Utforskande samtalar med barn: Deltaking, kvardagsliv og meiningsskaping Rettleiingskonferansen, 22.09.2016 Oddbjørg Skjær Ulvik «Snakk med oss»- Profesjonsutøvelse og barns deltakelse
Rettighetsbarnet Her får han klar beskjed Barnevernsbarn møtte statsråden. Flere hundre barnevernsbarn har skrevet sitt eget utkast til stortingsmelding. De foreslår drastiske endringer. Aftenposten, 26. august 2011.
FNs konvensjon om barnets rettigheter Vedtatt av FN 20. nov 1989 Basert på menneskerettighetskonvensjonen fra 1948 Ratifisert av Norge 8. jan 1991 Inkorporert i norsk lov 2003 (Oppedal, 2006) Protection, Provision, Participation Barnet som individ og rettssubjekt
Children s participation: From tokenism to citizenship The term participation is used in this Essay to refer generally to the process of sharing decisions which affect one s life and the life of the community in which one lives. It is the means by which a democracy is built and it is a standard against which democracies should be measured. Participation is the fundamental right of citizenship. (Hart, 1992)
«Barn som brukere» av profesjonelle tjenester «Barn som samfunnsborgere»
FNs konvensjon om barns rettigheter, artikkel 12: 1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunktene i alle forhold som vedrører barnet, og gi barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet 2. For disse formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller ved en representant eller et egnet myndighetsorgan og på en måte som samsvarer med vedkommende lands saksbehandlingsregler
FNs konvensjon om barns rettigheter, artikkel 12: 1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunktene i alle forhold som vedrører barnet, og gi barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet 2. For disse formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller ved en representant eller et egnet myndighetsorgan og på en måte som samsvarer med vedkommende lands saksbehandlingsregler
Nye barneforståelser Nye betingelser for profesjonsutøvelse Nye profesjonelle praksiser
Deltakelsesstigen fra lite til mye deltakelse 1. Barn lyttes til 2. Barn støttes i å uttrykke sitt syn 3. Barns syn tas i betraktning 4. Barn involveres i beslutningsprosesser 5. Barn deler makt og ansvar for beslutningsprosesser (Shier, 2001)
Er barnets «syn» entydig? Hvordan blir barnets «syn» til?
Lov om barneverntjenester 6.3 Barn har rett til å bli informert og til å bli hørt i sin egen barnevernsak fra de er sju år gamle, og når de er yngre dersom de er i stand til å danne seg egne synspunkter
Endringer i barnevernloven: «...høring av barn bør forstås som en prosess fremfor en enkeltstående handling som ledd i en avgjørelse.» (18.2.1 Bakgrunn for forslaget) «Barnet skal gis mulighet til medvirkning, og det skal tilrettelegges for samtaler med barnet..» (Lov 2013-06-21nr. 63 Lov om endringer i barnevernloven, p. 4.1)
Profesjonelle snakkepraksiser Begrunnelser for samtaler Samtalers status Hva slags snakkepraksiser? Samtalenes resultater
Samtaler og deltakelse Samtaler som et middel til deltakelse Deltakelse som et tema for samtaler Samtaler som en form for deltakelse: Barn og voksne som deltakere i snakkepraksiser, som bidragsytere til samtalen slik den blir (Ulvik, 2015)
Aksjonsforskningsprosjektet Snakk med oss - Profesjonsutøvelse og barns deltakelse Hvordan kan profesjonell praksis med barn formes slik at den styrker barnets muligheter til å være en aktiv sosial deltaker i sitt hverdagsliv?
Faglig utgangspunkt Vi er interesserte i barna som sosiale deltakere Dvs. vi er interesserte i de sosiale sammenhengene og relasjonene barnet inngår i, de hverdagslivspraksisene barnet inngår i, hjemme, på skolen/ barnehagen, med profesjonelle, blant andre barn Vi er interesserte i hvordan barnet forstår seg selv og sitt hverdagsliv, hvordan barnet skaper mening: tenker, opplever og føler
Et bredere deltakelsesbegrep: Barns sosiale deltakelse Humans develop through their changing participation in the sociocultural activities of their communities, which also change Barbara Rogoff, 2003, s.11
Både praksis- og kunnskapsutvikling som formål. Praksisforskning/aksjonsforskning: Kunnskapsutvikling er et samarbeid mellom forskere og praktikere. Praktikere får status som medforskere. Involverte praksisfelt: Barnevern, habiliteringstjeneste for barn, barnehage, skole, omsorgssentra for enslige mindreårige asylsøkere. I barnevernet ble samtaler med barn valgt som utviklingsområde.
