To belong or not to belong.. Av Kjell Østby Hvordan finne tilhørighet uten å miste seg selv Det er viktig å understreke at helse og velvære på en grunnleggende måte kan knyttes til identitet og tilhørighet (Eide/Mekonnen 2007) Tilhørighetsparadokset Identitet og tilhørighet er grunnleggende hos de fleste mennesker. Ungdommer som vokser opp med flere kulturer og bakgrunner vil ha langt flere faktorer å forholde seg til i livet enn deres jevnaldrende monokulturelle majoritetsungdommer. Mange unge jeg har snakket med har kommet med lignende utsagn som dette: Her i Norge blir jeg kalt utlending, og når jeg reiser på ferie eller tur til mine foreldres hjemland, kaller de meg utlending der også.. Hvem er jeg egentlig? Hvor er jeg hjemme? Hvor kan jeg få være meg selv og slappe av med den jeg er? En ung jente vokst opp i Paris med foreldre fra Algerie beskriver sin opplevelse av tilhørighetsparadokset slik: Når jeg er i Frankrike føler jeg meg algerisk, mens når jeg i Algerie føler jeg meg fransk. Og det er rart, men når jeg er i utlandet føler jeg meg fransk Å styrke selvtillit og tilhørighet er motgift til destruktivt utenforskap Utenforskap kan oppleves på mange ulike måter. Det kan bl.a. være rasistiske uttalelser og/ eller handlinger, følelse av diskriminering, avvisning, neglisjering, latterliggjøring og mikroaggresjoner. Mikroaggresjoner er gjerne små opplevelser i hverdagen som hver for seg kan virke uskyldige eller ikke så alvorlige, men som samlet over tid gir stadige påminnelser om en annerledeshet som kan oppleves vanskelig. Også negativ medieomtale, en del manglende følelse av mestring (ikke minst på skolen), foreldre som sliter med å få jobb, tilpasning til et nytt samfunn og lignende, gjør at mange har lav selvfølelse. Suleiman Bakhit uttaler følgende i VG 25.10.14: Godt identitetsarbeid er godt integreringsarbeid Gloria Leiyan, Telemark Røde Kors / FLEXid En analyse fra britiske sikkerhetsmyndigheter, beskriver de viktigste motivasjonsfaktorene for britiske muslimer til å la seg rekruttere til IS er en opplevd følelse av ydmykelse og urettferdighet, samt et kall til eventyret Den giftige skammen, den kroniske følelsen av underlegenhet, kan bli så smertefull at den utvikler seg til hat. Nederlagsfølelse, og følelsen av utenforskap kan føre til at religionen blir en trøst når man ikke føler seg akseptert. Det trenger ikke bare være ens egen følelse av å være på utsiden, men for mange er også den dårlige behandlingen de føler foreldrene har fått noe som ubevisst overføres til dem. En ung gutt på god vei inn i ekstremisme ga uttrykk for nettopp dette: Hvor lenge skal vi finne oss i at vi og våre foreldre blir behandlet på denne måten av samfunnet? Lill Salole påpeker viktigheten av å forstå at de som vokser opp i krysskulturelle hjem, vokser opp med fortellinger fra andre steder, og at bevisstheten deres derfor ofte er rettet utover, mot andre land og nyhetskilder. Det kan gjøre at de er syke av bekymring for familiemedlemmer
eller venner og medføre sinne og fortvilelse. Å oppleve at storsamfunnet ikke bryr seg nok, ikke gjør nok, eller feilinformerer, virker inn på personlig nivå. De unge kan føle seg avmektige, frustrerte og desperate, rett og slett angrepet. Jeg tror det å være et krysskulturelt barn ofte handler om å føle seg tvunget til å velge side. Det er ikke mye rom for både/og. (Salole i Voksne for barn, 3/2014) FLEXid blir til bakgrunn og historie Mange unge med krysskulturell oppvekst i Norge føler at deres bakgrunn er mer et hinder enn en mulighet i deres liv i Norge. Et av funnene i en masterstudie basert på intervjuer av krysskulturelle ungdommer i Oslo og New York var at ingen av de