Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø

Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 04.03.2009 Møtetid: Kl. 18.30 TIL BEHANDLING: SAM-6/09 VILTFORVALTNING I SKI - ÅRSBERETNING 2008 SAM-7/09 VEVELSTAD GÅRD FRITIDSSENTER (LAVESI) - RIVING AV LÅVEN SAM-8/09 NAVNSETTING AV KOMMUNALE BYGG OG INSTITUSJONER, RETNINGSLINJER OG NAVNSETTING SAM-9/09 SØKNAD OM KONSESJON - GNR 91 BNR 4 JØRGENRUD GÅRD SAM-10/09 SØKNAD OM UTSETTELSE BOPLIKT STUNNER NORDRE GNR 90 BNR 2 I SKI SAM-11/09 SØKNAD OM KONSESJON - GNR 52 BNR 5 OG GNR. 51 BNR. 3 Ski, 23.03.09 Lise Vistnes leder

Saksbehandler: Reidar Haugen Arknr.: 004 K4 Arkivsak: 09/320-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for samfunn og miljø 6/09 04.03.2009 VILTFORVALTNING I SKI - ÅRSBERETNING 2008 Forslag til vedtak: Fremlagt årsberetning 2008 for Viltforvaltningen i Ski tas til orientering. Saksopplysninger: Det har vært tradisjon at sekretæren for viltforvaltningen i Ski har produsert en årsberetning for året som har gått. Vi fortsetter med denne tradisjonen etter samme mal som de siste årene. Hensikten med årsmeldingen er å samle tallstatistikk og hendelser fra gjeldende år og sammenstille dette med flere foregående år. Trender og utvikling kan sees. Dette vurderes som viktig informasjon for den videre viltforvaltning og politiske beslutninger. En annen hensikt er å informere kommunens politiske myndighet og andre interesserte om forvaltningsprinsippene som legges til grunn i viltforvaltningen i Ski. Tradisjonelt har den kommunale viltforvaltning dreid seg mye om forvaltning av hjortevilt og fallviltforvaltning. Årsberetningen for 2008 bærer også preg av dette. Men ivaretakelse og synliggjøring av alle viltarter/biotoper i kommunens beslutningsprosesser er også høyt prioritert, spesielt i arealsaker. Her har kommunen et fullt oppdatert viltkart som hjelpemiddel. Hovedutvikling i viltforvaltningen rapporteres også i Grønt regnskap. Økonomiske konsekvenser: En oppdatert, kunnskapsbasert og fremtidsrettet viltforvaltning i en kommune er god samfunnsøkonomi, samtidig som det vil sikre rettighetshaverne gode inntekter fra utmarka. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Offentlige verdier og interesser knyttet til bl.a. opplevelsesverdier og ivaretakelse av biologisk mangfold er forhold som en ukontrollert viltstamme kan gjøre stor skade på. For mye elg kan være en trussel mot biologisk mangfold. For lite bever kan også være en trussel mot det biologiske mangfoldet. Å kunne påtreffe ville dyr på skogturen gir store opplevelsesverdier og bidrar til økt livskvalitet. Ski kommunes viltforvaltning vurderes å være bærekraftig, der hensynet til de offentlige verdier og interesser blir ivaretatt. Dette inkluderer en bærekraftig høsting av viltstammen til gode for landbruksnæring og friluftsliv. Ski, 11.02.09 Audun Fiskvik rådmann Side 2

Jan Willy Mundal Kommunalsjef samfunn Vedlegg som følger saken: a) Årsberetning 2008 for Viltforvaltningen i Ski Vedlegg som ligger i saksmappen: Side 3

