ØKONOMIPLAN

FORSLAG TIL BUDSJETT 2012 / DEL 1 - KAP. 3 - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Innledning/oppsummering I dette kapitlet gjennomgås hovedtallene i byrådets forslag til økonomplan 2012-2015. For en mer detaljert gjennomgang av budsjettforslaget i tekst og tall, vises det til budsjettinnstillingens del 2. Det vises også til foregående kapittel om Bergen kommunes økonomiske status i dag, om utviklingen de siste årene og om Kommuneproposisjonen for 2012. 28 Norsk økonomi har hentet seg raskere inn igjen etter finanskrisen enn det som var forventet. Etter halvannet år med en moderat utvikling, venter Statistisk sentralbyrå (SSB) nå klart høyere vekst framover, godt drevet av økt innenlandsk etterspørsel. For kommunene gir dette økte skatteinntekter, slik vi har sett den seneste tiden. Utviklingen har også en skyggeside, i form av dyre lønnsoppgjør og økte pensjonsutgifter. Dessuten ser nå finansministeren behovet for å holde igjen på utgiftsveksten i offentlig sektor, og varsler et stramt statsbudsjett for 2012. Kommunesektoren spilte en viktig rolle i motkonjunkturpolitikken som ble ført under finanskrisen, men vil nå kunne merke at fokuset flyttes over til å bringe ned statens utgifter i tråd med handlingsregelen for bruk av oljepenger. De økonomiske rammene for kommunene blir kjent i statsbudsjettet, som legges fram den 6. oktober. Et foreløpig opplegg i Kommuneproposisjonen viste realvekst i frie inntekter (skatt og rammetilskudd) på ca. 1,5 pst. fra 2011 til 2012. Byrådet legger til grunn en noe høyere vekst i Bergen, med sitt forslag om ca. 2 pst realvekst. Ved utløpet av juli lå skatteinngangen i Bergen 1 prosentpoeng over landsgjennomsnittet. Midler til Samhandlingsreformen, som innføres i 2012, kommer i tillegg til veksten på 2 pst. Ved siden av å sette økonomiske totalrammer, fordeler statsbudsjettet også penger til kommunene gjennom det statlige inntektssystemet. Systemet har vært gjenstand for en rekke endringer de senere årene, som Bergen i all hovedsak har tapt på. Dette gjelder både utgifts- og inntektsutjevningen, og ved redusert skatteandel. Det er ikke varslet større endringer de neste fire årene, men enkelte justeringer kan forventes, spesielt i barnehagenøkkelen. I tillegg innføres som nevnt Samhandlingsreformen. I vedtatt økonomiplan 2011-2014 går det fram at utbyttet fra BKK reduseres fra 488,8 mill. i 2011 til 300 mill. i 2012. Konsernet melder nå at resultatet for første halvår 2011 viser omtrent en dobling i forhold til året før. Etter byrådets oppfatning vil det derfor være rom for økt utbytte, og legger foreløpig inn 377,5 mill., basert på et jevnt og samlet utbytte fra morselskapet på 1 mrd i de kommende årene. På grunn av usikkerhet i anslagene settes imidlertid store deler av forutsatt merutbytte fra BKK av til fonds, hhv vel 50 mill i 2012, og vel 70 mill årlig de tre neste årene. Byrådet vil komme tilbake med en nærmere redegjørelse i tilleggsinnstillingen. Økte frie inntekter og avdempet konsekvens av redusert utbytte fra BKK, bidrar til en mer positiv utvikling i driftsrammene enn varslet i forrige økonomiplan. Byrådet frigjør også midler til prioriterte områder i budsjettet gjennom å foreslå en nedjustering av de årlige avdragene, men fortsatt innenfor kommunelovens krav til årlige minsteavdrag. Til tross for økende investeringsaktivitet de siste årene og i kommende økonomiplan har Bergen kommune en betydelig lavere gjeldsgrad enn gjennomsnittet 28

FORSLAG TIL BUDSJETT 2012 / DEL 1 - KAP. 3 - ØKONOMIPLAN 2012-2015 av de øvrige storbyene. Det vises i denne forbindelse til omtalen av avdrag under avsnittet om Diverse sentrale budsjettposter i budsjettdokumentets del 2. Det er lagt inn betydelige investeringer i perioden 2012-2015. Det største enkeltprosjektet er ny arena for svømming (Helleren), som åpner i 2014. Videre skal det skal bygges nye barnehager og investeres i skoler og nytt sykehjem. Dette legger press på driftsøkonomien de kommende årene. Driftskostnader knyttet til deler av planene står foreløpig uten konkret saldering, noe som fremkommer under posten Nødvendige tiltak i økonomiplanperioden (totalbeløpet i 2015 er på ca 226 mill). Fylkesmannen godkjente kommunens bruk av denne posten ved behandling av lovlighetskontroll for økonomiplan 2011-2014, jf brev av 21.07 2011. En gjennomgang av tidligere økonomiplaner viser at inntektene er økt mer enn det som i utgangspunktet ble lagt til grunn for planene. Dette har, sammen med tiltak på utgiftssiden, skaffet nødvendig balanse i årsbudsjettene. I forslaget til økonomiplan 2012-2015 er imidlertid anslagene for vekst i frie inntekter strukket i forhold til tidligere, slik at sannsynligheten for ytterligere vekst er redusert. Dette må imidlertid ses i sammenheng med at det i langtidsopplegget er ført opp generell driftsfinansiering av investeringer på 62 mill i 2014 og 124 mill i 2015, noe som representerer en potensiell buffer. Fylkesmannen i Hordaland har opphevet bystyrets vedtak om føring av deler av BKK-utbyttet i drift i 2010 og 2011, og har heller ikke godkjent bystyrets vedtak om utskriving av eiendomsskatt for 2011. Kommunal- og regionaldepartementet meldte den 8.9 2011 at Bergen kommunes anmodning om å omgjøre fylkesmannens vedtak i spørsmålet om BKK-utbyttet, ikke er tatt til følge. Straks dette ble kjent, la byrådet fram sak om konsekvenser av vedtaket (byrådssak 236 /11). I saken foreslås konkrete endringer for å møte kravet om at deler av at BKK-utbyttet flyttes fra drift til investering. Konsekvensen av fylkesmannens vedtak er i grove trekk at kommunen får redusert sine driftsfond, mens tjenesteområdenes driftsrammer i forslaget til budsjett 2012 og økonomiplan 2012-2015 ikke endres. Reduserte fond gir isolert sett en mindre buffer til å møte framtidige utfordringer i økonomien. På den annen side betyr flytting av midler fra drifts- til investeringsbudsjettet at behovet for låneopptak reduseres. Dette gir lavere rente- og avdragsbelastninger i årene fremover, som igjen vil lette driftsrammene i økonomiplanperioden. Alt i alt har kommunen verken mer eller mindre midler til rådighet som følge av fylkesmannens vedtak. Byrådet legger opp til å presentere konsekvensene av dette vedtaket mer detaljert i forbindelse med tilleggsinnstillingen. 29 Tabellen på neste side inneholder hovedtallene for økonomiplanens inntekter og utgifter, slik de framkommer før eventuelle konsekvenser av fylkesmannens vedtak er innarbeidet. En nærmere spesifikasjon med supplerende kommentarer kan leses i budsjettdokumentets Del 2. Sum driftsinntekter øker nominelt med 6,5 pst fra justert budsjett 2011 til forslag 2012. Med en forutsatt pris- og lønnsvekst (deflator) på 3,2 pst, gir dette en realvekst på 3,3 pst. Drøyt halvparten av veksten gjelder til samhandlingsreformen, der en ny rammeoverføring skal dekke kommunenes behandlingsutgifter til spesialisthelsetjenesten. Videre i perioden forutsettes en realvekst på 1,8 pst i 2013, 0,1 pst i 2014 og 1,7 pst i 2015. Lavere vekst i 2014 skyldes at mottatt mva-refusjon for investeringer fra dette året ikke lenger føres som driftsinntekt, men som investeringsinntekt. 29

