Plan for Psykisk helse 2011-2015

Plan for Psykisk helse 2011-2015 1

Innhold 1.0 Innledning 1.1 Bakgrunn for planen side 4 1.1.1 Måloppnåelse plan psykisk helse 2006-2010 side 4 1.2 Sammensetning av utvalget for psykisk helse, mandat og arbeid i 2006 side 4 1.2.1 Utvalgets sammensetning side 4 1.2.2 Utvalgets mandat side 5 1.2.3 Utvalgets arbeid i 2011 side 5 1.2.4 Verdigrunnlag side 5 1.3 Viktige målgrupper i plan for psykisk helse side 6 1.3.1 Psykisk helse, voksne side 6 1.3.2 Barn og unge side 6 1.3.3 Rus/ psykisk helse side 6 1.3.4 Psykogeriatri side 6 1.3.5 Flyktninger side 6 1.3.6 Asylsøkere side 7 2.0 Relevante dokumenter, lover og forskrifter side 7 2.1 Lover og forskrifter side 7 2.2 Andre dokumenter side 7 2.3 Kommunale planer side 7 2.4 Definisjoner side 8 3.0 Ansvarsfordeling mellom Birkenes kommune og Helseregion Sør side 8 3.1 Kommunens ansvar side 8 3.2 Helseregion Sør Spesialisthelsetjenesten side 9 4.0 Kartlegging side 10 5.0 Målsettinger og tiltak side 10 5.1 Helhetstenking og metode i arbeidet med psykisk helse side 10 5.1.1 Folkehelse side 11 5.1.2 Forebygging side 11 5.2 Tjenesten til voksne, ungdom og barn side 12 5.2.1 Organisering av det kommunale tjenestetilbudet side 12 5.2.1.1 Videreføre dagens tjenestetilbud side 12 5.2.1.2 Opprettholde tverrfaglig samarbeid innad i kommunen side 12 5.2.1.3 Brukemedvirkning side 13 5.2.1.4 Individuell plan side 13 5.2.1.5 Øke kunnskap/forståelse om psykisk helse side 14 5.2.2 Aktivitet/ samarbeid med helseregion Sør side 14 5.2.2.1 Poliklinisk behandling i spesialisthelsetjenesten side 14 5.2.2.2 Samarbeid med sykehuset SSHF inn- og utskriving side 15 5.3.3 Aktivitet med utgangspunkt i sosialtjenesten side 15 5.3.3.1 Faglig /etisk strategi og rammevilkår side 15 5.3.3.2 Støttekontakt/kommunal og privat avlastning side 15 5.3.3.3 Arbeid/sysselsetting side 16 5.3.3.4 Personlig økonomi side 16 5.3.3.5 Alkohol og andre rusmidler side 17 5.3.3.6 Kommunale utleieboliger side 17 5.3.3.7 Bistand i bolig side 18 2

5.2.4 Aktivitet med utgangspunkt i tjenesten for psykisk helse. side 18 5.2.4.1 Terapigrupper/individuelt tilbud side 18 5.2.4.2 Hjelpe brukere i forhold til forvaltning side 18 5.2.4.3 Meningsfulle aktiviteter /sosialt fellesskap/fritid side 19 5.2.4.4 Barn av voksne som har en psykisk lidelse side 19 5.2.4.5 Sorg og krise side 20 5.2.5 Helserelaterte oppgaver side 20 5.2.5.1 Psykosomatiske lidelser side 20 5.2.5.2 Kosthold side 20 5.2.5.3 Særskilte behov hos eldre side 21 5.2.5.4 Transport side 21 5.2.5.5 Tannhelse side 21 5.2.6 Samarbeid med oppvekstsektoren/voksenopplæringen side 22 5.2.6.1 Opplæring side 22 5.2.7 Samarbeid med frivillige lag og foreninger side 22 5.3 Arbeid med barn og unge side 23 5.3.1 Aktivitet med utgangspunkt i helsestasjonen side 23 5.3.1.1 Helsestasjonen side 23 5.3.1.2 Familie side 23 5.3.2 Aktivitet med utgangspunkt i PPT side 24 5.3.3 Aktivitet med utgangspunkt i barneverntjenesten side 24 5.3.4 Aktivitet med utgangspunkt i fysioterapitjenesten side 25 5.3.5 Aktivitet med utgangspunkt i skolen side 26 6.0 Prioriterte tiltak og kompetanseheving 2011-2015 side 26 6.1 Kompetanseheving/rekruttering av fagpersonell side 27 6.2 Prioriterte tiltak 2011-2015. side 28 6.3 Udekte behov for brukere med psykiske lidelse side 28 8.0 Evaluering side 28 3

Visjon Birkenes kommune skal være en foregangskommune som sikrer innbyggerne høy livskvalitet. 1.0 Innledning 1.1 Bakgrunn for planen Birkenes kommune vedtok plan for psykisk helse først i k sak 34/97, 19.06.97. I de påfølgende år har det blitt foretatt en mer eller mindre omfattende rullering. Arbeidet med rullering av planen for 2007-2008 har foregått i mai aug 2006, med vedlegg 2008-2010 Hovedvekt i rulleringen ble lagt på tiltak og økonomi.. Opptrappingsplanen for psykisk helse 1998 2008 var en økonomisk forpliktende opptrappingsplan for å styrke tilbudet til mennesker med psykiske lidelser. Fra 2009 gikk de øremerkede midlene til psykisk helse arbeid inn i rammen til kommunene. I tiden framover er videreutvikling og kvalitet i det psykiske helsearbeidet sentralt. Fylkesmannen vil ha oppmerksomheten rettet mot utviklingen i den enkelte kommune og gi råd og veiledning når det gjelder kvalitetsarbeid, kompetanseheving, samarbeidsrutiner og løsninger. Psykisk helsearbeid skal sees i sammenheng med folkehelsearbeid og opptrappingsplanen for rusfeltet 2007 2010. Psykisk helse er et satsingsområdet også i 2011 og videre framover. Kommunen har store utfordringer med ansvaret for innbyggernes psykiske helse. Årlig rapportering til Fylkesmannen gjøres fortsatt, men noe mindre detaljert etter at de statlige midlene ble lagt inn i rammetilskuddet til kommunen De øremerkede midlene som er satt av gjennom opptrappingsplanen skal fortsatt brukes innen Tjenesten for psykisk helse. 1.1.1 Måloppnåelse plan for psykisk helse 2006-2010 Planen har vært et arbeidsdokument for Tjenesten for psykisk helse i planperioden. Ved gjennomgang ser en at flere tiltak er gjennomført eller påbegynt og noen er aktuelle enda. De aktuelle tiltakene vil synliggjøres i den nye planen ved at det står videreføres i tiltaket. 4

