86~ nnr B"JN. IO'l8 ~- 00 80 NSS I

86~ nnr B"JN IO'l8 ~- 00 80 NSS I

f2ii:\ FREDRIKSTAD f1()\ \JL) SOPPFORENING \li) STY~E 1983: FORMANN: Rolf Hermansen, Aas-Wangsv. 4a, 1600 Fredrikstad VISEFORMANN: Roy Kristiansen, Postboks 19, 1652 Torp SEKRETilR: Grethe Simensen, Gerdsvei 10, 1600 Fredrikstad KASSERER: Ingeborg Eidissen,Gre8kerv. 98, 1720 Grelker STYREMEDLEM: Ingar Johnsen, Gunner~d 50 b, 1600 Fredrikstad VARAREPRESENTANTER: Jan Holmberg, Furulyveien Ba, 1600 Fredrikstad Liv Pedersen, Oredals8sen 20, 1600 Fredrikstad MEDLEMSKONTINGENT: Kr. 50.- pr. 8r. Innmelding kan skje til foreningens kasserer. POSTGIROKONTO: 3 40 77 07 I N N H 0 L D C 0 N T E N T S FRA REDAKSJONEN I I I It I I I It I I I I I I I I It I I I I I I I I I I I I I I I I I I I II-IV ECKBLAD,FINN-EGIL,SOPP OG EKORN,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 1-6 BRANDRUD,TOR-ERIK,CORTINARIUS SATURNINUS OG CORTINARIUS LUCORUM,TO SL0RSOPPER MED TILKNYTNING TIL SELJE (SALIX CAPREA) OG OSP (POPULUS TREMULA),,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 7-17 STANGL,JOHANN,INOCYBE PRAETERVISA QUEL, UND INOCYBE MIXTILIS(BRITZ, )SACC,-EINE GEGENUBERSTELLUNG WICHTIGER TRENNUNGSMERKMALE. I I I I I I I I I I I I I I I I I I I 18-22 SOLBERG,YNGVE,ELEMENTENE BLY,KADMIUM,KVIKKS0LV OG SELEN I H0YERE SOPP,OG DERES GIFTIGE VIRKNING PA MENNESKER.., 23-41 WEHOLT,0YVIND.JEL0Y-TUREN- 6.JUNI 1982,,,,,,,,,,,,,,, 42-58 DYBHAVN,THOR.ARMILLARIELLA BULBOSA(BARLA)ROMAGN, -EN AV FLERE NORSKE HONNINGSOPPER.,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 59-71 Fo!L6-Ule ( F.w n.tpa.g e I : BowueJta. denn..u-0<. V.W~. g 5-<.v., Mo i.. Rana, NoJU:U.a.nd, No1r.ge. Scanni..ng etektaon-mi..kao~kop~oto av ~po~e. x4900. Foto; I~.u..tu-t ~a~ Spo~eplan.t~. Kebenha.v~ Urti..ve!L6det. Forts.baksiden.,

Otidea grandis Pers. ss. Boud. Norge, 0stfold fylke, Hvaler kommune, Kirk y. FOTO: Roy Kristiansen.... -= =......:~!; l> :a ~

INNHOLD <FORTS.)- CONTENTS <CONTD.> BON,MARCEL,RARE AND INTERESTING SPECIES (AGARICALES) FOUND IN NORWAY,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,.,,,,,,, 72-79 KRISTIANSEN,ROY.SLEKTEN VOLVARIELLA I 0STFOLD.,,,,,,,, 80-91 BOHLIN,ANDERS,OM ETT VERPA CONICA FYND I BOHUSLAN,SVERIGE 92-94 JOHANNESEN,EDVIN WILHELM.BESTEMMELSESN0KKEL TIL NORSKE MYXOMYCETSLEKTER". I I I I I I I. I I I I I. I I. I I I I I I I I I I I '. 95-107 ITZEROTT,HEINZ.OCTOSPORA MELINA,EIN SELTENER GALLBILDNER 108-114 ITZEROTT,HEINZ,OCTOSPORA RUSTICA,EIN PARASITISCHER BRANDSTELLENBEWOHNER.,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, WEHOLT, GfVIND.NOTATER OM HEBELOMA.I,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 115-120 121-136 MOEN,BJ0RN FRODE,STORSOPPFLORAEN I TRE UTVALGTE VEGETA SJONSTYPER I TELAVAG,SUND I HORDALAND,,,,,,,,,,,,,,,,, 137-162 NOORDELOOS,MACHIEL E.STUDIES IN ENTOLOMA 8.NEW RECORDS OF SUBGENUS LEPTONIA IN SCANDINAVIA.,,,,,,,,,,,,,,,,,, 163-175 DISSING,HENRY.HELVELLA AESTIVALIS - A SPECIES WITH A TRUE ARCTIC-ALPINE-SUBALPINE DISTRIBUTION.,,,,,,,,,,,, 176-182 GULDEN,GRO,RHODOTUS PALMATUS(BULL.EX.FR. )R,MAIRE - EN NY ski VESOPP I NORGE I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I WEHOLT,0YVIND.NOTATER OM COPRINUS, I,,,,,,,,,,,,,,,,,,, WEHOLT,0YVIND.AMANITA FRIABILIS (KARST, )BAS,NY FOR NORGE NORSTEIN,STEIN.FELTN0KKEL TIL IKKE-SENTRALSTILKETE SKIVESOPP. I I I'. I I I I. I I I I I I I I. I I I '. I I I MAAS GEESTERANUS,R.A.& WEHOLT,0.0N TWO MYCENAS THUS FAR UNREPORTED FROM NORWAY.,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, KRISTIANSEN,ROY.BIDRAG TIL 0STFOLDS ASCOMYCETFLORA.II. BORGEN,TORBJ0RN,HYGROCYBE COCCINEOCRENATA(ORTON)MOSER AND OMPHALIASTER BOREALIS(M,LANGE&SKIFTE)LAMOURE, FOUND IN GREENLAND I I I I I I It I I. I I I I I I I I I. I I I I I I I I DYBHAVN,THOR,RUSSULA ATROPURPUREA(KRBH. )BRITZ.- EN STOR KREMLE,MEN LITE PAAKTET HOS OSS.,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, WEHOLT,0YVIND.NOTATER OM INOCYBE, I.,,,,,,,,,,,,,,,,,,, KRISTIANSEN,ROY,NYE FUNN AV SLEKTEN BOUDIERA(PEZIZALES) I SKAND I NAV I A. I I ' I I I I I I I I I I I I I I I I ' I I I I I WEHOLT,0YVIND,NOEN TIDLIGERE LITE PAAKTEDE ENTOLOMA- ARTER I NORGE. I I I I I I I I I I I I ' I I I I ' I I I I I I I I I GJERVAN,ANDERS & SIVERTSEN,SIGMUND.HYGROPHORUS SECRETANII E.HENN,- A LONG FOR~OTTEN SPECIES IN EUROPE,,,,,,,,,,, HERMANSEN,ROLF,ET FUNN AV CLAVARIA PURPUREA FR. I 0STFOLD. 183-187 188-196 197-203 204-214 215-219 220-264 265-272 273-282 283-291 292-301 302-329 330-336 337-340 LITTERATURNYTT I I I I I I I I I. I. I I. I I. I I I I I. I I. I 341-342

