Men hvorfor trenger vi et didaktisk verktøy og hvorfor skulle vi endre eller lage oppgaver?

Like dokumenter
Vi har snakket om ulike kunnskaper og dere har identifisert kunnskaper i en oppgave. I dag ser vi på læringsaktiviteter som foregår.

Workshop Over the hills to the goals of learning

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

Hva måler nasjonal prøve i regning?

Ny Giv. Grunnleggende regneferdighet. Brynhild Farbrot Foosnæs

8. trinn, Høst Jørgen Eide og Christine Steen

Matematisk kompetanse en aktivitet

8 årstrinn, Høst Tina Dufke & Arne Christian Ringbsu

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 3.og 4.trinn 2017/18

Se hvordan Hovseter ungdomsskole arbeidet før, under og etter gjennomføring av prøven.

Du betyr en forskjell. (Fritt etter foredrag av Brynhild Farbrot)

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 3.og 4.trinn. Grunnleggende ferdigheter i faget:

Dagens tall i mange varianter

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i

Matematisk førstehjelp

Den gode matematikkundervisning

Regning som grunnleggende ferdighet. Brynhild Farbrot Foosnæs

Fokus på matematikkvansker og matematikkfaget. Jeanette Wagelid Schjetne

Kompetanse i faget og kompetansemål: Hovedområdene: 1. Tal og algebra 2. Geometri 3. Måling 4. Statistikk og sannsyn

Du betyr en forskjell!

Data og statistikk 35

Hoderegningsstrategier. Novemberkonferansen 2014 Tine Foss Pedersen

MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

NY GIV I REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs

Elevundersøkelse og samtykkeerklæring

Årsplan i matematikk 4.klasse,

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst)

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

8 årstrinn, vår Christine Steen & Trond Even Wanner

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler

Kommunikasjon og muntlig aktivitet

Mal for vurderingsbidrag

timene og hjemme 36 både med og uten digitale verktøy fortløpende Kapittelprøve Arbeidsinnsats i 38 de hele tallene, bruke positive og mindre enn 0

Mestringsbeskrivelser for nasjonale prøver i regning

Årsplan i 7. klasse matematikk

Gje meg eit tresifra. Hvordan skal jeg regne, lærer? 1. Arbeide både praktisk og teoretisk. Retningslinjer for undervisningen

Kjære foreldre/foresatte

Hvordan lærer hjernen

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Årsplan i matematikk 4. klasse,

VELKOMMEN TIL FØRLANSERING. Bjørnar Alseth Ingvill Merethe Stedøy-Johansen Janneke Tangen Grete Normann Tofteberg

Hva er god matematikkundervisning?

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

Vi jobber med fremmede tallord. Definisjon. Øvingsoppgaver. Sekundære matematikkvansker. Forebygging av matematikkvansker

Lag det tallet. Mål. Gjennomføring. Utstyr: Kortstokk. Organisering: 3-4 elever spiller sammen. Spillets gang:

Periode Tema Kompetansemål Læringsaktiviteter Vurdering Uke 34-38

MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning. Novemberkonferansen 2015

arbeide med konkreter praktisk arbeid stasjoner uteskole pc samtale samarbeid gruppearbeid arbeide i læreverket andre skriftlige oppgaver

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

GODE ALGORITMER. Mekanisk regneferdighet. Forskningens konklusjon. Hva kreves i læreplanen? Var alt bedre før?

2.3 Delelighetsregler

Løft matematikkundervisningen. med Multi 1.-4.trinn Oversikt. Dette er Multi! Kjernekomponenter. Grunntanken bak Multi

Bergen kommune. Matematikk er et redskap for å se, oppdage og løse dagliglivets små og store problemer. Dato:

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016

Årsplan i matematikk for 10. trinn

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN HØSTEN

Årsplan i matematikk 4. klasse,

Matematisk samtale Refleksjonsspørsmål trinn. Kjerneelementene i matematikk. Gi utfordrende oppgaver

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016

MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning. Realfagskonferansen Trondheim,

ÅRSPLAN I MATTE 3. og 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Hilde Sollie

Last ned Læringssamtalen i matematikkfagets praksis. Last ned

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen

Sammen blir vi sterke! Prosjekt X. Matematikksatsingen i Nord-Gudbrandsdalen Svein H. Torkildsen Anne-Gunn Svorkmo 2.April 2013

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Tidlig innsats i regning hva er det og hvordan gjør vi det? Click to edit Master title style

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 3, Uke 2-11

Årsplan i matematikk for 6. klasse

Begrep. Den matematiske tenkingens grunnlag. Svein H. Torkildsen, LAMIS og NSMO

ÅRSPLAN I MATEMATIKK

De fire regningsartene

Tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs

Oppgavestreng Halvering/dobling i multiplikasjon

Lese og skrive i matematikkfaget

Emnekode: LGU Emnenavn: Matematikk 1 (5 10), emne 1. Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

4.trinn. Foreldremøte våren 2018

Bruk av nettressurser i utvikling av matematikkundervisning. Seminar Realfagskommuner Pulje 1, 26. september 2016

Hva er god matematikkundervising?