Saksbehandler: Jan Willy Mundal Arknr.: GNR 107/1 Arkivsak: 09/337-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for samfunn og miljø 7/09 04.03.2009 Formannskapet / 18.03.2009 Kommunestyret / 25.03.2009 VEVELSTAD GÅRD FRITIDSSENTER (LAVESI) - RIVING AV LÅVEN Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret anbefaler at låven rives og at det sendes rivingssøknad i h. t. plan- og bygningsloven. 2. Administrasjonen jobber videre med arealsituasjonen for LAVESI og kommer tilbake til denne saken ved behandlingen av økonomiplanen for 2010-2013. Saksopplysninger: Vevelstad gård fritidssenter (LAVESI) har nå vært i drift ca 30 år. Den opprinnelige klubben ble etablert i hovedhuset på Vevelstad gård. Dette huset brant i 1985. Kommune leide inn brakker som ble satt opp på tomta. Dette var en svært kostbar løsning, og gleden var derfor stor når kommunen fikk overta brakker fra Alfa Laval mot å bekoste demontering og flytting. Brakkene ble flyttet til Vevelstad gård og istandsatt. Samtidig ble det gjennomført noe oppussing og lagt saltak på brakkene. Den nye klubben åpnet i 1992 og er nøyaktig den samme bygningsmassen som brukes i dag. Låven har hele tiden vært en viktig del av aktiviteten til LAVESI. For ca 10 år siden (1999-2000) ønsket administrasjonen å rive låven fordi den var i en svært dårlig forfatning. Rivingen ble ikke gjennomført fordi lokalsamfunnet engasjerte seg. Kommunestyret vedtok å overføre bevilget rivingsbeløp til et dugnadsprosjekt. Det ble nedsatt en gruppe bestående av daværende eiendomssjef samt 2 av kommunens oppsynsmenn i tillegg til klubbleder og representanter fra frivillige på Langhus. Denne gruppa hadde ansvaret og deltok slik at låven kunne settes i stand på frivillig basis gjennom dugnad. Det ble nedlagt utallige dugnadstimer av disse frivillige som bla bestod av fagfolk som tømmermestere, glassmestere og blikkenslagere. Låven ble rettet opp og det ble støpt nye søyler og deler av den bærende konstruksjonen ble byttet ut. Skaterampen i låven er etablert midt på 90- tallet og var i låven alt ved forrige istandsetting. For å lage den ble flere dragere fjernet og de ble erstattet av nye. Denne jobben er ikke byggemeldt og det fins ikke beregninger på de nye dragerne/støttene. Utvendig ble ikke låven utbedret. Vurdering: Låvens bruk har variert opp gjennom årene. Bygget ligger litt fra LAVESI og det er ikke sanitære installasjoner i låven. Aktiviteten de siste årene har i hovedsak bestått av band og skating. Side 4