Samtaler med barn Hverdagslivsforankrede samtaler med barn: En tilnærming til samtaler med barn i barnevernet som har vært prøvd ut i prosjektet. Tilnærmingen er basert på livsformsintervju, en forskningsmetode. En forskningsstrategi transformeres til et redskap for profesjonsutøvere for utforsking av det enkelte barnets erfaringer og livssituasjon
Livsformsintervju En variant av utforskende kvalitativt forskningsintervju Samskapte beretninger med utgangspunkt i levd liv En praksisforankret intervjuform Sosiokulturell teoritradisjon praksis som sentralt begrep Hanne Haavind (1987): Liten og stor Mødres omsorg og barns utviklingsmuligheter
Livsformsintervju Utgangspunkt i hverdagslivspraksiser Tid som strukturerende akse En videre utforskning av informantens forståelse av hendelsene, begrunnelser og refleksjoner (Haavind, 1987)
Tre plan i livsformsintervju Hendelsesforløpet/denne konkrete dagen plassert i fortid og framtid (vanlig/uvanlig) Følge informantens fortelling med videre utforsking Fokus på tema for den spesifikke kunnskapsinteressen
Dagen i går Utforsker hver episode som oppvåkning, morgenstell, spise frokost, pakke sekk, gå til skolen Komme til skolen, gå inn i klasserom, sette seg på pulten, læreren Friminutt fra begynnelse til start på ny time Hjemvei Etter skoletid Kveld
Mulige oppfølgingsspørsmål Hva gjorde du? Hvor hendte dette? Når hendte det? Hvem andre deltok/var tilstede? Overganger mellom hendelser Er dette vanlig/uvanlig? Hvordan ble det sånn? Hvordan kan det bli framover? Hvordan forstår, begrunner, opplever barnet situasjonen eller relasjonen som er beskrevet? Hvordan tror barnet at andre forstår/opplever situasjonen?
En utforskende og konkretiserende samtaleform Presentasjonens tittel 4.10.2016
«Stå skulder ved skulder med barnet» Hanne Haavind, 2011
Hverdagslivsforankrede samtaler Et fiskenett som fanger både forventet og uventet fangst: Alle hverdagslivets aktiviteter og relasjoner
Hvordan har vi jobbet med hverdagslivsforankrede samtaler i prosjektet? Fagseminarer med de deltakende barneverntjenestene om samtaleformen Trening i samtaleformen med hverandre Prøve ut samtaleformen og gjøre lydopptak Utskrifter av samtalene Utskriftene blir en del av barnets saksmappe Arbeid enkeltvis og i gruppe med samtaleutskriftene, forskere og barnevernsarbeidere, rollespill Analyseseminar med forskere og profesjonsutøvere, leser samtaleutskrifter og prøver ut analysestrategier
«Når jeg leser utskriften er det en helt annen samtale enn den jeg husker at jeg hadde med gutten» Saksbehandler
Samtaleutskrifter som forskningsmateriale: Forskerne kunne sammen med profesjonsutøvere analysere fram praksisformer, hindringer og utfordringer i profesjonelle samtaler med barn (Andersen, 2011; Gulbrandsen & al. 2014; Gulbrandsen, Seim & Ulvik, 2012; Ulvik, 2015; Ulvik & Gulbrandsen, 2015)
Samtale mellom Adrian, 7 år og hans saksbehandler i barnevernet Barnevernsarbeider: Hva gjorde du da du hadde våkna i går? Adrian: Jeg måtte vekke mamma siden jeg så at klokka var langt på dag. Barnevernsarbeider: Hvor mye var klokka da? Adrian: Det husker jeg ikke, men jeg husker at den var mye Barnevernsarbeider : Hvor er det mamma sover da? Adrian: Hun sover på sofaen, hun har ikke noen seng, hun. Barnevernsarbeider : Hva gjorde du etter at du hadde vekket mamma da? Adrian: Hun ble ikke helt vekket så jeg måtte vente litt, og da gikk jeg og pusset tenna. Barnevernsarbeider : Hva er det som gjør at du ofte ikke kommer deg på skolen da? Adrian: Vi sover litt for lenge. Det er det som forsinker oss fra skolen Barnevernsarbeider : Når du sover litt for lenge, pleier du ikke gå på skolen i hele tatt da eller? Adrian: Jo, vi pleier å komme vi må på skolen, så da kommer vi oss fortest mulig dit
Barns deltakelsesmuligheter i samtaler med profesjonsutøvere
