Årsmøtet 2012 er vel overstått Årsmøtet for bemanningsbransjen ble arrangert den 24. oktober.

Transkript

1 Bemanningsnytt nr Side 1 Nyhetsbrev for Bemanningsbransjen Nr Årsmøtet 2012 er vel overstått Årsmøtet for bemanningsbransjen ble arrangert den 24. oktober. De mer enn 70 delegatene representerte 71,3% av På møtet ble det valgt nytt styre for det totale stemmeantall. På møtet ble det besluttet å bransjeforeningen. Styret er: Styreleder: endre vedtektene og de etiske retningslinjene. Først Per Bergerud (Proffice). Styremedlemmer: Maalfrid og fremst var dette mindre justeringer. Størst Brath (Manpower), Anders Øwre-Johnsen (Adecco), diskusjon var det rundt vedtakelsen av ny artikkel 6 i Turid Momyr (Kelly Services) og Lena Vonka (Lenas de etiske retningslinjer til: Selskapet skal ikke aktivt Helsepersonell). Varamedlemmer er Bjørn Gjølme rekruttere ansatte til utleieoppdrag ved direkte (Capus), Per Chr. Johansen (Xtra Personell Care) og henvendelse til disse når de er i oppdrag gjennom et Espen Hem Jakobsen (Jobzone). annet bemanningsselskap. For øvrig ble rapport for årsmøteperioden som du kan lese i dette nyhetsbrevet gjennomgått og handlingsplan og budsjett for 2013 ble vedtatt. Jusskurs for bemanningsbransjen den 28. november Kurset holdes i Næringslivets Hus, Middelthunsgate 27, på Majorstuen i Oslo fra Kl. 10:00 til 15:00. Tema: 1. Rammevilkår for bemanningsbransjen Vilkårene for innleie Arbeidsavtalene i bemanningsbransjen 2. Arbeidstid 3. Oppsigelse/avskjed med fokus på saksbehandlingen Les mer og meld deg på kurset her Kurs om de nye reglene om innleie den 6. desember Blant annet som følge av vikarbyrådirektivet innføres det fra 1. januar en rekke nye regler om innleie fra bemanningsbedrifter. På kurset vil det bli gitt en grundig gjennomgang av de nye reglene. Kurset holdes i Næringslivets Hus, Middelthunsgate 27, på Majorstuen i Oslo fra Kl. 12:00 til 15:00. Les mer og meld deg på kurset her

2 Bemanningsnytt nr Side 2 Spørsmål og svar om tiltakspakken Hva betyr de nye reglene om innleie? Når trer de nye reglene i kraft? Hva innebærer likebehandlingsprinsippet? Her er spørsmål og svar. Hva innebærer de nye reglene helt overordnet? Den vesentligste endringen innebærer et krav om at innleide arbeidstakere skal behandles likt som om vedkommende var direkte ansatt hos innleier (likebehandlingsprinsippet). Det innføres også en rekke tiltak for å sikre at kravet om likebehandling etterleves, blant annet opplysningsplikt. De nye reglene stiller krav både til innleie- og utleiebedriften. De nye reglene innebærer at det innføres nye bestemmelser i arbeidsmiljøloven 14-12a-c, samt at det gjøres endringer i enkelte andre bestemmelser. Når trer de nye reglene om innleie i kraft? De fleste endringene trer i kraft 1. januar Nye regler om solidaransvar trer i kraft fra 1. juli Når kommer de nye reglene til anvendelse? De nye reglene gjelder ved innleie fra bemanningsforetak, dvs. virksomhet som har til formål å drive utleie av arbeidstakere jf. arbeidsmiljøloven Det typiske bemanningsforetaket er de tradisjonelle "vikarbyråene". De nye reglene gjelder ikke ved innleie av arbeidskraft fra virksomhet som ikke har til formål å drive utleie jf. arbeidsmiljøloven 14-13, typisk produksjonsbedrifter. Hvorvidt det foreligger innleie fra virksomhet som har til formål å drive utleie vil bero på en helhetsvurdering av virksomheten det leies inn fra. Vurderingen av hvilken type virksomhet det dreier seg om beror på en konkret vurdering av de reelle forholdene. Det må foretas en vurdering av virksomhetens art, herunder med hvilket omfang og hyppighet utleie skjer og hvor stor andel av virksomheten utleie utgjør. Hva innebærer likebehandlingsprinsippet? Kravet om likebehandling fremgår av ny 14-12a i arbeidsmiljøloven. Bemanningsforetaket skal sørge for at utleid arbeidstaker minst sikres de vilkår som han/hun ville hatt dersom arbeidstakeren var direkte ansatt i innleievirksomhet for å utføre samme arbeid. I mange tilfeller vil det da være naturlig å ta utgangspunkt i hva vedkommende ville fått ved en direkte midlertidig