2-Hydroksypropansyre C 3 H 6 O Melkesyre, pk a = 3,86 3-Hydroksypropansyre C 3 H 6 O 3 Dekoponerer ved oppvaring, pk a = 4,51 Butansyre C 4 H 8 O Sørsyre, pk a = 4,83 3-Metylbutansyre C 5 H 10 O Isovaleriansyre, pk a = 4,77 Pentansyre C 5 H 10 O Valeriansyre, pk a = 4,83 Hexansyre C 6 H 12 O Kapronsyre, pk a = 4,88 Propensyre C 3 H 4 O pk a = 4,25 cis-but-2-ensyre C 4 H 6 O cis-krotonsyre, pk a = 4,69 trans-but-2-ensyre C 4 H 6 O trans-krotonsyre, pk a = 4,69 But-3-ensyre C 4 H 6 O pk a = 4,34 Etandisyre C 2 H 2 O 4 Oksalsyre, pk a1 = 1,25, pk a2 = 3,81 Propandisyre C 3 H 4 O 4 Malonsyre, pk a1 = 2,85, pk a2 = 5,70 Butandisyre C 4 H 6 O Succininsyre(ravsyre), pk a1 = 4,21, pk a2 = 5,64 Pentandisyre C 5 H 8 O 4 98 Glutarsyre, pk a1 = 4,32, pk a2 = 5,42 Heksandisyre C 6 H 10 O Adipinsyre, pk a1 = 4,41, pk a2 = 5,41 Askorbinsyre C 6 H 8 O pk a1 = 4,17, pk a2 = 11,6 trans-3-fenylprop-2-ensyre C 9 H 8 O Kanelsyre, pk a = 4,44 cis-3-fenylprop-2-ensyre C 9 H 8 O 2 42 pk a = 3,88 Benzosyre C 7 H 6 O Fenyleddiksyre C 8 H 8 O pk a = 4,31 ESTERE Benzyletanat C 9 H 10 O Benzylacetat, lukter pære og jordbær Butylbutanat C 8 H 16 O Lukter ananas Etylbutanat C 6 H 12 O Lukter banan, ananas og jordbær Etyletanat C 4 H 8 O Etylacetat, løseiddel Etylheptanat C 9 H 18 O Lukter aprikos og kirsebær Etyletanat C 3 H 6 O Lukter ro og sitron Etylpentanat C 7 H 14 O Lukter eple Metylbutanat C 5 H 10 O Lukter eple og ananas 3-Metyl-1-butyletanat C 7 H 11 O Isoaylacetat, isopentylacetat, lukter pære og banan Metyl-trans-cinnaat C 10 H 10 O Metylester av kanelsyre, lukter jordbær Oktyletanat C 10 H 20 O Lukter appelsin Vedlegg 1 Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 56 av 64

57 Navn Forel Sp Kp Diverse Pentylbutanat C 9 H 18 O Lukter aprikos, pære og ananas Pentyletanat C 7 H 14 O Aylacetat, lukter banan og eple Pentylpentanat C 10 H 20 O Lukter eple ORGANISKE FORBINDELSER MED NITROGEN Metylain CH 5 N pk b = 3,34 Dietylain C 2 H 7 N pk b = 3,27 Trietylain C 3 H 9 N ,87 pk b = 4,20 Etylain C 2 H 7 N pk b = 3,35 Dietylain C 4 H 11 N pk b = 3,16 Etanaid C 2 H 3 NO Acetaid Fenylain C 6 H 7 N Anilin 1,4-diainbutan C 4 H 12 N Engelsknavn: putrescine 1,6-Diainheksan C 6 H 16 N Engelsknavn: cadaverine ORGANISKE FORBINDELSER MED HALOGEN Kloretan CH 3 Cl Metylklorid Dikloretan CH 2 Cl Metylenklorid, Mye brukt so løseiddel Trikloretan CHCl Klorofor Tetrakloretan CCl Karbontetraklorid Kloretansyre C 2 H 3 ClO Kloreddiksyre, pk a = 2,87 Dikloretansyre C 2 H 2 Cl 2 O 2 9,5 194 Dikloreddiksyre, pk a = 1,35 Trikloretansyre C 2 HCl 3 O Trikloretansyre, pk a = 0,66 Kloreten C 2 H 3 Cl Vinylklorid,onoeren i polyeren PVC Vedlegg 1 Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 57 av 64