spurte ungdommene noen gang hadde tenkt på sin bakgrunn som en ressurs. Men når de først ble satt på tanken, begynte mange å fatte interesse (Jørgensen 2011). I en hovedfagsoppgave i psykologi som baserte seg på intervjuer med 10 krysskulturelle ungdommer, var et av funnene at anerkjennelse og bekreftelse av deres andre liv var særs viktig for deres mentale helse og tilhørighet (Salole 2006). Internasjonalt er det jobbet mye med og forsket på krysskulturelle barn og unges oppvekst og liv. Flere organisasjoner har vokst fram, som Global Nomads, Interaction international, TCKworld, Military brats osv. Mange norske barn vokser i større eller mindre grad opp i utlandet pga. foreldrenes jobber innen handel, diplomati, misjon, bistand og lignende. På midten av 90-tallet ble det etter modell av amerikanske re-entry -kurs utviklet et lignende kurs for nylig hjemvendte norske ungdommer, som ble kalt Inn for landing et kurs med fokus på identitet og tilhørighet, ressurser/fordeler og utfordringer med en slik oppvekst. Med inspirasjon fra blant annet dette arbeidet, startet vi i 2000 å utvikle en kursmodell for barn og unge i Norge med krysskulturell/flerkulturell oppvekst, som fikk navnet FLEXid (fleksibel identitet). Kurset har et klart ressursfokus og vil se på ressursene og mulighetene i deres oppvekst, snarere enn begrensningene. Kurs som gir forståelse, stolthet og mestring Mye handler om bevisstgjøring og endring av fokus. En gutt sa det slik: Før FLEXid så jeg på mine forskjellige bakgrunner som hindere jeg trodde aldri at det skulle hjelpe meg å si at jeg er både kurder og norsk. Men etter at FLEXid gjorde meg mer bevisst på det, så vet jeg hvordan jeg kan bruke kunnskapen jeg får med de forskjellige bakgrunner jeg har så jeg kan gjøre det til min egen identitet, så jeg kan skape mine egne muligheter. FLEXid ga oss begreper som vi kunne putte følelsene våre i. Før det følte jeg meg kjemperar, og visste ikke hvordan jeg skulle tolke følelsene mine eller tankegangen min.. Kurset har gitt oss ord og begreper for følelser og tanker som vi hadde inni oss, men som vi ikke visste hva var for noe.. jente 17 I tillegg til at flere sier de føler seg tvunget til å velge side, sier en del at de verken føler seg som det ene eller andre. I FLEXid presenteres ungdommene for et identitetsbegrep som ivaretar alle deres ulike tilhørigheter et både og. Når de får hjelp til å se at det ikke bare er mulig å leve godt med ulike tilhørigheter, men at det også kan være en fantastisk ressurs, er det et viktig skritt i riktig retning. En gutt kom hjem fra et kurs og sa: Mamma, vet du hva? Endelig vet jeg hvem jeg er, og det er så deilig! Selv om ungdommene kan ha svært ulike oppveksthistorier og kulturelle og religiøse bakgrunner, eier de en fellesreferanse som gjør at de kan senke skuldrene og slappe av, uten å måtte forsvare eller gardere seg mht. det de har sagt for å bli forstått. For mange av dem er
dette første gang de opplever at de deler felles opplevelser og reflekterer over ting de har opplevd i hverdagen, uten at de blir tatt for å være for norske eller for sære eller annerledes. Mange ungdommer var gamle nok da de flyttet til at de husker det og derfor er migrasjonsprosessen et av temaene på kurset. Hva skjer i og rundt en når man bytter land? Hva er normale emosjonelle, mentale, kognitive og kroppslige reaksjoner på en slik flytting? Dette er like viktig for ungdommer fra Polen og Litauen, som for ungdommer fra Brasil, Irak og Somalia. Svært mange tror de er alene om tanker, følelser og reaksjoner, og en alminneliggjøring av slike opplevelser er et vesentlig bidrag for å fremme psykisk helse. Det at kurset har ungdommer