RNB 2016 Kommuneproposisjonen 2017 Kommentarer fra KS pr 12. mai Lasse Hansen Adm dir KS En selvstendig og nyskapende kommunesektor
Norge, annerledeslandet, men på en ny måte 2
Nedgangen er så langt først og fremst konsentrert til oljetilknyttede næringer og regioner 3
Ledigheten har økt i de fleste fylker, men av ulike årsaker 4
Finansdepartementet, Norge Bank og SSB venter fortsatt moderat og kortvarig nedgang 5
Kommunesektoren følger frontfagmodellen Årslønnsvekst, anslag 2016 2017 NHO: Industrien 2,4.. RNB 2016 2,4 2,8 KS: Kommunesektoren 2,4 2,2 Kommunesektoren har høyere lønnsvekst når industriens lønnsvekst snur nedover, men lavere lønnsvekst når den snur oppover følger av det å være «følger» Over tid har kommunesektoren hatt noe lavere årslønnsvekst enn industrien, men lik vekst i timelønnskostnader 6
Hovedelementer i resultatet - en samlet «pakke» som innfases over 2 år HTA 2016-2018 Lokale forhandlinger i 2017 De økonomiske midlene fordeles på hele tariffperioden 2016 Kun sentrale lønnstillegg i 2016 Økonomisk ramme: 2,4% (som frontfaget) 2017 Økonomisk ramme: 2,2% Justeres (opp/ned) ifht. frontfaget i 2017 Sentrale lønnstillegg OG lokal pott
Lave renter og høy lønnsvekst har gjort pensjon dyrere men nå er antakelig toppen passert Veksten i pensjonskostnader i 2015 ble 2 mrd kroner lavere enn budsjettert folketrygden dekker mer av uførepensjonene Effekten av lavere lønnsvekst er foreløpig motvirket av lavere rente Tilpasning av tjenestepensjonen til ny folketrygd var tema for lønnsforhandlingene, enighet om hovedprinsipper 8
Nto driftsresultat for 2015 ble det beste siden 2006 etter flere svake år Større inntekter og lavere kostnader i 2015 kompensert for skattesvikt med 1,2 mrd kroner i RNB, resultatet ble merskatt på 0,8, til sammen 2 mrd kr pensjonskostnader ble 2 mrd lavere enn forventet Skatteanslaget for 2016 oppjustert med 0,7 mrd 9
Investeringer i kommunesektoren øker mer enn inntektsveksten, men mindre enn i staten De viktigste driverne er felles: Befolkningsvekst og vedlikeholdsetterslep 10
Rentebinding og renteeksponering en viss sårbarhet for renteuro Rentebærende fordringer og gjeld for kommunesektoren Mrd kr Sep 2015 Gjeld, utenom rentekomp. 362 - Fordringer inkl utlån 133 = Netto rentebærende gjeld 229 - Selvkostanlegg 60 = Nto renteeksponert gjeld 169 1 pst økt rente = 1,7 mrd 11
Norske renter falt i 2015, men økte for kommunene økte kapitalkrav, særlig for Kommunalbanken 12
Kredittforetakene taper terreng, markedslån vinner økt sårbarhet for finansiell uro 13
Merverdiavgiftskompensasjon «Regjeringen vil komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2017» EY sin vurdering: o Skatteetatens tolkning og praktisering av regelverket for streng. o I tillegg er Skatteetatens krav om dokumentasjon om enkeltvedtak svært vanskelig å praktisere for kommunene. EY sin vurdering: o Basert på rettskildene er skatteetatens tolkning og praktisering av regelverket for streng 14