1.2 Utvalget for psykisk helses sammensetning, mandat og arbeid i 2011 1.2.1 Utvalgets sammensetning: Politiske representanter: Signy Aas Andreassen Tjenesteutvalget Fagpersoner: Aslaug S Knudsen Avd.leder Helse og rehabilitering Liv Karin Aamlid Tjenester for psykisk helse Organisasjons repr. Holger Swoboda Norsk sykepleierforbund Administrasjonen Gro Nilsen Rådgiver ansvarlig for planen Innkalt på enkelte møter: Brukerorganisasjon: Karl Olaf Sundfør Birkenes lokallag Mental Helse Kommuneoverlegen; Georg Rigadis 1.2.2 Utvalgets mandat I forbindelse med rullering 2005-2006 framgår mandatet av Helse- og oppvekstutvalgets vedtak i sak PS032/04 og tilsvarende vedtak i kultur- og oppvekstutvalget. Mandatet er vurdert og ønskes videreført. Planen for psykisk helse skal vise et målrettet arbeid når det gjelder: Styrke et strukturert flerfaglig samarbeid om forebyggende oppgaver overfor barn, unge og voksne. Bedre tilbudet innenfor psykisk helsevern ved å øke arbeidet med forebygging, individuell omsorg og behandling. Fokusere på brukerens rettigheter og styrke oppfølgingen gjennom samarbeid A) innad i kommunehelsetjenesten B) med andrelinjetjenesten Gi informasjon og etablere samarbeid med bruker og pårørende gjennom medvirkning og til deltagelse i arbeidet med individuelle planer. 1.2.3 Utvalgets arbeid i 2011 Følgende dokumenter er lagt til grunn for arbeidet med Plan for psykisk helse rullering 2011-2015: Eksisterende plan for psykisk helse rullert og vedtatt 2007-2008 vedtatt 07.09.06 K sak 045/06 med vedlegg 2008 2010 vedtatt 08.02.07 K sak 13/07 Stortingsmelding 25 Åpenhet og helhet Rundskriv I S-1/2011 Nasjonale mål og hovedprioriteringer og tilskudd for 2011 Stortingsmelding 47 2008-2009 Samhandlingsreformen Utvalget har i planarbeidet tatt kontakt med alle avdelinger/ tjenesteytere som arbeider med psykisk helse Målgruppe for planen er: Fylkeslegen Politikere i kommunen Aktuelle ledere i kommunen 5

Brukere og pårørende Tjenestepersonell Utvalget har med planarbeidet for psykisk helse et ønske om at brukerens behov skal danne grunnlag for mål og tiltak. 1.2.4 Verdigrunnlag Psykisk helse alles helse i et inkluderende samfunn. Folkehelse fremmes gjennom påvirkning av levevaner og levekår og ved å legge til rette for opplevelser av mestring, god selvfølelse, menneskeverd, trygghet, respekt og synlighet. Å være inkludert i et lokalsamfunn og i sosiale sammenhenger er viktig. Det er grunnleggende for arbeidet å styrke verdier som gir det enkelte menneske og grupper mulighet for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll i eget liv og livssituasjon. Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene Sos- og heldse direktoratet Gjennom økt åpenhet og mer kunnskap om psykisk helse og psykiske lidelse, vil en kunne motvirke tabuer og fordommer. Dette kan bidra til å begrense forekomsten og belastningene ved psykiske problemer og lidelser. 1.3 Viktige målgrupper i arbeidet for psykisk helse 1.3.1 Psykisk helse, voksne Overordnet målsetting for tjenesten til mennesker med psykiske lidelser er å bidra til å fremme selvstendighet og evne til å mestre eget liv. Denne innsatsen bør rettes inn mot mennesker med alvorlige eller moderate psykiske lidelser. Barn til disse personene trenger ofte å bli tydeligere ivaretatt. Utarbeidelser av individuelle planer og økt forståelse for tverrfaglig samarbeid er viktig for å sikre samordning og kontinuitet. Ved siden av behandling/omsorgsarbeide må det settes fokus forebyggende. 1.3.2 Barn og unge 15-30 prosent av barn og unge kan ha psykiske vansker. 7-10 prosent trenger behandling. Sårbare perioder tidlig i livet kan gi varig mèn. Psykisk helse angår alle fra spe- og småbarnsalder til barn, ungdom og unge voksne hvor livskvalitet er betinget av trygge voksenkontakter. Barn har rettigheter. Levekår og velferd er en politisk utfordring. Velvære og trivsel, gode relasjoner, engasjement og deltagelse i nærmiljø gir helsegevinst og god livskvalitet. 1.3.3 Rus/psykisk helse I svært mange tilfeller sees problematikken rus og psykiske lidelser i sammenheng. Vi har valgt i den reviderte planen å forholde oss til dette feltet ved å integrere denne kategorien i det generelle arbeidet med mennesker med psykiske lidelser, og unge med sosiale og emosjonelle vansker. Der det er behov for spesielle tiltak vil de bli beskrevet. 1.3.4 Psykogeriatri Psykogeriatrisk arbeid samt arbeid med alders demente er viktige grupper som planen fokuserer på. For å kunne ivareta den gruppen på en best mulig måte, er en ansvarsfordeling mellom fylket og kommunen viktig. Et samarbeid her vil styrker det tilbudet kommunen allerede gir og som de også ønsker å videreutvikle. 6

1.3.5 Flyktninger Arbeidsutvalget har vurdert hvordan flyktninger skal ivaretas i forhold til planen. Det var enighet i gruppa om at flyktninger blir ivaretatt innenfor de samme tiltak i planen som andre målgrupper. Utgifter kan i enkelte tilfeller dekkes av UDI 1.3.6 Asylsøkere Asylsøkere er mennesker som oppholder seg i kommunen over kortere tid i påvente av avklaring av status. De har rett på nødvendig behandling/ tjenester i kommunen. Dekkes av UDI. 2.0 Relevante dokumenter, lover og forskrifter 2.1 Lover og forskrifter. Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern vedtatt 02.07.99 nr 62 Lov om sosiale tjenester 01.01 1993,nr. 81 Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen av 18.12.2009 Lov om barneverntjenester, 17.07.92, nr. 100 Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. vedtatt 2. juli 1999 nr 61 Lov om pasientrettigheter vedtatt 02.07 1999 nr. 63 Lov om helsepersonell vedtatt 2. juli 1999 nr 64 med tilføyelse 19. juni 2009 Trådde i kraft 1 jan.2010 10 a Helsepersonell plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende. Kap.2. Krav til helsepersonells yrkesutøvelse Forskrift om habilitering og rehabilitering, 01.07 2001 Forskrift om individuelle planer etter helselovgivningen, 23.12.2004 Veileder til forskrift om individuell plan, Sosial - og helse dep. IS 1253 2005 Veileder Psykisk helsearbeid for voksne, Sosial- og helse dep. IS1332 2006 Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon og skolehelsetjeneste. 2.2 Andre dokumenter. St meld nr 47 2008-2009 Samhandlingsreformen St meld nr. 25 Åpenhet og helhet IS -1848 Folkehelsearbeidet - veien til god helse for alle IS-1670 Fysisk aktivitet og psykisk helse Rundskriv I-4/99 Opptrappingsplan for psykisk helsevern 99-2006 Rundskriv I-24/99 Opptrappingsplan for psykisk helse 99-2006 Fylkestingets plan for det psykiske helsevern 2002 2006. Felles psykiatriplan for Sørlandet Sykehus HF m/delplaner Nasjonale mål, hovedprioriteringer for 2011 St. melding 16 2002-2003 Folkehelsemeldingen fra Helsedep. Kap 6 Psykisk helse Barne- og familiedep. Satsing på barn og unge, regjeringens mål og innsatsområder 2.3 Kommunale planer Disse planene er relevante for arbeidet i med psykisk helse: 7