...,.. AGARICAr:iiq 83 f1ykqij.xjisk TIDSSI<RIFT UTGITI AV FREDRIKSTAD SOPPR:lf Nif Mvco~ICAL JOORNAL PUBLISHED BY THE MYCO~ICAL SociETY OF FREDRIKSTAD REDAKT0R: Roy Kristiansen REDAKSJONSKOMITE: Roy ::risti:lnsen Rolf Hermansen 0yvind Weholt REDAKSJONENS ADRESSE: Roy Kristiansen, Postboks 19, 1652 Torp. UTGIVELSER: To nummer pr. 3r, en matsopppreget utgave (30-50 s), og en vitenskapelig/populzrvitenskapelig utgave (100-150 s). Den sistnevnte utgaven har sammendrag p3 en~elsk, og kan inneholde enkelte artikler som i sin helhet er p3 utenlandsk. ABONNEMENT/SALG: Salget er basert p3 abonnement. Pris avhenger av antall sider. Normalpris kr.25,- - 50,- pr. nummer. Innbetaling skjer ved mottagelse av hvert nummer. Det er ogsft mulig 3 abonnere p8 kun en av utgavene. Eventuelt restopplag selges i l~ssalg. TRYKK: Kvikk Printshop, Fredrikstad EDITOR: Roy Kristiansen EDITORIAL BOARD: Roy Kristiansen Rolf Hermansen 0yvind Weholt ADDRESS OF EDITOR: Roy Kristiansen, P.O.B 19, N-1652 Torp, Norway. EDITIONS: Two issues annually, one dominated by "mushroom hunting" topics (30-50 pp), and one issue with professional/semiprofessional articles (100-150 pp). The latter edition contains summary in English, and some of the articles could be in a foreign language. SUBSCRIPTION/SALE: Sale is primarely based on subscription. Price is dependent on the number of pages. Normal price NOK 25,- - 50, each issue. Payment is made on reception of each issue. It is possible to subscribe on only one of the issues if preferred. Any remaining copies will be sold separately. PRINT: Kvikk Printshop, Fredrikstad

iii I disse!rene mener vi A ha utfylt foreningens paragraf 2 som sier at: "Foreningens formal er A utbre og ~ke kjennskapet til Norges sopparter, samt A arbeide for at matnyttig sopp skal innta en st~rre plass i er~ringen". Det er utvilsomt av vesentlig betydning A ha sapass mange turer og medlemsm~ter som vi har for A opprettholde interessen blant medlemmene, men det krever selvsagt stor delaktighet/ innsats av bade styret og medlemmene. Jeg tror 6g det er viktig A f~lge d~t m~nster foreningen startet med, nemlig hyppig fornyelse av styrets sammensetning. Det gir anledning til A innf~re stadig nye impulser og id&er Et fast styre gjennom mange Ar kan ga tom (og trett) for id~er og det blir lite eller ingen fornyelser med!rene. Som det fremgar av det foreliggende nummer er det flere artikler bade pa tysk og engelsk, men det er selvsagt for mye forlangt at vare utenlandske bidragsytere skal skrive pa norskl A oversette disse artiklene til norsk er helt utenkelig fra redaksjonens side. Artiklene ville da bl.a. ha mistet en del av forfatternes szrpreg. Det er imidlertid ikke var intensjon A fortsette med en mer international sprakform i kommende nummer selv om det nok hadde vzrt ~nskelig av flere grunner. Med dette jubileumsnummeret vil vi forhapentlig kunne na ut til et st~rre publikum enn tidligere, og skal selge sa godt at vi kan bli kvitt de finansielle problemer med Agarica-utgivelse, og bli selvfors~rgende. Dessverre har det ikke i tilstrekkelig grad fremgatt at manuskriptene skulle reproduseres direkte etter nedfotografering. Dette har resultert i en del ekstra arbeid med omskrivning, liming og klipping,- og er tidkrevende. Etter ~nske fra utlandet er enkelte artikler pa norsk forsynt med et noe lengere sammendrag pa engelsk.

2 F~rst senere far viet paliteliq ~yenvitne, H~eq (1974 s.116) siterer et brev fra Elverum, troliq fra 195o-Arene : "En liten rund hard s~pp vi kaller ik~ins~pp er ik~in styqqeliq qla ti. Da je var smaqutt vet je vi laqa fanqebur at ik~in A la ta denna s~ppen inni. DA var det itte lengi f~r han satt der. S~ppen vokste blant mosen i qranskoq og etter skoqsveqer". Den soppen det dreier seq om i dette tilfelle er h~yst sannsynlig l~pekule, Elaphomyces. Men H~eg (1974) nevner ogsa en enkelt innsendt pr~ve pa "ikornsopp" fra Elverum som viste seg A v~re Rhizopogon luteolus. Denne siste hendelse var trolig en medvirkende Arsak til at Soppnavnkomiteen i sin tid ga slekten Rhizopogon det norske navnet ekornn~tt. Merkelig nok er det ellers knapt nevnt at ekornet skulle ha noen forkj~rlighet for kremler, mens Elaphomyces nevnes som den vanligste soppkomponent i mageinnholdet hos ekorn i S~r-Sverige (Gr5nwall 1982) og i California (Stienecker 1977). Begge steder forekommer ogsa andre hypogeiske sopp i mageinnholdet, noe som faller bra sammen med at Rhizopogon har v~rt bragt inn som ekornf~de i Norge. Muligens er den overveldende hyppighet av Elaphomyces i ekornmager i S~r-Sverige delvis forklaring ut fra det faktum at l~pekuler er uhyre vanlige i motsetning til andre hypogeer. NAr det gjelder hva slags andre sopp ekornet tar, siterer jeg f~rst zoologen Robert Collett (1898) som sier om ekornets f~de "om H~sten bestaar denne delvis af Sop og ~r. Blandt de f~rste foretr~kkes Boletus-Arterne". I "Norges Pattedyr" sier Collett (1912) : "Den fort~rer med Begj~rlighed Sop ; is~r gnaver den paa de store Boletus-Arter der tildels sl~bes op og bliver liggende i Tr~erne. I Mo i Ranen (Nordland) er den iagttaget at opspore (ved Lugten) og opgrave under Mosed~kket enkelte underjordiske Soppe af Tuberaceernes (Tr~fflernes) Familie ; en Del pr~ver af disse (indsendte af O.Ravnaa 191o) tilh~rte Elaphomyces granulatus". OgsA de fleste innsendte rapporter nevner r~rsopper. Marie Hafnor skrev 19.april 1974 om en opplevelse fra Maihaugen pa Lillehammer fra noen Ar tilbake. Hun sa et ekorn som sanket

3 sopp, og skriver : "Det bet, eller br~t av stykker av soppen og drog opp i tr~rne med dem. Det sa ut som bitene ble dyttet godt fast i grenkl~fter. Soppen var en r~rsopp med m~rk overflate, men hvilken kan jeg ikke si sa lenge etterpa. Ekornet hadde det travelt, og det gjorde mange turer opp og ned mens jeg satt der". Andre har tilsvarende historier A fortelle ; Jon Magnus D~hlin skrev fra Gj~vik 16.1o.1975 til meg : "jeg har sett ekorn spise sopp. Ekornet spiste steinsopp.. jeg sa en sopp falle ned fra et tre. Tre-fire meter opp i treet satt et ekorn. Det hadde sikkert blitt skremt da det h~rte at jeg kom gaende slik at det mistet soppen.. Den hadde tydelige tannmerker etter ekornet". Elisabeth Berkaak skrev fra BerkAk 21.4.1974 slik : "Personlig har jeg flere ganger sittet i vinduet her og sett "vare ekorn" spise kusopp. I begynnelsen merket jeg meg at det var merker av tenner eller kl~r pa soppen, bade pa sauesopp og kusopp. Merkene stemte senere da jeg gikk bort og inspiserte de sopper ekornet hadde forsynt seg av". Men ogsa annet enn r~rsopp (og sauesopp) tas av ekornet. Lie-Pettersen (1914) fortalte til Naturen at han i november 1913 sa et ekorn i Sanddalen i Fana spise middelstore gule skivesopp som vokste pa et oretre. Det er ikke sa lett A si hva slags sopp dette kan ha v~rt, men Gronwall (1982) nevner raspskjellsopp, Pholiota squarrosa, som en av de foretrukne sopp i preferansetester for buroppdrettede ekorn. Fra Finnland nevner Sulkava (i brev) vanlig svovelsopp, Hypholoma capnoides, som den skivesopp som hyppigst ble samlet av ekorn, men vanlig svovelsopp gar bare pa bartre og bj~rk. Fra Oslo meldte Eva ~hre Lauritzen at hun i juni 1967 sa et ekorn spise blekksopp, trolig gra blekksopp, Coprinus atramentarius, i Bergsalleen pa UllevAl. OgsA fra andre land finnes indikasjoner pa at r~rsopp er blant ekornets yndlingskc=t. Ar.dersen (1974) forteller om et ekorn som spiste sm~rsopp i Danmark og Buchwald refererer fra Tyskland at ogsa der spises sm~rsoppen av ekorn, og dessuten lagres i greinvinkler og barksprekker, etc. OgsA seig kusopp, Suillus bovinus spises av ekorn.