FORSLAG TIL BUDSJETT 2012 / DEL 1 - KAP. 3 - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Hovedtall drift 30 Beløp i mill kr Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Forslag Forslag økonomiplan 2010 2011 2011 2012 2013 2014 2015 Skatt på formue og inntekt 6 522 6 100 6 144 6 623 6 758 6 897 7 023 Eiendomsskatt 154 154 159 159 159 159 159 Rammetilskudd 2 008 4 365 4 381 4 706 4 796 4 904 5 014 Generelt statstilskudd m.m. 276 262 271 267 291 281 280 Sum inntekter tj.omr., ekskl. finans 5 215 3 136 3 248 3 367 3 385 3 164 3 192 Sum driftsinntekter 14 176 14 018 14 204 15 122 15 389 15 404 15 670 Driftsutgifter - ekskl. finansposter 14 415 14 377 14 500 15 210 15 300 15 385 15 517 Brutto driftsresultat -239-360 -296-87 89 19 153 Eksterne netto finansposter og motpost avskrivninger: Avdrag -330-317 -312-321 -412-527 -563 Renter netto, ekskl. utbytte -215-312 -325-322 -372-414 -452 Utbytte fra selskaper 507 508 510 400 404 404 406 Motpost avskrivninger (tj.områdene) 507 574 570 567 598 646 662 Sum eksterne netto finansposter - motpost avskrivninger 468 452 443 324 218 108 53 Netto driftsresultat*** 229 93 148 236 306 127 206 Brukes til: Avsetninger, netto 5 24 14 62 93 65 81 Overf. til investeringsbudsj. Mva-ref. 0 69 101 174 213 0 0 Overf. til investeringsbudsj. - Generelt 163 0 32 0 0 62 124 Årets udisponerte overskudd 60 0 0 0 0 0 0 Sum bruk 229 93 148 236 306 127 206 Korrigert netto driftsresultat: Netto driftsresultat ekskl. avg.fin.område 212 93 155 236 306 127 205 Prosentandel av sum driftsinntekt 1,5 % 0,7 % 1,1 % 1,6 % 2,0 % 0,8 % 1,3 % Skatteinngangen har vært langt mer positiv i år enn forutsatt i budsjettene, både for Bergen og landet. Selv etter oppbudsjetteringen på 50 mill. i tertialrapport 1, ligger det an til at kommunen vil kunne få ytterligere ca. 100 mill. i merinntekt fra skatt. Økningen ser ut til å komme både fra det ordinære forskuddstrekket, et tegn på økt aktivitet, og fra høstens skatteoppgjør. Sistnevnte henger sammen med at Kemneren i fjor økte den løpende avsetningen (margin) som skal dekke differansen mellom tilgodebeløp og restskatt i ligningen. Med økt avsetning til margin i 2010 ble fjorårets skatteinntekter tilsvarende lavere. Når denne avsetningen nå bidrar til den positive ligningen i 2011, får kommunen en ekstra høy skattevekst dette ene året. Kemneren antyder et overskudd i skatteoppgjøret på opp mot 50 mill. Denne merinntekten har engangskarakter, siden det i økonomiplanen forutsettes at marginavsetningen holdes uendret på det høyere nivået. I budsjettforslaget for 2012 forutsettes en realvekst i frie inntekter på 2 pst, som gir 114 mill. mer enn i 2011. Vekstprosenten er regnet ut fra justert budsjett 2011, som er parallelt med utgangspunktet staten har for sitt vekstanslag i Kommuneproposisjonen for 2012. Merinntekter utover justert budsjett, tilsvarende anslagene i Revidert Nasjonalbudsjett 2011, blir i dette opplegget ikke videreført i 2012. Statsbudsjettet vil gi mer informasjon om både eventuell videreføring av merinntekter og vekstprosenter. Av veksten på 2 pst tar 1 pst høyde for befolkningsutviklingen, mens 1 pst er forventning om generell vekst i kommuneøkonomien, samt noe større økning i Bergen enn for landet. Anslaget er strukket i forhold til signalene i Kommuneproposisjonen, men er på nivå med veksten for Bergen de senere årene, spesielt når vi holder utenom virkninger av endringer i inntektssystemet. I tillegg kommer midler til Samhandlingsreformen (245 mill) og foreløpig anslag på lønns- og prisstigning (deflator 3,2 pst). Til sammen øker dermed frie inntekter med vel 800 mill, eller ca. 7,6 pst fra justert budsjett 2011. 30

