Tilstandsrapport Kvalitet i barnehage og skole

Tilstandsrapport 2015 Kvalitet i barnehage og skole

INNHOLD 1 INNLEDNING... 4 2 BARNEHAGE... 5 2.1 Føringer for barnehagene i Bærum... 5 2.1.1 Kommunale føringer for barnehage... 5 2.1.2 Nasjonale føringer for barnehage... 6 2.3 Strukturkvalitet... 7 2.3.1 Barnehageplasser i Bærum... 7 2.3.2 Minoritetsspråklige barn... 7 2.3.3 Barn med særskilte behov... 7 2.3.4 Bemanning i barnehagene... 8 2.4 Prosess- og resultatkvalitet... 9 2.4.1 Kvalitetsutvikling... 9 2.4.2 Kompetanseutvikling 2015... 10 2.4.3 Gutter som lekeressurs... 14 2.4.4 Temabarnehager... 14 2.4.5 Språksenteret... 15 2.4.6 Kveldsåpen barnehage... 15 2.4.7 Tilsyn med barnehagene i Bærum... 15 2.4.8 Barnehagemelding og kvalitetsplan... 16 2.4.9 Hva har barna med seg «i skolesekken» fra barnehagen?... 17 2.5 Utfordringer... 18 2

3 SKOLE... 19 3.1 Kommunale føringer for bærumsskolen... 19 3.1.1 Skolemelding 2020... 19 3.1.2 Handlingsplanen «Bedre læring»... 20 3.2 Strukturkvalitet... 21 3.2.1 Elevtall... 21 3.2.2 Spesialundervisning... 22 3.2.3 Minoritetsspråklige elever... 23 3.2.4 Bemanning i skolen... 24 3.2.5 Videreutdanning... 25 3.3 Prosesskvalitet... 26 3.3.1 Handlingsplanen Bedre læring... 26 3.3.2 Relasjons- og ledelseskompetanse... 26 3.3.3 Vurdering for læring... 28 3.3.4 Digital didaktikk... 33 3.3.5 Skolefritidsordning lekende læring... 34 3.4 Resultatkvalitet... 36 3.4.1 Læringsmiljø... 36 3.4.2 Faglige resultater... 42 3.4.3 Øker elevenes læring?... 48 3.4.4 Gjennomføring i videregående skole... 50 3.5 Utfordringer... 51 3

1 Innledning Tilstandsrapporten informerer om arbeidet med å sikre god kvalitet for alle barn i Bærums barnehager og skoler. Rapporten viser ulike sider ved kvaliteten og er et utgangspunkt for vurdering av videre arbeid med kvalitetsutvikling. I følge Opplæringsloven har skoleeier plikt til å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. 13-10 i loven sier:..som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. Rapporten om tilstanden i grunnskoleopplæringen skal omhandle informasjon om læringsresultater og læringsmiljø. Ettersom det er tilgjengelige data knyttet til bærumselevers frafall i videregående skole, er dette også tatt med i rapporten. I tillegg er det valgt å informere om arbeidet i barnehager, ettersom dette anses som første trinn i utdanningsløpet. Kvalitet i barnehagene og skolen kan måles på mange måter. I NOU 2003:16 ble det presentert tre former for kvalitet; strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. Strukturkvalitet dreier seg om virksomhetens ytre forutsetninger, som f. eks. ressurser, kompetanse og lovverk. Prosesskvalitet handler om virksomhetens indre aktiviteter, selve arbeidet med opplæringen. Dette dreier seg om f. eks relasjoner, arbeidsmåter og organiseringsformer. Resultatkvalitet refererer til det en ønsker å oppnå med det pedagogiske arbeidet, altså elevenes faktiske læringsutbytte. Sammenhengen mellom disse formene for kvalitet, illustreres i figuren nedenfor: I denne rapporten har rådmannen valgt å presentere arbeidet med kvalitet i barnehage- og skolesektoren i Bærum gjennom de tre kvalitetsindikatorene. Rapporten er delt i to deler. Den første delen handler om kvalitet i Bærum kommunes barnehager, den andre delen om kvalitet i bærumsskolen. 4

2 Barnehage 2.1 Føringer for barnehagene i Bærum 2.1.1 Kommunale føringer for barnehage Bærum kommune har hatt en kvalitetsplan for barnehagevirksomheten fra 2010 til 2015, Plan for kvalitetsutvikling - Barnehagene i Bærum 2010-2015, med fem områder som barnehagene i Bærum skal arbeide spesielt med i perioden. Satsingsområdene for kvalitetsutviklingen er: Barnehagen som læringsarena Barn med behov for ekstra støtte Barn under tre år Sammen for barn og unge Språk Fra 2015 fikk vi Barnehagemelding 2015-2025 som skal bidra til at det blir et likeverdige og enhetlige barnehagetilbud i alle Bærums barnehager, for alle barn og foreldre. Tidlig innsats, mestringsperspektivet og samarbeid og samhandling skal vektlegges i Bærumsbarnehagen. Barnehagen skal ses på som første trinn i utdanningsløpet, og lek, språk og god helse er spesielle faglige satsingsområder. Det utarbeides spesielle kvalitetsplaner for arbeidet i barnehagene i bestemte perioder. I den første tre-årsperioden, beskrevet i Kvalitetsplanen 1 2015-2018, skal kvalitetsutvikling i det pedagogiske arbeidet foregå hovedsakelig innenfor områdene: Lekens betydning for barns utvikling Arbeid mot mobbing Realfag undring og glede knyttet til matematikk og naturfag I tillegg skal det arbeides med områdene barn fra språklige minoriteter, foreldresamarbeid, barn med særlige behov og kosthold og fysisk aktivitet. Overgangen mellom barnehage og skole er også et område som skal styrkes. Barnehagene skal i løpet av våren foreta en ståstedsanalyse som kartlegger den enkelte barnehages arbeid med satsingsområdene lek, mobbing og realfag. Resultatene av kartleggingen skal rapporteres i juni 2016. Kommunens handlingsprogram er sammen med kvalitetsplanen utgangspunktet for planlegging av kvalitetsutviklingen for barnehagene i Bærum. Handlingsprogrammet for 2015 har følgende programområdemål for økt kvalitet i barnehagene: Utdanningsprogram for assistenter til barnehagelærere videreføres 23 % andel assistenter med barne- og ungdomsarbeiderfag, barnehagelærer- eller annen pedagogisk utdanning 80 % andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle innvandrerbarn 75 % andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Kommuneplanen har barns oppvekstsvilkår som satsingsområde og vil at det skal satses på å styrke trygghet og tilhørighet for barn og foreldre, at det handles raskt når vi er bekymret for 5

barns livssituasjon og at det sikres at alle barn et godt tilrettelagt opplæringstilbud (Kommuneplan 2013-2030, Samfunnsdelen). I regi av Barnehagekontoret tilbys ulike former for kompetanseheving innenfor alle satsingsområdene. Barnehagene følger opp satsingene i kvalitetsplanen og kommunens handlingsprogram og beskriver hvordan dette gjøres i sine årsplaner. Det gis tilbakemeldinger til barnehagene fra Barnehagekontoret på innholdet i årsplanene i forbindelse med skriftlig og stedlig tilsyn av barnehagene. 2.1.2 Nasjonale føringer for barnehage Barnehagevirksomheten reguleres av Lov av 17. juni 2005 nr 64 (barnehageloven). Barnehagelovens bestemmelser om formål og innhold gir retningslinjer for hva som defineres som et barnehagetilbud med kvalitet. Barnehagen skal, i følge barnehageloven 2, ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging av diskriminering og mobbing. Som pedagogisk samfunnsinstitusjon skal barnehagen være i endring og utvikling og være en lærende organisasjon (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver). Hovedmålene for kvalitetsarbeidet i barnehagene er å sikre likeverdig og høy kvalitet til alle barn, styrke barnehagen som læringsarena og sørge for at alle barn får delta aktivt i et inkluderende fellesskap. Meld. St. 24 Fremtidens barnehage fremhever barnehagen som første frivillige trinn i et langt utdanningsløp og vektlegger betydningen av tidlig innsats og at barnehagetilbudet tilpasses hvert enkelt barns behov. Mangfoldsperspektivet står sentralt for å videreutvikle barnehagen som arena for forebygging, inkludering og sosial utjevning. God bemanning fremheves også som avgjørende for kvaliteten. I tillegg til kompetanseheving innenfor kommunale føringene for kvalitetsutvikling tilbys barnehagene kompetanseheving knyttet til den nasjonale strategiplanen. De nasjonale satsingene for kompetanseheving er gitt gjennom strategien Kompetanse for framtidens barnehage. Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020. Satsingsområdene i planen er: Pedagogisk ledelse barnehagen som lærende organisasjon Danning og kulturelt mangfold Et godt språkmiljø for alle barn Barn med særskilte behov 6

2.3 Strukturkvalitet 2.3.1 Barnehageplasser i Bærum Ved utgangen av 2015 var det 113 ordinære barnehager i Bærum. Av disse var 37 kommunale barnehager, fordelt på 62 ulike hus, og 76 private barnehager. Det var fire åpne barnehager, som alle er knyttet til kommunale barnehager. I tillegg var det 21 private familiebarnehager med tilsammen 50 familebarnehagehjem. 7 590 barn hadde barnehageplass i ordinære barnehager eller i familiebarnehager. 4 921 barn var over tre år og 2 661 barn var under tre år 1. Det var en økning på 98 barn i barnehagene i Bærum sammenlignet med 2014. 2.3.2 Minoritetsspråklige barn Minoritetsspråklige barn defineres her som barn med annen språk- og kulturbakgrunn enn norsk, med unntak av barn som har svensk, samisk, dansk eller engelsk som morsmål. Per 15.12.15 var det 1 247 minoritetsspråklige barn i barnehagene. Dette er en økning på 90 barn sammelignet med 2014. Barnehagene kan søke om ekstra ressurser til å bedre språkutviklingen for minoritetsspråklige barn. Dette er et øremerket statstilskudd som kommunen disponerer, og som er tildelt på bakgrunn av hvor mange minoritetsspråklige barn som barnehagene har meldt på årsmeldingen til staten (KOSTRA) per 15. desember. Barnehager med mange minoritetsspråklige barn får ekstra ressurser til å ansette ekstra assistent i barnehagen. 14,3 ekstra årsverk ble totalt brukt til dette. Barnehager som melder at de har minoritetsspråklige barn med behov for hjelp til språkutviklingen og som ikke får tilleggsressurser til ekstra assistent, får hjelp fra Språksenteret. Særskilt språkstimulering ble gitt til 758 av de minoritetsspråklige barna. Dette er en økning på 92 barn i forhold til 2014. 2.3.3 Barn med særskilte behov Det er viktig at barn som har nedsatt funksjonsevne og særlig behov får nødvendig hjelp i barnehagen og at de oppdages tidlig slik at det raskt settes i gang tiltak. Noen barn med nedsatt funksjonsevne og særlige behov kan ha rett til spesialpedagogisk hjelp for å få ekstra støtte i sin utvikling. Den spesialpedagogiske hjelpen skal bidra til at barnet blir bedre rustet til å begynne i grunnskolen. Den spesialpedagogiske hjelpen blir gitt av spesialpedagog og assistent i barnehagen. Denne hjelpen ble per 15.12. 2015 gitt til 221 av barna, som utgjør 2,9 prosent av alle barn som går i Bærums barnehager. Dette er en økning i forhold til 2014, da 2,4 prosent og 2013 da 2,25 prosent av alle barna fikk spesialpedagogisk hjelp. Barnehagene kan også søke om ekstra tilskudd slik at barn med nedsatt funksjonsevne og særlige behov kan få nødvendig tilrettelegging for å kunne benytte og ha nytte av barnehageoppholdet. Ekstra tilskudd til barnehagen gis som oftest i form ressurser for å kunne 1 Tallene bygger på årsmeldingsrapporteringen per 15. desember 2015, og tilsvarer tallene i KOSTRAdatabasen. 7

ansette ekstra assistenter, men kan også være til nødvendig fysisk tilrettelegging. Barnehagene fikk per 15.12. 2015 ekstra ressurser til for å støtte 349 barn, det vil si 4,5 prosent av alle barna i barnehagene. Dette er en nedgang på 1,7 prosent i forhold til 2014. I løpet av hele året har barnehagene fått ekstra ressurser for til sammen 572 barn. Per 15.12 ble totalt ble 134,26 årsverk brukt til å utføre arbeid knyttet til barn som krever ekstra ressursinnsats. Dette er både spesialpedagoger og assistenter. I tillegg kommer ressurser til fysioterapeuter, ergoterapeuter, logopeder, audiopedagoger, Lekoteket og PPtjenesten. 2.3.4 Bemanning i barnehagene Grunnbemanningen i barnehagene skal være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet (barnehageloven 18). Forskning gir klare indikasjoner på at antall barn per voksen har betydning for barnas utbytte av barnehageoppholdet og den generelle kvaliteten på tilbudet. Barnehagene i Bærum, og mange kommuner for øvrig, har gjennom svært mange år hatt en bemanningsnorm tilsvarende to assistenter og en pedagogisk leder per ni barn under tre år og per 18 barn over tre år. Det var totalt 2 064 årsverk knyttet til direkte arbeid med barna i Bærums barnehager. 47,5 prosent av alle ansatte hadde pedagogisk utdanning og 12,45 prosent hadde barne- og ungdomsarbeiderfag. Barnehagene skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse med en styrer (daglig leder) som har utdanning som barnehagelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig eller pedagogisk kompetanse. Barnehagene hadde 127 årsverk til gjennomføring av ledelse. Av disse hadde 1,2 prosent årsverk dispensasjon fra utdanningskravet, mens det i 2014 var 3,6 prosent. Barnehageloven stiller klare krav til at det skal være minimum én pedagogisk leder, som har barnehagelærerutdanning, per 14-18 barn for barn over tre år og én pedagogisk leder per 7-9 barn for barn under tre år. Ved utgangen av 2015 var det 674 pedagogiske ledere i til sammen 595 årsverk. Dette er en økning på 11 årsverk fra 2014. 83 prosent av de pedagogiske lederne hadde godkjent utdanning. 114 pedagogiske ledere hadde dispensasjon fra utdanningskravet. Det vil si at 17 prosent pedagogiske ledere hadde dispensasjon. Dette er en nedgang i forhold til 2014, da 24 prosent hadde dispensasjon. Barnehagene i Bærum har de siste årene hatt en betydelig satsing på å utdanne ansatte assistenter. For å tilfredsstille kravet om tilstrekkelig grunnbemanning har barnehagene assistenter i tillegg til pedagogiske ledere. Assistentene utgjør cirka to tredjedeler av grunnbemanningen. Ved utgangen av 2015 var det i 1 101 årsverk assistenter. 218 av årsverkene er barne- og ungdomsarbeidere og dette utgjør 20 prosent av assistentene. Nasjonal handlingsplan for likestilling (Likestilling 2014) har som mål at 20 prosent av de ansatte i barnehagene skal være menn. I Bærum var 5,8 prosent av styrere og 8,6 prosent pedagogiske ledere menn, mens 19,6 prosent av assistentene var menn. 8

