NYE REGLER OM INNLEIE - LIKEBEHANDLINGSPRINSIPPET. Implementering av vikarbyrådirektivet

Transkript

1 NYE REGLER OM INNLEIE - LIKEBEHANDLINGSPRINSIPPET Implementering av vikarbyrådirektivet Foreløpig utgave desember

2 Innholdsfortegnelse 1. Om veilederen side 3 2. Reglene gjelder kun ved innleie fra vikarbyrå/bemanningsforetak side 3 3. Når er innleie fra vikarbyrå/bemanningsforetak tillatt? side 4 4. Hvem har arbeidsgiveransvaret for den innleide? side 4 5. Drøfting i forbindelse med innleie side 4 6. Krav til likebehandling 6.1 Arbeidstid side Overtid, pauser, hviletid og nattarbeid side Ferie og fridager side Lønn og utgiftsdekning side Adgang til felles goder og tjenester side Rettigheter som ikke omfattes av likebehandlingsprinsippet side 7 7. Opplysningsplikt og innsynsrett Regler for å sikre etterlevelse 7.1 Innleiebedriftens opplysningsplikt overfor vikarbyrået/bemanningsforetaket side Vikarbyrået/bemanningsforetakets opplysningsplikt overfor den vikarbyråansatte side Vikarbyrået/bemanningsforetakets opplysningsplikt overfor innleiebedriften side Innsynsrett for tillitsvalgte i innleiebedriften side 9 8. Nye bestemmelser i overenskomstene side 9 9. Tillitsvalgtes rolle Oppsummering side OM VEILEDEREN 2

3 Nye regler om likebehandling av innleide arbeidstakere fra vikarbyrå eller bemanningsforetak, og reglene som skal sikre at likebehandlingskravene etterleves, trer i kraft 1. januar I denne veilederen gjennomgås de viktigste endringene. Det innføres et likebehandlingsprinsipp for innleide arbeidstakere. Prinsippet innebærer at arbeidstakere som leies ut fra et vikarbyrå, minst skal sikres de samme vilkårene den innleide ville fått dersom vedkommende hadde vært ansatt direkte hos innleier for å utføre tilsvarende arbeid. Likebehandling skal skje med hensyn til arbeidstid, overtid, pauser og hvileperioder, ferie, fridager, lønn og utgiftsdekning. Reglene gjennomfører EUs vikarbyrådirektiv i norsk rett og er plassert i arbeidsmiljøloven (AML) a og b. Nye regler om solidaransvar for innleiebedriften i AML c, trer først i kraft 1. juli Informasjon om disse reglene kommer i løpet av våren. Med virkning fra 1. januar 2013 iverksettes også endringer i Negotias overenskomster. I tillegg til å vise til lovens bestemmelser, har overenskomstene enkelte tilleggsbestemmelser blant annet knyttet til løsning av tvister. Endringene ble inntatt i årets hovedoppgjør med følgende plassering: - Funksjonæravtalen med NHO til Salgsfunksjonæravtalen med NHO til Funksjonæravtalen med Virke Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven og overenskomstene utfyller hverandre. I bedrifter der det ikke er tariffavtale, kommer selvfølgelig kun lovens bestemmelser til anvendelse. De ulike bestemmelsene om likebehandling er viktige for de innleides vilkår og ikke minst i arbeidet for et seriøst arbeidsliv. Som tillitsvalgte har dere god kjennskap til egen bedrift, og dere må selv vurdere i hvilken grad det er behov for å benytte det nye regelverket. Merk dere at det i overenskomstene nå fremgår at innleide arbeidstakere skal presenteres for tillitsvalgte i innleiebedriften. I tillegg til at dere dermed vil bli kjent med nye medarbeidere, muliggjør bestemmelsen en aktiv innsats for å rekruttere den innleide til Negotia før dere eventuelt forfølger konkrete saker. Regelverket er nytt, og det finnes ikke klare svar på alle spørsmål. Veilederen vil derfor oppdateres når ulike spørsmål får sine avklaringer. Nedenfor redegjøres det først kort for når de nye reglene kommer til anvendelse. Deretter omhandles drøftingsplikten, før veilederen tar for seg innholdet i likebehandlingsprinsippet og reglene om opplysningsplikt og innsynsrett. 