4 Generelt far man det inntrykk at ekornet spiser mange slags sopp (GrBnwall 1982, Buller 1922, Sulkava i brev), men i f~rste rekke l~pekule, Elaphomyces, dernest r~rsopp, Suillus luteus, S.bovinus, Boletus edulis, Leccinum scaber etc. GrBnwall (1982) fant til og med at ekornet At bade r~ fluesopp og panterfluesopp uten A vise forgiftningssymptomer, men gr~nn fluesopp lot det v~re. OgsA det amerikanske ekorn Tamaisciurus hudsonicus eter fluesopp (Keith 1965). Ekornets hovedf~de er gran- og furufr~, i fr~fattige Ar blomsterknoppene ved basis av de unge granskuddene, dessuten hasseln~tter hvor dette finnes. I tillegg eter ekornet en mengde slags fr~ og "plantedeler, egg og fugleunger (Dahl & Barth 1969). Ekornet samler dessuten vinterforrad av planter og fr~, til og med av sopp. Thorsen (19o6) spurte i sin tid om det var riktig at ekornet t~rket sopp oppe i tr~rne. I "Naturen" fikk han til svar at dette ikke var kjent fra Skandinavia, men at det var iakttatt i det ~stlige Sibir av den russiske naturforsker v.radde (se Thorsen 19o6). Men siden kunne altsa Collett (1912) fortelle om lagring av r~rsopp i tr~r, og som nevnt foran, kunne Marie Hafnor fortelle det samme. I brev forteller Sulkava at ekorn lagrer en mengde sopp, mest r~rsopp i tr~rne. Gronwall (1982) observerte at buroppdrettede ekorn lagret en rekke sopparter. Buller (1922) som studerte sopp bade i England og Nord-Amerika, fant at ekorn i Amerika lagret sopp, derimot ikke i England. Som forklaring pa forskjellen peker Buller pa at klimaet i England er for fuktig og dessuten mangler langvarig frost. Med andre ord, i et kontinentalt klima vil ekorn lagre sopp, men ikke i et oseanisk klima. SA sp~rs det hvor i Norge Thorsen (19o6) hadde sett at ekorn lagret sopp i tr~rne? Eller, har noen sett ekorn lagre sopp pa Vestlandet? l

5 H!!~M!!H! : Andersen, E. 1974. Egernet og r~rhatten. Medd.For.Svampek. Fr. Jan. 1974, s. 7o-71. Buller, A.H.R. 1922. The red squirrel of North America as a mycophagist. in Researches on fungi. 2, 195-211.London. Collett, R. 1898. Be~rkninger vedr~rende Norges Pattedyrfauna, 3die ~kke (1882-1897). Nytt Mag.naturv. 36, 264-374. Collett, R. 1912. Norges Pattedyr. Oslo. Dahl, K. & Barth, E.K. 1969. Ekornet. i Frislid, R. & Semb Johansson, A. (red.) Norges Dyr. 1, 62-67. Oslo. Gronwall, o. 1982. Aspects of the food ecology of the red squirrel (Sciurus vulgaris L.). Thesis. Dept. Zoology, Univ. Stockholm. Gunnerus, J.E. 1976. Flora Norvegica. II. Hafniae. H~eg, O.A. 1974. Planter og tradisjon. IVVV + 751. Oslo. Keith, J.O. 1965. The Abert squirrel and its dependence on Ponderosa pine. Ecology 46, 15o-163. Lie-Pettersen, O.J. 1914. Ekornet som sopspiser. Naturen 1914, s. 32. Stienecker, W.E. 1977. Supplemental Data on the food habits of the Western gray squirrel. Calif., Fish and Game 63, 11-21. Str~m, H, 1962. Physisk og Oekonomisk Beskrivelse over Fogderiet S~ndm~r, beliggende i Bergens Stift i Norge. I, 572 s. Sor~e. Thorsen, J.G. 19o6. T~rrer ekornet sop til sine vinterforraad? Naturen 19o6, 319. Wille, H.J. 1786. 296 s. Beskrivelse over Sillejords Pr~stegield. K~benhavn.

6 SUMMARY. From various sources it is apparent that fungi form a substantial part of the diet of the squirrel. From Norway only stray observations are available, but these agree well with the results of scientific studies on Sweden and elsewhere. The squirrel eats a large set of fungi, but among those favoured are the larger boletes, Elaphomyces and other hypogeous fungi, and Russulae. It is also apparent from systematic studies and stray observations that the squirrel stores fungi, but as suggested by Buller, this seems to happen only in areas with a continental climate. In ~ngland, where the squirrel is known to store nuts and seeds, it is not been observed to store fungi. The stray observations in Norway are too few to make any definite conclusion on this point, but so far there are no observations of squirrel storing fungi on the western coast with its oceanic climate.

HEFTE NR,8 SIDE 7-17 CORTINARIUS SATURNINUS OG CORTINARIUS LUCORUM, TO SL0RSOPPER MED TILKNYTNING TIL SELJE (SALIX CAPREA) OG OSP (POPULUS TREMULA). ly s TOR ERIK BRANDRUD~BOTANISK HAGE OG r-tjsel.m~lthversitetet TRONDHE IMSVN, 23BAlSLO 5, I OSLO~ Sl rsoppene kan fortone seg som en ganske util~rmelig soppgruppe med sine mange, vanskelige og darlig unders kte arter. Men det gar an a trenge inn i denne (tilsl rte) materien. Endel s arter kan f.eks. forholdsvis enkelt identifiseres pa grunnlag av en karakteristisk kologi. De fleste av vare arter h rer til i of barskogen og fjellbj rkeskogen, mens lauvskog ellers huser en mer begrenset og oversiktlig sl rsoppflora. Jeg har tidligere presentert endel karakteristiske eike(/b ke-)skogsarter (Brandrud 1981), og vil her ta for meg to arter som vokser under selje eller osp. 0kologi Bare et fatalls sl rsopper danner mykorrhiza med selje eller osp. Under selje og andre st rre Salix-arter i lavlandet finnervi s~rlig c. saturninus (Fr.)Fr. (brunfiolett sl rsopp), c. saniosus (Fr.)Fr. (branngul sl rsopp) og uliginosus Berk. (sumpsl rsopp), dessuten den allestedsn~rv~rende decipiens (Pers: Fr.)Fr. (m rkpuklet sl rsopp). Den vanligste arten under osp er ~. lucorum (Fr.)Lge., dernest f lger argutus Fr. (hvit sl rsopp), violaceus (L.: Fr.)Fr. (m rkfiolett sl rsopp) og trivialis Lge. (raspjlsl rsopp). De to sist-

8 nevnte trives ogsa under andre lauvtr~r. saturninus synes a trives godt pa sanddynene pa Lista under krypvier (Salix repens) (H~iland 1978), men danner ellers mykorrhiza overveiende med selje. En sjelden gang kan arten patreffes under osp. c. lucorum er funnet nesten utelukkende under osp i Norge, kun.i etpar tilfeller under o~k og eik uten ospetr~r i n~rheten. Best kjent er den fra 0stfold og Vestfold, der den kan opptre i masseforekomster i skogkanter og i!under. Den ser ut til A v~re noe klima-avhengig, og vokser fortrinnsvis i eike-blandskogssonen (hemiboreal klimasone). Taksonomi saturninus og lucorum tilh~rer en av de mest kritiske gruppene innenfor underslekten Telamonia. Telamonia-artene har som fellesnevner en hattoverflate som er glatt, ikke-klebrig og hygrofan (dvs. skifter farge fra fuktig til t~rt v~r). Det finnes ca. 100 Telamonia-arter i Norge, og mange av dem er enna ikke skikkelig utredet. Det ser imidlertid ut til at kun de to artene saturninus og C. lucorum er typisk knyttet til selje eller osp. Cortinarius saturninus (Fr.)Fr. brunfiolett sl~rsopp (fig. 1, 3a, 4). Illustrasjoner: M. Lange (1973) s. 173 (= J.E. Lange 1938 102E). Hatt 3-7 em, bredt puklet, hygrofan, som ung fint s~lvaktig -glimmeraktig tradet, gjerne med et hvitt band eller hvite flekker av velum-rester (hylster-rester) n~r kanten. Farge m~rkt purpurbrun- fiolettbrun som helt ung, snart kastanjebrun-r~dbrun, som t~rr lysere n~ttebrun.