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4.TRINN

Kommunikasjon og muntlig aktivitet

Den besværlige matematikken

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 1.og 2.trinn. Grunnleggende ferdigheter i faget:

Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Gjett tre kort. Symboler. Gode regningsstrategier i addisjon og subtraksjon Matematikkundervisningens to dimensjoner

Bergen kommune. Matematikk er et redskap for å se, oppdage og løse dagliglivets små og store problemer. Dato:

KONGSVINGER NY GIV - REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs

Vetenskapliga teorier och beprövad erfarenhet

Matematikk årstrinn Smøla kommune

Transkript:

DiVeLOpp - DEL 1 Didaktisk Verktøy for å Lage Oppgaver Vi vil snakke om kunnskaper og læringsaktiviteter i fire ganger. Vi begynner med å identifisere kunnskaper. Deretter ser vi på læringsaktiviteter. Vi vil vurdere oppgaver. Og til slutt skal du endre og lage oppgaver. Målet er at dere vil være in stand til å lage utfordrende oppgaver slik at elevene opplever at matematikk er gøy, at alle kan være med i (samme) aktivitenene, at elevene utvikler matematisk tenkning, og at vi dermed oppnår høyre læringsutbytte. Selv om det handler om didaktikk bruker vi hele tiden eksempler fra matematikkfaget. For å støtte tankegangen bruker vi et didaktisk verktøy for å endre og lage oppgaver. Denne kalles DiVeLOpp- Didaktisk Verktøy for å Lage Oppgaver. DiVeLOpp bruker en pyramide, et skjema, og retningslinjer. Verktøyet er basert på ulike teorier og ideer fra ulike forskere. Se på bibliografien. Vi identifiserer fire kunnskaper eller fire nivåer av kunnskap. (Det finnes teorier som fordeler høyeste nivået i tre men vi tar disse tre i et nivå nemlig higher-order kunnskap.) Higher-order kunnskap Begrepsmessiger kunnskap Prosedyre kunnskap Faktakunnskap Men hvorfor trenger vi et didaktisk verktøy og hvorfor skulle vi endre eller lage oppgaver? Hva er problemene? 1. Vi underviser matematikk. Elevene får masse oppgaver hver dag. Likevel oppnår de ikke hva vi som lærere forventer nemlig: Retention. Retention betyr at man husker hva man har lært over lengre tid. At elevene har ikke glemt alt etter sommerferien og når elevene vet fortsatt etter et år hva de har lært og hvor de må bruke kunnskapene (prosedyrer osv.). For å oppnå retention trenger elevene til å jobbe med fagstoffet i minst ett år og på minst tre nivåer av kunnskaper. Som du ser i pyramiden de første tre: faktakunnskap, prosedyrekunnskap og begrepsmessig kunnskap. Date created : -- Date modified: -- Version:. 1/8

2. Vi underviser matematikk i 10-12 år. Likevel anvender folk ofte ikke å anvende matematiske kunnskaper og ferdigheter i sitt daglige liv og i jobben sin. Det betyr at det mangler Transfer. Transfer er når man overfører kunnskaper til sitiasjoner utenfor matematikktimene og utenfor skolen. For å oppnå Transfer er det ikke nok at elevene jobber på de første tre nivåer. Elevene trenger praksis med matematikk på høyeste kunnskapsnivået selv om de er på barneskolen. Date created : -- Date modified: -- Version:. 2/8

Hva inneholder de ulike kunnskaper? Faktakunnskap Faktakunnskap er det å vite om definisjoner, å kjenne betydning av symboler, vite de reglene og fakta, formler osv. Hvis elevene svarer på Hva er. eller Hva betyr.da er det faktakunnskap. Rote læring eller pugging er faktakunnskap for eksempel å resitere gangetabellen. Prosedyrekunnskap Det handler om ferdigheter til å bruke algoritmer, formler, prosedyrer, regler. Rekkefølgen i en algoritme er ofte viktig. Elevene bør vite hvordan man bruker algoritmer, og prosedyrer, og det inneholder forståelse av hva man gjør. Begrepsmessig kunnskap Begrepsmessig kunnskap handler om forståelse men det er ikke så lett å identifisere og se forståelse fordi det skjer i hjernene. Dyp forståelse blir fremhevet og oppmuntret gjennom visualisering, gjennom bruk av ulike strategier, bruk av ulike representasjoner, gjennom kontekster, og når elevene viser fleksibilitet med matematiske kunnskap. Vi vil snart se at du kan identifisere oppgaver som hjelper elevene med å få forståelse. Higher-order klunnskap Higher-order kunnskap inneholder problemløsningsferdigheter av komplekse problemer. Det handler om kreativitet, evaluering, argumentering, å konstruere noe nytt (som læreren har ikke undervist), utforsking (uten for mye stillås), analyse av data, å bruke forutsetninger, estimering, samarbeid osv. Vi bør ikke vente med higher-order kunnskap til elevene er på videregående skole, motsatt. Vi vil tar dere gjennom identifiseringsprosessen med et enkelt eksempel og bruker et skjema. Kunnskaper Higher-order kunnskap Begrepsmessig kunnskap Prosedyrekunnskap Problemløsning, kreativitet, argumentering osv. Hvorfor..., hvis... Forståelse: Strategier, representasjoner, visualisering. Når... Algoritmer, formler, prosedyrer, regler. Hvordan gjør man. Date created : -- Date modified: -- Version:. 3/8