2. REGLENE GJELDER KUN VED INNLEIE FRA VIKARBYRÅ/BEMANNINGSFORETAK Det skilles klart mellom innleie fra et vikarbyrå, innleie fra en produksjonsbedrift og entreprise. Det er kun ved innleie fra et vikarbyrå de nye reglene kommer til anvendelse. Vi er derfor nødt til å kjenne til forskjellene. Reglene om innleie fra vikarbyrå finnes i AML om innleie fra virksomhet som har til formål å drive utleie. I AML er det regler om innleie fra virksomhet som ikke har formål å drive utleie - innleie fra en produksjonsbedrift. 3

4 AML (1) ( ) For at virksomheten skal sies ikke å ha til formål å drive utleie, er det et vilkår at utleie skjer innenfor de samme fagområder som utgjør utleierens hovedbeskjeftigelse og at utleieaktiviteten ikke omfatter mer enn 50 prosent av de fast ansatte hos utleier ( ) Reglene for innleie fra produksjonsbedrifter er mer liberale enn reglene om innleie fra vikarbyrå. Formålet med bestemmelsen er at bedrifter kan ha behov for å tilby sine arbeidstakere sysselsetting ved svingninger i oppdragsmengden, som et alternativ til oppsigelse eller permittering. Utgangspunktet i et entrepriseforhold er at en entreprenør bringer med seg sine arbeidstakere for å utføre et arbeid på oppdrag av en oppdragsgiver. Entreprenøren har ansvaret for resultatet av det utførte arbeidet og benytter egne materialer og eget verktøy. 3. NÅR ER INNLEIE FRA VIKARBYRÅ/BEMANNINGSFORETAK TILLATT? Hovedregelen etter AML 14-12, er at innleie fra vikarbyrå kun er tillatt hvis det hadde vært tillatt med midlertidig ansettelse. AML (1)Innleie av arbeidstaker fra virksomhet som har til formål å drive utleie er tillatt i samme utstrekning som det kan avtales midlertidig ansettelse etter 14-9 første ledd. Det betyr at innleie kan benyttes: AML 14-9 (1) a) når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten. b) for arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat). c) ( ) Innleie fra vikarbyrå er også tillatt etter avtale med tillitsvalgte uten hinder av det som er bestemt i 14-9 (1) etter nærmere regler i (2). AML (2) I virksomhet som er bundet av tariffavtale kan arbeidsgiver og tillitsvalgte som til sammen representerer et flertall av den arbeidstakerkategori innleien gjelder, inngå skriftlig avtale om tidsbegrenset innleie uten hinder av det som er bestemt i første ledd. 4. HVEM HAR ARBEIDSGIVERANSVARET FOR DEN INNLEIDE? Etter arbeidsmiljøloven har vikarbyrået arbeidsgiveransvaret for den innleide. Innleiebedriften har imidlertid også et ansvar. Etter AML 2-2 (1) a og b har innleiebedriften ansvar for at arbeidsmiljølovens bestemmelser om et forsvarlig arbeidsmiljø overholdes også for den innleide. Videre inntas det nå en ny bestemmelse i AML 2-2 (1) c, som klargjør at innleiebedriften også har et ansvar for at arbeidstidsbestemmelsene overholdes. AML 2-2 (1) Når andre enn arbeidsgivers egne arbeidstagere, herunder innleide arbeidstakere eller selvstendige, utfører arbeidsoppgaver i tilknytning til arbeidsgivers aktivitet eller innretning, skal arbeidsgiver: a) sørge for at egen virksomhet er innrettet og egne arbeidstakeres arbeid er ordnet og blir utført på en slik måte at også andre enn egne arbeidstakere er sikret et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, 4