L. 9 Skiver ganske tettstilte (ca. 40-60 nar stilken), som helt unge purpurbrune med fiolett skj~r, seinere kanelbrune, skiveegg jevn. Stilk 4-7 em lang, 0.7-1 em bred verst, basis inn til 1.5 em, sylindrisk til svakt k lleformet, som ung s lvglinsende hvit med forgjengelig fiolett skj~r i vre halvdel - s~rlig i spissen, seinere svakt brunhvit, med eller uten tydelig hvitt velumbelte. Kj tt fiolett verst i stilken som ung, eller (gra)hvitt. Lukt og smak ubetydelig. Sporer (7.5-)8-9.5(-10) x 4.5-5.5 ~m, ellipsoid-sylindrisk, fint vortete. Basidier upigmenterte eller noen ganger med brunt innhold. Skiveegg vanligvis! fertil med basidier, n.en med noen sma, svakt uregelmessige steril-celler i midtpartiet (snittl). Hatthud bestar av en sv~rt tynn epikutis (de ytterste 2-4 lag) av upigmenterte, tradsmale hyfer, og hypoderm av brede, korte,! parallelle hyfer med tydelig brune vegger (glatt, inkrustrert pigmentert), bare svakt differensiert fra tramaet under, som har noe lengre, upigmenterte hyfer. Oftest i store knipper pa rik moldjord under selje (Salix caprea), gjerne i kulturpavirket vegetasjon langs skogkanter, veier etc., opptrer ogsa under krypvier (Salix repens) pa sanddyner, sjelden under osp. NoksA vanlig pa 0stlandet, forel pig ikke registrert pa Vestlandet eller i Nord-Norge. August - oktober.

10 Figur 1. Cortinarius saturninus, fruktlegemer (fruitbodies). Figur 2. Cortinarius lucorum, fruktlegemer (fruitbodies)

11 Cortinarius lucorum (Fr.) Lge. (fig. 2, 3b, 4). Illustrasjoner: M. Lange (1973) s. 171 (ikke typiskl), J.E. Lange (1938) 90A, 96E. Hatt 4-8 ern bred, hvelvet, hygrofan, men ofte bare i ytre halvdel, sorn ung noe fibret av velum-trader - ikke s lvaktig eller glirnrneraktig, noen ganger rned et hvitt band av tykkere velum n~r kanten, men dette forsvinner raskt. Farge sorn ung grabrun, sorn regel rned fiolett skj~r, seinere mere n ttebrun, sorn t rr leirgra til mere oker i rnidten. Skiver fjernstilte (ca. 30-45 nar stilken) ag forholdsvis brede, sorn helt unge purpurbrune rned fiolett skj~r, seinere kanelbrune, skiveegg jevn. Stilk 5-9 ern lang, 1-1.5 ern bred verst, basis inntil 2.5 ern, sylindrisk-k lleforrnet, sorn ung hvitaktig til grafiolett, seinere noe brunt anl pet, rned hvite velurnfibre og eventuelt et svakt, hvitt velurnbelte i nedre halvdel. Kj tt rned fiolett skj~r i stilken sorn ung, seinere noe brunt anl pet nedenifra, hattkj tt grahvitt. Lukt ubetydelig til svakt reddikaktig, srnak mild. Sporer (8-)8.5-10.5(-11) x 5.5-6.5 ~rn, (bredt) ellipsoide, relativt sterkt vortete. Basidier gjerne med (sterkt) brunt innhold. Skiveegg fertil, uten ansarnling av distinkte steril-celler. Hatthud av relativt tynn epikutis (ca. 5-7 hyfe-lag) rned tradsrnale, upigrnenterte hyfer, og hypoderm (ca. 3-5 lag tykt) rned brede og korte, dvs. dobbelt til 3-dobbelt sa lange sorn brede, ~ parallelle, upigrnenterte hyfer, bare svakt differensiert fra tramaet under sorn har noe srnalere og lengre hyfer.

12 r! Enkeltvis eller noen ganger i l~se knipper, og ofte i store grupper pa rik moldjord under osp (Populus tremula) i edellauvskog eller i skogkanter, i etpar tilfeller funnet i rein b~keeikeskog. (Juli-)august-oktober. Vanlig i kyststr~k, meget vanlig langs Oslofjorden, sjeldnere i innlandet. Diskusjon Makro-morfologi: Som ung har saturninus et karakteristisk s~lvskimrende-glimmeraktig velum-overtrekk som skiller den fra lucorum. saturninus har gjennomgaende en m~rkere kastanjebrun hattfarge enn lucorum, men unge eksemplarer med innslag av fiolett kan v~re sv~rt like. Typisk for saturninus er at det ofte sitter igjen en hvit velum-bord n~r hattkanten pa utvokste eksemplarer. Et godt skille mellom de to er de fjernstilte skivene hos C. lucorum mot de forholdsvis tettstilte hos c. saturninus. Den sistnevnte danner som regel - men ikke alltid - noe mindre og spinklere fruktlegemer og er langt oftere knippevoksende. Mikro-morfologi: De to artene oppviser klare anatomiske forskjeller, hovedsakelig i sporemorfologi og pigmentering i hatthuden. Sporene hos c. saturninus er konstant smalere (og litt mindre) enn hos c. lucorum. Gjennomsnittsverdier fra 10 kollekter av hver av de to artene er sammenliknet i ~ig. 4. Sporene hos c. lucorum er bredere enn 5.5 ~m, mens de hos C. saturninus gjennomgaende er smalere. Det har ikke v~rt sa vanlig A legge vekt pa spore-morfologiske eller andre mikro-morfologiske karakterer i Telamonia-taksonomi. Den enkle biometriske studien i fig. 4 er sannsynligvis langtfra noe enestaende eksempel pa at

14 sporekarakterer hos Telamonia-arter kan v~re forholdsvis konstante, og kan brukes til a skille ~rstaende Pigment-karakterer ser ogsa ut til a v~re arter. av stor viktighet innenfor Telamonia. Et vellykket radial-snitt av hatthuden pa friskt materiale vil avsl re tydelig brunt pigmenterte hyfevegger i hypoderm-laget hos saturninus, mens hypodermen hoe c. lucorum fortoner seg n~rmest fargel s. En vil dessuten oppdage at f saturninus har en redusert epikutis av bare noen fa hyfelag. Slektskap: n~rstaende f saturninus tilh rer et kompleks med flere sv~rt arter. Den viktigste er subtorvus Lamoure, som er vanlig i tilknytning til mus re (Salix herbacea) og andre dvergbusker i fjellet, men jeg har ogsa funnet former som ligner pa f saturninus under bj rk og hassel. C. saturninus star sannsynligvis ogsa n~r f privignus Fr. og c. castaneus Fr. lucorum er vanskeligere a plassere systematisk. Selvom arten i det ytre kan v~re sv~rt lik f saturninus, er slektskapet trolig st rre med malachius Fr. og kanskje c. bovinus Fr.-. sordescens Hry.-komplekset. Nomenklatur: Mitt materiale av C. saturninus stemmer bra med originalbeskrivelsen til Fries (1821), og forholdsvis bra med den noe stiliserte plansjen i leones selectae (Fries 1877), som viser middelstore, knippevoksende fruktlegemer. Fries angir arten fra Salix-kratt. J.E. Lange (1938) gir en sv~rt dekkende beskrivelse og tegning av C. saturninus. Moser (1983) skiller ut to varieteter hvorav c. saturninus var. bresadolae (ined.) passer best med min oppfatning av arten. Fries introduserte navnet lucorum i 1836 pa en l vskogs-