FORSLAG TIL BUDSJETT 2012 / DEL 1 - KAP. 3 - ØKONOMIPLAN 2012-2015 I de etterfølgende økonomiplanårene 2013-2015 forutsettes også en årlig vekst i frie inntekter på om lag 2 pst. Sammenliknet med forrige økonomiplan gir dette økte beløp til disposisjon utover i perioden. En del av økningen foreslås derfor brukt til å bygge opp en "buffer" i form av generell driftsfinansiering av investeringer. I budsjettforslag er det ført opp 62 mill. i 2014 og 124 mill. i 2015 til dette formålet. I tillegg er det altså ført opp en årlig fondsavsetning på ca 70 mill fom. 2013 fra merutbyttet i BKK. Disse midlene må ses i sammenheng med generell usikkerhet i inntektsanslagene og nødvendige tiltak for å saldere økonomiplanen. Inntekter fra tjenesteområdene gjelder alt fra øremerkede statlige tilskudd til gebyrer for kommunale tjenester. Driftsutgifter Bykassens samlede driftsutgifter (eksklusive finansposter) øker med 4,9 pst nominelt fra justert budsjett 2011 til forslag 2012, som tilsvarer en realvekst på 1,7 pst. Videre i perioden legges det opp til en endring i samlede utgifter på hhv 0,6 pst i 2013 og 2014 og 0,9 pst i 2015. Tar vi utgangspunkt i sum driftsutgifter i 2012 (15.210 mill) og trekker fra inntekter (3.367 mill) og netto finans og avsetninger (493 mill) som føres i tjenestene, kommer vi fram til den disponible nettorammen for tjenesteområdene (11.350 mill). Fordelingen av dette beløpet på de enkelte tjenesteområdene framgår av "Tabell 1 Netto driftsbudsjett bykassen - fordelt på tjenestområder". Byrådets budsjettfullmakter, gitt av bystyret, er knyttet til disse tjenesteområdene. I budsjettdokumentets del 2 er det en tabell som viser byrådsavdelingenes andeler av hvert tjenesteområde. Budsjettrammen på 11.350 mill i 2012 gir en nominell økning i tjenesteområdene på 5,0 pst fra vedtatt nettobudsjett 2011 til forslag 2012, eller 1,8 pst reelt. Regnet fra dagens aktivitetsnivå, slik det ble prognostisert etter første kvartal, er realveksten 1,5 pst. For de etterfølgende årene viser økonomiplanen en årlig endring i driftsrammene på hhv. 0,5 pst i 2013, 2,3 pst i 2014 og 0,7 pst i 2015. 31 Økonomiplanopplegget setter krav til effektivisering, omstilling og omprioritering, slik det framgår av neste tabell. I økonomplanperioden utgjør summen av postene reduserte ytelser, effektivisering og nødvendige tiltak hhv. 67 mill i 2012, 125 mill i 2013, 255 mill i 2014 og 296 mill i 2015, alt sett i forhold til vedtatt budsjett 2011. Av beløpet i 2015 gjelder 226 mill koden nødvendige tiltak, der det vil bli arbeidet videre med den økonomiske dekningen. 31

FORSLAG TIL BUDSJETT 2012 / DEL 1 - KAP. 3 - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Oppsummering av rammeendringer 32 Type endring Beløp i mill kr. Forslag 2012 Forslag 2013 Forslag 2014 Forslag 2015 Vedtatt budsjett inneværende år 10 809 10 809 10 809 10 809 Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 251 251 251 251 Andre kostnadsendringer 12 15 15 17 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. 61 61 61 61 Organisatoriske endringer 220 220 220 220 Tilpasning til aktivitetsnivået 29 31 30 34 Diverse -108-163 3-42 Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer 106 264 472 606 Nye tiltak forøvrig 85 136 212 262 Engangstiltak 0-2 -11-11 Redusert ytelser -22-22 -22-22 Effektivisering -45-49 -47-47 Inntektsendring - utover generelt inntektskrav 0-1 -14-23 Fordelte kostnader mv. -2-2 -2-2 Gebyrendringer innenfor selvkostområdet -45-87 -117-128 Endring i bruk/avsetning av fondsmidler 0 0 0 0 Nødvendige tiltak i økonomiplanperioden 0-53 -186-226 Netto utgift 11 350 11 408 11 674 11 760 Utgangspunktet er vedtatt budsjett 2011 med tillegg av forutsatt prisvekst (1,3 pst) og årslønnsvekst (4,3 pst) i 2012. Tjenesteområdenes rammer er styrket med 220 mill for å dekke direkte utgifter som følge av Samhandlingsreformen. Beløpet er basert på erfaringstall fra 2009 og 2010. I tabellen framkommer dette som organisatoriske endringer. Fratrukket denne oppgaveendringen øker nettorammen med ca 3 pst nominelt fra vedtatt budsjett 2011 til forslag 2012. Summen av nye tiltak, utenom avgiftsfinansiert område, utgjør 159 mill i 2012, økende til 754 mill i 2015. Av de nye tiltakene går i alt 227 mill til barnehage og 179 mill til skole i løpet av økonomiplanperioden. Innenfor helse- og omsorgsområdet er det lagt inn i alt 52 mill til kompetansesenter demens (2012 og 2013) og 61 mill til nytt sykehjem med 90 plasser i 2015. Det er også lagt inn 34 mill. til hjemmebaserte bo- og omsorgstjenester i 2012. For 50-meters-bassenget, som åpner i 2014, budsjetteres det med en årlig driftsutgift på 54 mill. (ved full drift i 2015). I budsjettdokumentets del 2 finnes en mer detaljert gjennomgang av endringene i 2012. Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat framkommer som differanse mellom driftsinntekter og driftsutgifter inklusiv avskrivninger. Det framgår av tabellen at dette er negativt i 2012, men deretter positivt i resten av økonomiplanperioden. Et negativt brutto driftsresultat vil si at driftsinntektene ikke er tilstrekkelige til å dekke alle kommunens driftsutgifter, men at et bidrag fra finanspostene er nødvendig for å sikre fullfinansiering. Finansposter og motpost avskrivninger Finanspostene er knyttet til eiendeler og gjeld. Samlet reduseres bidrag fra disse postene med 120 mill fra justert budsjett 2011 til forslag 2012, i hovedsak som følge av redusert utbytte fra BKK. Et lavt rentenivå og nedjustering av årlige avdrag gir små endringer i de øvrige finanspostene, selv om 32