5 b) samarbeide med andre arbeidsgivere for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel DRØFTING I FORBINDELSE MED INNLEIE Hovedavtalens bestemmelser om informasjon og drøfting gjelder også forhold knyttet til innleie. I tillegg eksisterer det allerede konkrete bestemmelser om drøfting i forbindelse med innleie i overenskomstene. Funksjonæravtalen med NHO Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i hht. gjeldende regler i arbeidsmiljølovens og 14-13, skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jf. Hovedavtalen Dette gjelder ikke innleie av vikarer som skal erstatte enkeltpersoner. Bedriften skal fremlegge tilgjengelig informasjon, slik at de tillitsvalgte ser at innleien er i tråd med lov- og tariffavtale. I forbindelse med slike drøftinger, bør tillitsvalgte ha en formening om det virkelig er behov for innleie og om et eventuelt bemanningsbehov i stedet bør løses gjennom ordinære ansettelser. Tilsvarende bestemmelser finnes i Salgsfunksjonæravtalen med NHO, se 3.4.1, og i Funksjonæravtalen med Virke, se 2.7 A. Kravet om drøfting ved bruk av innleie, blir også inntatt i arbeidsmiljøloven. AML (3) Arbeidsgiver skal minst en gang per år drøfte bruken av innleid arbeidskraft etter første og andre ledd, herunder praktiseringen av kravet om likebehandling, med de tillitsvalgte. Arbeidsmiljøloven stiller krav om regelmessig drøfting ved bruk av innleid arbeidskraft på bedriften, mens overenskomstene krever drøfting før innleie avtales. 6. KRAV TIL LIKEBEHANDLING Likebehandlingsprinsippet blir lovfestet i arbeidsmiljøloven a (1) og (2). Kravet til likebehandling omfatter ikke bare lønn, men de fleste rettigheter i arbeidsforholdet. AML a (1)Bemanningsforetaket skal sørge for at utleid arbeidstaker minst sikres de vilkår som ville kommet til anvendelse dersom arbeidstaker hadde vært ansatt hos innleier for å utføre samme arbeid, når det gjelder: a) arbeidstidens lengde og plassering, b) overtidsarbeid, c) varighet og plassering av pauser og hvileperioder, d) nattarbeid, e) feriefritid, feriepenger, fridager og godtgjøring på slike dager, f) lønn og utgiftsdekning. AML a (2)Arbeidstaker som blir leid ut, skal ha samme tilgang til felles goder og tjenester hos innleier som virksomhetens egne arbeidstakere, med mindre objektive grunner tilsier noe annet. Likebehandlingsprinsippet innebærer at den innleide minst skal ha rett til de lønns- og arbeidsvilkår, innenfor rammen i a (1) og (2), som vedkommende ville hatt rett til hvis han eller hun i stedet hadde blitt ansatt direkte i innleiebedriften. 5

6 Hvilke konkrete vilkår den enkelte innleide har krav på, vil avhenge av hva arbeidstakeren ville fått ved ansettelse hos innleier for å utføre samme arbeid. Det vil si at bedriften må følge lov, forskrift og tariffavtaler. Videre vil ensidige bestemmelser i personalhåndbøker, bedriftsinterne retningslinjer og fast praksis som gjelder hos innleier måtte følges. Spørsmålet som må stilles er: Hva ville gjelde hvis den innleide var ansatt i bedriften til å utføre samme arbeid? 