Kunnskapsgrunnlag til næringsplanarbeidet Notat oversendt styringsgruppen mai 2013 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen mai 2013
Innhold 1. HVA MENES MED VERDISKAPING?... 4 1.1 Hva legger man i verdi?... 4 1.2 Hva menes med skaping (av verdi)?... 4 1.3 Avgrensing av økonomisk verdiskaping... 4 1.4 Verdiskaping i økonomisk statistikk... 5 1.5 Fylkesfordelt nasjonalregnskap... 5 2. HOVEDPOENGER FRA FYLKESFORDELT NASJONALREGNSKAP... 6 2.1 Fylkesfordelt bruttoprodukt... 6 2.2 Bruttoprodukt per sysselsatt... 8 2.3 Næringsfordelt bruttoprodukt... 9 2.4 Bruttoprodukt per sysselsatt i de ulike næringene... 10 3. BEDRIFTSSTRUKTUR I BUSKERUD... 13 4. REFERANSELISTE... 16 Side 2 av 16
Forord I forbindelse med oppstart av arbeidet med Regional delplan for verdiskaping og næringsutvikling i Buskerud (med planperiode fra 2014 til 2020) har Utviklingsavdelingen i Buskerud Fylkeskommune utarbeidet egne notater med kunnskapsgrunnlag. Hovedformålet med dette er å gjøre tilgjengelig relevant kunnskap som kan benyttes i forbindelse med arbeidet med planen, samt å identifisere og løfte fram eventuelle utfordringer som kan trekkes ut fra bakgrunnsmaterialet. Dette notatet har hovedfokus på verdiskaping i fylket, samt noen emner som dekker bedriftsstørrelser og organisasjonsformer. Vi håper at dette kan være interessant lesning og bakgrunnsmateriale for de involverte aktørene i planprosessen og alle andre som er opptatt av næringsutvikling i fylket. Drammen, 07.05.2013 Side 3 av 16
Hva menes med verdiskaping? Buskerud fylkeskommune er i gang med regional delplan for næringsutvikling med tittelen "Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling". Verdiskapingsbegrepet er et flertydig ord som benyttes av mange og om mangt, og det kan derfor være nyttig å reflektere litt over dette begrepet. Figur 1: Om verdiskaping Hva legger man i verdi? Innenfor økonomiske fag (spesielt innenfor samfunnsøkonomi) er begrepet ikke særlig mye i bruk, da det for mange blir et svært upresist begrep. For å definere begrepet verdiskaping må man reflektere over hva verdi betyr som i seg selv er et svært tvetydig begrep. Man kan for eksempel snakke om ulike sektorers eller næringers verdi, kulturelle-, miljø-, åndelige- eller helsemessige verdier. I næringsplanen er hovedfokus selvsagt (å skape) økonomiske verdier, men i debatter kan begrepet ofte flyte over i grenselandet mellom disse verdibegrepene. Mange setter likhetstrekk mellom verdiskaping og lønnsomhet, eller for eksempel verdiskaping og produktivitet. Dette er begreper som tilhører samme begrepsfamilie, men som strengt tatt betyr vidt forskjellige ting. Hva menes med skaping (av verdi)? Også dette begrepet kan tolkes vidt forskjellig. Mange setter likhetstrekk mellom verdiskaping og innovasjon, mens atter andre igjen setter likhetstrekk med produksjon av varer eller tjenester. Uansett handler dette også om ulike ting. Avgrensing av økonomisk verdiskaping Et annet viktig element, som man ofte kan støte på, er hvordan avgrensningen av faktorer som påvirker (verdi-)skapingen blir praktisert. For eksempel mener mange i vår nordlige landsdel at fiskerienes betydning er større enn det som er gjengs oppfatning. Hovedargumentet kan sortere under "sult"-kategorien; uten produksjon av mat kan man ikke produsere andre ting heller. Tilsvarende argumentasjon kan man ofte finne igjen med tanke på mer generelle utfordringer i for eksempel distriktene. Mange mener for eksempel at landbruket skaper ytterligere verdier (ringvirkninger) ut over det som kan måles som produserte varer. Hovedargumentet er at uten arbeidsplassene innenfor jordbruket hadde mange små samfunn vært fraflyttingstruet og derigjennom truet arbeidsplassene innenfor andre næringer i området. Side 4 av 16
