Fylkesmannens statsbudsjettkonferanse 2014

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannens statsbudsjettkonferanse oktober Statens hus

2 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Det økonomiske opplegget for kommunesektoren Frode Rabben og Stule Lund Kommunal og samordningsstaben

3 3 Levende lokaldemokrati Kommunereform: Mer makt og myndighet lokalt Forutsigbar og god kommuneøkonomi

4 4 En balansert økonomisk politikk Trygge arbeidsplasser og sikre velferden Investere for framtiden i kunnskap og infrastruktur Styrke konkurransekraften i hele landet gjennom vekstfremmende skattelette Effektiv bruk av fellesskapets ressurser

5 5 Kommunesektoren prioritert Vekst som gir rom for flere og bedre tjenester Vekst i frie inntekter på linje med snittet de senere år Større reelt handlingsrom for 2015 enn foregående år

6 6 Kommuneøkonomien i 2014 Skatteanslaget nedjustert med 0,9 mrd. kr siden RNB 2014 Nedjusteringen påvirker ikke inntektsnivået i 2015 Skyldes svakere vekst i norsk økonomi Faktorer som bidrar til reduserte utgifter: Lønnsvekstanslaget ble redusert i RNB 2014: 3,3 pst. Lavere befolkningsvekst enn forutsatt

7 7 Kommuneopplegget 2015 Vekst i samlede inntekter 6,2 mrd. kr Vekst i frie inntekter 4,4 mrd. kr Kommunene 3,9 mrd. kr Fylkeskommune 0,5 mrd. kr Særskilte satsinger: Helse og omsorg Barn og unge Samferdsel

8 8 Vekst i frie inntekter fra 2014 til ,4 mrd. kr Inntektsnivå RNB 2014 Anslag på regnskap ,9 mrd. kr

9 9 Vekst i frie inntekter 2015 Styrking av tjenestetilbudet Demografi Pensjon Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Rus og psykisk helse Fleksibelt barnehageopptak Fylkesveier

10 10 Pris- og lønnsvekst i kommunesektoren

11 11 Skatteandel - skattøren 5,7 mrd. kr ifm. avvikling av kommunal medfinansiering trekkes fra rammetilskuddet Nye regler for uførebeskatning Skattøre kommune 11,25 pst. (-0,15 pp.) Skattøre fylkeskommune 2,60 pst (- 0,05 pp.) Skatteandel 40 pst.

12 12 Samferdsel 272 mill. kr til tryggere tunneler Rentekompensasjonsordning styrkes 200 mill. kroner til opprusting av fylkesveiene vel 1 mrd. kr siden 2013

13 13 Styrke kommuner med store investeringsbehov Veksttilskuddet øker fra 61 mill. kr i 2014 til 393 mill. kr i 2015 (fra 24 til 68 kommuner) Endring i statsbudsjettet 2015: vekstgrense: 1,6 pst. (gj.snitt siste 3 år) sats: kr per innbygger Mer forutsigbart! Kommune Vekst Trondheim 1, Frøya 1, Midtre Gauldal 1, Melhus 1, Skaun 3, Malvik 1, SUM

14 14 Nytt inntektssystem for fylkeskommunene Mer rettferdig system gjenspeiler faktiske kostnader Tapskompensasjonen utvides fra 90 mill. kr til 125 mill. kr Kollektivtransport og fergeavløsningsordning kommuneproposisjonen 2016

15 15 Nye retningslinjer for transportstøtte Kommunene: Revidering av differensiert arbeidsgiveravgift 31 kommuner får avgiftslette (267 mill. kr) Motsvares av et trekk i rammetilskuddet Fylkeskommunene: Unntak for transportsektoren 136 mill. kr i kompensasjon gjennom skjønnsmidlene Kommune Sone før Sone etter Ørland 1A (14,4%) 2 (10,6%) Agdenes 1A (14,4%) 2 (10,6%) Bjugn 1A (14,4%) 3 (6,4%) Meldal 1A (14,4%) 3 (6,4%) SUM