Faktakunnskap Definisjoner, fakta, symboler, regler. Å vite hva er... Vi tar multiplikasjon 5 7 Hvilke kunnskaper finnes i oppgaven? Hvilke faktakunnskap ligger inn? Elevene bør vite om: Hva symbolet prikk betyr, Hva likhetstegn betyr. Elevene bør vite hva multiplikasjon er. Matematisk språk som 5 ganger 7 eller multipliser 7 med 5 er faktakunnsap. Resitere gangetabellen er rote læring og derfor faktakunnskap. Hvilke prosedyrekunnskap ligger i oppgaven 5 7? Vite hvordan man kan skrive og beregne 5 x 7 på en annen måte enn med å resitere gangetabellen. Vite at 57 7 5 Vite at multiplikasjon er gjentatt addisjon. Vite at man kan tegne et rutenett som en representasjon av multiplikasjon (og hvordan det hjelper, og hva det støtter). Date created : -- Date modified: -- Version:. 4/8

Nå skal vi se på begrepsmessig kunnskap. Det blir mer variert. Begrepsmessig kunnskap foregår når vi spør elevene til å finne fram ulike strategier som gir resultatet til en oppgave. Elevene bruker smarte strategier basert på innsikt og forståelse. Vi har sett det i læringssamtaler om tall. Et eksempel: elevene har lært alle gangetabellene fra 2 til 10. De blir presentert en ny oppgave, nemlig 5 70 Hvis elevene bruker kombinasjonen av 5 7 og multiplikasjon med 10 for å beregne oppgaven, da ser vi begrepsmessig kunnskap. Kontekster kan fremheve begrepsmessig kunnskap. Oppgave: Hvor mange epler kan du kjøpe for 200 kroner? Hvis elevene løser oppgaven, ser og anvender multiplikasjon uten at de fortalt at de bør bruke det, da er det begrepsmessig kunnskap. Elevene velger hvilken regneart passer oppgaven best. Higher-order kunnskap Her ser du en oppgave som krever higher-order kunnskap. Oppgave: Date created : -- Date modified: -- Version:. 5/8

Passer elevene fra 6., 7. og 8. trinn i kinosalen? Elevene bør vite hvilke informasjon og hvilke matematiske kunnskaper og strategier man kan bruke for å løse problemet. Det trengs: samling av informasjon, forutsetninger for eks. Hvor mange elever er i klassene? Er lærerne inkludert? Er siste rad som vi ser den?. Gjenkjenning av regnearter: man kan bruke addisjon, multiplikasjon, divisjon, subtraksjon. Man kan anvende estimering/overslag, visualisering på en mer strukturert måte med et rutenett. Man kan sjekke resultatet ved en annen strategie. Konteksten er autentisk og det er viktig at elevene får sjanse til koble matematikk til problemer i dagliglivet. Hvis elevene løser problemet uten for mye stillås og veiledning av læreren, da bruker de higher-order kunnskaper. "Ser" elevene multiplikasjon eller et rutenett (uten at du som lærer peker på det), da ser vi transfer. Oppgave: Hvilke matematikk ser du i bildet? Date created : -- Date modified: -- Version:. 6/8

Elevene kan bli spurt om å lage spørsmål om flyet som de tror kan være interessant for flyselskapet eller for kundene. Elevene kan bruke kreativiteten sine. Det er mulig å bruke multiplikasjon for antall seter, men man kan også se på beleggsprosent. Forhold mellom antall seter i business class og economy osv. Koble priser til seter og beregne inntekten for flyselskapet. Estimering av hvor stort fyet må være osv. Date created : -- Date modified: -- Version:. 7/8

Skematisk kan vi skrive ulike kunnskaper som finnes i oppgavene i tabellen. Kunnskaper Higher-order kunnskap Begrepsmessig kunnskap Bestemme hvilke informasjon man trenger til Forutsetninger. Finne hvilke kunnskaper og strategier man kan bruke for å løse problemet. Koble visualisering til matematikk. Bruk av ulike representasjoner. Kreativ tenkning. Kombinasjon av ulike kunnskaper og ferdigheter. Se matematikk i autentiske kontekster. Smarte strategier og kombinasjon av regnearter. Sjekke resultat med en annen regneart. Elevene velger hvilken regneart passer situasjonen best. Prosedyrekunnskap Vite hvordan man gjør beregninger som 5 7 Multiplikasjon er gjentatt addisjon. Representasjon er rektangel/rutenett. Faktakunnskap Hva betyr symbolet x? Hva betyr symbolet =? Resitere gangetabell Hva betyr multiplikasjon? Date created : -- Date modified: -- Version:. 8/8