2.4 Prosess- og resultatkvalitet 2.4.1 Kvalitetsutvikling Det er arbeidet systematisk med kvalitetsutvikling i form av kompetanseheving (etterutdanning/kurs og videreutdanning) for de ansatte og prosjekter og utviklingsarbeider i barnehagene. Barnehagen ses på som første trinn i et helhetlig utdanningsløp. Barnehagen som læringsarena vektlegges i økende grad. Dette kommer til uttrykk i barnehageloven, i formålsbestemmelsen ( 1), som sier følgende om barns læring i barnehagen: Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver fremhever at Barnehagen skal styrke barns muligheter for læring og aktiv deltakelse i et fellesskap med jevnaldrende. Barna skal i følge rammeplanen tilegne seg sosial og språklig kompetanse og kompetanse innenfor barnehagens fagområder. I Lov om barnehager, 3 Barns rett til medvirkning, heter det: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Det presiseres i rammeplanen at det skal være prosessmål for hva barna skal ha erfart i barnehagen og at det normalt ikke skal være resultatmål for det enkelte barn. Prosessmålene er forpliktende mål for de ansattes arbeid. Den enkelte barnehage skal arbeide kontinuerlig med å sikre kvalitet og utvikling av sitt pedagogiske arbeid, ved blant annet aktivt vurderingsarbeid der barn og foreldre skal kunne ha innflytelse. Barnehagen skal gi barn troen på seg selv og andre. Å respektere forskjellighet er en del av barnehagens verdigrunnlag. Hensynet til hverandre og gjensidige samhandlingsprosesser i lek og læring er forutsetning for barns danning, og barna skal få støtte og veiledning på handlinger og holdninger. Slik kan barn få et positivt forhold til seg selv og egen læringsprosess, samt utvikle respekt og forståelse for det som er annerledes. De ansatte skal hjelpe barna til å forstå at egne handlinger kan gå ut over andre, og at ikke alle handlinger er akseptable. 9

2.4.1.1 Satsingsområdene 2010-2015 Barnehagene har i perioden 2010 2015 arbeidet med satsingsområdene i form av kompetanseheving og utviklingsarbeider. Sammen for barn og unge Sammen for barn og unge har vært en tverrfaglig satsing med en tiltaksplan for kommunens forebyggende arbeid med barn og unge. Det er over flere år arbeidet med å styrke barnehagepersonalets kompetanse i å identifisere utsatte barn og se tegn på omsorgssvikt hos barn i førskolealder. Bærum kommune har, i samarbeid med Universitetet i Oslo, utviklet et kompetansehevingsprogram, «Barn i risiko», som bidrar til at de ansatte i barnehagene tidlig skal kunne oppdage de barna som er i risikosonen for å bli utsatt for omsorgssvikt, eller befinner seg i en slik situasjon. Dette er, i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus, videre utviklet til en videreutdanning for barnehagelærere i barnehagene i Bærum. Språk Et sentralt satsingsområde er barns språkutvikling. Språksenteret, som er et kompetansesenter for barnehagene i Bærum, har hatt en betydelig aktivitet også i 2015. Språksenteret veileder barnehagene i å skape gode språkmiljøer og arbeider systematisk med å heve personalet kompetanse i barns språkutvikling og språkstimulering. Barnehagene i Bærum har deltatt i forskningsprosjektet «Språk i barnehagealder: Hvordan utvikles språket og hvordan kan vi best stimulere barnas språkforståelse?» Prosjektet startet opp i 2013 og ble avsluttet våren 2015 for barnehagene. Prosjektet følger barna opp i skolen. Det ble ledet av Arne Lervåg og Monica Melby Lervåg ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Forskningsprosjektet innebar et systematisk arbeid med språkutviklingen. Målet med prosjektet er å undersøke om systematisk arbeid med språk i barnehagen kan forebygge eventuelle problemer med lesing i skolealder. Alle barn født i 2009 har fått tilbud om å delta. Den ene halvparten fulgte vanlig opplegg i barnehagen, mens den andre halvparten i tillegg vil følge et språkopplegg som gjennomføres av pedagogisk personale i barnehagen. Språktreningen innebærer både språkleker, lesing og ulike aktiviteter som er tilpasset aldersgruppen. 34 kommunale barnehager og 22 private barnehager deltok i prosjektet. 2.4.2 Kompetanseutvikling 2015 Kompetansen til de ansatte i barnehagen er avgjørende for barnehagens kvalitet. Det er viktig at de ansatte har kunnskaper om barns utvikling og om hvordan barn skal støttes i sin læring og danning. Etterutdanning og utviklingsarbeider som Barnehagekontoret har ansvaret for iverksettes med utgangspunkt i kommunale og nasjonale føringer. Utdanningsdirektoratet har ansvaret for den nasjonale kompetansesatsingen, men det er barnehageeierne som skal utvikle tiltakene. Eierne skal samarbeide med kommunen om kompetansehevingen. Til dette får kommunen tildelt nasjonale midler øremerket til kompetanseheving. For 2014 fikk Bærum tildelt 716 500 kroner til kompetanseheving. 10

2.4.2.1 Etterutdanning for alle ansatte Barnehagekontoret organiserer etterutdanning (kurs) for de ansatte i barnehagene på bakgrunn av nasjonale og kommunale satsingsområder. Etterutdanningstilbudene er frivilling og de fleste er åpne for alle ansatte. Barnehagekontoret har i 2015 avholdt 11 forskjellige kurs for ansatte i kommunale og private barnehager. Flere av kursene har vært på barnehagenes planleggingsdager. Målgruppen for kursene er pedagogiske ledere, assistenter, styrere og faglige veiledere i barnehagene. Spesialpedagogene, ansatte i PP-tjenesten og ansatte på helsestasjonene har også hatt anledning til å delta på kursene. Det har også i 2015 vært stor oppslutning om kursene og det har til sammen vært 1 375 deltakere. Følgende kurs er avholdt i 2015: Område Pedagogisk ledelse Likestilling Språk Relasjonskompetanse Utsatte barn Grunnkurs for assistenter Kurs Pedagogisk ledelse Vibeke Mostad Likestilling og mangfold i barnehagen Tove Flack Språkutvikling og tiltak for barnehagebarn Helle Ibsen, Ingvild S. Grove Tegn til tale Sidsel Haugen Tegn til tale for viderekomne Sidsel Haugen Voksnes relasjonskompetanse og barn med sosiale og emosjonelle vansker i barnehagen - Kristin Lund og Mona Winsnes Trygghetssirkelen (COS) Stig Torsteinsson Barn med samspillsvansker Hanne Abildgaard Godt fungerende barn innen autismespekteret Hanne Abildgaard Barn i risiko Charlotte U. Johannessen Grunnleggende kompetanse for nye assistenter (3 fagdager) Kristin Danielsen Wolf Flere av barnehagene i Bærum har deltatt i forskningsprosjektet «Gode barnehager i Norge» (GoBaN) og «Searching for qualities», som handler om relasjoner, lek og læring for barn under tre år. Prosjektet er et samarbeid mellom flere universiteter og høgskoler i Norge. 2.4.2.2 Barnehagelærerutdanning Bærum har fortsatt pedagogiske ledere uten godkjent utdanning, men som har midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet. Det er gjort en betydelig innsats for å få flere barnehagelærere. Satsingen på rekruttering av barnehagelærere til barnehagene i Bærum er videreført i 2015 ved at assistenter som arbeider i barnehagene får studiestøtte til deltids barnehagelærerutdanning, som går over fire år. Høsten 2014 startet Høgskolen i Oslo og Akershus deltids barnehagelærerutdanning i Sandvika. Høgskolen gir også tilbud om arbeidsplassbasert deltids barnehagelærerutdanning (ABLU), der assistenter i både private og kommunale barnehager i Bærum får tilbud om å søke studieplass og hvor arbeidet i barnehagen inngår i studiet. I 2015 var det totalt 105 barnehagelærerstudenter i barnehagene i Bærum. 21 ble ferdig i 2015, 17 blir ferdig i 2016, 14 i 2017, 23 i 2018, 14 i 2019 og 16 studenter uten spesifisert avslutningsår. Studentene kan søke om studiestipend fra Bærum kommune og statlig stipend. 11

2.4.2.3 Barnehagepedagogikk for pedagogiske leder med dispensasjon fra utdanningskravet Pedagogiske ledere med dispensasjon og som har minst treårig pedagogisk utdanning som allmennlærer, spesialpedagog, barnevernspedagog eller faglærer med undervisningskompetanse fra 1. trinn i grunnskolen eller tilsvarende utdanning fra utlandet, kan ta deltidsstudiet barnehagepedagogikk og derved få kompetanse til å være pedagogisk leder uten dispensasjon fra utdanningskravet. Deltidsstudiet går over to år og gir 60 studiepoeng. 12 ansatte i barnehagene i Bærum tar denne videreutdanning i 2015. 2.4.2.4 Veiledning av nyutdannede barnehagelærere Det gis tilbud om veiledning fra Barnehagekontoret til alle nyutdannede barnehagelærere i Bærum. Det er månedlige samlinger med gruppeveiledning. Våren 2015 deltok 22 nyutdannede barnehagelærer, mens 35 nye nyutdannede deltok høsten 2015. 2.4.2.5 Veiledning av pedagogiske ledere med dispensasjon fra utdanningskravet Barnehagekontoret gir også veiledning til pedagogiske ledere med dispensasjon fra utdanningskravet. Til sammen deltok 21 pedagogiske ledere med dispensasjon fra private og kommunale barnehager. Det stilles krav ved Barnehagekontorets godkjenningen av dispensasjonen om at nye pedagogiske ledere må delta i veiledningen. 2.4.2.6 Videreutdanning for barnehagelærere Studiet Barn i risiko, som Bærum gjennomfører i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus, gir kompetanse i arbeidet med tidlig innsats for utsatte barn og er en del av satsingen Sammen for barn og unge. Kompetansehevingen skal bidra til å styrke barnehagepersonalets kompetanse til å identifisere utsatte barn og kunne se tegn på omsorgssvikt hos barn i førskolealder, samt kunne gjøre noe med det de ser. Både PPtjenesten og barnevernet bidrar i opplæringen. Opplæringen går over 2 år og de som deltar, kan avlegge eksamen og oppnå ti studiepoeng. 34 studenter deltok i 2015. Deltakerne sier at de gjennom opplæringen er blitt tryggere i sin rolle som barnehagelærere. De sier også at de har gått bort fra en vente og se holdning når de ser ting de bekymrer seg for, og at de tidligere enn før søker dialog og relasjon med foreldrene. Ved utgangen av 2015 hadde 136 barnehagelærere deltatt i videreutdanning. 2.4.2.7 Videreutdanning for styrere Styrerutdanningen er en nasjonal videreutdanning som gir 30 studiepoeng og som kan inngå i en masterutdanning i ledelse. Utdanningen gjennomføres på deltid mens styreren er i arbeid. Til sammen har 20 styrere fra Bærum deltatt i studiet. 12