ansettelse i bedriften. Likebehandlingen gjelder for nærmere angitte type vilkår, se nedenfor. I tillegg skal innleid arbeidstaker ha samme tilgang til felles goder og tjenester hos innleier med mindre objektive grunner tilsier noe annet. For hvilke type vilkår gjelder likebehandlingsprinsippet? Utleid arbeidstaker skal i henhold til ny 14-12a i arbeidsmiljøloven likebehandles med hensyn til: a) arbeidstidens lengde og plassering, b) overtidsarbeid, c) varighet og plassering av pauser og hvileperioder, d) nattarbeid, e) feriefritid, feriepenger, fridager og godtgjøring på slike dager og f) lønn og utgiftsdekning. I tillegg skal innleid arbeidstaker ha samme tilgang til felles goder og tjenester hos innleier med mindre objektive grunner tilsier noe annet. Hvordan gå frem for å avklare hva som er riktig lønnsnivå mv. for utleid arbeidstaker? Hva danner grunnlaget for likebehandlingen? Ved anvendelsen av likebehandlingsprinsippet må alle generelle bestemmelser om lønnsnivået mv. hos innleier som gjelder på det tidspunkt arbeidstaker leies inn følges. Det vil si at lov, forskrift og tariffavtale må følges. Videre vil virksomhetsinterne og ensidige bestemmelser i personalhåndbøker mv. måtte følges. Det samme gjelder fastlagte retningslinjer og rutiner for lønnsfastsettelse ved nyansettelser. Individuelt forankrede vilkår faller utenfor. Hva hvis det ikke foreligger generelle bestemmelser om lønnsnivå mv.? Dersom det ikke foreligger generelle bestemmelser om hvilket lønnsnivå mv. innleid arbeidstaker skal innplasseres i, må det foretas en hypotetisk vurdering av hva innleievirksomheten sannsynligvis ville tilbudt en ansatt arbeidstaker som vederlag for det aktuelle arbeidet på stedet der det utføres. (Fortsetter neste side)

3 Bemanningsnytt nr Side 3 Dersom det foreligger "sammenlignbare" ansatte hos innleier, vil det være naturlig å ta utgangspunkt i hva disse faktisk mottar. Dersom det ikke foreligger "sammenlignbare" ansatte hos innleier, vil vurderingen i større grad bli skjønnsmessig. Det stilles imidlertid i disse tilfellene også krav til en reell vurdering. Dersom det foreligger gjeldende tariffavtaler for tilsvarende arbeid i området, kan det være naturlig å ta utgangspunkt i disse. Hva omfattes av lønnsbegrepet? Utgangspunktet er at alt vederlag for arbeid omfattes. Faste vederlag som fastlønn og naturalia omfattes. Videre vil kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg omfattes hvis det foreligger regler, rutiner eller praksis for dette. Det samme gjelder også uregelmessige tillegg som f eks overtidsbetaling, skifttillegg, utkallingstillegg, smusstillegg mv. Hvilken måte lønnen opptjenes på, er ikke avgjørende, så lenge det er vederlag for arbeid. Prestasjonslønn eller akkordlønn vil også omfattes hvis dette er "gjengs" avlønningsform. Når det gjelder forholdet til bonus, pensjon, forsikring, sykelønn mv. vises til spørsmål og svar nedenfor. Omfattes bonus av "lønn" i henhold til likebehandlingsprinsippet? Når det gjelder bonus, må det foretas en konkret vurdering av bonusordningen. Først må det foretas en vurdering av om bonusen kan anses å være vederlag for arbeid. Omfattes pensjon av likebehandlingsprinsippet? Det er tydelig presisert i lovforarbeidene til de nye reglene at pensjon ikke omfattes av likebehandlingsprinsippet. Omfattes forsikring av likebehandlingsprinsippet? Når det gjelder forsikring er ikke dette spesifikt tatt opp i lovforarbeidene. NHO legger til grunn at forsikring ikke er en del av "lønnsbegrepet" da det ikke anses å være "vederlag for arbeid". Hva med rett til "fulle sykepenger", "full lønn" ved foreldrepermisjon mv.? Forholdet til de nevnte ytelser er ikke spesifikt tatt opp i lovforarbeidene. NHO legger til grunn at dette ikke er vederlag for arbeid og de nevnte ytelser omfattes derfor ikke av likebehandlingsprinsippet. NHO legger til grunn at generelle selskapsbonuser som gis uavhengig av den enkeltes arbeidsinnsats ikke anses å være vederlag for arbeid. Når det gjelder bonusordninger som gis avhengig av den enkeltes arbeidsinnsats, vil dette som et utgangspunkt anses