58 Vedlegg 1 KVALITATIV UORGANISK ANALYSE. REAKSJONER SOM DANNER FARGET BUNNFALL ELLER FARGET KOMPLEKS I LØSNING HCl H 2 SO 4 NH 3 KI KSCN K 3 Fe(CN) 6 K 4 Fe(CN) 6 K 2 CrO 4 Na 2 S (ettet) Na 2 C 2 O 4 Na 2 CO 3 Dietylglyoksi (1%) Ag + Hvitt Lysgult Hvitt Oransjebrunt Hvitt Rødbrunt Svart Gråhvitt Pb 2+ Hvitt Hvitt Hvitt Sterkt gult Hvitt Hvitt Sterkt gult Svart Hvitt Hvitt Cu 2+ Sterkt blåfarget Gulbrunt Grønnsort Gulbrungrønt Brunt Brunt Svart Blåhvitt Brunt Sn 2+ Hvitt Hvitt Hvitt Brungult Brunt Ni 2+ Gulbrunt Lyst grønnhvitt Fe 2+ Blågrønt Mørkeblått Lyseblått Brungult Svart Fe 3+ Brunt Brunt Blodrødt Sterkt brunt Mørkeblått Gulbrunt Svart Zn 2+ Guloransje Hvitt Ba 2+ Hvitt Hvitt Ca 2+ Sterkt gult Sterkt gult Svart Oransjebrunt Lakserødt Blodrødt ed aoniakk Brunt Gulhvitt Hvitt Rødbrunt Gulhvitt kan forekoe Gulehvitt kan forekoe Hvitt Hvitt Hvitt Hvitt Eksaen REA3012 Kjei 2, H2014 Side 58 av 64

FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER

FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Syrer

Detaljer

Eksamen 28.05.2008. AA6247 Kjemi 3KJ Elevar/Elever. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 28.05.2008. AA6247 Kjemi 3KJ Elevar/Elever. Nynorsk/Bokmål Eksamen 28.05.2008 AA6247 Kjemi 3KJ Elevar/Elever Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel: Informasjon til sensor og eksaminand: 5 timar Sjå gjeldande reglar. Alle svar bør

Detaljer

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet

Detaljer

Eksamen 24.05.2011. REA3012 Kjemi 2 Del 1 og del 2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 24.05.2011. REA3012 Kjemi 2 Del 1 og del 2. Nynorsk/Bokmål Eksaen 24.05.2011 REA3012 Kjei 2 Del 1 og del 2 Nynorsk/Bokål Nynorsk Eksaensinforasjon Eksaenstid Eksaen består av del 1 og del 2. Oppgåvene for del 1 og del 2 er stifta saan og skal delast ut satidig

Detaljer

2. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013. i Moskva, Russland

2. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013. i Moskva, Russland Kjemi OL 2. UTTAKSPRØVE til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013 i Moskva, Russland Dag: Onsdag 16. januar 2013 Varighet: 180 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

Del 1. Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.

Del 1. Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten. Del 1 Oppgave 1 Flervalgsoppgaver Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.) Oppgave 1 a) Uorganisk analyse Du

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 1

Kjemien stemmer KJEMI 1 Figur s. 34 Egenskaper hos syrer / sure løsninger Smaker surt Endrer farge på indikatorer og noen plantefarger Egenskaper hos baser / basiske løsninger Smaker bittert Endrer farge på indikatorer og noen

Detaljer

4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning

4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning 4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning 4.109 Vil løsninger som fås ved blanding av like stoffmengder av de følgende syrene og basene være sure, basiske eller nøytrale? a HCl + KOH

Detaljer

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny! Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI

FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI Hjelpemidler: Periodesystem (kalkulator der det er angitt) Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk

Detaljer

Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2

Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2 OPPGAVER (1 atomer, molekyler, ioner) 1.1 Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2 Atomkjernen Hva er antall protoner, nøytroner, nukleoner i 35 235 3 80 a) S

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ANALYSE

FLERVALGSOPPGAVER ANALYSE FLERVALGSOPPGAVER ANALYSE Hjelpemidler: Periodesystem (og kalkulator der det er angitt) Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur).