2.4.2.8 Fagprøve som barne- og ungdomsarbeider Assistenter som arbeider i barnehagene fikk i 2014 tilbud om å ta fagprøve som barne- og ungdomsarbeider. Dette er et samarbeid mellom Bærum kommune og Akershus fylkeskommune og utdanning foregår på Rud videregående skole. 23 av assistentene benytter dette utdanningstilbudet. Utdanningen finansieres av fylkeskommunen. Barnehagene melder at totalt 13 assistenter tok utdanning som barne- og ungdomsarbeider som avsluttet med fagprøve i 2015. 31 assistenter startet på utdanningen i 2015 og vil av slutte i perioden 2016 til 2018. 2.4.2.9 Grunnkurs i barnehagefaglig kompetanse for assistenter Utdanningsdirektoratet startet i 2013 et arbeid med å utvikle kompetansetiltak rettet mot assistenter med barnehageerfaring og assistenter med barne- og ungdomsarbeiderfag, som arbeider i barnehagen. Høgskolen i Oslo og Akershus fikk ansvar for et pilotprosjekt som skal utvikle og prøve ut kompetansetiltakene. Bærum deltar i dette prosjektet sammen med Bjerke bydel i Oslo og Stiftelsen Kanvas. Fra Bærum deltar Lønnås barnehage, Nadderudskogen barnehage og Oddenskogen barnehage. Det skal prøves ut to ulike modeller for barnehagefaglig kompetanseheving. Høsten 2014 ble den første modellen, kalt Dialogseminar, prøvd ut. Assistenter fra Oddenskogen barnehage deltok i denne utprøvingen. Den andre modellen, Endrings og utviklingsarbeid, ble prøvd ut av Lønnås og Nadderudskogen våren 2015. Begge modellene bidro til kompetanseheving for assistentene som deltok og er interessante i det videre arbeidet med å øke kompetansen for assistentene i Bærums barnehager. 2.4.2.10 Kompetanseløft på det flerkulturelle området mangfold og fellesskap Kunnskapsdepartementet har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å lage en femårsplan for et kompetanseløft på det flerkulturelle området. Oppdraget har bakgrunn i Meld. St. 6 (2012-2013) En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap (2013-2017). Bærum kommune har etter søknad til Fylkesmannen fått tildelt midler til å delta i det første året av satsningen. Dette er et utviklingsarbeid der både skole og barnehage deltar. Kompetansehevingen skal være en utviklingsprosess på egen arbeidsplass og foregår i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus. Fire barnehager, Hamang, Vallersvingen, Emma Hjorth og Kløverbakken deltar sammen med Evje skole. Alle barnehagene ligger i Bærum Vest, der man ser en konsentrasjon og økede andel av flerkulturelle i befolkningen. Prosjektet ble avsluttet våren 2015. 2.4.2.11 Forebygging av mobbing Alle barn skal i barnehagen oppleve et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø hvor samspillet, leken og relasjonene barna imellom fungerer godt. Det forekommer krenkelser og utestengning av barn i barnehagen. For å forebygge at mobbing skal skje ønskes det at alle barnehager jobber for å skape et trygt og godt psykososialt miljø der det vektlegges at krenkelser og utestengende av barn er de ansatte i barnehagens ansvar. Barnehagene skal utarbeide planer for hva de gjør for å forebygge mobbing og hva de gjør hvis de oppdager 13

mobbing. I april 2014 igangsatte Barnehagekontoret prosjekt Barns trivsel voksnes ansvar. Prosjektet skal vare frem til 2016. Åtte kommunale barnehager (Eikelia, Grini, Lillehagen, Nansenparken, Sleiverud, Stabekk, Østerås, Åsterud) og syv private (BarnehagenVår Fossum Grendehus, Ekebergparken, Grindaberget, Myrsnipa, Reddiken, Ruglandveien, Tøffe) deltar. I tillegg melder 50 barnehager at de arbeider systematisk med forebygging av mobbing i barnehagen. Det ble i løpet av høsten 2015 utarbeidet en plan for hvordan barnehagene skal forebygge mobbing, Plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø Handlingsplan mot mobbing i Bærumsbarnehagen. 2.4.3 Gutter som lekeressurs Høsten 2013 starter prosjekt Gutter som lekeressurser i barnehagen. En lekeressurs er en ungdomsskolegutt som kommer til barnehagen og er sammen med barna. Målet med å gi gutter et tilbud om å arbeide som lekeressurser er å påvirke gutter til å ønske å jobbe i barnehage og velge å ta utdanning som er rettet mot barnehage. Dette kan også være et ledd i å øke andelen menn i barnehagene. Prosjektet ble videreført våren 2015, der 63 gutter arbeidet som lekeressurser i åtte forskjellige barnehager i barnehageåret. 2.4.4 Temabarnehager Bærum har følgende barnehager som profilerer seg med bestemte tema: Friluftsbarnehage Gårdsbarnehage Miljøbarnehage Idrettsbarnehage Kultur/musikk/kunst barnehage Steinerbarnehage Montessoribarnehage Reggio Emilia inspirert barnehage Grav barnehage, avd. Veståsen Kolsås barnehage, avd. Knerten Lommedalen barnehage, avd. Krydsby Lommedalen barnehage, avd. Lesterud Øverland barnehage Kirkerudbakken barnehage Grindaberget barnehage Barnelåven Skogstua barnehage, Krydsby Gård Skogstua Familiebarnehage, Bryggerhuset Eiksmarka Foreldrelagsbarnehage Haslum Idrettsbarnehage Lysaker Idrettsbarnehage Jar Idrettsbarnehage Fornebu Idrettsbarnehage Berghoff barnehage Hornienga Fus barnehage Vallerstua barnehage Lindegaard Familebarnehage Almeskogen Steinerbarnehage International Montessori Preschool barnehage Barnas Hus Grini barnehage, avd. Briskehaugen Grini barnehage, avd. Fossum 14

Tros- eller livssynsbarnehage Barnehage tilrettelagt for barn med spesielle behov Storøya barnehage Østheim barnehage Helgerud Menighets barnehage Lommedalen Menighets barnehage Gartnerveien barnehage Mange barnehager er opptatt av å ha en temabasert tilnærming i sine pedagogiske opplegg. For mange barnehager handler det om å ha tema som over tid kan variere. Noen barnehager har også valgt å ha fokus på mer enn ett tema. Temaer som spesielt omtales i barnehagenes årsplaner er idrett, friluftsliv/uteaktivitet, litteratur, kultur, språk, matematikk, nærmiljø, miljø og kosthold. 2.4.5 Språksenteret Språksenteret arbeider systematisk med å heve de ansattes kompetanse og medvirker til at barnehagene har gode språkmiljøer. Det er arbeidet spesielt med metoden Grep om begreper, som er en metode for å utvide barns ordforråd. Språksenteret leder nettverksgrupper om språkutvikling hos de yngste barna, der 15 barnehager har deltatt og om språkstimulering for flerspråklige barn for 4 barnehager. 23 barnehager har deltatt i nettverk om minoritetsspråklige barn. Språksenteret har i løpet av 2015 hatt 52 veiledninger ute i 37 forskjellige barnehager, samt holdt kurs i 32 barnehager på planleggingsdager og personalmøter. Språksenteret startet i 2014 i samarbeid med syv barnehager en faggruppe om bruk av IKT i barnehagens språkarbeid. Heftet «Apper i barnehagens språkarbeid» ble utarbeidet. I løpet av 2015 har det vært en nettverksgruppe for bruk av språkapper der 8 barnehager har deltatt. 2.4.6 Kveldsåpen barnehage Kveldsåpen barnehage var et nytt tiltak fra august 2013. Tilbudet ble gitt i Vallersvingen barnehage. Åpningstiden var fra kl. 0730 til 2230. Barnehagen hadde inntil 20 kveldsåpne plasser for enslige forsørgere med turnusarbeid, kveldsvakter eller ubekvem arbeidstid. Tilbudet ble benyttet av tre barn barnehageåret 2013-14 og tre barn i 2014-15. Tilbudet ble avviklet høsten 2015. 2.4.7 Tilsyn med barnehagene i Bærum Kommunen som barnehagemyndighet har, i henhold til 16 i Lov om barnehager, ansvaret for å føre tilsyn med at alle barnehagene er av god kvalitet og at innholdet i tilbudet til barna er tilfredsstillende. Barnehagekontoret kontrollerer ved skriftlig og stedlig tilsyn at kommunal og ikke-kommunale barnehageeiere utfører sitt ansvar og sine oppgaver i tråd med barnehageloven. Det foretas årlige kontroller av alle barnehager på bakgrunn av 15

dokumentasjonene som innhentes ved skriftlig tilsyn per 15.10 og ved innrapportering til BASIL per 15.12 (årsmelding). Her innhentes informasjon blant annet om antall barn i barnehagen er i samsvar med barnehagens godkjenning, at barnehagen har tilstrekkelig antall pedagogiske lederer, om antall minoritetsspråklige barn som går i barnehagen og om de får språkopplæring, om barnehagens praktisering av innhenting av politiattest og om foreldrebetaling. I tillegg kontrolleres det at barnehagens årsplan og barnehagenes vedtekter er i samsvar med regelverket. Ved behov foretas det planlagte stedlig tilsyn i barnehagene der barnehagens regeletterlevelse blir undersøkt og vurdert om barnehagen har en forsvarlig pedagogisk praksis som er i samsvar med lovverket. Uanmeldte tilsyn gjennomføres dersom barnehagemyndigheten finner grunn til dette på bakgrunn av forhold eller hendelser som oppleves som bekymringsverdige, for eksempel klager eller bekymringsmeldinger som er gitt til tilsynsmyndigheten, uhell eller opplysninger om barnehagen som gir grunn til videre undersøkelse. Barnehager som har avvik fra regelverket får pålegg om å rette dette og Barnehagekontoret veileder barnehagene og følger opp med nye kontroller at de retter avvikene. 2.4.8 Barnehagemelding og kvalitetsplan Kommunestyret vedtok barnehagemeldingen 29. april 2015. Meldingen fremhever at det er utfordringer knyttet til at barn i Bærum får et likeverdig barnehagetilbud. Det er ønskelig med en felles profil med felles kvalitativ standard som sikrer at alle barnehagene i Bærum trekker i samme retning. Dette skal sikre en likhet i kvaliteten på oppfølgingen av det enkelte barn. Barnehagenes særegenhet skal kunne bevares samtidig som en enhetlig praksis sikres. Meldingen skal danne grunnlaget for videre kvalitetsutvikling av barnehagene og arbeidet med kompetanseheving av de ansatte i barnehagene. Barnehagemeldingen består av overordnede grep og faglige satsingsområder som skal bidra til å sikre et kvalitativt godt barnehagetilbud i Bærumsbarnehagene. De overordnede grepene er: Etablering av store barnehager Et likeverdig og enhetlig barnehagetilbud Tidlig innsats Mestringsperspektivet Samarbeid og samhandling De faglige satsingsområdene er: Lekens betydning for barns utvikling Barnehagen som første trinn i utdanningsløpet Språkmiljø og språkstimulering i barnehagene Barnehagen som helsefremmende og forebyggende arena Arbeidet med å lage planer for å iverksette barnehagemeldingens målsettinger startet høsten 2015. Det er utarbeidet en kvalitetsplan, Kvalitetsplan 1-2015-2018 som beskriver 16

satsingsområdene for den første tre-årsperioden. Kvalitetsutvikling i det pedagogiske arbeidet skal i den første perioden foregå hovedsakelig innenfor områdene: Lekens betydning for barns utvikling Arbeid mot mobbing Realfag undring og glede knyttet til matematikk og naturfag I tillegg vil andre områder, som barn fra språklige minoriteter, foreldresamarbeid, barn med særlige behov, kosthold og fysisk aktivitet ha fokus. Overgangen mellom barnehage og skole er også et område det skal arbeides med i perioden. 2.4.9 Hva har barna med seg «i skolesekken» fra barnehagen? Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver gir tydelige føringer for hva barna skal få med seg av kunnskaper, ferdigheter og holdninger fra barnehagen. Barnehagens innhold bygger på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Sosial og språklig kompetanse samt sju fagområder er viktige sider av barnehagens læringsmiljø. Barnehagen styrker barns muligheter for læring og aktiv deltakelse i et fellesskap med jevnaldrende. I barnehagen har barna rett til medvirkning. Barna erfarer tydelige og ansvarsfulle voksne som tar hensyn til hele gruppen. Å respektere forskjellighet er en del av barnehagens verdigrunnlag. Barns aktivitet, engasjement og deltakelse i barnehagens fellesskap gir barn kunnskap om seg selv i forhold til andre. Barnehagen arbeider kontinuerlig med å støtte og fremme enkeltbarns og barnegruppens sosiale ferdigheter. Barna får støtte og veiledning på handlinger og holdninger. Danning og medvirkning kan ses som gjensidige prosesser. Slik får barna et positivt forhold til seg selv og egen læringsprosess. Ved dette utvikles respekt og forståelse for det som er annerledes. Barnehagen støtter barnas utvikling ut fra deres egne forutsetninger og gir det enkelte barn og barnegruppen utfordringer. Den gir et individuelt tilpasset og likeverdig tilbud og bidrar til en meningsfull oppvekst uansett funksjonsnivå, bosted, sosial, kulturell og etnisk bakgrunn. Barnehagen skal gi barn troen på seg selv og andre. Barnehagen har sin egenart og sine tradisjoner som ivaretas samtidig som barnehagen ses i sammenheng med skolens virksomhet. Å se omsorg og oppdragelse, lek, hverdagsaktiviteter og læring i sammenheng, er et særtrekk ved norsk barnehagetradisjon. Barnehagens innhold skal inspirerer til fantasi, skaperglede og livsutfoldelse. Leken har en betydningsfull plass i barnehagens innhold, og barn som ikke deltar i lek, holdes utenfor eller ødelegger andres lek, får særskilt oppfølging. Barnehagen sørger for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn skal få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Barn som har sen språkutvikling eller andre språkproblemer får tidlig og god hjelp. 17