fra mange ulike bakgrunner, er noe som ofte framheves som berikende og toleranseskapende, samt at denne sosialiseringen og utvekslingen øker deres kulturkompetanse. En ung mann som var av de første som fullførte FLEXid, og som i dag studerer master i psykologi, har uttalt følgende: FLEXid stabiliserer uroen og styrker selvfølelsen og selvtilliten. Samtidig forebygger det mot usikkerhet og nederlagsfølelse. FLEXid tar tak i og alminneliggjør usikkerheten og blir et fristed man kan snakke ut om slike ting. Opplevelser, følelser og erfaringer blir anerkjent og gitt ord og begreper som viser at vi ikke er alene! Vi får hull på det og FLEXid styrker immunforsvaret. Alle er stjerner i eget liv, og ønsker trygghet. Du er ikke mindreverdig. Med dine ulike erfaringer og kunnskap fra forskjellige bakgrunner og kulturer kan du mer enn de fleste på din alder. Vi så at vi var unike at vi hadde ressurser vi ikke hadde tenkt over. Det var en fantastisk følelse. Det var starten på trygghet og tilhørighet. Fokus på ressurser Ved å sette søkelyset både på utfordringer og ressurser hos ungdommer som forsøker å finne fotfeste mellom flere kulturer, settes det i gang en bevisstgjøringsprosess på egne erfaringer, den livsverden en selv og familien har hatt, og hva dette har gitt av sorg og smerte, men også av muligheter. En av ungdommene som har gått gradene i FLEXid og begynte på sertifiseringskurs for selv å bli kursholder, forteller følgende: Det å forlate et land og flytte til et annet, bli kjent med en ny kultur, få nye venner, ha et nytt skolesystem, få mer press fra foreldre i forhold til å ikke glemme sin egen kultur osv. har vært noen av faktorene som jeg har måttet bære på i over lang tid. Det gikk dager, uker, måneder og år uten at jeg klarte å samle mine tanker. I visse perioder var det kaos i hodet mitt. For hver ting jeg gjorde, måtte jeg stille meg spørsmål, og hvorfor jeg skulle gjøre det. Kan mine foreldre godta det jeg gjør? Hva må jeg gjøre for å bli akseptert i den nye kulturen og miljøet? Når jeg startet med det første kurset og begynte å sette ord på mine tanker og følelser, sortere tanker, og virkelig å kjenne min egen identitet, var det en stor lettelse i forhold til mine dilemmaer. Jeg begynte å innse at jeg kunne være meg selv Mange unge vokser opp med en unik miks av kulturell kapital. Slike verdier ønsker vi å bevisstgjøre i FLEXid-kurset. Om FLEXid FLEXid startet opp i Larvik i 2001 Utviklet av Heidi Reif og Kjell Østby (fagkonsulenter v/larvik læringssenter) og Hildegun Sarita Selle (psykolog v/sørlandet sykehus) Finnes i dag i ca. 15 kommuner Drives i ungdomsskoler, videregående skoler, boliger for enslige mindreårige m.m. En tilpasset versjon har flere ganger vært gjennomført i Larvik fengsel Opplegg for lavere klassetrinn er under utvikling Egne foreldresamlinger med innføring i temaer fra kurset 12 temaer à ca. 3 timer over 1-2 år, avhengig av hyppighet på samlinger. og få strategier på hvordan jeg kunne forholde meg til flere kulturer. Jeg kunne rusle fra den ene siden av brua og til den andre siden, og så vende og komme tilbake igjen uten noen problemer og hindringer. Jeg begynte å skjønne at det var greit å bytte roller fra en situasjon til en annen. FLEXid har hjulpet meg ufattelig mye til å bli kvitt de negative tankene jeg hadde. Det har også vært til stor hjelp med tanke på min fremtid. I tillegg fikk vi vite at vi var unike. Det å kunne flere kulturer og dermed en ha en større
