Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2010 www.bemanningsbransjen.no
Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering. Andre typiske virksomhetsområder for en slik bedrift er outsourcing og omstillingstjenester. Et ansettelsesforhold kjennetegnes av trepartsrelasjonen: Bemanningsbedrift Arbeidstaker/ Bemanningsbedrift-Kunde/ Kunde-Arbeidstaker Som hovedregel er lovlig innleie fra bemanningsbransjen bare tillatt ved et midlertidig behov. I 2010 ble det gjennom bransjen utført mer ca 22 000 årsverk av mer ca 92 000 personer. Ansatte i bemanningsbransjen utfører arbeid i alle bransjer. Kontor og administrasjon, byggebransjen, helsevesenet og industrien er typiske områder som dekkes av bemanningsbransjen. Det ble i 2010 inngått en overenskomst for bemanningsbransjen mellom NHO og LO EU har vedtatt et direktiv som gjelder bemanningsbransjen. Sentralt i dette er en ballanse mellom tydeligere rettigheter for arbeidstakere og en aksept av bemanningsbransjen som en naturlig del av arbeidslivet. Implementering i Norge skal skje innen 5. desember 2011. Bransjen gir et positivt bidrag til nødvendig fleksibilitet i næringslivet og fungerer som en inngangsport til arbeidslivet. Hvem arbeider i bemanningsbransjen? Bransjestatistikken for NHO Service i 2010 viser at det var nesten 92 000 personer som i kortere eller lengre tid arbeidet gjennom norsk bemanningsbransje. Av disse var 52 % kvinner, og 62 % var under 34 år. Siden 2004 har gruppen over 54 år vært stigende, og i 2009 utgjorde de 6% av de ansatte i bemanningsbyråene. Figur 1: Antall ansatte i bemanningsbransjen fordelt på kvinner og menn. Mange av dem som arbeider i bemanningsbransjen ser på jobben som en inngangsport til arbeidslivet, og dette innebærer at gjennomsnittlig tid en er ansatt i bransjen bare er på 3 måneder. En oversikt over bransjens utfakturerte timer i 2010, viser at de ansatte utførte mer enn 22 000 årsverk, noe som utgjør ca 1% av årsverkene som ble ytt i Norge. Det klare flertallet av dem som slutter i bransjen går til en ny jobb. Dette viser undersøkelse utført av Econ Pöyri i 2009. 2
Figur 2: Antall utfakturerte timer. De fleste av dem som arbeider gjennom bemanningsbransjen er norske statsborgere, men det er også en god del statsborgere fra andre land som er ansatte i bransjen. Dette har sammenheng med at bransjen bistår norsk arbeidsliv med å hente etterspurt arbeidskraft til landet. Dette gjelder for eksempel helsepersonell fra Sverige, håndverkere fra Polen og ingeniører fra India. 34% av de ansatte i bemanningsbransjen i 2010 hadde annet statsborgerskap enn norsk. De klart fleste av disse kom fra Sverige. Blant ansatte i bemanningsbransjen er det stor variasjon. En undersøkelse fra Econ Pöyri 2009 gir klare indikasjoner på at utdanningsnivået ligger over gjennomsnittet i arbeidsmarkedet. Det er også indikasjoner på at grupper som har problemer med å komme inn i arbeidslivet, som for eksempel ikke-vestlige innvandrere, utgjør en høyere prosent blant bransjens ansatte enn i resten av arbeidslivet. I 2010 arbeidet ca 2000 personer med statsborgerskap i land utenfor EU-området i bemanningsbransjen. Markedet Det var mellom 600 og 800 bedrifter som leverte bemanningstjenester i det norske markedet i 2010. En undersøkelse gjort av Fafo i 2009 viser at de fleste var svært små aktører, gjerne med kun en ansatt. 70 bedrifter i 2009 hadde mer enn 50 ansatte. 10 bedrifter hadde en markedsandel på over 1%. Vi legger til at dette er situasjonen også i 2010. NHO Service representerte 135 virksomheter (460 enkeltmedlemmer) som utgjorde mellom 80 og 90 % av omsetningen i bransjen. 