16 Distriktstilskudd Sør-Norge Ikke lenger differensiering mellom sone III og IV (endring i forskrift) Oppdatert distriktsindeks i 2013 Geografi Demografi Arbeidsmarked Levekår Endringer i distriktstilskudd Sør-Norge Differensieres ikke lenger mellom soner kun indeks Baseres på oppdatert distriktsindeks 2013 Økt sats for kommuner med indeks 0-35 (skjermer de med lav indeks) Redusert tilskudd Kommuner som før lå i sone IV Kommuner som får økt verdi på distriktsindeksen Økt tilskudd Kommuner i sone 1 og 2 (ikke mottatt tidligere) Kommuner med lavere indeks Redusert tilskudd fanges opp av inntektsgarantiordningen i inntektssystemet Sør-Trøndelag reduksjon på 17,8 mill. kr (før INGAR) Kommune Endring Hemne Hitra Frøya Ørland Rissa Bjugn Åfjord Oppdal Meldal Røros Midtre Gauldal Selbu SUM

17 17 Anslag på frie inntekter 2015 Netto drifts- Netto Utgiftskorr. Anslag på resultat i pst. lånegjeld frie frie Vekst fra anslag på regnskap av drifts- 2013* inntekter inntekter Nominelle Prosent Kommune inntektene kroner 2013 (kr. per innb.) (i % av landsgj.) (1 000 kr) (1 000 kr) Trondheim 4, , Hemne -2, , Snillfjord 2, , Hitra 3, , Frøya 10, , Ørland 4, , Agdenes 9, , Rissa 2, , Bjugn 0, , Åfjord 1, , Roan -2, , Osen 3, , Oppdal 5, , Rennebu 3, , Meldal 3, , Orkdal 4, , Røros -3, , Holtålen 0, , Midtre Gauldal 3, , Melhus 6, , Skaun 6, , Klæbu 2, , Malvik -0, , Selbu -2, , Tydal 0, ,9 Fordeles gjennom året Sør-Trøndelag 3, ,8 Sør-Trøndelag fylkeskommune -1, ,2 *Konserntall, dvs. tallene for netto lånegjeld omfatter også kommunale og fylkeskommunale foretak (KF/FKF) samt interkommunale selskaper (IKS).

18 18 Anslag på vekst i frie inntekter

19 Korreksjonssaker Kommer i tillegg til veksten i frie inntekter (mill. kr) Økt kommunal egenandel statlige barnevernsinstitusjoner 164,8 Reversering kulturskoletilbud skole/sfo, helårseffekt ,5 Reversering frukt og grønt, helårseffekt ,5 Valgfag 10. trinn, helårseffekt ,4 Økt likeverdig behandling kommunale/private barnehager, helårseffekt ,9 Redusert etterspørsel pga økt kontantstøtte, helårseffekt ,4 Økt maksimalpris barnehage -312,0 Nasjonalt minstekrav foreldrebetaling barnehage 111,6 Brukerstyrt personlig assistanse 300,0 Avvikling av kommunal medfinansiering ,7 Uttrekk utbygging av tilbud til øyeblikkelig hjelp -89,0 Trekk endret differensiert arbeidsgiveravgift -267,0

20 20 Befolkningsutvikling (01.07)

21 21 Beregnet utgiftsbehov

22 22

23 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesoversikten tiltak i statsbudsjettet for 2015 Oversikt fra alle departementene Odd Inge Mjøen Fylkesrådmann

24 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Orientering om enkeltsaker i statsbudsjettet, inkl. skjønnsmidler for 2014 og 2015 Frode Rabben og Stule Lund Kommunal og samordningsstaben

25 25 Helse og omsorg Økt investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser Dagtilbud til demente Rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Øyeblikkelig hjelp Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten avvikles

26 26 skole Mer kunnskap i skole og barnehage videreutdanning for lærere kompetanseheving for barnehageansatte Bedre sosial profil på foreldrebetalingen i barnehagen Rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg

27 27 Kommunal medfinansiering Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten avvikles Ikke egenandel for sykehusopphold Større økonomisk forutsigbarhet Mindre byråkrati Kommunerammen reduseres med 5 674,7 mill. kr Uttrekket baseres på beste anslag for faktiske KMF-utgifter i 2015