Kommuneplanen for 2004-2016 ble vedtatt i K-sak 035/22.06 2006 - kommuneplan 2010-2021 er under arbeid Økonomiplanen 2011-2014 vedtatt i kommunestyret 09/12/10 sak 080 Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2007-2011 Ksak 043/21.06.07 Boligsosial handlingsplan 2005 Ksak 022/12.05.05 Rehabiliteringsplan er under arbeid ferdigstilles august 2011 2.4 Definisjoner: Psykisk helse. Evne til å mester tanker, følelser og adferd, og til å tilpasse seg endringer og håndtere motgang Psykiske plager. Symptombelastningsom for eksempel grad av angst, depresjon og søvnvansker. Symptombelastningen behøver ikke å være så stor at det kan stilles diagnose. Psykiske lidelser: Endringer i tenkning, følelser og/ eller atferd kombinert med psykisk smerte og/ eller redusert fungering. Symptomene er av en slik art at det kan stilles diagnose. Psykisk helsearbeid: Arbeidet i kommunen rettet mot psykiske vansker og lidelser i befolkningen, herunder også rusproblematikk. Arbeidet omfatter både helsefremmende arbeid, forebygging, utredning, behandling og rehabilitering. 3.0 Ansvarsfordeling mellom Birkenes kommune og Helseregion Sør 3.1 Kommunens ansvar Kommunens ansvar for mennesker med psykiske lidelser/ med eller uten rusproblemer er hjemlet i Lov om helsetjeneste i kommunen og Lov om sosiale tjenester Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsetaten. Alle tre lovene er generelle og sikrer at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen får den nødvendige helse- og sosialhjelp. Viktige momenter i kommunalt arbeid for mennesker med psykiske vansker med eller uten rus: I kontakt med mennesker med psykiske problemer/rus, skal følgende faktorer være retningsgivende for de kommunale tjenesteytere: Respekt og verdighet Formidling av glede Ansvarlighet og ansvarliggjøring Dialog og brukermedvirkning Tydelighet Nasjonale føringer 2011 vektlegger: Psykisk helse skal fortsatt prioriteres. Det skal særlig legges vekt på psykisk helse blant barn og unge. Forbygging og tidlig innsats skal hindre at rusmiddelproblemer oppstår Tjenester til mennesker med demenslidelser skal bygges ut 8

Understøtte utvikling og omstillingsprosessene i de psykiske helsetjenestene. Videre er nasjonale mål og prioriteringer er delt inn i følgende delmål: Å gi alle mulighet til å komme i arbeid Å gi alle barn og unge mulighet til å delta og utvikle seg Å bedre levekårene for brukere med spesielle behov Samhandlingsreformen, St melding nr. 47 vektlegger: Ved utgangen av opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2008 er forbygging, tidlig intervensjon og lavterskeltilbud fortsatt viktige forbedringsområder. Det er behov for mer kunnskap ute i kommunene rundt problematikken rus psykiatri, og ett tettere tverrfaglig samarbeid for denne gruppen trenger tjenesteytere på tvers av nivåer og sektorer. Samhandlingsreformen vil gi endringer på mange områder Videreføring av opptrappingsplanen for psykisk helse vektlegger særlig kommunale tiltak som: tilfredsstillende bolig med tilstrekkelig bistand mulighet til å delta i meningsfylte aktiviteter, om mulig sysselsetting muligheter til å delta i et sosialt fellesskap og unngå sosial isolasjon nødvendig og tilpassede helse- og sosialtjenester Bedre levekårene for brukere med spesielle behov Deretter fokuserer de på: styrking av bruker /pårørende organisasjoner, selvhjelp og andre brukerrettede tiltak nye tilrettelagte botilbud og støttefunksjoner styrking av hjemmebaserte tjenester og boveiledning utvikling av varierte aktivitetstilbud, herunder tilrettelagt fysisk aktivitet flere støttekontakter, kultur- og fritidstiltak- gjerne i samarbeid med frivillige organisasjoner. styrking av øvrige tilrettelagte tjenester i kommunen for denne målgruppa 3.2 Helseregion sør Spesialisthelsetjenesten Birkenes kommune er knyttet til SSHF (Sørlandet Sykehus helseforetak) hvor det utarbeides samarbeidsavtaler mellom kommunene og helseforetaket. Spesialisthelsetjeneste i Helseregion sør har ansvar for samme befolkningsgruppe og er hjemlet i Lov om psykisk helsevern. Ansvaret omfatter spesialisttjenester, diagnostisering, behandling, spesialisert omsorg i og utenfor institusjon og «øyeblikkelig hjelp plikt». Hovedansvaret for behandlingen tillegges således fylkeshelsetjenesten. Lov om psykisk helsevern omfatter i korte trekk bla: Undersøkelse og behandling i psykiatrisk sykehus, poliklinikk, daginstitusjon, psykiatrisk sykehjem eller andre psykiatriske institusjoner Psykiatrisk ettervern Innleggelser og behandling uten eget samtykke. Rett til individuell plan Oppgaver i henhold til barnevernlov og sosialtjenestelov Psykiatrien er i tillegg til Lov om psykisk helsevern regulert av Forskrifter om øyeblikkelig hjelp i det psykiske helsevern og Forskrift om ventelistegaranti (innført fra 1.juli 1997). Disse sier noe om prioriteringer av pasienter i psykiatrien. 9

4.0 Kartlegging Brukerundersøkelse ble gjennomført i 2006, denne er ikke aktuell nå. Høsten 2011 vil det gjennomføres en ny brukerundersøkelse utarbeidet av KS(kommunenes sentralforbund). 5.0 Målsettinger og tiltak Hovedmål Birkenes kommune bidrar til å fremme selvstendighet og evne til å mestre eget liv og ivaretar grunnleggende behov som trygghet og en verdig livssituasjon 5.1 Helhetstenking i arbeidet med psykisk helse Arbeidet innen psykisk helse er avhengig av et sektorovergripende tverrfaglig samarbeid internt i kommunen, med 2. linjetjenesten og med frivillige organisasjoner. I Birkenes kommune har Mental Helse en lokalforening, som samarbeider tett med tjenesten for psykisk helse. Det er også Råd for funksjonshemmete. Samarbeidsavtaler med SSHF (Sørlandet Sykehus Helseforetak) gjør samarbeidet mellom 1. og 2. linjetjenesten bedre og mer forutsigbart NAV kontor er etablert i kommunen i løpet av 2007 08. Samlokalisering av tjenesten for barn og unge, helsestasjon, barnevern og PPT er gjennomført I arbeidet med brukere med psykiske lidelser er det under flere tiltak framhevet godt og profesjonelt samarbeid. Viktige samarbeidspartnere innad i kommunen: Fastleger, sosiale tjenester i Nav, barnevern, PPT, hjemmesykepleien, helsestasjonen, SLT koordinator, frivillige organisasjoner, tjenesten for psykisk helse med mer. De viktigste samarbeidspartnere i 2.linjetjenesten: SSHF, DPS, BUP, BUA. Individuell plan brukes og er viktig for systematisering av samarbeidet og for at den enkelte bruker skal hjelpes til å få styring over sine egne mål og tiltak. Kommunens SLT koordinator skal bidra til å styrke tverrfaglig samarbeid som virker kriminalitetsforebyggende i forhold til barn og unges oppvekstmiljø og dagligliv. Et av tiltakene er opprettelse av kjernegruppe, som er et tverrfaglig individrettet samarbeid rettet mot ungdom i risikosonen. Det er utarbeidet en Bolig-sosial handlingsplan politisk vedtatt feb 2005. Kompetanse heving er et viktig tiltak i plan for psykisk helse, denne må sees i sammenheng med de metodene som brukes i arbeidet /kommunalt behov og med opplæringsplanen, som har flere tema innen psykisk helse. Gjennom lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsetaten, som trådte i kraft 1. januar 2010 har kommunen ansvar for å bedre levekårene for brukere med spesielle behov. Kommunen skal fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet og å bidra til sosial og økonomisk trygghet. Det siste innebærer også å gi mennesker mulighet til å leve og bo selvstendig Kommunen skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et 10

