1 Fylkesmannen informerer Budsjett og økonomiplan ROBEK Skjønnstilskudd 2013 Clarion Collection Hotel Bakeriet Trondheim 20. november 2012
Årsbudsjett 2 Kommunelovens 45 til 47 med tilhørende forskrift Vedtas årlig innen 31.12 Vedtak Ikke delegering av myndighet Detaljeringsgrad Krav til innhold Bindende plan Hele kommunen Realistisk Oversiktlig Driftsdel og investeringsdel (vedlikehold/påkostning) Balanse Obligatoriske skjema (Avsetninger) Bindende virkning Sendes Fylkesmannen til orientering innen 15.01
Økonomiplan 3 Kommunelovens 44 Rulleres årlig 4 års perspektiv Sammenheng med øvrig planverk Krav til balanse og realisme Grunnlag og analyse Langsiktighet Være i forkant Fleksible krav til innhold Krav til oversiktlighet Forhold av vesentlig betydning (økonomiske oversikter) Lesbarhet Tilgjengelighet Prosess Samtidig eller før årsbudsjettet Samarbeid politikerne og administrasjon Sendes Fylkesmannen til orientering
Budsjett og økonomiplan - egentest 4 Går budsjettet/planen i balanse? Hva brukte vi i fjor? Høyrisikoprosjektene Vedlikeholdes bygninger og veier? Gjelder planen for fire år? Er det flere løsninger? Hvor gode er tjenestene? Er tjenestene gode nok? Følger kommunen loven? Er økonomiplanen som dokument forståelig for alle?
Innsending av budsjett og økonomiplan 5 Vedtak Budsjett og økonomiplan iht. vedtak i ett eksemplar Budsjettskjema og økonomiske oversikter Som oppsatt i årsbudsjettforskriften, vedlegg 1-4 Budsjettskjema 1A og 1B Budsjettskjema 2A og 2B Økonomisk oversikt drift (vedlegg 3) Økonomiske oversikt Investering (vedlegg 4) Lånefondets bevilgningsbudsjett (vedlegg 5) I samsvar med vedtak Sendes sammen med budsjettet Budsjettskjema og økonomiske oversikter også en god mal for økonomiplanen! Link til budsjett og regnskap
Register Om BEtinget godkjenning og Kontroll 6 Fra obligatorisk kontroll til betinget kontroll Budsjett og økonomiplan i balanse (uspesifiserte innsparinger) Inndekning av merforbruk Ingen ROBEKkommuner NÅ! MEN Lovlighetskontroll av budsjett Innholdsmessig lovlig Riktig myndighet Riktig måte Redusert handlingsrom, men ikke satt under administrasjon Låneopptak og leieavtaler Forpliktende plan ROBEK-samling «Det går sæ te» Felles virkelighetsoppfatning!
Hvorfor havner kommuner i ROBEK? 7 Undersøkelse gjennomført i Nordland Samarbeid med regionråd, KS, Fylkesmannen i Nordland Høste generell lærdom og fram sentrale momenter for oversiktlig, forutsigbar og bærekraftig kommuneøkonomi Kommuner i Vesterålen Også relevant for kommuner ellers i landet
Tre hovedforklaringer funn i undersøkelsen 8 Krevende og tøff omstillinger utsettes i det lengste, selv om behovet er erkjent Delvis har en del kommunepolitikere for liten kompetanse på kommunal regnskaper og prinsipper for økonomistyring, og dermed dårlig grunnlag for situasjonsforståelse og tiltak Dels har partipolitikk og kortsiktige valgtekniske hensyn fått dominere over helhetlige og gjennomførte løsninger.
Nødvendig å endre kultur og holdninger! 9 Må etablere en felles realistisk situasjonsforståelse! Samling om løsninger som er gjennomførbare! Toppledelsen må vise vei det kan ikke ventes bedre holdninger nede i organisasjonen enn det som organisasjonstoppene demonstrerer!