Låven er i meget dårlig forfatning. Taket lekker og takplater har blåst av. De er spikret på igjen og er i tillegg sikret med forankring. Taket har også setninger på midten. Sannsynligvis må alle sperrer skiftes og det må legges nytt tak. Likeledes må deler /alt av bærekonstruksjoner i yttervegg og inne i bygget skiftes. Store deler av bordkledningen er råtten og da må bordkledning skiftes. Vinduene må skiftes. Når en går inne i låven og hopper lett, beveger hele gulvet seg. Derfor må sannsynligvis alle gulvbjelkene forsterkes / skifte. I henhold til plan- og bygningsloven blir en eventuell istandsetting å betrakte som en fullstendig rehabilitering og alle regler for nybygg må da følges. Dvs at alle bærende konstruksjoner skal dokumenteres og det må installeres balansert ventilasjon for oppvarmede bruksrom. Rådmannen vil derfor på det sterkest fraråde og rehabilitere låven. Det er bedre å rive og eventuelt bygge nye areal. Disse bør da ligge i tilknytning til selve LAVESI og ikke som et frittstående bygg. SEFRAK Bygningen er registrert som kulturminne (SEFRAK-registrert). Bygningens alder er ikke kjent, men den er sannsynligvis fra midten av 1800-tallet. Låven er avmerket på kart fra 1883. Låven er den sist bevarte bygningen av gårdsmiljøet etter Vevelstad gård. Bygningens bevaringsverdi knytter seg til gårdens historie. Vevelstad gård var en stor og ærverdig gård i sin tid og er opphavet til navnet på området Vevelstad. Uthuset er det eneste synlige minnet som forteller at dette en gang var et gårdbruk, og det har i så måte høy lokalhistorisk identitetsverdi. Rådmannen ser dessverre ingen annen mulighet enn å rive låven ved Vevelstad gård. Bygningen er nå i en så dårlig forfatning at det er en sikkerhetsrisiko å være i eller i nærheten av den. I dagens økonomiske situasjon er det ikke midler til rehabilitering, selv om dette hadde vært ønskelig. Opprop Da rådmannen, kommunalsjef for samfunn og kultursjefen var på befaring fikk rådmannen overlevert en OPPROP for at LAVESI får et alternativ hvis låven rives, fordi vi trenger låven i oppusset versjon eller tilsvarende lokaler til bandrom, dansestudio og skaterampe. Det er ca 110 underskrifter på oppropet. Økonomiske konsekvenser: Rehabilitering vil bli vesentlig dyrere enn å bygge nytt. Rådmannen vil be fritidsklubben om å se på bruken av eksisterende lokaler i LAVESI og om det er mulig å bygge om LAVESI slik at arealene blir mer effektivt utnyttet. Fritidsklubben kan også planlegge for et mindre tilbygg, men om det bør realiseres har ikke rådmannen noen mening om i dag. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ved å rive et kulturminne blir vi litt fattigere som lokalsamfunn. Kulturminner sier noe om hvem vi er og hvor vi kommer fra det er en del av vår identitet. Ski, 13.02.09 Audun Fiskvik rådmann Jan Willy Mundal kommunalsjef samfunn Side 5

Vedlegg som følger saken: a) Notat fra leder av Vevelstad gård fritidssenter datert 13.02.09 b) Brev fra leder av Langhus Velforening datert 04.02.09 c) Opprop Vedlegg som ligger i saksmappen: Side 6

Saksbehandler: Jan Willy Mundal Arknr.: 614 L32 &00 Arkivsak: 09/339-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Tjenesteutvikling 9/09 04.03.2009 Utvalg for samfunn og miljø 8/09 04.03.2009 Formannskapet / Kommunestyret / NAVNSETTING AV KOMMUNALE BYGG OG INSTITUSJONER, RETNINGSLINJER OG NAVNSETTING Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret stadfester retningslinjene for offisielle adresser. 2. Kommunestyret vedtar retningslinjene for navnsetting av kommunale bygg og institusjoner som omtalt i saken. 3. Kommunestyret ber om at navnsetting av nybyggene på Skotbu og Mork blir igangsatt i henhold til vedtatte rutine. Saksopplysninger: Rådmannen fremmer denne saken for å avklare retningslinjene ved navnsetting av bygg og institusjoner i kommunen. Det synes hensiktsmessig å dele navnesakene i to hovedgrupper: 1. Offisielle adresser (navn på veier, gater, plasser) 2. Navn på kommunale bygninger og institusjoner Vurdering: 1. Offisielle adresser Tildeling av offisielle adresser, navnsetting og skilting av veier Kommunens plikt til å føre register over grunneiendommer, herunder tildeling av offisiell adresse, skilting og nummerering/omnummerering av grunneiendom, er hjemlet i delingsloven (matrikkelloven). Kort om prinsippet for navnsetting Navnet bør mest mulig følge den lokale navneskikken, samtidig som det bør være lett og skrive og oppfatte. Om mulig ønsker kommunen å bruke navn som: - gir informasjon om tidligere tiders virksomhet - bruker eldre navn - gir informasjon om lokal historie Gjeldende offisielle regler for skrivemåte for stedsnavn skal også følges. Ski kommune følger også tidligere vedtak om ikke å bruke navn på personer. Side 7