helhetlig og samordnt tjenestettilbud. Gjennom sin tjenesteyting skal kommunen bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. Loven regulerer også de generelle oppgavene som kommunen har ansvar for, blant annet ansvar for generell, forebyggende virksomhet og informasjon til befolkningen. Samarbeid med andre deler av forvaltningen og samarbeid med frivillige organisasjoner. Kommunen skal også medvirke til å skaffe bolig til vanskeligstilte. 5.1.1 Folkehelse Folkehelse fremmes gjennom påvirkning av levevaner og levekår og ved å legge til rette for opplevelser av mestring, god selvfølelse, menneskeverd, trygghet, respekt og synlighet. Å være inkludert i et lokalsamfunn og i sosiale sammenhenger er viktig. Det er grunnleggende for arbeidet å styrke verdier som gir det enkelte menneske og grupper mulighet for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll i eget liv og livssituasjon Folkehelsearbeidet skal bidra til flere leveår med god helse for den enkelte, og redusere sosiale helseforskjeller i befolkningen. Forebyggende og helsefremmende innsats skal være med å fremme helse og hindre at sykdom oppstår og at de med kroniske sykdommer kan leve best mulig med sin sykdom eller funksjonstap. Ny folkehelselov er under utarbeidelse. 5.1.2 Forebygging Samhandlingsreformen legger føringer for økt fokus på forebygging. Rekruttere brukere i faresonen til å gå inn i et lavterskeltilbud. Økt personalressurs slik at det blir mulighet til å utvikle tilbud og til å motivere og rekrutterer, dette vil være med å styrke fysisk og psykisk helse. Bevisstgjøre utsatte innbyggere til å ta ansvar for egen helse. Nåsituasjon: Utfordringer i forhold til samhandlingsreformen. Arbeidet i kommunene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom. Birkenes kommune har satt i gang forebyggende tiltak, men trenger å utvikle dette videre. Videre fokus på arbeid med forebygging innen livsstils endring. Dette innefatter fysisk aktivitet, kosthold og røyking. Dette vil være med å styrke den psykiske helsen Kurs i kosthold Trimgrupper Kurs i det gode liv Sosial gruppe på aktivitetshuset med diverse temaer Aktivitet på resept Videre utfordring: Økt kompetanse og ressurser for å kunne utvikle arbeidet med forebygging 11

5.2 Tjenesten til voksne, ungdom og barn. Voksne brukere av tjenesten, utvikling de siste årene: 2006 2007 2008 2009 2010 % av innb i Birkenes 47 personer 57 personer 120 personer 172 personer 159 personer 3,7 % 3,5 % Økningen de siste årene viser tydelig en endring i samfunnet som også gjenspeiler seg i Birkenes. Noe av årsaken til økningen kan også være at det satses mer på forebygging og bruk av grupper i lettere tilfeller i tillegg til tilbud om lavterskeltilbud. Nedgangen fra 2009 til 2010 kan bero på tilfeldigheter, men har også sammenheng med vakant stilling og sykemelding uten at det har vært greid å skaffe vikar. Det har vært satset på lavterskeltilbud for å nå innbyggere med lettere psykiske lidelser. Prosentsatsen er høy i forhold til sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnitt. En ser også av utviklingen i de senere år at det å ha en psykisk lidelse er mer kjent og akseptert. Barn og unge, brukere av tjenesten utvikling de to siste årene. 2009 2010 25 barn/ unge 30 barn / unge Arbeidet med barn og unge er gjennom individuelle samtaler og grupper. Morild gruppene er i samarbeid med Lillesand kommune. Behovet her er økende. 5.2.1 Organisering av det kommunale tjenestetilbudet 5.2.1.1 Videreføre dagens tilbud Nåsituasjon: Tiltakene som er opprettet har så langt vist seg å dekke noen viktige behov innen området psykisk helse for innbyggerne i Birkenes kommune. Både hjemmesykepleien, skole, helsestasjon m.m. yter viktige bidrag til psykisk helse som er vanskelig å konkret tallfeste. Kartlegging ved sosialkontoret viser at ca 40 % av ressursene her, inklusive barnevern, blir brukt innen psykisk helsevern. Denne prosentandelen er jevnt økende. Videreføre eller igangsette tilbud til mennesker med psykiske lidelser med eller uten rus. Utvikle tjenesten i forhold til samfunnets/ kommunens endringer og behov. Videreføre tiltak som delvis er støttet av statlige øremerkede midler etter opptrappingsplanen for psykisk helse samt gjennomføre nye tiltak i tråd med økt behov nedfeldt i planen for psykisk helse Prioriterte tiltak som ønskes igangsatt / videreføres i 2011-2015 Sammenholde plan for psykisk helse med kommunal ruspolitisk handlingsplan og kompetanseplan. Videre utfordringer: Endringer i samfunnet viser et økende antall mennesker med sammensatte problematikk. Det er en økning i antall unge brukere med rus, psykisk lidelse og dobbelt diagnose. Det er også en økning knyttet til livsstilsproblematikk. Utfordringen knyttet til dette er behov for økt kompetanse og ressurser for ivareta behovene. 12

