Verdt å vite om bemanningsbransjen

Transkript

1 Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken

2 Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering. Andre typiske virksomhetsområder for en slik bedrift kan være outsourcing og omstillingstjenester. Et ansettelsesforhold kjennetegnes av trepartsrelasjonen: Bemanningsbedrift Arbeidstaker/ Bemanningsbedrift-Kunde/ Kunde-Arbeidstaker Som hovedregel er innleie fra bemanningsbransjen bare tillatt ved et midlertidig behov. Arbeidsmiljøloven åpner for enkelte unntak fra dette. Årlig blir det gjennom bransjen utført ca årsverk av mer enn personer. Dette innebærer at litt mer enn 1% av årsverkene som utføres i Norge blir utført av bransjen. Ansatte i bemanningsbransjen utfører arbeid i alle bransjer. Kontor og administrasjon, byggebransjen, helsevesenet og industrien er typiske områder som dekkes av bemanningsbransjen. EU har vedtatt et direktiv som gjelder bemanningsbransjen. Sentralt i dette er en balanse mellom tydeligere rettigheter for arbeidstakere og en aksept av bemanningsbransjen som en naturlig del av arbeidslivet. Norge har implementert dette direktivet. Som følge av gjennomføring av vikarbyrådirektivet i norsk rett trådte det den 1. januar 2013 i kraft flere nye bestemmelser om innleie fra bemanningsbransjen. Det er blant annet innført et likebehandlingsprinsipp som innebærer at personell som er innleid fra bemanningsbedrift på en rekke felt vil ha tilsvarende rettigheter som man ville hatt om man i stedet hadde vært ansatt hos innleier. NHO Service har laget en veileder til disse reglene som kan lastes ned fra web på Bemanningsbransjen har en viktig rolle å spille for å sikre fleksibiliteten i arbeidsmarkedet. Ikke minst er slikt behov for fleksibilitet en nødvendig konsekvens av gode vilkår for de fast ansatte hos innleier ved avvikling av ferie, sykefravær, permisjoner og redusert arbeidstid. Ved siden av dette er evne til omstilling i forhold til skiftende arbeidskraftsbehov med på å skape tryggere arbeidsplasser. Bemanningsbransjen har samfunnsverdi da den er en verdifull inngangsport til arbeidslivet, bidrar til integrering og bidrar til økt sysselsetting samt redusert friksjonsledighet og langtidsledighet. NHO Service representerer bemanningsbedriftene i Norge og gjør i den forbindelse tilgjengelig en god del informasjon av interesse for dem som vil vite mer om bransjen. Dette blir tilgjengeliggjort på 2

3 Hvem arbeider i bemanningsbransjen? Bransjestatistikken for NHO Service i 2013 viser at det var mer enn personer som i kortere eller lengre tid arbeidet gjennom norsk bemanningsbransje. Av disse var 53 % kvinner, og 59 % var under 34 år. Siden 2004 har gruppen over 54 år vært stigende, og i 2012 utgjorde de 7% av de ansatte i bemanningsbyråene. Figur 1: Antall ansatte i bemanningsbransjen fordelt på kvinner og menn. Figur 2: Alderssammensetning i bemanningsbransjen. 3

4 Mange av dem som arbeider i bemanningsbransjen ser på jobben som en inngangsport til arbeidslivet, og dette innebærer at gjennomsnittlig tid en er ansatt i bransjen bare er på 3 måneder. En oversikt over bransjens utfakturerte timer i 2013, viser at de ansatte utførte nesten årsverk, noe som utgjør i overkant av 1% av årsverkene som ble ytt i Norge. Før jobben i bemanningsbransjen var de fleste arbeidsledig eller student. Dette følger av medarbeiderundersøkelsen 2012/13. Det klare flertallet av dem som slutter i bransjen går til en ny jobb. Dette viser undersøkelse utført av Econ Pöyri i Figur 3: Antall utfakturerte timer. Figur 4: Antall årsverk ytt avbemanningsbedriftenes utleide medarbeidere. 4