sosialforståelse har vært med og preget mitt liv veldig positivt. Ketil Eide og Leoul Mekonnen sier følgende om betydningen av det arbeidet som gjøres gjennom Flexid: For samfunnet er det et skrikende behov for å demme opp for motsetninger, konflikter og utvikling av ekstreme miljøer, enten de har utspring i kriminalitet eller religiøs fundamentalisme. Rekruttering til slike miljøer vil kunne bremses ved å hindre marginalisering av familier og ungdommer i samfunnet. Utviklingen både i Storbritannia og Frankrike har tydeliggjort nødvendigheten av å sette søkelyset på hva som skjer med minoritetsungdom: Ved å tilrettelegge for at de kan utvikle en identitet med plass til alle kulturene de har tilhørighet til, bearbeide erfaringer, bevisstgjøres på valg, muligheter og forutsetninger, samt få økt kunnskap om bakgrunnen for fordommer, motsetninger og konflikter, kan de bli bedre til å håndtere spenningsforhold hjemme, blant jevnaldrende og i samfunnet for øvrig. Det er en kombinasjon av flere faktorer som gjør at FLEXid er en suksess, og at det treffer de ungdommene som er målgruppen. Først og fremst tar det utgangspunkt i en erkjennelse om at en flerkulturell oppvekst er en ressurs både for minoritetsungdommer og for samfunnet generelt. Et slikt ressursperspektiv bidrar til utvikling av positiv identitet ved å motvirke stigmatisering og negativ verdsetting av egne erfaringer. FLEXids ressursorienterte tilnærming virker motiverende ved å bygge opp ungdommenes selvtillit, selvfølelse og opplevelse av mestring. (Eide og Mekonen 2007). FLEXid er forebygging og myndiggjøring i praksis Hauser mfl. (2006) hevder at det er tre sentrale faktorer som er resiliente eller beskyttende i barnas opp vekst. Teoriene er utviklet gjennom en studie av hvordan barn og unge som har vært igjennom alvorlige kriser, på tross av dette kan fortelle om et godt liv i voksen alder. De tre sentrale faktorene er: refleksjon, deltakelse og relasjon. Evnen til refleksjon knyttes til nysgjerrighet om egne tanker, følelser og motivasjoner, og likeledes det å skape mening og å handle ansvarlig. Temaene som FLEXid tar opp i kursene for ungdommene, stimulerer nettopp til refleksjon og mening. Deltakelse kan knyttes til det å være en aktør i sitt eget liv, og en overbevisning om at det man gjør, har betydning og kan påvirke ens egen livssituasjon. Det relasjonelle knyttes til å kunne engasjere seg og samhandle med andre personer og til det å utnytte støttende relasjoner når disse er tilgjengelige. Analysens viser at FLEXid har vært av dyptgripende betydning for deltakerne. Selv om informantene vektla ulike aspekter, var erfaringene med kurset udelt positive. FLEXid har, slik det uttrykkes av informantene, ført til mer kunnskap, større selvinnsikt og økt toleranse. Undersøkelsen viser også hvor viktig anerkjennelse og fellesskap er. Også på hjemmebane har kurset ført til endringer. For mange har kommunikasjonen og relasjonen til foreldrene blitt bedre, men det finnes et ubrukt potensial i ytterligere å involvere foreldrene. K. Schandy 2013 FLEXid er et bevisstgjøringskurs med vekt på refleksjon, dialog og prosess. Det er stor takhøyde for ytringer og meninger. I stedet for å gi ungdommene fasitsvar eller korrigere deres uttalelser, er målet at de skal få gå i en prosess der de blir utfordret av hverandre, gjennom temaene og i møte med voksne som aksepterte dem uansett. Metodikken har mye til felles med MI (Motivational Interviewing) og LØFT (Løsningsfokusert tilnærming). Det som bl.a. kjennetegner disse metodene er et positivt og ressursbasert menneskesyn. Det handler om å behandle mennesker med respekt og verdighet, også når de sier noe som man blir provosert av. Ofte ligger det en årsak bak uttalelser som vi kan lære mye av hvis vi tør å utforske det. Vi leter etter ungdommenes egne ressurser, og bygger videre på dette på en åpen og utforskende måte.