Barn som har et annet morsmål enn norsk og lærer norsk som andrespråk i barnehagen får støtte til å bruke morsmålet og samtidig hjelp til å fremme sin norskspråklige kompetanse. Barnehagen gir barna grunnleggende kunnskap innfor følgende syv fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt og det er formulert mål for arbeidet for å fremme barnas utvikling og læring. Målene som retter seg mot barnas opplevelser og læring, er formulert som prosessmål. Det skal være en tydelig progresjon innenfor hvert fagområde, og arbeidet skal være tilpasset det enkelte barns og gruppens interesser. Fagområdene opptrer sjelden isolert. Flere områder er oftest representert samtidig i et temaopplegg eller i forbindelse med hverdagsaktiviteter, lek og turer i nærmiljøet. 2.5 Utfordringer 2.5.1 Tidlig innsats Det er en utfordring å gi barn med særlige behov tidlig og riktig hjelp i sin utvikling. Barnehagene arbeider bevisst med å fange opp disse barna tidlig og søker om hjelp til arbeidet med barna. Det vurderes det hvorvidt ressursinnsatsen kan styres mot yngre aldersgrupper. Det utredes også hvordan ressursene i større grad kan gå direkte til den enkelte barnehage uten enkeltvedtak som krever omfattende forvaltningsmessige oppgaver. Det arbeides også med at barnehagene skal få bedre veiledning i hvordan det kan arbeides med spesielt med barn med særlige behov ved å styrke det ordinære pedagogiske arbeidet, uten at det nødvendigvis medfører ekstra ressurser til barnehagen. Det jobbes fortsatt med å få flere minoritetsspråklige barn inn i barnehagene. Det utarbeides nå en informasjonsbrosjyre om barnehagetilbudet som kan deles ut blant annet på helsestasjonene. Brosjyren skal oversettes til flere språk. 18

3 Skole 3.1 Kommunale føringer for bærumsskolen 3.1.1 Skolemelding 2020 Våren 2011 ble «Skolemelding 2020» behandlet i Sektorutvalg for barn og unge. Nytt formannskap og kommunestyre behandlet meldingen i desember 2011 (sak 068/11). «Skolemelding 2020» presenterer en helhetlig og strategisk utvikling av kjernevirksomheten i bærumsskolen fram mot 2020. I forbindelse med arbeidet med skolemeldingen, ble det utformet en visjon for bærumsskolen: Alle elever i bærumsskolen skal få maksimalt faglig og personlig utbytte av sin skolegang. Bærumsskolen skal være en inspirerende foregangsskole med sikte på langsiktig og systematisk utviklingsarbeid. For å realisere visjonen, framhever «Skolemelding 2020» særlig fire områder: Læringsoppdraget med fokus på læringstrykk og tydelige forventninger til eleven. Videre å gi elevene utfordringer som motiverer til innsats og læring, parallelt med god veiledning og støtte i læringsprosessen. Den dyktige lærers rolle trekkes frem i meldingen. For å dyktiggjøre lærerne vil Bærum kommune satse på tilrettelegging for videreutdanning innen prioriterte fag, klasseledelse og arbeidsmetodikk, og en kultur for deling av kunnskap. Gode skoleledere skal kjennetegnes ved at de vet hva som skjer på egen skole, følger opp, vurderer og iverksetter gjennom systematisk og langsiktig arbeid. Skoleeier må i kraft av sin rolle og sitt ansvar gi de nødvendige virkemidler slik at mål og forventninger kan innfris. En naturlig utvikling av områdene 2 og 3 har vært å fokusere mindre på hver enkelt lærer og hver enkelt skoleleder som profesjonelle individer til å fokusere mer systemisk på hvordan man kan etablere skolen som en profesjonell organisasjon. 19

3.1.2 Handlingsplanen «Bedre læring» Våren 2012 ble skolemeldingen konkretisert gjennom handlingsplanen «Bedre læring handlingsplan for bærumsskolen mot 2020». Planen lanserer de tre overordnede strategiene for kvalitetsutviklingen i bærumsskolen: Inn i klasserommet indikerer at tiltakene først og fremst skal rettes mot det som skjer i klasserommet. Den digitale verden skal inn i skolen handler om digitalisering for å berike læringsutbyttet til elevene. Med kompetanse og kunnskapsdeling menes det strategier som legger opp til organisasjonsutvikling på hvert enkelt arbeidssted gjennom en vekselvirkning mellom refleksjon, analyse og praktisk utprøving som fører til bedre læring. Prioriterte satsingsområder i handlingsplanen er utformet slik at de skal ha en innvirkning på alle nivå i bærumsskolen, fra skoleeier til skoleledere, lærere, foresatte og elever. Men først og fremst konsentrerer planen seg om videreutvikling av lærernes didaktiske kompetanse. Med bakgrunn i dette, presenterer handlingsplanen tre satsingsområder: Relasjons- og ledelseskompetanse Vurdering for læring Digital didaktikk Satsingsområdene har nær sammenheng med hverandre. Forskning peker klart på lærers evne til å inngå og opprettholde en sosial relasjon til elever, lærerens kompetanse til å lede klasser og undervisningsforløp og lærers faglige og didaktiske kompetanse som kjernefaktorer for elevers læring. I de nevnte faktorer finner vi også kvaliteten på lærers tilbakemelding til elevene. Læringsfremmende vurdering er avgjørende for utvikling på alle nivå i skolesystemet 2. Med bakgrunn i handlingsplanen, har rådmannen laget «Kvalitetsplan for bærumsskolen 2012-2016». Kvalitetsplanen skal være et styringsdokument for skoleledere og seksjonsledere i arbeidet med å videreutvikle kvaliteten i bærumsskolen. I kvalitetsplanen er det formulert mål for arbeidet med de tre satsingsområdene, og kjennetegn for måloppnåelse. Skolene blir årlig bedt om å rapportere grad av måloppnåelse knyttet til disse. 2 I forbindelse med lanseringen av handlingsplanen «Bedre læring» ble det utarbeidet en film. Filmen finnes på denne linken: http://www.youtube.com/watch?v=lzd1i6dy7wm 20

3.2 Strukturkvalitet 3.2.1 Elevtall Per 01.10.15 gikk det 15 918 elever i bærumsskolen 3. Figuren under viser at det er ca. 1 600 elever per årstrinn. 2002 2007 2014 2015 Antall elever på 1.trinn 1 389 1 423 1 622 1 731 Antall elever på 2.trinn 1 468 1 506 1 579 1 622 Antall elever på 3.trinn 1 453 1 514 1 666 1 580 Antall elever på 4.trinn 1 466 1 427 1 629 1 668 Antall elever på 5.trinn 1 443 1 504 1 593 1 627 Antall elever på 6.trinn 1 477 1 404 1 575 1 608 Antall elever på 7.trinn 1 557 1 482 1 557 1 580 Sum barnetrinn 10 253 10 260 11 221 11 416 Antall elever på 8.trinn 1 406 1 455 1 470 1 511 Antall elever på 9.trinn 1 378 1 445 1 491 1 492 Antall elever på 10.trinn 1 249 1 378 1 526 1 499 Sum ungdomstrinn 4 033 4 278 4 487 4 502 Totalt i bærumsskolen 14 298 14 539 15 708 15 918 Antall elever med særskilt norskoppl. 774 878 959 933 Antall elever med tospr. fagopplæring 498 768 542 526 Antall elever i SFO 4 592 5 081 5 828 5 825 Siden 2002 har det blitt ca. 1 600 flere elever i bærumsskolen. Antall elever med særskilt norskopplæring og tospråklig fagopplæring har økt i antall, men har hatt en stor reell reduksjon sett i forhold til elevtallet. Dette skyldes en omlegging av organiseringen av tospråklig fagopplæring. Antall elever i SFO har steget kraftig, med ca. 1 300 elever. 3 Tallene er hentet fra GSI 21

3.2.2 Spesialundervisning Andelen elever i bærumsskolen som får spesialundervisning skoleåret 2015-2016 ligger under landsgjennomsnittet. 8,0 % av elevene i Norge får spesialundervisning, mens Bærums andel er 7,2 %. Dette tallet inkluderer elevene som går på Haug skole- og ressurssenter. Det er totalt 1139 elever som får spesialundervisning i Bærum inneværende skoleår. Diagrammet øverst til høyre viser at det er nesten dobbelt så mange gutter som jenter som får spesialundervisning. Det er 726 gutter og 413 jenter som mottar spesialundervisning inneværende skoleår. Andelen elever med spesialundervisning øker med alder. Diagrammet til høyre viser fordelingen av spesialundervisning i prosent per klassetrinn de siste tre årene. Vi ser at det er færrest elever som får spesialundervisning på 1. trinn, og flest på 10. trinn. Vi ser at behovet for spesialundervisning øker markant rundt 4. 5. trinn, og igjen på 8. trinn. 120 100 80 60 40 20 0 12 10 8 6 4 2 0 Spesialundervisning og kjønn Antall elever pr. trinn 01.10.14 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. Spesialundervisning pr. årstrinn 2013-2015 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. Gutter Jenter 2015/16 2014/15 2013/14 Snitt 15/16 Det er stor forskjell mellom skolene når det gjelder andel elever med spesialundervisning. Diagrammene nedenfor viser spredningen i hvor stor prosentandel av elevene som mottar spesialundervisning. Av barneskolene har den skolen som har høyest andel elever spesialundervisning en andel på 11 %, mens skolen med lavest andel har 1,6 %. Av ungdomsskolene har den skolen som har høyest andel 14,9 % elever med spesialundervisning, mens den skolen som har lavest andel har 5,2 %. Spredning andel elever med spesialundervisning Ordinære barneskoler Spredning andel elever med spesialundervisning Ordinære ungdomsskoler 15,0 20,0 10,0 5,0 Prosent Snitt b.skoler 15,0 10,0 5,0 Prosent Snitt u.skoler 0,0 0,0 22

Når vi ser på andelen elever som har lite omfang av spesialundervisning (under 5 timer i uken), ser vi at det er store forskjeller mellom skolene. Effekten av få timer med spesialundervisning er usikker, og rådmannen arbeider for å få redusert andelen elever med lite omfang av spesialundervisning. Målet er at disse elevene skal få et godt nok tilbud innenfor den ordinære opplæringen. Lite omfang spesialundervisning (under 5 timer i uken) Ordinære barneskoler Lite omfang spesialundervisning (under 5 timer i uken) Ordinære ungdomsskoler 100,0 % 100,0 % 50,0 % Spredning Snitt Bærum 50,0 % Spredning Snitt Bærum 0,0 % 0,0 % 3.2.3 Minoritetsspråklige elever Bærum kommune gir ulike tilbud til minoritetsspråklige elever: De fleste av disse får sin første opplæring i innføringsklassen, som ligger på Evje skole. En ungdomsskolegruppe er på Hauger skole. Innføringsklassen gir elevene opplæring i grunnleggende norsk, slik at elevene etter hvert kan delta i opplæringen på hjemskolen. Ute på skolene får minoritetsspråklige elever som ikke har god nok norskspråklig kompetanse særskilt norskopplæring 4. Alle elever som får særskilt norskopplæring gjennomfører en obligatorisk kartlegging av språkkunnskaper før ressursen eventuelt tildeles. Ved behov får flere av disse elevene også tilbud om tospråklig fagopplæring 5. Lærerne som underviser i særskilt norsk hører til hver enkelt skole, mens lærerne som gir tospråklig fagopplæring har tilknytning til innføringsklassen på Evje skole. Skoleåret 2015 2016 får elevene mellom 0,5-1 time per uke med tospråklig fagstøtte til elever som trenger det. Det gis unntaksvis tospråklig fagstøtte etter at elevene har hatt det i tre år. Andel elever i bærumsskolen som inneværende år får særskilt norskopplæring, ligger litt under landsgjennomsnittet. 7,0 % av elevene i Norge får særskilt norskopplæring, mens tallet for Bærum er 6,1 %. Det er totalt 959 elever som får særskilt norskopplæring i Bærum inneværende skoleår. 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Spredning andel elever med særskilt norsk Ordinære barneskoler Prosent pr. skole Snitt Bærum 4 Særskilt norskopplæring er støtte til å mestre norsk språk med en norskspråklig lærer. 5 Tospråklig fagopplæring er støtte til fagopplæring med en lærer som har samme morsmål. 23