FORSLAG TIL BUDSJETT 2012 / DEL 1 - KAP. 3 - ØKONOMIPLAN 2012-2015 gjelden øker noe. Forslaget til investeringsprogram gir økt gjeld også utover i perioden, siden investeringene i all hovedsak finansieres ved nye låneopptak. Dermed øker også utgiftene til renter og avdrag. Netto bruk av lån i 2010 var lavere i Bergen enn gjennomsnittet blant ASSS-kommunene og omtrent på nivå med landsgjennomsnittet, regnet i pst av driftsinntektene. Gjelden var også klart lavere enn både ASSS-snittet og gjennomsnittet for landet, og fortsatt vil Bergen ventelig være blant de kommunene i ASSS-nettverket som har relativt lavest lånegjeld, regnet i prosent av driftsinntektene. Figur. Utvikling i langsiktig gjeld. Regnskap 2010, justert budsjett 2011 og forslag til økonomiplan 2012-2015 Mill.kr. 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Lån til investeringsformål Lån til videre utlån "Gjeld og finansposter" senere i dokumentet gir oversikt over låneopptak i økonomiplanen. Gjelden er også påvirket av at Bergen kommune har opparbeidet et pensjonspremieavvik, som ved utløpet av 2010 var kommet opp i 1,8 mrd. Det er ulike regelverk for beregning av pensjonspremie og pensjonskostnader. Det er i mange år betalt inn mer premie til pensjonsleverandørene enn det som forskriftene sier at kommunen skal kostnadsføres og belastes i de årlige regnskapene. Differansen (premieavviket) må det skaffes dekning for i budsjettene de påfølgende 15 årene etter at avvikene er oppstått. I mellomtiden står Bergen, i likhet med svært mange andre kommuner, overfor utfordringen med å skaffe tilstrekkelig likviditet. I hovedsak er avviket finansiert ved midlertidig bruk av lånemidler til prosjekter som av ulike grunner er blitt forsinket, og noe er dekket ved midlertidig bruk av fond. Nye forskrifter vil ventelig kreve at premieavvik som oppstår i 2012 og senere må dekkes inn over 10 år. Det ventes også en oppjustering av pensjonskostnadene, slik at disse blir mer i samsvar med de årlige premiebetalingene. 33 Intensjonen med å innføre beregnet pensjonskostnad framfor betalte premier, var å jevne ut årlige svingninger i premien, men har i realiteten ført til at kommunesektoren over år har brukt til sammen 21,5 mrd uten dekning i ordinære driftsinntekter, og som derfor må dekkes inn igjen i kommende budsjetter. Bergen kommune eier også store verdier, både innenfor egen virksomhet og i aksjeselskap, men siden disse ikke verdsettes etter markedsverdi i regnskapet, har det begrenset informasjonsverdi å 33

FORSLAG TIL BUDSJETT 2012 / DEL 1 - KAP. 3 - ØKONOMIPLAN 2012-2015 sammenlikne gjeld og eiendeler. Eierpostene i aksjeselskap gir betydelige årlige bidrag til kommunens driftsbudsjetter. For 2012 budsjetteres det med et samlet utbytte på 400 mill, hvorav BKK er den største enkeltposten med 377,5 mill. En reduksjon på drøyt 100 mill fra 2011 har sammenheng med lavere utbytte fra BKK, som kommentert ovenfor. Nytt i 2012 er gjeninnføring et utbytte på 5 mill. fra konkurransedelen av BIR. Utbytte fra selskaper føres under finanspostene i budsjettet, på linje med renteinntekter. Med økt gjeld øker også renteutgiftene. Forutsetningen om en gradvis økning i rentenivået, fra 3,5 pst i 2012 til 4,4 pst i 2015, bidrar også til økt renteutgifter utover i økonomplanperioden. Den budsjetterte renteutgiften utgjør 422 mill i 2012, en økning på 66 mill. fra året før. Renteinntektene øker imidlertid også, med 43 mill, slik at netto renter øker med i alt 23 mill fra 2011 til 2012. Nettoutgiften øker deretter hvert år, og vil med økonomiplanens forutsetninger om låneopptak og rentenivå være 86 mill høyere i 2015 enn i 2012. Dette er utgifter som må dekkes av de ordinære driftsinntektene. Utgiftene til renter og avdrag, ekskl. utbytte, utgjør i 2012 4,25 pst av driftsinntektene. I 2013 øker dette til 5,1 pst, og i 2015 til 6,5 pst. 34 Av den samlede gjelden på vel 10 mrd. er det grovt regnet kun en tredjedel som belaster kommunens frie inntekter. Resten dekkes av renter og avdrag på lån som kommunen videreformidler til lånesøkere, av gebyrer fra avgiftsfinansierte virksomheter, av husleie fra beboere i kommunale boliger og av renteavhengige statstilskudd knyttet til spesifikke investeringsprosjekter innenfor skole, eldreomsorg mv. Statstilskuddene dekker imidlertid ikke avdrag. Netto driftsresultat Under begrepet netto driftsresultat inkluderes renter, avdrag og utbytte samt at resultateffekten av avskrivningene nøytraliseres. Netto driftsresultat kan brukes til finansiering av investeringsutgifter (overføringer til investeringsbudsjettet), inndekking av tidligere års underskudd og til netto avsetninger. Holder vi avgiftsfinansiert område utenfor, viser tabellen at netto driftsresultat utgjør 1,6 pst av driftsinntektene i 2012 og 2,0 pst i 2013. Dette er noe svakere enn anbefalt nivå for å bevare kommunens kapital på lang sikt. For disse årene er det heller ingen buffer i form av ubunden overføring til investeringsbudsjettet, som kan strykes for å oppnå regnskapsmessig balanse i årsavslutningen. Det er imidlertid satt av ca. 51 mill. til disposisjonsfond i forutsatt utbytte fra BKK. Fra 2014 skal mva-refusjon fra investeringer budsjetteres i investeringsbudsjettet. Netto driftsresultat faller derfor til hhv. 0,8 pst i 2014 og 1,3 pst i 2015. Når vi korrigerer for systemendringer får vi en viss styrking av driftsresultatet sammenliknet med de to første årene i perioden. I 2014 og 2015 er det budsjettert med driftsfinansiering av investeringer på hhv. 62 mill og 124 mill. 34