15 varietet av barskogsarten impennis (Fr.) Fr. Fries angir barskogsformen som sjelden, og det er sannsynlig at hans beskrivelser av c. impennis i stor grad omhandler lauvskogsformen. Hans plansje i leones Selectae (1877) av impennis er godt i samsvar med min oppfatning av lucorum, og denne ospeskogsarten er vanlig i Uppsala-trakten der Fries holdt til. Siden det i dag er usikkert hva Fries mente med impennis ss. str. i barskog, synes det A v~re riktig A bruke det noksa entydige navnet lucorum pa var art. J.E. Langes (1938) oppfatning av lucorum er uklar. Han beskriver en art ~rmest uten blaskj~r som skal vokse i b keskog. Det kan tenkes at Lange har oversett en tilknytning til enkelte ospetr~r, hvis ikke var ospeskogs-art er vanligere under b k i Danmark. Imidlertid dekker Langes beskrivelse og plansje av suillus Fr. bedre min oppfatning av lucorum. lucorum ss. Lge. dreier seg kanskje heller om en form i c. bovinus-gruppen. Litteratur: Brandrud, T.E., 1981. Phlegmacium-sl rsopper i eikelunder i Ytre 0stfold. Agarica 3/4: 43-50. Fries, E., 1821. Systema mycologicum, vol. I. Lundae. Fries, E., 1836. Epicrisis systematis mycologici. Uppsala. Fries, E., 1877. leones selectae hymenomycetum, vol. II. Holmi~. H iland, K., 1978. Storsopper i etablert sanddyne-vegetasjon pa Lista, Vest-Agder. 2 Eroderende systemer. Blyttia 36: 69-86.

16 Lange, J.E., 1938. Lange, M., 1973. Moser, M., 1983. Flora Agaricina Danica vol. III. K~benhavn. Soppflora (2. utg.). Oslo. Basidiomyceten 2. Teil. Die Rohrlinge und Blatterpilze (Polyporales, Boletales, Agaricales, Russulales). 5. Aufl. In H. Gams. Kleine Kryptogamenflora. Band 2 b/2. Stuttgart, New York.

17 SUM~lARY. Two species of Cortinarius subgenus Telamonia, mainly associated with Salix caprea (Q. ~aturninus) and Populus tremula (C. lucorum) in Norway are treated. i'a r..:ycorrhizal associations with these trees are rare among Cortinarius species. Q. saturninus is found under Salix repens on sand -dunes, but usually grows under Salix caprea in rich soils along forest-rims or road-borders, sometimes probably associated with Populus tremula as well. Except for a few records from oak-beech forest, Q. lucorum is exclusively found under aspen in Norway, and is common in mixed deciduous forests or forest-rims along the coast, ~articulerly in the Oslofjord ares. Q saturninus is characterized by its silvery-micaceous cap surface when youn~ and its fairly dark chesnut-redbrown cap when mature, often with white veil remnants along the mar~in. '('he species frequently grow!'l in den!'le clu!'lter!'l. Q. ]:~~has a paler, more fibrillose cap and more distant gills. l'he S[JOres of Q lucorum are constantly wider (~5"'5 )lid) then, thl!>se of Q saturninus (<5.5 }lm), end the cap cuticle pigmentation is much weaker. Q l!.~-~urni~ belongs to a species complex, apparently with a close form in birch forests, and the close relative c. subtortus under alpine Salix ~ Thfl orip,inal!"riesian descriptions, including ecolordcal informations, are well in corresc>odencte Hith my concept or the two R,,e ci es.

HEFTE NR,8 SIDE 18-22 INOCYBE PRAETERVISA QUEL. UND INOCYBE MIXTILIS (BRITZ.) SACC. -EINE GEGENUBERSTELLUNG WICHTIGER TRENNUNGSMERKMALE. JOHANN STANGL, VON-DER-TANNSTR, 48, D-gg}) AI.XlSBrnG, BRD, Summary: The present paper gives a brief account of the differential characters of Tnocybe prnetervisa and Jnocybe mixtilis. They differ f'rom each other mainly by differenees in cap cuticle, stem base, spore size and length of hymenial cystjdia. Um die Bestimmung der heiden Jnocyben aus der Unterc;attung Inocybe (= Clypeus (Britz.)Lge.), Sektion Marginatae KUhn., zu erleichtern, werden einige makro- und mikroskopiscle TrennmPrkmale p;e,n;eniibergestellt und mit Skizzen versehen. llie r:er-:eniibe:-r:,tellung erfolet h;~uptsiichlich nach Funden von llcrrn ll, lveholt nus Norwegen, nber auch nnch Material, das ich in vielen r~ep;enrlcn ~li ttcleuropas snmm<>lte. Norwegische Funde: Inocybe nraetervisa Nr. 1.7/82; 15.7.1982, Ons~y, Trondheim, Mittelnorwegen; Wegrand, s"ndiger, k;,lkreicher Boden, sprirlichcr r:r,shc,,ruchs (auch I. lacera (! 'r. )J\ummer an Fundstelle wachsend); o. "reholt. Nr. 1.22/82; 8.9.1982, Ons~y, Trondheim, Mittelnorwegen, Wegrand, im Gras bei einigen Fichten (Picea); 0.Weholt. NorHr'gisehe Funde: lnocybe mixtilis Nr, 1.49/82; 24.10.1982; Kirkoy, Hvaler, 0stfold, Siidost-Norwegen, Mischwald, Waldgebiisch mit Picea ; 0.Weholt. Nr, 1.45/82; 10,10.1982; 1\:jrkoy, Hvaler, 0stfold, Siidost Nor,;egen; irn llasen hei e_inir:en Laubbciumen; ti.!feholt.

19 Vonveg sei bemerkt, rtali Grol3enango.hen zur Jlj f'f'erenzicrung von I, praetervisa/i. mixtilis wenig hilfreich sind, G<:>rade I, praetervisa ist aehr v"riabel in ihrem Erscheinungshild, Inocybe praetervisa Inocybe mixtilis Hutbecl<:>ckung grobfaserig, btischelig fn-erig (an I. fastigio.ta erinnernd) feinfaserig, im Handbereich sichtbnr faserig Herdend Stielf'nrbe jung weililich, bald etwas gelblich, beim Liegen (Trockner) etwas brilunend weililich, so bleibend, hochstens hell wachsfnrben werdend Stielbasis knollig, bis abgesetzt knollig (strichnrtig gestiumt) geskumt knollig (Vorsicht! Knolle bricht leicht ah.) Stielbereifung bis Stielmitte gut sichtbar, zur Basis hin deutlich schwtlcher werdend, nuf ganzcr StielL'nF,e dpulj ich sichtbar Basidien )2-37 x 10-13 ( 15) pm 25-30 X (8) - 9 pm Snoren 10-12x7-9(10) pm mit stnrk vorr,-ehlilbten lliickern 7-9 (10) x-5-6,5 Jlm HHckrr Henig vor~ehblbt Hymenial:«ystiden 50-80 x 15-18 - 20 pm, \ninde 2 2,5 pm rlick; Zystirlenform mnhr 1'-;ne.-lich, spindelig-! 40-55 x 14-2') pm, 1 /i;_nde -3 pm dick; Zystirlenf'.orm mehr bnuchig, untersetzt '<irlh nd

