Patentering fra offentlige forskningsmiljøer i Norge Presentasjon i Forskningsrådet, 15 desember 2005 Magnus Gulbrandsen, NIFU STEP magnus.gulbrandsen@nifustep.no www.nifustep.no
Oversikt over presentasjonen Målsetting: vise resultater fra et prosjekt om akademisk patentering utført av Eric Iversen, Antje Klitkou og Magnus Gulbrandsen Utgangspunktet for prosjektet: de norske lovendringene av 1.1.2003 Identifisering av patentoppfinnere Kjennetegn ved oppfinnerne og ved patenteringsprosessen Implikasjoner for støttestruktur, politikk og videre forskning
Tre hovedkonklusjoner 1.Patentering er relativt vanlig blant forskere i universiteter, høyskoler og institutter 2.Patentforskerne er kommersielt aktive og mange er typiske entreprenører 3.Forbedringspotensial i støttestrukturen
Lovendringer Norge 1.1.2003 Fjerning av lærerunntaket i Arbeidstakeroppfinnelsesloven Nå er det universitetet som eier rettighetene til kommersiell utnyttelse av patenterbare oppfinnelser (IPR), ikke forskerne Forskerne kan alltid publisere Endringer i Universitets- og høgskoleloven Lærestedene har fått et formelt ansvar for at man faktisk setter i gang kommersialisering der det er mulig Håpet er: flere forskere patenterer, blir gründere og følger sine resultater helt fram til utnyttelse Er dette håpet realistisk? Hvordan i all verden skal vi kunne måle dette?
Lovendringer andre land Mange europeiske land har fjernet sine lærerunntak og gitt lærestedene et mer formelt ansvar for utnyttelse av forskning Noen eksempler: Belgia, Danmark, Frankrike, Nederland, Tyskland Det finnes land som går i motsatt retning: Italia Alle håper på det samme: flere patenter, flere gründere, flere høyteknologiske bedrifter De fleste endringene er såpass nylige at det er vanskelig å evaluere resultatene For de fleste land kommer inspirasjonen til endringene fra USA The Bayh-Dole Act fra 1980
Lovendringer USA: The Bayh-Dole Act (1980) Bekymring for at føderalt finansiert forskning ikke ble praktisk utnyttet Ganske mange føderale patenter Nesten ingen lisenser og lignende Også problemer for instituttene (Stevenson-Wydler Act fra 1982 for den sektoren) Motsatt retning av de norske lovendringene de amerikanske forskerne skulle få en bit av kaken, typisk 1/3 Economist (desember 2002): Possibly the most inspired piece of legislation to be enacted in America over the past half century som over natten gjorde universitetene til hotbeds of innovation
Utviklingen i universitetspatenter i USA 3500 3151 3340 3087 3203 3000 2500 2000 1500 1225 1182 1342 1541 1620 1779 1878 2154 2436 1000 500 436 458 434 551 589 670 820 814 0 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001
Lovendringer USA: effekter/erfaringer Utviklingen ser svært imponerende ut Men, Mowery og kolleger (Ivory Tower and Industrial Innovation: University-Industry Technology Transfer before and after the Bayh- Dole Act) er meget skeptiske Lang historikk for kommersialisering før loven, ikke noe klart skille før/etter Patenter er ikke så viktige i kommersialisering Nye fagområder er vokst fram (biotek m.m.) Andre elementer spiller en stor rolle, f.eks. patentlovgivning, støttestruktur, venturekapital osv. Loven har medført endringer i denne støttestrukturen Kommersialisering er til dels basert på enorme føderale investeringer i forskning
Forutsetninger i Norge Lang historikk når det gjelder kommersialisering Eksempler på patentering og bedriftsetablering i alle fall i 100 år (Birkeland!) En stor næringsrettet instituttsektor En viss misnøye med lovendringene Relativt lav offentlig satsing på forskning Spesielt lav satsing i medisin og til dels teknologi Mangelfull støttestruktur for kommersialisering? Beskjedent omfang av venture- og såkornkapital i Norge? Ingen TTOer osv. ved universitetene før 2003/2004 Blandede erfaringer med forskningsparkene Lite forskningsintensivt næringsliv
Kunnskap om patentering i Norge da lovendringene trådte i kraft?????? 1998 1999 2000 2001 2002 2003
Vår metode Fase 1: kobling mellom to databaser Patentdata fra Norge for 1998-2003 (++) med opplysninger om oppfinnere, søkere og annet Forskerpersonalregisteret hos NIFU STEP med navn, adresse og stilling for alle forskere i Norge ved universiteter, institutter og høyskoler (også forskere som har sluttet) Fase 2: survey til identifiserte patentoppfinnere Spørreskjema til alle identifisert som oppfinnere i Fase 1 Brukes til å bekrefte/avkrefte matchingen men også til å skaffe ytterligere opplysninger om oppfinnere og patenteringsprosessen