6.1 Arbeidstid Den innleide skal etter bokstav a likebehandles både når det gjelder arbeidstidens lengde og plassering. Vedkommende skal samlet sett ikke ha lengre arbeidstid enn det han eller hun ville fått ved ansettelse hos innleier. Likebehandling av arbeidstidens plassering betyr at den innleide arbeidstakeren skal ha de samme vilkårene når det gjelder tidspunktet for utførelsen av arbeidet som vedkommende ville hatt dersom han eller hun var ansatt direkte hos innleier. Likebehandling er oppfylt dersom den innleides arbeidstid etter en helhetlig vurdering er plassert slik at den ikke innebærer noen større ulempe enn den ville gjort dersom vedkommende var direkte ansatt. I de tilfeller en innleid arbeidstaker for eksempel skal vikariere for en arbeidstaker som kun har nattevakter, vil det ikke være i strid med likebehandlingsprinsippet at den innleide utelukkende får nattevakter. Derimot vil det kunne være i strid med likebehandlingsprinsippet om en innleid arbeidstaker inngår i en turnus sammen med ansatte i innleiebedriften og blir tildelt flere ubekvemme vakter enn de ansatte fordi vedkommende er innleid. 6.2 Overtid, pauser, hviletid og nattarbeid Det skal videre gjennomføres likebehandling med hensyn til overtidsarbeid etter bokstav b. Det vil gjelde overtidskompensasjonen, og den innleide må heller ikke få en uforholdsmessig overtidsbelastning fordi vedkommende er innleid. Kravet til likebehandling i bokstav c omfatter pausenes og hvileperiodenes varighet og plassering, det vil si tidspunktene de er lagt til på dagen og i uken. For eksempel må det som et utgangspunkt anses som en fordel at ukehvilen i størst mulig utstrekning er lagt til helg. Bestemmelsen i bokstav d skal sikre likebehandling når det gjelder nattarbeid. Her vil det være naturlig å vurdere forhold som for eksempel kompensasjon for nattarbeid, både økonomisk kompensasjon og eventuell annen kompensasjon. Den innleide må heller ikke få en uforholdsmessig nattarbeidsbelastning fordi vedkommende er innleid. 6.3 Ferie og feriedager Likebehandling etter bokstav e innebærer at en innleid arbeidstaker vil ha krav på ferierettigheter og rett til fridager som vedkommende ville hatt ved ansettelse hos innleier. Bestemmelsen omfatter både feriefritid og opptjening av feriepenger. Den innleide kan i løpet av et år omfattes av flere ulike ferieordninger, men skal alltid behandles som om han eller hun hadde vært ansatt hos innleier, uavhengig av om de opptjente feriepengene fullt ut dekker feriefritiden vedkommende har krav på i det enkelte oppdrag eller ikke. 6

7 Likebehandling med hensyn til fridager omfatter fri i forbindelse med bevegelige helligdager og andre offentlige høytidsdager, samt godtgjøring på slike dager. Dersom det hos innleier for eksempel er bestemt at arbeidstakerne skal ha fri hele påskeuken, har også innleid arbeidstaker krav på fri både hverdager og helligdager denne uken, med den samme godtgjøringen som er bestemt for de ansatte. Dersom det er innleid en vikar for å holde hjulene i gang i påskeuken, vil selvfølgelig vedkommende ikke ha rett til fri selv om ansatte som utfører samme arbeidsoppgaver har det. 6.4 Lønn og utgiftsdekning Likebehandling etter bokstav f innebærer at den innleide arbeidstaker minst har krav på den lønn vedkommende ville fått ved ansettelse hos innleier for å utføre de samme arbeidsoppgavene. Hvis det ikke foreligger generelle bestemmelser om lønnsnivå, må det foretas en hypotetisk vurdering av hva innleievirksomheten sannsynligvis ville tilbudt den innleide om vedkommende hadde blitt ansatt til å utføre det arbeidet han eller hun utfører som innleid. Er det sammenlignbare ansatte i bedriften, vil det være naturlig å ta utgangspunkt i deres lønn. Lønnsbegrepet omfatter alt vederlag for arbeid uavhengig av i hvilken form den ytes eller