Diagrammet viser spredningen i hvor stor prosentandel av elevene på de ordinære barne- og ungdomsskolene i Bærum som får særskilt norskopplæring. Diagrammet viser at de fleste skolene i Bærum har en prosentandel minoritetsspråklige elever i underkant av 4 %, mens tre skoler har en prosentandel over 20 %. Skolen som har flest elever som får særskilt norskopplæring, utenom Evje, som har innføringsklasse, har en prosentandel på 32. 15,0 10,0 5,0 0,0 Spredning andel elever med særskilt norsk Ordinære ungdomsskoler Prosent pr. skole Snitt Bærum 3.2.4 Bemanning i skolen Diagrammet til høyre viser lærertetthet 6 i form av antall elever per lærer i ordinær undervisning samlet for barne- og ungdomstrinnet. Av diagrammet fremgår det at det i den ordinære undervisningen i bærumsskolen er flere elever per lærer landsgjennomsnittet. Diagrammet viser at det har blitt flere elever pr. lærer de siste årene. 24 22 20 Lærertetthet i ordinær undervisning Antall elever pr. lærerårsverk 18 16 14 12 10 2013/14 2014/15 2015/16 Bærum Nasjonalt 6 Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir en indikasjon på størrelsen på undervisningsgruppene. Indikatoren for gjennomsnittlig lærertetthet i ordinær undervisning inkluderer ikke timer til spesialundervisning eller timer til særskilt norskopplæring for språklige minoriteter på ordinære skoler. Indikatoren sier ikke noe om hvor mange elever det er i hver klasse, men hvor mange elever en lærer har ansvar for i en gjennomsnittlig undervisningssituasjon. Hvor mange elever det er i klassene vil variere og vil blant annet være avhengig av hvor mange elever det er på trinnet og hvordan elevene deles i grupper ut fra de ulike fagene det undervises i. 24

3.2.5 Videreutdanning Kompetanseutvikling, etter- og videreutdanning i bærumsskolen tar utgangspunkt i de midlene som bevilges fra både kommune og stat hvert år. Staten har bevilget midler til videreutdanning (utdanning med studiepoeng) for enkeltlærere og skoleledere siden 2009. Til nå har lærere i bærumsskolen deltatt på til sammen 266 studier. 65 skoleledere har gjennomført videreutdanning i ledelse. Diagrammet nedenfor viser fordelingen over hvilke fag lærerne i Bærum har tatt videreutdanning i perioden 2009-2016, og hvor mange lærere som har tatt videreutdanning. Skoleåret 2015-2016 tar 98 lærere videreutdanning. I tillegg går 15 skoleledere på Rektorskolen. Videreutdanning 2009-2015 6 16 11 32 45 19 43 94 Matematikk Norsk Lesing Engelsk Naturfag Andrespråk Rådgiving Ledelse 25

3.3 Prosesskvalitet 3.3.1 Handlingsplanen Bedre læring All kvalitetsutvikling i bærumsskolen tar utgangspunkt i satsingsområdene i handlingsplanen Bedre læring: Relasjons- og ledelseskompetanse Vurdering for læring Digital didaktikk Handlingsplanen gir klare føringer om at arbeidet med satsingsområdene først og fremst skal foregå lokalt på den enkelte skole. Strategien kompetanse og kunnskapsdeling innebærer at kompetanseheving og utvikling skapes ved å benytte den kapasiteten som finnes på hver enkelt skole gjennom en stadig vekselvirkning mellom refleksjon, analyse og praktisk utprøving av forskningsbaserte metoder, i spenningsfeltet mellom lærernes individuelle og kollektivets erfaringer og læring. En slik måte å drive læring og kompetanseheving på forutsetter et langsiktig og systematisk arbeid på hver enkelt skole. Alle skolene arbeider systematisk med de tre utviklingsområdene, og har beskrevet hvordan de arbeider i sine utviklingsplaner. Rådmannen har fått et godt innblikk i skolenes arbeid med satsingsområdene gjennom resultatoppfølgingssystemet responsen og dialogen, og tilbyr veiledning og kompetanseheving av personalet og ledergruppene der ledelsen på skolene ønsker det. 3.3.2 Relasjons- og ledelseskompetanse I forbindelse med satsingen på relasjons- og ledelseskompetanse har det vært igangsatt ulike tiltak på skolene. I tillegg til det arbeidet som gjøres lokalt på hver skole, har rådmannen siden våren 2013 arbeidet spesielt med å tilby ledergruppene veiledning i hvordan de kan skape et langsiktig og helhetlig systematisk arbeid med læringsmiljøet. I oppstarten av arbeidet kartlegges den enkelte skoles utgangspunkt og satsingsområder: Hva er behovet for endring? Hva er målet? Hva trenger ledelsen/lærerne på denne skolen av kompetanseheving? Hvilken fremgangsmåte vil være mest hensiktsmessig? Deretter legges det en plan for hvordan arbeidet skal foregå, som følges opp tett. 3.3.2.1 Psykisk helse Rådmannen har ferdigstilt nettressursen Psykisk helse i bærumsskolen og igangsatt implementeringsarbeidet knyttet til denne på skolene, slik at skolene kan arbeide systematisk med å fremme god psykisk helse i skolen og forebygge psykiske vansker og lidelser. Nettressursen er et praktisk hjelpemiddel for lærere og skoleledere slik at de gjennom økt kunnskap om psykisk helse kan gi alle elever et bedre psykososialt læringsmiljø og et tilpasset opplæringstilbud. I tillegg kan de gi elever med psykiske vansker og lidelser bedre oppfølging 26

og veiledning slik at de kan takle sin skole- og livssituasjon. Ressursen har også rammet inn et tydelig bilde av ansvarfordeling og oppfølgingsansvar for elever med store utfordringer knyttet til sin psykiske helse. Dette sikrer et det tverrfaglige samarbeidet rundt disse elevene fungerer hensiktsmessig. Utviklingen av nettressursen har vært et samarbeid mellom Grunnskoleadministrasjonen, PP-tjenesten og Helsetjenester for barn og unge. Psykologisk førstehjelp I samarbeid med Helsetjenester for barn og unge, får alle elever på 5. og 8. trinn tilbud om psykologisk førstehjelp. Det er helsesøster som gjennomfører undervisningsopplegget i samarbeid med skolen. Målet er å lære barn og unge mestringsstrategier til å takle psykisk stress og dagligdagse utfordringer. «Hjelpehånden» er utgangspunktet i førstehjelpsskrinet. Elevene stiller seg fem spørsmål, ett til hver finger: Hva skjer? Hvilke følelser har jeg? Hvilke rødtanker får jeg? Hvilke grønntanker får jeg? Hva kan jeg gjøre? Til slutt spør de seg: Hvem kan hjelpe meg? Å identifisere såkalte «grønntanker» og «rødtanker» er sentralt. Rødtankene er de sterke og ødeleggende, mens de alternative grønntankene kan gjøre barna mer glade og mindre sinte, triste eller redde. Skolehelsetjenesten og Psykisk helseteam tilbyr også undervisning om psykologisk førstehjelp til lærere, og holder også kurs for foresatte til elevene på 5. og 8. klassetrinn. Som en del av arbeidet har enkelte skoler hvert år en temauke om psykisk helse Alle har en psykisk helse. Målet er å bevisstgjøre elevene på at psykisk helse er en del av alles liv. I temauken bruker de én dag på hva som gjør oss godt i livet, én dag på utfordringer en kan møte som ikke gjør en godt, og én dag på håp og hjelp. I denne forbindelse lærer elevene psykologisk førstehjelp av helsesøster (med kontaktlærere til stede). Uken er en del av skolenes mobbe- og helseforebyggende arbeid. 3.3.2.2 Oppfølging av nyutdannede lærere Rektor har det daglige ansvaret for nyutdannede på egen skole. Hver skole har internt rekruttert en erfaren veileder/ mentor til sine nyutdannede lærere. Skoleåret 2015-2016 er det 65 nyutdannede lærere i bærumsskolen, og 30 veiledere. Veiledningen følger en strukturert innholds- og tidsplan. Det gis veiledning blant annet innen å forstå sin egen skole, pedagogiske og faglige utfordringer og kontaktlæreroppgaven. I tillegg til arbeidet på egen skole tilbyr rådmannen en sentral veiledning av både nyutdannede lærere og mentorer, i regi av rådgiverteamet. Høgskolen i Oslo og Akershus har bistått med kompetanseheving av veilederne. De nyutdannede lærerne deltar på totalt 6 samlinger i løpet av skoleåret. I tillegg til veiledning om det å være nyutdannet, har de nyutdannede lærerne fått opplæring i relasjons- og ledelseskompetanse, tilpasset opplæring, matematikk- og leseundervisning. 27

3.3.3 Vurdering for læring I forbindelse med satsingen på vurdering for læring har det vært gjennomført ulike tiltak: 3.3.3.1 Vurderingsdidaktikk Bærum kommunes kompetansehevingsprogram innenfor vurdering for læring er videreført skoleåret 2015-2016. Tanum, Bjørnegård og Ramstad skole deltar i programmet i denne perioden. Alle lærere og ledere på deltakerskolene deltar på samlinger organisert som lærende nettverk. Det betyr at deltakerne deler erfaringer og utveksler kunnskaper om vurderingspraksis, i tillegg til faglig påfyll av teori og forskning knyttet til vurdering for læring. Skolene deltar på fem samlinger totalt. Ledelsen ved tidligere deltakerskoler har gitt tilbakemeldinger om at ledermøtene i kompetansehevingsprogrammet har hatt stor betydning for utviklingsarbeidet på egen skole. Derfor organiseres det fortsatt egne ledermøter for deltakerskolene. Formålet med disse møtene er å løfte fram ledelsesperspektivet på utviklingsarbeidet innenfor vurdering for læring. Ledelsen ved deltakerskolene får mulighet til å utveksle erfaringer og kunnskap om det å lede utviklingsarbeidet på egen skole. Skoleledelsen får dette tilbudet over to år; det året skolen deltar i kompetansehevingsprogrammet og påfølgende skoleår. 3.3.3.2 Responsen og dialogen De senere årene har rådmannen videreutviklet systemet for resultatoppfølging på skolene gjennom Responsen og Dialogen. Responsdokumentene viser en oversikt over elevenes læringsresultater og læringsmiljø knyttet til de tre satsingsområdene. Responsdokumentene følges opp av dialogsamtaler, er skolenes mål og fremgangsmåte for det videre arbeidet blir drøftet. 3.3.3.3 Grunnleggende ferdigheter Rådgiverteamet Rådgiverteamets mandat er å bidra til å styrke lærernes kompetanse i å videreutvikle elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og digital didaktikk. Målet for arbeidet er å bidra til at lærere iverksetter forskningsbaserte og relevante tiltak for å løfte elever som har svake ferdigheter i lesing og regning. Barnetrinnet Rådgiverne skal arbeide systematisk med tanke på alle skoler, men følger spesielt opp seks barneskoler. Dette skolåret har alle skolene hatt anledning til å be om veiledning og kompetanseheving for hele personalgrupper, for trinn, for team eller for enkeltlærere på skolene. Rådgiverteamet legger vekt på å tilby skolebasert kompetanseutvikling framfor å holde sentralt arrangerte kurs der enkeltlærere fra ulike skoler melder seg på. Det er lagt vekt 28

på kursrekker og lengre veiledningsprosesser slik at lærere har hatt mulighet til å prøve ut metoder og verktøy over noe tid, for deretter å kunne dele erfaringer fra arbeidet med hverandre og veilederne. Ungdomstrinnet På ungdomstrinnet har fire skoler vært rådgiverteamets fokusskoler. Arbeidet i samarbeidsteam der ledelse, PP-rådgivere og Rådgiverteamet deltar, er videreført av to av fokusskoler. Rådgiverne på ungdomstrinnet har møter på fokusskolene i forkant av de nasjonale prøvene i lesing og regning, samarbeidet med skolene om analyse av prøveresultatene, drøftet og fulgt opp tiltak for elever. For øvrig gir rådgiverne på ungdomstrinnet kurs og veiledning etter samme skolebaserte modell som på barnetrinnet. I tillegg til å følge opp enkeltskoler fungerer også rådgiverteamet, både på barnetrinnet og ungdomstrinnet, som en faglig rådgivingsinstans for resten av bærumsskolen, hovedsakelig gjennom veiledning av team og enkeltlærere og kurs på den enkelte skole. Leselos kartlegging av lesekompetanse på barnetrinnet Bærum kommune har valgt å satse på en systematisk implementering av undervisnings- og kartleggingsverktøyet Leselos. Leselos er utviklet for å kartlegge elevers lesekompetanse i alle fag, og er solid forankret i teorier om barns leseutvikling. Verktøyet er utviklet av Lesesenteret i Stavanger. Målet med satsningen er å øke elevenes lesekompetanse og læringsutbytte i alle fag øke lærernes kompetanse knyttet til lesing og leseutvikling i alle fag øke lærernes vurderingskompetanse knyttet til lesing Fra høsten 2013 har alle barneskolene deltatt i et sentralt kompetansehevingsarbeid i Leselos. Opplæringsprogrammet har hatt et tosidig innhold, der en del har omhandlet teori om lesing og de ulike Leselos-områdene, og den andre delen har omhandlet teori og praksiserfaringer knyttet til implementeringsarbeid i skolen. I kompetansehevingen har det vært lagt et særlig fokus på deling av «beste praksis»-eksempler, der ulike skoler har presentert sine erfaringer med implementeringsarbeidet. Kompetansehevingen i Leselos har foregått gjennom samlinger hvor én person fra ledelsen, samt én eller flere lesepedagoger er representert fra hver skole. Disse har ansvar for implementeringen på egen skole. Etter at teorigrunnlaget og implementeringsteorien har vært gjennomgått har det siden skoleåret 2013 2014 vært to samlinger for disse gruppene pr semester med fokus på implementeringen. Alle skolene har fått tilbud om en modelleringsøkt, der en rådgiver demonstrerer en Leselos-time med en elevgruppe på skolen. Samtlige lærere observerer timen og reflekterer over bruk av Leselosprinsippene etterpå. Rådgiverne i lesing i 29