som vederlag for arbeid. Det må imidlertid foretas en nærmere vurdering av om ordningen omfattes av likebehandlingsprinsippet. Det avgjørende vil være om vedkommende ville hatt krav på den aktuelle bonusen ved en direkte ansettelse hos innleier, sett hen til type arbeid, varighet av oppdraget/arbeidet og lignende. Har utleid arbeidstaker krav på dekning av reiseutgifter frem til innleiebedriften? Utleid arbeidstaker har i utgangspunktet ikke krav på dekning av reiseutgifter til innleiebedriften. Kun i de tilfellene hvor også de direkte ansatte i innleiebedriften på grunnlag av generelle bestemmelser har krav på dekning av reiseutgifter til og fra jobb, vil den utleide arbeidstakeren ha krav på dette. Dersom det gjelder en allmenngjøringsforskrift for din bedrift, kan den utleide arbeidstakeren ha krav på å få dekket slike utgifter. (Fortsetter neste side)

4 Bemanningsnytt nr Side 4 Har utleid arbeidstaker krav på dekning av kost og losji så lenge vedkommende kun arbeider i innleiebedriften? Utleid arbeidstaker har i utgangspunktet ikke krav på dekning av kost og losji så lenge vedkommende kun arbeider i innleiebedriften og ikke sendes ut på oppdrag derfra. Kun i de tilfellene hvor også de direkte ansatte i innleiebedriften på grunnlag av generelle bestemmelser har krav på dekning av kost og losji når de kun arbeider i innleiebedriften og ikke sendes ut på oppdrag derfra, vil den utleide arbeidstakeren ha krav på dette. Dersom det gjelder en allmenngjøringsforskrift for din bedrift, kan den utleide arbeidstakeren ha krav på å få dekket slike utgifter. oppmerksom på at den utleide arbeidstakeren vil kunne ha krav på dekning av utgifter i henhold til allmenngjøringsforskrifter som går utover likebehandlingsprinsippet. Hvilke goder og tjenester skal utleid arbeidstaker ha tilgang til hos innleier? Loven forutsetter at "arbeidstaker som blir leid ut, [skal] ha samme tilgang til felles goder og tjenester hos innleier som virksomhetens egne arbeidstakere, med mindre objektive grunner tilsier noe annet." NHO legger til grunn at "goder og tjenester" skal forstås som kollektive fasiliteter slik det het i det første lovutkastet. Eksempler i forarbeidene på slike fasiliteter er "kantine, barnehage, transport, treningsrom mv." Basert på dette legger NHO til grunn at "goder og tjenester" skal forstås som fysiske kollektive fasiliteter. Det må foretas en konkret vurdering av hvilke øvrige fysiske kollektive fasiliteter som omfattes av begrepet. Hva omfattes av "utgiftsdekning" i henhold til likebehandlingsprinsippet? Utgangspunktet er at utleide arbeidstakere vil ha rett til dekning av utgifter til blant annet arbeidstøy, kost og losji i samme utstrekning som vedkommende ville hatt ved direkte ansettelse i innleievirksomheten for å utføre samme arbeidsoppgaver. Det vil være en forutsetning at det dreier seg om utgifter påløpt i forbindelse med arbeid. Det avgjørende er hva som gjelder for utgiftsdekning hos innleier med grunnlag i generelle bestemmelser. Bakgrunnen for at "utgiftsdekning" også omfattes av likebehandlingsprinsippet er å unngå at de innleide må bruke sin lønn til å dekke de tilsvarende utgiftene som de direkte ansatte får dekket av arbeidsgiver i forbindelse med arbeidet. Se for øvrig særskilte spørsmål/svar om krav på dekning av kost og losji når vedkommende arbeider i innleiebedriften og ikke sendes ut på oppdrag, samt reiseutgifter til og fra innleiebedriften. Vær særlig Hva ligger i unntaket "objektive grunner"? Av loven fremgår at det kan gjøres unntak fra tilgangen til "goder og tjenester" dersom det foreligger "objektive grunner". NHO forstår begrepet "objektive grunner" som et krav til saklig grunn. Hvorvidt det foreligger saklig grunn beror på en konkret vurdering. Relevante momenter i denne vurderingen vil være varigheten på oppdraget, om bemanningsforetaket tilbyr tilsvarende "goder og tjenester", kvalifiserte administrative byrder mv. Finnes det regler om innleie i NHOs tariffavtaler? Bestemmelser om innleie finnes i flere av NHOs tariffavtaler og er også presisert/utdypet i tariffoppgjøret 2012.