Regler om fastsetting av skrivemåten av stedsnavn Regler om fastsetting av skrivemåten av stedsnavn, herunder veinavn, er fastsatt i Lov om stadnamn. I saksforberedelsen inngår en intern høring (berørte virksomheter i kommunens administrasjon) og en høringsprosess hvor navneforslaget sendes berørte grunneiere, historielag og Statens navnekonsulenter. Virksomhet for geodata og oppmåling forbereder saker om tildeling av veinavn. Vedtaksmyndighet I henhold til nåværende utvalgsmodell, er det utvalg for Samfunn og miljø (SAM) som fastsetter offisielle adresser og navnsetting og skilting av veier. 2. Navn på kommunale bygg og institusjoner Dagens praksis Rådmannen er ikke kjent med at det finnes skriftlige retningslinjer som regulerer tildelingen av navn på kommunale bygg/institusjoner i Ski. Tildelingen av navn gjøres av den enkelte virksomhet (skole, omsorgsvirksomhet) og av barnehageseksjonen. Fra barnehageseksjonen har vi fått opplyst at navnsetting normalt skjer i forbindelse med utbyggingsprosjektet. Dersom navnesaken skaper tvil eller større diskusjon, har navnet blitt forelagt rådmannen. Behovet for eget navn I tillegg til offisiell adresse, er det både tradisjon for og hensiktsmessig at kommunens bygg og institusjoner gis et navn som benevner virksomhetens type (skole, barnehage, sykehjem) og som også lokaliserer virksomheten, for eksempel Haugjordet ungdomsskole. Hvorvidt man skal tildele et eget navn, må vurderes opp mot byggets/institusjonens type og størrelse. For bofellesskap (ikke institusjoner) vil det være tilstrekkelig å bruke den offisielle adressen, for eksempel Skoghusveien 9. I andre situasjoner er det ønskelig å ta vare på et eldre navn, for eksempel Mork, som vil være et langt bedre navn en Kirkeveien 45A 45 F. Saksforberedelse Virksomhetene geodata og oppmåling i samarbeid med kultur forbereder saker om navnsetting av kommunale bygg og institusjoner. I saksforberedelsen inngår en intern høring (berørte virksomheter i kommunens administrasjon) og en høringsprosess hvor navneforslaget sendes berørte lag og foreninger, historielag og andre som ønsker å komme med innspill til navnsetting. Forslag til retningslinje - Ved navnsetting av større utbyggingsprosjekt, sendes saken ut på ekstern og intern høring. - Navneforslaget skal være i henhold til prinsipper for navn i Ski og ikke i strid med tidligere vedtatte navn. - Navnet vedtas av kommunestyret som en del av utbyggingssaken, alternativt som en selvstendig sak. Økonomiske konsekvenser: Ingen. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen. Side 8

Konklusjon: Rådmannen fremmer denne saken for å få stadfestet de rutinene som gjelde for offisiell adressefastsetting og for å få vedtatt de rutiner som skal gjelde for navnsetting av kommunale bygg og institusjoner bygninger. Denne saken danner grunnlaget for videre navnsetting av byggene på Skotbu og Mork Ski, 13.02.09 Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg Kommunalsjef oppvekst Jan Willy Mundal kommunalsjef samfunn Side 9