rådgiverteamet har vært faglig ansvarlig for innholdet i samlingene. Rådgiverteamet har også gitt tilbud om direkte veiledning og knyttet til Leselos på den enkelte skole. Høsten 2015 fikk samtlige lærere i kommunen tilbud om trinnsamlinger i regi av rådgivertemet. Målet med disse samlingene var å gi lærerne praktiske eksempler på Leselos i undervisningen, skape rom for erfaringsdeling og refleksjon. Gjennom dette kunne lærerne bli mer bevisste på hvordan de kan bruke Leselosprinsippene i undervisningen og skape rom for refleksjon over hvordan deres egen undervisning påvirker elevenes læring og utvikling. Matematikksatsing Fra skoleåret 2014-2015 startet rådmannen en kompetanseheving av matematikklærere; «Matematikksatsingen». Fire skoler har deltatt i første runde. På barnetrinnet er alle skolens lærere med i kompetansehevingen. På ungdomsskolen deltar matematikklærerne. Rådgiverteamet har ansvaret for gjennomføringen, og har utarbeidet et teorigrunnlag om matematisk kompetanse og kjennetegn på god matematikkundervisning. Matematikksatsingen er tredelt. Kompetanseheving knyttet til teorigrunnlaget danner fundamentet for satsingen. Den andre delen av satsingen er Lesson study. Metoden er en ramme for systematisk samarbeid mellom lærere og for observasjon av elevenes læring i klasserommene. Den tredje delen av satsingen innebærer at skolene som er med i satsingen har et spesielt fokus på matematikk i personalet. Kompetansehevingen foregår skolevis. Realfagskommune Våren 2015 fikk Bærum kommune innvilget status som realfagskommune som en del av regjeringens realfagssatsing «Tett på realfag». For Bærum kommune innebærer dette at fire barneskoler (1. og 2. trinn) og 13 barnehager deltar i et prosjekt med kompetanseheving og lærende nettverk. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom barnehage og skole, med faglige veiledere fra Høgskolen i Oslo og Akershus. Oppstart av prosjektet var høsten 2015. Målet med prosjektet er todelt. Første delen av målet er at skolene skal utvikle en standard/plan for matematikkundervisningen på sin skole på 1. og 2. trinn. Andre delen av målet er at skole og barnehage skal bli kjent med hverandres praksis og arbeid. Til dette bruker vi lærende nettverk som modell. Skolene og barnehagene møter hverandre til lærende nettverk to ganger i semesteret, i tillegg til ett nettverk adskilt mellom skole og barnehage. Pilotering av funksjon som lærerspesialist Våren 2015 fikk Bærum kommune innvilget pilotering av funksjonen som lærerspesialist i matematikk for fem barneskolelærere. Lærerspesilistene skal drive utviklingsarbeid på sin skole i matematikkfaget og får en godtgjørelse på 48 000 kr i året. Alle lærerspesialistene underviser i barneskolen. Rådgiverteamet har etablert nettverk for lærerspesialistene og for skolelederne på skolene som har lærerspesialister, for å kunne dele erfaringer om hvordan ressursen best kan utnyttes. 3.3.3.4 Nasjonal strategi for ungdomstrinnet Som en oppfølging av Stortingsmelding 22 (2010-11) Motivasjon-Mestring-Muligheter, initierte regjeringen en felles ungdomstrinnsstrategi «Motivasjon og mestring for bedre 30

læring». Strategien innebærer en felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving, og gjennomføres i perioden 2012-2017. Satsingen har tre sentrale virkemidler skolebasert kompetanseutvikling, lærende nettverk og pedagogiske ressurser. Strategien innebærer skolebasert kompetanseutvikling innen områdene klasseledelse, regning, lesing og skriving for lærere og skoleledere. Alle ungdomsskolene i Bærum deltar i satsingen. Skolene får bistand og tilrettelegging for lokalt utviklingsarbeid, og deltar i lærende nettverk med mulighet for erfaringsutveksling. Universitets- og høgskolesektoren er med i satsingen og hver skole får støtte innen de ulike satsingsområdene i tre semestre. Rektorene deltar på fire todagers samlinger i regi av Utdanningsdirektoratet. Det er etablert kommunale nettverk mellom skolene som sammen med skoleeier møtes to ganger i semesteret. Ved hver skole er det valgt ut en ressurslærer, som deltar på egne samlinger i regi av Utdanningsdirektoratet. Skoleåret 2015/16 gikk de siste fem skolene inn i satsningen. Satsningen avsluttes i 2017. 3.3.3.5 Evnerike elever Gjennomsnittlig 2 5 % av befolkningen er evnerike. Det vil si at det etter all sannsynlighet befinner seg mellom 300-700 evnerike elever i bærumsskolen til enhver tid. Evnerike elever representerer en enorm ressurs for samfunnet, fordi kombinasjonen av deres høye intellektuelle evner, kreativitet og utholdenhet er særlig viktig for innovasjon og entreprenørskap 7. Våren 2015 utviklet rådmannen en nettressurs Evnerike barn og unge i bærumsskolen som skal gi lærere og skoleledere kunnskap og kompetanse om hva som karakteriserer evnerike barn og unge, hvordan de kan identifiseres og hvilke behov de har for tilpasning i undervisningen. Høsten 2015 startet en kompetansehevingstrategi for lærere og skoleledere ved alle skoler. Kompetansehevingen består av til sammen syv samlinger, der lærerne og skolelederne har fått teoretisk kompetanseheving og deretter gjør praktisk utprøving av undervisningsprisnippene. Kompetansehevingen har foregått i samarbeid med førsteamanuensis Ella C. Idsøe ved Universitetet i Stavanger. Forsering av fag Målet med forsering av fag er å imøtekomme de sterke elevenes behov for tilpasset opplæring og å øke elevens motivasjon og læring i faget. Det ligger til grunn at eleven skal ha muligheten til å forsere videre i faget på videregående skole. Skoleåret 2015 2016 er det 19 ungdomstrinnelever i Bærum som tar fag på videregående nivå. Dette gjelder hovedsakelig elever på 10. trinn. Fagtimene som blir brukt til å ta fag på videregående er i hovedsak valgfag og utdanningsvalg. Elevene får stort sett undervisningen på den videregående skolen, men ved noen ungdomsskoler skjer undervisningen ved egen skole. De praktiske avtalene og tilpasningene skjer gjennom dialog mellom den enkelte ungdomsskole og videregående skole. Ungdomsskolene gjør avtaler med de aktuelle elevene og foresatte i forbindelse med forsering av fag. 7 Shavinia, 2009; Skogen & Idsøe, 2010. 31

3.3.3.6 IBC på Ramstad International Bilingual klasse ved Ramstad ble startet opp høsten 2014 i en klasse på 8. trinn. Denne klassen fortsetter med IBC, nå på 9. trinn, samt at en ny 8. klasse ble startet opp høsten 2015. Første kull som går ut 10. trinn med IBC blir våren 2017. Rådmannen har en dialog med Akershus fylkeskommune om et tilbud til disse elevene etter grunnskolen. 3.3.3.7 Ungt Entreprenørskap Bærum kommune har økt sitt samarbeid med UE gjennom 2015. UE har tre programmer som retter seg mot ungdomstrinnet, «Økonomi og karrierevalg», Elevbedrift» og «Innovasjonscamp». Alle ungdomsskoler er nå med på de tre programmene. Innovasjonscamp blir gjennomført på 8. trinn, Økonomi og karrierevalg blir gjennomført på 9. trinn og Elevbedrift gjennomføres som et valgfag på ulike trinn. 3.3.3.8 Samarbeid med Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet jobber kontinuerlig med videreutvikling av læreplaner, forskrifter og rutiner. I den anledning setter de i gang ulike forsøk for å samle erfaringer før nye endringer innføres for alle. Dette er tidsavgrensede forsøk for enkelt skoler/trinn hvor kommunene må søke om å få være med og hvor evaluering står sentralt. I Bærum kommune er flere ungdomsskoler med i ulike forsøk, samt har søknader inne til behandling, i samarbeid med Utdanningsdirektoratet: Forsøk med en eller to karakterer i faget norsk Forsøk om forsering av faget matematikk med bruk av valgfagstimer Forsøk med integrering av valgfag i den ordinære undervisningen og en samlet standpunktkarakter i valgfag Forsøk med Programmering som valgfag 32

3.3.4 Digital didaktikk Digital didaktikk er det tredje satsingsområdet i handlingsplanen. Planlegging og kompetanseheving knyttet til Digital skolehverdag har vært sentralt i 2015. 3.3.4.1 Digital skolehverdag 1. januar 2015 startet fem skoler (tre barneskoler og to ungdomsskoler) med pilotering av Digital skolehverdag. Prosjektet omfatter alle trinn og alle elever og ansatte på de aktuelle skolene. Elever og lærere er utstyrt med hvert sitt nettbrett som tas i bruk som primært læremiddel. Alle elever, alle lærere, hele skolens ledelse og hele foreldregruppen er involvert. Skolene følger norske læreplaner og elevene skal vurderes på samme måte som elever for øvrig. De foreløpige evalueringene viser positive funn knyttet til elevenes motivasjon, mestring og læring. Digital skolehverdag utfordrer lærere til å endre undervisningen sin, og elevene til å endre arbeidsmåtene sine. Erfaringene fra pilotprosjektet viser at bruk av nettbrett gir gode muligheter for individuell tilpasning i et større læringsmiljø. Dette er viktig for elever med behov for tilpasset opplæring, f.eks. spesialundervisning og minoritetsspråklige. Evalueringen viser også noen utfordringer med hensyn til kommunikasjon med hjemmet, distraksjoner og behov for å skrive for hånd, men oppsummeringen av Digital skolehverdag er overveiende positiv, både fra elever og lærere. Rådmannen har fulgt pilotskolenes arbeid tett, og har hatt jevnlige møter med skolelederne. I tillegg er det blitt identifisert «Fyrtårnslærere» fra disse skolene, som skal gi opplæring til andre skoler. Høsten 2015 mottok Jong skole Senter for IKT i utdanningens innovasjonspris. Pilotskolene har hatt mange besøkende fra skoler innenfor og utenfor kommunen. Høsten 2015 vedtok sektorutvalg for barn og unge at Digital skolehverdag skulle utvides til å gjelde ti nye skoler. Rådmannen beskriver mer om dette arbeidet under punkt 3.5 i denne rapporten. 3.3.4.2 Teknologiskolen Hundsund Våren 2014 vedtok sektorutvalg for barn og unge at rådmannen årlig skal redegjøre for enkelte områder i utviklingen av teknologiskolen Hundsund (sak 017/14). Nedenfor følger rådmannens redegjørelse. Trivsel og læringsutbytte I Elevundersøkelsen fra høsten 2015 ligger Hundsund ungdomsskole på kommunesnittet på spørsmål knyttet til trivsel, motivasjon og vurdering for læring blant elevene. Dette er likt med undersøkelsen fra 2014. Når det gjelder elevenes læringsutbytte skiller Hundsund ungdomsskole seg lite ut fra kommunesnittet når det gjelder standpunktkarakterer, grunnskolepoeng og resultater på 33