5 Bemanningsnytt nr Side 5 - Vikarbyrådirektivet ikke på plass De siste dagers oppslag i DN kan skape inntrykk av at alle sider ved innføring av vikarbyrådirektivet er på plass. Det er ikke riktig, sier direktør Svein Oppegaard i NHO. Oppegaard presiserer at NHO fortsatt er i dialog med Arbeidsdepartementet for å få klargjort sentrale elementer i den norske arbeidsmiljøloven. Det er i arbeidsmiljøloven direktivets bestemmelser er tatt inn. Bestemmelsene skal hovedsakelig tre i kraft 1. januar NHO arbeider for utsatt iverksettelse. - Vi i NHO kan ikke se at innleiebestemmelsene i arbeidsmiljøloven gir en innleid arbeidstaker krav på å få dekket sine reiseutgifter frem til innleiebedriften, enten reisen skjer fra utlandet eller annet sted innenfor Norge, sier Svein Oppegaard, direktør for arbeidslivspolitikk. Han sier videre at NHO heller ikke kan se at de samme innleiebestemmelsene gir en innleid arbeidstaker krav på å få dekket kost og losji så lenge vedkommende kun arbeider i innleiebedriften og ikke sendes ut på oppdrag derfra. I forarbeidene til de nye innleiebestemmelsene defineres utgiftsdekning som utgifter til blant annet arbeidstøy, kost og losji i samme utstrekning som vedkommende ville hatt ved ansettelse i innleievirksomheten for å utføre samme arbeidsoppgaver. NHO er usikre på hva departementet har ment med følgende utsagn i forarbeidene: "Utgiftsdekning ved arbeid utenfor hjemstedet vil kunne utgjøre relativt store beløp, og det vil i disse tilfellene innebære en vesentlig forskjellsbehandling av innleide og direkte ansatte om dette ikke omfattes av likebehandlingskravet". - For å skape mest mulig forutsigbarhet valgte NHO likevel å ta spørsmålet opp med Arbeidsdepartementet 2. november. Vi har i dag mottatt et svar fra departementet som konkluderer med følgende : "Utgangspunktet må tas i hvilken utgiftsdekning den innleide konkret ville fått dersom vedkommende hadde vært direkte ansatt av innleier. Det må derfor bero på tolkningen av ev. tariffavtaler, forståelsen av interne retningslinjer osv som vedkommende ville vært omfattet av ved ansettelse i innleievirksomheten", sier Oppegaard. Ikke krav på kost og losji Videre fremgår at likebehandlingen også skal omfatte dekning av utgifter til arbeidstøy, kost og losji og eventuelt andre utgifter. Det innebærer at dersom arbeidstaker ville fått dekket sine utgifter ved direkte ansettelse i innleievirksomheten i henhold til gjeldende regler eller praksis, har vedkommende også krav på å få dekket de samme utgifter etter reglene om likebehandling. - Slik vi i NHO leser forarbeidene skal likebehandlingen med andre ord først skje fra det tidspunkt vedkommende kommer til innleiebedriften og begynner å jobbe her. Han eller hun har ikke krav på å få dekket reiseutgifter frem til innleiebedriften. Den utleide arbeidstakeren ville heller ikke hatt krav på kost og losji med mindre han eller hun ble sendt på oppdrag ut fra innleiebedriften, sier Oppegaard. Svein Oppegaard, NHO Oppegaard understreker ellers at dekning av utgifter til reise, kost og losji kan tenkes å følge av annet regelverk enn arbeidsmiljølovens innleiebestemmelser. Som eksempel nevner han ulike allmenngjøringsforskrifter og tariffavtaler bemanningsselskapet kan være direkte bundet av.