28 28 Skjønnstilskuddet Kommunal- og regionaldepartementet fordeler årlig en del av rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter skjønn. Skjønnstilskuddet brukes til å kompensere kommuner og fylkeskommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet. Kommunal og regionaldepartementet fordeler skjønnstilskuddet mellom fylkeskommunene og fastsetter den fylkesvise fordelingen av skjønnstilskuddet til kommunene. Fylkesmennene fordeler videre fylkesrammen mellom kommunen basert på retningslinjer fra kommunal og regionaldepartementet. Siktemålet med retningslinjene for skjønnstildelingen er å sikre en likeverdig behandling av kommunene i alle landets fylker. Grunnskjønn Føringer fra KMD Basismodellen Fylkesgrep Søknadsskjønn Kommunespesifikke forhold Fornyings- og innovasjonsprosjekter Uforutsette hendelser (Kriseskjønn)

29 Føringer fra KMD Reviderte retningslinjer Fylkesrammen reduseres fra 135,8 mill. kr til 123,3 mill. kr Basisrammen reduseres med 10% Særskilte skjønnsmidler til inntektssvake kommuner i Sør-Norge avvikles Kompensasjon for økt sats på differensiert arbeidsgiveravgift (DAA) ved omleggingen i 2007 fjernes og midlene legges inn i basisrammen Nedtrapping med 25% i 2015 og 37,5% i 2016 og 2017 Praksis har vært lineær nedtrapping over 3 år (f.eks. IS 2002) Likebehandling av alle 7 kommunene Motregning og omfordeling for kommuner som ble trukket i år Kommune Skjønn justert Skjønn 2015 Skjønn 2016 Skjønn 2017 Ørland Agdenes Rissa Bjugn Meldal Midtre Gauldal Selbu SUM

30 30 Kommune Grunnskjønn 2015 Føringer KRD Skjønnstilskudd DAA Basismodell Sum grunnskjønn Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal SUM Alle tall er oppgitt i tusen kr. Tildeling på 8 mill. kr til Ørland kommune gjelder ekstraordinært skjønn ifm etablering av ny kampflybase på Ørland.

31 31 Folkehelse Frisklivssentraler Kommunale folkehelseplaner Samhandlingsreformen Veilederressurs KS Koordinerende enheter Barn og unge Evaluering og oppfølging barnevern PPT, inkl. pilot for spesialundervisning Kompetanseutfordringer Nettverk Kommunesamarbeid og regional samordning IKT-strategi og digital samhandling SvarUt EDU E-meldinger Øvrige Ressurskrevende tjenester Minoritetsspråklige elever Førstelinjeforvaltning miljø, plan og landbruk (overføres til 2015) Kampflybase Fylkesgrep 2014 Helsestasjon og skolehelsetjenesten Satsning: «Norges sunneste og reneste» Tjenesteutvikling PLO Hverdagsrehabilitering Prosjekt: «Kommunen som den gode skoleeier og barnehagemyndighet» Helse- og velferdstjenestene Felles IKT-drift Digital planer (avventer) Kommunereformen (erstatter IKS) Interkommunal plan /utmark Sårbarhet i telenettet - forskuttering Vannovervåkning Klimaråd underveis Estimert beløp Endelig beløp Reserve SUM

32 Fylkesgrep i 2015 Fylkessatsninger Folkehelse Samhandlingsreformen og omsorgsplan 2020 Barn og unge IKT-strategi og digital samhandling Kommunereformen Samfunnssikkerhet Fylkesutfordringer Kompetanseutfordringer i kommunene Utfordringer knyttet til etablering av ny kampflybase Kompensasjon for høy egenandel i finansieringsordningen for ressurskrevende tjenester Kompensasjon for stor kompleksitet i tjenestetilbudet til minoritetsspråklige elever

33 Folkehelse Sør-Trøndelag Norges sunneste og reneste fylke! Målgruppe: Natur, barn og unge Virkemiddel: Kosthold, fysisk aktivitet, rent miljø og naturglede Ingen søknad, men fordeling etter en nøkkel Fast beløp per kommune Beløp etter størrelse (folketall) Kommunene må rapportere på: Iverksatte tiltak med målsetning og hva som skulle oppnås Hvordan midlene er anvendt Måloppnåelse Erfaringspunkter og kritiske suksessfaktorer Effekt og innretning vurderes på bakgrunn av rapportering og tilgjengelig statistikk Settes av penger til andre fellestiltak (drøftes med STFK og KS)