nasjonale prøver. Skolen løfter elevenes kompetanse i lesing og regning fra 8. til 9.trinn. Grunnskolepoeng våren 2015 (fra det første kullet som startet med teknologilinje) hadde flest grunnskolepoeng i skolens historie. Differansen mellom gutter og jenter er mindre enn noen gang når det gjelder grunnskolepoeng. Det er guttene som gjennomsnittlig har fått flere poeng. Hvorvidt dette skldes at skolen har vært en fullskala teknologiskole er for tidlig å si noe om. Erfaringsutveksling Hundsund ungdomsskole har i mindre grad enn tidligere delt sine erfaringer med andre skoler i kommunen. Rådmannen mener dette skyldes et økt fokus på nettbrett i undervisningen framfor pc i undervisningen. Skolen har fortsatt en del eksterne besøk. Teknologiske utfordringer og behov Alle elevene på skolen har hver sin pc som de har i tre år. Skolen opplever at de har nok pc er og beregner at pc ene holder i cirka tre år. Dette betyr at de ser behov for å kjøpe nye pc er for 8. trinn hvert år og at dette krever opprettholdelse av ordningen med ekstra ressurser fra kommunen. Det lokale nettet har vært og er fortsatt en utfordring. De har lite «nede-tid», men nettet oppleves tregt. Skolen bruker Google apps aktivt som læringsplattform. Det er behov for en databehandleravtale med Google. Denne saken følges opp sentralt i Grunnskoleadministrasjonen. Skolen bruker digitale lærebøker i fagene norsk og engelsk. De ønsker å utvide til flere fag. Dette er et kostnadsspørsmål. Den teknologiske kompetansen blant lærerne på skolen er ulik. Det er viktig å fortsatt holde fokus på kompetanseheving og kompetansemobilisering blant de ansatte. Alle lærerne har hvert sitt nettbrett. I tillegg har skolen noen klassesett med nettbrett som de kan bruke i undervisningen. 3.3.5 Skolefritidsordning lekende læring Den nye ledelsesmodellen i bærumsskolen innebærer at skole og skolefritidsordning blir knyttet tettere sammen. I Bærum går nesten 90 % av elevene på 1. 4. trinn går i SFO. Kvalitetsplanen for SFO er et viktig verktøy for å videreutvikle SFO som en ny arena for læring - lekende læring. Inneværende skoleår har alle skoler en egen utviklingsplan for SFO, som sees i sammenheng med skolens utviklingsplan. Utviklingsområdene i kvalitetsplanen for SFO er Omsorg, trygghet og trivsel, Lek, Kultur og Fysisk aktivitet. I tillegg skal det arbeides systematisk med kvalitetsutvikling. Avdelingslederne med ansvar for SFO skal skape en forståelse for skolen og skolefritidsordningen som helhetlig organisasjon. Skolene har klare mål i sine utviklingsplaner om tettere samarbeid mellom skole og skolefritidsordning, blant annet ved å skape felles planleggingsarenaer for lærerne og assistenter, og ved å etablere ulike aktiviteter som har relevans for både skole og skolefritidsordning. Eksempler på aktiviteter som allerede foregår er tall- og bokstavgrupper i SFO-tiden på 1. trinn, der lek med digital tavle er et sentralt innslag. I tillegg arrangerer flere skolefritidsordninger i kommunen lesegrupper, 34

bibliotekgrupper, spillgrupper, datagrupper (Kidsa koder), musikalgrupper, bakegrupper der elevene får erfaring med mål og vekt, kunst- og håndverksgrupper, engelsk- og spanskgrupper. I tillegg har de aller fleste skoler tilbud om å bruke gymsalen i SFO-tiden hver dag. Det er en målrettet innsats innen fysisk aktivitet hver dag. Rådmannen ser at SFO som læringsarena har et stort potensiale og har systematisk arrangert nettverkssamlinger mellom SFO-avdelingslederne. Dette for å dele kunnskap, løse utfordringer i fellesskap og legge til rette for innovative rammer for alle muligheter som ligger i å videreutvikle skolefritidstilbudet. SFO blir i stadig større grad en arena der lek og læring går hånd i hånd. 35

3.4 Resultatkvalitet Bærumsskolens visjon er at alle elever skal ha maksimalt faglig og sosialt utbytte av opplæringen. Å måle kvalitet i skolen, er en utfordrende øvelse, fordi skolenes virkelighet er svært sammensatt, og for kompleks til å kunne gi noen enkle årsaksforklaringer basert på tall på et aggregert nivå. Likevel er det til syvende og sist elevenes resultater som gir oss best indikasjon på om bærumsskolen lykkes med sitt arbeid med forbedring og utvikling. Bruk av undersøkelser, tester og eksamensresultater forteller noe om hvordan kvaliteten av opplæringen faktisk er, og kan være en støtte for videre utvikling av hver enkelt skole. Så lenge de som leser tallene er klar over at tallene alltid vil være forenklinger av virkeligheten, og at man ved bruk av prøver bare i noen grad lykkes med å måle det en har tenkt til å måle, skulle man ha et godt utgangspunkt for å bruke resultater om elevers læringsutbytte som indikasjon på kvaliteten i skolen, og hvordan den kan utvikles videre. 3.4.1 Læringsmiljø Læring og mestring er skolens hovedoppdrag. I det videre vises gjennomsnittsresultater fra Elevundersøkelsen, som gjennomføres hver høst for elever på 5.-10. trinn i Bærum. 3.4.1.1 Motivasjon for skolearbeidet Elevene i Bærum svarer at de har litt høyere motivasjon for skolearbeidet enn årene før. Elevene i Bærum er omtrent like motivert for skolearbeidet som snittet for Akershus og landsgjennomsnittet. Motivasjon Bærum 2013-2015 5,0 4,0 4,4 4,4 4,4 3,8 3,8 3,9 4 4 4,1 3,0 2,0 1,0 2013 2014 2015 0,0 Interessert i å lære Liker skolearbeidet Gleder meg til å gå på skolen 36

Motivasjon Sammenligning med andre 5,0 4,0 4,2 3,7 4 3,0 2,0 1,0 0,0 Interessert i å lære Liker skolearbeidet Gleder meg til å gå på skolen Bærum Akershus Nasjonalt 3.4.1.2 Trivsel på skolen Elevens generelle trivsel gir en indikasjon på hvordan det psykososiale miljøet i bærumsskolen er. På spørsmålet Trives du på skolen? Oppgir 93 % av elevene at de trives godt eller svært godt på skolen. 1,7 % oppgir at de ikke trives på skolen (ikke noe særlig/ikke i det hele tatt). Sammenligner vi Bærums tall med landsgjennomsnittet, ser vi at det er flere elever som trives i Bærum enn det nasjonale snittet, og færre som ikke trives. Trivsel på skolen 2014-2015 2015 2014 0,50% 0,70% 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt 37

Trivsel på skolen Nasjonalt - Bærum Bærum Nasjonalt 0,50% 0,80% 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt 3.4.1.3 Mobbing Hvor mange elever blir mobbet? Det viktigste for elevenes trivsel er fravær av mobbing og krenkelser. På spørsmålet Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene svarer 96 % av elevene i Bærum at de ikke har blitt mobbet i det hele tatt, eller en sjelden gang. 4 % av elevene svarer at de har blitt mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. Dette tilsvarer 334 elever i bærumsskolen (92 elever svarer at de blir mobbet flere ganger i uken). Det er færre elever som opplever at de blir mobbet i 2015 enn i 2014. Det er verdt å merke seg at andelen elever som svarer at de blir mobbet på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere er høyere enn andelen elever som oppgir at de ikke trives på skolen (1,7 %). Det er omtrent like mange elever i Bærum som opplever at de blir mobbet som landsgjennomsnittet. Mobbing 2014-2015 2015 2014 1,10% 1,40% Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2-3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken 80 % 85 % 90 % 95 % 100 % 38

Mobbing Nasjonalt - Bærum Bærum Nasjonalt 1,10% 1,30% Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2-3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken 80 % 85 % 90 % 95 % 100 % Utvikling fra år til år Dersom vi sammenligner med tallene fra tidligere år, ser vi at andelen elever som svarer at de blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere har blitt redusert fra 6,97 % i 2012 til 4 % i 2015. Tilsvarende har andelen som svarer at de ikke har blitt mobbet i det hele tatt økt fra 93,02 % til 96,10 % i samme tidsrom. Mobbing Utvikling over tid 2015 1,10% 2014 2013 2012 2011 1,40% 1,20% 1,96% 2,34% Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2-3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 39

Utvikling for elevene på 10. trinn Dersom vi sammenligner resultatene mellom hva elevene som går i 10. trinn høsten 2015 svarte da de tok undersøkelsen på 8. trinn høsten 2013, ser vi at andelen som svarer at de blir mobbet mer enn 2-3 ganger i måneden har økt fra 2,7 % til 3,7 %. Tilsvarende er andelen som svarer at de ikke har blitt mobbet i det hele tatt redusert med 1 %. Mobbing Utvikling fra 8. - 10. trinn 10. trinn høst 2015 8. trinn høst 2013 1,70% 1,00% 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2-3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken Kjønns- og aldersforskjeller Dersom vi ser på fordelingen mellom alderstrinnene, ser vi at det er flest som opplever mobbing på 6. trinn. I fjor så vi en tendens til at det var færre elever på ungdomstrinnet som svarte at de ble mobbet. For årets resultater, ser det ut til at særlig 10. trinnselevene opplever mer mobbing enn resten av elevene på ungdomstrinnet. Dersom vi fordeler andelen elever som svarer at de blir mobbet på kjønn, ser vi at det er flest gutter som opplever mobbing. Forskjellene mellom guttene og jentene er størst på 10. trinn. 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% Mobbing Kjønnsforskjeller på klassetrinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 8. trinn 9. trinn 10. trinn Gutt 2015 Jente 2015 40

3.4.1.4 Krenkelser Høsten 2013 ble elevene for første gang spurt om hvilke ulike typer krenkelser de har opplevd. Krenkende atferd kan være av ulik art. Den kan være verbal (f.eks. å få kallenavn), sosial (f.eks. å bli holdt utenfor), materiell (f.eks. å få ødelagt klær eller bøker), psykisk (f.eks. å bli tvunget til å gjøre noe), fysisk (f.eks. å bli sparket, lugget) eller digital (f.eks. å bli hengt ut på internett). Det er viktig å være klar over at elever kan ha opplevd å bli krenket gjentatte ganger uten at de nødvendigvis opplever det som mobbing. Elevene i bærumsskolen svarer at den typen krenkelser som forekommer oftest er verbale og sosiale krenkelser; at noen gjør narr av eller erter dem, at de blir holdt utenfor, at noen sprer løgner om dem og at noen kommenterer utseende deres på en negativ måte. Kjønnsforskjeller Dersom vi ser hva slags krenkelser gutter og jenter opplever, ser vi at guttene i større grad enn jentene opplever direkte fysiske krenkelser, som for eksempel å bli slått, dyttet eller sparket, eller å bli truet. Jentene opplever i større grad indirekte verbale og sosiale krenkelser, som for eksempel å bli holdt utenfor, at noen sprer løgner om dem og at noen kommenterer utseendet deres negativt. Tallene er basert på den andelen elever som opplever at dette skjer 2-3 ganger i måneden eller oftere. 10,00% 7,50% Krenkelser fordelt på kjønn 5,00% 3,20% 4,70% 2,40% 2,20% Gutt 0,00% Noen gjorde narr av eller ertet meg, slik at jeg ble lei meg Jeg ble holdt utenfor Noen spredte løgner om meg Noen truet meg Noen slo, dyttet, sparket eller holdt meg fast så jeg ble redd Jente 3.4.1.5 Skolenes arbeid med Elevundersøkelsen Hver enkelt skole kan hente ut rapporter fra Elevundersøkelsen på skole- og klassenivå. Skolene arbeider svært systematisk med den informasjonen undersøkelsen gir. Først analyserer ledergruppen resultatene, deretter presenteres resultatene på hvert enkelt team og i personalet. Så presenteres resultatene i SU og for elevene selv. Dataene fra undersøkelsen, samt refleksjonene over disse er en sentralt for å finne gode løsninger på hvordan skolene kan arbeide videre med å skape et godt psykososialt miljø. Til tross for at forekomsten av mobbing i bærumsskolen er relativt lav, og at resultatene er bedre de siste årene, er mobbing et fenomen skolen alltid vil være nødt til å forsøke å 41

forebygge, avdekke og stoppe. I bærumsskolen skal alle mobbesaker håndteres i tråd med 9a i opplæringsloven og de kommunale retningslinjene knyttet til denne. 3.4.2 Faglige resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten skal Bærum kommune ha med følgende resultatindikatorer: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing, engelsk og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng 3.4.2.1 Resultater fra nasjonale prøver Nasjonale prøver 5. trinn De nasjonale prøvene tas i de grunnleggende ferdighetene lesing og regning, og i engelsk lesing hver høst. Prøvene er i grunnleggende ferdigheter, ikke i skolefagene. Elevenes resultater på 5. trinn er delt inn i tre mestringsnivåer. Elever som skårer på mestringsnivå 1 har svake ferdigheter, mens elever på mestringsnivå 3 har svært høy kompetanse. Det kan være verdt å merke seg at de nasjonale prøvene er konstruert slik at en skal klare å identifisere de virkelig dyktige elevene. Det er derfor forventet at en normalelev skal klare ca. 60 % av oppgavene. Dette er avgjørende å ha in mente når man analyserer resultatene. Diagrammet øverst til høyre viser resultatene på de nasjonale prøvene for bærumselevene samlet på 5. trinn høsten 2015. Diagrammet til høyre viser gjennomsnittspoeng på prøven i regning. Det er verdt å merke seg at det bare er én skole som ligger under det nasjonale snittet. I lesing og engelsk lesing er det to skoler som ligger under det nasjonale snittet. 100% 60 55 50 45 80% 60% 40% 20% 0% Nasjonale prøver 5. trinn Prosentandel pr. mestringsnivå 14% 13,20% 14,60% Lesing Regning Engelsk Spredning gjennomsnittspoeng Nasjonale prøver i regning 5. trinn 2015 Regning Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 Nasjonalt snitt 42