Selvfølgelig finnes det gode poeng i flere av disse innfallsvinklene, men den vide og mangfoldige bruken gjør at verdiskapingsbegrepet blir et temmelig utvannet og upresist begrep. Statistisk sentralbyrå gikk (med noen få hederlige unntak / glipper) bort fra å bruke verdiskapingsbegrepet for mange år siden. Verdiskaping i økonomisk statistikk I økonomisk forstand er en meningsfylt definisjon av verdiskaping nettoproduksjonsverdi, altså verdien av produserte varer og tjenester minus det som er brukt i produksjonen. På denne måten får man kun med seg merverdien av selve produksjonsprosessen i alle ledd av samfunnet og unngår også dobbelttelling av verdier. Det mest brukte målet for økonomisk verdiskaping er nasjonalproduktet (BNP). BNP er et snevert begrep, og omfatter i praksis produkter og tjenester som det er mulig å finne tall for (i noen tilfeller blir det også konstruert tall for eksempel for svart økonomi). Internasjonale regelverk (SSB/ EUROSTAT/FN/OECD) definerer BNP som: BNP = Produksjon (produsentverdi) - produktinnsats (kjøperverdi) + importskatter + mva. + toll Ligningen er den mest intuitive og brukt i mange lærebøker 1. Den sier at BNP er summen av den "merverdi" som følger av fra produksjonsaktiviteten i hver enkelt bedrift, ikke helt ulikt brutto driftsresultat i bedriftsregnskapet. Både varer og tjenester inngår i produksjons- og produktinnsatsbegrepet i ligningen over. Et annet mye brukt begrep for verdiskaping er bruttoprodukt (BP), omtrentlig definert som: BP = Produksjon (produsentverdi) - produktinnsats (kjøperverdi) Avlønning til bedriftens innsatsfaktorer (kapital og arbeidskraft) inngår ikke i dette verdiskapingsbegrepet. BNP i faste eller løpende priser? Ofte snakkes det om BNP i faste eller løpende priser. Litt forenklet kan man si at endring i BNP i løpende priser kan skyldes to faktorer; den ene er at prisene på varer og tjenester har gått opp - den andre er at antall varer/tjenester produsert har økt. I praksis er det selvsagt en kombinasjon av disse. Det mest interessante er derfor måling av BNP i faste priser, siden dette er størrelsen som berører kjernen i de fleste diskusjoner av verdiskapingen nemlig om vi produserer mer eller mindre i forhold til en annen gitt periode. Fylkesfordelt nasjonalregnskap I mange sammenhenger er det interessant å bryte nasjonale tall for BNP og BP ned på mindre regioner, som for eksempel fylke. Som en del av den offisielle statistikkproduksjonen i SSB gjøres dette om lag en gang i året. Denne statistikken viser den nasjonale verdiskapingen fordelt på landets 19 fylker (pluss noe som kalles ekstrafylke = kontinentalsokkelen + utenlandske ambassader etc). 1 Det finnes også to andre avledede måter å beregne BNP på, men denne metoden er den mest brukte. De andre to ligningene er: = Konsum i alt + Bruttoinvestering i fast realkapital + Lagerendring + Eksport Import = Lønnskostnader + Driftsresultat + Kapitalslit + Produksjonsskatter Produksjonssubsidier Side 5 av 16
Måten SSB beregner denne statistikken er noe omstridt, og har i etterkant av de siste frigivningene bidratt til en del presseoppslag. SSB beregner i utgangspunktet nasjonale tall for bruttoproduktet, fordelt på om lag 155 næringer og 650 produkter og tjenester. De nasjonale tallene blir så brutt ned på fylkesnivå ved å anvende fordelingsnøkler på et bredt spekter av variable. Beregningsmetoden har sine svakheter, men det må nevnes at SSB følger internasjonale konvensjoner og metoder, samt at resultatene i seg selv ikke er nevneverdig annerledes enn det man kan finne i andre vestlige land. Mye av presseoppslagene har i mange tilfeller spunnet rundt motstridende oppfatninger og ulike tolkninger av verdiskapingsbegrepet (diskutert tidligere). Hovedpoenger fra fylkesfordelt nasjonalregnskap De påfølgende avsnittene er hentet fra fylkesfordelt nasjonalregnskap (FNR) som ble frigitt i desember 2012. Tallene omhandler