5.2.1.2 Opprettholde tverrfaglig samarbeid innad i kommunen. Nåsituasjon: Det er etablert skriftlige halvårige møteplaner for tverrfaglige og tverretatlig samarbeidsmøter i kommunen. Sikre et godt samarbeid og god informasjonsflyt mellom fagpersoner i kommunen. Stadig evaluering av metode, funksjon og innhold av ulike samarbeidsfora. Opprettholde samordning av eksisterende tjenestetilbud ift. den enkelte bruker, jfr 5.1. Bedre og økt forståelse av hverandres arbeidsfelt gjennom å utarbeide gode rutinebeskrivelser. Videreføre rutiner og gode samarbeidsformer i forbindelse med samlokalisering NAV og andre samarbeidspartnere Videreføre det gode samarbeidet mellom tjenesten for psykisk helse, fastlegene med ukentlige møter. Videre utfordringer: Prioritere tiltakene i en travel og krevende hverdag. 5.2.1.3 Brukermedvirkning Nåsituasjon: Et aktivitetshus er etablert. Tilbudet formes sammen med brukerne. organisasjonen Mental helse har sitt eget sted med kafé. Vi legger vekt på brukernes egne ressurser og mestringsfølelse. Sikre brukermedvirkning i utforming av tjenesten til den enkelte og til brukergrupper. Tiltak Møteplass i aktivitetshuset 2 ganger pr halvår der ulike etater, brukere og pårørende treffes for faglig informasjon og utveksling av ideer. Utformes videre. Videreutvikling samarbeidet mellom Mental helse og Tjenester for psykisk helse i aktivitetshuset. Koordinatoren for individuell plan sikrer brukermedvirkning, samordning og kontinuitet i tjenestetilbudet til brukeren. Ufordringer: Tilstrekkelig informasjon til brukerne om metoder deriblant Individuell plan og brukermedvirkning. 5.2.1.4 Individuell plan Nåsituasjon: Brukere med langvarige og koordinerte tjenester får tilbud om individuell plan. Enkelte brukere ønsker ikke å ha individuell plan. Sikre tilbudet om individuell plan til brukere med langvarige og koordinerte tjenester. God kommunikasjon med tjenesteytere som fanger opp signalene på a saker som er store og sammensatte. 13

God kommunikasjon med brukergrupper for å fange opp og være lydhøre for behov God oversikt over koordinatorer Kurstilbud til nye koordinatorer Jevnlig evaluering / oppdatering av planer Informasjon til aktuelle brukergrupper Videre utfordring: Motivere brukere til å ta i mot tilbud om individuell plan. 5.2.1.5 Øke kunnskap/forståelse for menneskers psykiske helse. Nåsituasjon: Det har i mange år vært liten kunnskap og forståelse om det å ha en psykisk lidelse. Dette har gjort at mange mennesker har vanskelig for å bli integrert i aktiviteter og miljøer. Øke generell kunnskap om psykisk helse og forståelse for mennesker med psykiske lidelser hos de enkelte tjenesteområdene, frivillige lag og organisasjoner samt arbeidsplasser i Birkenes. Benytte Verdens dag for psykisk helse til å synliggjøre dette feltet Markedsføre plan for psykisk helse ved å ta den med til aktuelle samarbeidspartnere Være aktive overfor media i spørsmål som gjelder denne gruppen Veve inn plan for psykisk helse i andre kommunale planverk Videreføre støtte for drift i pårørende organisasjonen Mental Helse lokalt Gjøre bruk av brukerorganisasjonenes kunnskap og informasjon, bl.a via den tiltenkte møtearenaen. Abonnere på forskjellige fagblad brosjyrer og gjøre disse tilgjengelige for brukere/ansatte, samt opplyse om aktuell litteratur på internett. Videre utfordring: Det er redusert tilgang på fagbrosjyrer til brukerne. Dette må nå hentes elektronisk og en trenger elektronisk tilgang til brukerne på aktivitetshuset. 5.2.2 Aktivitet samarbeid med Helseregion Sør 5.2.2.1 Poliklinisk behandling i spesialisttjenesten Nåsituasjonen: Lang avstand til poliklinikk og akutteamet kombinert med lange ventelister gjør det vanskelig for beboere i kommunen å benytte seg av det polikliniske tilbudet. Gjøre det lettere for pasienter i kommunen å kunne benytte seg av tilbud \ behandling i spesialisthelsetjenesten. Nyttiggjøre seg av poliklinisk tjeneste i Aust- Agder og Vest-Agder etter den enkeltes behov. Fortsette utvikling av samarbeidsavtaler med SSHF(Sørlandet sykehus helseforetak) BUP, BUA og DPS Samarbeidsmøter med DPS Aust- Agder 14

Videre utfordring: Utfordringen er å få spesialisttjenesten til å komme ut til kommunen. Dette gjelder både poliklinisk, akutteam og sengepostene. Ved akutt innleggelse må en benytte legevakten i Kristiansand og blir pasienten innlagt må han kjøres til Arendal. 5.2.2.2 Samarbeid med sykehuset SSHF, inn- og utskrivning av sykehus. Nåsituasjon: Kommunen og SSHF v/ klinikk for psykisk helse, psykiatri og avhengighetsbehandling har avtaler som skal sikre et godt samarbeid for inn og utskrivning av pasienter fra sykehuset. Sikre mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer et tilpasset og sammenhengende tjenestetilbud, uavhengig av kultur og språk. Sykehuset informerer kommunen om at pasienten utskrives fra sykehus i henhold til fastlagte avtaler Psykisk helse hjelper brukeren til å få med seg nødvendige helseopplysninger ved planlagte innleggelser i henhold til avtalen Videre utfordringer: Sørge for at samarbeidsavtalene blir fulgt opp 5.2.3 Aktivitet med utgangspunkt i sosialtjenesten 5.2.3.1 Faglig/etisk strategi og rammevilkår Nåsituasjon: Tallet på ungdom som står utenfor skole, opplæring og arbeid over lengre tid, og /eller er i faresonen for å falle ut, øker. Gruppen kjennetegnes ved at de ofte har psykisk plager og har utviklet betydelige atferdsvansker. De har ofte konflikter med foreldre, barnevern, skole og andre myndigheter og mangler som regel ordinært sosialt nettverk. Delmål Kommunen skal fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet og bidra til sosial og økonomisk trygghet. Hovedmålet er å gi hjelp til selvhjelp, ved å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad. Tiltak Fokus på arbeid med ungdom Bekjempe fattigdom Motvirke økonomiske problemer blant private ved å styrke den utenrettslige økonomiske rådgivningen. Flere i arbeid og aktivitet Styrke samarbeidet med andre tjenestesektorer og etater. Informere om Nav sin virksomhet og det faglig- etiske grunnlaget for sosialt arbeid i det tverrfaglige samarbeidet. Videre utfordringer: Bemanning av de sosiale tjenester i Nav kontoret, finne rom og tid til forebyggende arbeid, oppfølgingsarbeid og nødvendig kompetanseheving i kontoret. 15