2010 var et år for konsolidering og gradvis oppbygging etter krisen som bemanningsbransjen var gjennom i 2009. Bransjen omsatte i 2010 for nær 12 milliarder kroner og opplevde 5,4% vekst fra 2009 til 2010. Utleie av personell står for 93 % av omsetningen, mens rekruttering, omstilling og outsourcing står for 7 prosent. Utleie av personell hadde 8 % vekst i 2010. Det er et godt stykke til toppårene 2007 og 2008, men 2010 ble likevel det tredje beste året gjennom tidene målt etter omsetningen i bransjen. Vi legger til grunn at markedet for bemanningsbransjen i 2011 vil styrke seg ytterligere. I løpet av 2009 og 2010 har man drevet produktutvikling, og satsingen på offentlig sektor økt. For å styrke bedriftene har man måttet fokusere på kostnadsstyring. Dette medførte at man samtidig som bransjen vokste i antall årsverk har kuttet antall årsverk internt i administrasjon. 3
Figur 3: Fordeling av totalmarkedet i prosent. I 2010 hadde medlemmene i Bemanningsbransjen i NHO Service en omsetning på nesten 12 milliarder kroner. Dette innebar en vekst på 5,4 %. Figur 4: Utvikling av års omsetning 4
Yrkesområder Etter lovendringer i 2000 kan bemanningsbransjen levere personell på alle yrkesområder. I bransjestatistikken er dette grovoppdelt i 13 områder. I 2010 har det vært vekst på de fleste områder, og bygg og anlegg er igjen det største yrkesområdet, foran kontor og administrasjon samt lager, logistikk og transport. Figur 5: Fordeling av utfakturerte timer på yrkesområder ( %) Andre bemanningstjenester Ved siden av utleie av personell, driver bemanningsbransjen også rekruttering, outsourcing og omstillingstjenester. Bransjens statistikk retter seg hittil bare mot utleie og rekruttering. Det er derfor ikke mulig å framskaffe etterprøvbare tall for utviklingen innen de andre tjenesteområdene. Rekruttering til faste stillinger er bemanningsbransjens nest største virksomhetsområde. Siden 2006 har bransjen kvartalsvis rapportert inn antall rekrutteringer. De innrapporterte tall viser at det fram til 1. halvår 2008 var en kraftig vekst, men at virksomheten ble meget sterkt preget av krisen i 2009. Etter en kraftig forbedring i 2. kvartal 2010 ble markedet roligere. Mange hadde sittet på gjerdet og ventet til krisen var over før man begynte å vurdere jobbskifte. Man anså det som risikobetont å skifte jobb i en krise. Ganske tidlig etter at utviklingen i næringslivet stabiliserte seg var det mange som gjorde alvor om å skifte arbeidsplass. Dette genererte ganske stor aktivitet på rekrutteringsfronten uten at det genererte tilsvarende mange flere jobber. Den bølgen gikk over, og i 3. kvartal var vi tilbake til et mer ordinært marked. Nå er det igjen vekst. Fra 4. kvartal 2009 til 4. kvartal 2010 var det en vekst på 30,4%. Utviklingen fra 3.- til 4. kvartal viser en vekst på 41%. 5
Samfunnsverdi Inngangsport til arbeidslivet 70 % av dem som tar ansettelse i bemanningsbransjen har som et av sine viktigste mål at jobben skal føre til fast jobb, enten i innleiebedriften eller i annen virksomhet som følge av opparbeidet erfaring. 56 % ble ansatt i bemanningsbedriften etter å ha mistet tidligere jobb eller etter langtidsledighet. 