For å få til gode samtaler på kurset må det skapes trygghet for alle trygghet til å si akkurat det de tenker, uten å være redd for at det er dumt eller feil. Det lages rom for refleksjon gjennom aktiv lytting, ekte interesse, åpne spørsmål og gjennom å tørre å ha pauser så ungdommene får tid til å tenke og reflektere. Kursholderne og andre ledere er sentrale i kurset. Ungdommene trenger å møte voksne som lytter, forstår og aktivt viser at de vil dem vel. Det er ønskelig at minst en av kursholderne har egenerfaring på tematikken i kurset, siden gjenkjenning av erfaringer, følelser og opplevelser er en viktig døråpner som skaper troverdighet og tillit. Aktiviteter, både sosiale og fysiske, er positive elementer i kurset. Dessuten er det lagt opp med mye mulighet for humor og god sosialisering, både i temaene og utenom. Ungdommer som fullfører kursets 12 temaer får kursbevis. Eide og Mekonnen (2007) påpeker at FLEXid på en praktisk måte kan knyttes til både metoder og teoretiske tilnærminger i forhold til mestring og beskyttelsesfaktorer i barns og unges oppvekst. De mener at FLEXid stimulerer til en praksis som er sammenfallende med det mange fagpersoner hevder virker beskyttende i barns oppvekst. Slik mener de at FLEXid har vist seg vellykket, og kan anses som en suksess i forhold til forebygging og mestring. Kurset for meg har vært som salve som har behandlet såret mitt. Noen suksesskriterier Å bli sett og forstått ut fra egne premisser, ikke andres Å selv få definere hvem de er og hvor de tilhører Rom til å sette ord på utfordringer Rom til å se og øve på ferdigheter Støtte til å forene sine verdener og virkeligheter Ingen dømmende korreks og avvisning, men veiledning, forståelse, nysgjerrighet og anerkjennelse Voksne ledere som lytter og forstår Refleksjon og erfaringsutveksling med andre krysskulturelle ungdommer John Dewy: We do not learn from experience. We learn from reflecting on experience. For ytterligere informasjon henvises til www.flexid.no og facebook.com/flexidnorge. Referanser: Bakhit, S. (2014). Intervju. http://www.vg.no/nyheter/meninger/kronikk-tegneserier-motterror/a/23322824/
Bakkerud, M. (2011). Hvilke muligheter og utfordringer opplever minoritetsungdom på oppvekstarenaer som familie, skole og fritid? Masteravhandling. Høgskolen i Telemark Eide, K. og L. Mekonen (2007). Barn i Norge. Årsrapport Voksne for barn 2007. Jørgensen, B. (2011). Multicultural Competence and Identity in Young Immigrants and Refugees in Oslo and New York City Challenges and Assets. Masteravhandling. Høgskolen i Oslo og Akershus Pollock, D. & R. van Reken (2009). Hvor er hjemme? Med røtter i flere kulturer. Lunde forlag. Salole, L. (2014). Intervju. Voksne for Barn magasin 3 2014. Salole, L. (2013). Krysskulturelle barn og unge. Om tilhørighet, anerkjennelse, dilemmaer og ressurser. Gyldendal Norsk forlag. Salole, L. (2006). The spaces in-between. Hovedfagsoppgave psykologi. Universitetet i Oslo Schandy, K.(2013). Jeg er en påfugl. Masteravhandling. Universitetet i Oslo