6 2004K1 2004K2 2004K3 2004K4 2005K1 2005K3 2005K4 2006K1 2006K2 2006K3 2006K4 2007K1 2007K2 2007K3 2007K4 2008K1 2008K2 2008K3 2008K4 2009K1 2009K2 2009K3 2009K4 2010K1 2010K2 2010K3 2010K4 2011K1 2011K2 2011K3 2011K4 2012K1 2012K2 2012K3 Bemanningsnytt nr Side 6 Statistikk 3. kvartal 2012 For første gang siden 2009 er det ikke vekst fra 2. til 3. kvartal, viser bransjestatistikken. - I den politiske debatten har mange hevdet at bemanningsbransjen opplever sterkt vekst. Statistikken for 3. kvartal gir et helt annet bilde, sier fagsjef i NHO Service, Even Hagelien. Det er en forbedring på 6,3 % i 3. kvartal sammenlignet med året før, men en nedgang på 0,7 % sammenlignet med 2. kvartal. Andelen årsverk som sysselsettes av bemanningsbransjen har ligget relativt stabilt på 1,3 % siden Selv om bemanningsbransjen sett under et har beskjeden vekst er det enkelte områder hvor man har grunn til å være fornøyd. Innen Bygg og anlegg var det en solid vekst på 22,7 % fra 3. kvartal 2011 til samme kvartal i år. Også innen industri og tekniske tjenester var det en positiv utvikling i forhold til året før (med 11,6% og 10,3). Samtidig var det nedgang på 9,9 % innen hotell/restaurant/kantine og 8,2% nedgang innen det meget store området kontor og administrasjon. Ferievikarsegmentet ser ut til å ha krympet noe til fordel for områder som ikke har så stor aktivitet i fellesferien, for eksempel byggebransjen og utdanningssektoren. -Aktivitetsnivået i bemanningsbransjen var høyt i 3. kvartal, men man merker en usikkerhet i markedet. Dette har både sammenheng med utfordringene i Europa og usikkerhet rundt implementeringen av vikarbyrådirektivet og innføringen av nye regler for innleie fra 1. januar, sier Hagelien. Statistikken viser at det i 3. kvartal ble utført arbeid tilsvarende mer enn heltidsstillinger i bemanningsbransjen. Dette var en vekst på 6,3 % i forhold til samme kvartal i fjor. Samtidig vokste omsetningen i bransjen med 9,7 %. Dette har både sammenheng med markedssammensetningen og et noe høyere lønnsnivå. Flere virksomheter har allerede nå begynt å tilpasse seg de nye reglene som trer i kraft fra nyttår. (fortsetter neste side) 10,00% % av årsverk i Norge som ytes gjennom bemanningsbransjen 9,00% 8,00% 7,00% 6,00% 5,00% 4,00% 3,00% 2,00% 1,00% 0,00%

7 Bemanningsnytt nr Side 7 Det er store forskjeller på landsbasis. Mens det var en vekst i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag på henholdsvis 22,7 % og 18,7 % var det en tilbakegang på 16 % i Oppland og 14,2% i Nordland. I yrkesområdene hvor bemanningsbransjen leverer personell er det minst like stor variasjon. - Det er først og fremst vekst i områder det er stor mangel på arbeidskraft og hvor bemanningsbransjen holder hjulene i gang ved å hente kvalifisert personell fra utlandet. Underskuddet på kvalifisert arbeidskraft innen deler av norsk arbeidsliv vil bare fortsette å vokse. Bemanningsbransjen er meget viktig for at det øvrige næringslivet skal kunne løse sine utfordringer. En forutsetning er selvsagt at bransjen gis det handlingsrom som er nødvendig for å kunne utføre jobben på en best mulig måte, sier Hagelien. I forbindelse med implementering av vikarbyrådirektivet er det lagt opp til en rekke lovendringer fra nyttår som vil ha stor betydning for bemanningsbransjen og dens kunder. Det er i ferd med å bre seg en usikkerhet i markedet hva endringene vil bety for bransjen. Særlig blir det usikkerhet fordi mange hadde forventet at man ved innføring av et likebehandlingsprinsipp ville gjøre unntak for tariffavtaler og de tilfeller hvor den ansatte i bemanningsbedriften også mottar lønn mellom oppdrag. Det arbeides med saken fra NHOs side, sier Hagelien. Mange opplever også at ikrafttredelsestidspunktet kommer for tidlig i en situasjon hvor tusenvis av avtaler må reforhandles. Både NHO Service og andre deler av NHO-fellesskapet har derfor bedt regjeringen om å utsette ikrafttredelsestidspunktet til 1. juli Last ned bemanningsbarometeret her Omsetning i bemanningsbransjen: kv 2kv 3kv 4kv 1kv 2kv 3kv 4kv 1kv 2kv 3kv 4kv 1kv 2kv 3kv Handel Kundesenter/callsenter Kontor/administrasjon Økonomi /regnskap IT Lager, logistikk og transport Tekniske tjenester Bygg og anlegg Helse og omsorg HORECA Industri og produksjon Oppvekst og utdanning Annet