5 Figur 5: Prosent av totalt antall arbeidstimer utført i Norge. Halvparten av dem som arbeider gjennom bemanningsbransjen er norske statsborgere. Det er dermed også mange statsborgere fra andre land som er ansatte i bransjen. Dette har sammenheng med at bransjen bistår norsk arbeidsliv med å hente etterspurt arbeidskraft til landet. Dette gjelder for eksempel helsepersonell fra Sverige, håndverkere fra Polen og ingeniører fra India. 50% av de ansatte i bemanningsbransjen i 2013 hadde annet statsborgerskap enn norsk. 35% av disse kom fra Skandinavia. De klart fleste av disse fra Sverige. Blant ansatte i bemanningsbransjen er det stor variasjon. En undersøkelse fra Econ Pöyri 2009 gir klare indikasjoner på at utdanningsnivået ligger over gjennomsnittet i arbeidsmarkedet. Dette understøttes av bransjens medarbeiderundersøkelse 2012/13. Det er også indikasjoner på at grupper som har problemer med å komme inn i arbeidslivet, som for eksempel ikke-vestlige innvandrere, utgjør en høyere prosent blant bransjens ansatte enn i resten av arbeidslivet. I 2012 arbeidet ca 2800 personer med statsborgerskap i land utenfor EU-området i bemanningsbransjen. Medarbeidernes opplevelse av arbeidet i bemanningsbransjen I Medarbeiderundersøkelsen 2012/13 "Ansatt i bemanningsbransjen" ble et representativt utvalg av ansatte i bemanningsbedriftene spurt om deres opplevelse av å arbeide i bemanningsbransjen. Det er laget en egen rapport om dette som kan lastes ned på Undersøkelsen viser at 78 % er fornøyd med arbeidet. Nesten halvparten fikk jobb innen en uke etter at de kontaktet bemanningsbedriften. De ansatte opplever å bli godt mottatt i innleiebedriften og 57 % opplever at erfaringen med å arbeide gjennom bemanningsbransjen var mer positiv enn de hadde forventet. 64 % av de ansatte ville anbefale venner og bekjente å jobbe som utleid medarbeider. 5

6 I det store og det hele hvor fornøyd er du med innholdet i ditt arbeid som utleid medarbeider? Figur 6: ansattes opplevelse av å arbeide som utleid medarbeider Ipsos MMI 2013 Markedet Det var mellom 600 og 800 norske bedrifter som leverte bemanningstjenester i det norske markedet i En undersøkelse gjort av Fafo i 2009 viser at de fleste var svært små aktører, gjerne med kun en ansatt. 70 bedrifter i 2009 hadde mer enn 50 ansatte. 10 bedrifter hadde en markedsandel på over 1 %. Vi legger til grunn at dette er situasjonen også i 2013, selv om det har blitt noe flere bedrifter med markedsandel over 1 % (16). Medlemmene i NHO Service representerte ca. 80 % av omsetningen blant norske virksomheter i bemanningsbransjen. Ikke uventet ble 2013 et utfordrende år for norsk bemanningsbransje. Prisøkning på grunn av nye rammevilkår og avkjøling av norsk økonomi har i 2013 ført til nedgang i omsatte timer på 4,6% i forhold til året før. Nedgangstakten har økt gjennom året og timetallet i 4. kvartal lå 6,8% under nivået for samme kvartal året før. Totalomsetningen i løpet av året var 15,6 milliarder kroner, noe som var 7,5 % mer enn året før. Innen utleie av personell var det vekst på 2,1%. Økt omsetning kan imidlertid tilskrives lønnsøkninger i forberedelsen av innføring av likebehandlingsprinsipp og er således ikke et uttrykk for vekst i bransjen. Som nevnt ovenfor gikk salgsvolumet ned. Salgsmarginene kom også under press. Når priser stiger og norsk økonomi flater ut er det naturlig at det skjer innstramming i markedet. I lys av utviklingen gjennom året og avkjølingen av norsk økonomi, ikke minst innen bygg, legger vi til grunn at man heller ikke i 2014 vil se vekst i bemanningsbransjen. 6