Detaljer

Vurderte eksamensbesvarelser i REA3012 Kjemi 2

Vurderte eksamensbesvarelser i REA3012 Kjemi 2 Vurderte eksamensbesvarelser i REA3012 Kjemi 2 Eksamensbesvarelsene er fra eksamen våren 2014. Her http://www.udir.no/vurdering/eksamen-videregaende/ finner du - Eksamensveiledning 2014* - Eksamen *Karakterene

Detaljer

1. Oppgaver til atomteori.

1. Oppgaver til atomteori. 1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen

Detaljer

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler 1 Kapittel 10 Elektrokjemi 1. Repetisjon av noen viktige begreper 2. Elektrolytiske celler 3. Galvaniske celler (i) Cellepotensial (ii) Reduksjonspotensialet (halvreaksjonspotensial) (iii) Standardhydrogen

Detaljer

Den 34. internasjonale Kjemiolympiade i Groningen, juli uttaksprøve. Fasit.

Den 34. internasjonale Kjemiolympiade i Groningen, juli uttaksprøve. Fasit. Den 34. internasjonale Kjemiolympiade i Groningen, juli 00. Oppgave 1 A) 3 B) C) 4 Oppgave 1. uttaksprøve. Fasit. D) 3 E) 4 F) 3 G) 3 H) 3 I) A) Reaksjonen er summen av de to reaksjonene lengre opp. Likevektskonstanten

Detaljer

Del 1. kan være både sur og basisk komponent i en buffer. For å få en buffer med ph 7 der HPO 4

Del 1. kan være både sur og basisk komponent i en buffer. For å få en buffer med ph 7 der HPO 4 Del 1 Oppgave 1 a) HPO 4 2 kan være både sur og basisk komponent i en buffer. For å få en buffer med ph 7 der HPO 4 2 inngår må syre/base paret være H 2 PO 4 /HPO 4 2. Da må HCl tilsettes SVAR A b) Når

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket Kjemi OL 1 UTTAKSPRØVE til den 44 Internasjonale Kjemiolympiaden 2012 i Washington DC, USA Dag: En dag i ukene 40-42 Varighet: 90 minutter Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi Maksimal

Detaljer

Finalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00

Finalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00 Oppgave 1 Finalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00 Oppgavesettet består av 10 sider inkludert formel- og tabellark. a) Fullfør og balanser følgende halvreaksjoner. I hvert

Detaljer

Eksamen 20.11.2009. AA6249 Kjemi 3KJ Privatistar/Privatister. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 20.11.2009. AA6249 Kjemi 3KJ Privatistar/Privatister. Nynorsk/Bokmål Eksamen 20.11.2009 AA6249 Kjemi 3KJ Privatistar/Privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel: Informasjon til sensor og eksaminand: 5 timar Vanlege rettskrivingsordbøker,

Detaljer

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit.

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit. Oppgave 1 A) d B) c C) b D) d E) a F) a G) c H) d I) c J) b Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli 2003. 1. uttaksprøve. Fasit. Oppgave 2 A) a B) b C) a D) b Oppgave 3 Masseprosenten av hydrogen

Detaljer

Fasit til 1. runde. for uttakning til den. 40. internasjonale kjemiolympiaden i Budapest, Ungarn, juli 2008

Fasit til 1. runde. for uttakning til den. 40. internasjonale kjemiolympiaden i Budapest, Ungarn, juli 2008 Kjemi OL Fasit til 1. runde for uttakning til den 40. internasjonale kjemiolympiaden i Budapest, Ungarn, 12.-21. juli 2008 Oppgave 1 1 C 2 D 3 C 4 C 5 D 6 B 7 A 8 B 9 A 10 A 11 A 12 A 13 B 14 B 15 C 16

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K.

EKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K. EKSAMENSOPPGAVE Fag: Generell og uorganisk kjemi Gruppe(r): 1KA Fagnr LO 400 K Dato: 14. desember 001 Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 Eksamensoppgaven består av Tillatte

Detaljer

Organisk kjemi. Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene

Organisk kjemi. Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene Organisk kjemi Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene Karbonets egenart Ingen andre grunnstoff har samme evne til å danne så mange stabile

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England

1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE.

KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. Dato: 17. februar 2000 Varighet: 180 minutter (3 timer) Tillatte hjelpemidler: Kalkulator og Tabeller i kjemi 1998 fra RVO/Gyldendal OBS! Du klarer antakelig ikke

Detaljer

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg)

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg) Eksamensoppgave høsten 2010 Ordinær eksamen Bokmål Fag: Grunnleggende kjemi Eksamensdato: 7.desember 2010 Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag Emnekode: NAT400 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130E UTSATT EKSAMEN 23.05.2011. Sensur faller innen 15.06.2011. BOKMÅL. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs.

Detaljer

Natur og univers 3 Lærerens bok

Natur og univers 3 Lærerens bok Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass

Detaljer

Kapittel 17 Mer om likevekter

Kapittel 17 Mer om likevekter Kapittel 17 Mer om likevekter 1. Mer om syre-base likevekter - Buffer o Definisjon o Hvordan virker en buffer? o Bufferkapasitet o Bufferlignigen o Hvordan lage en buffer med spesifikk ph?. Titrerkurver

Detaljer

Eksamensoppgave i LGU53004 Naturfag Emne 1, Kjemi

Eksamensoppgave i LGU53004 Naturfag Emne 1, Kjemi Institutt for grunnskolelærerutdanning 1-7 Eksamensoppgave i LGU53004 Naturfag 2 5 10 Emne 1, Kjemi Faglig kontakt under eksamen: Kari Feren Tlf.: 73559875 / 48178852 Eksamensdato: 5. desember 2016 Eksamenstid

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI Naturfag kjemi 1 Hva er det kjemiske symbolet for jern? A) H 2 O B) Cu C) Fe D) Cd E) Mn Naturfag kjemi 2 Hvilken av reaksjonslikningene er balansert og viser

Detaljer

Kapittel 9 Syrer og baser

Kapittel 9 Syrer og baser Kapittel 9 Syrer og baser 1. Syre og base (i) Definisjon (ii) Likevektsuttrykk og likevektskonstant (iii) Sterke syrer og sterke baser (iv) Svake syrer og svake baser 2. Vann som både syre og base (amfotært)

Detaljer

Naturfag 2, Na210R510

Naturfag 2, Na210R510 Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2, Na210R510 10 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 13. desember 2011 Sensur faller innen 05.01.2012 BOKMÅL. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

DEL 1. Skriv svarene på oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.

DEL 1. Skriv svarene på oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten. DEL 1 Oppgave 1 Flervalgsoppgaver Skriv svarene på oppgave 1 på eget svarskjea i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksaensoppgaven ed oppgaveteksten.) a) OKSIDASJONSTALL Hva er oksidasjonstallet

Detaljer

OPPGAVE 1. Løsningsforslag Kjemi 2 Vår 2015

OPPGAVE 1. Løsningsforslag Kjemi 2 Vår 2015 Løsningsforslag Kjemi 2 Vår 2015 PPGAVE 1 ppgave Svar Forklaring a) C Ingen felling med klorid, derfor kan ingen av saltene være med bly. Felling med sulfat, kan ikke være A. Må være C, som gir felling

Detaljer

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData.

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData. Bokmål Eksamen Emnekode: KJEMI1/FAD110 Emnenavn: Kjemi 1 Dato: 27.02.2015 Tid (fra-til): 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData Faglærer(e) : Anne Brekken Sensurfrist : 20.03.2015 Antall

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): Emnenavn: LGU53004 Naturfag 2 5-10 emne 1 - Kjemi Studiepoeng: 9 Eksamensdato: 1. desember 2015 Varighet/Timer: Målform: Kontaktperson/faglærer:

Detaljer

Kjemi 1. Figur s Figurer kapittel 8: Syrer og baser. gir andre farger enn syrer gir. ph < 7 ph > 7. Reagerer med uedelt metall og gir H 2 -gass

Kjemi 1. Figur s Figurer kapittel 8: Syrer og baser. gir andre farger enn syrer gir. ph < 7 ph > 7. Reagerer med uedelt metall og gir H 2 -gass Figur s. 42 Egenskaper hos syrer / sure løsninger Smaker surt Endrer farge på indikatorer og noen plantefarger Egenskaper hos baser / basiske løsninger Smaker bittert Endrer farge på indikatorer og noen

Detaljer

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer og baser Definisjoner Brønsted, 1923 En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer Genrelt uttrykk HB H + + B - syre H + + korresponderende base