20 I. praetervisa I. mixtilis Kaulozystiden (an Stiolmitte) 38-65 x 1') - 16 ( 18),um, \Hinde 1, 5-2,um dick {an Stielbasis) 30-50 x 16-22 pm Wi:inrle -3 pm dick. \ lie die Gr>r,eniibcrstellunr,- cinigcr Bestimmungsmerkmale zeigt, sind die Hutbedeckung, die Ausbildung der Stielbasis, die Snorengrii13e und rlie Liinr:enmaDe dcr llymenialzystiden als TrennunF,smerkmale zu beachten. Ob die mir aufr,efallenen Unterschiede der Tlasidienbreiten (I. praetervisa -1J,um, I. mixtilis -9pm) als Bestimmungsmerkmal zu gebrauchen sind, mub durch langfristige Beobachtungen iiberdruft werden. Ucr bei J.E. LRnge (1935-1940) in "Flora Agaricina Danica", Tab. 115, Fig. A, als Inocybe praetorvisa dnrr:e.tellte Pilz ist meincr Meinunr: nnch I. mixtilis {Britz.)Sacc. :cine.c: mnle und sehr ausfiihrliche Beschreibunc der Inocybe praetervisa quel. np. Bres., als Typus der Gattung ASTROSPOHJNA ~~chrooter lflf:\9, ist in llorak, E., 1968, Synopsis r"enerum Ar; ricn.lium (llie Gat:tune,-stypen rler 1\garicalcs), p. 107-110, enthaltcn. Ich ho:fl'e, lurch meine Aus:fiihrungen und Skizzen zur Kenntnis und Tlestimr~unc der I. praetervisa und J. mixtilis cin Henig bcip:etrar:en zu hc;ben. llerrn i5. 1veholt danke ich herzlich :fiir die Zurver:fiigunr;stellung norwet;ischen Ma t< rials.

HEFTE NR,8 SIDE 23-41 ELEMENTENE BLY, KADMIUM, KVIKKS0LV OG SELEN I H0YERE SOPP, OG DERES GIFTIGE VIRKNING PA MENN ESKER. ET LITTERATURSAMMENDRAG SUPPLERT MED NYERE NORSKE UNDERS0KELSER. mm SOLBERGJNORGES LANDBRUKStmSI<OI..EJN-1432 AS-NLJ-1, Til oppbygging og funksjon av menneskekroppen kreves regelmessig tilfj',rsel av et stort antall forskjellige stoffer som f.eks. protein, fett, kullhydrater, vitaminer, elcr.1enter, m.fl. Diss e stoffene ffr organismen i seg gjennom n~ringsmidlene og gjennom den luften som Andes inn. N~ringmidlene bestll.r av komplekse sammensetninger av et stort antall kjemiske forbindelser, men av disse er det bare et begrcmset ant::1ll som kroppen kan nyttiggj,re seg. Enkelte andre forbindelser er lite,nskete, og noen er direkte giftige selv i meget sma konsentrasjoner. Til d~nne siste gruppen av forbindelser hj',rer bl. a. vi sse uorganiske elementer som vi skal omtale n~rmere i denne oversikten. Dersom or ganismen ikke i tilstrekkelig grad er i stand til A kvitt& seg med de uj',nskete og giftige forbindelsene kan det oppsta helsamessige problemer. PAvirkningen avhenger av hvilke mengder av vedkollunende u,nskete stoff som befinner seg i organismen, og hvor lenge det far anledning til A virke. Mange elementer forekommer i sa. lave konsentrasjoner i levende vev at de av den grunn ble kjent og omtalt som spormetaller eller sporelementer. Begrepet ~porelement benyttes i dag om elementer som forekommer i mengdeomradet mg pr kg og mindre, og som har innflytelse pa planter og dyrs bioltjemi og cellefunksjon. ldag regnes 25-30 av de 90 naturlig forek01111nende elementer som nj',dvendige, blant disse tungmetallene krom, mangan, jern, kobber, zink og molybden. Det er imidlertid ikke mulig d trekke et klart skille mellom n,dvendige og giftige elementer siden aue elementer sannoynligvis er giftige dersom de tas inn i tilstrekkelig store mengder.

24 PA samme mate som. de n~dvendige elementer er de giftige tilstede i alle meringsmidler i sts6rre eller mindre grad. Dels skyldes dette ~rv~r elementenes naturlige plass i det biologiske miljp, dels den ~kete industrialisering som bar fs6rt til sts6rre spredning av dem i andre kilder. biosf~ren. Dessuten kan de stamme fra en rekke PA grunn av tungmetallenes generelle reaktivitet med en rekke stoffer som er meget utbredt i et slikt komplekst biologisk system som den menneskelige organisme utgj~r, kan det ~re vanskelig A forklare eller forutsi virkningen av disse elementene p! den intakt organisme. Bakgrunnen for en giftig effekt p! organismen m! '~re en reaksjon mellom et tungmetall og et stoff Gem forekommer i organismen. Videre m! de nne reaks jon lede -c.il en funksjonsforandring som for organismen f~rer til et uheldig resultat. ~n kan sl! fast at som gruppe betraktet reagerer tungmetallene lettere med en rekke stoffer i cellen enn det andre hletaller gjs6r og som finnes i sts6rre mengder i v!r organisme. Fra et toksikologisk synspunkt er tungmetallenes reaksjon med proteiner av st~rst betydning. Mekanismen ved metallforgiftninger er vanligvis slik at de aktuelle elementer griper inn i enzymenes virltemate og forskyver prosessene i unormal retning. Det har vist seg at kadmium, sannsynligvis ogsa kvikksplv, bindes meget effektivt til et protein som hovedsakelig finnes i nyrer og lever, nettopp de organer som mest effektivt opphoper disse elementer. Dette protein binder ogs! zink meget sterkt, og d<?t er mulig at zink er ns6dvendig for syntese av nevnte protein. Generelt kan en si at de tunge elementer skilles langsomt ut av kroppen, og at sts6rre eller mindre mengder kan opphopes. En giftig dose kan p! denne m!ten bygges opp over lengere tid. Totalinnholdet av det giftige elementet kadmium i voksne mennesker ansl!s til gj.sn. 20-30 mg, og over halvparten befinner seg bundet i lever og nyrer.

25 FAO/WHO har p.g.a. kadmiums store giftighet fastsatt maksimum 0,4-0,5 mg som midlertidig tolererbart ukentlig inntak dvs. opp til 0,07 mg pr dag. N!r den totale kroppsbelastning n!r opp mot 125 mg kadmium antar en at en slik mengde av dette element kan fpre til nyreskader (NORSETH, 1972). Som for andre metaller er lungene adskillig mer effektive enn tarmen i sitt opptak av tilfprt kadmium, og 20 sigaretter daglig, som inneholder 0,02-0,03 mg kadmium kan doble den normale opphopning. Allerede opptatt kadmium utskilles meget langsomt fra kroppen og det er antydet en halveringstid pa 15 til 35!r. Fplger av forgiftning med kadmium e1 bl.a. bronkitt, nyresten, anemi, endringer i bensystemet og hjertekarsykdommer. Vide:.:c, skader p! bloddannende organer og p! sentralnervesystemet. Tidlig fant en tegn p! at kadmium kan nedsette reproduksjonensevnen hos visse dyrearter. Det synes ogs! A ~re en sammenheng mellom kadmium og kreft. Ved en stprre underspkelse i USA, fant en en klar sammenheng mellom kadmiuminnholdet i luften og dpdsfrekvensen ved hjertekarsykdommer. Kadmium mistenkes ogs! A kunne for Arsake hpyt blodtrykk, genetiske skader, fosterskader og A kunne redusere vekstprosessene. Noen virkelig reell minstegrense for giftighet er det vanskelig A sette opp for kadmium siden omsetningen av elementet i kroppen blir sli sterkt p!virket av andre na!ringsemner. Ved individuelt underskudd av zink, jern, kalsium, vitamin D eller protein, vil f.eks. giftigheten av kadmium kunne pke markert. Dess uten vil et overskudd i kosten av d ~ samme komponenter og andre, sorn f.eks. selen, kunne beskytte mot uheldige effekter av kadmium. Sa!rlig betydning er i de nne forbindelse tillagt, zink. Giftigheten av en bestemt mengde kadmium bestemmes derfor av i hvilken utstrekning noen av de nevnte staffer er til stede eller ikke og i hvilke konsentrasjoner. Det er dessuten tegn p! at na!rva!r av ascorbinsyre vil kunne redusere virkningen av kadmium, sannsynligvis ved at zink og jern gjpres mer tilgjengelig for opptak i kroppen.