opparbeides. Det omfatter faste tillegg på grunnlag av kompetanse og andre personlige kvalifikasjoner, når det er regler, rutiner eller praksis for å gi slike faste tillegg i virksomheten. Det omfatter også uregelmessige tillegg i lønnen. Overtidskompensasjon er nevnt, og det kan for eksempel være tillegg som kompenserer for ugunstig arbeidstid eller vanskelig eller ubehagelig arbeid. Lønnsbegrepet omfatter vederlag for arbeid uavhengig av på hvilken måte lønnen opptjenes, og kan også omfatte prestasjonslønn eller akkordlønn, dersom arbeidstaker ville opptjent lønn etter slike prinsipper ved ansettelse hos innleier. Likebehandlingen vil videre kunne omfatte for eksempel til arbeidstøy, kost og losji og eventuelt andre utgifter. Det innebærer at dersom arbeidstakeren ville fått dekket sine utgifter ved ansettelse i innleievirksomheten etter gjeldende regler eller praksis, så har vedkommende også krav på å få dekket de samme utgifter etter reglene om likebehandling. 6.5 Adgang til felles goder og tjenester Arbeidstakere innleid fra vikarbyrå skal gis adgang til innleiers felles goder og tjenester på like vilkår som direkte ansatt hos innleier, med mindre en forskjellsbehandling er objektivt begrunnet. Eksempler på felles goder og tjenester er kantine, bedriftsbarnehage, treningsrom, parkeringsplass, firmahytte m.m. Det er tale om tilgang til fysiske goder som bedriften tilbyr sine ansatte. Bestemmelsen gir ikke innleide arbeidstakere bedre rettigheter enn innleierens egne ansatte, og er ikke til hinder for at også innleide arbeidstakere må godta at ettertraktede felles goder - for eksempel barnehageplass i bedriftsbarnehage - tildeles etter vilkår, eksempelvis venteliste. 6.6 Rettigheter som ikke omfattes av likebehandlingsprinsippet Kravet til likebehandling omfatter ikke innleievirksomhetens pensjonsordning. 7

8 Forsikringsordninger der arbeidsgiver har inngått avtale om forsikringer på vegne av eller til fordel for en gruppe arbeidstakere, og hvor forsikringspremien oftest betales av arbeidsgiver, vil i følge Arbeidsdepartementet normalt ikke omfattes av kravet til likebehandling. 7. OPPLYSNINGSPLIKT OG INNSYNSRETT REGLER FOR Å SIKRE ETTERLEVELSE I tillegg til reglene om likebehandling, innføres det i AML b og c bestemmelser som skal sikre at likebehandlingsreglene etterleves. 7.1 Innleiebedriftens opplysningsplikt overfor vikarbyrået/ bemanningsforetaket Ved leie av arbeidstaker skal innleier gi vikarbyrået de opplysningene som er nødvendige for at vikarbyrået skal kunne ivareta kravet om likebehandling. AML b (1)Ved leie av arbeidstaker skal innleier gi bemanningsforetaket de opplysninger som er nødvendige for at bemanningsforetaket skal kunne ivareta kravet om likebehandling i a. Hvilke opplysninger som er nødvendige vil avhenge av den konkrete situasjonen, men vil typisk kunne være informasjon i lov/forskrift, tariffavtale eller personalpolitiske retningslinjer. I mangel av denne type objektive kriterier, vil det etter omstendighetene kunne være nødvendig for eksempel å opplyse om praksis for avlønning for sammenlignbart arbeid, eller rett og slett gi en subjektiv vurdering av hvilke vilkår som ville blitt anvendt ved en ansettelse hos innleier. Poenget er at vikarbyrået skal ha et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag til selvstendig å kunne fastsette vilkår i henhold til likebehandlingskravet. De som har befatning med de mottatte opplysningene på vegne av