Detaljer

2. UTTAKSPRØVE. til den 47. internasjonale kjemiolympiaden i Baku, Aserbajdsjan

2. UTTAKSPRØVE. til den 47. internasjonale kjemiolympiaden i Baku, Aserbajdsjan Kjemi OL 2. UTTAKSPRØVE til den 47. internasjonale kjemiolympiaden 2015 i Baku, Aserbajdsjan Dag: Onsdag 28. januar 2015 Varighet: 180 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den. 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan

1. UTTAKSPRØVE. til den. 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Støkiometri 1 Bestem masseprosenten av nitrogen i denne forbindelsen: (N 2 H 2 ) 2 SO

Detaljer

Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann

Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann Kapittel 16 Syrer og baser Repetisjon 1(30.09.03) 1. Syrer og baser Likevektsuttrykk/konstant Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI

FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI Hjelpemidler: Periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Organisk kjemi 1

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet Eksamen i: KJM 1100 Generell kjemi Eksamensdag: 18. desember 2012 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Periodesystemet

Detaljer

Fasit Kjemien stemmer Forkurs

Fasit Kjemien stemmer Forkurs Fasit Kjemien stemmer Forkurs Kapittel 1 Kjemiens egenart 1.1 a) 3, b) 5 og c) 2 1.2 a) et elektronpar b) tiltrekningskrefter mellom positive og negative ioner c) et elektronpar 1.3 a) Antall protoner

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 2

Kjemien stemmer KJEMI 2 Figur s. 90 Strukturformel Systematisk navn Begrunnelse for navn 3 2 3 3-metylbutansyre stoffet er en karboksylsyre og endelsen blir: -syre -atomet i den funksjonelle gruppen blir -atom nr. 1 og telles

Detaljer

INFORMASJON OM OPPGAVEN

INFORMASJON OM OPPGAVEN INFORMSJON OM OPPGVEN Tid: 5 timer el 1 skal leveres inn etter 2 timer. el 2 skal leveres inn etter 5 timer Hjelpemidler: el 1: Skrivesaker, passer, linjal med cm-mål og vinkelmåler er tillatt. el 2: lle

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: 22.02.2017 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Åsgårdveien 9 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

2) Vi tilsetter syrer fordi løsningen skal være sur (men ikke for sur), for å unngå porøs kobberdannelse.

2) Vi tilsetter syrer fordi løsningen skal være sur (men ikke for sur), for å unngå porøs kobberdannelse. Forhåndsspørsmål Uorganisk labkurs TMT4122 Oppgave 1 1) Potensialfall over elektrolytten = resistivteten, lengde mellom elektroder, elektrodeareal. For å gjøre liten velger vi lite mellomrom mellom elektrodene

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER REAKSJONSFART, LIKEVEKT OG LØSELIGHET

FLERVALGSOPPGAVER REAKSJONSFART, LIKEVEKT OG LØSELIGHET FLERVALGSOPPGAVER REAKSJONSFART, LIKEVEKT OG LØSELIGHET Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk

Detaljer

Oppgave 1 (35 poeng) 1. uttak til den 38. Kjemiolympiaden, Fasit og poengberegning. 1) D 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) D 8) C

Oppgave 1 (35 poeng) 1. uttak til den 38. Kjemiolympiaden, Fasit og poengberegning. 1) D 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) D 8) C 1. uttak til den 38. Kjemiolympiaden, 006. Fasit og poengberegning. ppgave 1 (35 poeng) 1) D ) B 3) A ) A 5) D 6) C 7) D 8) C 9) D 10) A 11) C 1) B 13) C 1) B 15) B 16) D 17) B 1 ppgave (15 poeng) A. a)

Detaljer

Figur s Figurer kapittel 9: Elektrokjemi. ytre krets. ioner. oksidasjon. reduksjon. indre krets

Figur s Figurer kapittel 9: Elektrokjemi. ytre krets. ioner. oksidasjon. reduksjon. indre krets Figur s. 204 ytre krets oksidasjon ioner + reduksjon indre krets Forenklet illustrasjon av en elektrokjemisk celle. Reduksjon og oksidasjon skjer på hvert sitt sted ved at elektroner går gjennom en leder