26 Hpyere planter inneholder som oftest mindre enn 0,1 mg kadmium pr kg T (tprrstoff), og!!sker innholdet bare nar vekstmediet selv er forurenset med dette elementet. Frukt og mange gr~nnsakvekster inneholder lite kadmium, korn noe mer. Sopp har entydig vist en enestaende evne til A opphope dette elementet, selv om det finnes i meget lave konsentrasjoner i vekstmediet. I Tyskland analyserte en over 1000 sjampinjongpr!!sver, og studerte sjampinjongenes kjemiske bakgrunn for denne opphopningen. En har kunnet pavise at noen sjampinjongarter inneholder et spesielt protein som har evne til A binde kadmium. Bly er ogs3 et giftig element, en naturlig del av vare omgivelser og i utstrakt bruk i dagens samfunn. Elementet har i de siste Arene stadig trukket til seg stprre oppmerksomhet svm giftstoff fordi det har vist seg at alle mennesker, ogsa uter.fur yrkeslivet, utsettes for ~kete mengder av dette metal!. Til tross for at blyforgiftning var kjent allerede i oldtiden, er lidelsen fremdeles en relativt hyppig forekommende yrkeseykdom. Kroppen tilf~res bly hovedsakelig pa to mater, ved innanding av luft som inneholder bly i en eller annen form og ved direkte tilf~rsel til fordpyelsessystemet. Det bly som tas opp av organismen blir for en stor del f~rst bundet til de r~de blodlegemer. Blodets blyverdi er derfor et direkte mal for blybelastningen. SA lenge blyet sirkulerer i kretsl~pet kan en rekke organer og vev skades. Den del av elementet som ikke tas opp av organismen akilles ut med avf~ringen og ved utandingen. Det er anslatt at voksne mennesker normalt far i seg ca 0,2-0,3 mg bly pr dag gjennom mat og drikke. Av dette opptar kroppen bare mellom 1 og 10 %. Det er viktig A vrere klar over at lungene vare er ~esentlig mer effektive i evne til opptak og kan opphope hele 40 % av den blymengde som Andes inn.

27 I urteaktige landplanter varierer blyinnholdet i overjordiske plantedeler vanligvis fra noen tidels mg til omlag 1,5 mg bly pr kg T. Plantenes evne til opptak av bly er preget av treghet, og bly har faktisk en utpreget tendens til opphopning i rpttene. I et stort antall prpver fra slekten Agaricus fant en fra 0, 5 til 30 mg bly pr kg tprket materiale, med et gj.sn. p3. 10 mg. (Piepponen 1980,.Stijve & Besson 1976). Soppens evne til A ta opp bly fra vekstmediet er darlig utviklet. Finner vi unormal t hpyt blyinnhold i sopp, har den heller vokst ~r benzinstasjon eller ved sterkt traffikert veg, og er fremfor alt bly i form av partikler f~a bilavgassene. En del av dette blyet kan vaskes av, eller en kan skrelle av hatthuden. Mer riktig er det vel at en unngar A plukke sopp som vokser pa slike steder. Kvikksplv har stor industriell anvenaelse og for tilfprsel til n~ringsmidler er det f.o.f. utslipp av dette elementet som har fatt betydning. Elementet er en sterk gift for planter, dyr og mennesker, og i tprt plantemateriale finner en vanligvis mellom 0,5 og 40 mikrogram kvikksplv pr kg. Konsentrasjonen av ele~entet kan variere for ulike plantearter og plantedeler. Underspkelser i USA tyder pa et ~rmest uforandret kvikksplvinnhold i er~ringen i tidsrommet 1934-64, og at innholdet i kroppens rorskjellige organer heller har avtatt de siste 50 Ar. Metallisk kvikksplv absorberes bare i liten grad fra fordpyelseskanalen. Ved inntak i gass eller dampform gjennom lungene er det derimot meget farlig nar dosen overskrider en viss, men meget lav grense. Alkylkvikksplvforbindelser absorberes lett b!de fra fordpyelseskanalen, gjennom lungene og huden. SmA mengder skilles raskt ut gjennom nyrer og lever, men ved litt stprre inntak over noe lengere tid akkumuleres kvikksplv i organismen, bl.a. i hjernen. Dette vil igjen fpre til alvorlige skader pa sentralnervesystemet, sanseorganene og samordningen av muskelfunksjonene.

28 Som mldlertidig toleranse bar FAO/WHO foresu.tt 0, 3 mg pr uke for voksne mennesker, derav ikke mer enn 0, 2 mg som methylkvikksplv. Selv om vi i dag vet en god del om sporelementene er det bare A fastsl! at kunnskapene fortsatt er sv~rt mangelfulle. Vi vet ikke hvorledes mange av dem egentlig virker i eller p! organismen, og vi vet ikke tilstrekkelig om bvilket niv! de foreligger i v! re n~ringsmidler, hvilke kjemiske former som er tilstede og bvilke konsentras joner som betyr noe. Spesiel t er forskjellen mellom fettl~selige organiske metallforbindelser, f.eks. metbylkvikks~l v, og uorganiske salter av samme metall meget markert, bade i virkning og i bvilket organ som angripes. Et meget viktig moment er samspill faktorene. Vi kjenner eksempler p! at to metaller gjensidig kan forsterke eller svekke virkningen av bverandre. Det ~r da naturlig! sp~rre om virkningen av en kombinasjon av tre eller flere forskjellige elementer, og virkninge~ av elementene i forskjellige konsentrasjonsforhold (Omang 1978). Tungmetaller i b~yere sopp Vi skal n! g! mer i de tal j vedrprende tungmetallene i b~ycre sopp, og spesielt skal vi se p! elementene kadmium, kvikks~lv og selen. List & Hetzel bemerker i 1959 at det kun foreligger fa arbeider over mineralinnboldet bos h~yere sopp. I. 1972 utf~rte Hygienisk institutt ved Universitetet i Oslo analyser p! jern i pr~ver av Suillus variegatus og fant et gjennomsnitt p! 28 mg jern pr 100 gram pr~ve.!los Russula spp. fant de ogs! h~ye jernverdier, mens jerninnboldet i sopp vanligvis vil v~re mindre enn 1 mg. En bar p!vist kvikksplv i alle h~yere, grpnne planter og sopp. Vanligvis er konsentrasjonen s! liten at det ikke inneb~rer noen fare for m~nnesker. Sopparter som innebolder mer kvikks~l v er Agaricus-arter, videre Boletus edulis og Lepiota procera. Men anrikning av kvikks~lv i disse artene opp til farlige konsentrasjoner, oppst!r fprst og fremst n!r soppen vokser p! mark som er forurenset med kvikks~lv (Laaksovirta & Lodenius 1979).

29 Hofsten & Holmberg (1981) sier i sin bok "Svamp-godt? nyttigt? giftigt?" under kapitlet om tungmetaller, at pll. grunn av den store rekkevidden som et soppmycel bar i jordlaget, vil dette ha stor mul.ighet for opptak av elementer. Det forhold at soppens fruktlegeme kan opphope store mengder giftige elementer som bly, kadmium, kvikksplv og andre, bar foruroliget mange soppentusiaster. Tyske erneringsspesialister uttaler til Bondebladet for oktober 1980 at all tysk sopp b~r unngll.s belt p.g.a. sitt h~ye innhold av kadm.i.um og kvikks~lv. Sll. seint som i 1978 sier Allen & Steinnes at "relativt lite er kjent med hensyn til soppenes evne til opptak av sporelementer fra vekstmediet". Ogsll. Tyler hevder dett.e i sitt arbeid om art.ene Collybia peronata og Amanita rubescens i 1982. Hva som imidlertid syntes ldart er at "visse sopparter" bar.m effektiv evn.:! til opphopning av enkelte tungmetaller. Dette bekreftes av Laaksovirta & Lodenius i 1979. Hos Laccaria amethystina, sam-let fra ikke-forurensete omrll.der, bar en pll.vist h~yt innhold av elementet ar.sen, hos Collybia peronata store mengder rubidium, og at Armillariella mellea er meget rik pll. kobbcr. Arter fra Tuber~les inneholder mye aluminium og A_manita muscari<i viser evne 'til bl.a. 11. samle opp store mengder av elementet vanadium (Bayer & Kneifel 1972, Dansk Kemi 1982, Stijve & Roschnik 1974, Tyler 1982). I denne sammenheng kan en nevne at vi ved Norges landbruksh~gskole utf~rte et omfattende analysearbeid pll. lavarten Bryoria fremo~tii (Furuskjegg) i 1979. H~yst overraskende fant vi at laven samlet opp bet.ydelige mengder av elementene selen, kvikksplv, molybden og uran. Det er ogs! ytterst interessant 3 kunne observere at lavartene Stereocaulon nanodes og s.vesuvian?m kan opphope bemerkelsesverdig store mengder bly, konsentrasjoner som andre organismer ikke ville kunne tolerere (Jones et al. 1982). Meisch og medarbeidere (1981) peker pll. at wan undertiden st~ter pll. levende organismer som opphoper uvanlig store mengder av visse elementcr. Denne elementkonsentreringen skyldes vel og merke ikke nedslag eller annen forurensning, men en spesiell anrikningsevne hoe organismen.