brutto nasjonalprodukt og bruttoprodukt i løpende priser om ikke annet er oppgitt. Fylkesfordelt bruttoprodukt Bruttoproduktet, ofte omtalt som verdiskapingen, var høyest i Oslo og Rogaland i 2010. Regnet per sysselsatt lå Oslo 19 prosent og Rogaland tolv prosent over landsgjennomsnittet. Næringsstrukturen er en viktig faktor bak dette. Nærmere halvparten av produksjonen i bank- og finansnæringene er lokalisert i Oslo. Dette er en næringsgruppe som har høyt bruttoprodukt per sysselsatt, uavhengig av region, og som dermed trekker opp gjennomsnittet for Oslo mer enn i de andre fylkene. Figur 2: Bruttoprodukt per sysselsatt for fylkene, 2010. Kilde: SSB Side 6 av 16
Aktiviteten på Kontinentalsokkelen (utvinning av råolje og naturgass samt rørtransport) fordeles ikke på fylkene ved metoden som SSB anvender. Men oljerelatert aktivitet som befinner seg på fastlandet blir inkludert i det fylket der aktiviteten utføres. Kontinentalsokkelen hadde i overkant av en femtedel av landets bruttoprodukt i 2010, men kun 0,6 prosent av sysselsettingen. Oljerelatert virksomhet preger næringsstrukturen i Rogaland. Særlig viktig er tjenester tilknyttet utvinningsnæringen som alene utgjorde i overkant av elleve prosent av bruttoproduktet i dette fylket. Over halvparten av fylkenes totale bruttoprodukt av disse tjenestene kom fra Rogaland. Tabell 1: Bruttoprodukt per innbygger og per sysselsatt for fylkene, 2010, landssnittet = 100 Kilde: SSB Ser man på BNP per sysselsatt er Buskerud på 10. plass blant landets 19 fylker, mens BNP per innbygger rangerer fylket på 9. plass. Indeksverdien for BNP per sysselsatt er nærmere landssnittet enn om man måler BNP per innbygger, og skyldes blant annet at en stor andel av fylkets innbyggere pendler ut av fylket for å jobbe. Tilsvarende mønster finner man også for Akershus. Side 7 av 16
Bruttoprodukt per sysselsatt Tabell 2: Bruttoprodukt per sysselsatt for 1993, 2000 og 2010, gjennomsnitt for Norge = 100 Kilde: SSB Tabellen viser fylkene i forhold til landsgjennomsnittet/landsnivået, og vil være påvirket av endringer i både teller (fylket) og nevner (landet). Vi ser at Buskerud lå godt over landsgjennomsnittet i 1993 og har gradvis hatt synkende bruttoprodukt per sysselsatt sammenlignet med landsgjennomsnittet. De siste 20 årene har næringsstrukturen i fylket endret seg en god del. Samtlige fylkesverdier vil påvirkes av de nasjonale konjunkturene og næringsutviklingen på nasjonalt nivå (nevneren). For eksempel påvirker de oljerelaterte inntekter den nasjonale økonomien i noe større grad i dag enn tidligere. Hovedstadsområdets næringsstruktur påvirker også de nasjonale tallene i stor grad gjennom blant annet den sterke samlokaliseringen av bankog finanstjenestene. Ser vi på de fylkene som lå ti prosent eller mer under landsgjennomsnittet kan man finne fire fylker som går igjen i alle de tre overnevnte årgangene. Det gjelder våre to nordligste fylker, Troms og Finnmark, i tillegg til Nord- Trøndelag og Oppland. Side 8 av 16
Næringsfordelt bruttoprodukt Figur 3: Bruttoprodukt og sysselsettingsandeler i Buskerud for 2010, næringsfordelt, prosent Kilde: SSB Industri Helse- og sosialtjenester Varehandel og reparasjon av motorvogner Bygge- og anleggsvirksomhet Offentlig admistrasjon og forsvar Boligtjenester, egen bolig Undervisning Elektrisitets-, gass- og varmtvannsforsyning Forretningsmessig tjenesteyting Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting Finansierings- og forsikringsvirksomhet Transport utenom utenriks sjøfart Omsetning og drift av fast eiendom Kultur, underholdning og annen tjenesteyting Informasjon og kommunikasjon Overnattings- og serveringsvirksomhet Vannforsyning, avløp og renovasjon Jordbruk og skogbruk Post og distribusjonsvirksomhet Bergverksdrift 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 Sysselsetting som andel av totale sysselsetting Bruttoprodukt som andel av fylkets totale bruttoprodukt Figuren viser på hvilke næringer som bidrar til fylkets verdiskaping. Det største bidraget til verdiskaping finner vi innenfor industrien, som står for over 17 prosent av fylkets samlede bruttoprodukt, mens bare 14,3 prosent av fylkets sysselsatte arbeider innenfor denne næringen. Måler vi per sysselsatt er helse- og sosialtjenester den største i fylket, et mønster som man kan finne igjen i mange av landets fylker. Side 9 av 16