FORSLAG TIL BUDSJETT 2012 / ØKONOMIPLAN 2012-2015 DEL 1 - KAP. 3 - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Investeringsprogram 2012-2015 Nedenfor vises hovedtall for byrådets forslag til investeringsprogram for 2012-2015. Investeringene er mer utførlig omtalt i Del 2 under presentasjonen av budsjettforslaget til den enkelte byrådsavdeling. Vedtatt budsjett 2011 (fra øk.plan) Forslag budsjett Forslag til økonomiplan Sum 2012 2013 2014 2015 2012-2015 Vedtatt økonomiplan 2011-2014 1 290,2 1 853,5 1 195,9 712,6 Forslag til investeringer - Ikke-avgiftsfinansierte investeringer - pr tjenesteområde Barnehage 71,8 88,8 119,8 64,1 70,0 342,8 Skole 113,3 543,2 625,5 397,3 254,5 1 820,5 Hjemmebaserte bo og omsorgstjenester 3,5 1,5 1,5 1,5 1,5 6,0 Byggdrift: Tiltak for eldre og omsorgstrengende 146,0 30,0 148,6 128,5 21,0 328,0 Tjenester til rusavhengige og bostedsløse 5,0 5,0 0,0 0,0 0,0 5,0 Behandling og rehabilitering 0,3 7,9 0,0 0,0 0,0 7,9 Overføringer til trossamfunn 62,7 55,6 58,6 58,6 55,0 227,8 Brannvesen 3,8 3,8 4,2 5,3 5,1 18,3 Samferdsel 16,0 38,9 16,0 16,0 16,0 86,9 Boligtiltak 187,0 187,0 0,0 0,0 0,0 187,0 Offentlige planer, byplanlegging og kulturminnevern 22,0 22,0 20,0 20,0 20,0 82,0 Private planer og byggesak 0,2 0,2 0,0 0,0 0,0 0,2 Naturforvaltning og parkdrift 36,0 66,8 58,1 58,1 40,1 223,2 Kommunale kulturtilbud rettet mot barn og unge 2,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kulturtilskudd (til prosjekter, institusjoner og lag) 2,0 3,5 3,5 3,5 3,5 14,0 Bergen offentlige bibliotek 0,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Museer 0,0 0,0 0,0 0,0 20,0 20,0 Kulturbygg og anlegg 9,0 5,0 0,0 14,0 10,0 29,0 Kommunale idrettsbygg og anlegg 221,9 339,0 227,0 73,0 53,0 692,0 Næring 36,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Administrasjon og fellesfunksjoner 75,4 48,7 31,9 30,7 29,1 140,4 Sentrale budsjettposter 5,0 3,5 0,0 0,0 0,0 3,5 35 Sum ikke-avgiftsfinansierte investeringer 1 019,6 1 450,5 1 314,7 870,6 598,8 4 234,5 Fordeling på utfører: Bykassen, byrådsavdelingene 309,9 329,0 289,3 298,4 257,4 1 174,1 Bykassen, Bergen kommunale bygg 514,2 925,9 1 021,8 568,6 341,4 2 857,6 Sum bykassen 824,0 1 254,9 1 311,1 867,0 598,8 4 031,7 Bergen Bolig og Byfornying KF 195,6 195,6 3,6 3,6 0,0 202,8 Sum 1 019,6 1 450,5 1 314,7 870,6 598,8 4 234,5 Avgiftsfinansierte investeringer - pr tjenesteområde Brannvesen 0,4 0,35 0,35 0,35 0,35 1,4 Private planer og byggesak 4,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Vann og avløp 260,3 630,0 481,0 230,0 195,0 1 536,0 Renovasjon 5,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 270,6 630,4 481,4 230,4 195,4 1 537,4 TOTALT 1 290,2 2 080,8 1 796,1 1 100,9 794,1 5 771,9 (Beløp i mill kr. 2012 i nominelle priser. Årene 2013-2015 i faste 2012-priser) Samlet i perioden legges det opp til et noe høyere investeringsnivå enn i vedtatt økonomiplan. 35

FORSLAG TIL BUDSJETT 2012 / ØKONOMIPLAN 2012-2015 DEL 1 - KAP. 3 - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Hovedtrekk i investeringsprogrammet 14 små og større prosjekter til en samlet kostnad av 276 mill. skal gi nærmere 730 barnehageplasser i økonomiplanperioden. Utover dette ferdigstilles ytterligere tre barnehager med til sammen 190 plasser som er budsjettert i tidligere økonomiplan. I tillegg investeres det for nær 64 mill. i universell utforming og tidsriktige bygg, oppgradering av utearealer og inventar. 36 Realisering av skolebruksplanen er med 1,8 mrd. det klart største investeringsområdet i perioden. De største enkeltprosjektene er ny ungdomsskole på Seimsmyrane, Nattland / Hunstad skole, rehabilitering og utvidelse av skolene Ulsmåg og Damsgård og rehabilitering av Holen skole. Det satses til sammen 234 mill. på innvendig oppgradering og inneklimatiltak, 175 mill. investeres i nytt inventar, og 42 mill. går til IKT. Et nytt omsorgsboliganlegg (Omsorg+) med ca 50 leiligheter planlegges ferdigstilt på Gartnermarken i 2014. I tilknytning til dette vil det bli etablert ca 10 boliger for funksjonshemmede. Kompetansesenter for demente og korttidssykehjem i Fyllingsdalen er påbegynt og ventes ferdigstilt i 2012, mens et nytt sykehjem med ca 90 plasser planlegges oppført i perioden med ferdigstillelse i 2015. Bygging av boliger for bostedsløse budsjetteres med 5 mill. i 2012. Til investeringer i regi av Bergen Kirkelige Fellesråd avsettes det 227,8 mill. i perioden, bl.a. til ferdigstillelse av gravplasser i Åsane og på Øvsttun og 80 mill. til restaurering av middelalderkirkene Mariakirken, Korskirken og Domkirken. Av ca 87 mill. til samferdselsformål går 16 mill. årlig til veier, 21,3 mill. går til infrastrukturtiltak i utbyggingsområder og finansieres gjennom utbyggingsavtaler med private aktører. 1,6 mill. avsettes til oppgradering av parkeringsautomater med ny teknologi. Det satses ca 90 mill. på oppgradering av lekeplasser ved skoler, barnehager og friområder - barnas byrom, mens ca 170 mill. avsettes til parker, turveier, nærmiljøanlegg m.m. 187 mill. er avsatt både i 2011 og 2012 til anskaffelse av nye boliger for å avvikle ventelister. Det avsettes 20 mill. i 2015 til nytt museumsbygg på Troldhaugen, og kr 1 mill årlig til hhv kunstinnkjøp og kunstnerisk utsmykning. I 2012 er det avsatt kr 5 mill til ferdigstillelse Sandviksboder Bod 20. Det investeres for 692 mill. i ulike idrettsanlegg i økonomiplanperioden. Den største posten gjelder fullfinansiering av Helleren hovedanlegg for svømming og stup, med 528 mill. Anlegget skal ferdigstilles i 2014. Det er videre avsatt til sammen 32 mill. til utvidelse av Fyllingsdalen idrettshall i 2013-2014 og 12 mill. til nytt garderobeanlegg og klubbhus i tilknytning til den ombygde Krohnsminde idrettsplass. 100 mill. avsettes i perioden til anlegg som er prioritert i Idrettsplanen, bl.a. investeringer i vannsportanlegg Nordåsvannet, Slåtthaug isanlegg, kunstgressbaner og nærmiljøanlegg. 36