Saksbehandler: Helge Vonheim Arknr.: V62 &18 Arkivsak: 09/180-4 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for samfunn og miljø 9/09 04.03.2009 SØKNAD OM KONSESJON - GNR 91 BNR 4 - JØRGENRUD GÅRD Forslag til vedtak: I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003 innvilges konsesjon til Trond Gjervan for erverv av eiendommen Jørgenrud, gnr.91 bnr.4 i Ski kommune. Det settes vilkår om at kjøper bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor og driver den i minst 5 år. Saksopplysninger: Trond Gjervan søker om konsesjon for erverv av eiendommen Jørgenrud, gnr.91 bnr.4 i Ski kommune. Landbrukssjefen i Follo skriver i sin uttalelse: Konsesjonssøknad for Jørgenrud gnr.91 bnr.4 er datert 14.01.09 og ble oversendt fra Ski kommune til Landbrukssjefen i Follo 28.01.09 for behandling. Som vedlegg til konsesjonssøknaden ligger også kjøpekontrakt og takst. Landbrukssjefen befarte eiendommen 11.02.09. Eiendommen er overdratt fra Jorun Nielsen til Trond Gjervan. Eiendommen Jørgenrud er i følge jordregisteret på totalt 1040,6 dekar fordelt på 134,9 dekar fulldyrka jord, 888,4 dekar produktiv skog og 17,3 dekar anna jorddekt fastmark. Eiendommens bebyggelse består av våningshus på to plan, med et bruttoaral på ca. 300 m 2. Huset var opprinnelig en gammel laftet bygning, men det meste av denne er revet og det ble bygget en ny bygning i 1995/97. Kårboligen er en opprinnelig driftsbygning ombygget i 1996/97 til bolig med bruttoareal på ca. 113 m 2. Driftsbygningen er fra 1986 og er på ca. 210 m 2. I den ene enden er det et kjølelager på ca. 50 m 2. Redskap og lagerbygning på ca. 200 m 2 som inneholder en varmlufts korntørke. Videre består bebyggelsen av bryggerhus, vedskjul, stabbur og dukkestue. Det er anlagt eget renseanlegg for kloakken og eiendommen har egen vannforsyning basert på borrevann. Begge anleggene utført i forbindelse med oppføring av nytt våningshus og kårbolig. Bortsett fra vedskjulet og bryggerhuset er bygningene i god stand og godt vedlikeholdt. I kjøpkontrakten av 08.01.09 er kjøpesummen for eiendommen kr.7.900.000. I verditakst av 09.09.08 av takstmann Carl-Arne Brekke er eiendommens omsetningsverdi satt til kr. 8.500.000. Av dette utgjør bygningene kr. 6.825.000, dyrka mark kr. 750.000 og skogen kr. 925.000. Erververnes planer for bruk av eiendommen er oppdrett og oppstalling av hester, grasproduksjon/beite og skogsdrift. Av konsesjonssøknaden framgår at søker vil bosette seg på eiendommen innen ett år og selv bebo og drive eiendommen i minst 5 år sammenhengende. Ved avgjørelse av søknad om konsesjon for landbrukseiendommer skal det, jfr. konsesjonslovens 9, til fordel for søker legges særlig vekt på følgende fire momenter: Side 10

Om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Eiendommen er taksert av takstmann Carl-Arne Brekke 9. september 2008. Samlet takst for jord, skog, driftsbygninger, bolighus og øvrige bygninger er kr 8,5 millioner kroner. Landbrukssjefen har gjennomgått taksten og vært på befaring på eiendommen. På bakgrunn av taksten kan kjøpesummen aksepteres som en forvarlig pris. Om erververs formål vil ivareta hensynet til bosetting i området. Søker har opplyst i søknaden at han har til hensikt å bosette seg på gården. Bosettingshensynet vil dermed være oppfylt. Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning. Søker vil drive eiendommen selv. Gården skal benyttes til hestehold, grasproduksjon og skogsdrift. Landbrukssjefen mener at dette er en ikke uvanlig kombinasjon som vil innebære en driftsmessig god løsning for eiendommen. Om erverver anses skikket til å drive eiendommen. Søker opplyser i søknaden at han er født og oppvokst på gård i Trondheim og at han arbeidet på gården fra ca. 12 års alder til ca. 25 års alder. Landbrukssjefen mener at dette er en god kvalifikasjon for å drive gården. Vurdering: Rådmannen viser til landbrukssjefens grundige saksframstilling og vurderinger. Økonomiske konsekvenser: Ingen for Ski kommune. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at søknaden om konsesjon for ervervet av gnr. 91 bnr. 4 i Ski blir imøtekommet. Ski, den 17.09. 2009 Audun Fiskvik rådmann Jan Willy Mundal kommunalsjef samfunn Vedlegg som følger saken: Søknad datert 14.01. 2009 fra Trond Gjervan om konsesjon. Vedlegg som ligger i saksmappen: Kjøpekontrakt datert 08.01. 2009 Verditakst 09.09. 2008 over eiendommen gnr 91 bnr 4 i Ski Øvrige dokument i saken Side 11