34 Kommunereformen Støtte til arbeid med prosess og faglig tilrettelegging Styrke kapasiteten = personressurs Ikke til ekstern utredning Egne midler til innbyggerinvolvering Støtte til veiledningsressurs KS Fylkeskoordineringsgruppen med felles prosesser og kunnskapsgrunnlag i fylket Kriterier Internt frikjøp Støtten avhengig av at kommunen 1. februar vedtar at det skal gås videre med sammenslåingsalternativer Tildeling kr til hver kommune og kr til veileder- og prosesstøtte i 2014 (felles) kr til hver kommune i 2015

35 35 Minoritetsspråklige elever Store utgifter for kommunene Merkostnad knyttet til økt kompleksitet i tjenestetilbudet på grunn av høyt antall språk Volum ivaretas gjennom kriteriene i inntektssystemet Ny og enklere modell Antall språk ekskl. vesteuropeiske språk -1 (forutsetter enkeltvedtak) Trondheim gis samme beløp som kommunen med høyeste utmåling Data per i det aktuelle skoleåret hentes fra GSI Overgangsordning Særskilt tildeling til Hemne kommune på kr Kommune Skjønn 2013 Ny modell Skjønn 2014 Språk Trondheim Hitra Frøya Rissa Bjugn Roan Oppdal Meldal Orkdal Midtre Gauldal Melhus Klæbu Malvik Sum

36 36 Ressurskrevende tjenester Utbetalinger i mill. kr. Antall mottakere

37 37 Ressurskrevende tjenester Innslagspunkt: 1,080 mill. kr Øker med kr utover prisjustering Kompensasjonsgraden uendret på 80 pst. Antall mottakere og utgifter vokser fortsatt sterkt Bevilgningen øker med 975 mill. kr i 2015 Påvirker kommuneøkonomien i 2014

38 38 Ressurskrevende tjenester Helsedirektoratets toppfinansieringsmodell Innslagspunkt: 1,01 mill. kr Kompensasjonsgrad: 80% Netto utgift for kommunene i fylket 2013: 831 mill. kr (379 mottakere) 2012: 746 mill. kr (366 mottakere) 2011: 578 mill. kr (298 mottakere) Egenandel for kommunene i fylket (mottakere 67+) 2013: 472 mill. kr (19,3 mill. kr) 2012: 434 mill. kr (17,8 mill. kr) 2011: 339 mill. kr (17,5 mill. kr) Skjønnsmidler til kommuner med høy egenandel (inkl. mottakere 67+) Egenandelsgrense=fylkessnitt (1 505 kr) Tilskuddsgrad: 20% 2014: 12,7 mill. kr 2013: 10,9 mill. kr 2012: 10,2 mill. kr Kommune Netto utgift Egenandel per innb. Skjønn 2014 Trondheim Hitra Frøya Agdenes Bjugn Åfjord Oppdal Melhus Klæbu Selbu SUM

39 Søknadsskjønn Kommunespesifikke forhold Fornyings- og innovasjonsprosjekter (alle tjenesteområder) Uforutsette hendelser Reviderte retningslinjer les denne! Søknadsramme Mindre enn innbyggere: 3 søknader innbyggere: 4 søknader Over innbyggere: 5 søknader Trondheim kommune: 15 søknader Søknadsfrist 15. oktober (31. august)

40 Uforutsette hendelser (kriseskjønn) Økonomisk belastning ved uforutsette hendelser Min. 1 mill. kr / 100 kr per innbygger Praksis: Skjønnsmidlene dekker 50% Egne retningslinjer for naturkatastrofer osv. Ikke utgifter til normalt vedlikehold Utgiftene skal ikke dekkes på annen måte Ikke standardheving Ikke forebyggende tiltak Merverdiavgiften skal trekkes ut! Kommune Forhold Skjønn 2014 Melhus Sikringstiltak, erosjon og skred Trondheim Skader etter stormene Hilde og Ivar Frøya Lyngbrann 880 Holtålen Tiltak, omstilling og forpliktende plan ROBEK 560 Bjugn Foreldrestøttende tiltak 500 Røros Ekstraordinære kostnader tilrettelegging kongebesøk 60 SUM 4 100