Martin, 7 år Barnevernsarbeider: Men i går så spiste du frokost og middag, og så spiste du ikke noe imellom der? Gutt: Nei Barnevernsarbeider: Var ikke det lenge da? Gutt: Mm jo, men allikevel sultet jeg ikke i hjel Barnevernsarbeider: Du sultet ikke i hjel, men du var litt sulten når det var middag? Gutt: Ja Barnevernsarbeider: Var du litt sulten eller ganske sulten når det var middag? Gutt: Ehm jeg var faktisk sånn midt i mellom Barnevernsarbeider: Ja passe sulten Gutt: Ja Barnevernsarbeider: Da du gikk og la deg, spiste du kveldsmat da? Gutt: Nei, det har vi aldri Barnevernsarbeider: Hva gjorde du når dere slutta å spille da? Gutt: Ja, da gikk jeg i senga mi, og så la jeg meg Barnevernsarbeider: Pussa du tanna før du la deg, da? Gutt: Ja, det gjorde jeg faktisk Barnevernsarbeider: Ja, du gjorde det ja. Hva annet gjorde du før du gikk og la deg da? Gutt: Ikke noe mer enn at jeg pusset tennene Barnevernsarbeider: Sovner du med en gang når du legger deg eller? Gutt: Nei Barnevernsarbeider: Hva pleier du å gjøre når du ligger i senga og venter på sovne? Gutt: Ingen ting. Bare lukker øynene Barnevernsarbeider: Kommer mamma og sier natta, eller? Gutt: Ja, absolutt. Noen ganger tar det lengre tid, og da prøver jeg å lese litt. (Samtale mellom saksbehandler og barn i barnevernet)
Hvilke deltakelsesmuligheter har barn i samtaler med profesjonsutøvere? Samtalepartnerne er ulikt posisjonert som: «barn» og «voksen» «den som trenger hjelp/bruker» og «profesjonell/ekspert/hjelper»
Hvordan samarbeider den profesjonelle og barnet? Hva er barnets bidrag til samtalen? Hva er den voksnes bidrag til samtalen?
Samtalekonvensjoner og profesjonelle samtaler Hvordan klare å være utforskende, ikke normativ? Hvordan unngå å legge forutsetninger inn i spørsmålet? Normativ spørring
Samtale når beslutning er tatt
Den profesjonelle retter sitt blikk mot barnets forståelse «Da prata vi en del om hvordan det gikk og hva han hadde bygd av lego og sånn, og så tok vi fram dette arket og så fortalte jeg han at han skulle flytte. Og så hadde jeg med et album som det nye fosterhjemmet hadde laget med bilder av huset, campingvogna, det nye huskestativet og hvordan det så ut inne, de hadde bilder av katten. Så fikk han dette, og så så han litt i det det var han ikke så interessert i, og bladde litt fram og tilbake og så dytta han det bort igjen til meg. Men så tok han det opp etter hvert og satte seg i fanget til beredskapsfar og så satt de og så på bildene Jeg var fornøyd med samtalen selv om det var vanskelig da jeg fortalte at han ikke skulle bo hos beredskapshjemmet lenger, så ble han veldig stille og sa ingen ting, men han snudde seg vekk og kneip igjen øynene og var helt stille. Du så at han kneip de igjen mange ganger, men det kom ingen tårer. Og da kjente jeg det ble ubehagelig, for man blir litt maktesløs. Jeg ville jo trøste han, for han er jo bare en liten gutt. Samtidig så er ikke det min rolle der og da, for han kjenner ikke meg. Da var det beredskapsforeldrene som tok den biten og trøsta han, og da kom tårene. Da satte han seg hos henne som var trygg og god, og ikke henne som kom med dårlige nyheter. Det var vanskelig, men det var litt godt det at han gråt og, for da viste det at han hadde fått med seg det jeg sa, og etterpå så prata han med meg og alt sånt..» (Fra intervju med saksbehandler i barnevernet)
Bidrag til barnets meningsskaping Bruk av visuelt konkretiseringsmateriale Barnet får regien over hvordan de skal sitte under samtalen Den profesjonelle har sitt blikk rettet mot barnets oppmerksomhet Hun observerer detaljert hvordan barnet reagerer og hva han gjør Hun fortolker dette som uttrykk for hva barnet forstår Hun er oppmerksom på egne reaksjoner, og bruker disse til å justere avstand og nærhet og hvem som skal gi emosjonell omsorg
Jerome Bruner: mening (meaning) som menneskelig psykologis sentrale begrep dette inkluderer de prosesser og transaksjoner som er involvert i konstruksjonen av mening meningsdanning betraktes som sosiale prosesser innleiret i kollektive symbolsystemer det er som deltakere i slike prosesser den enkeltes ønsker, intensjoner og opplevelser formes og uttrykkes (Bruner 1990:33) narrativer som den vanligste formen for formidling av erfaringer og selvforståelse. Å lage fortellinger er en måte å skape mening på (Bruner 1990, 2002).