5.2.3.2 Støttekontakt/Kommunal og privat avlastning. Nåsituasjon: Mange barn/unge/voksne har fortiden ikke støttekontakt. Boveiledertjenesten Sosial har hatt utlysninger i lokalaviser og på internett, samt oppslag. Purring og frustrasjon fra pårørende, brukere og andre samarbeidspartnere i kommunen. Dette fører til at innvilget vedtak ikke blir iverksatt. For tiden er dette en vanskelig situasjon. Tilrettelegge for at brukerne nyttiggjør seg kommunenes ulike fritidstilbud. Legge til rette tiltak ut fra brukernes behov. Komplettere oversikt over støttekontakter. Tilbud om oppfølging/ veiledning av støttekontakter. Øke timelønn for støttekontakter. Utlysning og informasjonsmøter. Bistå brukerne på de aktuelle aktiviteter i en kort periode for å bli inkludert i miljøet. Det er aktuelt i en kort periode Videre utfordring: Brukere som har behov bør få fritid med bistand Opprettholde troverdigheten hos kommunens innbyggere, at de kan forvente å få en støttekontakt ved behov. Utfordringen er og rekruttere støttekontakter. 5.2.3.3 Arbeid/sysselsetting Nåsituasjon: Brukere med behov for arbeidstilbud har vansker med å benytte seg av dette pga beliggenhet og krav om effektivitet/lønnsomhet Påse at den enkelte pasient får et adekvat arbeidstilbud. Kommunen samarbeider med Nav for å legge til rette for arbeid / sysselsetting Påse at mulighet til transport ligger til rette. Dialog med verna bedrift om krav til stillingsprosent og effektivitet Undersøke videre mulighet for sysselsettingstilbud/arbeidstrening. Vurdere nærmere å yte kompensasjon til bedrifter som vil ha personer med psykiske lidelser i arbeid Det gis tilbud om veiledning til de bedrifter som har ansatte med psykiske lidelser i arbeid. Videreføre det interkommunale samarbeid med BIVA og AVIGO. Videre utfordringer: Skaffe arbeidstreningsplasser i kommunen utenom helse og omsorg. Miljøarbeider til å følge opp tiltakene ute i miljøet. 5.2.3.4 Personlig økonomi Nåsituasjonen: Mange personer med psykiske lidelser har en lite tilfredsstillende økonomisk situasjon. Mange av disse lever på nivå med minstepensjon. Gjeldsproblematikken og behov for utenrettslig økonomisk rådgivning er økende. Forbedre den økonomiske handlefriheten til de med alvorlige og kroniske psykiske lidelser. 16

Styrke den økonomiske rådgivingen for de det gjelder ved å styrke kompetansen og bemanningen på sosialkontoret. Vurdere å redusere husleie for kommunale utleieboliger samt å utvide muligheter for kommunale/husbankfinansierte utbedringsordninger/ etableringslån Videre utfordringer: Gi veiledning og informasjon om hvordan få pengene til å strekke til. 5.2.3.5 Alkohol og andre rusmidler Nåsituasjon: Personer med både rusproblemer og psykiske lidelser faller ofte ut av behandlingstilbudene og det kan synes som om enkelte har vanskelig med å nyttiggjøre seg eksisterende tilbud. Forbygge og redusere individuelle skader som følge av rusbruk og medikamenter som gir avhengighet. Samarbeide med andre instanser i kommunen for å gi helhetlige tiltak i forhold til psykisk helse. Eksempel som arbeid/sysselsetting, boligforhold, økonomi, familie, fritid, nettverk og helse generelt. Gjennomføring av tiltak i forbindelse med Rusmiddelpolitisk handlingsplan Bevisstgjøring ved legal bruk av avhengighetsskapende medikamenter Undervise barn og unge i skole LOS-funksjon Videreføre SLT koordinators arbeid i forhold til forebyggende tiltak Pasienten må være rusfri for at han skal kunne nyttiggjøre seg vårt tilbud. Endringsfokusert rådgivning. Hele personalet kurses i løpet av våren 2011. En metode for å motivere pasienten til endring i sitt liv, for eksempel avstå fra rusmidler Videre utfordringer: Det må skaffes flere boliger for denne brukergruppen. Det må tilrettelegge fridtidstilbud/sysselsetting som passer til deres aldergruppe og som gir en meningsfull hverdag Det er behov for økt kompetanse for å avdekke tidlig psykiske lidelser hos unge. Dette kan redusere faren for rus og spilleavhengighet, samt tilrettelegge tilbud som unge kan nyttiggjøre seg. 5.2.3.6 Kommunale utleieboliger Nåsituasjon: Det er for få boliger som er tilrettelagt for brukere med spesielle behov. Disse boligene må også ligge i nærhet til hjelpeapparat, altså sentrumsnært. Å tilby mennesker som ikke er i stand til selv å skaffe seg høvelig bolig, en bolig eller evt. et midlertidig botilbud tilpasset vedkommendes sosiale- og mentale funksjonsevne. Gjennomføre tiltak foreslått i Bolig-sosial handlingsplan 2005 2008. Avtale med private om bolig med tilsyn. Videreføre det oppstartede boligteamet i kommunen 17

Videre utfordring: Behovet for Bolig med bemanning og avlastning/ treningsbolig er økende. Kommunen har ikke nok boliger til brukere med spesielle behov, eller til bruk i akutte situasjoner. 5.2.3.7 Bistand i bolig Nåsituasjon: Enkelte personer i kommunen har behov for opplæring og veiledning i dagligdagse gjøremål knyttet til å bo. Kommunen har i dag en stillingsressurs knyttet opp mot hjemmeboende med lettere psykisk funksjonshemming/psykisk lidelse. De som har behov skal få tilbud om boveiledning og miljøterapi og en rask mulighet for egnet bolig i en akuttsituasjon Tiltak Kvalifisert personal til å jobbe i hjemmene Videre kartlegging av behov Videre utfordring: Opprette ny stilling med kompetanse innen rus, psykiatri, boveiledning og miljøterapi. Kommunen trenger bolig med døgnbemanning inkludert boenhet med treningsmulighet og boenhet til akutte situasjoner. Det finnes flere yngre brukere og aleneforeldre som har behov for lett boveiledning som for eksempel matlaging og husstell. 5.2.4 Aktivitet med ugangspunkt i Tjenester for psykisk helse 5.2.4.1 Terapigrupper/individuelt tilbud Nåsituasjon: Flere brukere gir utrykk for behov for tilrettelagt gruppetilbud med terapeutisk innhold. Flere har sammensatt problematikk, økende livsstilsproblematikk og yngre som ikke nyttiggjør seg dagens tilbud. Det gis i dag tilbud om kurs i depresjonsmestring (KID) Kommunen skal legge til rette for ulike gruppetilbud med terapeutisk innhold og et best mulig individuelt tilrettelagt tilbud.. Gruppeterapi er startet opp og videreføres etter nærmere vurdering og behov. Gruppetiltak i samarbeid med og andre kommuner. Utarbeide vedtak og revurdere i samarbeid med brukerne. Tilby ulike tidsbegrenset gruppetilbud Holde jevnlige KID kurs. Videre utfordring: Sette sammen grupper i en liten kommune. Mangler egnet grupperom og ansatt ressurs. Tilby varierte grupper i tråd med samfunnets utvikling og brukernes behov 5.2.4.2 Hjelpe brukere i forhold til forvaltningen Nåsituasjon: Noen pasienter har vansker med å få ivaretatt sine rettigheter i forhold til ulike offentlige tilbud. Herunder ligger også personer med akutt behov for hjelp og bolig. Kommunen bidrar til å hjelpe den enkelte med å nå fram i det offentlige hjelpeapparat 18