Historikk 10 K-nr. Kommune 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 1601 TRONDHEIM b b 1612 HEMNE 1613 SNILLFJORD 1617 HITRA b b 1620 FRØYA c c c c c 1621 ØRLAND cd cd 1622 AGDENES 1624 RISSA ab ab/c c 1627 BJUGN a 1630 ÅFJORD 1632 ROAN c c c bc bc 1633 OSEN 1634 OPPDAL 1635 RENNEBU 1636 MELDAL 1638 ORKDAL 1640 RØROS 1644 HOLTÅLEN c cd cd cd cd 1648 MIDTRE GAULDAL bcd/abc abc/c c 1653 MELHUS 1657 SKAUN a a d d 1662 KLÆBU d d d 1663 MALVIK c c abcd/cd cd cd cd cd 1664 SELBU c c c c 1665 TYDAL
Inndekning og strykningsbestemmelser 11 Et regnskapsmessig merforbruk fra 2011 må dekkes inn i budsjettet for 2013, og regnskapet for 2013 må gå i balanse Dersom driftsregnskapet ved regnskapsavslutningen viser seg å gi et regnskapsmessig merforbruk, skal dette reduseres ved å: 1. Stryke eventuelle budsjetterte overføringer fra driftsregnskapet til finansiering av utgifter i årets investeringsregnskap vedtatt av kommunestyret eller fylkestinget selv. 2. Stryke eventuelle avsetninger til fond når disse har vært forutsatt finansiert av årets eller tidligere års løpende inntekter eller innbetalinger. 3. Stryke budsjettert inndekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk når dette har vært forutsatt finansiert av årets eller tidligere års løpende inntekter eller innbetalinger
Skjønnstilskuddet 12 Kommunal- og regionaldepartementet fordeler årlig en del av rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter skjønn. Skjønnstilskuddet brukes til å kompensere kommuner og fylkeskommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet. Kommunal og regionaldepartementet fordeler skjønnstilskuddet mellom fylkeskommunene og fastsetter den fylkesvise fordelingen av skjønnstilskuddet til kommunene. Fylkesmennene fordeler videre fylkesrammen mellom kommunen basert på retningslinjer fra kommunal og regionaldepartementet. Grunnskjønn Føringer fra KRD Basismodellen Fylkesgrep Søknadsskjønn Kommunespesifikke forhold Fornyings- og utviklingsprosjekter Uforutsette hendelser (Kriseskjønn) Siktemålet med retningslinjene for skjønnstildelingen er å sikre en likeverdig behandling av kommunene i alle landets fylker.
Skjønnsrammen i 2013 Samlet kommuneramme: 1.477 mill. kr Fylkesramme Sør-Trøndelag: 129,1 mill. kr tillegg kommer en fylkesramme knyttet til ekstraordinære utgifter til psykososial oppfølging i kommunene som følge av terroranslaget 22. juli Grunnskjønn Føringer fra KRD 42,3 mill. kr Basismodellen 30 mill. kr Fylkesgrep 33,8 mill. kr Søknadsskjønn Kommunespesifikke forhold Fornyings- og utviklingsprosjekter Uforutsette hendelser (Kriseskjønn) 18 mill. kr 5 mill. kr
Retningslinjer fra KRD 14 Fylkesmennene har ansvaret for at en kommer frem til en god og rettferdig fordeling av skjønnsmidlene på de enkelte kommuner Retningslinjer fra KRD skal bidra til en likeverdig behandling av kommuner i alle landets fylker, slik at alle kommuner får samme mulighet til å løse pålagte oppgaver. Det er likevel departementets syn at det må være rom for variasjon i fylkesmennenes arbeid med tildeling av skjønnsmidler, tilpasset de lokale forhold i hvert enkelt fylke Forhold av både midlertidig og