vikarbyrået har taushetsplikt, og opplysningene kan ikke brukes til andre formål enn å sikre eller undersøke overholdelse av kravet om likebehandling eller til å oppfylle opplysningsplikten overfor arbeidstaker, se punkt Vikarbyrået/bemanningsforetakets opplysningsplikt overfor den vikarbyråansatte Når arbeidstaker ber om det, skal vikarbyrået gi arbeidstaker de opplysningene som er nødvendig for at arbeidstaker skal kunne vurdere om egne lønns- og arbeidsvilkår oppfyller kravet om likebehandling. AML b (2)Bemanningsforetaket skal, når arbeidstaker ber om det, gi de opplysninger som er nødvendige for at arbeidstaker skal kunne vurdere om egne lønns- og arbeidsvilkår oppfyller kravet om likebehandling i a. Hva som vil være nødvendige opplysninger vil også her avhenge av den konkrete situasjonen. Normalt vil dette omfatte de opplysninger innleievirksomheten har plikt til å gi til vikarbyrået som grunnlag for deres fastsettelse av vilkårene, se punkt 7.1. Arbeidstakeren skal forvente å få ut informasjon som er nødvendig for at han eller hun skal kunne ivareta sine rettigheter når det gjelder kravet til likebehandling. 8

9 7.3 Vikarbyrået/bemanningsforetakets opplysningsplikt overfor innleiebedriften Når innleier ber om det, skal vikarbyrået dokumentere hvilke lønns- og arbeidsvilkår som er avtalt med arbeidstaker som leies ut til innleier. AML b (3)Bemanningsforetaket skal, når innleier ber om det, dokumentere hvilke lønns- og arbeidsvilkår som er avtalt med arbeidstaker som leies ut til innleier. Denne bestemmelsen må ses i sammenheng med regelen om innsynsrett for de tillitsvalgte. Bestemmelsen gjør innleier i stand til å fremskaffe informasjon til tillitsvalgte når de krever innsynsrett, se punkt 7.4. De som har befatning med de mottatte opplysningene på vegne av innleievirksomheten har taushetsplikt, og opplysningene kan ikke brukes til andre formål enn å sikre eller undersøke overholdelse av kravet om likebehandling eller oppfylle opplysningsplikt overfor tillitsvalgte, se AML b (5). 7.4 Innsynsrett for tillitsvalgte i innleiebedriften Når tillitsvalgte hos innleier ber om det, skal innleier dokumentere hvilke lønns- og arbeidsvilkår som er avtalt mellom innleid arbeidstaker og dennes arbeidsgiver. Plikten omfatter bare vilkår som nevnt i a første ledd. AML b (4)Innleier skal, når tillitsvalgte hos innleier ber om det, dokumentere hvilke lønns- og arbeidsvilkår som er avtalt mellom innleid arbeidstaker og dennes arbeidsgiver. Det er kun lokale tillitsvalgte, det vil si tillitsvalgte som er ansatt i innleievirksomheten, som har innsynsrett etter bestemmelsen. De tillitsvalgte har taushetsplikt om opplysningene, og opplysningene kan ikke brukes til andre formål enn å sikre eller undersøke overholdelse av kravet om likebehandling, jf. AML b (5). 8. NYE BESTEMMELSER I OVERENSKOMSTENE Som nevnt innledningsvis viser de nye bestemmelsene i overenskomstene til arbeidsmiljøloven, i tillegg til at det er inntatt utfyllende bestemmelser blant annet om løsning av tvister. Funksjonæravtalen (NHO) Hovedavtalens kapittel 6 gjelder også i forhold til innleide med følgende unntak: Dersom utleiebedriften er bundet av Hovedavtalen mellom YS og NHO, er tvister om den utleides lønns- og arbeidsforhold et forhold mellom partene i utleiebedriften. Tillitsvalgte og bedriftsrepresentant fra innleier kan på forespørsel bistå i forhandlingene med informasjon om avtalene i innleiebedriften. Dersom utleiebedriften ikke er bundet av Hovedavtalen mellom YS og NHO, kan tillitsvalgte i innleiebedriften ta opp med innleier påstander om mislighold av likebehandlingsprinsippet i pkt slik at innleier kan få avklart og eventuelt rettet opp i forholdet. Salgsfunksjonæravtalen med NHO har en tilsvarende bestemmelse i 3.4.4, mens Funksjonæravtalen med Virke har en noenlunde lik ordlyd. 9