Utvikle og videreutvikle rutiner i samhandling med andre etater Nav i kommunehuset letter samarbeidet og tilgjengeligheten Koordinatorene for individuell plan har en sentral rolle i veiledning ift de ulike offentlige tilbud. LOS tjenesten følger pasienter til offentlige kontorer i kommunen og 2 linje tjenesten Videre utfordring: En utfordring er et akutteam som kan trå i kraft når behovet er der og da er knyttet til flere tjenester. 5.2.4.3 Meningsfulle aktiviteter/sosialt fellesskap/fritid Nåsituasjonen: Flere brukere ønsker utvidet/endret eller annet aktivitets-/fritidstilbud og sosialt fellesskap. Gi de som ønsker det mulighet for sosialt fellesskap, meningsfylte aktiviteter og fritidstilbud og ikke kan nyttiggjøre seg det ordinære tilbudet i kommunen.. Arbeide videre med tilbud innenfor grønn omsorg/ gårdstilbud Videreføre tiltak gårdsarbeid/ridning spesielt med tanke på ungdom. Aktivitetssenteret, trening på helsestudio Faste samhandling/informasjonsmøter med Mental helse avd Birkeland Videreformidle kontakt mellom likemenn og frivillige organisasjoner Videre utfordring: Tilrettelegge tilbud i tråd med samfunnets utvikling og brukernes behov med hensyn til alder og funksjonsnivå. Involvere andre frivillige organisasjoner for brukere i denne brukergruppen 5.2.4.3 Barn av voksne som har en psykisk lidelse. Nåsituasjon : Barn av voksne personer med psykiske lidelser som får behandling, trenger å bli tydeligere ivaretatt i en vanskelig prosess. Dette gjelder både innenfor 1. og 2.-linjetjenesten. Iverksette rutiner og tiltak som bedre ivaretar disse barnas behov. Opprettholde Utarbeidede rutiner som ivaretar barn når foreldrene har en psykisk lidelse. Sørge for at ny informasjon om dag tilbud/ behandlingstilbud når ut til aktuelle Videreføre gruppeaktivitet (morildgruppe) for barn/ungdom av foreldre som har en psykisk lidelse i samarbeid med tjenesten for psykisk helse i Lillesand. Opprettholde etablert tilbud på skolene Undervisning på barneskolen i angst og depresjon Verdensdagen for psykisk helse med undervisning på ungdomsskolen i rus, selvmord, seksuelle overgrep og depresjon/ angst. Videre utfordring: Hente barn til gruppe og andre ordinære aktiviteter som bor ute i distriktet Ungdomsarbeider til å følge opp, hente og være ute i miljøet/ aktivitet ute med barn/ ungdom Familieterapeut for å forebygge samfunnsendring og livsstils problematikk. 19

I følge Barnekonvensjonen skal alle barn ha rett til fritid og lek, til å delta i kunst og kulturliv. Alle skal ha et likeverdig tilbud. Dette er ikke tilfelle for alle barn i Birkenes kommune. Noen barn bor langt fra fritidstilbud, og har heller ikke foreldre som av ulike grunner har kapasitet til å følge de. Andre bor i nærheten av fritidstilbud, men har behov for ekstra oppfølging og tilrettelegging. 5.2.4.4 Sorg og krise Nåsituasjon: Beredskapsgruppen blir kontaktet ved kriser/ ulykker. Det er et økende antall ulykker / kriser som er sammensatte og komplekse Gi gode og samordnte tjenester i forhold til sorg og kriser Teamet rykker ut når det skjer ulykker Rutiner for håndtering av og fordeling av oppgaver Oppdaterte lister hos politistasjoner og sykehus. Gjennomføre kompetanseheving i forhold til temaet Videre utfordring: Evaluering og bearbeiding av den enkelte situasjon. Økt økonomisk budsjett i forhold til utgifter knyttet til ulykker. 5.2.5 Helserelaterte oppgaver 5.2.5.1 Psykosomatiske lidelser Nåsituasjon: Langvarig psykisk ubalanse kan føre til kroppslig ubehag/smerter Fremme forståelsen av sammenhengen mellom fysiske og psykiske lidelser. Videreføre bevegelsesterapigruppe Informere om bruk av fysioterapi (psykomotorisk terapi) i arbeidet med mennesker som har psykosomatiske lidelser Oppmuntre brukeren til økt fysisk aktivitet, også gjennom trening og lek. Legge til rette for felles fysisk aktivitet og aktivitet på resept Videre utfordring: Informere og motivere til aktuelle brukere 5.2.5.4 Kosthold Nåsituasjon: Mange personer med psykiske lidelser får ikke dekket sitt behov for næringsstoffer. Å få forståelse av viktigheten av en tilfredsstillende næringstilførsel. Sørge for kunnskap/ informasjon Innarbeide rutiner som ivaretar riktig kosthold Holde kurs i bra mat i regi av aktivitet på resept Tilbud om kjøp av hjemmelaga middag en gang pr uke på aktivitetshuset 20

Tilbud om kjøp av lunsj 2 ganger pr uke Videre utfordring: Få til en holdningsendring knyttet til kost 5.2.5.2. Særskilte behov hos eldre Nåsituasjon: Eldre har ofte mer sammensatte behov da de ofte har mange ulike diagnoser herunder også psykiske lidelser som virker inn på hverandre. Det er et økende antall begynnende demente/demente i kommunen, disse trenger tilbud som dekker deres behov. Aktuelle ansatte i kommunen får styrket sin kompetanse innen alderspsykiatri, og kan gi en mer tilpasset tjeneste til de som trenger dette. Tilbudet til begynnende demente/demente bygges ut. Mer aktiv bruk av 2. linjetjenestens kompetanse innenfor psykogeriatri. Videreutvikle sansehagen. Videreføring av Bestestua et tilbud til hjemmeboende begynnende demente. Miljøterapeutiske/sosiale tiltak på sykehjemmet. Inn på tunet (gårdsaktivitet) Undervise ansatte som jobber med psykogeriatri Videre utfordring: Økende antall begynnende aldersdemente. Gjøre tilbudet kjent og motivere og tidlig intervenering. Bruke ny oppstartet spesialgruppe fra SSHF til denne brukergruppen. 5.2.5.3 Transport Nåsituasjon: Pasienter med stor systembelastning, f.eks stor angst, har vansker for å nyttiggjøre seg kollektiv transport/eksisterende transportmuligheter, Kommunens tjenester for psykisk helse har tilgang på tjenestebil, og kan hvis nødvendig følge disse. Legge bedre til rette for transportmuligheter for ansatte og pasienter Gi informasjon og oppmuntre brukerne til å benytte seg av sine rettigheter Kjøre og hente brukerne til ulike behandlings og fritidstilbud Videre utfordring: Gi informasjon om rettigheter som drosjelapper og TT kort. 5.2.5.5 Tannhelse Nåsituasjonen: Flere av pasienter har oppgitt at de har svært dårlige tenner. Sørge for at det blir ytet adekvat tannehelsetjeneste til disse personene. Utvikle samarbeidsrutiner med tannhelsetjenesten for å forbedre tannhelsen for disse personene. Sørge for å være oppdatert på den påbegynte statlig behandlingen av tilskudd til tannbehandling av utsatte grupper i befolkningen. Forebyggende tannhelse. 21