mer langvarig karakter som bør vektlegges: Kommunens inntektsgrunnlag Kommunens utgiftsbehov Kommunale investeringsoppgaver Utilsiktede utgifter som følge av oppgaveendringer Kommuner i en vanskelig økonomisk situasjon Omstillings- og utviklingsprosjekter Prosjekter om interkommunalt samarbeid Fylkesmennene kan holde igjen skjønnsmidler til senere fordeling gjennom budsjettåret. Dette gir fylkesmannen frihet til å gi støtte til kommuner som i løpet av året får uforutsette økonomiske problemer Vilkår at kommunene går inn med egenandel for å sikre forankring og forpliktelse Fylkesmannen bør stimulere til læring og erfaringsutvikling Fylkesmannen bør bistå kommunene med oppfølging og veiledning
Fylkesgrep 2013 15
Samhandlingsreformen og omsorgsplan 2015 16 Veilederapparat for kommunene Velferdsteknologi (prosjekter) Folkehelse IKT/ E-meldinger Styringsdata Forvaltningskompetanse Utdanning / kompetanse (sees sammen med tema 8) Forskning (sees sammen med tema 7) Øvrige utviklingsprosjekter av felles verdi
Kommunespesifikke forhold 17 Grunnskjønn Føringer fra KRD Basismodellen Fylkesgrep Søknadsskjønn Kommunespesifikke forhold Fornyings- og utviklingsprosjekter Uforutsette hendelser (Kriseskjønn) Denne delen av søknadsskjønnet skal ivareta den økonomiske siden av forhold i den enkelte kommunen i Sør-Trøndelag som ikke blir ivaretatt gjennom inntektssystemets øvrige elementer eller andre tilskuddsordninger. Det kan for eksempel være forhold som er nevnt i pkt. 3 og 5 i KRD sine retningslinjer Det stilles krav om at: Søknaden utformes på eget skjema Søknaden(e) koordineres, påføres kommunens prioritet og sendes inn av rådmann Søknadsbeløpet er av vesentlig karakter (total kostnad > 200 000 kr) Forholdet/tiltaket har kommunal egenfinansiering (skjønnsmidlene dekker opp til 50% av den totale kostnaden) Søknaden sendes elektronisk til skjonnstilskudd@fmst.no. Skjemaet finnes på www.fylkesmannen.no/st under menypunktet Skjema Tildelinger på bakgrunn av søknader fra enkeltkommuner knyttet til mer permanente kommunespesifikke forhold bør/kan legges inn i basismodellen Søknadsfrist: 15. oktober (året før budsjettåret) Midler knyttet til denne delen av tildelingsmodellen fordeles på bakgrunn av innkomne søknader og tildeles i månedsskiftet november-desember året før tildelingsåret.
Fornyings- og utviklingsprosjekter 18 Grunnskjønn Føringer fra KRD Basismodellen Fylkesgrep Søknadsskjønn Kommunespesifikke forhold Fornyings- og utviklingsprosjekter Uforutsette hendelser (Kriseskjønn) Denne delen av søknadsskjønnet skal bidra til å ivareta kommunene i Sør-Trøndelag sitt kontinuerlige behov for å forbedre sin virksomhet i takt med nye utfordringer som følge av demografiske endringer eller økte krav til kvalitet i tjenesten Fornyings- og utviklingsprosjekter som skal kunne motta midler må tilfredsstille én av følgende målsetninger: Fokusere på kvalitet i tjenesten og hvordan opprettholde gode og robuste tjenester også i framtiden Ha samfunnsutvikling og/eller lokaldemokrati som tema Ha til hensikt å forbedre og implementere gode styringssystemer, styrke egenkontroll og/eller sette etikk på dagsorden Prosjekter som skal kunne motta midler må i tillegg være nyskapende og ha overføringsverdi til andre kommuner Hver kommune kan søke om midler til kommunespesifikke forhold samt omstillings- og utviklingsprosjekter innenfor en gitt ramme beregnet ut fra kommunenes innbyggertall (se egen oppstilling) Prosjekter knyttet til nasjonale satsninger kan delfinansieres av midler tildelt gjennom fylkesgrep, og vil derfor ikke bli tildelt midler gjennom søknadsskjønnet