10 Hovedavtalen YS/NHO kapittel 6 som det vises til, behandler arbeidsgivers og tillitsvalgtes rettigheter og plikter. En viktig bestemmelse er 6-2 nr. 2. Hovedavtalen YS/NHO 6-2 nr. 2 De tillitsvalgte har rett til å forplikte arbeidstakerne i spørsmål som angår hele arbeidsstokken eller grupper av arbeidstakere, når tariffavtale ikke er til hinder for dette. Bestemmelsen i Funksjonæravtalen fastslår følgelig at retten til å forplikte arbeidstakere også omfatter de innleide i saker som har sammenheng med innleides arbeid i innleievirksomheten, for eksempel gjennom en avtale om arbeidstidsordning. Eventuelle avtaler inngås med egen bedrift, den tillitsvalgte i innleiebedriften kan ikke inngå avtale med vikarbyrået. Dersom det er tariffavtale i vikarbyrået, skal tvister om den innleides lønns- og arbeidsvilkår reises og behandles med utgangspunkt i vikarbyrået. I slike tilfelle kan tillitsvalgte og representant for innleier på forespørsel bistå i forhandlingene med informasjon om avtalene i innleiebedriften. Hvis vikarbyrået ikke er bundet av en tariffavtale, skal den tillitsvalgte ta opp spørsmål om likebehandling med innleiebedriften. Som nevnt innledningsvis skal innleide tillitsvalgte presenteres for tillitsvalgte i innleiebedriften. Funksjonæravtalen med NHO Innleide arbeidstakere skal presenteres for tillitsvalgte i innleiebedriften. Partene lokalt skal ved drøfting av innleie også drøfte ressurser til tillitsvalgtsarbeid, jfr Hovedavtalen 6-6. I tillegg er det i overenskomstene med NHO inntatt en bestemmelse om at tillitsvalgtes ressursbruk er et drøftingstema. Oppfølging av forhold knyttet til bruk av innleide kan kreve tid og resurser. Dersom det er aktuelt kan det i den anledning for eksempel avtales ekstra tid til tillitsvalgtsarbeid. I overenskomstene fremgår det at den innleide skal ha samme lønns- og arbeidsvilkår som gjelder i innleiebedriften, mens det i den nye bestemmelsen i arbeidsmiljøloven fremgår at den innleide minst skal sikres de vilkår som ville kommet til anvendelse dersom arbeidstaker hadde vært ansatt hos innleier. Partene er imidlertid enige om at bestemmelsen i overenskomstene skal ha samme meningsinnhold som bestemmelsen i arbeidsmiljøloven. 9. TILLITSVALGTES ROLLE - OPPSUMMERING Tillitsvalgte har en viktig rolle når det gjelder fastsettelse av og kontroll med lønns- og arbeidsvilkår, og bør ha god oversikt over hvilke vilkår som gjelder i innleievirksomheten. Den tillitsvalgte kan derfor sammenholde den innleide arbeidstakerens vilkår med lønnsog arbeidsvilkårene som gjelder hos innleier. Det er derfor naturlig at tillitsvalgte også har fått et ansvar for å sikre likebehandling for de innleide. 10

11 Huskeliste: Drøfting før innleie, se punkt 5 Innleide arbeidstakere skal presenteres for tillitsvalgte, se punkt 8 Drøfting under innleie, se punkt 5 Innsynsrett for tillitsvalgte, se punkt 7.4 Hvis vikarbyrået ikke er bundet av tariffavtale, skal spørsmål om likebehandling tas opp med innleiebedriften, se punkt 8 Retten til å forplikte arbeidstakere omfatter også de innleide, se punkt 8 11