FORSLAG TIL BUDSJETT 2012 / ØKONOMIPLAN 2012-2015 DEL 1 - KAP. 3 - ØKONOMIPLAN 2012-2015 På tjenesteområde 16 Administrasjon og fellesfunksjoner avsettes ca 100 mill. til diverse IKT-prosjekter, mens 40 mill. går til ulike bygningsmessige rehabiliterings- og oppgraderingstiltak. Kommunen investerer for godt og vel 1,5 mrd. på det avgiftsfinansierte området. Investeringene ligger på samme nivå som i vedtatt økonomiplan. Blant de største postene er oppgradering og ombygging av vannbehandlingsanlegg, oppgradering av hovedavløpsrenseanlegg, biogassanlegg i Rådalen og omlegging av ledningsnettet i forbindelse med videre fremføring av Bybanen fra Nesttun til Lagunen. Finansiering og kapitalfrigjøring De kommunale investeringene finansieres ved bruk av låneopptak, tilskudd, driftsfinansiering og fond som genereres gjennom kapitalfrigjøring. Både driftsfinansiering og kapitalfrigjøring vil bidra til å redusere lånebehovet med de konsekvenser dette har for de løpende driftsutgiftene. Tabellen nedenfor viser finansieringsopplegg for ikke-avgiftsfinansierte investeringer i bykassen, inklusive Bergen kommunale bygg, for perioden 2012-2015. Investeringer i Bergen Bolig og Byfornyelse (BBB) og avgiftsfinansierte investeringer er ikke med i oppsettet. 37 Vedtatt budsjett 2011 (fra øk.plan) Forslag budsjett Forslag til økonomiplan Sum 2012 2013 2014 2015 2012-2015 Ikke-avgiftsfinansierte investeringer, Bykassen inkl. BKB: 824,0 1 254,9 1 311,1 867,0 598,8 4 031,7 Finansiert ved: Interne overføringer (driftsfinansiering): Generell (ubunden) driftsfinansiering 0,0 0,0 0,0-61,9-124,2-186,1 Bunden driftsfinansiering (tjenestespesifikk mva-refusjon) -68,9-174,0-212,7-162,4-98,7-647,9 Sum interne overføringer -68,9-174,0-212,7-224,3-222,9-834,0 Refusjoner og tilskudd fra staten -71,9-53,2-9,2 0,0-80,0-142,4 Tilskudd fra fylkeskommunen -10,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tilskudd / gaver fra private 0,0-11,3 0,0 0,0 0,0-11,3 Bruk av lån: 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ordinært låneopptak -567,3-857,5-987,7-541,1-194,3-2 580,7 Låneopptak kirkeinvesteringer: -6,0-6,0 0,0 0,0 0,0-6,0 Underdekning BBB finansiert 0,0 ved låneopptak bykassen 1) -37,4 0,0 0,0 0,0 Sum bruk av lån: -573,3-900,9-987,7-541,1-194,3-2 586,7 Bruk av fond: Bundne investeringsfond 0,0-18,7 0,0 0,0 0,0-18,7 Ubundne inv. fond (kapitalfrigjøring m.m.) -100,0-171,5-101,5-101,5-101,5-476,0 Sum bruk av fond: -100,0-190,2-101,5-101,5-101,5-494,7 Sum finansiering: -824,0-1 292,3-1 311,1-867,0-598,8-4 069,1 (Beløp i mill kr. 2012 i nominelle priser. Årene 2013-2015 i faste 2012-priser) 1) Lånebeløpet 37,4 mill. til finansiering av underdekning BBB utgjør differansen mellom bykassens ikke-avgiftsfinansierte investeringer i 2012 (1.254,9 mill) og Sum finansiering (-1.292,3 mill). Posten ble vedtatt i økonomiplan 2011-2013, tilleggsinnstillingen. 37

FORSLAG TIL BUDSJETT 2012 / ØKONOMIPLAN 2012-2015 DEL 1 - KAP. 3 - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Driftsfinansiering I vedtatt økonomiplan for 2011-2014 var det lagt inn en generell ubunden driftsfinansiering i 2014 på 40 mill. I forslaget til økonomiplan for 2012-2015 har en foreslått å øke denne til 61,9 mill. samt å ytterligere øke den i 2015 til 124,2 mill. Dette medfører tilsvarende reduksjon av lånebehovet og vil utgjøre en "buffer" på driftsbudsjettet. Den bundne, mva-relaterte driftsfinansieringen ligger i 2011 på 40% av den merverdiavgift som genereres i investeringsregnskapet og øker til 60% i 2012 og 80% i 2013. Fra og med 2014 skal all mva som genereres i investeringsregnskapet gå til finansiering av investeringene. Mva-refusjonen i investeringsregnskapet vil således ikke lenger ha form av en "driftsfinansiering", men inntil videre budsjetteres den teknisk sett på samme måten i 2014 og 2015 som i de foregående årene. Refusjoner, tilskudd m.v. Det budsjetteres med 142,4 mill. i statstilskudd i økonomiplanperioden. 12 mill. gjelder spillemidler til volleyballhaller i skoleprosjekter, og 38,7 mill. er spillemidler til hovedanlegg for stup og svømming og 1,7 mill. går til andre idrettsanlegg. 10 mill. i 2012 går til kompetansesenteret for demens, mens nærmere 80 mill. er påregnet investeringstilskudd til nytt 90-plassers sykehjem. 38 Låneopptak Det budsjetteres med totalt 2,69 mrd i låneopptak for årene 2012-2015. Det vises for øvrig til avsnittet om Gjeld og finansposter. Bruk av fond / kapitalfrigjøring Det er i økonomiplanperioden budsjettert med salg av eiendommer til en verdi av 400 mill. Salgsinntektene avsettes til ubundne investeringsfond, og bruken av disse inngår i finansieringen av nye investeringer. Byrådet vil frem mot tilleggsinnstillingen vurdere størrelsen av denne budsjettposten. Det vises til nærmere omtale under kapitelet Øvrige deler av investeringsbudsjettet i Del 2. Driftskonsekvenser Driftskonsekvenser av investeringer inngår som en del av økonomiplanens driftsrammer for de enkelte tjenesteområdene. Driftskonsekvensene budsjetteres på prosjektnivå og synliggjør hvor mye det enkelte prosjekt vil belaste de årlige driftsbudsjettene. I rammeendringstabellene som presenteres i Del 2 under den enkelte byrådsavdeling, er driftskonsekvensene tatt med under Nye tiltak. Driftskonsekvensene kan inndeles i tre hovedkategorier - husleie, kalkulatoriske kostnader og andre driftskonsekvenser. Husleien skal dekke bl.a. kapitalkostnader (avskrivninger og renter) forsikring og vedlikehold på byggene, mens kalkulatoriske kostnader skal synliggjøre kapitalkostnadene til investeringsobjekter som ikke belastes med husleie, som utendørs idrettsanlegg, IKT-investeringer og kjøretøy. Øvrige driftskonsekvenser kan omfatte lønnskostnader ved drift av for eksempel nye sykehjem, renhold og vaktmestertjeneste, serviceavtaler og energi. Størrelsen av driftskonsekvensene vil være viktig styringsinformasjon ved prioritering av investeringer. Tabellen nedenfor viser fordelingen av driftskonsekvenser på de tre hovedkategoriene i økonomiplanperioden for ikke-avgiftsfinansierte tjenester. Tallkolonnene under "Byrådets forslag til økonomiplan 2012-2015" viser det årlige nivået på driftskonsekvenser i forhold til 2011-nivå, mens de tre kolonnene til høyre viser årlige nye driftskonsekvenser i 2013-2015 (nye driftskonsekvenser i 2012 38