7 Figur 7: Fordeling av totalmarkedet i prosent. I 2013 hadde medlemmene i Bemanningsbransjen i NHO Service en omsetning på mer enn 15,6 milliarder kroner. Figur 8: Utvikling av års omsetning 7

8 Yrkesområder Etter lovendringer i 2000 kan bemanningsbransjen levere personell på alle yrkesområder. I bransjestatistikken er dette grovoppdelt i 13 områder. I 2013 økte antall solgte timer innen både helse og omsorg samt oppvekst og utdanning med rundt 20 prosent. Handel hadde den mest negative utviklingen (minus 22 prosent) fulgt av it (minus 7,3 prosent) og bygg & anlegg (minus 4,3 prosent). Yrkesområdene med positiv utvikling er de som i minst grad er utsatt for konjunktursvingninger. De områder med størst nedgang er områder som er konjunkturutsatt og hvor prisene har økt mest som følge av det nye regelverket. Figur 9: Andel av utfakturerte timer på yrkesområder ( %). Utvikling fra 2010 til Andre bemanningstjenester Ved siden av utleie av personell, driver bemanningsbransjen også rekruttering, outsourcing og omstillingstjenester. Bransjens statistikk retter seg hittil bare mot utleie og rekruttering. Det er derfor ikke mulig å framskaffe etterprøvbare tall for utviklingen innen de andre tjenesteområdene. Rekruttering til faste stillinger er bemanningsbransjens nest største virksomhetsområde. Siden 2006 har bransjen kvartalsvis rapportert inn antall rekrutteringer. De innrapporterte tall viser at det fram til 1. halvår 2008 var en kraftig vekst, men at virksomheten ble meget sterkt preget av krisen i Etter en kraftig forbedring i 2. kvartal 2010 ble markedet roligere og siden det tidspunktet var det jevn vekst frem til 1. kvartal I 1. kvartal 2013 var det nedgang i antall rekrutteringer på 23% i forhold til samme kvartal i 2012 mens aktiviteten i resten av året var på samme nivå som året før. 8