Fornyings- og utviklingsprosjekter forts. 19 Grunnskjønn Føringer fra KRD Basismodellen Fylkesgrep Søknadsskjønn Kommunespesifikke forhold Fornyings- og utviklingsprosjekter Uforutsette hendelser (Kriseskjønn) Det stilles krav om at: Søknaden utformes på eget skjema Søknaden(e) koordineres, påføres kommunens prioritet og sendes inn av rådmann Søknadsbeløpet er av vesentlig karakter (total kostnad > 200 000 kr) Prosjektet har en klar og definert målsetting som er målbar og etterprøvbar Prosjektet er politisk forankret i særskilt eller overordnet vedtak Prosjektet har en kommunal egenfinansiering (skjønnsmidlene dekker opp til 50% av den totale prosjektkostnaden) Det er utarbeidet en egen prosjektplan for prosjektet Det er satt opp et eget budsjett for prosjektet som i ettertid kan måles mot regnskapstall. Søknaden sendes elektronisk til skjonnstilskudd@fmst.no. Skjemaet finnes på www.fylkesmannen.no/st under menypunktet Skjema Søknadsfrist: 15. oktober (året før tildelingsåret) Midler knyttet til denne delen av tildelingsmodellen fordeles på bakgrunn av innkomne søknader og tildeles i månedsskiftet november-desember året før tildelingsåret.
Søknadsramme Hver kommune kan søke om midler til kommunespesifikke forhold samt fornyings- og utviklingsprosjekter innenfor en gitt ramme beregnet ut fra kommunens innbyggertall < 5000 innbyggere: 2 søknader 5000-10000 innbyggere: 3 søknader Over 10 000 innbyggere: 4 søknader Trondheim kommune sin utviklingskraft gjør at kommunen gis en søknadsramme på 14 søknader Søknader fra regionråd og søknader om midler til interkommunale prosjekter er unntatt denne rammen Søknader knyttet til uforutsette og ekstraordinære hendelser i løpet av budsjettåret (kriseskjønn) er også unntatt denne rammen. Kommune nr. Kommune Innbyggere Andel av fylkets innb. Antall søknader 1601 TRONDHEIM 176 348 59,2 % 14 1612 HEMNE 4 221 1,4 % 2 1613 SNILLFJORD 981 0,3 % 2 1617 HITRA 4 399 1,5 % 2 1620 FRØYA 4 369 1,5 % 2 1621 ØRLAND 5 119 1,7 % 3 1622 AGDENES 1 715 0,6 % 2 1624 RISSA 6 543 2,2 % 3 1627 BJUGN 4 584 1,5 % 2 1630 ÅFJORD 3 257 1,1 % 2 1632 ROAN 987 0,3 % 2 1633 OSEN 1 020 0,3 % 2 1634 OPPDAL 6 755 2,3 % 3 1635 RENNEBU 2 569 0,9 % 2 1636 MELDAL 3 924 1,3 % 2 1638 ORKDAL 11 429 3,8 % 4 1640 RØROS 5 604 1,9 % 3 1644 HOLTÅLEN 2 013 0,7 % 2 1648 MIDTRE G. 6 153 2,1 % 3 1653 MELHUS 15 392 5,2 % 4 1657 SKAUN 6 941 2,3 % 3 1662 KLÆBU 5 930 2,0 % 3 1663 MALVIK 12 785 4,3 % 4 1664 SELBU 4 042 1,4 % 2 1665 TYDAL 870 0,3 % 2 297 950 100,0 % 75 20