FORSLAG TIL BUDSJETT 2012 / ØKONOMIPLAN 2012-2015 DEL 1 - KAP. 3 - ØKONOMIPLAN 2012-2015 kan avleses direkte i 2012-kolonnen). Pr hovedkategori Vedtatt budsjett 2011 (fra øk.plan) Byrådets forslag til økonomiplan 2012-2015 2012 2013 2014 2015 2013 2014 2015 (Beløp i mill.kr) ---- Endring i forhold til 2011 --- Årlige endringer i øk.planperioden Ikke-avgiftsfinansierte tjenester Husleie 58,5-21,6 25,6 134,4 176,5 47,2 108,8 42,1 Kalkulatoriske kostnader 116,2-85,5-57,7-42,2-32,1 27,8 15,5 10,1 Øvrige driftskonsekvenser 38,1-19,7 21,5 74,4 146,4 41,3 52,8 72,1 Sum 212,8-126,8-10,6 166,6 290,8 116,2 177,1 124,3 I tabellen nedenfor er driftskonsekvensene fordelt på tjenesteområde. Ikke-avgiftsfinansierte tjenester Pr tjenesteområde Vedtatt budsjett 2011 (fra øk.plan) Byrådets forslag til økonomiplan 2012-2015 2012 2013 2014 2015 2013 2014 2015 (Beløp i mill.kr) ---- Endring i forhold til 2011 --- Årlige endringer i øk.planperioden Barnehage 11,7-6,9 2,6 15,6 22,1 9,4 13,1 6,5 Skole 68,7-45,4 3,2 76,4 110,4 48,6 73,2 34,0 Aktivisering av eldre og funksjonshemmede 0,0 0,0 0,0 1,2 2,4 0,0 1,2 1,2 Institusjonsbaserte bo- og omsorgstjenester 0,2 9,1 33,0 33,0 82,0 23,9 0,0 49,1 Hjemmebaserte bo og omsorgstjenester 17,5-17,1-16,9-10,4-3,9 0,2 6,5 6,5 Byggdrift: Tiltak for eldre og omsorgstrengende 3,2 7,8 16,1 20,6 36,3 8,3 4,5 15,7 Sosialhjelp og andre sosiale tjenester 0,9-0,9-0,9-0,9-0,9 0,0 0,0 0,0 Behandling og rehabilitering 0,9-0,8-0,3-0,3-0,3 0,5 0,0 0,0 Brannvesen 2,1-1,1-1,5-1,5-1,5-0,5 0,1 0,0 Samferdsel 12,0-11,1-10,1-9,2-8,0 1,1 0,9 1,2 Boligtiltak 2,4 0,9 3,6 3,4 3,4 2,7-0,2 0,0 Offentlige planer, byplanlegging og kulturminnevern 1,7-0,6 0,5 1,6 3,1 1,1 1,1 1,5 Private planer og byggesak 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Naturforvaltning og parkdrift 9,6-8,1-3,9 1,8 8,3 4,3 5,7 6,5 Klima og miljø 0,3-0,3-0,3-0,3-0,3 0,0 0,0 0,0 Kommunale kulturtilbud rettet mot voksne 0,8-0,8-0,8-0,8-0,8 0,0 0,0 0,0 Kommunale kulturtilbud rettet mot barn og unge 0,7-0,7-0,5-0,5-0,5 0,3 0,0 0,0 Kulturtilskudd (til prosjekter, institusjoner og lag) 0,4-0,3-0,1 0,1 0,3 0,2 0,2 0,2 Bergen offentlige bibliotek 2,9-2,9-2,8-2,8-2,8 0,1 0,0 0,0 Museer 0,3-0,3-0,3-0,3-0,3 0,0 0,0 0,0 Bergen kulturskole og Barnas kulturhus 0,0 0,8 0,8 0,8 0,8 0,0 0,0 0,0 Kulturbygg og anlegg 0,4 0,3 2,3 2,3 2,3 1,9 0,0 0,0 Kommunale idrettstilbud 10,2-10,0-5,8-13,9-13,9 4,2-8,1 0,0 Kommunale idrettsbygg og anlegg 4,7 1,4-1,0 83,3 92,0-2,4 84,2 8,7 Næring 1,8-0,3-0,3-0,3-0,3 0,0 0,0 0,0 Administrasjon og fellesfunksjoner 59,3-39,6-27,2-32,1-38,7 12,4-5,0-6,6 Fellestjenester 0,0 0,0 0,0-0,1-0,1 0,0 0,0 0,0 39 Totalt 212,8-126,8-10,6 166,6 290,8 116,2 177,1 124,3 Et gjennomgående trekk på de fleste tjenesteområder er at driftskonsekvensene har et lavere nivå i økonomiplanperioden enn i 2011, særlig de to første år i perioden. I hovedsak skyldes dette effekten av endret kalkulatorisk rentesats (fra 7 % til 4,5 %) på internleie for nye prosjekter og kalkulatoriske kostnader, men også i en viss utstrekning temporisering av prosjekter og opphør av kalkulatorisk kostnad på tidligere investeringer. Noen områder peker seg ut med høye driftskonsekvenser særlig mot slutten av perioden: Skole, omsorgtjenester (nytt sykehjem, kompetansesenter og Omsorg+) og idrettsbygg (kategoriene 39