28 % var studenter. De fleste ansettelsesforhold i bemanningsbransjen kortvarige. I tillegg viser spørreundersøkelsen fra Econ Pöyri at 52 % av dem som sluttet gjorde det for å begynne i fast eller midlertidig jobb annet sted, mens 10 % gikk tilbake til studiene. Dette tilsier at bemanningsbransjen er en viktig inngangsport til arbeidsmarkedet i situasjoner hvor man blir arbeidsledig eller skal påbegynne yrkeskarrieren. Undersøkelser fra Nederland, Storbritannia og Spania understøtter at det å ta seg jobb gjennom bemanningsbransjen øker muligheten til å komme i fast arbeid. Selv om Econ Pöyri ikke har gjennomført en statistisk undersøkelse med kontrollgruppe, gis det i rapporten klare indikasjoner på at det å jobbe gjennom bemanningsbransjen for mange fungerer som et springbrett til fast ansettelse. En ny undersøkelse gjort av Proba Samfunnsanalyse i 2010 understøtter dette. Det understøttes også av rapporten More work opportunities for more people, som ble utført av Bain & Company på oppdrag fra Eurociett i 2007. Integrering i arbeidslivet Noen grupper møter større utfordringer med å komme i jobb enn andre. Eksempler kan her være innvandrere, funksjonshemmede og eldre. Ved å få innpass i en bedrift gjennom en bemanningsbedrift, får en mulighet til å vise seg fram og dermed senke barrierene mot ansettelse. En rekke bemanningsbedrifter har for eksempel egne strategier rettet mot innvandrere. Eksempler på dette er Adecco sitt prosjekt for å hjelpe høyere utdannede innvandrere inn i arbeidslivet i Vestfold, og Manpowers samarbeid med Flyktningkontoret på Hamar. Andelen ansatte med utenlandsk opprinnelse er betydelig høyere i bemanningsbransjen enn gjennomsnittet i arbeidslivet generelt. Kristine von Simson ved Institutt for samfunnsforskning har skrevet artikkelen: Kan vikarbyråarbeid være et springbrett til arbeidsmarkedet for ikke-vestlige innvandrere? som ble trykket i Søkelys på arbeidslivet 3/2009. Konklusjonen er at arbeid gjennom bemanningsbransjen øker sannsynligheten for å få seg en ordinær jobb for arbeidsledige ikke-vestlige innvandrere. Økt sysselsetting Det vil i en del sammenhenger være en lavere terskel for en arbeidsgiver å leie inn personell fra bemanningsbransjen enn å ansette selv. Særlig knytter dette seg til midlertidig behov og sesongvariasjoner. I stedet for økt overtid for ordinært ansatte, gis det gjennom bemanningsbransjen muligheter for nye jobber. I mange tilfeller bistår bemanningsbedriften med å framskaffe etterspurt kompetanse som kundebedriften ellers ville hatt problemer med å framskaffe enten gjennom norsk nettverk eller gjennom å hente arbeidskraft fra utlandet. Et eksempel er her helsevesenets behov for arbeidskraft om sommeren. Når det er knapphet på kompetanse i arbeidsmarkedet eller etterspørselen har store sesongvariasjoner, vil arbeid gjennom bemanningsbransjen kunne føre til bedre utnyttelse av kompetansen til arbeidskraften gjennom at samme person kan utføre oppdrag i flere bedrifter i løpet av året. 6
Redusert friksjonsledighet og langtidsledighet Bemanningsbransjen gir en effektiv kobling mellom arbeidskraftsbehov og arbeidstakere. En person som er ute i et tidsbegrenset oppdrag gjennom en bemanningsbedrift har betydelig større mulighet til å komme seg over i ny jobb når oppdraget er over enn en som arbeider i en midlertidig stilling direkte hos arbeidsgiveren. Rapporten More work opportunities for more people som ble utført av Bain & Company i 2007 på oppdrag fra Eurociett, viser at personer som har vært tilknyttet bemanningsbransjen har høyere jobbsannsynlighet på et senere tidspunkt enn arbeidsledige som ikke har vært det. Funnene i Econ Pöyri sin undersøkelse samt undersøkelse fra Proba Samfunnsanalyse i 2010 understøtter dette. Omstilling I den krise næringslivet har gjennomlevd de siste årene, har det vært viktig å ha gode systemer som kan ta hånd om arbeidstakernes