Bruttoprodukt per sysselsatt i de ulike næringene Figuren i dette avsnittet gjenspeiler fylkets næringsstruktur i form av både sysselsetting og bruttoprodukt. Merverdien som skapes per sysselsatt i de enkelte næringene varierer selvsagt ganske mye. For eksempel er bruttoproduktet per ansatt høyere innenfor finansiell tjenesteyting og industri enn for eksempel innenfor offentlig forvaltning, noe som følger av konvensjonen for hvordan bruttoproduktet i offentlig forvaltning er definert (se eventuelt Statistisk sentralbyrå 2013 for mer detaljer). Figur 4: Bruttoprodukt per sysselsatt i Buskerud, næringsfordelt, 1000 kr Elektrisitets-, gass- og varmtvannsforsyning Finansierings- og forsikringsvirksomhet Omsetning og drift av fast eiendom Vannforsyning, avløp og renovasjon Overnattings- og serveringsvirksomhet Kilde: SSB, bearbeidet av BFK Industri Informasjon og kommunikasjon Offentlig admistrasjon og forsvar Bergverksdrift Bygge- og anleggsvirksomhet Transport utenom utenriks sjøfart Undervisning Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting Kultur, underholdning og annen tjenesteyting Post og distribusjonsvirksomhet Varehandel og reparasjon av motorvogner Helse- og sosialtjenester Jordbruk og skogbruk 0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000 Innenfor næringen elektrisitets-, gass og varmegjenvinning finner vi det høyeste bruttoproduktet per sysselsatt, mens finansierings og forsikringsvirksomhet følger deretter. Alle næringene som ligger på toppen av denne listen er kapitalintensive næringer relativt sett. Side 10 av 16
Mer om industrinæringene i fylket Figur 5: Bruttoprodukt per sysselsatt i Buskerud, ulike industrinæringer, 2010 Produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og Tekstil-, beklednings- og lærvareindustri Industri totalt Verftsindustri og annen transportmiddelindustri Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr Produksjon av møbler og annen Gummivare- og plastindustri, Produksjon av metaller Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri Trykking og reproduksjon av innspilte opptak Trelast-, trevare- og papirvareindustri Kilde: SSB, bearbeidet av BFK. 0 200 400 600 800 1000 1200 Figuren viser at det innenfor produksjon av metallvarer, elektrisk utsyr og maskiner vi finner det høyeste bruttoproduktet per sysselsatt innenfor industrien. Også innenfor de ulike industrinæringene varierer det mye hvor arbeidskraftskrevende produksjonsvirksomheten er. Side 11 av 16
Figur 6: Bruttoprodukt- og sysselsettingsandeler i Buskerud, ulike industrinæringer, 2010 Produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og Verftsindustri og annen transportmiddelindustri Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri Trelast-, trevare- og papirvareindustri Gummivare- og plastindustri, Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr Produksjon av møbler og annen Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri Tekstil-, beklednings- og lærvareindustri Trykking og reproduksjon av innspilte opptak Produksjon av metaller 0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 % 30,0 % Sysselsetting som andel av total sysselsetting i industrien Bruttoprodukt som andel av total bruttoprodukt Kilde: SSB, bearbeidet av BFK Av figur 6 ser vi at det er innenfor produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner vi finner den industrinæringen som har den høyest andelen på hele 26,6 prosent av industriens totale bruttoprodukt. Også denne næringen har flest antall sysselsatte, men sett i forhold til verdiskapingen i næringen er det relativt få sysselsatte (se figur 5). Side 12 av 16