8 Bemanningsnytt nr Side 8 Rapport fra årsmøteperioden Her kan du lese rapporten fra årsmøteperioden som ble gjennomgått på årsmøtet. På tross av store utfordringer i det europeiske arbeidsmarkedet, har situasjonen i Norge vært god i 2011 og 2012 både når det gjelder lav arbeidsledighet og vekst i bemanningsbransjen. Det er likevel verdt å merke seg at den positive utviklingen i bemanningsbransjen først og fremst har sammenheng med kraftig vekst innen bygg og anlegg, samt at det er en del mørke skyer som truer både når det gjelder den økonomiske utviklingen i Europa og når det gjelder usikkerhet rundt hvordan endringer i arbeidsmiljøloven fra 1. januar 2013 vil prege bransjen. Styret for Bemanningsbransjen i NHO Service har i årsmøteperioden bestått av: - Per Bergerud, Proffice AS, Leder. - Maalfrid Brath, Manpower AS, Nestleder. - Bjørg I. Fjell, Bjørg Fjell AS - Anders Øwre-Johnsen, Adecco AS - Lena Owrum Vonka, Lenas Helsepersonell AS Varamedlemmer har vært: - Turid Momyr, Kelly Services AS - Bjørn Gjølme, Capus AS Årsmøteperioden vil først og fremst bli husket for kampen rundt vikarbyrådirektivet. Diskusjonen ble betydelig hetere enn forventet og det ble arrangert demonstrasjoner og politisk streik. Store deler av fagbevegelsen gav klart uttrykk for at man ikke ønsket direktivet implementert i Norge. Det ble en sjelden konflikt mellom fagbevegelsen og Arbeiderpartiet. På tross av dette besluttet regjeringen (mot stemmene fra SV og Senterpartiet) at man ville gå inn for implementering av direktivet. Sommeren 2012 ble dette besluttet av Stortinget og EØS-komiteen. Stortinget vedtok også den såkalte tiltakspakken. Tiltakspakken innebærer dessverre en implementering av direktivet med slagside. Når det gjelder ansattes rettigheter og belastninger på bemanningsbransjen går man lenger enn direktivet samtidig som man ignorerer de deler av direktivet som ville kunne innebære bedre rammevilkår for bemanningsbransjen. Beklageligvis har dette også influert tariffoppgjøret. Det arbeides nå aktivt fra NHO Service for å bistå medlemmene slik at det nye regelverket på en minst mulig belastende måte kan implementeres i bransjen. Dette gjøres gjennom kurs, juridisk bistand og nye kontraktmaler. Hvordan markedet vil respondere på det nye regelverket i 2013 er usikkert. Det er imidlertid utvilsomt at det fortsatt vil være behov for den fleksibiliteten i arbeidslivet som bemanningsbransjen kan tilføre. Styret Per Bergerud og Maalfrid Brath har vært foreningens representanter i styret til NHO Service. Satsingsområder for Bemanningsbransjen i NHO Service i 2011/2012: Øke markedspotensialet for medlemmenes tjenester Bemanningsbransjens bransjeportal, er videreutviklet og markedsført. Bransjeportalen er den beste samlingen av informasjon og nyheter innen området bemanning og rekruttering. På nyhetssidene er det nå lagt ut mer enn 500 artikler om bransjen. På grunnlag av henvendelser fra media og beslutningstakere vet vi at nettsiden er det naturlige valg når man vil vite mer om bransjen enten det gjelder statistikk, politikk eller generell kunnskap. (Fortsetter på neste side )

9 Bemanningsnytt nr Side 9 Medarbeiderundersøkelsen "Ansatt i bemanningsbransjen" er etablert. Denne viser hvordan dem som arbeider som utleid gjennom bemanningsbransjen opplever sin arbeidshverdag og er en viktig motvekt til det skremmebildet som fagbevegelsen prøver å male. Undersøkelsen har blitt distribuert til alle relevante beslutningstakere og media, og ble sitert flittig i forbindelse med debatten rundt vikarbyrådirektivet. Rapporten som ble laget som følge av undersøkelsen er tilgjengelig både på nett og som trykket hefte. Det er besluttet å lage en ny undersøkelse som vil bli tilgjengeliggjort i begynnelsen av Det er samlet og fremlagt års- og kvartalsstatistikk for