Saksbehandler: Helge Vonheim Arknr.: GNR 90/2 Arkivsak: 09/184-2 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for samfunn og miljø 10/09 04.03.2009 SØKNAD OM UTSETTELSE BOPLIKT STUNNER NORDRE GNR 90 BNR 2 I SKI Forslag til vedtak: Utvalg for samfunn og miljø gir Per-Arne Bjerklund utsettelse med å oppfylle boplikten fram til 30.06.10 på eiendommen Stunner Nordre gnr.90 bnr.2 mfl. i Ski kommune. Saksopplysninger: Per-Arne Bjerklund, Brynhildsvei 11, 1430 Ås søker 12.12.2008 om utsettelse av boplikten på Stunner Nordre, gnr. 90, bnr 2 i Ski. Landbrukssjefen skriver følgende til søknaden. I møte 17.12.98 innvilget Akershus fylkeslandbruksstyre konsesjon til Per-Arne Bjerklund for erverv av eiendommen Stunner Nordre. Det ble satt som vilkår at han bosetter seg på eiendommen innen ett år for deretter selv å bebo og drive den i minst 5 år. Hjemmelen til eiendommen ble tinglyst 02.02.99. Advokat Tore Skar, på vegne av Bjerklund, søker i brev av 10.05.99 om utsettelse med boplikten fram til 01.06.02, samt utsettelse med driveplikten frem til 2001 Begrunnelsen for utsettelse med boplikten er at det må gjennomføres betydelige investeringer før boligen kan tas i bruk. Videre at atkomstveien må forbedres, da den i perioder av året er så vidt dårlig at den ikke er kjørbar med bil. Begrunnelsen for utsettelse med driveplikten var at det forelå en avtale om bortleie av den dyrka jorda. Jordleieavtalen var inngått av tidligere eier og varte fram til 2001. I brev datert 17.06.99 gir landbrukssjefen Bjerklund utsettelse med bo- og driveplikten som omsøkt. Bjerklund har fortsatt ikke tilflyttet eiendommen. Landbrukssjefen har undersøkt og funnet at det ikke løper noen foreldelsesfrist med hensyn på vilkår som er satt for konsesjon. I brev av 23.09.08 gjør landbrukssjefen Bjerklund oppmerksom på dette, og ber om en redegjørelse for planer/framdrift for tilflytting til Stunner Nordre. I brev av 12.12.08 svarer Bjerklund at det ble satt i gang restaureringsarbeid på hovedbygningen med plan om å tilflytte eiendommen innen fristen, men da låven raste sammen ble ressursene satt inn der. Han opplyser at ny driftsbygning snart er ferdig og at han deretter vil fortsette restaureringsarbeidet med hovedbygningen for å få den ferdigstilt. Han opplyser at dette arbeidet blir mer omfattende enn tidligere antatt, da det under innvendig panel er avdekket både råte og brannskader. Han søker derfor om utsettelse med boplikten til sommeren 2010. I søknaden påpeker Bjerklund at det på naboeiendommen er deponert masser, rett oppstrøms drikkevannskilden til Stunner Nordre, som han mener er alunskifer. Bjerklund forutsetter at massene blir fjernet før han tilflytter eiendommen, slik at det blir trygt å bruke drikkevannet. Ski kommune har i brev av 10.10.08 tilskrevet eieren av naboeiendom og gitt ham en frist for fjerning av de tilkjørte massene. For øvrig anses ikke deponisaken å angå vilkåret om boplikt som satt for å gi søker konsesjon for erverv av Stunner Nordre. Eiendommen Stunner Nordre er på totalt ca. 279 dekar dekar, derav ca. 55 dekar fulldyrka jord. Per- Arne Bjerklund driver eiendommen. Den dyrka jorda nyttes til økologisk kornproduksjon. Produksjonen er godkjent som økologsk av Debio. Bebyggelsen består av en bolig og driftsbygning. Vurdering: Bjerklunds begrunnelse for at han ikke har tilflyttet Stunner Nordre innen fristen er at restaureringsarbeidet på boligen måtte utsettes for å prioritere oppføring av driftsbygning. Opprinnelig Side 12