9 Samfunnsverdi Inngangsport til arbeidslivet Mer enn 70 % av dem som tar ansettelse i bemanningsbransjen har som et av sine viktigste mål at jobben skal føre til fast jobb, enten i innleiebedriften eller i annen virksomhet som følge av opparbeidet erfaring. 56 % ble ansatt i bemanningsbedriften etter å ha mistet tidligere jobb eller etter langtidsledighet. 28 % var studenter. De fleste ansettelsesforhold i bemanningsbransjen kortvarige. I tillegg viser spørreundersøkelsen fra Econ Pöyri at 52 % av dem som sluttet gjorde det for å begynne i fast eller midlertidig jobb annet sted, mens 10 % gikk tilbake til studiene. Dette tilsier at bemanningsbransjen er en viktig inngangsport til arbeidsmarkedet i situasjoner hvor man blir arbeidsledig eller skal påbegynne yrkeskarrieren. Undersøkelser fra Nederland, Storbritannia og Spania understøtter at det å ta seg jobb gjennom bemanningsbransjen øker muligheten til å komme i fast arbeid. Selv om Econ Pöyri ikke har gjennomført en statistisk undersøkelse med kontrollgruppe, gis det i rapporten klare indikasjoner på at det å jobbe gjennom bemanningsbransjen for mange fungerer som et springbrett til fast ansettelse. En undersøkelse gjort av Proba Samfunnsanalyse i 2010 understøtter dette. Det understøttes også av rapportene More work opportunities for more people, som ble utført av Bain & Company på oppdrag fra Eurociett i 2007, Adapting to Change som ble utført av The Boston Consulting Group for Eurociett i 2011 og The Role of Temporary Agency Work and Labour Market Transitions in Europe som ble utført av Wilke, Maak und partner for Eurociett og UNI Europa. Integrering i arbeidslivet Noen grupper møter større utfordringer med å komme i jobb enn andre. Eksempler kan her være innvandrere, funksjonshemmede og eldre. Ved å få innpass i en bedrift gjennom en bemanningsbedrift, får en mulighet til å vise seg fram og dermed senke barrierene mot ansettelse. En rekke bemanningsbedrifter har for eksempel egne strategier rettet mot innvandrere. Eksempler på dette er Adecco sitt prosjekt for å hjelpe høyere utdannede innvandrere inn i arbeidslivet i Vestfold, og Manpowers samarbeid med Flyktningkontoret på Hamar. Andelen ansatte med utenlandsk opprinnelse er betydelig høyere i bemanningsbransjen enn gjennomsnittet i arbeidslivet generelt. Kristine von Simson ved Institutt for samfunnsforskning har skrevet artikkelen: Kan vikarbyråarbeid være et springbrett til arbeidsmarkedet for ikke-vestlige innvandrere? som ble trykket i Søkelys på arbeidslivet 3/2009. Konklusjonen er at arbeid gjennom bemanningsbransjen øker sannsynligheten for å få seg en ordinær jobb for arbeidsledige ikke-vestlige innvandrere. Dette understøttes også av artikkelen" Is Temporary Agency Employment a Stepping Stone for Immigrants?" som i 2012 ble utført av professor Michael Rosholm og seniorforsker Elke Jahn, begge fra Aarhus Universitet. Økt sysselsetting Det vil i en del sammenhenger være en lavere terskel for en arbeidsgiver å leie inn personell fra bemanningsbransjen enn å ansette selv. Særlig knytter dette seg til midlertidig behov og sesongvariasjoner. I stedet for økt overtid for ordinært ansatte, gis det gjennom bemanningsbransjen muligheter for nye jobber. I mange tilfeller bistår bemanningsbedriften med å framskaffe etterspurt kompetanse som kundebedriften ellers ville hatt problemer med å framskaffe enten gjennom norsk nettverk eller gjennom å hente arbeidskraft fra utlandet. Et eksempel er her helsevesenets behov for arbeidskraft om sommeren. Når det er knapphet på kompetanse i arbeidsmarkedet eller 9