bemanningsbransjen. Statistikken har blitt videreutviklet på flere felt og fungerer både som et verktøy for den enkelte bedrift som kan måle seg mot markedet og som dokumentasjon om bransjen som kan tilgjengeliggjøres for beslutningstakere og forskningsinstitusjoner. Det samarbeides med Prognosesenteret for praktisk håndtering, tilrettelegging og kvalitetssikring av statistikken. Det er et velfungerende samarbeid med Statistisk Sentralbyrå i forbindelse med innsamling av tallgrunnlag for prisindeks for bemanningsbransjen. Gjennom året har det vært dialog med en rekke forskningsinstitusjoner samt Arbeids- og inkluderingsdepartementet angående tilgjengeliggjorte data. Statistikken har vært benyttet som grunnlag ved alle rapporter som har vært gjort om bransjen i denne perioden, blant annet rapporten som FAFO og SNF har laget om bemanningsbransjen på bestilling fra Arbeidsdepartementet. Sikre rammebetingelsene for bemanningsbransjen Vikarbyrådirektivet ble vedtatt av EU den 22. Oktober 2008 og trådte i kraft den 1. Januar EU og EØS landene har en 3 års frist til å implementere direktivet i det enkelte lands lovverk. Direktivet vil ha betydning for rammevilkårene for norsk bemanningsbransje, og det har i den forbindelse vært nær dialog mellom NHO Service og Arbeids- og inkluderingsdepartementet om konsekvensene ved implementering. Den voldsomme motstanden mot direktivet fra deler av fagbevegelsen og den opphetede debatten mellom Arbeiderpartipolitikere og fagforeningsrepresentanter har imidlertid forvansket arbeidsforholdene når det gjelder å komme i dialog med politisk ledelse i Arbeidsdepartementet med tanke på å få gjennomslag for våre synspunkter. På mange måter ble vi og Arbeiderpartiet en slags allierte ettersom vi begge gikk inn for implementering av direktivet. Imidlertid var dette ikke reelt. Dessverre har regjeringen bare ønsket å implementere den ene delen av direktivet som gjelder arbeidstakernes rettigheter. Den delen som skulle gi balanse i lovgivningen gjennom bedre rammevilkår for bemanningsbransjen er ignorert. Samtidig har man lagt inn nye reguleringer av bemanningsbransjen som går ut over kravene i direktivet. Mot våre forutsetninger har man ikke lagt opp til å benytte de unntaksmuligheter det er åpnet for i direktivet. Tiltakspakken er således ikke tilfredsstillende sett med bransjens øyne. Det er utviklet en revisjonsordning hvor bedriftene gis mulighet til å dokumentere, og dermed også markedsføre, ryddighet mht arbeidsmiljøloven. For å sikre at ordningen blir en ressurs for medlemmene ved at den dokumenterer de riktige tingene og at den ikke blir urimelig kostnadskrevende har det vært gjort en grundig jobb gjennom året. Sentralt i dette har vært pilotprosjektene som har vært kjørt i tre medlemsbedrifter. Høring på Stortinget om Vikarbyrådirektivet Regjeringens proposisjon til implementering samt tiltakspakken ble sendt på høring i vår og behandlet på Stortinget den 7. juni. I denne forbindelse var NHO Service og NHO svært aktiv i dialogen med sentrale stortingspolitikere. Vi deltok også på stortingshøring om (Fortsetter neste side )

10 Bemanningsnytt nr Side 10 saken. Som resultat av dette er det kommet inn en rekke positive merknader om bransjen i dokumentene fra Stortingets behandling av saken. Med en flertallsregjering var det imidlertid ikke uventet at regjeringen fikk flertall for de framlagte forslag til endring av loven. Halvårsmøtet ble holdt som en halvdags konferanse. Denne gang la man vekt på å holde et internt medlemsmøte med fokus på de sakene som har vært viktige for bransjen: Det nye regelverket, tariffsituasjonen og revisjonsordningen. Sikre sunne konkurranseforhold innen bransjen Etiske retningslinjer er lagt ut på Problemstillinger som kan skape skjeve konkurranseforhold er diskutert på bransjenivå, blant annet gjelder dette problemstillinger rundt arbeidsgiveravgift. NHO Service har drevet rådgivning overfor medlemmer om anbudsjuridiske spørsmål NHO Service har arbeidet for styrking av innkjøpskompetanse i offentlig sektor. Problemstillinger