Bosetting og integrering - finansiering «Gjennomgå refusjonsordningen for barnevernstiltak i samråd med KS raskt, herunder se på alternative finansieringsordninger for kommunene som en stykkprismodell, og legge dette frem for Stortinget» «Regjeringen skal, i samarbeid med KS, lage en oversikt over kommunesektorens økte kostnader knyttet til helse, skole, barnehage og barnevern mv., og komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av våren 2016, samt sørge for et forsvarlig økonomisk opplegg der kommunene får kompensert for sine ekstrakostnader. Oversikten skal også omfatte en vurdering av integreringstilskuddet og vertskommunetilskuddet» 15
KOMMUNEØKONOMI
Kommuneprop. 2017 hva skal det være plass til innenfor veksten i de frie inntektene? Mrd kr Frie inntekter 3 ¾ - 4 Demografi 2,1 Pensjonskostnader utover lønnsvekst 0,9 Russatsinger innenfor veksten i frie inntekter 0,3 Fylkesveier? Habilitering og rehabilitering? Sum utgifter 3,3 Underliggende vekst diverse kostnadstunge tjenester 0,4 Mulig handlingsrom 0,1 0,3
Vekst i kostnadstunge tjenester 230 210 190 170 150 130 110 90 Utviklingen i ressurskrevende tjenester 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Ressurskrevende tjenestemottakere Antall innbyggere 16-66 år
INNTEKTSSYSTEMET
Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom sektorene. Når det gjelder sektornøkkelene er det ett nytt kriterium og to faller bort Eendring kr per innb. Antall kommuner Kr -4840 til -500 23 Kr -500 til -150 76 Kr -150 til 0 55 Kr 0 til 200 76 Kr 200 til 450 77 Kr 450 til 5420 121
Østfold utslag revidert kostnadsnøkkel, kr per innbygger (utenom strukturkriteriet) 21
Pleie- og omsorgsnøkkelen utslag av avtalen på Stortinget sammenlignet med høringsforslaget Kommune Indeks Indeks Utslag Utslag Netto utslag PU 0-66 år økt vekt PU red vekt 0-66 år endret vekting PU Mill. kroner Mill. kroner Mill. kroner HALDEN 1,09 0,97 1,9 0,6 2,4 MOSS 1,02 0,97 0,5 0,6 1,1 SARPSBORG 1,22 0,98 8,6 0,7 9,3 FREDRIKSTAD 0,90 0,98-5,8 0,9-4,9 HVALER 0,81 0,95-0,6 0,2-0,4 AREMARK 0,80 0,95-0,2 0,1-0,1 MARKER 1,08 0,92 0,2 0,2 0,4 RØMSKOG 1,24 0,93 0,1 0,0 0,1 TRØGSTAD 1,73 0,97 2,8 0,1 2,9 SPYDEBERG 0,98 0,99-0,1 0,1 0,0 ASKIM 0,77 0,99-2,5 0,1-2,5 EIDSBERG 1,13 0,98 1,0 0,2 1,2 SKIPTVEDT 0,68 1,00-0,9 0,0-0,9 RAKKESTAD 2,47 0,98 8,4 0,1 8,5 RÅDE 1,00 0,97 0,0 0,2 0,1 RYGGE 1,13 0,98 1,4 0,2 1,6 VÅLER 0,54 1,03-1,7-0,1-1,8 HOBØL 1,20 1,02 0,8-0,1 0,7
Gradert basistilskudd ved bruk av strukturkriteriet Kommuner etter andel av fullt nivå på basistilskudd, fra 100 pst til 52 pst (14,28 mill. kr til 7,43 mill. kr) 52 til 60 pst (opptil 8,5 mill. kr) 104 60 til 75 pst (opptil10,7 mill. kr) 113 75 til 90 pst (opptil 12,8 mill. kr) 74 90 til 100 pst (opptil 14,2 mill. kr) 29 100 pst (14,2 mill. kr 108
Østfold - netto omfordeling ved bruk av strukturkriteriet (beregnet utenfor kostnadsnøkkel) Kommune Gjennomsnittlig reiseavstand for å nå 5000 innb. Ny basistils kudd Andel av fullt nivå basis Tilbakeført frigjort beløp, kr 268 per Netto omfordeling ved bruk av struktur 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr kr per innb 0101 Ha l den 2,93 7 936 0,558 8 128 1 835 60 0104 Mos s 1,44 7 518 0,528 8 565 1 853 58 0105 Sa rps borg 2,42 7 792 0,548 14 578 8 141 149 0106 