var planen å restaurere den gamle driftsbygningen på eiendommen, samt utvide den med et påbygg. Den gamle driftsbygningen raste imidlertid ned. Oppføring av ny driftsbygning med en grunnflate på 600 m 2 ble påbegynt i 2004. Bjerklund opplyser i søknaden at driftsbygningen snart er ferdig, og at han deretter vil fortsette arbeidet med å restaurere boligen. Landbrukssjefen er kjent med at det har tatt tid for søker å få på plass en ny driftsbygning. Bjerklund har tidligere bl.a begrunnet dette med økonomiske forhold. Bjerklund er nå nær ferdigstilling av driftsbygningen, og er klar for å sette ressurser inn for å få restaurert boligen. Boligen er i så dårlig forfatning, at den anses som ikke beboelig. Landbrukssjefen finner det derfor rimelig at Bjerklund gis utsettelse med boplikten som omsøkt til sommeren 2010. Vurdering: Rådmannen viser til landbrukssjefens redegjørelse og anbefalinger. Med bakgrunn i athovedbygningen er under restaurering synes det rimelig å gi utsettelse med boplikten til utgangen av juni måned 2010. Økonomiske konsekvenser: Ingen for Ski kommune. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen Ski, 28.01.2009 Audun Fiskvik rådmann Jan Willy Mundal kommunsalsjef Vedlegg som følger saken: Søknad datert 12.12. 2008 om utsatt boplikt Vedlegg som ligger i saksmappen: Øvrige dokument i saken Side 13

Saksbehandler: Helge Vonheim Arknr.: V62 &18 Arkivsak: 09/273-4 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for samfunn og miljø 11/09 04.03.2009 SØKNAD OM KONSESJON - GNR 52 BNR 5 OG GNR. 51 BNR. 3 Forslag til vedtak: I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003 innvilges konsesjon til Casper Frithjof Hjell for erverv av eiendommen Hjemmen gnr.52 bnr.5 og gnr.51 bnr.3 i Ski kommune. Det settes vilkår om at kjøper bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst 5 år. Saksopplysninger: Casper Hjell søker om konsesjon for erverv av eiendommen Hjemmen gnr. 52 bnr.5 og gnr.51 bnr.3 i Ski kommune. Landbrukssjefen skriver i sin uttalelse: Konsesjonssøknad for eiendommen Hjemmen gnr.52 bnr.5 og gnr.51 bnr.3 er datert 04.02.09 og ble oversendt fra Ski kommune til Landbrukssjefen i Follo 06.02.09 for behandling. Som vedlegg til konsesjonssøknaden ligger også kjøpekontrakt og takst. Landbrukssjefen befarte eiendommen 17.02.09. Eiendommen er overdratt fra Thor Hjemmen til Casper Frithjof Hjell. På kjøpekontraktens forside er Lise Marie Hjell, som er ektefelle til Casper Frithjof Hjell, også oppført som kjøper. Casper Frithjof Hjell har overfor landbrukskontoret opplyst at han skal stå som eneste kjøper, både kjøpekontrakt og konsesjonssøknad er derfor kun undertegnet av ham på kjøpersiden. Eiendommen Hjemmen er i følge jordregisteret på totalt 145,0 dekar fordelt på 42,2 dekar fulldyrka jord, 90,8 dekar produktiv skog og 12,0 dekar anna jorddekt fastmark. Eiendommens bebyggelse består av våningshus, låve, redskapshus/snekkerverksted, garasje og potetkjeller. Våningshus er på to plan med et bruttoareal på ca. 138 m 2. Huset er fra 1896, men er utbedret i flere omganger. Sist gang i 1992, da også taket ble lagt om på nytt. I taksten er det påpekt noe vedlikeholdsbehov. Låven er fra 1916 og er på ca. 175 m 2. Jfr. taksten trenger bygningen oppgradering. Redskapshuset/snekkerverkstedet oppført i 1983 på ca. 325 m 2. Garasje på ca. 52 m 2 oppført 1978. Potetkjelleren på ca. 36 m 2 er fra 1896. Det er anlagt eget renseanlegg for kloakken, biovacanlegg fra 2005. Vann fra egen vannforsyning basert på borrevann. I kjøpkontrakten av 04.02.09 er kjøpesummen for eiendommen satt til kr.3.700.000 som svarer til verditakst av 10.11.08 satt av takstmann Carl-Arne Brekke. I verditaksten utgjør bygningene kr. 2.930.000, dyrka mark kr. 220.000, skogen kr. 80.000 og gårdstun kr. 500.000. Takstens verdi på gårdstunet samsvarer med det beløp for boverdi som det i Landbruks- og matdepartementets rundskriv M-3/2002, priser på landbrukseiendommer ved konsesjon, er tillatt å legge til på landbrukseiendommer. Erververnes planer for bruk av eiendommen er å bosette seg der og selv stå for drifta av skogen. Dagens utleie av den dyrka jorda er tenkt videreført. Ved avgjørelse av søknad om konsesjon for landbrukseiendommer skal det, jfr. konsesjonslovens 9, til fordel for søker legges særlig vekt på følgende fire momenter: Side 14