vedrørende bemanningsbedriftenes forpliktelser iht forskrift om offentlige anskaffelser har vært drøftet, og det ble avholdt et informasjonsmøte om emnet. Det har vært arbeidet for fokus på høyeste verdi framfor laveste pris Styrke NHO Service som representant for bemanningsbransjen Det har vært en økning i antall medlemsbedrifter. Bransjeforeningen har per dags dato 155 medlemmer (Hovedenheter), noe som er en økning på 13 fra forrige årsmøte. Bemanningsbransjen i NHO Service har i 2012 styrket sin rolle som den naturlige representant for norsk bemanningsbransje, og opplever en økning av fokus både fra beslutningstakere og media når det gjelder bransjerelaterte saker. På bakgrunn av videreutviklet bransjestatistikk, medarbeiderundersøkelse og tilstedeværelse i den politiske debatt om bransjen har NHO Service tatt eierskapet til kunnskapen om norsk bemanningsbransje. Dette har ført til at man er den naturlige samarbeidspartner for myndigheter og andre institusjoner som kartlegger bemanningsbransjen. Styreleder, Per Bergerud, ønsker velkommen til Bemanningsbransjens Halvårsmøte 30. mai. Bransjen har vært representert av fagsjef Even Hagelien i Ciett og Eurociett, som er bemanningsbransjens internasjonale organisasjoner. Bemanningsbransjen har plass i Research Committee, Public Affairs Committee samt Federations Comitee. I løpet av året har Bemanningsbransjen i NHO Service vært representert på møter i Brussel, London og København. Særlig viktige saker som har vært behandlet er implementering av Vikarbyrådirektivet og koordinering av arbeid med rammevilkår. Et skandinavisk samarbeid mellom Bemanningsbransjen i NHO Service, Bemanningsföretagen i Almega, Dansk Erhverv og HPL (Finland) er etablert. Nordic Network Meeting holdes en gang i halvåret. Siste år har det blitt avholdt møter i London (kombinert med studietur) og Helsinki. NHO Service sine advokater har brukt mye tid på å bistå bemanningsbedrifter med juridiske utfordringer i året som har gått og har også arrangert en rekke juss kurs med god deltakelse fra bemanningsbransjen.

11 Bemanningsnytt nr Side 11 Inngangsport til arbeidslivet Kristine von Simson, stipendiat ved Institutt for samfunnsforskning har skrevet en artikkel med følgende tittel: Veier til jobb for ungdom uten fullført videregående opplæring. Kan vikarbyråer og arbeidsmarkedstiltak lette overgangen fra utdanning til arbeidsliv? I studien, basert på norske registerdata, ser hun nærmere på ett tiltak som kan hjelpe ungdom inn i ordinær jobb arbeid gjennom bemanningsbransjen. Analysen tar utgangspunkt i en gruppe ungdommer som har spesielt høy risiko for å falle utenfor; ungdom som ikke har fullført videregående skole. Hovedkonklusjonen er at ungdom uten videregående kompetanse kan tjene på å ta seg jobb i et bemanningsbyrå. Ikke bare kommer de raskere i jobb enn tilsvarende ungdom som mangler bemanningsbyråerfaringen. Arbeid gjennom bemanningsbransjen ser også ut til å fungere godt sammenlignet med en annen type tiltak som ofte brukes for å få ungdom inn i jobb aktive arbeidsmarkedstiltak. Les artikkelen her Kristine von Simson, Institutt for Samfunnsforskning Nye standardkontrakter I forbindelse med at det innføres nye regler om innleie fra nyttår har våre advokater gjennomgått og revidert bransjens standardavtaler. Dette innebærer at det nå er lagt ut en ny versjon av standard kundeavtale. Den kan du laste ned her Arbeidskontraktene er også gjennomgått. Det er således utarbeidet reviderte utgaver av følgende standard arbeidsavtaler: Fast ansettelse uten garantilønn og fast ansettelse med garantilønn. Du kan laste ned kontraktene her Det er også utarbeidet standarder for oppdragsbekreftelser både overfor medarbeider og kunde. Dette kan lastes ned her Når de nye dokumentene nå er lagt ut, vil vi understreke at lovendringene først trer i kraft fra den 1. januar (og 1. juli) 2013, men at medlemmene selv får vurdere behovet for overgangsordninger. Bemanningsbransjen i NHO Service Fagsjef Even Hagelien Telefon: Mobiltelefon: E-post: even.hagelien@nhoservice.no