Fredri ks tad 2,33 7 768 0,546 21 042 14 581 185 0111 Hva l er 11,23 10 262 0,721 1 200-2 768-617 0118 Arema rk 20,04 12 728 0,894 375-1 126-804 0119 Ma rker 12,99 10 753 0,756 966-2 510-695 0121 Røms kog 24,86 14 078 0,989 181 30 44 0122 Trøgs tad 7,38 9 182 0,645 1 427-3 620-679 0123 Spydeberg 3,69 8 150 0,573 1 531-4 549-795 0124 As ki m 1,87 7 638 0,537 4 175-2 417-155 0125 Ei ds berg 3,75 8 165 0,574 3 052-3 013-264 0127 Ski ptvet 7,54 9 226 0,648 997-4 007-1 076 0128 Ra kkes tad 5,28 8 594 0,604 2 147-3 489-435 0135 Rå de 4,33 8 328 0,585 1 953-3 948-541 0136 Rygge 2,87 7 919 0,557 4 101-2 210-144 0137 Vå l er 7,89 9 325 0,655 1 378-3 526-685 0138 Hobøl 5,93 8 775 0,617 1 432-4 022-752 Akternativ struktur inn i nøkkelen, anslag på nivå 1000 kr kr per innb 1 959 65 1 688 53 8 182 150 14 333 182-2 729-609 -1 042-744 -2 401-665 87 129-3 569-670 -4 535-793 -2 450-157 -2 933-257 -3 945-1 060-3 406-425 -3 911-536 -2 199-144 -3 522-684 -4 073-761
Østfold netto utslag strukturkriteriet, kr per innbygger 25
Tjenesteområdene
Enkeltsaker med særlig oppmerksomhet Aktivitetsplikt fra 1.1.2017 og skal gjelde for de under 30 år 300 mill til rus - i frie inntekter Ingen opptrappingsplan på rehabilitering Mulig føring til hab/rehab av frie inntekter 27
Behov for mer tverrfaglighet i skolehelsetjeneste og helsestasjon Men staten endrer ikke den øremerkete ordningen Ordningen må kunne inkludere årsverk i ulike profesjoner o For eksempel miljøterapeuter, sosialfagslærere eller psykologer
«Ny» tilskuddsordning for heldøgns omsorg Krav om netto vekst i antall plasser for å utløse ressurser fra 2019 Overgangsordning i 2017 2018 Vesentlig at staten ikke krever tilbakebetaling ved kortere disponerings tid enn 30 år
Rett til heldøgns omsorg unødvendig rettighetsfesting Andøy kommune Asker kommune Bergen kommune Bærum kommune Eidsvoll kommune Fet kommune Fjell kommune Flesberg Kommune Flå kommune Fredrikstad kommune Gausdal kommune Gjerdrum kommune Gjesdal kommune Grimstad kommune Halden kommune Hareid kommune Herøy kommune (M&R) Hole kommune Hurdal kommune Hå kommune Jevnaker kommune Kristiansand kommune Lier kommune Lillehammer Kommune Lindås kommune Lørenskog kommune Mandal kommune Midtre Gauldal kommune Molde kommune Naustdal kommune Nedre Eiker kommune Nes kommune (Akershus) Nes kommune (Buskerud) Nore og Uvdal kommune Nøtterøy kommune Oppegård kommune Osen kommune Osterøy kommune Overhalla kommune Ringebu Kommune Ringerike kommune Rollag kommune Røyken kommune Rælingen kommune Sande kommune (M&R) Sande kommune (Vestfold) Sandefjord kommune Sarpsborg kommune Songdalen kommune Sortland kommune Stord kommune Søgne kommune Sørum kommune Time kommune Tynset Kommune Tønsberg kommune Ulstein kommune Vaksdal kommune Vanylven kommune Vennesla kommune Volda kommune Ørsta kommune Øvre Eiker kommune Øyer kommune Ålesund kommune Kommuner som sier nei 30
Fosterhjemsomsorgen trenger et betydelig nasjonalt løft Det er knapphet på fosterhjem tilpasset barns behov Heving av standardsatsen er nødvendig for å rekruttere og beholde fosterhjem Staten må bekoste heving av standardsatsen
Kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) KS mener betalingsplikt som virkemiddel ikke vil fremme samarbeid sykehus/kommuner Regjeringen utsetter betalingsplikten til 2018 KS forutsetter at kommunene styrkes kompetanse- og ressursmessig Stor usikkerhet knyttet til definisjonen av målgruppen og beregningsgrunnlaget for tilbudet
Plikt til øyeblikkelig hjelp psykisk helse og rus Uklart hvilke pasienter som vil være i målgruppen Akuttilbudet til DPS ene bør være utbygd før kommunale ø-hjelpsplasser Planarbeidet startet i mange kommuner, men vanskeliggjøres av manglende avklaring av målgruppe(r) finansiering
Over 70 pst av kommunene har dagaktivitetstilbud for personer med demens Men statens kriterium for måloppnåelse bør ikke bare være antall plasser
Forbedring i bostøtteordningen Positivt med ny mulighet til å inkludere personer i bokollektiv Fortsatt for lavt boutgiftstak Bra at staten følger opp kommunenes ønsker om samordning og sammenslåing av tilskuddsposter 10000 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 9320 9130 6983 Gjenomsnittsleie og boutgiftstak 7620 7980 6 400 6 400 6 400 6320 5650 5 150 5 150 5 150 4670 Kilde SSB (leiemarkedsundersø Snittleie 2 roms Boutgiftstak 1 person
Integreringsmeldingen Regjeringen vil fortsatt stimulere til økt bosetting ved å videreføre ekstra engangstilskudd ved bosetting av enslige mindreårige og ved høy bosetting for 2017 Men full-finansiering av utgifter til enslige mindreårige mangler Regjeringen ønsker en stykkprisordning istedenfor refusjon av barnevernsutgifter. KS er uenig
Bra med tidlig innsats i kvalifiseringen Asylsøkere med dokumentert identitet skal få arbeidstillatelse før asylintervjuet Alle asylsøkere skal ha 50 t samfunnskunnskap før norskopplæring Staten vil etablere forsøk med integreringstiltak må skje i regi av mottakene Dette er tiltak for raskere integrering, men hvem skal ha ansvaret? Vertskommunene må ikke pålegges mer arbeid enn de allerede har for personer i mottak
Barnehage Gratis kjernetid i barnehage for 2 og 3 åringer som er innvilget opphold i Norge Bidrar til inkludering Foto: NAFO/HiOA
Grunnskolen Kompetanse for kvalitet: 300 flere studieplasser til videreutdanning av lærere - viktig stimulans Økt lærertetthet Effektforskning i ungdomstrinnet nyttig Tidlig innsats gjennom økt lærerinnsats i 1.-4.trinn er styrking, men ikke satsing Foto: U.dir
Inntektsveksten gir ikke økt mulighet for å redusere etterslepet i vedlikehold - Nasjonalt program for innhenting av vedlikeholdsetterslep etter modell fra riksvegnettet? Vedlikeholdsetterslep på fylkesvei = 50-85 mrd
Implementering av vanndirektivet et «ikke-tema» i kommuneproposisjonen Budsjettkommentar 2015 Budsjettkommentar 2016 13.05.2016
Fortsatt behov for styrking av oppryddings- og sikringstiltak for flom, skred og overvann 3 500 000,00 3 000 000,00 2 500 000,00 2 000 000,00 1 500 000,00 Erstatninger/reparasjon Sikringsarbeid/forebygging 1 000 000,00 500 000,00 0,00 2011 2012 2013 2014-6,9 milliarder kroner til reparasjon - 0,775 milliarder til sikring - 40-100 milliarder i fremtidige skadekostnader? 13.05.2016