Hvordan barn skaper mening i sin situasjon/hverdagsliv, og hvordan de profesjonelle bistår dem i meningsskapende prosesser: Meningsarbeid (Gulbrandsen, Seim & Ulvik, 2012)
Interaksjon med profesjonelle representerer også utviklingsmuligheter for barnet
Å utforske barns meningsskaping
Peder: det? Barnevernsarbeider: Peder: Helst med Tom, han bor rett her borte. Han er også adoptert, har du sett Adoptert. Barnevernsarbeider: Peder: Han er også...? Adoptert. Veit du ikke det? Barnevernsarbeider: Peder: Han er også adoptert. Ok. Hva betyr det? Jeg lurer på hva du tenker på når du sier det, jeg. Han har også en fast mamma og pappa. Barnevernsarbeider: han...? Peder: Han har fast mamma og pappa et annet sted eller at Et annet sted. Mammaen er sjuk. Pappaen vet jeg ikke noe om. Barnevernsarbeider: om, er det sånn? Peder: Nei, pappa vet jeg ikke noe om. Mammaen til Tom er sjuk. Pappaen vet han ikke noe Barnevernsarbeider: Det vet ikke du noe om. Og så bor han hos noen andre som har blitt foreldrene hans da, er det det du mener? Når du sier at han er også adoptert, er det andre du vet om som er det også? Eller bare han?
Peder: Han kommer fra Bergen. Barnevernsarbeider: Han kommer fra Bergen. Kjenner du noen andre som er adopterte? Hvordan kom du på det der med adoptert? Peder: Det var et vanskelig spørsmål å svare på. Barnevernsarbeider: Det er et vanskelig spørsmål, ja det er det. Du bare kom på det? Peder: Ja, når (uklart) sier jeg at jeg er adoptert Barnevernsarbeider: Betyr det, jeg må bare spørre deg, at du tenker at du er adoptert? Peder: Mm. Vi snakka om det i går Barnevernsarbeider: Dere snakka om det i går. Hvem er vi som snakka sammen i går?
Utforskende samtaleformer En utforskende samtaleform er også egnet til å formidle informasjon Utforsking er ikke etterforskning Utforsking er samarbeid mellom barnet og den profesjonelle Invitere barnet til medrefleksjon Barnet som meningsskapende subjekt og samhandlingspartner
Praksisutvikling: For å få til sensitive, utviklingsstøttende og utforskende samtaler Den «tekniske/metodiske» siden ved samtaler, nødvendig men ikke tilstrekkelig Nødvendig at den profesjonelle har en teoretisk informert kunnskapsinteresse for å være tilstrekkelig nysgjerrig Omfattende trening og muligheter for refleksjon over eget bidrag er nødvendig Veiledning kan bidra! http://www.hioa.no/forskning-og-utvikling/hva-forsker-hioa-paa/forskning-og-utvikling-ved-fakultet-forsamfunnsfag/sosialforsk/snakk-med-oss-profesjonsutoevelse-og-barns-deltakelse