Kriseskjønnet 21 Grunnskjønn Føringer fra KRD Basismodellen Fylkesgrep Søknadsskjønn Kommunespesifikke forhold Omstillings- og utviklingsprosjekter Uforutsette hendelser (Kriseskjønn) Kriseskjønnet skal ivareta den økonomiske belastning ved uforutsette og ekstraordinære hendelser i løpet av budsjettåret i den enkelte kommunen i Sør-Trøndelag Hendelsen må være av en slik karakter og/eller størrelse at det er naturlig og nødvendig for kommunen å ta kontakt med Fylkesmannen for å søke råd Kommuner som har hatt utgifter til en slike hendelse som beløper seg til under 1 mill. kr (fratrukket utgifter som dekkes på annen måte) vil ikke bli vurdert for å motta midler gjennom kriseskjønnet med mindre dette utgjør over 100 kr per innbygger Fylkesmannen har som praksis å dekke halvparten av kommunens ekstraordinære utgifter når det innvilges midler gjennom kriseskjønnet Eventuelle tildelinger til ordinære driftsoppgaver må være begrunnet i vesentlige, ekstraordinære og unaturlige svingninger i tjenesteproduksjonen, blant annet som følge av vesentlige endringer i søkerkommunens demografi Frist: 31. august i tildelingsåret Midler knyttet til denne delen av tildelingsmodellen fordeles på bakgrunn av innkomne henvendelser og tildeles samlet i september måned i tildelingsåret. I særskilte tilfeller kan midler tildeles løpende fram til og med 31. august i tildelingsåret.
Påvirknings- og vurderingsfaktorer (innspill) 22 Statlige styringssignal Kommuneproposisjonen KRD s retningslinjer Kunnskap om lokale forhold Kommunenes budsjett, økonomiplan og årsmelding Kommunenes planstrategi og kommuneplan Fylkesmannens fagkompetanse KOSTRA og annen statistikk Skjønnsrapporteringen
Rapportering og erfaringsutveksling 23 Fylkesmannen er opptatt av å få til erfaringsutveksling og læring i og mellom fylkets kommuner. Dette gjelder særlig tiltak i kommunene som har mottatt støtte i form av skjønnstilskudd. Kommunene blir derfor bedt om å rapportere på måloppnåelsen for tiltak som er støttet med skjønnstilskudd Rapporteringen bygger på følgende prinsipper: Med mindre annet er angitt, er det rapporteringsplikt kun for omstillings- og utviklingsprosjekter Forenklet rapportering ved bruk av eget skjema Rapporteringsskjemaet finnes på Fylkesmannens nettside www.fylkesmannen.no/st under menypunktet Skjema Rapporteringsfrist: 15. juni året etter tildelingsåret Fylkesmannen vil legge til rette for erfaringsutveksling mellom fylkets kommuner ved å: Publisere oversikt over fornyings- og utviklingsprosjekter som er tildelt skjønnstilskudd på sine nettsider Vise til og presentere gode eksempler på fornyings- og utviklingsprosjekter som er tildelt skjønnstilskudd på sine fagsamlinger/konferanser og nettsider. Den enkelte fagavdeling hos Fylkesmannen vil få et særskilt ansvar for dette.
Søknadsmasse 24 2013 18 mill. kr i potten (kan bli nedjustert) 2012 20 mill. kr i potten 19,3 mill. kr tildelt 81+(3) søknader 44,5 mill. kr i søknadsbeløp 60,8 mill. kr i egenandel 19,8 mill. kr i annen finansiering 125,0 mill. kr totalt 171 søknader 74,1 mill. kr i søknadsbeløp 88,3 mill. kr i egenandel 24,0 mill. kr i annen finansiering 186,7 mill. kr totalt 18,8 mill. kr egne søknader (46) 15,8 mill. kr IKS (20) 9,9 mill. kr regionråd (18) 68,4 mill. kr egne søknader 3,3 mill. kr IKS 2,4 mill. kr regionråd
25
26
27
28