Metodiske utfordringer Store datamengder Skrivemåter i databasene Initialer og mellomnavn Mange heter det samme i Norge Spesielle norske bokstaver (æ, ø, å) Relativt stor mobilitet og en del mellomtilfeller Konklusjon: viktig arbeid men komplisert og ressurskrevende Ingen andre har gjort noe tilsvarende, så arbeidet bar preg av prøving og feiling til å begynne med
Omfang av patentering fra norske offentlige forskningsmiljøer 140 120 100 80 60 40 20 30 13 48 30 9 71 45 10 65 41 13 61 50 9 65 39 9 39 Forskningsinstitutter Høyskoler Universiteter 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003
Inndelt på to tidsperioder Kategori 1998-2000 2001-2003 2003 1998-2003 Andre 3518 3080 969 6598 Avkreftet 68 57 17 125 Ubekreftet 104 129 46 233 UIH 409 409 118 818 Andel UIH Patenter 10,0 11,1 10,3 10,5 Total 4099 3675 1150 7774
Omfanget av kommersialisering noen kommentarer Dette er et konservativt anslag NTNU har 157 patenter og 64 oppfinnere, mens UiO har 111 patenter og 58 oppfinnere NTNU er dermed som et gjennomsnittlig amerikansk universitet, UiO noe under Det er ved disse to universitetene at potensialet for kommersialisering er størst Stemmer godt med andre kilder og antakelser Mellom 9 og 13 prosent av alle norske patenter involverer offentlige forskningsmiljøer En del av tilfellene er fortsatt ubekreftet eller i en mellomposisjon mellom ja og nei
Patentsøknader og fagområder 100 % 80 % 460 60 % 40 % 882 669 1127 3451 Øvrige UIH Ubekreftet Avkreftet 20 % 184 280 0 % 129 77 47 147 45 24 18 22 35 82 11 9 65 I.Electricity - electronics II.Instruments III.Chemistry, pharmaceutics IV. Process engineering V. Mechanical engineering, machinery
Patentsøknader, oppfinnertilknytning og søkerinformasjon 100 % 39 17 80 % 60 % 40 % 3104 131 105 3069 376 Øvrige UIH Ubekreftet Avkreftet 20 % 0 % 358 23 201 11 147 11 64 37 1 20 75 10 Privatperson UIH eller spinoff (11 og 14 TTO og forskningspark (13 og 15) Foretak Utenlandsk foretak
Spørreundersøkelsen 316 besvarte skjemaer Spørsmål om: Involvering i patentering Bakgrunn, fagmiljø, arbeidssituasjon, erfaring Samarbeidsmønstre i patentering Motiver for patentering Kjennskap til og bruk av støttestrukturen
Noen resultater knyttet til bakgrunnsvariable Patentering er svært skjevfordelt Mobiliteten er stor, større enn for forskere mer generelt Teknologene dominerer noe (skyldes også sektorskiller) Anvendt forskning er den vanligste fagaktiviteten Samarbeid om patentsøking er meget vanlig Spesielt med næringslivet og med forskere fra egen sektor Søker kommer oftest fra næringslivet
Andre aspekter ved kommersialisering Halvparten av forskerne har bistilling De fleste driver med en blanding av ulike typer forskning Svært mange patenter er et resultat av samarbeid på tvers av sektorgrenser Den private støttestrukturen er viktigst: omfattende bruk av patentkonsulenter og i over halvparten av tilfellene er patentsøkingen betalt helt eller delvis av en privat bedrift Forskeren er viktig ikke nødvendigvis som gründer men som en pådriver og støttespiller i kommersialiseringsprosessen
Motiver for patentering Partner e.l. ville patentere 145 78 42 Ja Personlig ekstrainntekt 63 93 114 I noen grad Nei Muliggjøre utnyttelse 184 86 22 Starte ny bedrift 97 55 128 Kommersialisere 238 48 16 Hindre andre 158 91 48 0 50 100 150 200 250 300 350
Incentiver og motivasjon for patentering Faglig anerkjennelse 148 100 61 Enig Nøytral Noen kolleger er negative 50 99 160 Uenig Hjelper min karriere 53 129 126 Oppmuntres av ledelsen 124 94 90 Prøver alltid å patentere 202 57 51 Er faglig spennende 161 90 57 0 80 160 240 320
Bruk av støttestrukturen 1 Aktør Hovedbruk Andel bruk Betydning FORNY Patentfinansiering i Norge 21% 8,1 Forskningsrådet Patent- og videre utviklingskostnader 23% 9,3 Innovasjon Norge Penger til videreutvikling 15% 7,4 Statens veiledningskontor for oppfinnere Patentfinansiering og rådgivning 13% 5,8 Private investorer Finansiering av patent og videreutvikling 18% 8,8 Privat bedrift Alle typer finansiering og rådgivning 47% 16,0