FORSLAG TIL BUDSJETT 2012 / ØKONOMIPLAN 2012-2015 DEL 1 - KAP. 3 - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Kommunale idrettstilbud og Kommunale idrettsbygg og anlegg bør ses i sammenheng). Her er det særlig kostnadene ved Helleren hovedanlegg for stup og svømming som slår inn med 76 mill. i 2014 og 2015, men til fradrag fra dette går billettinntekter, som er budsjettert med 12,8 mill. i oppstartsåret 2014 og 22 mill. i 2015. Det tas sikte på at denne typen inntekter, som er knyttet til etableringen av nye tiltak, for fremtiden skal innarbeides i tabellene som viser driftskonsekvensene. Barnehageområdet fremviser relativt moderate driftskonsekvenser, trass den store satsingen i barnehageplanen. De største kostnadene er likevel ikke driftskonsekvensene av kommunens egne investeringer, men de som er forbundet med overføringene til de private barnehagene. Disse er betydelige, og fremkommer som "nye tiltak for øvrig" under omtalen av tjenesteområdet i Del 2. 40 40

FORSLAG TIL BUDSJETT 2012 / DEL 1 KAP. 3 ØKONOMIPLAN 2012-2015 Bergen kommune som arbeidsgiver Bergen kommune er med sine over 16 000 ansatte (mer enn 13 000 årsverk) regionens største arbeidsgiver. Kommunens HR-politikk handler om å skape gode tjenester og gode arbeidsplasser med utgangspunkt i kommunens menneskelige og organisatoriske ressurser. Gjennom den vedtatte HRstrategien er det lagt et grunnlag for at Bergen kommune skal fylle sine ulike roller som velferdsprodusent, offentlig forvaltning, samfunnsutvikler og lokaldemokrati. HR-strategien gjør det tydelig hva som er prioriterte satsingsområder og handlinger, for at kommunen skal beholde og videreutvikle sine ansatte og rekruttere nye medarbeidere. Byrådet rullerer kommunens HR-strategi 31.12.11. Det vil da bli utformet nye satsinger og tiltak innenfor fokusområdene: Rekruttere og beholde, ledelse og omdømme. Byrådet har som mål at Bergen kommune er en attraktiv arbeidsgiver, og en organisasjon preget av læring og utvikling. Vi ønsker å rekruttere og beholde medarbeidere som motiveres av vårt samfunnsoppdrag og som kjenner seg igjen i kommunen overordnede verdier: Åpen - Kompetent - Pålitelig - Samfunnsengasjert Rekruttere og beholde Nok arbeidskraft med rett kompetanse er avgjørende for å levere gode tjenester. Byrådet har de siste årene gjennomført et omfattende kompetanseløft der mange ansatte har hevet sin kompetanse fra ufaglært til faglært innenfor Byrådsavdeling for helse og inkludering. Denne satsingen videreføres innenfor Byrådsavdeling for barnehage og skole. Det gjennomføres for øvrig kompetansehevende tiltak for ulike fag- og stillingsgrupper. I tillegg er det viktig at kommunens ulike enheter er god på rekruttering i alle ledd av rekrutteringsprosessen. Dette er viktig både for å skaffe rett kompetanse på rett sted, men det har også betydning for kommunens omdømme at rekrutteringsprosessen foregår på en ryddig og profesjonell måte. Aktiv profilering av Bergen by og Bergen kommune som arbeidsgiver er nødvendig for å tiltrekke oss kompetente medarbeidere for fremtiden. Dette står sentralt i byrådets arbeid med å rullere kommunens HR-strategi. 41 HMS-arbeid er ett av satsingsområdene på HR-området. IA-avtalen, som er inngått i et trepartsamarbeid mellom Bergen kommune, hovedsammenlutningene og NAV, angir resultatkrav for å øke arbeidsnærværet, øke sysselsettingen av personer med redusert funksjonsevne og forlenge yrkesaktiviteten etter fylte 50 år. Det satses på å styrke kommunens arbeid med IA-avtalens delmål 2, gjennom oppretting av 50 IA-plasser som stilles til disposisjon for NAV. Nærværsprosjektet avsluttes 31.12.11. Det satses på å gjøre overgangen fra prosjekt til linje så smidig som mulig. Byrådet har derfor opprettet en egen avdeling for HR-strategisk HMS. Målsettingen om et nærvær på 92,1 % ligger fortsatt fast. Det skal jobbes videre med nærværsarbeid blant annet ved å lage gode strukturer og systemer. Den nye avdelingen skal også være pådriver og rådgiver for byrådsavdelinger og resultatenheter. For å ivareta nærværsarbeidet videre, satser byrådet på å styrke HMS-arbeidet i hele kommunen, styrke vernetjenesten og videreutvikle nærværsarbeidet. Byrådet har satt i gang arbeidet med å utarbeide en ny handlingsplan for likestilling, inkludering og mangfold for kommunen som arbeidsgiver. Planen vil gå på tvers av ulike diskrimineringsgrunnlag 41

F O R S L A G T I L B U D S J E T T 2 0 1 2 / Ø K O N O M I P L A N 2 0 1 2-2 0 1 5 D E L 1 K A P. 3 Ø K O N O M I P L A N 2 0 1 2-2 0 1 5 som kjønn, etnisitet, funksjonsnivå, seksuell orientering og alder. Innarbeiding av et mangfoldsperspektiv i HMS-håndbok og HMS-opplæring vil være et viktig tiltak fra 2012. Det satses også på ulike kompetansehevende tiltak for å kvalifisere innvandrere til jobb og karriere. For at kommunen skal være en kompetent og solid tjenesteyter, er det behov for kontinuerlig endring og utvikling som svarer på nye utfordringer og behov. Endringer i organisasjonen og omstilling av medarbeidere er en naturlig og nødvendig del av denne prosessen. Byrådet legger vekt på at omstillingsprosesser foregår innenfor ryddige rammer, hvor medarbeidere ivaretas innenfor det som er virksomhetens muligheter. 42 Ledelse Byrådet legger vekt på at den enkelte leder har riktig kompetanse og gode verktøy til å utøve sin lederrolle. Derfor er det etablert et system for lederutvikling, hvor det gis differensierte tilbud til ulike grupper ledere. Dette er et av de prioriterte satsingsområdene videre. I tillegg startes en lederutdanning spesielt tilrettelagt for ansatte med innvandrerbakgrunn høsten 2011. Her satser byrådet på å heve kompetansen og motivasjonen til medarbeidere som kan være aktuelle for lederstillinger i fremtiden. Fra 2012 vil byrådet satse på å etablere et overordnet system for medarbeiderutvikling, hvor blant annet et nytt konsept for medarbeidersamtale inngår. Kommunens nye elektroniske HR-system gir mulighet til å ta i bruk nye verktøy og utarbeide bedre personalstatistikker, som kan benyttes i HRstrategisk sammenheng og gi verdifull styringsinformasjon på dette feltet.