Bedriftsstruktur i Buskerud Tall fra SSB viser at det var registrert 29 193 bedrifter i Buskerud per 1. januar 2013. Av disse var det om lag 62 prosent som ikke er oppgitt å ha noen ansatte. I denne hovedgruppen vil alle enkeltmannsforetak med bare eier som eneste ansatt være plassert. Det vil si at hovedvekten av fylkets bedrifter består av små enheter, for eksempel selvstendig næringsdrivende / enkeltmannsforetak. Dette mønsteret gjenspeiler seg i bedriftsstrukturen i Norge, og er ikke et område hvor Buskerud skiller seg nevneverdig fra resten av landet. Tabell 3: Antall bedrifter i Buskerud, gruppert etter antall ansatte, 2009-2013 2009 2010 2011 2012 2013 Totalt 26 324 27 194 27 457 27 649 29 193 Ingen ansatte 15 856 16 597 16 707 16 812 18 029 1-4 ansatte 5 671 5 766 5 900 6 017 6 248 5-9 ansatte 2 118 2 156 2 151 2 078 2 124 10-19 ansatte 1 358 1 382 1 384 1 420 1 451 20-49 ansatte 947 919 938 942 952 50-99 ansatte 251 257 262 264 268 100-249 ansatte 97 91 91 91 98 250 ansatte og over 26 26 24 25 23 Kilde: SSB, bearbeidet av BFK Dersom man ser nærmere på hvordan bedriftsstørrelsene fordeler seg prosentvis kan man se at grupperingene på bedriftsstørrelse ikke endrer seg mye over tid men er relativt stabile. Tilsvarende tabell for Norge viser en prosentfordeling som ikke er særlig ulikt tabellen for Buskerud. Landsgjennomsnittet for kategorien "ingen ansatte" er på 60,8 prosent. Tabell 4: Andel bedrifter, gruppert etter antall ansatte, prosent, 2009-2013 Buskerud 2009 2010 2011 2012 2013 Ingen ansatte 60,2 61,0 60,8 60,8 61,8 1-4 ansatte 21,5 21,2 21,5 21,8 21,4 5-9 ansatte 8,0 7,9 7,8 7,5 7,3 10-19 ansatte 5,2 5,1 5,0 5,1 5,0 20-49 ansatte 3,6 3,4 3,4 3,4 3,3 50-99 ansatte 1,0 0,9 1,0 1,0 0,9 100-249 ansatte 0,4 0,3 0,3 0,3 0,3 250 ansatte og over 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Kilde: SSB, bearbeidet av BFK Side 13 av 16
Figur 7: Antall bedrifter i Buskerud, sektorfordelt, 1.1.2013 Bedrifter i alt 29 193 Husholdningene/Personlig næringsdrivende 14 387 Ikke-finansielle foretak 12 706 Offentlig forvaltning 1 534 Ideelle organisasjoner 371 Finansielle foretak 183 Uoppgitt/andre 12 0 10 000 20 000 30 000 Kilde: SSB, bearbeidet av BFK Over 14 000 bedrifter sorterer under kategorien husholdninger/personlig næringsdrivende, og utgjør nærmere 50 prosent av de registrerte bedriftene i fylket. Majoriteten av disse har få eller ingen ansatte ut over eieren selv. De ikke-finansielle foretakene er i stor grad bedrifter med organisasjonsformer som for eksempel ASA eller ANS Videre er det drøye 1 500 bedrifter innenfor offentlig forvaltning i fylket. Side 14 av 16
Figur 8: Antall bedrifter, sektorfordelt, 1.1.2013, Norge og Buskerud Husholdningene/Personlig næringsdrivende Ikke-finansielle foretak 46,2 49,3 45,7 43,5 Offentlig forvaltning 5,8 5,3 Ideelle organisasjoner Finansielle foretak Uoppgitt/andre 1,5 1,3 0,8 0,6 0,0 0,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 Hele landet Buskerud Kilde: SSB, bearbeidet av BFK Den sektorfordelte framstillingen av bedriftspopulasjonen i fylket viser at svært mange av fylkets foretak er personlig næringsdrivende bedrifter. Disse utgjør over 49 prosent av bedriftspopulasjonen i fylket og ligger noe høyere enn landsgjennomsnittet for tilsvarende kategori. Dette er en indikasjon på at fylket kan ha en noe høyere andel med små og mellomstore bedrifter enn landsgjennomsnittet. Side 15 av 16
Referanseliste Statistisk sentralbyrå (2013): Økonomiske analyser 2/2013, Fylkesfordelt nasjonalregnskap Side 16 av 16