Om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Eiendommen er taksert av takstmann Carl-Arne Brekke 10. november 2008. Samlet takst for eiendommen er kr 3,7 millioner kroner. Det er prisbegrensinger på landbrukseiendommer. Det heter i konsesjonsloven at prisen skal bidra til en forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer. Det er i Landbruks- og matdepartementets rundskriv M-3/2002, M-7/2002 og M-4/2004 gitt regler for verdivurdering av landbrukseiendommer. Landbrukssjefen har gjennomgått taksten og vært på befaring på eiendommen. På bakgrunn av taksten kan kjøpesummen aksepteres som en forvarlig pris. Om erververs formål vil ivareta hensynet til bosetting i området. Søker har opplyst i søknaden at han har til hensikt å bosette seg på gården. Bosettingshensynet vil dermed være oppfylt. Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning. Søker opplyser at han selv vil stå for drifta av skogen, men at den dyrka jorda skal leies bort slik den også blir gjort i dag. Gårdens dyrka arealer er små, ca. 42 dekar, og vil gi svært begrensa inntektsmuligheter ved tradisjonell jordbruksdrift. Bortleie av den dyrka jorda til et bruk med aktiv jordbruksdrift kan derfor innebære en bedre driftsmessig løsning, enn at den nye eieren skulle investere i nødvendige maskiner og redskaper for å drive jorda. Landbrukssjefen mener bortleie av den dyrka jorda i dette tilfelle kan aksepteres som en driftsmessig god løsning for eiendommen. Om erverver anses skikket til å drive eiendommen. Søker er født og oppvokst på gården Hjell i Kråkstad og deltatt i gårdsarbeid der. Landbrukssjefen mener at dette er en god kvalifikasjon for å drive gården. Vurdering: Rådmannen viser til landbrukssjefens grundige saksframstilling og vurderinger. Økonomiske konsekvenser: Ingen for Ski kommune Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen Konklusjon: Rådmannen anbefaler at søknaden om konsesjon for erverv av gnr.52 bnr.5 og gnr.51 bnr.3 i Ski kommune blir imøtekommet. Ski, 17.02.09 Audun Fiskvik rådmann Jan Willy Mundal Kommunalsjef samfunn Vedlegg som følger saken: a) Søknad datert 04.02. 2009 fra Casper Hjell om konsesjon for erverv av gnr. 52 bnr.5 og gnr.51 bnr.3 i Ski kommune. Vedlegg som ligger i saksmappen: b) Kopi av kjøpekontrakt 0402.2009 c) Kopi av verdivurdering datert 10.11.2008 Side 15