Bruk av støttestrukturen 2 Aktør Hovedbruk Andel bruk Betydning Venner, familie, egne midler Ulike typer finansiering 13% 6,3 TTO/egen institusjon Finansiering av patent og videreutvikling 29% 10,6 Forskningspark og/el. inkubator Alle typer finansiering og rådgivning 13% 5,9 Patentkonsulenter og patentjurister Rådgivning 53% 15,5 Kommune og/eller fylkeskommune Finansiering av videreutvikling 4% 1,9 Kommersialiseringsselskaper Alle typer finansiering og rådgivning 11% 5,7 Patentstyret Rådgivning 22% 7,9
Støttestrukturen kommentarer og bruksmønstre Fag- og sektorforskjeller i bruk av støttestrukturen Ingen interne enheter ved høyskolene Instituttene går til næringslivet UoH-sektoren bruker den offentlige støttestrukturen En del er svært kritiske til den hjelp de har fått (eller ikke fått) Bruk av støttestrukturen har liten innvirkning på patentenes senere kommersielle suksess Patentoppfinnerne trenger hjelp til Aktiviteter i startfasen, spesielt formulering av selve patentsøknaden og undersøkelse vis-à-vis andre patenter Utvidelse til andre land
Resultater av patenteringen En tredel av patentene er videreutviklet Vanligst i instituttsektoren Relativt vanlig når patenteringen er et ledd i bedriftsetablering Bedriftsetablering vanligst blant universitetsforskerne og når forskeren er med på laget Ideene/teknologiene er oftest tatt i bruk i næringslivet 25 prosent i store bedrifter 13 prosent i eksisterende småbedrifter 21 prosent i nystartede foretak Manglende kommersialisering av patentene skyldes mangel på penger, tidspress og usikre eller dårlige markedsforhold
Hovedkonklusjoner Patentering er relativt vanlig blant forskere i universiteter, høyskoler og institutter Det finnes et grunnlag å bygge på En del har erfaringer som kan utnyttes En liten nedgang i 2003, muligens midlertidig? Patentforskerne er kommersielt aktive og mange er typiske entreprenører De spiller en aktiv rolle i patenteringsprosessen De er med på bedriftsetablering eller andre aktiviteter Forbedringspotensial i støttestrukturen Mange aktører har liten betydning Kritikk av manglende kompetanse
Noen implikasjoner Lovendringer vil nok ikke gi oss flere forskningsbaserte patenter på kort sikt Patenteringen har gått ned Men vi har fått TTOer, SFE m.m., økt satsing på FORNY og såkornfond i universitetsbyene kan gå opp på lang sikt fordi vi nå er i en overgangssituasjon Det er en god basis for kommersialisering: mange forskere har drevet med dette i en årrekke allerede før lovendringene Her finnes det noe å bygge på Men en del er skeptiske til lovendringene Det ser ut til å være få incitamenter for individer og institusjoner til å kommersialisere forskning Store forskjeller mellom fag og institusjoner, svært ulikt utgangspunkt
Politikkanbefalinger Det bør satses på en kompetanseheving i støttestrukturen En del er misfornøyde med støtten de har fått Man bør vurdere egne støtteenheter (TTOer, gründerskoler osv.) for ulike fagområder Ideelt sett kreves personale med kommersialiseringserfaring og høy fagkompetanse (doktorgrad) Det bør satses på å utvikle incitamenter for kommersialisering Nå er kommersialisering helt avhengig av forskernes personlige motivasjon Patenter osv. teller nesten aldri i opprykk og andre sammenhenger Dette teller heller ikke for bevilgninger til forskningsmiljøene
Politikkanbefalinger 2 Det bør satses på å få forskerne med i kommersialiseringsprosessen Frikjøp fra andre oppgaver og fleksible regler kan være viktige Utdanningstiltak kan gjøre forskerne til bedre entreprenører samt involvere studentene i større grad Siden forskernes egen motivasjon for patentering osv. er viktig for kommersialisering og kommersiell suksess, kan det være effektivt å søke å øke denne motivasjonen Økt offentlig satsing på forskning kan ha en effekt i seg selv Det bør satses på å involvere markedsaktører (bedrifter og lignende) tidlig i kommersialiseringsprosessen Dette er kanskje støttestrukturens viktigste oppgave
Behov for videre forskning Kontinuerlig oppdatering av databasekoblingen slik at vi får rede på hva som skjer også etter 2003 Flere dybdestudier Mer inngående studier av patentporteføljen Mer inngående studier av patentenes videre skjebne Begge deler med fokus på problemer og suksesskriterier Benchmarking Utvidelse til å se på utenlandske patenter (særlig USA og EU) Ajourføring med utenlandske studier