30 Kruse og Lommel analyserte i 1979 en rekke spisbare sopp og kunne vise til den kjennsgjerning at metallanrikningen hos h~yere sopp pri~rt er artsspesifikk. Av sekund~r karakter kommer alike faktorer som voksested, alder og stedsforurensning. SELEN Amanita muscar.ia var den f~rste sopparten som en oppdaget var en ekte selen-akkumulator. En fant verdier fra B opp til 18 mg, og hos Boletus edulis verdier helt opp til 20 mg pr kg t~rrvekt(t) (Stijve & Ca~dinale 1974). Ved et omfattende arbeid av Stijve i 1977 med 83 viltvoksende, h~yere sopp kom ogsa han frem til at selen-innholdet matte ~re artsavhengig. H~ye selen-konsentro. sjoner ble p~vist hos arter fra Agaricus og Boletus. Ascomy~cter (8 arter) derimot viste sv.ert lave selen mer gder. OgsA arter som vokste p~ tre inneholdt lite selen, noe som kan skyldes vekstmediet. Et sammendrag av de unders~kelser som hittil er kjent ha~ gitt f~lgende gruppering m.h.t. seleninnholdet Amanita muscaria, doletus edulis, Clitopilus prunulus, og Lycoperdon perlatum, gj.sn. = 5 mg selen pr kg T, Agaricus spp. gj.sn. = 3,5 mg, Amanita pantherina, Cantharellus cibarius, Coprinus comatus, Hydnum repandum, Comphidius glutinosus, Leccinum rufesccns, L.scaber, Polyporus ovinus og Suillus luteus, gj.sn. = 0,43. (Allen,& Steinnes 1978, Kruse & Lommel 1979, Laaksovirta & Lodenius 1979, Stijve & Besson 1976, Stijve & Cardinale 1974). Som en f~lge av disse resultatene vil mange spiselige Agaricus arter og Boletus edulis innet.olde en st,srre mengde selen enn det en finner i frukt og gr,snnsaker.

L 31 KVIKKS!6LV Stijve & Roschnik unders,6kte i 1974 viltvoksende sopparter fra et kvikks,6lvfritt omrade i Sveits. Arter fra de to slektene Agaricus og Lycoperdon utmerket seg ved stor evne til opphopning av kvikks,6lv. Et stort antall unders,6kte sopp- og jordpr,6ver fra lite belastete omrader i s,6r,6st-norge kunne sla fast at Lycoperdon perlatum, Amanita muscaria, BoJetus edulis, Coprinus prunulus og Hydnum repandum alle sammen opphopet kvikks,6lv. Av underspkelsene fremgikk det ogsa at arter som opphoper kvikks,6lv ikke n,6dvendigvis tar opp selen (Allen & St~innes 1978). Methylkvikksplv utqj,6r bare en mindre del av det totale kvikksplvinnhold i sopp (Laaksovirta & Lodenius 1979, Stijve & Besson 1976). Flere underspkelser har gitt som konklusjon at minst tre faktorer (,6kologiske karakteristika for artene, artsegenskaper og voksested) pavirker kvikks,6lvinnholdet i sopp. Innholdet hos stq6sopp f.eks. var meget hpyere enn hos vednedbrytende nopp, mens en ikke fant noen forskjell hos mycorrhizasopp. Det lave kvikks~lvinnholdet hos treboende arter er tid~igere pavist bl.a. av Rauter (1975) og Seeger (1976). I denne sammenheng rna en tilfpye at Ascomycetene Apenbart ogsa mangler evne til opphopning av elementet kvikks,61 v. Gjennomsni ttl ig var kvikkspl vinnhol':let over fire ganger hpyere i sopp fra belastete omradet enn i pr,6- ver fra de mindre belastete omrader (Laaksovirta & Lodenius 1979). Kvikksplv-innholdet i viltvoksende sopp har vist seg A ~re hpyest hos arter med hpyt innhojd av protein, slik som hos Boletus edulis og Agaricus arter (Aichberger 1977). Det synes ogsa A v~ re en sammenheng mellom de to elementene kvikks,6lv og selen og methioninfraksjonen i sopp. Av de 18 sopparter som ble underspkt av Solberg & Remedios (1979) viste Clavariadelphus pistillaris, Lycoperdon perlatum, Lepista nuda, Agaricus bisporus og Boletus edulis meget h,6ye proteinverdier, med et gj.sn. p! 35 % av t~rrstoff, Tabell 1 gjengir et sammendrag av de mange resultater fra unders,6kelscr ove~ kvikks,6lvinnholdet i h,6yere sopp.

32 KADMIUM Enke & medarb. kunne i 1977 sla fast at innholdet av elementene bly, kadmium, kobber og zink var h,syere i sopp enn i vanlige kul turplanter. Amanita muscaria opphoper meget effekti vt bade kadmium, kvikks,slv og selen, mens andre elementer er tilstede i lavere konsentrasjoner enn i vekstmediet selv (Allen & Steinnes 1978, Dermelj et al. 1976). Eilenuerg (1978) oppgir at de aller fleste soppr,sver inneholder mindre enn 2 mg kadmium pr kg t,srrvekt. Arter med et kadmiuminnhold pa mer enn 10 mg er pavist innenfor en rekke slekter som Agaricus, L~ucoagaricus, Amanita, Bolctuo, Clitocybe, Collybia, Coprinus, Cortinarius og Hygrophorus. Hyppigst er dette tilfelle hos arter innen slektene Agaricus og Amanita, og over 50 mg kadmium pr kg er bare funnp~ hos Aga.ricus. Laub o. rr.ddarb. (1977) erfarte at A.bisporuc tar opp kac1rnium nar vekstmediet kunstig tilsettes et kadmiume:al t. Ved Norges landbruksh,sgskole har vi ved en aerie fors~k i ein helhet kunnet under bygge dette faktum (Selmer-Olsen 1980/82). Det interessante er at man har funnet h,sye kadmiumverdier i sopp fra avsidesliggende skogsomrader. Statens livsmedelslaboratorium publiserte i 1980 et st,srre arbeid om tungmetaller i sopp. H9r frarades det A spise for meget av visse arter fra Agaricus-slekten pit grunn av det h,sye kadmium- innholdet. Det understrekes at kadmiuminnholdet i sopp ikke ser ut til A skyldes milj,sforurensninger eller gj,sdsling. Heller ikke jordens ph synes A ha noen s<erlig avgj,srende betydning for soppens evne til opptak av nevnte element. Sjampinjonger som h,srer til Flavescentes-gruppen (de som gulner ved ber,sri.ng), A.arvensis, A.abruptibulbus, A.silvicola, A. augustus, A. macrosporus, og A. fissuratus, utmerker seg ved sterk kadmiumopphopning. Meisch & medarb.(l981) viste at anrikningsfaktoren for kadmium hos A.macrosporus kunne komme helt opp i 300.