Detaljer

Eksamensoppgåve i LGU53004 Naturfag Emne 1 - kjemi

Eksamensoppgåve i LGU53004 Naturfag Emne 1 - kjemi Institutt for grunnskulelærarutdanning 1-7 Eksamensoppgåve i LGU53004 Naturfag 2 5-10 Emne 1 - kjemi Fagleg kontakt under eksamen: Kari Feren Tlf.: 48178852/73559875 Eksamensdato: 5. desember 2016 Eksamenstid

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR TEKNOLOGI Kandidatnr: Eksamensdato: 09.12.2004 Varighet: 09.00 14.00 Fagnummer: FO120N Fagnavn: Klasse(r): Generell kjemi Studiepoeng: Faglærer(e): Hjelpemidler:

Detaljer

BOKMÅL EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001. Eksamen i : KJE-1001. Eksamensdato : Mandag 22.februar. Tid : 09:00-15:00. Sted : Administrasjonsbygget, B.154.

BOKMÅL EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001. Eksamen i : KJE-1001. Eksamensdato : Mandag 22.februar. Tid : 09:00-15:00. Sted : Administrasjonsbygget, B.154. Side 1 av 8 sider BOKMÅL EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Eksamen i : KJE-1001 Eksamensdato : Mandag 22.februar Tid : 09:00-15:00 Sted : Administrasjonsbygget, B.154. Tillatte hjelpemiddel : Kalkulator Chemistry

Detaljer

Vann er en amfolytt, det kan både avgi og ta opp H +. I vann har vi derfor en. Denne egenprotolysen har et.

Vann er en amfolytt, det kan både avgi og ta opp H +. I vann har vi derfor en. Denne egenprotolysen har et. Syrer o baser Det sentrale i en syre-base reaksjon er utvekslinen av H -atomer., o en syre-basereaksjon kan kalles en protolysereaksjon. Her er det vikti å huske på at H -atomer ikke alltid er det samme

Detaljer

Del 1. Skriv svarene på oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.

Del 1. Skriv svarene på oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten. Del 1 Oppgave 1 Flervalgsoppgaver Skriv svarene på oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.) a) Forbrenning Dette er en balansert

Detaljer

Navn og formler for kationer. Kation (positivt ion) Ammonium NH 4

Navn og formler for kationer. Kation (positivt ion) Ammonium NH 4 Figur s. 68 Navn og formler for kationer Kation (positivt ion) Ammonium NH 4 + Barium Ba 2+ Bly(II) Pb 2+ Jern(II) Fe 2+ Jern(III) Fe 3+ Kalium K + Kalsium Ca 2+ Kobber(II) Cu 2+ Natrium Na + Nikkel(II)

Detaljer

Undergrupper. Viser bindin gene mellom atomene H-atomene ved hvert C-atom skrives samlet. Den funksjonelle gruppen står for seg (oftest sist)

Undergrupper. Viser bindin gene mellom atomene H-atomene ved hvert C-atom skrives samlet. Den funksjonelle gruppen står for seg (oftest sist) Figur s. 90 Molekylformel 3 8 Antall atomer av hver type blir oppgitt Strukturformel Sammentrengt strukturformel Strekformel Systematisk navn eller Propan-1-ol 3 2 2 3 ( 2 ) 2 Viser bindin gene mellom

Detaljer

KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG Høgskolen i Østfold Avdeling for ingeniør- og realfag EKSAMENSOPPGAVE Fag: IRK104 Grunnleggende kjemi Sensurfrist : tirsdag 23. september 28 Lærer : Birte J. Sjursnes Grupper : K3A Dato : 02.09.28 Tid

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden i Moskva, Russland

1. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden i Moskva, Russland Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013 i Moskva, Russland Dag: En dag i ukene 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal

Detaljer

H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 1 av 8

H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 1 av 8 Kjemi.1 Forbrenning.1 og C., C og.3 Ved å studere for eksempel forbrenning av et stearinlys. et er lett å påvise at forbrenningen 1. krever oksygen: sett et glass over stearinlyset. krever brennbart stoff:

Detaljer

Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 4

Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 4 Program for lektro og Datateknikk/ AFT Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 4 Oppgave 1 a) Det skal settes navn på 10 ioner : i) SO4 2 : sulfation ii) S 2 : sulfidion iii) Cl : kloridion iv)

Detaljer

Del 1. Skriv besvarelsen for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.