interesser ved overtallighet og nedleggelser av arbeidsplasser. Ved at mange bemanningsbedrifter har tette bånd til mange virksomheter, kan de bidra til gode prosesser med sikte på å hjelpe overtallige over i nytt arbeid raskt. Fleksibilitet Både næringslivet og offentlig sektor er avhengig av fleksibilitet når det gjelder tilgang på arbeidskraft. Dette gjør en i stand til å tilpasse seg kompetansebehov, samt sesong- og fraværssituasjoner. I perioder vil også arbeidskraftbehovet være uklart, for eksempel ved oppstart av nye bedrifter. For mange bedrifter er fleksibilitet en forutsetning for lønnsom drift. Mange arbeidstakere ønsker selv fleksibilitet i jobbsituasjonen. Typisk vil dette være studenter og personer med spesielle interesser, for eksempel innen idrett og kunst. I en situasjon hvor alle har anledning til å kombinere arbeid og pensjon fra 62 års alder, vil interessen for å arbeide fleksibelt øke i denne gruppen. Bemanningsbransjen legger forholdene til rette for at denne tilknytningen til arbeidslivet skal være mulig. Midlertidig arbeidskraft uten midlertidig ansatte 6 % av de sysselsatte i privat sektor er midlertidig ansatt (det tilsvarende tallet for offentlig sektor er 11,4 %), jfr. Arbeidskraftsundersøkelsen SSB. Kun 1 % av de sysselsatte arbeider gjennom bemanningsbransjen. Hvis en større gruppe av de som i dag arbeider i midlertidige stillinger direkte i bedrift i stedet hadde vært innleid gjennom bemanningsbransjen, legges det til grunn at dette ville føre til økt trygghet for denne gruppen. Bemanningsbransjen skaffer midlertidig arbeidskraft uten midlertidig ansatte. En person som arbeider gjennom en bemanningsbedrift har en betydelig større mulighet for å komme raskt over i nytt oppdrag når det tidligere oppdraget tar slutt, enn en som arbeider midlertidig direkte i bedrift. Bemanningsbedriften plikter nemlig å skaffe arbeidstakeren nytt oppdrag, dersom tilgjengelig, når det gamle tar slutt. Dette har sammenheng med at grunnlaget for bemanningsbedriftenes virksomhet nettopp er å finne oppdrag til sine medarbeidere. Det er videre slik at pensjonsrettigheter ofte ikke oppnås ved en midlertidig stilling siden oppdraget ikke er tilstrekkelig langt. Her er det en fordel å arbeide i bemanningsbransjen siden ansettelsesforholdet da varer gjennom flere oppdrag. Det er derfor en fordel at en større del av det arbeid som i dag utføres gjennom midlertidige stillinger direkte i bedrift i stedet leveres gjennom bemanningsbransjen. 7
Om bransjestatistikken Siden 1996 har bemanningsbedriftene fem ganger i året innrapportert bransjestatistikk (4 x kvartalsstatistikk samt 1 x års statistikk). I årenes løp er statistikken gradvis utvidet og fra 2006 ble det rapportert utfakturerte timer fordelt på yrkesområder. Fra 2009 er også tall for utfakturerte timer innen yrkesområder fordelt på fylker tilgjengeliggjort. Bransjestatistikken skal gi tilgang på kunnskap om bemanningsbransjens utvikling. I denne forbindelse er det et utstrakt samarbeid med forskningsinstitusjoner og andre aktører som har behov for dataene for å definere bransjen. Siden 2009 er det inngått et samarbeid med Prognosesenteret som håndterer innsamling og databehandling av bransjestatistikken. Fullstendig oversikt over bransjestatistikken gis i publikasjonen; Bemanningsbarometeret. Mer informasjon om bemanningsbransjen kan lastes ned på www.bemanningsbransjen.no. Bemanningsbransjen i NHO Service Fagsjef Even Hagelien Telefon: 23 08 86 47 / 95 22 54 67 E-post: even.hagelien@nhoservice.no Web: www.bemanningsbransjen.no 8