Videre utfordring: Opparbeide tettere samarbeid med tannhelsetjenesten i kommunen. 5.2.6 Samarbeid med oppvekstsektoren/ kommunal voksenopplæring. 5.2.6.1 Opplæring Nåsituasjon: Flere brukere har oppgitt at de ønsker en eller annen form for skolering/omskolering. Bidra til at den enkelte bruker får et helhetlig opplæringstilbud. Kommunen henviser aktuelle personer til Birkenes Voksenopplæring eller aetat. Birkenes Voksenopplæring vil bistå med. Gi informasjon og veiledning knyttet til kompetansereformens muligheter Utarbeide handlingsplaner der fleksible og tilpassa opplæringsløp synliggjøres Løsningsorientert samarbeid med andre sektorer / etater for å sørge for at brukeren kommer raskt i gang med ønskede tiltak Tiltaket samordnes i en individuell plan Kommunen henviser aktuelle personer til PPT for sakkyndig arbeid og utredning. Birkenes Voksenopplæring samarbeider med PPT der opplæringstiltak er nødvendig. Videre utfordring: Er å gjøre rettighetene til opplæring bedre kjent for den enkelte bruker. Tjenesteapparatet må også mer nyttegjøre seg vår erfaring og kompetanse. I en opplæringssituasjon eller ved oppfølging av enkeltpersoner vil vi være en tjenestetilbyder 5.2.7 Samarbeid med frivillige lag og foreninger. Nåsituasjonen: Birkenes kommune har mange frivillige lag og foreninger, deriblant lokallag av Mental Helse. Avdeling for psykisk helse har en egen kontaktperson mot Mental Helse. Mental Helse driver et arbeid lokalt, har startet opp kafé sentralt på Strøget. Gjøre brukere i stand til å delta også i andre aktuelle frivillige lag og foreninger. Informere gjennom tjenesteytere i kommunen Satse på Verdensdagen for psykisk helse. Søke etter hjelpere i ulike lag og foreninger som kan være kontakt/ støtteperson Gjøre mer bruk av bruker/ likemenn Videre utfordring: Informere og motivere innbyggere i kommunen til å forstå at en psykisk lidelse er noe som kan ramme mange i en periode av livet. Disse sykdommene må sidestilles en somatisk / fysisk lidelse. Prøve å opprette et tilbud til ungdom i samarbeid med Mental helse. 22

5.3 Arbeid med barn og unge 5.3.1 Aktivitet med utgangspunkt i helsestasjonen med ansvar for aldersgruppen 0 20 år. 5.3.1.1 Helsestasjonen Nåsituasjon : Det er flere barnefamilier som gir uttrykk for lite nettverk og tilhørighet til nabolaget. Helsestasjonen er en arena/møteplass for alle barnefamilier. Her inngår nettverksarbeid på flere områder som skaper kontakt, trygghet og bidrar til et inkluderende fellesskap. Helsestasjonen har som formål å fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdom og skade. Videreføre samarbeidet med jordmor rundt gravide i utsatte grupper ( rusmisbruk, psykiatri, fremmedkulturelle, enslige, ny tilflyttede med mer ) Metodearbeid for oppsporing av fødselsdepresjoner, som vil gi tidlig hjelp til mor og begrense mangelfull psykomotorisk og emosjonell utvikling hos barnet. Fremmedspråklige barn bør ha tilbud om barnehage, for å bli integrert i det norske samfunn, få norsk kunnskaper for å styrke barnets psykiske helse. Det gis tilbud i skolen om skilsmissegrupper Undervisning på barneskolen i psykisk helse Det settes av en dag til markering av Verdensdagen for psykisk helse. Videreføre samarbeidsmøter med avdeling for psykisk helse Videre utfordring: Det ønskes å jobbe mot et Familiens hus i kommunen.. 5.3.1.3 Familie Nåsituasjonen: Helsestasjonen ser behov for tettere oppfølging og veiledning i hjemmet til familier med problemer og lite ressurser. Erfaringen viser at en stor andel av familiene strever med helseproblemer enten hos seg selv eller barna. Flere familier gir uttrykk for at de strever med grensesetting, oppdragelse og tenåringsproblematikk. Det tilbys sporadiske familiesamtaler, men det er ikke et rendyrket tilbud for familier som opplever utfordrende situasjoner. Ivareta barn, unge og familier for å forebygge konflikter og redusere uheldig utvikling. Bidra til god psykisk helse. Familiesamtaler/familieveiledning, individuelle samtaler, til barn med lettere adferdsvansker Fortsette grupper for Barn som har foreldre med en psykisk lidelse Opprette et familiesenter Videre utfordring: Kommunen har god kompetanse i forhold til psykisk helsearbeid blant unge, men i forhold til et økt behov og endring i samfunnet er det nødvendig med økt tilbud 23

blant annet med en familieterapeut. Dette for å forebygge og redusere psykisk lidelse hos barn og voksne 5.3.2 Aktivitet med utgangspunkt i PPT Nåsituasjon: Den pedagogisk-psykologiske tjenesten sørger for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering for elever med særskilte behov. Tjenesten bistår til kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling slik at skolen selv er i stand til å lage gode læringsmiljøer for alle elever PPT skal delta aktivt i det tverrfaglige samarbeidet med andre etater/faggrupper i kommunen. Gi skolen kompetanse gjennom deltakelse i spesial- /sosialpedagogisk team Delta i ulike tiltak i forhold til forebyggende arbeid. Sørge for sakkyndige utredninger og sakkyndige vurderinger der det er behov for det. Gi råd og veiledning til fagpersoner og foresatte. Gi hjelp til enkeltelever. Videre utfordring: Videreutvikle samarbeidsrutiner med nære samarbeidspartnere (skoler og barnehager) og videreutvikle rutiner i forhold til samarbeid med andre hjelpeinstanser. 5.3.3 Aktivitet med utgangspunkt barnevernstjenesten Nåsituasjon: Barneverntjenesten har sin primære rolle i forhold til barn. Den er todelt, hjelpe og kontroll rollen. Barneverntjenestens virkeområde gjelder for barn under myndighetsalder. Dvs 18 år. Det overordnede prinsipp er hensyn til barnets beste. Det skal til enhver tid legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Barneverntjenesten skal bestrebe en mest mulig åpenhet og dialog med foreldre om informasjon og opplysninger vi sitter inne med. Det for i samarbeid med foreldrene bidra til at barnet får den trygghet og omsorg det trenger for å få en god og forutsigbar oppvekst. Alle de tiltak som er frivillige hjelpetiltak vil være knyttet opp mot et samarbeid og samtykke med barnets omsorgspersoner om felles mål og tiltak for barnet. I barnevernssaker kan det i noen tilfeller være motstrid mellom barnets og foreldrenes eller andre foresattes behov. Det innbærer at i noen tilfeller vil foreldrenes behov være underordnet hensynet til barnet. Det er i dette område kontrollrollen og tvangen kan komme til anvendelse. Delmål. Barneverntjenesten skal etter loven sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp til rett tid. Bidra til at barn og unge får trygge oppvekst vilkår. Søke å avdekke omsorgssvikt, atferds og emosjonelle problemer så tidlig at varige problemer kan unngås, og sette inn tiltak i forhold til dette. Barneverntjenesten har jevnlig samarbeid med psykisk helse, avdeling for tjenester for barn og unge. Samarbeid med barnehagene og skolene i Birkenes kommune. Samarbeid med Slt koordinator i kommunen. 24