Del 1. Skriv besvarelsen for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten. Del 1 Oppgave 1 Flervalgsoppgaver Skriv besvarelsen for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.) a) Analyse av ioner i salter

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

2. UTTAKSPRØVE. til den 1. Nordiske kjemiolympiaden. i København

2. UTTAKSPRØVE. til den 1. Nordiske kjemiolympiaden. i København Kjemi OL 2. UTTAKSPRØVE til den 1. Nordiske kjemiolympiaden 2016 i København Dag: 27. januar 2016 Varighet: 180 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal poengsum: 100

Detaljer

Kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr

Kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr Kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr Trondheim, Bergen og Oslo 9. - 12. juni 2008 Brit Skaugrud Enkelt utstyr enkle aktiviteter Fokus på kjemien Mer tid til diskusjon (eller flere aktiviteter) Moderne

Detaljer

Kjemi 2 Årsprøve 2011

Kjemi 2 Årsprøve 2011 Kjemi 2 Årsprøve 2011 Del 1 Ingen andre hjelpemidler enn vedlagte tabeller: Periodesystemet Syrekonstanter, K a Syre-base-indikatorer Standard reduksjonspotensial ved 25 o C Kjemisk skift 1 H-NMR Oppgave

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TMT4110 KJEMI. BOKMÅL (Nynorsk s. 5 7) Lørdag 12. juni 2010 Tid: 9:00 13:00

EKSAMEN I EMNE TMT4110 KJEMI. BOKMÅL (Nynorsk s. 5 7) Lørdag 12. juni 2010 Tid: 9:00 13:00 Side 1 av 7 NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for Materialteknologi, Gløshaugen Professor Kjell Wiik, tlf.: 73 59 40

Detaljer

Vurderingsveiledning 2011

Vurderingsveiledning 2011 Vurderingsveiledning 2011 REA3012 Kjei 2 Bokål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksaen 2011 Denne vurderingsveiledningen gir inforasjon o sentralt gitt eksaen og hvordan denne skal vurderes.

Detaljer

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.:

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi KJ1000 Generell kjemi Bokmål Student nr.: Studieprogram: Eksamen lørdag 2. juni 2007, 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: kalkulator

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi

EKSAMENSOPPGAVE. KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: Onsdag 28. februar 2018 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

R.ANNAMALAI

R.ANNAMALAI PTA - I-V M.Sc (Che).,M.Sc (Psy).,M.Phil.,B.Ed. PGT(CHEMISTRY), GOVT. GIRLS HR. SEC. SCHOOL GINGEE, email: ssssmalai@gmail.com. PTA - - I E n =-313.6/n 2, E n =-34.84 n XeF 4 AgCl AgNO 3 AgF AgBr MnO 2

Detaljer

Bufferar OPPGÅVER. Repetisjon frå kjemi 1

Bufferar OPPGÅVER. Repetisjon frå kjemi 1 2 Bufferar OPPGÅVER Repetisjon frå kjemi 1 2.0.1 a) Kva vil det seie at HNO3(aq) er ei sterk syre? Vis det med ei likning. b) Kva for eit ion er karakteristisk for sure løysningar? Kva heiter ionet? c)

Detaljer

Eksamen 22.11.2013. REA3012 Kjemi 2 Del 1 og del 2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 22.11.2013. REA3012 Kjemi 2 Del 1 og del 2. Nynorsk/Bokmål Eksaen 22.11.2013 REA3012 Kjei 2 el 1 og del 2 Nynorsk/Bokål Nynorsk Eksaensinforasjon Eksaenstid Eksaen består av del 1 og del 2. Oppgåvene for del 1 og del 2 er stifta saan og skal delast ut satidig

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 4. Nordiske kjemiolympiaden 2019 i Helsinki, Finland og den 51. Internasjonale kjemiolympiaden 2019 i Paris, Frankrike

1. UTTAKSPRØVE. til den 4. Nordiske kjemiolympiaden 2019 i Helsinki, Finland og den 51. Internasjonale kjemiolympiaden 2019 i Paris, Frankrike Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 4. Nordiske kjemiolympiaden 2019 i Helsinki, Finland og den 51. Internasjonale kjemiolympiaden 2019 i Paris, Frankrike Tidspunkt: En dag i ukene 40-42 Varighet: 90 minutter.

Detaljer

Skriftlig eksamen. KJP2001 Produksjon og vedlikehold/ vedlikehald. Våren 2014. Privatister/Privatistar. VG2 Kjemiprosess

Skriftlig eksamen. KJP2001 Produksjon og vedlikehold/ vedlikehald. Våren 2014. Privatister/Privatistar. VG2 Kjemiprosess Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen KJP2001 Produksjon og vedlikehold/ vedlikehald

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag. Naturfag 1, NA130-B. Oppgave 1 (Geofag 15 %) Oppgave 2 (Økologi - 20 %) Individuell skriftlig eksamen i.

Høgskolen i Sør-Trøndelag. Naturfag 1, NA130-B. Oppgave 1 (Geofag 15 %) Oppgave 2 (Økologi - 20 %) Individuell skriftlig eksamen i. Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning ndividuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130-B 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 06.01.09. Sensur faller innen 27.01.09. BOKMÅL Resultatet

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE.

1. UTTAKSPRØVE. Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 3. Nordiske kjemiolympiaden 2018 i Oslo og den 50. Internasjonale kjemiolympiaden 2018 i Bratislava, Slovakia & Praha, Tsjekkia Tidspunkt: En dag i ukene 40-42 Varighet:

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. Oppgavene besvares på svararket på side 2 og hele oppgaveheftet skal leveres inn.

1. UTTAKSPRØVE. Oppgavene besvares på svararket på side 2 og hele oppgaveheftet skal leveres inn. Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 43. Internasjonale Kjemiolympiaden 2011 i Ankara, Tyrkia Dag: En dag i ukene 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal

Detaljer

Fakultet for naturvitenskap og teknologi. EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012 kl. 9.00 13.00.

Fakultet for naturvitenskap og teknologi. EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012 kl. 9.00 13.00. NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012

Detaljer

Eksamen REA3012 Kjemi 2 Del 1 og Del 2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen REA3012 Kjemi 2 Del 1 og Del 2. Nynorsk/Bokmål Eksamen 29.05.2017 REA3012 Kjemi 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel 5 timar. Del 1 skal leverast inn etter 2 timar. Del 2 skal leverast inn seinast etter 5 timar. Du

Detaljer

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.:

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi KJ1000 Generell kjemi Bokmål Student nr.: Studieprogram: Eksamen fredag 3. desember 2004, 0900-1300 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Eksamen 03.06.2014. IDR2005 Treningslære 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 03.06.2014. IDR2005 Treningslære 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 03.06.2014 IDR2005 Treningslære 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel er tillatne, bortsett frå Internett

Detaljer

FASIT til 2. UTTAKSPRØVE

FASIT til 2. UTTAKSPRØVE Kjemi OL FASIT til 2. UTTAKSPRØVE til den 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Oppgave 1 (36 poeng, 2 poeng per deloppgave) 1) C 2) B 3) A 4) A 5) C 6) A 7) C 8) C 9) C 10) C 11)

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 2. Nordiske kjemiolympiaden 2017 i Stockholm og den 49. Internasjonale kjemiolympiaden 2017 i Nakhon Pathom, Thailand

1. UTTAKSPRØVE. til den 2. Nordiske kjemiolympiaden 2017 i Stockholm og den 49. Internasjonale kjemiolympiaden 2017 i Nakhon Pathom, Thailand Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 2. Nordiske kjemiolympiaden 2017 i Stockholm og den 49. Internasjonale kjemiolympiaden 2017 i Nakhon Pathom, Thailand Dag: En dag i uke 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler:

Detaljer

Skriftlig eksamen. DTR2001Produksjon. Våren 2014. Privatister/Privatistar. VG2 Design og trearbeid

Skriftlig eksamen. DTR2001Produksjon. Våren 2014. Privatister/Privatistar. VG2 Design og trearbeid Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen DTR2001Produksjon Våren 2014 Privatister/Privatistar

Detaljer

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner Kapittel 19 Elektrokjemi Repetisjon 1 (14.10.02) 1. Kort repetisjon redoks Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron Oksidasjon: Når et stoff avgir elektron 2. Elektrokjemiske celler Studie av overføring

Detaljer

DEL 1. Skriv svarene på oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.

DEL 1. Skriv svarene på oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten. DEL 1 Oppgave 1 Flervalgsoppgaver Skriv svarene på oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.) a) OKSIDASJONSTALL Hva er oksidasjonstallet

Detaljer