10 etterspørselen har store sesongvariasjoner, vil arbeid gjennom bemanningsbransjen kunne føre til bedre utnyttelse av kompetansen til arbeidskraften gjennom at samme person kan utføre oppdrag i flere bedrifter i løpet av året. Redusert friksjonsledighet og langtidsledighet Bemanningsbransjen gir en effektiv kobling mellom arbeidskraftsbehov og arbeidstakere. En person som er ute i et tidsbegrenset oppdrag gjennom en bemanningsbedrift har betydelig større mulighet til å komme seg over i ny jobb når oppdraget er over enn en som arbeider i en midlertidig stilling direkte hos arbeidsgiveren. Rapporten More work opportunities for more people som ble utført av Bain & Company i 2007 på oppdrag fra Eurociett, viser at personer som har vært tilknyttet bemanningsbransjen har høyere jobbsannsynlighet på et senere tidspunkt enn arbeidsledige som ikke har vært det. Funnene i Econ Pöyri sin undersøkelse samt undersøkelse fra Proba Samfunnsanalyse i 2010 understøtter dette. Medarbeiderundersøkelsene som ble utført blant ansatte i norsk bemanningsbransje høsten 2011 og 2012 viser at nesten halvparten av dem som fikk jobb i et bemanningsbyrå fikk jobbtilbudet innen en uke. Omstilling Bemanningsbedriftene har gode systemer som kan ta hånd om arbeidstakernes interesser ved overtallighet og nedleggelser av arbeidsplasser. Ved at mange bemanningsbedrifter har tette bånd til mange virksomheter, kan de bidra til gode prosesser med sikte på å hjelpe overtallige over i nytt arbeid raskt. Fleksibilitet Både næringslivet og offentlig sektor er avhengig av fleksibilitet når det gjelder tilgang på arbeidskraft. Dette gjør en i stand til å tilpasse seg kompetansebehov, samt sesong- og fraværssituasjoner. I perioder vil også arbeidskraftbehovet være uklart, for eksempel ved oppstart av nye bedrifter. For mange bedrifter er fleksibilitet en forutsetning for lønnsom drift. Mange arbeidstakere ønsker selv fleksibilitet i jobbsituasjonen. Typisk vil dette være studenter og personer med spesielle interesser, for eksempel innen idrett og kunst. I en situasjon hvor alle har anledning til å kombinere arbeid og pensjon fra 62 års alder, vil interessen for å arbeide fleksibelt øke i denne gruppen. Bemanningsbransjen legger forholdene til rette for at denne tilknytningen til arbeidslivet skal være mulig. Midlertidig arbeidskraft uten midlertidig ansatte 6 % av de sysselsatte i privat sektor er midlertidig ansatt (det tilsvarende tallet for offentlig sektor er 11,4 %), jfr. Arbeidskraftsundersøkelsen SSB. Kun 1 % av de sysselsatte arbeider gjennom bemanningsbransjen. Hvis en større gruppe av de som i dag arbeider i midlertidige stillinger direkte i bedrift i stedet hadde vært innleid gjennom bemanningsbransjen, legges det til grunn at dette ville føre til økt trygghet for denne gruppen. Bemanningsbransjen skaffer midlertidig arbeidskraft uten midlertidig ansatte. En person som arbeider gjennom en bemanningsbedrift har en betydelig større mulighet for å komme raskt over i nytt oppdrag når det tidligere oppdraget tar slutt, enn en som arbeider midlertidig direkte i bedrift. Bemanningsbedriften plikter nemlig å skaffe arbeidstakeren nytt oppdrag, dersom tilgjengelig, når 10

11 det gamle tar slutt. Dette har sammenheng med at grunnlaget for bemanningsbedriftenes virksomhet nettopp er å finne oppdrag til sine medarbeidere. Det er videre slik at pensjonsrettigheter ofte ikke oppnås ved en midlertidig stilling siden oppdraget ikke er tilstrekkelig langt. Her er det en fordel å arbeide i bemanningsbransjen siden ansettelsesforholdet da varer gjennom flere oppdrag. Det er derfor en fordel at en større del av det arbeid som i dag utføres gjennom midlertidige stillinger direkte i bedrift i stedet leveres gjennom bemanningsbransjen. Om bransjestatistikken Siden 1996 har bemanningsbedriftene fem ganger i året innrapportert bransjestatistikk (4 x kvartalsstatistikk samt 1 x års statistikk). I årenes løp er statistikken gradvis utvidet og fra 2006 ble det rapportert utfakturerte timer fordelt på yrkesområder. Fra 2009 er også tall for utfakturerte timer innen yrkesområder fordelt på fylker tilgjengeliggjort. Bransjestatistikken skal gi tilgang på kunnskap om bemanningsbransjens utvikling. I denne forbindelse er det et utstrakt samarbeid med forskningsinstitusjoner og andre aktører som har behov for dataene for å definere bransjen. Siden 2009 er det inngått et samarbeid med Prognosesenteret som håndterer innsamling og databehandling av bransjestatistikken. Fullstendig oversikt over bransjestatistikken gis i publikasjonen; Bemanningsbarometeret. Mer informasjon om bemanningsbransjen kan lastes ned på 11

12 12 Bemanningsbransjen i NHO Service Fagsjef Even Hagelien Telefon: / E-post: even.hagelien@nhoservice.no Web: