Årsrapport 2007 Nordea Bank Norge

Årsrapport 2007 Nordea Bank Norge

Nordea Bank Norge er en del av Nordea-konsernet. Nordeas visjon er å være den ledende nordiske banken, anerkjent for sine medarbeidere som skaper betydelig verdi for kunder og aksjonærer. Vi gjør det mulig for kundene å nå sine mål ved å tilby et vidt spekter av produkter, tjenester og løsninger innenfor bank, kapitalforvaltning og forsikring. Nordea har10 millioner kunder, over 1 200 salgskontorer og en ledende posisjon innenfor banktjenester på Internett med 4,8 millioner nettbankkunder. Nordea-aksjen er notert på OMX Nordic Innhold Exchange i Stockholm, Helsinki og København. Fem år i sammendrag... 3 Styrets beretning ets organisering... 4 Forretningsutvikling i 2007... 4 Kommentarer til resultatregnskapet... 4 Kommentarer til balansen... 5 Overføringer og disponeringer... 5 Poster utenfor balansen... 6 Kapital og kapitalstyring... 6 Risiko-, likviditets- og kapitalstyring... 6 Human resources...24 Miljø...25 Tvister...25 Hendelser etter balansedagen...25 Utsikter 2008...26 Årsregnskap Resultatregnskap...27 Balanse...28 Oppstilling av endringer i egenkapitalen...29 Kontantstrømoppstilling...30 Noter...33 Revisjonsberetning...88 Kontrollkomiteens beretning...89 Styrets sammensetning...90 2

Nordea Bank Norge konsernet Fem år i sammendrag Resultatregnskap NOKm 2007 2006 2005 2004 2 2003 1 Netto renteinntekter 6 146 5 327 5 031 4 758 5 215 Netto gebyr- og provisjonsinntekter 1 615 1 602 1 572 1 406 1 140 Netto gevinst/tap på poster til virkelig verdi 289 571 850 535 555 Egenkapitalmetoden 13 54 37 50 63 Andre inntekter 74 89 168 62 220 Sum driftsinntekter 8 137 7 643 7 658 6 811 7 193 Generelle administrasjonskostnader: Personalkostnader -2 615-2 504-2 386-2 213-2 609 Andre kostnader -1 773-1 624-1 476-1 433-1 375 Avskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler -108-136 -152-197 -267 Sum driftskostnader -4 496-4 264-4 014-3 843-4 251 Tap på utlån 105 760 1 030 11-2 371 Netto gevinst/tap ved salg av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 20 18 36 325 Driftsresultat 3 766 4 157 4 710 3 304 571 Skattekostnad -930-1 075-1 362-906 -59 Resultat 2 836 3 082 3 348 2 398 512 Nøkkeltall 2007 2006 2005 2004 2 2003 1 Resultat per aksje, NOK 5,14 5,59 6,07 4,35 0,93 Egenkapital per aksje, NOK 41,33 38,00 35,64 33,85 31,16 Antall aksjer 3, millioner 551 551 551 551 551 Avkastning på egenkapitalen, % 13,2 15,7 18,2 13,7 3,0 Kostnader i % av inntekter 55 56 52 56 59 Kjernekapitaldekning, % 6,6 6,8 7,6 8,1 8,3 Kapitaldekning, % 8,9 9,4 9,9 9,6 10,0 Kjernekapital, NOKm 21 638 19 724 17 934 16 510 16 342 Risikovektede eiendeler, NOKmrd 330 289 237 204 197 Antall medarbeidere (årsverk) 3 254 3 055 3 102 3 237 3 586 1 Ikke omarbeidet etter IFRS 2 Omarbeidet etter IFRS med unntak av IAS 39 3 Se fotnote til Note 34 Egenkapital 3

Nordea Bank Norge Styrets beretning I denne rapporten menes med Nordea Bank Norge og NBN Nordea Bank Norge ASA og dets datterselskaper. Med uttrykket Nordea menes konsernspiss Nordea Bank AB (publ). Nordea Bank Norge ASA er et heleid datterselskap av Nordea Bank AB (publ), morselskapet i Nordea konsernet. Nordea Bank Norge ASA er hjemmehørende i Oslo og organisasjonsnummeret er 911 044 110. ets organisering I 2007 innførte Nordea en ny forretnings- og organisasjonsmodell med fokus på åpenhet på tvers i organisasjonen, teamarbeid og effektivitet. Nordic Banking, Private Banking og Institutional & International Banking har i den nye modellen ansvar for salg og kunderelasjoner. Leveransekjeden for produkter og tjenester er organisert i to produktområder, Banking & Capital Market Products og Savings & Life Products. Service- og konsernfunksjonene er Group Services & Technology, People & Identity, Group Corporate Centre, Group Credit & Risk Control og Group Legal. Som del av Nordea konsernet driver NBN bankvirksomhet. All virksomhet i NBN er integrert med virksomheten i Nordea konsernet. ets årsrapport med virksomhet og resultater per forretningsområde omfatter også NBNs virksomhet. Juridisk struktur Nordea har til hensikt å fortsette forenklingen av sin juridiske struktur, og for de nordiske bankene er målet at Nordea Bank AB (publ) skal omdannes til et europeisk selskap, et Societas Europaea ( SE ), i henhold til den europeiske aksjeloven European Company Statute. Omdanningen er blant annet betinget av at Nordea får de nødvendige tillatelsene fra relevante myndigheter. Det forventes at omdanningen skal gi bedre driftseffektivitet, redusert driftsrisiko og kompleksitet samt økt kapitaleffektivitet. Etter at EU-kommisjonen har gjennomgått forholdet forbundet med innskuddsgarantiordningene i EU og EØS, har Nordea opprettet en dialog med myndigheter og kredittilsyn i de nordiske landene for å redusere hindringene i det nåværende opplegget. Det regnes med at den endelige omdanningen vil ta omtrent ett år fra start til iverksettelse. Datterselskaper og utenlandske filialer NBN har datterselskaper og filialer i Norge og utlandet. De viktigste er Norgeskreditt AS og Nordea Finans Norge AS. Norgeskreditt AS tilbyr i samarbeid med Nordea et bredt spekter av finansielle tjenester for næringseiendommer over hele landet. Nordea Finans Norge AS har forretningsansvaret for finansieringsprodukter i Norge. Selskapets hovedprodukter er leasing, bilfinansiering, factoring og forbrukskreditter. NBN har en mindre filial i USA og ingen utenlandske representasjonskontorer. I desember 2007 kjøpte NBN ASA 67 % av eiendomsmeglerkjeden Privatmegleren AS. Selskapet ble konsolidert inn som et datterselskap per 31. desember 2007. Forretningsutvikling i 2007 Den sterke volumveksten fortsatte i 2007. Utlånsmarginene ble redusert som følge av sterk konkurranse og økte renter. Veksten i volumer og økningen i innskuddsmarginene kompenserte for lavere utlånsmarginer, og samlede inntekter økte med 6 % til NOK 8 137m. Personalkostnader og andre kostnader økte, mens det også i 2007 var netto tilbakeføring av nedskrivninger for tap. Resultat før skatt var NOK 3 766m (2006: 4 157). Resultat etter skatt var NOK 2 836m (3 082), hvilket representerer en avkastning på egenkapitalen på 13,2 % (15,7). Kommentarer til resultatregnskapet Inntekter Totale driftsinntekter var NOK 8 137m (7 643). Netto renteinntekter økte med 15 % til NOK 6 146m (5 327). Økningen skyldes i hovedsak sterk vekst i utlån og innskudd samt økte innskuddsmarginer. Utlånsvolumet økte med 17 % til NOK 360mrd sammenlignet med i fjor og kompenserte for presset på marginene gjennom året. Volumveksten var stor i alle segmentene til tross for sterk konkurranse. Innskuddsvolumet økte med 22 % etter økning i både person- og bedriftssegmentene. Spesielt var inngangen på sparekonti sterk. Dette gjenspeiler kundenes etterspørsel etter produkter med lav risiko og bekrefter Nordeas strategi om å tilby konkurransedyktige renter. Boliglån til personkunder økte med 28 % (18) til NOK 140mrd (109) ved utgangen av året. Innskudd fra kunder utgjorde NOK 218mrd, en økning på 22 %. Av de totale inntektene utgjorde renter fra innskudd ca 20 % (16) i 2007. Netto gebyr- og provisjonsinntekter økte med 1 % til NOK 1 615m. Sparerelaterte provisjoner økte med 4 % til NOK 376m, hovedsakelig som følge av økte inntekter fra salg av cash management produkter og provisjoner knyttet til Custody. Provisjoner fra betalinger og elektroniske tjenester økte med 13 % til NOK 1 146m. Økningen skyldes i hovedsak kortvirksomheten som økte med 24 % til NOK 681m. Imidlertid økte netto bidrag fra disse produktene med 6 % på grunn av økte provisjonskostnader, hovedsakelig relatert til kort, som økte med 21 %. Antall betalingstransaksjoner økte med 14 %. Netto gevinst/tap på poster til virkelig verdi ble redusert med 49 % til NOK 289m, i hovedsak på grunn av økte interne fundingkostnader relatert til Markets aktiviteter og lavere inntekter fra fastrente- og valutarelaterte produkter de siste kvartalene. Andel resultat fra tilknyttede selskaper (egenkapitalmetoden), som knytter seg til resultatandelen fra Eksportfinans AS, utgjorde NOK 13m (54). Inkludert i dette tallet er en inntekt på NOK 49m som skyldes innføringen av IFRS. 4

Andre driftsinntekter utgjorde NOK 74m (89). Dette er i første rekke inntekter fra eiendom samt IT-tjenester fakturert til andre Nordea selskaper utenfor NBN konsernet. Kostnader Samlede kostnader økte med 5 % til NOK 4 496m (4 264). Personalkostnader økte med 4 % til NOK 2 615m (2 504). Pensjonskostnadene for 2007 var lavere enn for 2006 og skyldes i hovedsak endrede forutsetninger, se note 32 Pensjonskostnader. Ekskludert denne effekten ville økningen i personalkostnader ha vært 7,6 % som skyldes den generelle lønnsøkningen samt økt avsetning til variable lønninger og en økning i antall årsverk. Antall årsverk ved utgangen av året økte med 6,5 % til 3 254, som en følge av vekstambisjonene i Nordic Banking og Banking & Capital Market Products. Gjennomsnittlig antall årsverk i 2007 var 3 189, og årslønnsveksten var 4,84 %. Endringen i personalstrukturen i konsernet fortsetter med økte salgs- og rådgivningsmedarbeidere i forretningsområdene og færre årsverk innenfor produksjons- og stabsenhetene. Andre kostnader utgjorde NOK 1 773m, opp 9 % i forhold til i fjor. Høyere forretningsvolumer har medført en økning i transaksjons- og salgsrelaterte kostnader. Også kostnader til husleie og vedlikehold av lokaler har økt. Avskrivninger av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler gikk ned med 21 % til NOK 108m. Kostnadene utgjorde 55 % (56) av inntektene. Tap på utlån Netto tilbakeføringer av tap på utlån var NOK 105m (760) som gjenspeiler lave nye nedskrivninger samt tilbakeføringer og reversering av nedskrivninger for verdifall på grupper av utlån. Kvaliteten i kredittporteføljen er fortsatt god. Netto gevinst/tap ved salg av varige driftsmidler utgjorde NOK 20m (18). Skatter Skattekostnader utgjorde NOK 930m. Den effektive skattesatsen var 24,7 % sammenlignet med 25,9 % i 2006. Fritaksmetoden for aksjegevinster og utbytte, samt effekten av reglene for gjeldsrentefradrag i Norge, er hovedgrunnene til at den effektive skattesatsen var lavere enn 28 % i både 2007 og 2006. Resultat Resultat etter skatt utgjorde NOK 2 836m (3 082), en reduksjon på 8 % sammenlignet med 2006. Avkastning på egenkapitalen var 13,2 % (15,7 %). Kommentarer til balansen finansiell struktur Den samlede balansen økte med NOK 71mrd eller 19 % til NOK 442mrd i løpet av 2007. Den økte balansen gjenspeiler økte forretningsvolumer. Veksten har vært finansiert fra ulike kilder hvorav innskudd fra kunder og finansinstitusjoner er viktigst. Nordea har en god kapitalposisjon og en diversifisert funding base som gjenspeiler en generelt god finansiell struktur. Eiendeler Veksten i balansen var i hovedsak drevet av en sterk økning i utlån til og fordringer på kunder, på 17 %, eller NOK 53mrd, til NOK 360mrd. Pantelån til personkunder økte med 28 % (18) til NOK 140mrd (109). Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner ble redusert med NOK 1,2mrd til NOK 19,3mrd, mens kontanter og innskudd i Norges Bank økte med NOK 13,4mrd til NOK 15,2mrd. Rentebærende verdipapirer økte med NOK 3mrd til NOK 29,3mrd sammenlignet med utgangen av 2006. Størstedelen av økningen var i Treasury hvor porteføljen hadde en verdi på NOK 23mrd ved utgangen av året. Aksjer økte med NOK 1,2mrd til NOK 2,1mrd, i første rekke på grunn av høyere aktivitet i Markets tradingportefølje. Gjeld og fundingaktiviteter Samlet gjeld utgjorde NOK 419mrd (350) ved utgangen av året. Veksten i utlån er i hovedsak finansiert gjennom vekst i innskudd fra kunder, som økte med NOK 39mrd til NOK 218mrd, og at innskudd fra kredittinstitusjoner økte med NOK 29mrd til NOK 162mrd. Fordringer på kredittinstitusjoner gjelder hovedsakelig andre banker i Nordea konsernet. Utstedte verdipapirer ble redusert med NOK 3,4mrd og har delvis blitt erstattet med finansiering fra andre selskaper i Nordea konsernet. Andre forpliktelser utgjorde NOK 32mrd (27). Egenkapital Egenkapitalen utgjorde NOK 21mrd ved utgangen av 2006. Resultat etter skatt i 2007 var NOK 2 836m. Etter fradrag for nettoeffekten av poster ført direkte mot egenkapitalen og utbetalt utbytte i 2007, utgjorde egenkapitalen ved utgangen av året NOK 22,8mrd. Egenkapitalen i NBN ASA omarbeidet etter IFRS var NOK 19,2mrd ved utgangen av 2006. Resultat etter skatt i 2007 var NOK 2 516m. Etter fradrag for nettoeffekten av poster ført direkte mot egenkapitalen og utbytte for 2007, utgjorde egenkapitalen ved utgangen av året NOK 20,8mrd. Overføringer og disponeringer ets resultat etter skatt for 2007 utgjorde NOK 2 516m. I henhold til IFRS skal regnskapsføring av konsernbidrag og utbytte ikke medtas før Generalforsamlingen har fattet en formell beslutning. Resultat etter skatt per 31. desember 2007 vil derfor bli regnskapsført som tilbakeholdt overskudd i balansen per 31. desember 2007. For Generalforsamlingen 3. mars 2008 vil det bli foreslått følgende disponering av årets resultat etter skatt for 2007: Overføring av konsernbidrag til Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS (LNLN) på NOK 1 600m Mottatt konsernbidrag fra Nordea Liv Holding Norge AS (NLH) på NOK 1 152m 5

Mottatt konsernbidrag fra Norgeskreditt AS på NOK 265m bidraget til LNLN og fra NLH kalles et "sirkelkonsernbidrag" som gjennomføres for å utligne Nordeas skatteposisjoner. Betalbar skatt i NBN reduseres med NOK 448m. Dette påvirker ikke NBNs resultat, egenkapital eller kjernekapital. For å støtte vekstambisjoner og styrke kapitaldekningen i NBN, er det blitt foreslått å ikke utbetale utbytte for 2007. For 2006 ble det utbetalt et utbytte på NOK 1 000m, som tilsvarte NOK 1,81 per aksje. Poster utenfor balansen Bankens forretningsaktiviteter omfatter en betydelig andel poster utenfor balansen, hovedsakelig i form av garantier og kredittrammer. Eksponeringen knyttet til disse postene fremgår av note 36 og 37. Rating, Desember 2007 Short Long Moody s P-1 Aa3 S&P A-1+ AA- Fitch-IBCA F1+ AA- Kapital og kapitalstyring Nordea fikk i juni 2007 tillatelse til å benytte sine modeller for intern målemetode (IRB) og rapporterer nå risikovektede eiendeler i henhold til EUs kapitaldekningsdirektiv (Basel II). Nordea bruker den grunnleggende IRB-metoden for kredittrisiko for porteføljene for bedrifter og institusjoner, som står for rundt 56 % av Nordea Bank Norges kredittportefølje, og standardmetoden for andre kreditteksponeringsklasser, blant annet personkunder og stat. Interne VaR-modeller benyttes for å måle markedsrisiko i størstedelen av porteføljen og standardmodellen for operasjonell risiko. Minimumsnivået for kapitaldekning, definert av myndighetene som ansvarlig kapital i prosent av risikovektede eiendeler, er 8 %. Ved utgangen av året var NBN konsernets risikovektede eiendeler NOK 330mrd, beregnet etter Basel II inkludert overgangsreglene som tillater en reduksjon på maksimalt 5 % av risikovektede eiendeler i 2007 sammenlignet med beregninger utført etter Basel I. I henhold til Basel II, uten å hensynta overgangsreglene, var risikovektede eiendeler rundt NOK 242mrd. ets kapitaldekning var 8,9 % (9,4) og kjernekapitalandelen 6,6 % (6,8). Tilsvarende tall for morselskapet var 9,0 % (9,3) og 6,6 % (6,7). Beregnet etter Basel I-reglene ville risikovektede eiendeler for NBN konsernet ha vært NOK 347mrd og for morselskapet NOK 314mrd. Nordeas Pillar 3 Report vil bli offentliggjort på www.nordea.com i forbindelse med offentliggjøringen av Nordea konsernets årsberetning. Styret bekrefter at forutsetningen om fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet er avlagt under denne forutsetningen. Soliditeten per 31. desember 2007 vurderes av styret som god. Risiko-, likviditets- og kapitalstyring Risiko-, likviditets- og kapitalstyring er viktige suksesskriterier innen finansnæringen. Risikoeksponering er en naturlig del av å drive bankvirksomhet, og Nordea pådrar seg flere typer av risikoer gjennom sin ordinære forretningsvirksomhet. Den viktigste er kredittrisiko relatert til utlån og fordringer. Å vedlikeholde risikoforståelsen i organisasjonen er en del av Nordeas forretningsstrategier. Nordea har et klart definert rammeverk for risiko-, likviditets- og kapitalstyring som inkluderer retningslinjer og instrukser for forskjellige risikotyper og for kapitalsammensetningen. Styringsprinsipper og kontroll Styret Styret i Nordea har hovedansvaret for å begrense og følge opp konsernets risikoeksponering. Styret i Nordea har også hovedansvaret for å sette mål for kapitalnøkkeltallene. Risikoene i Nordea måles og rapporteres i henhold til felles prinsipper og retningslinjer vedtatt av styret. Styret fastsetter retningslinjer for styring av kreditt-, markeds-, likviditets- og operasjonell risiko og for den interne vurderingsprosessen for kapitaldekning. Disse revideres minst årlig. I kredittinstruksene fastsetter styret fullmakter for kredittkomiteer på ulike nivåer innenfor Nordeas kundeområder. Fullmaktene varierer i forhold til beslutningsnivåene, hovedsakelig når det gjelder størrelsen på rammene og er også avhengig av den interne ratingen av kundene. Styret fastsetter også rammene for konsernets markeds- og likviditetsrisiko. Styret i Nordea Bank Norge ASA har hovedansvaret for å begrense og følge opp risikoene i Nordea Bank Norge konsernet. Styrets kredittkomité Komiteen overvåker utviklingen i kredittporteføljen inklusive eksponeringen mot bransjer og store kunder. Styrets kredittkomité bekrefter retningslinjene for bransjene som Executive Credit Committee (EEC) har godkjent. sjef og Group Executive Management sjefen har det overordnede ansvaret for å utarbeide og vedlikeholde effektive prinsipper for risiko-, likviditets- og kapitalstyring og kontroll i Nordea. sjefen i Group Executive Management i Nordea konsernet fastsetter rammene for styringen av konsernets strukturelle renterisiko (Structural Interest Income Risk, SIIR). sjefen i Group Executive Management fastsetter også fordelingen av rammene for markedsrisiko og likviditetsrisiko til kunde- og produktområdene så vel som målene for avkastning på investeringsporteføljen i henhold til styrets vedtak. Rammene for kundeområdene fastsettes i henhold til forretningsstrategier og gjennomgås minst en gang i året. Lederne for kundeområdene fordeler rammene innenfor eget område og kan også fastsette mer detaljerte rammer og andre risikoreduserende tiltak som for eksempel "stop-loss" regler. 6

sjefen og Group Executive Management gjennomgår regelmessig rapporter om risikoeksponeringen og har opprettet følgende komiteer for styring av risiko-, likviditets- og kapitalstyring: Asset and Liability Management Committee (ALCO), ledet av Chief Financial Officer (CFO), innstiller for konsernsjef i Group Executive Management på vesentlige saker som gjelder konsernets finansielle virksomhet og risiko samt kapitalstyring. Capital Planning Forum, ledet av CFO, overvåker utviklingen i kapitalkrav (interne og lovpålagte) og kapitalbasen og beslutter også kapitalplanleggingstiltak i konsernet. Risk Committee, ledet av Chief Risk Officer (CRO) overvåker risikoutviklingen på overordnet nivå. Executive Credit Committee (ECC) og Group Credit Committee (GCC) som ledes av CRO, beslutter konsernets største kredittrammer og fastsetter konsernets bransjepolicy. Det fastsettes kredittrammer for enkeltkunder og totalt for en kundegruppe samt for bransjer. CRO som leder Group Credit and Risk Control har mandat til å fastsette tilleggsinstrukser- og rammer når det er nødvendig. CRO og CFO De to funksjonene Group Credit and Risk Control og Group Corporate Centre i konsernet er ansvarlige for risiko-, kapital-, likviditets- og balansestyring. Group Credit and Risk Control er ansvarlig for rammene for risikostyring som består av retningslinjer, instrukser og veiledninger for hele konsernet. Overvåking og rapportering Kontrollen i Nordea er basert på prinsippet om arbeidsdeling og uavhengighet. Overvåking og rapportering av risiko utføres daglig for markeds- og likviditetsrisiko, månedlig og kvartalsvis for kredittrisiko og kvartalsvis for operasjonell risiko. Risiko rapporteres jevnlig til Group Executive Management og til styret. Styret i hver juridisk enhet mottar intern risikorapportering som dekker både markeds-, kreditt- og likviditetsrisiko. Rapporteringen av kredittrisiko inneholder ulike porteføljeanalyser, som kredittendringer, nåværende sannsynlighet for mislighold og stresstesting. Rapporteringen av internkapital omfatter alle typer risikoer og rapporteres jevnlig til Risk Committee, ALCO, Capital Planning Forum, Group Executive Management og styret. Group Internal Audit gjør en uavhengig vurdering av rutinene rundt risiko- og kapitalstyring i henhold til den årlige revisjonsplanen. Risk, Liquidity and Capital Management Nordea Board of Directors Board Credit Committee Chief Executive Officer (CEO) / Group Executive Management (GEM) Asset and Liability Management Committee, ALCO (Chairman: CFO) Capital Planning Forum (Chairman: CFO) Chief Financial Officer (CFO) Risk Committee (Chairman: CRO) Executive and Group Credit Committees, ECC and GCC (Chairman: CRO) Chief Risk Officer (CRO) Group Corporate Centre er ansvarlig for rammene for kapitalstyringen, herunder kapitalkrav og kapitalbase. Rammeverket for SIIR og likviditetsrisiko er utarbeidet av Group Treasury i Group Corporate Centre. Group Corporate Centre (Head: CFO) Liquidity management framework Capital management framework Balance sheet management framework Group Credit and Risk Control (Head: CRO) Risk management framework Monitoring and reporting CRO er leder for Group Credit and Risk Control og CFO er leder for Group Corporate Centre. CRO er ansvarlig for konsernets styring av kreditt-, markeds-, operasjonell- og likviditetsrisiko, for utvikling, validering og overvåking av rating- og scoringsystemer, kredittretningslinjer og -strategi, kredittinstrukser, veiledninger til kredittinstrukser samt rutiner for kredittbeslutning og kredittkontroll. CFO er ansvarlig for rutinene for kapitalplanlegging, herunder kapitaldekningsrapportering, økonomisk kapital og parameterberegning brukt for beregning av risikovektede beløp og for likviditets- og balansestyring. Hvert kunde- og produktområde har primæransvaret for risikostyringen i egen virksomhet, inklusive identifisering, kontroll og rapportering. Group Credit and Risk Control konsoliderer og overvåker risikoen på konsernnivå og på andre organisatoriske nivå. Risikostyring Group Credit and Risk Control er ansvarlig for rammene for risikostyring som består av retningslinjer, instrukser og veiledninger for konsernet. Hvert kunde- og produktområde har hovedansvaret for risikostyringen i egen virksomhet, inklusive identifisering, kontroll og rapportering. Group Credit and Risk Control konsoliderer og overvåker risikoen på konsernnivå og på andre organisatoriske nivåer. Innenfor kredittrisiko området blir kredittrammer, som ikke vedtas i Executive Credit Committee eller Group Corporate Credit, bevilget av beslutningsinstanser på ulike nivåer i organisasjonen (se figuren om kredittbeslutning). Ansvaret for kreditteksponering tillegges den kundeansvarlige enheten. Hver kunde gis en rating i henhold til Nordeas regler for kvantifisering av kredittrisiko. 7

Kredittbeslutningsstruktur Nordea - Board of Directors/ Board Credit Committee Policy matters/instructions/monitoring Nordea Bank Denmark Board of Directors Reporting Nordea Bank Finland Board of Directors Reporting Nordea Bank Norway Board of Directors Reporting Executive Credit Committee and Group Credit Committee Chairman: CRO Nordic Banking Country Credit Committees Regional Bank Decision-making Authorities Region Decision-making Authorities Financial Institutions Division Credit Committee Shipping, Oil Services and International Division Credit Committee New European Markets Division Credit Committee Branch Decision-making Authorities Kredittrisiko Kredittrisiko er risikoen for at Nordeas motparter ikke oppfyller sine avtalte forpliktelser, samt at sikkerheten som er stilt, ikke dekker konsernets fordringer. Identifisering og definisjon av kredittrisiko Mesteparten av Nordeas kredittrisiko oppstår i forbindelse med utlån til kunder (bedrifts- og personkunder), men også i forbindelse med garantier og remburser. I tillegg omfatter kredittrisiko motpartsrisiko, landrisiko og oppgjørsrisiko. NBN har ikke remburser i egne bøker, men selger slike produkter på vegne av Nordea Bank Finland Plc. Kredittrisiko relatert til garantier og remburser oppstår ved at Nordea får en fordring mot en kunde i de tilfeller kunden ikke oppfyller forpliktelsen, og Nordea har utstedt en garanti eller en remburs. Motpartsrisiko er risikoen for at Nordeas motpart i en valuta-, rente-, råvare-, egenkapital- eller kredittderivatkontrakt misligholder avtalen før forfall og at Nordea på samme tidspunkt har en fordring på motparten. Oppgjørsrisiko er risikoen for tap av hovedstolen i en finansiell kontrakt som følge av at motparten ikke overholder sine forpliktelser i oppgjørsprosessen. Landrisiko er en kredittrisiko i forbindelse med at overførsel av midler fra et annet land hvor lånetaker er hjemmehørende kan påvirkes av endringer i det aktuelle landets økonomiske og politiske situasjon. Risikoen innenfor spesifikke bransjer kontrolleres gjennom fastsettelse av retningslinjer for bransjen hvor det er satt krav til og rammer for den samlede bransjeeksponeringen. Risikoen overvåkes av bransjeovervåkningsgrupper. Bedriftskunders miljørisiko tas med i helhetsvurderingen ved hjelp av det såkalte Environmental Risk Assessment Tool (ERAT). Dette verktøyet utvides til også å omfatte sosial og politisk risiko i løpet av 2008. For større prosjektfinansieringstransaksjoner har Nordea tatt i bruk Ekvatorprinsippene som er en målestokk innen finansnæringen som brukes for å definere, vurdere og styre sosial- og miljørisiko i prosjektfinansieringen. Ekvatorprinsippene er basert på policyer og retningslinjer fra Verdensbanken og International Finance Corporation (IFC). Beslutninger om kredittrisikorammer på kunder og kundegrupper tas av den relevante beslutningsinstansen på forskjellige nivåer i konsernet (se figuren ovenfor). Kundeansvarlig enhet er ansvarlig for kredittrisikoen og vurderer fortløpende kundenes evne til å oppfylle sine forpliktelser, identifiserer avvik fra avtalte betingelser og svakheter i kundenes finansielle situasjon. Basert på historiske rapporter om forsinkede betalinger og annen tilgjengelig informasjon må kundeansvarlig enhet også vurdere om eksponeringen er svekket som gir en indikasjon på at kundens tilbakebetalingsevne er truet. Hvis det anses som usannsynlig at kunden vil være i stand til å møte gjeldsforpliktelsene sine fullt ut (hovedstol, renter eller provisjoner), og situasjonen ikke vil bli tilstrekkelig forbedret, anses eksponeringen som misligholdt. Utestående som er eldre enn 90 dager blir automatisk ansett som misligholdt. Dersom et kundeengasjement identifiseres som kredittmessig svakt, iverksettes spesielle tiltak for å følge opp eksponeringen. I tillegg til fortløpende overvåking settes det opp en handlingsplan for å minimalisere et eventuelt tap. Om nødvendig opprettes det en egen gruppe for å assistere den kundeansvarlige enheten. Individuelt vurderte utlån og utlånsgrupper med verdifall Nordea gjennomgår fortløpende kreditteksponeringens økonomiske finansielle status for å finne ut om det foreligger indikasjoner på verdifall. Svake engasjementer og engasjementer nedskrevet for verdifall følges opp kontinuerlig og gjennomgås minst en gang i kvartalet med hensyn til resultater, fremtidsutsikter, fremtidig tilbakebetalingsevne og eventuelle behov for nedskrivninger. 8

Dersom det foreligger objektive bevis, basert på tapshendelser eller observerbare data, for at kundens fremtidige kontantstrømmer inklusive sikkerheter gjør full tilbakebetaling usannsynlig, anses eksponeringen som utsatt for verdifall og nedskrivning for tap innregnes. Nedskrivningens størrelse tilsvarer det forventede tap hensyntatt diskontert verdi av fremtidige kontantstrømmer og verdien av sikkerheter. Engasjementer med verdifall kan enten være misligholdte eller betjenes i henhold til avtalen, men vurderes å være tapsutsatt. Engasjementer med verdifall behandles som misligholdte når konkurssannsynligheten fastsettes ved kvantifiseringen av forventede tap og økonomisk kapital. I tillegg til verdifalltesting av betydelige individuelle kunder utføres også verdifalltesting for utlånsgrupper som ikke har vist verdifall på individuelt nivå. Begrunnelsen for disse to rutinene med vurdering av både individuelle utlån og utlånsgrupper er å sikre at alle oppståtte tap er innregnet frem til og med hver balansedag. Nedskrivninger for verdifall som innregnes på en gruppe av lån er midlertidige i påvente av at nedskrivninger for verdifall på en individuell kunde blir identifisert. Målemetoder Kvantifisering av kredittrisiko ble utviklet i Nordea som en del av rammeverket for økonomisk kapital. Den interne kvantifiseringen av kredittrisiko blir tilpasset de eksterne kravene etter Nordeas innføring av Basel II. Rating og scoring Rating og scoring er hovedelementene i kredittrisikostyringen. Fellesnevneren for rating- og scoringmodellene er evnen til å forutsi mislighold og rangere kundene. Ratingmodellene brukes for bedriftskunder og banker, scoringmodellene for personkunder og små bedriftskunder. Den interne ratingen representerer et estimat på tilbakebetalingsevnen til bedriftskunder og banker. Hver ratingkategoris tilbakebetalingsevne angir sannsynligheten for mislighold (PD) innen ett år. Dette brukes som input i rammeverket for økonomisk kapital, inkludert resultatmåling, kapitalallokering og prising samt beregning av lovpålagt kapital. Det interne ratingsystemet for bedriftskunder har 18 ratingkategorier for kunder uten mislighold. Ratingkategori 6+ angir beste tilbakebetalingsevne og kategori 1- angir den dårligste. Ratingkategori 4- eller høyere tilsvarer ratingen som brukes av eksterne ratingbyrået som Moody s og S&P. Kategoriene 2+ til 1- regnes som svake og krever spesiell overvåking. I tillegg er det tre ratingkategorier (0+, 0, 0-) for motparter som oppfyller Nordeas interne definisjon på mislighold. Ratingen foretas normalt i forbindelse med ramme/kredittinnstillinger eller den årlige gjennomgangen av kundene, og godkjennes av kredittkomiteene. En ensartet og klar ratingpraksis sikres gjennom bruk av ratingmodeller. En ratingmodell er et sett med spesifikke og tydelige kriterier som gitt en rekke kjennetegn på kunden gir en rating. Den er basert på muligheten for å forutsi kundenes fremtidige resultat ut fra deres kjennetegn. Nordea benytter forskjellige ratingmodeller for bedre å gjenspeile risikoene som kunder med forskjellige kjennetegn har. Derfor er det utarbeidet ratingmodeller for en rekke generelle så vel som bransjespesifikke segmenter, blant annet eiendomsforvaltning og shipping. I utarbeidelsen av ratingmodellene ble det, avhengig av det aktuelle segmentet, brukt forskjellige metoder fra ren statistikk til ekspertuttalelser. Modellene bygger generelt på et overordnet ratingsystem som kombinerer finansielt kvantitative og kvalitative faktorer. Nordea har etablert en intern valideringsrutine i overensstemmelse med kravene i Basel II for å sikre og forbedre modeller, rutiner og systemer. Den årlige valideringen omfatter både en kvantitativ og kvalitativ validering. Scoringmodeller er rene statistiske metoder for å forutsi sannsynligheten for mislighold. Modellene brukes i hovedsak på personkunder og små bedriftskunder. Nordea bruker spesialtilpassede atferdsscoringsmodeller utviklet på interne data for å støtte opp om kredittbevilgningen, blant annet automatiske bevilgninger eller som støtte for bevilgninger. Modellene benyttes også i risikostyringen, for eksempel i forbindelse med "tidlig varsel" om høyrisiko-kunder samt i overvåking av risikonivået i porteføljen. Som tillegg til atferdsscoringsmodellen bruker Nordea også informasjon fra kredittopplysningsbyråer i kredittbehandlingen. De interne atferdsscoringsmodellene brukes i rammeverket for økonomisk kapital for å identifisere sannsynligheten for mislighold (PD) på kundeporteføljen med score. Nordea har etablert en intern valideringsrutine i overensstemmelse med kravene i Basel II for å sikre og forbedre de interne rating modellene, samt de interne atferdsscoringsmodellene, rutinene og systemene. Den årlige valideringen omfatter både en kvantitativ og kvalitativ validering. Kvantifisering av kredittrisiko De viktigste parameterne for kvantifisering av kredittrisiko er sannsynligheten for mislighold (PD), tap ved mislighold (LGD) og eksponering ved mislighold (EAD). Parameterne brukes til å kvantifisere forventet tap (EL) og økonomisk kapital (EC) for kredittrisiko. Begge disse størrelsene benyttes i beregningen av økonomisk resultat (EP). Ambisjonen vil være å bruke de samme parameterne for beregning av risikovektede eiendeler når Nordea har innført Basel II. Definisjon av forventet tap (EL): EL er normalisert tap beregnet basert på nåværende portefølje. EL regnes ut etter følgende formel: EL = PD x LGD x EAD, der PD måler sannsynligheten for at motparten skal misligholde, LGD måler hva som kan forventes av tap i tilfelle mislighold og EAD måler forventet eksponering i tilfelle mislighold. 9

Generelt er historiske tap og mislighold benyttet til å kalibrere sannsynlighetene for mislighold (PD) for hver ratingkategori. Ved beregning av tap ved mislighold (LGD) tas det hensyn til engasjementets sikkerhetsmessige dekning, motpartens balansesammensetning og eventuelle andre strukturelle sikkerheter. EAD er for mange produkter lik utestående engasjement, men for enkelte produkter som for eksempel kredittrammer og derivater kan EAD være høyere enn utnyttet engasjement. Eksponering ved mislighold (EAD) beregnes på tilsvarende måte som tap ved mislighold (LGD). Nordea beregner økonomisk kapital for kredittrisiko ved hjelp av kapitalfaktorer som varierer for ulike kombinasjoner av sannsynlighet for mislighold (PD) og tap ved mislighold (LGD). Kapitalfaktorene er beregnet basert på utfallet av en kredittporteføljemodell. Samme porteføljemodell benyttes også til å analysere andre risikofaktorer i porteføljen, som for eksempel konsentrasjonsrisiko. Som tillegg til ordinær kvantifisering av kredittrisiko foretas det minst en gang i året omfattende stresstester for kredittrisiko som del av Nordeas Internal Capital Adequacy Assessment Process (ICAAP). For å gjøre beregningen av kredittrisiko-parameterne enklere og for å kunne gjennomføre forskjellige porteføljeanalyser anvendes en kredittdatabase i konsernet. Analyse av kredittrisiko Kredittrisikoeksponering måles og presenteres som hovedstolen (til amortisert kost) av mulige krav mot kunder og motparter både i balansen og utenom balansen, netto etter nedskrivninger. Den totale kredittrisikoeksponeringen har økt med 15 % til NOK 579mrd i 2007 (504). Den største posten er utlån til og fordringer på kunder som i 2007 økte med 17 % til NOK 360mrd (307). Utlån til bedriftskunder var NOK 212mrd (174), en økning på 22 %. Utlån til personkunder var NOK 147mrd (132), en økning på 11 %. Av totale utlån utgjorde 59 % (57) utlån til bedriftskunder og 41 % (43) utlån til personkunder. fordelt på nordiske og ikke-nordiske kunder. Shipping er en sektor der Nordea har en global kundestrategi. Shippingporteføljen viser fortsatt volumvekst og en styrket kredittkvalitet. Utlån til og fordringer på bedrifter fordelt på størrelse har en høy grad av diversifisering. Rundt 72 % av volumene er utlån på opp til NOK 400m per kunde. En viktig måte å redusere kredittrisikoen på er gjennom pantesikkerheten som stilles. Dette er spesielt viktig for utlån til mellomstore og små bedrifter. Pantesikkerhet brukes i mindre grad for utlån til store bedrifter. For utlån til bedriftskunder er de viktigste sikkerhetstypene pant i eiendom, generalpant og leieobjekter. Sikkerhetsdekningen er høyere for eksponeringer mot finansielt svake kunder enn mot mer finansielt sterke kunder. "Credit default"-swapper anvendes i begrenset grad for å redusere kredittrisikoen. Syndikering av utlån benyttes som det primære virkemiddel for å styre størrelsen på store kreditteksponeringer. Ratingfordeling Ratingkategori 4- eller høyere tilsvarer ratingen som brukes av Moody s og S&P. Kategoriene 2+ til 1- regnes som svake og krever spesiell overvåking. Engasjement med verdifall er ikke med i ratingfordelingen. Diagrammet viser at ratingfordelingen mellom mellomstore og store bedrifter er innenfor ratingverdiene 5 til 3-. Rundt 81 % av eksponeringen er ratet 4- eller høyere. Eksponering på bedriftskunder og institusjonelle kunder (ratede kunder)*, fordelt etter rating kategori Lån til og fordringer på kredittinstitusjoner, hovedsakelig tilgodehavender i andre banker, beløp seg til NOK 19mrd ved utgangen av 2007 (20). Av disse lånene var mindre enn 10 % til banker utenfor OECD. Utlån til og fordringer på bedriftskunder Den største veksten i utlånsporteføljen var innenfor følgende bransjer: "Eiendomsforvaltning", "Industriproduksjon", "Tjenesteyting" og "Finansielle tjenester". Eiendomsforvaltning er fortsatt den største sektoren i NBNs utlånsportefølje, med NOK 69mrd (52). Porteføljen består i hovedsak av relativt store og finansielt sterke bedrifter. Sikkerhetsdekningen er høy, spesielt for engasjementer med lavere ratingkategorier (3+ eller lavere). Eksponeringen mot shipping økte, til tross for svakere USD også i 2007. Porteføljen er fordelt på ulike typer av fartøyer, fokusert på store industrielle aktører og er jevnt *Eksponering på ratede bedriftskunder er totalt NOK 308mrd Utlån til og fordringer på personkunder Boliglån økte med 28 % og forbrukslån ble redusert med 66 % i 2007. Andelen pantelån var 95 % (83). Sikkerhetsdekningen for boliglån til personkunder er høy, mens forbrukslån til personkunder har en lavere sikkerhetsdekning. Geografisk fordeling Utlån fordelt etter låntakers bosted viser at det nordiske markedet står for 95 % (93). Hoveddelen av utlån til land utenfor Norden er til land i EU og Asia. Eksponeringen mot fremvoksende markeder er begrenset. Nordea har en ubetydelig direkte og indirekte eksponering mot det amerikanske sub-prime markedet. 10

Landrisiko Landrisikoen domineres av et fåtall land, er handelsrelatert og hovedsakelig kortsiktig. Den største eksponeringen er til Asia. Nordea innregner risikoen på utlån til utviklingsland med landrisikonedskrivninger og avsetninger for land som ikke har rating. Totale nedskrivninger og avsetninger for landrisiko ved utgangen av 2007 var NOK 2m (58). Usikre utlån Brutto usikre utlån ble redusert til NOK 958m i 2007 fra NOK 1 243m i 2006. Nedskrivninger for individuelt vurderte utlån inkludert garantier gikk ned til NOK 473m fra NOK 551m. Nedskrivninger for verdifall var 49,4 % (44,3) av brutto usikre utlån. Nedskrivninger for kollektivt vurderte grupper inkludert garantier var NOK 397m (517), som gir en samlet dekning på 0,2 % av usikre utlån. Verdifallets nettoeffekt i resultatregnskapet var i 2007 netto tilbakeføringer av tap på NOK 105m (positivt med NOK 760m), hvorav NOK 166m relaterer seg til bedriftskunder og NOK -62m til personkunder. Nordea har realisert netto tap på NOK 155m og innregnet nye nedskrivninger på NOK 168m og reverseringer av nedskrivninger på NOK 389m. Inngang på tidligere perioders konstaterte tap var NOK 39m. Oppgjørsrisiko Oppgjørsrisiko er en type kredittrisiko som oppstår når en avtale skal gjøres opp eller en betaling skal utføres. Risikobeløpet er hovedstolen i transaksjonen. Det kan oppstå tap dersom motparten skulle misligholde etter at Nordea har gitt ugjenkallelig instruks om overførsel av hovedstol eller sikkerhet, men før mottak av tilsvarende betaling eller sikkerhet er endelig bekreftet. Oppgjørsrisikoen på den enkelte motpart er begrenset av oppgjørsrammer. Alle motparter kredittvurderes. Clearingbanker, korrespondentbanker og forvaltningsbanker velges med henblikk på lavest mulig oppgjørsrisiko. Nordea er aksjonær og deltaker i det globale valutaoppgjørssystemet CLS (Continuous Linked Settlement). Dette eliminerer oppgjørsrisikoen i handelen med disse valutasortene og med de motpartene som er kvalifiserte til CLS-oppgjør. Derfor har Nordeas oppgjørsrisiko mot store handelspartnere blitt betydelig redusert de senere årene. Kredittrisikoeksponering (ekskl. kontanter og innestående i sentralbanker og oppgjørsrisikoeksponering) NOKm 31. des 2007 31. des 2006 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 19 284 20 497 Utlån til og fordringer på kunder 360 219 307 023 Ubenyttede kreditter, m.m. 147 959 109 970 Garantier og remburser 19 743 38 108 Kredittrisiko i derivater 1 1 274 2 263 Rentebærende verdipapirer utstedt av offentlig sektor 859 2 016 Andre rentebærende verdipapirer 29 671 24 300 Samlet kredittrisikoeksponering i bankvirksomheten 579 009 504 177 1 Etter avsluttende netting- og sikkerhetsavtaler, inkl. nåværende markedsverdi eksponering og mulig fremtidig eksponering. Utlån Utlån til og fordringer på kunder, per kundekategori NOKm 31. des 2007 % 31. des 2006 % Bedriftskunder 212 036 58,9 174 407 56,8 Personkunder 147 282 40,9 131 548 42,8 Offentlig sektor 901 0,2 1 068 0,4 Sum 360 219 100,0 307 023 100,0 11

Utlån til og fordringer på bedriftskunder, per næring NOKm 31. des 2007 % 31. des 2006 % Eiendomsforvaltning 68 620 32,4 52 210 29,8 Bygg og anlegg 4 520 2,1 3 233 1,9 Jordbruk og fiske 9 208 4,3 8 985 5,2 Transport 5 454 2,6 3 990 2,3 Shipping 1 30 884 14,6 29 107 16,7 Handel og service 11 532 5,4 10 233 5,9 Industriproduksjon 30 458 14,4 21 027 12,1 Finansielle tjenester 4 868 2,3 1 314 0,8 Tjenesteyting 41 936 19,8 39 764 22,7 Andre 4 556 2,1 4 544 2,6 Sum 212 036 100,0 174 407 100,0 1 Eksponeringen i Shipping er i tabellen over delvis inkludert i næringen Shipping, men også delvis i øvrige industrier slik som Transport. Utlån til bedriftskunder, etter størrelse NOKm 31. des 2007 % 31. des 2006 % 0-80 71 483 33,7 71 573 41,0 80-400 81 959 38,7 67 129 38,5 400-800 28 220 13,3 23 828 13,7 800-2000 22 878 10,8 9 281 5,3 2000-4000 7 496 3,5 2 596 1,5 4000-0 0,0 0 0,0 Sum 212 036 100,0 174 407 100,0 Utlån til personkunder, per lånetype NOKm 31. des 2007 % 31. des 2006 % Boliglån 139 507 94,7 108 819 82,7 Forbrukslån 7 775 5,3 22 729 17,3 Sum 147 282 100,0 131 548 100,0 Utlån til kunder, per geografisk område NOKm 31. des 2007 % 31. des 2006 % Norden 341 751 94,8 285 630 93,0 hvorav Danmark 610 0,2 664 0,2 hvorav Finland 70 0,0 73 0,0 hvorav Norge 338 054 93,8 282 077 91,9 hvorav Sverige 3 017 0,8 2 816 0,9 Baltikum 23 0,0 6 0,0 Polen 113 0,0 113 0,0 Andre EU-land 5 822 1,6 6 409 2,1 USA 971 0,3 1 032 0,3 Asia 6 030 1,7 5 106 1,7 Latin Amerika 2 022 0,6 4 553 1,5 Andre OECD land 394 0,1 586 0,2 Andre ikke-oecd land 3 093 0,9 3 588 1,2 Sum 360 219 100,0 307 023 100,0 12

Utlån og garantier til kunder med verdifall NOKm 31.des 2007 Bedriftskunder Personkunder Sum Utlån og garantier med verdifall, brutto, individuelt vurdert 587 371 958 Nedskrivninger på individuelt vurderte utlån og garantier 286 187 473 Utlån og garantier med verdifall, netto, individuelt vurdert 301 184 485 Nedskrivninger/utlån og garantier med verdifall, brutto, individuelt vurdert (%) 48,7 50,4 49,4 Utlån og garantier med verdifall, brutto/utlån, individuelt vurdert (%) 0,3 0,3 0,3 Nedskrivninger på kollektivt vurderte utlån 170 227 397 Totale nedskrivninger (individuelt og kollektivt vurderte) /utlån (%) 0,2 0,3 0,2 NOKm 31.des 2006 Bedriftskunder Personkunder Sum Utlån og garantier med verdifall, brutto, individuelt vurdert 809 434 1 243 Nedskrivninger på individuelt vurderte utlån og garantier 371 180 551 Utlån og garantier med verdifall, netto, individuelt vurdert 438 254 692 Nedskrivninger/utlån og garantier med verdifall, brutto, individuelt vurdert (%) 45,9 41,5 44,3 Utlån og garantier med verdifall, brutto/utlån, individuelt vurdert (%) 0,5 0,3 0,4 Nedskrivninger på kollektivt vurderte utlån 313 204 517 Totale nedskrivninger (individuelt og kollektivt vurderte) /utlån (%) 0,4 0,3 0,3 Utlån og garantier til bedriftskunder med verdifall, brutto, per næring % av utlån % av utlån NOKm 31. des 2007 til næringen 31. des 2006 til næringen Eiendomsforvaltning 66 0,1 142 0,3 Bygg og anlegg 72 1,6 24 0,7 Jordbruk og fiske 54 0,6 103 1,1 Transport 15 0,3 20 0,5 Shipping 6 0,0 116 0,4 Handel og service 103 0,9 60 0,6 Industriproduksjon 81 0,3 57 0,3 Finansielle tjenester 0 0,0 0 0,0 Tjenesteyting 154 0,4 122 0,3 Andre 36 0,8 165 4,7 Sum 587 0,3 809 0,5 Fordeling av nedskrivning på bedriftskunder, per næring 31. des 2007 31. des 2006 Individuelt Kollektivt Individuelt Kollektivt NOKm vurderte utlån % vurderte utlån % vurderte utlån % vurderte utlån % Eiendomsforvaltning 18 6,3 49 28,8 61 16,4 71 22,7 Bygg og anlegg 26 9,1 0 0,0 20 5,4 0 0,0 Jordbruk og fiske 32 11,2 27 15,9 69 18,6 68 21,7 Transport 5 1,7 0 0,0 8 2,2 7 2,2 Shipping 6 2,1 0 0,0 45 12,1 0 0,0 Handel og service 57 19,9 0 0,0 41 11,1 0 0,0 Industriproduksjon 30 10,5 3 1,8 30 8,1 0 0,0 Finansielle tjenester 0 0,0 0 0,0 6 1,6 0 0,0 Tjenesteyting 85 29,8 0 0,0 79 21,3 0 0,0 Andre 27 9,4 91 53,5 12 3,2 167 53,4 Sum 286 100,0 170 100,0 371 100,0 313 100,0 Landrisiko eksponering 1 13

NOKm 31. des 2007 31. des 2006 Asia 432 187 Latin Amerika 319 185 Øst Europa og CIS 0 44 Midtøsten og Afrika 540 68 1 Basis for landrisikonedskrivning, definert som alle land ekskl. kunder som er A-ratet i henhold til EIU og ekskl. Polen og Baltikum. Eksponering ekskl. garantier fra eksportkredittselskaper. NOKm 2007 2006 Sum nedskrivning for landrisiko, inkludert poster utenfor balansen 2 58 Kredittrisikoeksponering i derivater 1 31. des 2007 31. des 2006 Mulig Mulig Nåværende fremtidig Samlet Nåværende fremtidig Samlet NOKm eksponering eksponering kredittrisiko eksponering eksponering kredittrisiko Sum 185 1 628 1 274 322 2 740 2 263 1 Etter avsluttede netting- og sikkerhetsavtaler Overtatte eiendeler til dekning av krav NOKm 31. des 2007 31. des 2006 Eiendeler til bokført verdi: Tomter og bygninger 1 1 Andre eiendeler 6 4 Sum 7 5 Risiko i derivater Derivater er finansielle instrumenter som futures- og terminavtaler, swapper eller opsjoner hvor verdien er avledet av verdien på det underliggende objektet: renter, valuta, aksjer, kredittmarginer eller råvarepriser. Derivatavtaler handles ofte på OTC-markedet, det vil si at betingelsene i kontrakten avtales individuelt med motparten. Nordea inngår derivatavtaler på grunn av kundebehov, både direkte og for å sikre posisjoner som oppstår ved en slik virksomhet. Dessuten benytter konsernet seg, gjennom Group Treasury, av renteswapper og andre derivater for å sikre eiendeler og gjeld i balansen. Derivatavtalene evalueres fortløpende til virkelig verdi og påvirker rapportert resultat og balanse. Nordea benytter en verdivurderingsmodell basert på virkelig verdi for beregning av markedsverdien av OTC-derivater. Derivater påvirker motpartsrisiko, markedsrisiko, SIIR og likviditetsrisiko. Motpartsrisiko Motpartsrisiko er risikoen for at Nordeas avtalemotpart misligholder avtalen før forfall og at Nordea på samme tidspunkt har en kontraktsmessig fordring på motparten. Motpartsrisiko behandles på samme måte som andre typer kredittrisiko og inngår i risikoen i kunderammene. Nordea bruker den transaksjonsbaserte modellen for å beregne motpartsrisiko, det vil si summen av nåværende eksponering og mulig fremtidig eksponering. Mulig fremtidig eksponering er et estimat som gjenspeiler mulige endringer i markedsverdien av den enkelte avtalen i gjenværende løpetid og måles som pålydende verdi multiplisert med en risikovekt. Risikovektens størrelse avhenger av avtalens gjenværende løpetid og volatiliteten av underliggende aktiva.ved utgangen av 2007 var den samlede motpartsrisikoen NOK 1 272m, hvorav nåværende eksponering er NOK 185m. For å redusere eksponeringen mot motparter benytter Nordea seg i stor grad av risikoreduserende metoder. Den vanligste er bruken av nettingavtaler som gjør at banken kan nette positive og negative kontraktsposisjoner under avtalen i de tilfeller motparten misligholder sine forpliktelser. Nordea begrenser også eksponeringen mot store banker, hedge-fond og institusjonelle motparter ved økt bruk av sikkerhetsdekningsavtaler der sikkerheter stilles eller mottas for å dekke eksisterende eksponering. Sikkerheten er i stor grad kontanter (EUR, USD, DKK, SEK, NOK), men også statsobligasjoner. Pantobligasjoner aksepteres i mindre grad. Effekten av nettingsavtaler og sikkerhetsavtaler er betydelig. Mesteparten av denv nåværende eksponeringen (brutto) ble eliminert ved bruk av disse risikoreduserende teknikkene. Nordea bruker også en risikoreduserende metode basert på avtaler som gir Nordea mulighet til å si opp avtalen på bestemte tidspunkt eller dersom kredittrelaterte hendelser skulle inntreffe. Nordea bruker kredittderivater for å sikre posisjoner i foretaksobligasjoner som handles og kurver med kredittderivater. Nordea bruker ikke kredittderivater aktivt i forbindelse med egen kredittportefølje. 14

Markedsrisiko Markedsrisiko er risikoen for tap i markedsverdi på porteføljer og finansielle instrumenter (såkalt markedsprisrisiko) eller negative effekter på inntjening eller egenkapital (såkalt strukturell markedsrisiko) som følge av markedssvingninger i finansielle markedsvariabler. NBNs markedsprisrisikoeksponering er hovedsakelig mot volatiliteten i renter og aksjekurser og i mindre grad til volatiliteten i valutakurser, råvarepriser og kredittmarginer. Nettoeksponeringen er i stor grad avledet av investeringsporteføljer i Group Treasury og kundedrevet trading aktivitet i Nordea Markets. Det oppstår også markedsrisiko ved misforholdet mellom markedsrisikoeksponering i eiendeler og gjeld knyttet til interne ytelsesbaserte pensjonsordninger. For alle andre aktiviteter er grunnprinsippet at markedsrisiko elimineres ved tilsvarende posisjoner i eiendeler, gjeld og poster utenom balansen. Dette gjennomføres ved hjelp av transaksjoner i Group Treasury. Strukturell markedsrisiko oppstår i forbindelse med renter og valutakurser: Strukturell renterisiko (Structural Interest Income Risk, SIIR) er risikoen for lavere netto renteinntekter hvis markedsrentene endres. SIIR måler rentenettosensitiviteten i den totale balansen (inkludert utlån, funding og innskudd) på ett års sikt. Grunnprinsippet er at SIIR blir redusert ved at tilsvarende eiendeler, gjeld og poster utenom balansen elimineres for å holde risikoen innenfor de vedtatte målene og grensene. Strukturell valutakursrisiko oppstår hovedsakelig i forbindelse med investeringer i utenlandsk valuta i datterselskap og tilknyttede selskaper. Det generelle prinsippet er å sikre dette gjennom tilsvarende funding. Strukturell valutarisiko oppstår også i forbindelse med inntekter og kostnader i utenlandsk valuta eller fra utenlandske avdelingsbanker. Dette inkluderes i valutaposisjonen til de enkelte selskapene i Nordea konsernet. Markedsrisiko NOKm Value-at-risk Metode 31. des 2007 2007 Maksimum 2007 Minimum 2007 Gjennomsnitt 31. des 2006 Samlet risiko VaR 25,1 66,1 24,8 37,7 30,4 Renterisiko VaR 25,6 63,3 19,9 33,7 26,8 Aksjerisiko VaR 10,2 14,9 1,0 6,6 4,4 Valutarisiko VaR 6,6 8,5 2,4 4,8 2,6 Diversifiseringseffekt % av total VaR 40,8 10,0 Annen råvare opsjonsrisiko Simulering 5,7 12,9 0,0 7,7 6,5 NOKm 80 Market risk Nordea Bank Norge, VaR 70 60 50 40 30 20 10 0 02.01.2007 16.01.2007 30.01.2007 13.02.2007 27.02.2007 13.03.2007 27.03.2007 10.04.2007 24.04.2007 08.05.2007 22.05.2007 05.06.2007 19.06.2007 03.07.2007 17.07.2007 31.07.2007 14.08.2007 28.08.2007 11.09.2007 25.09.2007 09.10.2007 23.10.2007 06.11.2007 20.11.2007 04.12.2007 18.12.2007 Total risk Interest rate risk Equity risk Foreign exchange risk 15

Rapportering og kontrollprosedyrer Gjennomsiktighet i alle elementer av risikostyringsprosessen er viktig for å opprettholde risikoforståelse og en sunn risikokultur i organisasjonen. I Nordea oppnås denne gjennomsiktigheten ved at ledelsen tar en aktiv rolle i prosessen. Nordea konsernets CRO får rapporter om konsernets konsoliderte markedsrisiko hver morgen, konsernledelsen (GEM) hver måned, og styret hvert kvartal å definere klare risikomandater (på avdelings-, gruppe- og individuelt nivå) når det gjelder rammer og begrensninger på hvilke instrumenter som kan handles. Rammene må overholdes. Hvis rammen fastsatt av styret, GEM eller CRO blir overskredet, blir beslutningstaker straks informert å ha omfattende retningslinjer der ansvar og mål går klart frem. Retningslinjer vedtas av styret og kompletteres av instrukser fra konsernets CRO å ha detaljerte forretningsprosedyrer som klart beskriver hvordan retningslinjene og veiledningene skal implementeres å ha risikomodeller som gjør risikotallene lett å spesifisere å ha et rammeverk for godkjenning av finansielle instrumenter som handles og verdsettingsmetoder som krever en omhyggelig analyse og dokumentasjon av instrumentenes egenskaper og risikofaktorer (ansvaret for godkjenning ligger hos CRO) å ha IT-systemer som er av typen "business intelligence" som gjør at alle meglere og controllere lett kan overvåke og analysere risikotallene å ha verktøy som gjør at VaR-tallene kan beregnes på de posisjoner som en megler, gruppe eller avdeling har i løpet av dagen Målemetoder Siden det ikke finnes noen risikomålinger som dekker alle sidene av markedsrisiko, benytter Nordea Bank Norge daglig flere målemetoder inklusive Value-at-Risk (VaR)- modeller, stresstester, scenariosimulering og andre ikkestatistiske måter å måle risikoen på som for eksempel basispunktverdier, netto åpne posisjoner og opsjonsmålinger. Normale markedsforhold Nordea bruker VaR til å beregne rente-, aksje- og valutarisiko. Det benyttes også et VaR-mål på tvers av disse risikokategoriene som tar hensyn til diversifiseringseffekter. VaR-tallen omfatter både lineære posisjoner og opsjoner. VaR er et statistisk risikomål som i Nordea baseres på historiske endringer i markedspriser og kurser de siste to årene, eieperiode på 10 virkedager og en sannsynlighet på 99 %. Nordeas VaR-modell for historisk simulering er basert på den såkalte "short fall"-metoden, som innebærer at gjennomsnittet av de mest negative scenarioresultatene brukes for å beregne VaR. Med de valgte karakteristika i Nordeas VaR-modell, kan tallene tolkes som tapet som bare overstiges i en av hundre 10 dagers handleperioder. Men det er viktig å bemerke at selv om alt blir gjort for at VaR-modellen skal være så realistisk som mulig, er alle modellene basert på forutsetninger og tilnærminger som har betydelig effekt på risikotallene som produseres. Det må også bemerkes at historiske observasjoner av markedsvariabler som brukes som input, ikke nødvendigvis gir en riktig beskrivelse av deres fremtidige utvikling. Spesielt kan historiske verdier unnlate å gjenspeile muligheten for ekstreme markedssvingninger. Nordeas VaR-modell er grunnlaget for beregning av kapitalkravet forbundet med generell markedsrisiko i aksjer, renter og valuta i handelsporteføljen. Råvarerisiko måles ved hjelp av scenariosimuleringer. Utgangspunktet i scenariene er sensitiviteten overfor endringer i råvarepriser og deres volatilitet. I overensstemmelse med retningslinjene fra Baselkomiteen (Basel Committee on Banking Supervision) gjennomføres det daglig back-testing av VaR-modellen for å teste påliteligheten av VaR og simuleringsmodellene. Modellene har vært statistisk pålitelige i 2007. Stresstest Stresstester benyttes til å beregne mulige tap under ekstreme markedsforhold. Nordea gjennomfører daglig stresstester basert på eksisterende portefølje og informasjon om den daglige utviklingen i finansmarkedet siden begynnelsen av 1993. Nordea Bank Norges porteføljer stresstestes også med subjektive scenarier som oftest er basert på utvalgte historiske hendelser før 1993 eller negative scenarier som er relevante for dagens konjunktursituasjon eller geopolitiske situasjon. Markedsrisiko er også en del av Nordeas omfattende ICAAP stresstesting. Analyse av markedsrisiko Analysen baseres på samlet risiko i både investerings- og trading virksomheten. Svingningene i risikonivåene i de forskjellige risikokategoriene var moderate i løpet av året. Markedsrisikoen fra interne pensjonsplaner er omtalt separat. Samlet risiko Samlet VaR var NOK 25m (30) ved utgangen av 2007, som viser en betydelig diversifiseringseffekt mellom rente-, aksje- og valutarisiko. Dette skyldes at samlet VaR er lavere enn summen av risikoen i de tre kategoriene. Renterisiko Samlet renterelatert VaR var ved utgangen av 2007 NOK 26m (27). Samlet bruttosensitivitet ved ett prosentpoeng parallellskift var NOK 66m ved utgangen av 2007 (60). Dette er et mål for utviklingen i markedsverdien av Nordea Bank Norges rentesensitive posisjoner dersom alle rentene går i negativ retning for Nordea. Den største delen av Nordeas rentesensitivitet kommer fra renteposisjoner i euro og norske kroner. 16

Aksjerisiko NBNs aksjerelaterte VaR var ved utgangen av 2007 NOK 10m (4). Den største aksjeeksponeringen var mot energisektoren. NBNs portefølje er godt diversifisert. Valutarisiko NBNs valutarelaterte VaR på NOK 7m (3) ved utgangen av året var relativt lav sammenlignet med rente- og aksjerisikoeksponeringen. Råvarerisiko NBNs eksponering mot råvarerisiko, hovedsakelig papir og tremasse, er kundedrevet. Risikoen i råvareopsjoner var NOK 6m (7). NOKm Backtesting one-day total VaR against one-day simulated p/l 20 15 10 5 0-5 -10-15 -20-25 02/01/2007 16/01/2007 Operasjonell risiko I konsernets policy for internkontroll og risikostyring defineres operasjonell risiko som risikoen for direkte eller indirekte tap, eller tap av omdømme forårsaket av utilstrekkelige eller manglende interne rutiner, medarbeidere, systemer eller eksterne hendelser. Compliance risiko defineres som risikoen for at virksomheten ikke følger lover og forskrifter, markedspraksis og etiske regler og dermed ikke handler i kundenes beste interesse, setter andre interessenters tillit på spill eller blir påført lovpålagte sanksjoner, økonomisk tap eller skade på omdømme og tilliten i konsernet. Juridisk og compliance risiko samt kriminalitets- og prosessrisiko, inkludert IT- og prosjektrisiko, er hovedkategoriene for operasjonell risiko. Operasjonell risiko er iboende i alle aktivitetene i organisasjonen, i outsourcede aktiviteter og i all samhandling med eksterne parter. Tilfredsstillende håndtering av operasjonell risiko forutsetter god intern kontroll og kvalitetsstyring. Dette oppnås gjennom rammeverket for risikostyring, lederskap og kompetente medarbeidere. Styret får årlig rapport om kvaliteten på internkontrollen i konsernet. Den omfatter alle hovedsakene på finansiell og operasjonell risiko. Hvert forretningsområde har ansvaret for å kontrollere egen operasjonell risiko. Group Credit and Risk Control utarbeider og holder ved like et rammeverk for å identifisere, vurdere, overvåke og kontrollere operasjonell risiko og støtter linjeorganisasjonen i implementeringen av rammeverket. 30/01/2007 13/02/2007 27/02/2007 13/03/2007 27/03/2007 10/04/2007 24/04/2007 08/05/2007 22/05/2007 05/06/2007 19/06/2007 03/07/2007 17/07/2007 31/07/2007 14/08/2007 28/08/2007 One-day simulated p/l One-day VaR 11/09/2007 25/09/2007 09/10/2007 23/10/2007 06/11/2007 20/11/2007 04/12/2007 18/12/2007 Informasjonssikkerhet, fysisk sikkerhet og forebygging av lovbrudd er viktige komponenter i styringen av de operasjonelle risikoene. For å dekke dette brede spektret er konsernets sikkerhetsfunksjoner organisert i Group Credit and Risk Control, og har nært samarbeid med Group IT og Group Legal. Hovedrutinene for overvåking av operasjonell risiko er fortløpende overvåking i form av vurdering av egen virksomhet og registrering av hendelser og kvalitetsavvik. Analysen av operasjonelle risikorelaterte hendelser, mulige risikoindikatorer og andre tidlige varselsignaler står i fokus for utviklingen av rutinene. Risikoreduserende metoder består av kontinuitets- og kriseberedskapsplaner for virksomheten og en omfattende forsikring mot større hendelser. De risikoreduserende effektene går på driftssikkerhet og kontinuitet i verdikjedene i stedet for at det fokuseres på enkeltenheter i organisasjonen. Det legges spesiell vekt på kvalitet og risikoanalyse i endringsarbeidet og produktutviklingen. Teknikkene og prosessene for styring av operasjonell risiko er strukturert omkring risikokilder som beskrives i definisjonen av operasjonell risiko. Dette gjør det enklere å sammenligne risikoprofilene i de forskjellige forretningsområdene og i organisasjonen som helhet. Det fokuserer også på begrensnings- og reduserende tiltak i forhold til kildene i stedet for til symptomene. 17

Likviditetsstyring Styringsprinsipper og kontroll Styret i Nordea Bank AB (publ) har hovedansvaret for konsernets balansestyring, dvs. begrense og følge opp konsernets strukturelle risikoeksponering. Risikoene i Nordea måles og rapporteres i henhold til felles prinsipper og retningslinjer vedtatt av styret. Styret fastsetter også retningslinjer for styring av likviditetsrisiko. Retningslinjene revideres minst én gang i året. Asset and Liability Management Committee (ALCO), ledet av konsernsjefen, innstiller på vesentlige saker som gjelder konsernets finansielle virksomhet og risiko som besluttes av konsernsjefen i Group Executive Management. Group Treasury er operasjonelt ansvarlig for målene og linjene og utarbeider retningslinjer, instrukser og veiledning for hele konsernet for styring av likviditetsrisiko og SIIR. Styring av likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for bare å kunne oppfylle sine likviditetsforpliktelser til en økt kostnad eller - i siste instans - risikoen for ikke å kunne oppfylle forpliktelser etter hvert som de forfaller. Nordeas likviditetsstyring er basert på retningslinjer som omfatter mål for likviditetsrisiko, nivåer og rutiner. Retningslinjene fastsetter at Nordea skal ha en konservativ holdning til likviditetsrisiko. Nordea har som mål å spre konsernets fundingkilder og etablere og holde ved like relasjoner til investorer for å ha markedstilgang. et har en bred og spredt funding på grunn av Nordeas tilstedeværelse i fire hjemmemarkeder og en sterk og stabil retail kundebase og forskjellige fundingprogrammer. Det er spesiell fokus på investorbasens sammensetning når det gjelder geografisk spredning og følsomhet overfor rating. I tillegg offentliggjør Nordea informasjon om konsernets likviditetssituasjon for at tilliten til enhver tid skal kunne opprettholdes. I styringen av likviditetsrisikoen inngår stresstesting og en beredskapsplan for likviditetsstyring. Stresstesting er definert som vurderingen av hvordan unntaksvise, men mulige hendelser kan påvirke en banks likviditetssituasjon. Stresstestingen skal identifisere hendelser eller forhold som kan påvirke fundingbehovet eller fundingprisen og kvantifiserer mulige effekter. Hensikten er at testen skal være et supplement til den normale målingen av likviditetsrisiko og en bekreftelse på at beredskapsplanen er tilstrekkelig under vanskelige forhold og at den har tilfredsstillende rutiner for at Nordea skal bli minimalt skadelidende i en likviditetskrisesituasjon. Group Treasury har ansvaret for å styre likviditeten i Nordea og for at de vide linjene som styret, CEO i GEM og ALCO har gitt for konsernet, følges. Målemetoder for likviditetsrisiko Styringen av likviditetsrisikoen fokuserer både på kortsiktig likviditetsrisiko og langsiktig strukturell likviditetsrisiko. For å måle eksponeringen på kort og lang sikt er det utarbeidet en rekke mål for likviditetsrisiko som dekker alle vesentlige kilder til likviditetsrisiko. For å unngå kortsiktig press på fundingen måler Nordea finansieringsbehovet, dvs. forventet maksimalt behov for likviditet de neste 14 dagene. Kontantstrømmer fra både poster på og utenom balansen er inkludert. Finansieringsbehovet måles og begrenses til et totaltall for alle valutasortene kombinert. Nordea har en likviditetsbuffer for å sikre finansiering i situasjoner hvor behovet for kontanter er stort og hvor vanlige finansieringskilder ikke er tilstrekkelige. Det settes en grense for likviditetsbufferens minimumsstørrelse. Likviditetsbufferen består av verdipapirer med høy likviditet som kan selges eller brukes som sikkerhet ved finansiering. Nordeas strukturelle likviditetsrisiko blir målt og er begrenset av den stabile fundingens nettobalanse, definert som forskjellen mellom langsiktig gjeld og langsiktige eiendeler. Gjelden består hovedsakelig av innskudd fra kunder og banker og obligasjoner med gjenstående løpetid på mer enn 6 måneder samt egenkapitalen. Eiendeler består hovedsakelig av utlån til personkunder og andre lån med gjenstående løpetid på mer enn 6 måneder og kommitterte fasiliteter. Analyse av likviditetsrisiko Kortsiktig likviditetsrisiko har vært holdt på et moderat nivå i 2007. Gjennomsnittlig forventet behov for likvider i løpet av de neste 14 dagene, har vært NOK 6mrd (1). Nordeas likviditetsbuffer var i området NOK 13mrd - 26mrd i 2007 (12-16) og med et gjennomsnitt på NOK 19mrd (14). Nordea anser dette for et høyt nivå. Dette gjenspeiler konsernets konservative holdning til likviditetsrisiko generelt og til uventede hendelser som kan påvirke likviditeten spesielt. Den årlige gjennomsnittlige nettobalansen var NOK 2,5mrd (-1). 18

Likviditetsrisiko, forfallsanalyse på gjeld per 31. des 2007 Kontraktsmessige kontantstrømmer NOKm 31. des 2007 Gjenstående løpetid Betalbar på anmodning Andre innen 1 år 1-5 år >5 år Sum Gjeld 260 437 126 332 6 261 249 393 279 NOKm 31. des 2006 Gjenstående løpetid Betalbar på anmodning Andre innen 1 år 1-5 år >5 år Sum Gjeld 224 325 94 033 11 090 0 329 448 Strukturell renterisiko Strukturell renterisiko (Structural Interest Income Risk, SIIR) er det beløpet Nordeas samlede rentenetto vil endres med de neste 12 månedene dersom rentene endres med ett prosentpoeng. Den gjenspeiler misforholdet i poster i og utenom balansen når rentereprisingsperioder, volumer eller referansekurser på eiendeler, gjeld og derivater ikke eksakt tilsvarer hverandre. Nordeas SIIR-styring er basert på retningslinjer som omfatter forskjellig SIIR-måling, mål og organisasjonsmessige rutiner. Retningslinjene fokuserer på å optimere finansiell struktur, balansert risikotaking og pålitelig inntektsvekst, samt identifisere alle betydelige SIIR-kilder, måling under vanskelige markedsforhold og tilfredsstillende offentlig informasjon. Group Treasury har ansvaret for den driftsmessige styringen av SIIR og for at konsernets mål følges. SIIR målemetoder De grunnleggende SIIR-målene er de to reprisingsgapene som måler effekten for Nordeas rentenetto ved 1 prosentpoengs økning eller reduksjon i rentene i en 12 måneders periode. Reprisingsgapene beregnes under forutsetning av at ingen nye transaksjoner gjøres i perioden. Det tas hensyn til de viktigste faktorene vedrørende kundeatferd og Nordeas beslutningsprosess når det gjelder egne renter. I et fallende rentemarked vil for eksempel ikke hele rentenedgangen gjelde for innskudd som ikke er tidsbestemte, fordi rentene ikke kan være negative. I et oppadgående rentemarked kan Nordea velge ikke å øke rentene på alle kundeinnskuddene med en gang. SIIR-analyse Ved utgangen av året var SIIR for reduserte markedsrenter NOK -324m (-288) og for økende markedsrenter NOK 324 (288). Dette innbærer at rentenettoen vil gå ned dersom rentene faller og opp dersom rentene stiger. SIIR, Gap analyse per 31. des 2007 Reprisingsgap for økende renter NOKm - Innen 3 3-6 6-12 1-2 2-5 Ingen Renteperioder balanse mndr mndr mndr år år >5 år binding Sum Eiendeler Rentebærende eiendeler 425 285 380 571 28 208 6 088 2 409 4 232 3 130 647 425 285 Ikke rentebærende eiendeler 16 315 0 0 0 0 0 0 16 315 16 315 Sum eiendeler 441 600 380 571 28 208 6 088 2 409 4 232 3 130 16 962 441 600 Gjeld og egenkapital Rentebærende gjeld 394 831 357 973 20 425 13 689 576 2 080 88 0 394 831 Ikke rentebærende gjeld og EK 46 769 0 0 0 0 0 0 46 769 46 769 Sum gjeld og egenkapital 441 600 357 973 20 425 13 689 576 2 080 88 46 769 441 600 Poster utenom balansen netto 0 17 917-12 456 1 072-3 068-1 870-1 595 0 0 Eksponering 40 515-4 673-6 529-1 235 282 1 447-29 807 0 Kumulativ eksponering 35 842 29 313 28 078 28 360 29 807 0 0 Kapitalstyring Nordea etterstreber en effektiv bruk av kapital gjennom en aktiv styring av balansen med tanke på de ulike eiendels-, forpliktelse- og risikokategorier. Målet er å øke avkastning til aksjonærene og samtidig opprettholde en forsvarlig risiko og tilbakebetalingsforhold. Kapitalstyring Styret fastsetter målene for konsernets kapitaldekning. ALCO og Capital Planning Forum (CPF) gjennomgår jevnlig om Nordea oppfyller målene og har en minimum kapitaldekning. CPF, ledet av CFO, er ansvarlig for å koordinere kapitalplanleggingsaktiviteter for lovbestemt bundet, intern og fri kapital innen konsernet. I tillegg gjennomgår CPF de fremtidige kapitalkravene i forbindelse med vurderingen av årlig utbytte, gjenkjøp av aksjer, ekstern og intern gjeld og beslutninger om innskudd av ny kapital. CPF vurderer informasjon om viktige lovmessige endringer, markedsutviklingen for ansvarlig lånekapital 19

og hybride instrumenter og gjennomgår Nordea konsernets og de viktigste juridiske enhetenes kapitalsituasjon, inkludert NBN ASA. Innenfor konsernstyrets mandat tar CFO i CPF avgjørelse om utstedelse av ansvarlig lånekapital og hybride kapitalinstrumenter. Møtene holdes minst én gang i kvartalet og etter anmodning fra CFO. Nordea Bank Norge fikk i juni 2007 tillatelse av tilsynsmyndighetene (FSA) til å benytte den grunnleggende IRB-metoden for bedrifts- og finansinstitusjoners kredittporteføljer. Nordea vil gradvis innføre IRB-metoden for retail og andre kredittporteføljer før utgangen av 2009. Imidlertid vil standardmetoden fortsatt bli brukt på mindre porteføljer og nye porteføljer der tillatte modeller ennå ikke er på plass. Nordea har tillatelse til å bruke sine interne Value-at-Risk (VaR)- modeller for å beregne kapitalkravene for markedsrisiko i de vesentligste deler av tradingbøkene. ICAAP (Strategier og retningslinjer for kapitaldekning) Pilar II i Basel II rammeverket, eller tilsynsordningen (SRP) dekker to hovedprosesser: Den interne prosessen for kapitaldekning (the Internal Capital Adequacy Assessment Process, ICAAP) samt tilsynsmessig oppfølging (Supervisory Review and Evaluation Process, SREP). Hensikten med ICAAP er at institusjonene skal gå gjennom styring, redusering og måling av hovedrisikoene for å vurdere den interne kapitaldekningen og fastsette et internt kapitalkrav som gjenspeiler institusjonens risikovilje. Hensikten med SRP er at institusjonene skal ha tilstrekkelig kapital til å understøtte alle forretningsrisikoene og til å påvirke institusjonene til å utvikle og utnytte risikostyringsteknikker for overvåking og måling av risiko på en bedre måte. Nordeas kjernekapital og kapitalbase i 2007 var høyere enn de lovpålagte minimumskravene som EU Capital Requirements Directive (CRD) har trukket opp. Etter stresstesting av kapitaldekning og kapitalbehov og forventinger om vekst, er Nordea Bank Norges mål for kjernekapital 6,5 %. I tillegg til Nordeas interne kapitalkrav virker fortløpende samtaler med tredje part inn på Nordeas kapitalkrav, spesielt eksterne ratingbyråers meninger. Nordea bruker en intern kapitalmodell, økonomisk kapital, for å vurdere interne kapitalkrav under vanskelige og ikke-vanskelige markedsforhold. De fleste Pilar IIrisikoer er inkludert i Nordeas nåværende rammer for økonomisk kapital, som renterisiko i bankporteføljen, markedsrisiko i investeringsporteføljen, risiko i Nordeas interne ytelsesbaserte pensjonsordninger, eiendomsrisiko, konsentrasjonsrisiko og virksomhetsrisiko. Nordea benytter den eksisterende interne kapitalmålingen som basis for tilleggskapitalbufferne, hensyntatt ovennevnte tredjeparters vurdering. Kapitalstruktur - policy Nordea har som mål å ha en kjernekapitaldekning på mer enn 6,5 %. Nordea holder målet for kapitalen ved like gjennom utbytte, ansvarlige lån og konsernbidrag. Utbytte For 2007 er det ikke foreslått å dele ut utbytte fra NBN. Resultat etter skatt vil bli regnskapsført som tilbakeholdt overskudd for å øke kapitalbasen og bedre overholde de interne målsetningene. Kapitaldekning Tabellen nedenfor viser at de lovpålagte overgangsreglene omfatter et gulv på Nordeas kapitalkrav sammenlignet med minimumskravene i Basel II (Pilar 1). Denne differansen vil svinge i overgangsperioden fordi gulvet gradvis blir redusert, og når Nordea får tillatelse til å bruke internbaserte ratingmodeller for retailporteføljen og andre porteføljer. For tiden er differansen NOK 87mrd uttrykt som risikovektede eiendeler og NOK 7mrd uttrykt som lovpålagt kapitalkrav. Ved utgangen av året var Nordeas kjernekapital 6,6 % sammenlignet med 6,8 % ved utgangen av 2006. Kapitaldekningen var 8,9 % ved utgangen av 2007 (9,4). Tilsvarende tall for morselskapet er 6,6 % for kjernekapitalen (6,7) og 9,0 % for kapitaldekningen (9,3). For ytterligere informasjon, se note 38 "Kapitaldekning". Kapitalkravet i Basel II -rammeverket Tabellen under gir en oversikt over kapitalkrav ifølge Pilar I per 31. desember 2007 fordelt på risikotypene. Kredittrisiko utgjør mer enn 90 % av risikoene i Nordea. Av det totale kapitalkravet for kredittrisiko er 61 % IRBeksponering og 39 % standardmetodens eksponering. Etter IRB-metoden relaterer 94,3 % seg til bedriftseksponering, som etter den grunnleggende metoden har gjennomsnittlige risikovektede eiendeler på 53 % sammenlignet med 100 % etter Basel I. Operasjonell risiko utgjør 5 % av Nordeas kapitalkrav. Det lave kapitalkravet til markedsrisiko skyldes bruk av interne modeller i vurderingen av risiko og motpartsrisiko som er inkludert i kredittrisikotallene i Basel II. Mer informasjon om kapitalkrav og beregning av risikovektede eiendeler er tilgjengelig i Nordeas Pilar 3 Report 2007, på www.nordea.com. 20