41 Kommunereformen - Hva er gjort etter oppstartskonferansen? Kommunene Oppfølgingsbrev til kommunene er sendt ut FM/KS besøker alle kommunestyrer i løpet av september/oktober med unntak av Trondheim, Melhus, Rissa, Agdenes Fylkesmannen selv har ringt alle ordførerne Alle regionrådene har hatt oppe saken Interessenter Invitert KS og 4 hovedsammenslutningene til møte 23/10 Invitert NHO til møte 4/11 Har hatt tett kontakt særlig med NT og MR, men også Hedmark Invitert oss inn i ungdommens fylkesutvalg 1/11 Tar opp saken i statlig etatsjefsmøte (der også ett Trøndelag tas inn) Gjort avtaler med NRK og Adresseavisen «Fylkesgrepet»-helhetsblikket Fylkesgruppa 30. september. 31. oktober og 21. november Prosjektlederforum 1. oktober og 14. november KS rådmannsutvalg 29. september, 24. oktober og 18. november Oppstartskonferansen 26. august

42 42 Innlegg KST-møter Etablert forum for kommunale prosjektledere Samordning med andre fylker

43 43 Verktøykasse for kommunesammenslåing NY VEILEDER FOR UTREDNING OG PROSESS NY KOMMUNE

44 44

45 Fylkesmannens rolle Ansvar for igangsetting av disse prosessene, i samarbeid med KS i form av møter, seminarer og tilrettelegging av faktagrunnlag Vurdere helhet i regionen og også se til at det legges opp til at de igangsatte prosesser avsluttes innen våren «Følge opp de kommunene som ikke på eget initiativ tar nødvendig lokalt lederskap». FM vil ha tett dialog med fylkesmenn i nabofylker for å koordinere prosesser som går på tvers av fylkesgrenser «FM skal på selvstendig grunnlag høsten 2016 gjøre en vurdering av de samlede kommunestyrevedtakene der det legges vekt på helhet i regionen og fylket»

46 Reformstøtte - Justering Regjeringen foreslår nå at det ytes støtte uavhengig av antall innbyggere innbyggere får 5 mill. kr Stort sprang i sats fra innbyggere

47 47 Vedtatt prosjektplan i KS fylkesstyre Rammebetingelsene er nå klare og alle bes sette i gang nødvendige prosesser - Melde tilbake kontaktperson - Rapportering 1. februar Oppfølgingsbrev til kommunene sendt

48 48 Faser i kommunestrukturprosessen 1. Oppstartfase fram til 1. september Dialogfase fra september 2014 til februar 2015 Hovedinnhold - Avklaring av reformens innhold og verktøy. Oppdragsbrev fra Regjeringen - Etablering av prosjektorganisasjon i fylket, dialog med KS og nabofylker - Oppstartskonferanse med kommunene - Brev til kommunene «oppdraget» - Avklaringer av geografiske retningsvalg på bakgrunn av tilrettelagt kunnskapsgrunnlag og prosesser i enkeltkommuner og mellom kommuner - Vedtak i kommunestyrene til 1. februar 3. Utrednings- og utviklingsfase to spor - Gjennomføring av avgrensa konsekvensanalyser/utredninger (utfra nasjonale mål og kriterier). - Forberedelse av sammenslåing 4. Beslutningsfase i kommunene 2015/vår To spor; a) kommuner som vil vedta sammenslåing innen høsten 2015 og b) kommuner som vil fatte vedtak våren 2016.

49 49 Hva er gode løsninger? Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Funksjonelle samfunnsutviklings-områder Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Kriterier rettet mot staten: Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring Hvilken kommunestruktur ivaretar dette best i et års perspektiv? Unaturlige grenser? Spesielle forhold som er viktig for min kommune/region? 49

50 50 Det aller viktigste nå At kommunene, og først og fremst politikerne, «tar ballen» og setter i gang konstruktive prosesser Næringslivet Media Ansatte Involvering At kommunene identifiserer mulighetsrommet Lokalbefolkningen Kommunen Arbeidstaker organisasjoner «Storkommunene våre» tar initiativ og ivaretar en regional rolle Lag og foreninger Andre kommuner Politikere

51 51 Netto driftsresultat «over tid» Anbefalt minimum «over tid» 3,0 % Siste 5 år Landet uten Oslo Sør-Trøndelag uten Trondheim Trondheim 2,6 % 3,3 % 4,7 % - 14 kommuner over 3,0 % - Kommunene Bjugn, Roan, Røros og Selbu under 0! Siste 10 år Landet uten Oslo Sør-Trøndelag uten Trondheim Trondheim 2,6 % 3,1 % 3,7 % - 12 kommuner over 3,0 % - Røros kommune under 0!

52 52 Regnskapsresultat