Digrammet nedenfor viser gjennomsnittlige skalapoeng på prøvene, sammenlignet med landsgjennomsnittet, Akershus, Asker kommuner. Nasjonale prøver 5. trinn Snittverdier sammenligning med andre 53 53 53 40 Akershus Asker Bærum Nasjonalt snitt 0 Lesing Regning Engelsk Nasjonale prøver 8. trinn De nasjonale prøvene på 8. trinn tas på høsten første år i ungdomsskolen for å kunne gi informasjon om elevenes kompetanse i de grunnleggende ferdighetene etter syv års skolegang. Prøvene er delt inn i fem mestringsnivåer. Elever som skårer på mestringsnivå 1 og 2 har lavere kompetanse, mens elever på mestringsnivå 4 og 5 har svært høy kompetanse. Det er forventet at en normalelev skal klare ca. 60 % av oppgavene. Diagrammet øverst til høyre viser resultatene på de nasjonale prøvene på 8. trinn for Bærum samlet. Resultatene viser at det i snitt er rundt 17 % av elevene som skårer i mestringsnivå 1 og 2 på de tre prøvene, mens omtrent halvparten av elevene skårer i mestringsnivå 4 og 5, og har en svært høy kompetanse. 100,0 % 60 55 50 80,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % Nasjonale prøver 8. trinn Prosentandel pr. mestringsnivå Lesing Regning Engelsk Spredning gjennomsnittspoeng Nasjonale prøver 8. trinn 2015 Regning Nivå 5 Nivå 4 Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 Nasjonalt snitt Også på 8. trinn er det forholdsvis stor 45 spredning mellom skolene i andelen elever med lav kompetanse (mestringsnivå 1 og 2). Andelen elever med lav kompetanse varierer fra ca. 6 % til ca. 25 % i alle de tre prøvene. Til sammenligning er det nasjonale 43

snittet på mestringsnivå 1 og 2 ca. 25 %. Det betyr at de aller fleste skolene har vesentlig færre elever i de laveste mestringsnivåene enn det nasjonale gjennomsnittet. Diagrammet nedenfor viser gjennomsnittlige skalapoeng på prøvene, sammenlignet med landsgjennomsnittet, Akershus, Asker og Stavanger kommuner. Bærums elever presterer best i landet på alle prøvene. 60 Nasjonale prøver 8. trinn Snittverdier sammenligning med andre 50 40 30 20 10 Akershus Asker Bærum Nasjonalt snitt 0 Lesing Regning Engelsk Nasjonale prøver på 9. trinn Hensikten med de nasjonale prøvene på 9. trinn er å avdekke informasjon om elevene slik at undervisningen kan tilpasses bedre til elevene. I tillegg skal prøvene gi grunnlag for å vurdere hvorvidt ungdomstrinnet har bidratt til å bedre elevenes kompetanse i lesing og regning i løpet av det første året på ungdomsskolen. Prøven som tas på 9. trinn er identisk med den som tas på 8. trinn samme år. Dette betyr at informasjonen fra prøven kan brukes både til å sammenligne elevene med seg selv fra år til år, men også til å sammenligne Nasjonale prøver 8. - 9. trinn forskjellen i prestasjoner mellom elevgruppene på 8. og 9. trinn. De 100,0 % nasjonale prøvene på 9. trinn tas kun i 80,0 % lesing og regning, ikke i engelsk lesing. Nivå 5 Diagrammet til høyre viser resultatene på de nasjonale prøvene på 8. og 9. trinn for Bærum samlet høsten 2015. Diagrammet viser at det er færre elever som skårer i mestringsnivå 1 og 2 på begge prøvene på begge trinn og flere i mestringsnivå 4 og 5. 60,0 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % 8. trinn 9. trinn 8. trinn 9. trinn Lesing Regning Nivå 4 Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 44

Fritak Hovedregelen er at de nasjonale prøvene er obligatoriske for alle elever. Det kan gis fritak for elever med rett til spesialundervisning og særskilt språkopplæring, når det i tillegg er klart at prøveresultatet ikke vil ha mye å si for elevens opplæring 8. Ettersom det finnes elever som har individuelle opplæringsplaner som avviker mye fra ordinær læreplan i bærumsskolen, og en del elever som har svært mangelfulle norskkunnskaper, vil det alltid være en viss prosentandel fritatte elever på prøven. Diagrammet nedenfor viser andelen elever som er fritatt fra de nasjonale prøvene høsten 2015. Akershus fylke har i flere år hatt en lavere fritaksprosent enn landsgjennomsnittet. Bærum kommune har svært lav andel elever som er fritatt fra de nasjonale prøvene, både i forhold til landsgjennomsnittet og fylkesgjennomsnittet. 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Andel fritatte elever Nasjonale prøver 2015 Nasjonalt Akershus Bærum 8 eleven følger et undervisningsopplegg i faget som er så avvikende fra det eleven blir prøvd i, at et eventuelt resultat ikke vil være til nytte ved utforming av opplæringen 45

3.4.2.2 Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen utgjør sluttvurderingen i grunnskolen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanene for fagene, og ikke i grunnleggende ferdigheter, slik som de nasjonale prøvene. Diagrammet til høyre viser gjennomsnittlige avgangskarakterer for Bærum samlet på 10. trinn våren 2015. Diagrammet viser at det er relativt liten forskjell på standpunktkarakterer og eksamenskarakterer i engelsk, men en tendens til at eksamenskarakterene er noe lavere enn standpunktkarakterene i matematikk, norsk hovedmål og norsk sidemål. Diagrammene til høyre og nedenfor viser utviklingen av standpunkt- og eksamenskarakter over tid. Diagrammene viser at standpunktkarakterene er nokså stabile, mens eksamenskarakterene har gått noe ned de siste årene. 6 5 4 3 2 1 0 6 5 4 3 2 1 0 4,34,2 Avgangskarakterer 10. trinn 2014-2015 3,9 4,1 3,6 3,7 3,9 3,4 Engelsk Matematikk Norsk hovedmål 4,3 Norsk sidemål Standpunktkarakterer 10. trinn Utvikling over tid 3,9 4,1 3,9 Engelsk Matematikk Norsk hovedmål Norsk sidemål Standpunkt Eksamen 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015 Eksamenskarakterer 10. trinn Utvikling over tid 6 5 4 3 2 1 0 4,2 3,6 3,7 Engelsk Matematikk Norsk hovedmål 3,4 Norsk sidemål 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015 46

Diagrammet til høyre viser eksamenskarakterene for 10. trinn sammenlignet med landsgjennomsnittet, Akershus, Asker og Stavanger kommuner. Sammen med Asker kommune ligger bærumselevene i toppsjiktet i landet. 6 5 4 3 2 1 0 4,2 Eksamenskarakterer 10. trinn Sammenligning med andre 3,6 3,7 Engelsk Matematikk Norsk hovedmål 3,4 Norsk sidemål Akershus Stavanger Asker Bærum Nasjonalt 3.4.2.3 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, dividert med antall karakterer, multiplisert med 10. Av diagrammet ser vi at bærumselevene hadde et høyere snitt enn de foregående årene. Snittet er faktisk 1,3 poeng høyere enn snittet i 2010. Dersom vi sammenligner grunnskolepoengene til bærumselevene med de andre kommunene og Akershus fylke, ser vi at Bærum over tid har vesentlig høyere grunnskolepoeng enn både det nasjonale snittet, snittet for Akershus fylke og for Asker og Stavanger kommuner. 45 44 43 42 41 40 45 43 41 39 37 35 42,9 42,9 42,8 Grunnskolepoeng Utvikling over tid 43,5 43,7 2011 2012 2013 2014 2015 41,8 Grunnskolepoeng Sammenligning med andre 43,5 41,6 43,7 Akershus Stavanger Asker Bærum Snitt Bærum Poeng Snitt nasjonalt 47

3.4.3 Øker elevenes læring? Nasjonale prøver i 5. og 8. trinn er de to første stoppene i elevenes skoleløp der vi kan sammenligne de enkelte skolenes resultater med hverandre. Samtidig er det ikke ukomplisert å sammenligne årskull mot hverandre, ettersom både elever og nasjonale prøver er ulike fra år til år. Fra høsten 2014 utarbeidet Utdanningsdirektoratet en ny skala. Mestringsnivåene vil da være de samme fra år til år, og gjør det mulig å måle utvikling over tid. Sammenligning gir altså mange usikkerhetsmomenter, ettersom vi ikke har gode nok indikatorer for å vite hvilket bidrag hver enkelt skole har gitt til hver elev. Elevene i bærumsskolen begynner i 1. klasse med nokså ulike forutsetninger, og det vil være naturlig at disse forskjellene gjenspeiler seg i resultatene på 5. trinn. Det aller mest hensiktsmessige for å finne ut hvilket læringsbidrag den enkelte skole har gitt til elevene, er derfor å sammenligne skolene med seg selv, og undersøke hvilket læringsbidrag de gir til hvert enkelt elevkull. Diagrammene til høyre viser utviklingen til elevkullet som begynte i 8. trinn høsten 2015 sett i lys av hvordan elevene presterte på de nasjonale prøvene i lesing og regning da de gikk i 5. trinn i 2011. Det er verdt å merke seg at prøven på 5. trinn har tre mestringsnivåer, mens prøvene på 8. trinn har fem mestringsnivåer, slik at resultatene ikke kan sammenlignes direkte. Av diagrammene kan vi se at det er enkelte skoler som tilsynelatende gir et stort bidrag til elevenes læring i løpet av mellomtrinnet. Det er interessant å merke seg at det ikke nødvendigvis er de skolene som presterer best på 5. trinn som presterer best på 8. trinn. Rådmannen ser at enkelte skoler lykkes med å heve elevenes resultater fra 1. til 4. trinn. Andre skoler gir det største skolebidraget fra 5. 7. trinn. Målet er at alle skoler har et høyt læringstrykk gjennom hele skoleløpet. 4 3 2 1 5 4 3 2 1 Utvikling fra 5. til 8. trinn Snittverdier nasjonale prøver i lesing Utvikling fra 5. til 8. trinn Snittverdier nasjonale prøver i regning 5. trinn 2010 8. trinn 2013 5. trinn 2012 8. trinn 2015 48

Ser vi på utviklingen fra 8. til 9. trinn for andelen elever som skårte i de to høyeste mestringsnivåene på de nasjonale prøvene for elevene som gikk i 9. trinn høsten 2015, ser vi at skolene gir nokså ulikt bidrag til elevenes læring i løpet av det første året på ungdomsskolen. Diagrammet til høyre viser forskjellen i prestasjoner i lesing fra 8. til 9. trinn. Det er interessant å merke seg at forskjellen mellom prestasjonene i lesing på 8. trinn og 9. trinn er stor på flere av de skolene som hadde lavest resultat på 8. trinn i 2014. Det kan bety at ungdomsskolens bidrag har vært betydningsfullt for disse elevenes læring. Det er også interessant å registrere at de elevene som presterte best på prøven i 8. trinn også presterer svært godt på 9. trinn. Det kan bety at ungdomsskolens bidrag har vært betydningsfullt også for de aller flinkeste elevene. 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 90% 80% 70% 60% Nasjonale prøver i lesing Utvikling fra 8. til 9. trinn Nasjonale prøver i regning Utvikling fra 8. til 9. trinn 8. trinn 2014 9. trinn 2015 Ser vi på prøvene i regning, 50% 8. trinn 2014 er resultatene nokså like som 40% 9. trinn 2015 i lesing. Det er svært positivt 30% at forskjellen mellom 20% prestasjonene i regning på 8. 10% trinn og 9. trinn er så stor på de skolene som hadde lavest 0% resultat på 8. trinn i 2013, samtidig som også de fleste elevene som presterte best på prøven i 8. trinn også presterer godt på 9. trinn. 3.4.3.1 Skolenes arbeid med resultater Et gjennomsnitt forteller lite om hvordan skolen kan arbeide for å hjelpe hver enkelt elev videre i læringsarbeidet. Det er derfor viktig at den fremste analyseenheten er den enkelte elev og hvert enkelt elevkull internt på den enkelte skole. I Responsen og Dialogen er det derfor mer sentralt å analysere hvilken utvikling hvert enkelt elevkull har hatt enn på skolens gjennomsnitt sammenlignet med andre. Skolelederne følger tilsvarende opp enkeltelever og elevgruppers resultater gjennom systematiske klassegjennomganger framfor å sammenligne seg med andre skoler. 49

Til dette analysearbeidet bruker skolene nasjonale rapporteringsportaler, og kommunens registrerings- og rapporteringsverktøy VOKAL. Skolelederne har fått kompetanseheving og veiledning i hvordan de kan gjennomføre resultatoppfølgingen i tråd med hva forskning sier virker, og hvordan de kan analysere resultatene. 3.4.4 Gjennomføring i videregående skole Tall fra Akershus fylkeskommune viser at andelen elever fra bærumsskolen som fullfører og består opplæringen på vg 1 var 90,5 % forrige skoleår. 1,7 % fullførte med ikke bestått, mens 3,0 % manglet grunnlag for vurdering. 2 % Gjennomføring i vg 1 2015 Ungdomsskoler i Bærum 1 % 1 % 1 % 3 % 1 % 91 % Fullført og bestått Fullført, ikke bestått Mangler vurderingsgrunnlag Sluttet i løpet av året Holder på Alternativ opplæring Ikke startet Diagrammet til høyre viser at det har vært en positiv utvikling med tanke på hvor mange som fullfører og består det første året av videregående opplæring de siste årene. 100,0 % 90,0 % 88,9 % Gjennomføring vg 1 Utvikling over tid 85,7 % 88,0 % 90,5 % 80,0 % 70,0 % 2011 2012 2013 2014 Andel fullført og bestått 50